NO802430L - Fremgangsmaate og apparat for spiring av froe. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår spiring av frø og særlig en fremgangsmåte og et apparat for hydroponisk dyrking av skudd eller spirer i et kontrollert miljø.

Forskjellige typer av apparater og metoder er

blitt benyttet for spiring og dyrking av grønnsaker, gress,

og andre planter på hydroponisk måte, dvs. uten anvendelse av jord. Slike apparater.benytter vanligvis store brett eller' beholdere i hvilke frø i begynnelsen anbringes og deretter periodisk fuktes for å lette spiring og vekst. En stasjonær, rektangelformet rammekonstruksjon er vanligvis anordnet for understøttelse av brettene i vertikale stabler. Eksempler på slike konstruksjoner er vist i de amerikanske patentskrifter 2 169 701 (Lund), 2 725 673 (Perlin) og 3 991 514 (Finck), de britiske patentskrifter 473 012,

1 176 753 og 1 374 076, og DE-OS 2 602 788. Da alle disse patenter benytter forholdsvis store beholdere for spiring av frøene og dyrking av frøplantene, innebærer' senere pakking av frøplantene i bekvemme brukerstørrelseskvantiteter for fordeling en tidkrevende, kostbar tilleggsoperasjon. Spiringsbrettene. og disses tilhørende rammekon-struksjoner er i noen tilfeller blitt anbrakt inne i inne-lukkede hus idet i luften i huset holdes på konstant temperatur ved enten oppvarming eller avkjøling. Eksempler på slike oppvarmede hus er vist i de nevnte US-PS 2 169 701, 2 725 673 og 3 991 514, GB-PS 473 012 og DE-OS 2 602 788. Kunstige lyskilder er blitt benyttet for å lette plantenes vekst så snart de har spirt. I DE-OS 2 602 788 er kunstige lyskilder anbrakt vertikalt langs den indre overflate av husets vegg, mens lyskildene ifølge US-PS 3 991 514 er anbrakt horisontalt langs den indre overflate av husets vegg. En mangel som skriver seg fra anbringelse av lyskilder beire langs husets indre vegger., er at lyset ikke fordeles ensartet over hele huset, slik at jo lengre on plante er beliggende fra husets vegger, jo mindre lys vil planten motta. En annen type belysningsinstallasjon er vist i US-PS 2 169 701 hvor lyskilder er anbrakt langs husets tak. Anbringelse av lyskildene på dette sted tillater imidlertid bare plantene i de øverste brett av brettstabelen å motta lys. I noen apparater for hydroponisk dyrking av planter blir irrigasjonsvannet resirkulert. Forsøk er blitt gjort på å filtrere det resirkulerte vann for å fjerne forurensnin-ger, såsom frøskall, fragmenter av røtter, sopp- eller mugg-sporer. I apparatene ifølge US-PS 3 991 514 og GB-PS 1 374 076 er et filter anbrakt i vannlinjen mellom dysene som benyttes til å avgi vannet til de voksende planter, og pumpen som benyttes til å pumpe vann til dysene. Bare fil-trering av irrigasjonsvannet har imidlertid ikke hindret veksten av sopp eller mugg i det varme, fuktighetsmettede miljø i hvilket planter typisk dyrkes hydroponisk. Ofte må soppdrepende midler og andre kjemikalier tilsettes til vannet for å kontrollere sopp-problemer på fyldestgjørende måte. For eksempel nevner US-PS 3 991 514 tilsetning av et soppdrepende middel som er kjent som alkyldimethyl-benzyl-ammoniumklorid til vannet for å redusere veksten av sopp innenfor kammerveggene.

En annen type apparat for spiring av frø er vist

i US-PS 3 768 201 (Yoo) hvor en eneste beholder er understøt-tet i et større kammer. Det større kammer tjener også som .lagringsbeholder for vann som benyttes til å periodisk sprøyte frøene og spirene som befinner seg i den mindre beholder. En varmespole er beliggende i bunnpartiet av den større beholder for å varme opp den i denne lagrede vann. Kunstige lyskilder er også anbrakt langs taket av det større kammer for å skinne nedover på plantene som befinner seg i beholderen, for å fremme fotosyntese av de spirte frø.

Den foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte og et apparat for spiring av forskjellige typer av frø

for menneskeføde. I sin grunnleggende form omfatter apparatet et antall delvis gjennomskinnelige, horisontalt anbrakte, sirkulære hyllekonstruksjoner som er vertikalt adskilt langs høyden av en loddrett oppstående mast eller stang som er beliggende inne i et innelukket hus. Masten og hyllekonstruksjonen er understøttet for rotasjon om mastens lengdeakse. Sett av bærbare holdere eller stativer, som er anordnet i rekker om et sentrum svarende til mastens vertikale akse, er understøttet av hver hyllekonstruksjon.. Et antall

perforerte eller gjennomhullede, oppad åpne beholdere i form av gjennomsiktige, fleksible plastposer som benyttes for lagring og dyrking av spirer, er avtagbart anbringbare på hvert av stativsettene i hellende orientering i forhold til et horisontalplan. Posene anbringes rundt hvert stativsett slik at de i hver rekke ligger i sirkulære ringer som er anordnet konsentrisk rundt mastens vertikalakse. Konstruksjon av apparatet med sirkulære hyllekonstruksjoner som hver skal bære en sirkulær rekke av stativer, minimerer den gulvplass som er nødvendig for å produsere en gitt mengde spirer. Utnyttelse av individuelle poser som bæres av stativer, muliggjør hydroponisk spiring av frøene og dyrking av spirene i de samme beholdere i hvilke spirene fordeles til forbrukere. Følgelig minimeres det arbeid som kreves for å produsere og pakke spirer, slik at spirene på fordel-aktig måte settes i stand til å produseres og distribueres med mindre omkostninger. I de kjente spiringsapparater spires frøene i meget store brett, og etter dyrking må spirene ompakkes i individuelle beholdere for fordeling til kunder.

Langstrakte lamper er anordnet radialt i forhold til masten i en høyde over hver hyllekonstruksjon for å rette lys både oppover og nedover på de poser som er beliggende nærmest over og nærmest under lampene. De delvis gjennomsiktige hyllekonstruksjoner og de gjennomsiktige poser gjør det mulig for det kunstige lys å nå frem til alle spirer i alle beholdere, slik at de vil utvikle en ensartet, grønn farge.

Kondisjonert luft sirkuleres i huset for å holde temperaturen og den relative fuktighet i huset på tilnærmet konstante nivåer for å tilveiebringe optimale spirings- og dyrkingsforhold for frøene og spirene. Den sirkulerende luft behandles også med fluorescerende lamper for å eliminere eventuelle med luften medførte bakterier eller sopp.

Når posene og deres tilsvarende hyllekonstruksjon roterer om mastens lengdeakse, blir vann fra et utleverings-rør som er beliggende over hver hyllekonstruksjon, automatisk sprøytet inn i hver av posene med periodiske mellomrom med en hastighet som er tilstrekkelig til fullstendig å blande eller omhvirvle de i posene beliggende frø. Om-hvirvling av frøene minimerer sannsynligheten for at bakterier og sopp vil danne seg i posene og forurense spirene. Konstruksjon av hyllekonstruksjonene med sirkulær form og rotasjon av disse om masten tilveiebringer de fordeler at et ensartet vannvolum fyller hver pose og også at en ensartet lysmengde når frem til hver pose.

