NO803678L - Forankringsfot for trafikkmarkeringsstolper. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forankringsfot

for trafikkmarkeringsstolper o.l.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe en fot av det nevnte slag som er lett å montere enten den er beregnet for stasjonært eller tilfeldig bruk. Videre er formålet å skaffe en fot som er slik konstruert, at så små skader som mulig forårsakes ved påkjøring av den stolpe som bæres av foten.

Dette formål oppnås med oppfinnelsesgjenstand, som i hovedsak kjennetegnes ved at forankringsfoten består av en oppover åpen skålformet underdel og en ballast eller tyngde som i stolpens monterte tilstand opptas i underdelens hulrom, og som i sin tur bærer den aktuelle stolpe etc., idet tyngden og foten holdes sammen innbyrdes ved hjelp av en vertikal, avbrytbar forbindelsestapp som er ført i innbyrdes koaksiale hulrom som finnes i de to delene.

I det følgende beskrives oppfinnelsen med henvisning til de medfølgende tegninger hvor: fig.l viser et snitt gjennom en fot utformet i samsvar med oppfinnelsen ifølge et første utførelseseksempel,

fig.2 viser skjematisk samme snitt med stolpen i ulike hellningsstillinger,

fig. 3 viser et' splittriss av samme fot,

fig.4 viser et snitt som tilsvarer fig.l gjennom midtpartiet av en ytterligere utførelsesform av en fot ifølge oppfinnelsen,

fig.5 viser et snitt som tilsvarer fig.4, gjennom

en tredje utførelsesform av en fot ifølge oppfinnelsen,

fig.6 viser et riss nedenfra av en detalj som inngår

i fig.4, mens

fig.7 viser et riss ovenfra av samme detalj som ifig 4.

Foten som er vist i fig.1-3 og som er utformet i samsvar med oppfinnelsen, består av en underdel 1, en overde] 2 og en av overdelen båret stolpe 3, hvis nedre parti er vist i tegningene. Overdelen eller tyngden 2 er forsynt med et sentralt hull som har hovedsakelig samme diameter som ytterdiameteren til stolpen 3. Tyngden 2 holdes fast til stolpen 3 ved hjelp av radiale tapper 4 som er fordelt langs dens omkrets og som går gjennom radiale boringer som finnes i tyngden 2 og i stolpen 3. I stolpens indre ei det ved dens nedre ende anordnet et ringformet legeme 5, som tappene 4 også strekker seg inn i. Det ringformete legeme har en sentral boring.og i denne er det i den monterte tilstand som er vist i fig.l innført ei sentrums-hylse 10 som også strekker seg gjennom en tilsvarende boring i underdelen 1. Tyngden 2 hviler i en fordypning 6

i underdelen 1. Denne fordypningen har et forholdsvis plart bunnparti 6a, et hellende bunnparti 6b som har form av kappen til en avkortet kjegle og en hovedsakelig vertikal overdel 6c. Den halvkuleformete tyngden 2 har en overside 2a som i forhold til stolpen 3 strekker seg hovedsakelig radielt. For å forhindre at regn-vann og forurensning trenger seg ned i underdelens fordypning 6 er mellomrommet mellom tyngden 2 og underdelens 1 veggparti overdekket av et lokk 7 som i tverrsnitt har form av en omsnudd U og hvis indre flens 7a strekker seg ned i et ringformet spor i tyngden 2 og hvis ytre flens 7b strekker seg ned langs underdelens ytterside 8. Koaksialt med hylsa 10 er det i underdelen anordnet en sentral boring 9, som i første rekke er beregnet for ledningsstrekking, men som naturlig\is også kan tjene som drenering. Boringen 9 har mindre diameter enn den boring som den ligger opp til og som hylsa 10 er

ført ned i. Derved dannes i overgangen mellom de to borings-partiene en ansats, som den nedre ende av hylsa hviler mot. Underdelen 1 er hensiktsmessig utformet av et forholdsvis tungt materiale, f.eks. betong, og kan enten støpes ned i veibanen eller stilles på hensiktsmessig måte oppå denne. Likeens er tyngden 2 hensiktsmessig utformet av betong.