Vannet som renner av fra posene, drypper ned på den skråttstilte, underliggende hyllekonstruksjon, strømmer mot en hyllekonstruksjonsåpning som er beliggende nær masten, og drypper deretter ned langs masten til en samletank som er anbrakt nær husets bunn. Fra samletanken pumpes vannet til en fjerntliggende lagringstank for senere resirkulasjon. Vannet som opptas i lagringstanken, pumpes kontinuerlig gjennom et sandfilter og deretter et kullfilter for å fjerne partikkelmateriale, og overføres deretter via en bakteriedrepende lampe som utsetter vannet for ultrafiolett lys for å drepe med vannet medførte bakterier og sopp. Oppsamling av irrigasjonsvannet og kontinuerlig behandling av dette for å drepe bakterier og sopp, setter i hovedsaken alt vann i stand til å anvendes på nytt og minimerer derved på fordel-aktig måte det vannvolum som er nødvendig for å spire en gitt mengde frø-.

Fremgangsmåten og apparatet som er tilveiebrakt ifølge oppfinnelsen, er kjennetegnet ved de i patentkravene angitte, karakteriserende trekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig.lviser et delvis gjennomskåret sideriss av en typisk utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et tverrsnittsbilde etter linjen 2 - 2 på fig. 1 og viser spesielt en hyllekonstruksjon, fig. 3 viser et forstørret, utspilt, ufullstendig, isometrisk bilde av hyllekonstruksjonen på fig. 2, fig. 4 viser et forstørret sideriss av en typisk utførelse av bærestativene ifølge oppfinnelsen, fig.

5 viser et sterkt forstørret, ufullstendig sideriss og fig.

6 viser et forstørret, ufullstendig perspektivriss av en del av den typiske utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 4, og viser spesielt den måte på hvilken beholderne er opphengt i . en indre stativdel, fig. 7 viser et skjematisk riss av en typisk utførelse av oppfinnelsen og viser spesielt systemet for tilførsel, resirkulasjon og rensing av væske, og videre luftsirkulasjonssystemet i huset, og fig. 8 viser et forstørret, ufullstendig, isometrisk riss av en del av fig. 1 med deler bortskåret, og viser spesielt mast-drivmekanismen.

Idet det innledningsvis refereres til fig. 1 og 7, omfatter et frøspiringsapparat ifølge oppfinnelsen i prin-sipp et hus 20 som omslutter et antall vertikalt adskilte brettkonstruksjoner 22 som er montert på en loddrett oppstående mast 24 som er understøttet for å rotere om sin lengdeakse. Idet det i tillegg henvises til fig. 3-6, opptar hver brettkonstruksjon 22 et antall kile- eller sirkelsegmentformede stativsett 26 som på sin side bærer et antall perforerte, oppad åpne, frøspirende beholdere i form av poser 28. Irrigasjonsvann tilføres periodisk til posene 28 ved hjelp av et tilførsels- og resirkulasjonssystem 30,

og for å fremme fotosyntese, blir kunstig lys tilført til spirene eller skuddene etter at de har spirt. Det benyttede vann som renner av fra posene 28, oppsamles i en fjerntliggende lagringstank 32 og blir derfra koantinuerlig pumpet gjennom et rensesystem 34 for å fjerne partikkelmateriale, bakterier, sopp og andre urenheter fra vannet.

For å bringe frøene til å spire, blir poser 28 i begynnelsen anbrakt på stativsettene 26, og deretter anbringes frø i posene. Stativsettene 26 blir deretter plassert i huset 20. Temperaturen og den relative fuktighet av luften i huset 20 holdes på konstante nivåer for å lette spiring av frøene og vekst av spirene. Mens masten 24 og brettkonstruksjonene 22 roterer, blir posene 28 periodisk matet med renset irrigasjonsvann. Etter at frøene har spirt, blir kunstig lys rettet mot disse. Når spirene har oppnådd en tilstrekkelig størrelse, fjernes stativsettene 26 fra huset 20 og posene 28 fjernes fra stativsettene 26 og forseg-les. De pakkede spirer er nå i hovedsaken klar for forde-

ling til forbrukere.

Idet det nå spesielt henvises til fig. 1 og 2,

er huset 20 konstruert av en enhetlig rammekonstruksjon 36

som er sammensatt av fire vertikale søyler 38 som er sammen-føyd ved hjelp av horisontalt anbrakte, øvre tverrdeler 40

som forbinder de øvre endepartier av søylene, og nedre tverrdeler 41 som vertikalt forbinder mellomliggende partier av hjørnesøylene 38 for å danne rammen 36 i en i hovedsaken firkantet form. Rammen 36 inneholder også tre ytterligere, vertiklat anbrakte søyledeler 42-, 44 og 46 som strekker seg oppover fra et gulv F for å sammenkople øvre og nedre tverrdeler 40 hhv. 41 ved husets 20 frontside 48. En gulVkontakt-ende underlagskloss 50 er festet til bunnen av hver hjørne-søyle 38 og til de vertikale søyledeler 42, 44 og 46. Feste-anordninger, såsom bolter 52, strekker seg gjennom vertikale åpninger i hver kloss 50 og er i inngrep med gulvet F for sikker forankring av huset 20.

Sidene, baksiden og toppen av rammen 3 6 er dekket

av respektive plater 54, 56 og 58, mens rammens 36 front er dekket av en plate 60 som har en åpning 62. Åpningen 62 er' dekket av øvre og nedre skyvedører 64 og 66 som rir på horisontale skinner 68 som er montert på frontplaten 60. Husets 20 bunn er lukket av en hellende gulvpanne 70 som hel-

ler fra høyre mot venstre på fig. 1. Et utløpstrau eller overløp 72 strekker seg sideveis ut fra gulvpannens 7 0 ven-

stre ende som vist på fig. 1 og 2. For å understøtte gulv-pannen 70 og for ytterligere å avstive rammen 36, forløper to tverrstivere 74 på langs direkte under gulvet 70 for å forbinde de nedre front- og bakside-tverrdeler 41. To sideveis forløpende tverravstivere 76 strekker seg også under gulvet 70 i rett vinkel på de langsgående tverravstivere 74

for å forbinde de andre to nedre tverrdeler 41. De partier av hjørnesøylene 38 som strekker seg under de nedre tverrdeler 41, tjener som ben for huset 20 og er forbundet med de nedre tverrdeler 41 ved hjelp av diagonaldeler 78.

For å forenkle konstruksjonen og for å minimere omkostningene ved fremstilling av husrammen 36, er det å foretrekke at alle konstruksjonsbestanddeler av husdelen består av samme type av konstruksjonselementer. Selv om det ikke er vesentlig, er det å foretrekke at rør med firkantet eller rektangulært tverrsnitt benyttes til å bygge husrammen 36, slik at platene 54 - 60 har flate overflater å hvile mot når de monteres på rammen 36. Andre typer av konstruksjonselementer, såsom vinkler eller kanaler, kan imidlertid også

benyttes.

Masten 24 er på fig. 1, 3 og 8 vist å være konstruert av en rett, langstrakt, sylindrisk rørdel som er anbrakt vertikalt ved sentrum av huset 20 og er understøttet for rotasjon om sin lengdeakse. Slik som best vist på fig. 8, er en sirkulær, flat trykkplate 80 koaksialt påsatt over mastens 24 nedre endeparti. Trekantede knuteplater 82 er dessuten anbrakt rundt mastens 24 omkrets og fastsveiset til både masten og trykkplatens 80 øvre overflate for å avstive de to deler sammen. Fra lager- eller trykkplaten 8 0 strekker masten 24 seg både nedover nesten til nivået for en flat gulvplate83, og gjennom en åpning som er anordnet i gulv-pannen 70, og oppover til toppen av huset 20 som vist på fig. 1. Masten 24 er vertikalt understøttet av et antall trinse-hjul 84 som ruller mot trykkplatens 80 nedre overflate. Trinsehjulene 84 er lagret på aksler i U-formede festebra-ketter 86 som på sin side er fastboltet til gulvplaten 80. Trinsehjulene 84 er sentrert rundt masten 24 slik at deres kontaktlinjer med trykkplatens 80 nedre overflate ligger tangentialt til en teoretisk sirkel som er konsentrisk med masten 24. Mastens 24 nedre endeparti holdes i stilling radialt ved hjelp av et antall horisontalt anbrakte bunn-ruller 90 som er lagret på aksler for å hvile mot omkretsen av det parti av masten 24 som strekker seg under trykkplaten 80. På tilsvarende måte holdes mastens 24 øvre endeparti radialt i stilling ved hjelp av et antall toppruller 92 som er lagret ved husrammens 3 6 øvre parti for å hvile mot omkretsen av mastens 24 øvre endeparti, som vist på fig. 1.

For å rotere masten 24 om sin lengdeakse, er et ringformet, første kjedehjul 94 fastboltet til den sirkulære trykkplate 8 0 for å strekke seg rundt dennes omkrets. Det første kjedehjul 94 er horisontalt innrettet med et andre, mindre kjedehjul 96 som er fastkilt.på en vertikal mellom-aksel 98. Mellomakselen 98 er friksjonshindrende lagret til en oppstående, rektangelformet omkretsramme 100 ved benyttelse av lagerdeler 102 som er festet til hver ende av mellomakselen 98 og fastboltet til rammen 100. Rammen 100 er på sin side stivt festet til gulvplaten 83 ved hjelp av en vilkårlig passende metode, f.eks. ved sveising. En før-ste kjede 104 forbinder de første og andre kjedehjul 94 hhv. 96. Et tredje kjedehjul 106 er montert på akselen 98 i en høyde under det andre kjedehjul 96 og er ved hjelp av en andre kjede 108 drivforbundet med et fjerde kjedehjul 110 som er montert på en drevet utgangsaksel som strekker seg vertikalt opp fra en elektrisk motor 112. Ved å dimensjo-nere de første og tredje kjedehjul 94 hhv. 106 større enn de andre og fjerde kjedehjul 96 hhv. 110, settes masten 24 1 stand til å rotere med en hastighet som er lavere enn rotasjonshastigheten av den elektriske motors 112 utgangsaksel. Masten 24 roteres fortrinnsvis med en hastighet på ca. 8 omdreininger pr. minutt.

Som vist på fig. 1, er brettkonstruksjonene 22 montert på og likt adskilt langs høyden av masten 24 for å rotere med denne. Selv om ti brettkonstruksjoner 22 er vist, kan det spesielle antall brettkonstruksjoner som benyttes, varieres for å passe til husets 20 høyde. Som vist på fig.

2 og 3, omfatter hver brettkonstruksjon 22 et sentralt, sirkulært nav 114 som omslutter masten 24. Åtte likt adskilte eikedeler 116 strekker seg utover fra navets 114 omkrets for å skjære en sirkulær kantflens 118 og derved oppdele den sirkulære form som er dannet av hver brettkonstruksjon 22, i åtte individuelle kile- eller sirkelsegmentformede områder. Eikedelene 116 og flensen 118 har rektangulært tverrsnitt og har større høyde enn bredde. Et gittersegment 120 strekker seg under tilstøtende eikedeler 116 for å skjære eikedelene og flensen 118 langs deres nedre kantpartier, for således å tjene som gulv for hver brettkon-struks jon 22. Eikedelene 116 og flensen 118 strekker seg følgelig oppover forbi den øvre overflate av deres tilhørende gittersegment 120. Det radialt indre hjørne av hvert gitter-

segment 120 er blitt bortskåret for å etterlate en kilefor-met åpning 121 nær masten 24. Hvert gittersegment 120 har også en..større, trekantformet åpning 122 og to utvendig beliggende, i hovedsaken rektangelformede åpninger 124. Som et resultat av disse tre åpninger er nesten hele arealet av hvert gittersegment 120 åpent. Slik som best vist på fig. 3, er eikedelene 116 ikke horisontalt anbrakt, men stiger i stedet oppover etter hvert som de strekker seg radialt utover fra navet 114, slik at gittersegmentene 120 ikke ligger flatt, men i stedet også er skrattstilt oppover etter hvert som de strekker seg radialt utover fra navet 114. Hver sirkulær navdel 114 har en innerdiameter som er noe større enn mastens 24 ytterdiameter for å tillate nav-delene å innføres glidbart over masten 24 til vertikalt anliggende forbindelse med hverandre. Da lengden av hvert nav 114 er større enn dybden av eikedelene 116, er tilstøtende brettkonstruksjoner 22 adskilt en ensartet vertikal avstand over hverandre. Så snart navene 114 er innkoplet over masten 24 i anliggende eller tilstøtende forbindelse, fastspennes navene 114 til hverandre mellom en nedre krage 126, som er festet til mastens 24 nedre endeparti i en høyde som ligger noe over husets 20 gulvpanne 70, og en innvendig gjenget, øvre krage. 128 som er i inngrep med det gjengede, øvre endeparti av masten 24. For å sikre at alle brettkonstruksjoner 2 2 samtidig roterer sammen med samme hastighet sammen med masten 24, er alle de sentrale nav 114 i brettkonstruksjonene 22 låst til hverandre. Dette oppnås ved tilveiebringelse av et V-formet hakk 129 ved det øvre kantparti av hver navdel 114 for opptagelse av et tilsvarende formet, nedre kantparti 130 av det neste, oventil tilstøtende, sentrale nav 114, som vist på fig. 1 og 8.

Som best vist på fig. 3, er en sirkelsegmentformet dekkplate 131 som er dannet av gjennomsiktig eller gjennomskinnelig materiale, anbrakt over hvert, i hovedsaken tilsvarende formet gittersegment 120. Hver plate 131 holdes på plass ved hjelp av to vinkelmessig tilstøtende eikedeler 116 og det tilsvarende parti av den sirkulære flens 118. Platene 131 er fortrinnsvis dannet av seigt, klart eller gjennom skinnelig materiale, såsom pleksiglass, fiberglass eller herdet glass.

Hver sirkulær brettkonstruksjon 22 understøtter

et antall sirkelsegmentformede holder- eller stativsett 26 som hver er anbrakt rundt et sentrum svarende til mastens 24 lengdeakse for å danne en sirkulær rekke av holdere eller stativer på hver brettkonstruksjon 22. Hvert stativsett 26 er formet og dimensjonert for å ligge over én plate 131 og er holdt på plass i denne stilling av de partier av de vinkelmessig tilstøtende eikedeler 116 og den sirkulære flens 118 som omgir og rager over den øvre overflate av hver plate 131. På denne måte kan alle stativsett 26 som danner hver rekke, lokaliseres i den samme radiale avstand fra mastens 24 langsgående sentrum, slik at den sirkelformede rekke som er dannet av stativsettene 26, opptar i hovedsaken hele overflaten av hver brettkonstruksjon 22.