Det er også mulig å la tyngden bestå av et annet passende materiale. Hylså 10 danner en avbrytbar forbindelsestapp mellom tyngden 2 og underdelen 1 og kan, dersom det ikke ønskes ledningstrekking, bestå av massivt materiale. Tappen 10 skal imidlertid være så svak, at den brytes av når stolpen 3 utsettes for en forholdsvis stor kraft, f.els. ved påkjørsel- Dermed vil tyngdens 2 sfæriske ytterflate gli mot fordypningens 6 hellende bunnparti 6b og legge seg 1 den stilling som er vist heltrukket og markert med I i

fig.2, hvori stolpen 3 hviler mot underdelens kantparti. Dersom det kjøretøy som har kjørt på stolpen fortsetter

sin bevegelse °<g>forsøker å føre stolpen med seg i kjøre-retningen vil tyngdens 2 overside 2a støte mot underdelens flateparti 6c, og det forhindres at tyngden faller ut av underdelen. Skulle kjøretøyets bevegelse fortsette utover f denne stilling, vil tappene 4 rives over og kjøretøyet fører med seg bare stolpen 3. På grunn av samvirket mellom tyngden 2 og fordypningen 6 vil en eventuell ledning i stolpen være intakt i det tilfelle stolpen bare svinges ned og ikke føres med, slik at den trekkes ut av tyngden . For å forhindre en utilsiktet avløfting av stolpen fra foten, kan hylsa 10 hensiktsmessig ha stor utstrekning i høyden, slik at stolpen må løftes høyt for å kunne trekkes av t tappen.

Monteringen av en stolpe av det slag som er beskreve': ovenfor kan f.eks. skje ved at underdelen 1 stilles oppå eller støpes ned i underlagt, hvoretter hylsa 10 føres ned i underdelen. Deretter kan stolpen med påmontert tyngde

2 tres ned over hylsa 10.

■ Foten som er vist i fig.4, 6 og 7 skiller seg fra foten som er vist i figurene foran, hovedsakelig med hensyn på dels den sentrale hylsa 30 som forbinder stolpen 25 og tyngden 22 med underdelen 21, dels med de elementer soiii hylsa samvirker med.

Sentralt oppviser tyngden 22 ei hylse 41 som er inn-støpt eller festet på annen hensiktsmessig måte og som hensiktsmessig kan være av metall eller plast. Hylsa 41

sin indre diameter tilsvarer ytterdiameteren til stolpen

23 som er utformet som et rør. Hylsa 30 er laget med to endepartier 30a hhv. 30b, som har ulik diameter og som henger sammen med hverandre over et mellomparti 30c som danner en radialt utragende flens. Ifølge fig.4 tilsvarer ytterdiameteren til det øvre hylsepartiet 30a den innvendige diameter til stolperøret 23. Det nedre parti 30b av hylsa er hensiktsmessig utformet med en diameter som tilsvarer en annen dimensjon hos aktuelle stolperør, eksempelvis son. beskrevet nedenfor i forbindelse med fig.5. Begge endepartier SOajhhv. 30b til hylsa er forsynt med hakkformete tunger 42 hhv. 43, som er fordelt langs hylseomkretsen og som hver oppviser en nese 42a hhv.43a som rager utenfor hylsas periferi og som danner en ansats 42a' hhv. 43a' som er vendt mot flensen 30c. Ved det viste utførelseseksempelet er tungene støpt av samme materiale som og henger sammen i et stykke med resten av hylsa 30. I nærheten av flensen har endepartiene 30a og 30b periferielle innskjæringer 44 hhv. 45, som danner bruddanvisninger, hvormed bruddstedet på hylsa ved nedsvingning av stolpen kan bestemmes. I det sentrale hull 29 i underdelen 21, som er forholdsvis stort sammenlignet med det sentrumshull 9 som er vist i fig.l, er det innpresset en utfyllingsring 46 hvis inner-diameter tilsvarer ytterdiameteren til det nedre hylsepartiet 30b. Oventil har utfyllingsringen en avfasing 46a. Hylsa 30 sine endepartier er forsynt med aksialt forløpende slisser 47,49 som strekker seg fra de frie endene til inn-skjæringene som befinner seg ved flensen. I stolperørets 23 vegg er det anordnet inngrepsåpninger 48 som har samme fordeling langs rørets omkrets som inngrepstungene 42, og ligger i en avstand fra rørets 23 nedre ende som tilsvare:* avstanden mellom hylsas flens 30c og inngrepstungenes 42 ansatser 4 2a'.

Monteringen av en stolpe 23 skjer hensiktsmessig på

den måte at den føres inn i tyngden 22 til den stilling som er vist i fig.4, hvoretter hylsa 30 føres inn så lang: at inngrepstungene 42 snepper inn i de motsvarende utspar ingene 48. Dermed ligger flensen' 30c an mot rørets 23 og

tyngdens 22 nedre endekant. Utfyllingsringen 46 er hensiktsmessig innpresset i underdelens 21 sentrumshull 29 på for-hånd. Når stolpen sammen med tyngden 22 og hylsa 30 føres ned i underdelen og hylsas endeparti 30b føres ned gjennon utfyllingsringens sentrumshull 46a til den stilling som er vist i fig.4, snepper inngrepstungens 43 nesepartier 43a under utfyllingsringen, hvoretter stolpen holdes stabilt fast i oppreist stilling.