For lettvint håndtering er hvert stativsett 26 sammensatt av en indre seksjon 134 og en ytre seksjon 136. Idet det også henvises til fig. 4 og 6, er hver indre stativseksjon 134 vist å være dannet av to oppstående trådsideram-mer 138. som er forskjøvet i forhold til hverandre en avstand som svarer til den vinkel som adskiller tilstøtende eikedeler 116 av en hver brettkonstruksjJon 22. Hver sideramme 138 er dannet av langstrakt, horisontalt anbrakt toppdel 140 hvis ender er forenet med det øvre endeparti av kortere, vertikalt anbrakte søyledeler 142 og 143. En andre langstrakt, horisontalt anbrakt, øvre mellomdel 144 ligger vertikalt under toppdelen 140 og forbinder også de to søyledeler 142 og 143. En første bunndel 146 er stivt festet til den nedre ende av den første søyledel 142 og strekker seg horisontalt i retning mot den andre søyledel 143. En andre bunndel 148 strekker seg på tilsvarende-måte fra den andre søyledel 143 horisontalt i retning mot den første søyledel 142. En første diagonaldel 150 strekker seg diagonalt oppover fra enden av den første bunndel 14 6 motsatt av den første søyledel 142 for å skjære den øvre mellomdel 144 på et sted som ligger i hovedsaken sentralt langs dennes lengde. En andre diagonaldel 152 strekker seg likeledes diagonalt oppover fra enden av den andre bunndel 14 8 motsatt av den andre søyledel 143 for å skjære den øvre mellomdel 144 på det samme sted hvor den er forenet med den første diagonaldel 150. De første og andre diagonaldeler 150 hhv. 1,52 danner således en nedad åpen V-form.

Toppdelene 140 av de to siderammer 138 er forbundet ved hjelp av en rekke horisontalt,anbrakte, buede tverrstenger 154. De mellomliggende siderammedeler 156 er likeledes innbyrdes forbundet ved hjelp av en rekke buede tverrstenger 156 av hvilke hver ligger vertikalt under en tilsvarende øvre tverrstang 154 for å danne ætt av vertikalt adskilte tverrstenger. De buede tverrstenger 154 og 156 er formet for. å avgrense radiale segmenter av sirkler som er anbrakt konsentrisk rundt mastens 24 lengdeakse når de indre stativseksjoner 134 er plassert på brettkonstruksjonene 22. Tverrstengene 154 og 156 øker således gradvis i lengde i forhold til den økende diameter av hver utvendig adskilt sirkel som de delvis avgrenser.

Par av innbyrdes adskilte, oppstående søyler 157 forbinder nedre tverrstenger 156 og deres tilsvarende øvre tverrstenger 154 og rager deretter oppover til en høyde over de øvre tverrstenger. Med utgangspunkt i to par av søyler 157 som forbinder det radialt innerste tverrstangsett 156 og 154, øker antall søyler 157 med ett par for hvert radialt utvendig påfølgende sett av tverrstenger, slik at den avstand som adskiller tilstøtende par av søyler 157, forblir i hovedsaken konstant gjennom alle sett av tverrstenger.

Slik det fremgår av fig. 3, er hver ytre stativseksjon 136 konstruert slik at den i hovedsaken er en fort-settelse av den indre stativseksjon 134. Nærmere bestemt omfatter hver stativ-ytterseksjon 136 også to vertikale siderammer 158 som er anbrakt i forhold til hverandre i den samme vinkel som adskiller siderammene 138 av den indre seksjon 134. Hver sideramme 158 omfatter videre en langstrakt, horisontalt anbrakt toppdel 160 hvis ender er forenet med det øvre endeparti av første og andre søyledeler 162 hhv. 163. Hver sideramme 158 inneholder likeledes også en lang strakt, horisontalt anbrakt, øvre mellomdel 164 som ligger vertikalt over toppdelen 160. En første bunndel 166 strekker seg radialt utover fra den nedre ende av den første søyledel 162, mens en andre bunndel 168 strekker seg radialt innover fra den nedre ende av den andre søyledel 163. En første diagonaldel 170 stiger også diagonalt oppover fra den ende av den første bunndel 166 som ligger motsatt av den første søyledel 162, for å forbindes med den øvre mellomdel 164 på et sentralt sted langs dennes lengde, mens en andre diagonaldel 172 stiger diagonalt oppover fra den ende av den andre bunndel 168 som ligger motsatt av den andre søyle-del 162, for å skjære den øvre mellomdel 164 på det samme sted hvor den er forbundet med den første diagonaldel 170.

De ytre stativseksjoner 136 inneholder videre buede, øvre tverrstenger 174 som forener siderammenes toppdeler 160, og buede, nedre tverrstenger 176 som forener siderammenes øvre mellomdeler 164 for å danne vertikalt adskilte sett av tverrstenger. Tverrstengene 174, 176 er også radialt adskilt i forhold til hverandre for å avgrense sirkulære segmenter som er konsentrisk anbrakt rundt et sentrum som er definert ved det teoretiske skjæringspunkt mellom de to siderammers 158 toppdeler 160. Dette sentrum svarer også til mastens 24 lengdeakse når de ytre stativ-deler 136 er plassert på brettkonstruksjonene 22.

Par av adskilte søyler 177 forbinder de tilsvarende øvre og nedre tverrstenger 174 og 176 og stiger deretter til en høyde over de øvre tverrstenger 174. Antall par av søyler 177 som er anbrakt langs det radialt innerste tverrstangsett 174 og 176, er ett større enn det antall par av søyler 156 som er anbrakt langs det radialt ytterste tverrstangsett 154 og 156 i den indre stativseksjon 134. Slik som med den indre stativseksjon . 134, øker videre antall par av søyler 177 med ett par for hvert fortløpende, radialt utvendig beliggende sett av tverrstenger, slik at den avstand SOm adskiller parene av søyler 177 fra tilstøtende par, forblir i hovedsaken konstant gjennom alle sett av tverrstenger.

Ut fra den foregående beskrivelse av indre stativ-seks joner 134 og ytre stativseksjoner 136, kan det innses at når de to stativseksjoner anordnes parvis og anbringes på

brettkonstruksjoner 22 for å danne sirkulære rekker av stativer, definerer de tilsvarende buede tverrstangsett 154, 156 og 174, 176 konsentriske, sirkulære ringer om mastens 24 lengdeakse.

Alle konstruksjonsbestanddeler i innerseksjonene 134 og ytterseksjonene 136 er fortrinnsvis konstruert av

sirkulært metallstangmateriale for å minimere fremstillings-omkostningene og vekten av hver av de nevnte stativseksjoner. Andre typer av konstruksjonsmaterialer og andre tverrsnitts-former kan imidlertid også benyttes, som for eksempel firkantede eller runde rør. Det foretrekkes også at hver av innerseksjonene 134 og ytterseksjonene 136 er belagt eller malt med et vannugjennomtrengelig, sopp- og mugg-motstands-dyktig belegg, såsom naturlig eller syntetisk gummi, plast eller andre liknende materialer. Selvsagt kunne også andre stativkonstruksjoner og stativformer benyttes i stedet for de foran beskrevne for å oppnå det formål å understøtte frø-beholderne kompakt og på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor.

Idet det nå henvises spesielt til fig. 4 - 6, er stativpar 26 vist å understøtte et antall frødyrkende beholdere i form av poser 28. Hver pose 28 er dannet av to i hovedsaken rektangelformede plater eller ark 178 av fleksibelt, gjennomskinnelig materiale som er blitt.forenet langs sine side- og bunnkanter for å danne sømmer 179 hhv. 180, men som er åpne ved sin topp 185. Hver pose 28 har imidlertid en i ett stykke dannet kanal 181 som strekker seg horisontalt langs et øvre endeparti av den ene plate, og en i ett stykke dannet kilestrimmel 182 som strekker seg horisontalt langs den motsatte plate 178 for å opptas i og låses sammen med kanalen 180 for å lukke posen 28, for eksempel etter at posene er fjernet fra stativparene 26 når spirene er klare for forbruk. I det minste de nedre partier av hver pose 28 omfatter perforeringer eller gjennomhullinger 183 som er tilstrekkelig store til å tillate "passasje av irrigasjonsvann, men tilstrekkelig små til å hindre passasje av frø. Perforeringene 183 tillater også luft å sirkulere gjennom posene 28 selv når toppen 185 er blitt lukket. De nedre hjørner 184 og 186 av hver pose 28 er avrundet i stedet for å være skarpe, slik at frø ikke fanges i disse.

Det er å foretrekke at platene 178 er dannet av klart plastmateriale, slik at lys som rettes mot posene 28, kan nå frem til spirene så snart frøene har spirt. Ikke desto mindre kan andre materialer, såsom stoff vevet av naturlige eller syntetiske fibrer, også benyttes. Videre kan de fleksible poser 28 også erstattes av stive, gjennomhullede, oppad åpne beholdere som er dannet av f.eks. klart plastmateriale.

Selv om posene 28 er rektangulære av form, kan de også tilveiebringes i andre former, f.eks. trekantede eller sylindriske. Den spesielle form som benyttes, bør imidlertid ikke fange frø på noe sted, og heller ikke hindre sirkulasjon av irrigasjonsvann som tilføres til posene.

Posene 28 monteres på stativpar 26 ved ganske en-kelt å presse det øvre kantparti av posene nedover over de spisse eller skarpe, øvre spisspartier av et par søyler 157 i de indre seksjoner 134 eller søyler 177 i de ytre seksjoner 136 på den måte som er vist på fig. 6. Posene 28 blir fortrinnsvis opphengt i stativseksjonene 134 og 136 slik at de to søyler 157 hhv. 177 hver gjennomborer den ene av de to plater 178 av hver pose på et sted nær den ene av poseside-sømmene 179. Ideelt sett anbringes sidesømmen 179 sentralt mellom parene av søyler 157 eller 177 (fig. 6). Opphengning av posene 28 i stativpar 26 på denne måte tillater posene 28 å vippe nedover fra stativseksjonene 134 og 136, slik at posens nedre hjørne 184 tjener som lomme i hvilken ikke-spirte frø har en tendens til å samle seg, men ikke fanges. Slik det kan innses ut fra den foregående beskrivelse av konstruksjonen av stativseksjoner 134 og 136, er posene 28, når stativene er anordnet rundt en brettkonstruksjon 22 for å danne en sirkulær rekke, også anbrakt i sirkulære ringer konsentrisk rundt mastens 24 lerigdeakse.

For å hjelpe spirene eller skuddene i deres foto-synteseprosess, er to innbyrdes adskilte, parallelle, kunstige lyskilder 188 og 190 anbrakt horisontalt over hver brettkonstruksjon 22. ■ Lyskildene 188 og 190 er oppbygget av langstrakte, fast innspente bærearmer 192 hhv. 194 hvis faste ender er montert til husrammens. vertikale del 44 hhv.

4 6 og hvis frie ender er rettet i hovedsaken mot masten 24 slik at armene 192 og 194 ligger i hovedsaken radialt i forhold til masten 24. Lyskildene 188 og 190 omfatter, også

hus 196 for omslutning av transformatorer (ikke vist) og for understøttelse av fluorescerende lamper eller lysrør 198 horisontalt utvendig fra hver side av og i lengderetningen langs armenes 192 og 194 lengde. Armene 192 og 194 er fortrinnsvis konstruert av det samme firkantrørmateriale som benyttes fo.r konstruksjon av husrammen 36, men de kan imidlertid også konstrueres av andre bygningskomponenter, såsom rektangulære rør, kanaler eller I-bjelker.

Det vil innses at oppbygning av hyllekonstruksjonene 2 2 med i hovedsaken åpne gittersegmenter 120 som er dekket av gjennomsiktige eller gjennomskinnelige plater 131, tillater fluorescerende lys fra lyskildene 108 og 190 å skinne både nedover på posene 28 som bæres av den nærmest underliggende stativrekke, og oppover gjennom den nærmest overliggende brettkonstruksjon 22 for å nå frem til posene 28 som bæres av den nærmest overliggende stativrekke. Fluorescerende lys vil således nå frem til i hovedsaken alle spirene som befinner seg i hver pose 28, slik at de tillates å utvikle seg ensartet til en grønn farge. Ved å anbringe fluorescerende lamper 198 i hovedsaken radialt i forhold til masten 24 og rotere brettene 22 om mastens lengdeakse, er videre bare to lyskilder 188 og 190 nødvendig ved hver brettkonstruksjon 22 for å tilveiebringe en tilstrekkelig grad av lys for spirene som befinner seg i alle poser 28 i hver stativrekke.

For å tilveiebringe optimale spirings- og vekst-forhold, driver et sirkulasjonssystem luft med valgt temperatur og relativ fuktighet gjennom huset 20. Luftsirkulasjonssystemet, som er best vist på fig. 1 og 7, omfatter en horisontal kanal 200 som er anbrakt over "og strekker seg langs den bakre kant av husets topplate 58. Slik det fremgår av fig. 7, er en innløpsåpning 202 anordnet i det høyre endeparti av kanalen 200 for å tillate innstrømning av luft fra det indre av huset 20. Det motsatte endeparti av kanalen 200 står i fluidumstrømningsforbindelse med en vertikal kanal 204 som strekker seg nedover langs det venstre, bakre hjørne av huset 20, som vist på fig. 2. Den vertikale kanal 204 har et nedadrettet utløp 206 som er beliggende i en høyde noe over husets gulvpanne 70. Luft som strømmer ut gjennom utløpet 206, må således strømme rundt brettkonstruksjonene 22 og stige oppover gjennom huset 20 for å nå den horisontale kanals innløp 202. Selv om kanalene 200 og 204 er vist å ha rektangulært tverrsnitt, kan andre tverrsnitts-former, såsom rundt eller kvadratisk tverrsnitt, også benyttes .