Ved nedsvinging av stolpen, som eksempelvis kan skje når den påkjøres, brekkes den nedre hylsedelen 30b under flensen 30c i svekningen. På grunn av de langsgående slissene faller delstykkene som inngår i den aktuelle hylsedel slik at deres inngrep opphører og de kan tas ut for innsetting av ei ny hylse ved ny montering av stolpen. De periferielle partier av underdelen 21 og tyngden 22 som ikke er vist i fig.4, kan ha en liknende utforming som de tilsvarende deler i fig.l og 2. Derved motvirkes at en nedkjørt stolpe følger med det kjøretøy som har kjørt på stolpen, på liknende måte som beskrevet i forbindelse med det første utførelseseksempelet. Fordi flensen ved lette trekk-krefter 1 stolpen 23 etter at stolpen er nedsvinget fremdeles ligger an mot tyngdens underside, holdes stolpen og tyngden sammen ved hjelp av den gjenværende hylsedel. Først ved kraftigere trekk i stolpen brytes hylsa også i svekningen som ligger over flensen og stolpen trekkes ut av tyngden.

I fig.5 vises en rørformet stolpe 23, hvis innvendige diameter tilsvarer ytterdiameteren til det tynneste partiet av hylsa 3 i fig.4. Hylsa er i dette tilfellet vendt opp. ned i forhold til fig.4 og en tynnere utfyllingsring 46 ei innpresset i underdelens 21 boring 29. Ei og samme hylse 30 kan altså brukes for to ulike diametre på stolperøret

23. Tilsvarende deler er gitt samme henvisningstall i fig.

4 og fig.5.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den forankringsfot som er beskrevet som eksempel ovenfor og som er vist i tegningene, men kan varieres med hensyn til detaljer inner-for rammen av patentkravene. Tyngden som er betegnet med 2 trenger ikke være utført av så tungt materiale som betorg eller metall. Viktig er imidlertid at den ikke faller ut av underdelens fordypning når stolpen svinges hurtig ned. Oppfinnelsen kan tilpasses for alle slag stolper som utsettes for hård sidebelastning, eksempelvis ved påkjørsel.

Claims (11)

1. Forankringsfot for trafikkmarkeringsstolper o.l., karakterisert ved at den består av en skålformet underdel (1;21) som er åpen oppover, og en ballast eller tyngde (2; 22) som i stolpens monterte tilstand er opptatt i underdelensuthulning og som i sin tur bærer den aktuelle stolpe etc., idet tyngden og foten holdes sammen innbyrdes ved hjelp av en vertikal, avbrytbar forbindelsestapp (10; 30) som er innført i koaksiale hulrom som er utformet i de to delene.

2. Forankringsfot i samsvar med krav l,. karakterisert ved at såvel underdelens hulrom som tyngden er rotasjonsymmetriske og forbindelsestappen er anordnet sentralt i disse deler.

3. Forankringsfot i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at underdelens (1;21) innside er tilpasset til å danne et med tyngden (2; 22) sam-virkende anslag når forbindelsestappen (10;30) er brutt og stolpen er felt ned.

4. Forankringsfot i samsvar med krav 3, karakterisert ved at stolpen (3; 23) er forbundet med tyngden (2;22) Ved hjelp av en brytekobling.

5. Forankringsfot i samsvar med krav 4, karakterisert ved at brytekoblingen dannes av radiale tapper (4) .

6. Forankringsfot i samsvar med ett av kravene 1-5, karakterisert ved at tyngden (2; 22) er hovedsakelig halvkuleformet og med sin sfæriske mantelflate et mot hviler mot/sentrum hellende bunnparti i underdelens (1;21D fordypning,

7. Forankringsfot i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at tyngden (2; 22) har en . overside som.strekker seg hovedsakelig radialt ut fra stolpen og foten oppviser et øvre kantparti med steilt hellende, fortrinnsvis hovedsakelig vertikal innside.

8. Forankringsfot i samsvar med krav 4, karakterisert ved at brytekoblingen består av en brytbai hylse (30), hvis ene endeparti strekker seg inn i stolpens (23) nedre endeparti og hvis andre endeparti strekker seg inn i en sentral boring (29) i underdelen.

9. Forankringsfot i samsvar med krav 8, karakterisert ved at hylsa oppviser et flensformet mellomparti (30c) som forbinder dens to endepartier (30a, 30b) ,og en periferiell bruddanvisning (.44,45) på minst en side av det flensformeté mellomparti som i montert tilstand danner anslag mot såvel stolperørets (23) som tyn gdens (22) endekanter.

10. Forankringsfot i samsvar med krav 8 eller 9, karakterisert ved at hylsa eller motsvarende hulrom, som hylsa griper inn i, oppviser snepperthaker (42,43) som er fjørbelastet i sideretning, og at hulrommet hhv. hylsa oppviser sneppertutsparinger (48) som samvirker med snepperthakene.

11. Forankringsfot i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at hylsas (30) endepartier (30a,30b) er splittet.