Slik som vist skjematisk på fig. 7, er en vifte 208 anbrakt i kanalen 200 i en liten avstand på nedstrømssiden av innløpsåpningen 202 for å tvinge luft til å strømme gjennom kanalene 200 og 204. Elektriske motstandsvarmeelementer 210 er anbrakt nær viften 208 for å oppvarme den strømmende luft når det ønskes. Et antall vanndyser 212 er anbrakt på ned-strømssiden av motstandsvarmeelementene 210 for selektiv kontroll av den relative fuktighet av luften i kammeret 20. Dette oppnås ved å la vann i en fin tåke strømme fra dysene 212 inn i den tilgrensende luftstrøm. Slik som også vist på fig. 7, er videre et antall fluorescerende lysrør 214 anordnet inne i den horisontale kanals 200 endeparti nær den vertikale kanal 204. Lyset som utsendes fra lysrørene 214 dreper de luftbårne bakterier og sopp som kan sirkulere gjennom huset 20.

Det kan innses at luftsirkulasjonssytemet ikke bare sikrer at temperaturen og den relative fuktighet i huset 20 holdes på nivåer for optimal spiring av frø og.dyrking av spirer, men også sikrer at luften holdes på et trykk over atmosfæretrykket slik at støv, bakterier og andre- urenheter som kan være svevende i den omgivende luft, ikke kommer inn i huset 20 selv når dørene 64 og 66 åpnes.

Luftsirkulasjonssystemet tjener også til å fordamp-ningsavkjøle luften som strømmer gjennom huset 20. Dette oppnås ved først å åpne en avløpsventil 216 i en åpning 218

som er beliggende ved enden av den horisontale kanal 200

nær innløpsåpningen 202, og lukke en resirkulasjonsventil

219 som er beliggende mellom viften 208 og kanalinnløpsåpnin-gen 202, slik at luft som forlater huset 20 strømmer ut gjennom den nevnte åpning 218. Deretter åpnes en ytterluftventil 220 i en åpning 222 som er beliggende nedstrøms av viften

208, for å tillate luft å strømme inn i kanalen 200. Luft

som strømmer inn gjennom åpningen 222, sprøytes med en fin tåke av kaldt vann fra dysene 212, slik at dette vann bringes til å fordampe og dermed reduserer temperaturen på denne luft før den strømmer inn ishuset 20.

I tillegg til belysnings- og luftsirkulasjonssyste-mer omfatter oppfinnelsen også et irrigasjonsvann- eller vekstvæsketilførsels- og resirkulasjonssystem 30 for periodisk å tilføre frøene, og deretter spirene, et i hovedsaken

.ensartet volum av renset vann for riktig spiring av frøene og vekst av spirene. Slik som best vist på fig. 2, 3 og 7, strekker en vanninnløpsledning 224 seg gjennom sideplaten 54 for å krysse et vertikalt anbrakt fordelerrør 226 som er beliggende i huset 20. I en høyde over hver brettkonstruksjon 22 er et utleverings- eller fordelingsrør 228 utkraget horisontalt fra husrammens vertikale del 42 for å rage vertikalt innover mot masten 24. Vann strømmer inn i hvert for-delingsrør 228 på et sted mellom dettes ender gjennom en ledning 230 som også står i fluidumstrømningskommunikasjon

med fordelerrøret 226. En strømningskontroll-stengeventil

232 er beliggende i ledningen 230 på et sted i umiddelbar nærhet av det vertikale rør 226, slik at vann selektivt kan tilføres til ett fordelingsrør 228 ad gangen.

En rekke nedadrettede dyser 234 er beliggende

langs undersiden av hvert fordelingsrør 228, idet stillingen av hver av dysene 234 svarer til beliggenheten av de konsentriske ringer som er dannet av posene 28 i hver rekke. Når hver brettkonstruksjon 22 roterer om masten 24, strømmer således vann som strømmer nedover gjennom dysene 234, ned i de oppad åpne poser 28. For å forsyne hver pose 28 med et i hovedsaken ensartet volum av vann, avtar dysene 234 fra den ende av fordelingsrøret 228 som ligger nær rammekonstruk-

sjonens vertikale del 42, gradvis i størrelse mot den frie ende av fordelingsrøret nær masten 24 med et beløp som svarer til reduksjonen i antallet av poser 28 i hver av de gradvis mindre, sirkulære ringer av poser. Dysene 234 er imidlertid dimensjonert tilstrekkelig store til å sikre at vann vil strømme ned i posene 28 med en tilstrekkelig stor hastighet til å blande grundig frøene i posen.

Man har funnet at understøttelse av poser 28 på stativpar 26 slik at de tippes, og deretter periodisk fyl-ling av hver av posene 28 med renset vann' med en tilstrekkelig hastighet til å røre om frøene, av en eller annen grunn minimerer sannsynligheten for at bakterier og sopp skal danne seg i posene og forurense spirene.

Før den foreliggende utforming ble posene 28 konstruert med firkantede eller skarpe bunnhjørner 184 og 186. Frø ble ofte fanget i disse hjørner og ble således ikke blandet med de andre ved hjelp av irrigasjonsvannet. Som et resultat oppsto ofte sopp- og bakterier i disse hjørner og forurenset deretter raskt resten av frøene og spirene. For å hindre dette fra å skje, ble stativsettene 26, ca. 1 døgn etter at de'opprinnelig ble plassert i huset 20, fjernet slik at en strøm av høytrykksvann kunne rettes inn i hjørnene 184 og 186 for å sikre at alle frø ble tilstrekkelig omhvirvlet. Deretter ble stativsettene 26 satt tilbake på plass i huset 20. Man har funnet at denne tidkrevende, kost-bare, manuelle operasjon kunne elimineres ved tilveiebringelse av poser 28 med avrundede, nedre hjørner 184 og 186, slik at frø ikke lenger setter seg fast i hjørnene. Avrundede hjørner 184 og 186 tillater også irrigasjonsvannet å sirkulere mer fritt og fullstendig gjennom posene, slik at frøene blir fullstendig blandet utelukkende ved hjelp av vannet som tilføres ved hjelp av fordelingsrørene 228.

Da hvert underliggende gittersegment 120 er skråttstilt mot masten 24, vil vann som renner ut av posene 28 gjennom perforeringene 183, strømme langs den øvre overflate av dekkplatene 131 innover mot masten 24 og deretter nedover gjennom gittersegmentåpningen 121. Vannet når til slutt frem til husets hellende gulvpanne 70 og strømmer deretter ut gjennom utløpsrennen .72 og ned i en åpen samletank eller sump 236 som er beliggende på gulvet F nær den venstre side av huset 20 slik det er vist på fig. 1 og 2. ,En sumppumpe 238. er beliggende i samletanken 236 for å pumpe det benyttede vann gjennom en ledning 24 0 og inn i den øvre del av den åpne lagringstank 32 i hvilken vannet holdes til det igjen er nødvendig å vanne frøene og spirene (fig. 7).

Oppfinnelsen omfatter også et system 34 for kontinuerlig rensing av vannet som lagres i tanken 32 og for deretter enten å returnere vannet til toppen av tanken 32 eller alternativt lede vannet i rør til huset 20. En ut-løpsledning 242 forbinder innløpssiden av en pumpe 244 med tankens 32 bunnparti. En ledning 246 forbinder pumpens 244 utløpsside med innløpssiden til et sandfilter 248 som fjerner de større partikler i vannet. En ledning 250 forbinder sandfilterets 248 utløpsside med innløpssidene til kullfil-tere 252 og 253 som fjerner de mindre partikler i vannet. Sandfilteret 248 har dessuten en ledning 254 og en ventil 256

som står i fluidumstrømningsforbindelse med pumpens utløps-ledning 246 og også med filterets utløpsledning 250, gjennom hvilke ledninger vann fra tanken 32 pumpes ved tilbakespyling av sandfilteret 248. Før tilbakespyling inntreffer, må ventilen 258 i ledningen 246 først lukkes og en ventil 260 i sandfilterets avløpsledning 262 åpnes.

Utløpsledninger 264 og 266 fra kullfiltrenes 252 og 253 utløpsside er sammenkoplet for å danne en eneste ledning 2 68 som fører til innløpssiden av en bakteriedrepende lampe 27 0.

En tilbakespylingsledning 272 forbinder sandfilterets utløpsledning 250 med kullfiltrenes 264 og 266 utløps-ledninger 264 hhv. 266. For tilbakespyling av kullfiltrene 252 og 253 må en normalt lukket ventil 234 i ledningen 272

og en normalt lukket ventil 276 i en avløpsledning 278 først åpnes, og normalt åpne ventiler 280 og 282 i ledningene 250 hhv. 268 må lukkes. Omkopling av disse fire ventiler tillater vann å strømme inn på kullf iltrenes' 252 og 253 utløps-sider gjennom ledningene 264 hhv. 266, og deretter strømme ut gjennom ledningen 250 og deretter gjennom avløpsledningen 278.

Den bakteriedrepende lampe 27 0 omfatter en ultrafiolett lyskilde som er innkapslet i et sylindrisk kvartsrør 284 som på sin side er understøttet i et tilsvarende formet, ytre hus 286 slik at det derimellom er dannet en tynn, ringformet passasje 288 gjennom hvilken filtrert vann fra tanken 32 passerer. Ved det tidspunkt da vann når frem til den bakteriedrepende lampe 270, har sandfilteret 248 og kullfiltrene 252 og 253 fjernet partikkelforurensningene slik at det ultrafiolette.lys effektivt kan passere gjennom vannet for å drepe mikrober og bakterier.

Renset vann forlater den bakteriedrepende lampe 270 gjennom en utløpsledning 290 som deretter forgrenes til en tankreturledning 292 og husinnløpsledningen 224. Når vann ikke tilføres til huset 20, er en ventil 296 i husinnløpsled-ningen 224 lukket og en ventil 298 i tankreturledningen 292 er åpen, slik at det rensede vann dermed tillates å returnere til tanken 32. Alternativt, ved den periodiske vanning av frøene og spirene som vokser i posene 28, er ventilen 296 åpnet og ventilen 298 er da lukket. Det kan innses at før vann ledes til huset 20 fra tanken 32, passerer det én siste gang gjennom filtreringssystemet 240.

Erstatningsvann tilføres automatisk til tanken 32 for å erstatte det vann som enten er blitt absorbert av frøene eller spirene eller er gått tapt ved fordampning fra samletanken 236 eller lagringstanken 32. Som vist på fig. 7, oppnås dette ved benyttelse av en flottørventil 300 som er beliggende i tanken 32 for å avføle når vannet har falt under et forutbestemt nivå og deretter sende et signal til en automatisk strømningskontrollventil 302 som er beliggende i en vannerstatningsledning 304. Ledningen 304 har sitt innløp forbundet med en tilførselskilde for å tappe vann fra denne tilførselskilde inn i toppen av tanken 32.

Vann som lagres i og strømmer gjennom tanken 32, holdes på en konstant, forutbestemt temperatur ved hjelp av-et varmeelement 306 som er beliggende i tanken 32 og styres av en termostat (ikke vist). Det foretrekkes at vann i tanken 32 oppvarmes til ca. 70°.

For spiring av frø ved benyttelse av det foran beskrevne apparat, blir poser 28 først montert på stativpar 26 ved at de øvre kantpartier av hver pose presses nedover over de øvre endepartier av de spisse stativsøyler 157 og 177, slik at den ene av posens sidesømmer 179 ligger mellom de to søyler 157 eller 177. Når posen er opphengt med denne orientering, ligger den nevnte søm 179 an mot buede tverrstenger.154 og 156 i den indre stativseksjon 134 eller tverrstenger 174 og 176 i den ytre stativseksjon 136. Posene 28 vil følgelig tippe slik at deres ytre bunnhjørne 184 vil ligge under det indre bunnhjørne 186. Deretter blir et antall stativpar 26 anbrakt på hver brettkonstruksjon 22 for å danne en sirkulær rekke av stativer som er beliggende konsentrisk rundt mastens 24 lengdeakse. Posene 28 som er montert på stativparene 26, er tilsvarende anbrakt i konsentriske ringer rundt mastens 24 lengdeakse.

Etter at stativsettene 26 er blitt anbrakt på

brettkonstruksjonene 22, blir irrigasjonsvann periodisk til-ført fra vedkommende fordelingsrør 228 ned i posene 28 når brettkonstruksjonene 22 roteres om mastens 24 lengdeakse. Det foretrekkes at denne irrigasjons- eller vanningsprosess inntreffer én gang for hver 8 timer. Vann tilføres til én brettkonstruksjon 22 ad gangen, slik at det strømmer ned i posene 28 med tilstrekkelig stor hastighet til å blande grundig frøene som befinner seg i posene. Irrigasjonsvannet forlater posene 28 gjennom perforeringene 183, faller nedover på de hellende brettplater 131 og strømmer deretter mot masten 24, gjennom brettkonstruksjprtsåpningene 121 nedover til den hellende gulvpanne 70 og deretter til slutt ut gjennom overløpet 72 og ned i samletanken 236.

Fra samletanken 236 blir det benyttede irrigasjonsvann pumpet til lagringstanken 32 ved hjelp av sumppumpen 238. Det vann som lagres i lagringstanken 32, blir kontinuerlig drevet gjennom rensingskretsen 34 som filtrerer og behandler vannet antibakterielt for å minimere muligheten for at bakterier og sopp skal danne seg på frøene eller spirene. Dersom vannet i lagringstanken 32 faller under et forutbestemt nivå, blir erstatningsvann automatisk tilført til tanken, og dersom vannet i tanken 32 faller under en forutbestemt temperatur, blir det automatisk oppvarmet ved hjelp av de elektriske motstandsviklinger 306.

Etter at frøene har spirt, blir vekstlys fra kunstige lyskilder rettet mot posene 28. Da brettkonstruk-sjonsplatene 131 er gjennomskinnelige, når lys frem til hver pose 28 fra lyskilder som er beliggende både over og under hver brettkonstruksjon 22, slik at alle frø i hver pose 28 tilføres en tilstrekkelig mengde vekstlys.

For å tilveiebringe en optimal spirings- og vekst-situasjon, sirkuleres kondisjonert luft kontinuerlig gjennom huset 20. Luften holdes på en konstant temperatur på ca. 80° og på en konstant relativ fuktighet på ca. 90 %. Luft-'bårne bakterier og sopp blir videre utsatt for fluorescerende lys fra kilden 214 for å minimere sannsynligheten for at frø og spirer skal bli forurenset på denne måte. Luften i huset 20 settes også under et trykk over atmosfæretrykket for å hindre at støv, bakterier og andre urenheter skal komme inn i huset 20.

Når spirene har vokst til en tilstrekkelig størrel-se, fjernes stativsettene 26 fra brettkonstruksjonene 22, posene 28 løftes opp fra stativparene 26 og deretter blir toppen 185 av posene lukket for å hindre spirene fra å falle ut. Spirene er nå klare for fordeling og forbruk. Hele vekstprosessen fra det tidspunkt da stativsettene 26 i begynnelsen anbringes i huset 20 og deretter til slutt fjernes, tar ca. 3 døgn. Under denne tid forblir frøene og de senere spirer i den samme pose 28 i hvilken de senere fordeles og selges, slik at ingen ompakking er nødvendig og den grad i hvilken spirene må håndteres, således minimeres.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte ved spiring av frø, karakterisert ved at frøene anbringes i en gjennomskinnelig, væskegjennomtrengelig, frøugjennomtrengelig beholder (28), at beholderen (28) anbringes i et lukket, temperatur-og fuktighetskontrollert hus (20), at beholderen (28) tippes slik at frøene samles i det nederste parti (184) av beholderen, at væske periodisk tilføres til beholderen med en hastighet som er tilstrekkelig til å blande de ikke-spirte frø i beholderen (28), og at frøene utsettes for kunstige vekst-lyskilder (188, 190) som er beliggende både over og under beholderen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved det ytterligere trinn at benyttet væske som renner av fra beholderen (28), oppsamles, og at den nevnte væske filtreres og behandles antibakterielt og resirkuleres til den nevnte beholder (28).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved det ytterligere trinn at beholderen (28) anordnes rundt et sentrum og at beholderne roteres om dette sentrum når væske tilføres til hver av beholderne (28) og når de spirte frø utsettes for den kunstige lyskilde (188, 190) .

4. Frøspiringsapparat for spiring av frø i individuelle beholdere, karakterisert ved at det omfatter et antall stativanordninger (26) som er anordnet rundt et sentrum, en bæreanordning (22, 24) for understøttelse av stativanordningene (26) i vertikalt adskilte rekker med sentrene til hver av stativanordningsrekkene i hovedsaken innrettet langs en vertikal akse, en anordning for rotasjon av rekkene av stativanordninger (26) om den vertikale akse, et antall individuelle, gjennomskinnelige, oppad åpne spirings-og forsendelsesbeholdere (28) som kan monteres på hver av de nevnte stativanordninger (26), idet hver av beholderne (28) omfatter væskegjennomslippende gjennomhullinger (183) i det minste i sine nedre partier, en belysningskilde (188, 190) som er anbrakt mellom stativanordningsrekkene for å rette lys. mot beholderne (28), og en væsketilførselsanordning (30) for selektiv dirigering av væske inn i hver av beholderne (28) på stativanordningene (26) mens rekkene av stativanordninger (26) roterer om den vertikale akse.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at bæreanordningen (22, 24) omfatter en oppstående mast (24) som er koaksialt, innrettet med den vertikale akse som er definert ved sentrene til hver av de nevnte rekker av stativanordninger (26), en anordning for understøttelse av masten (24) i vertikalt oppstående orientering og for rotasjon av masten om sin lengdeakse, og et antall sirkulære, i det minste delvis gjennomskinnelige hyllekonstruksjoner (22) som er montert på masten (24) i vertikalt adskilt forhold, idet hver av hyllekonstruksjonene (22) er konsentriske med masten (24) og understøtter én av de nevnte rekker av stativanordninger (26).

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at hver av hyllekonstruksjonene (22) omfatter et i det minste delvis gjennomskinnelig gulv (120), en flens (118) som rager opp fra og omslutter gulvet (120), og en avløps-åpning (121) som er beliggende i gulvet (120) for å overføre benyttet væske som renner av fra beholderne (28) som under-støttes av hyllekonstruksjonen (22), nedover langs bærean-ordningens høyde.

7. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at hver av stativanordningene (26) omfatter et antall par av oppragende søyler (177), idet hvert par av søyler (177) kan bringes i inngrep med et øvre kantparti av én av de nevnte beholdere (28) for å understøtte beholderen (28) i tippet eller skråttstilt orientering i forhold til stativ-anordningen (26.) .

8 . Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved åt hver av stativanordningene (26) er utformet som et sirkelsegment med de nevnte par av søyler (177) anbrakt langs buede rekker som ligger i hovedsaken konsentrisk rundt den nevnte vertikale akse, for derved å understøtte beholderne (28) i hver av de nevnte rekker eller stativanordninger (26) i konsentriske ringer rundt den vertikale akse.

9 . Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at hver av stativanordningene (26) omfatter to oppstående siderammer (138, 158) som er anbrakt i en vinkel i forhold til hverandre om deres tilsvarende rekkesentrum, et antall buede tverrstanganordninger (154, 156, 174, 176) som spenner over siderammene (138, 158) for å danne en rekke sirkelringsegmenter som er anbrakt konsentrisk om den tilsvarende rekke, og et antall par av oppstående søyler (157,.

177) som er adskilt langs lengden av hver av tverrstang-anordningene (154, 156, 175, 176), idet hvert av de nevnte par av søyler (157, 177) kan sammenkoples med det øvre kantparti av én av de nevnte beholdere (28) for å understøtte beholderne (28) i vippet stilling i forhold til et horisontalt plan.

10 . Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at hver av beholderne (28) er fremstilt av fleksibelt materiale idet gjennomhullingene (183) i hver beholder (28) har en størrelse som er tilstrekkelig stor til å slippe gjennom væske, men tilstrekkelig liten til å hindre at ikke-spirte frø passerer derigjennom, idet hver av beholderne (28) er dimensjonert for å tillate frøene å spire og senere i det vesentlige fylle beholderne (28).

11. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved en innretning for resirkulasjon og rensing av den væske som ledes inn i beholderne (28), hvilken innretning omfatter en anordning for oppsamling av den benyttede væske som strøm-mer ut av beholderne (28), en lagringstank (32) for lagring av væsken, en anordning (50) for transport av den benyttede væske fra oppsamlingsanordningen til lagringstanken (32), og en renseanprdning (34) for rensing av væsken som oppsamles av oppsamlingsanordningen.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at renseanordningen (34) i fluidumstrømningskommunika-sjon omfatter en sandfilteranordning (248), en kullfilter-anordning (252, 253), en anordning (270) for behandling av den resirkulerte væske med ultrafiolett lys for å drepe bakterier og sopp som befinner seg i væsken, og en anordning (244) for pumping av væsken fra lagringstanken (32) gjennom renseanordningen (34) og alternativt enten tilbake til lagringstanken (32) eller til væsketilførselsanordningen.

13. Apparat for spiring av frø og dyrking av spirer i separate beholdere, omfattende et innelukket hus (20) og et system for sirkulasjon av luft for å opprettholde temperaturen og fuktigheten i huset (20) på i hovedsaken konstante nivåer, karakterisert ved at det omfatter et antall stativer (26), et antall oppad åpne, gjennomskinnelige, fleksible beholdere (28) som er montert på stativene (26) og er innrettet til å oppta frø som skal spire, idet hver av beholderne (28) omfatter væskeoverførende gjennomhullinger (183) i sitt nedre parti, en anordning for periodisk tilførsel av væske til hver av beholderne (28) med en hastighet som er tilstrekkelig til å omhvirvle frøene, og en lyskildeanordning (188, 190) over og under beholderne (28) for å stimulere spirenes vekst.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at beholderne (28) er montert på stativene (26) for å henge i en vinkel slik at frø ene som skal spire, synker ned til det laveste parti (184) av beholderen (28).