NO802369L - Forflytningsanordning. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører cn ffemgangsmåté og en anordning for drift åv en båndtransportøry. som består av en endeløs styrt sløyfe, som fortrinnsvis• danner, en serpentinbane;; Et antall etter hverandre følgende og fortrinnsvis over hverandre liggende sløyfepartier overgår i hverandre via brytetrinser, hvorved et antall, av. disse hver og en;-er. anordnet for dragende inngrep, i sløyfen.^En hver clik brytotrinse utøver en dragende funksjon på det parti av sløyfen som befinner seg mellom nærmest foregående dragende brytotrince regnet i. "sløyfens forflytningsretning og nettopp nevnte brytetrinse.• '>■.'.

Forflytning av artikler i forbindelse med industriell produksjon, f.eks. innenfor verkstedindustrien, bryggerinæringen, ved frem-stilling av pakker (glass, plater, plast) skjer ofte ved hjelp av båndtransportører. Disse danner derved ofte.serpentinveier. som består av et'antall sløyfepartier,eller båndsløyfer som ligger ovenfor hverandre. Manglende friksjon mellom båndtrans-portøren og transporterte artikler medfører at hellingen hos transportøréns serpentinveier er relativt liten.. Dette i sin tur medfører at antallet løpemeter sløyfe blir.-stort, og det oppstår derved problemer ved drift av sløyfen. Sløyfen utgjøres ofte av en kjede som er sammensatt av et antall lenker.som er koplet til hverandre og bevegelig i forhold til hverandre, -for å tillåte såvel horisontale som vertikale kurvedunnelser.'.

Ved lengre kjeder oppstår ifølge tidligere anvendt teknikk problemer med rykket gang.samt herved bevirkede forstyrrelser i stabiliteten hos transporterte artikler med ledsagende risiko for skader på disse. Rykkingen medfører også økt slitasje av kjedene. Kjedelengden er derfor maksimert til ca. 30 m, hvor-etter en ny sluttet sløyfe anordnes. Hver-sløyfe som på denne måte erholdes er anordnet med en separat drivs.tasjon. Mellom sløyfene anordnes overganger for overflytting av de tranporterte artiklene fra en'sløyfe til den nærmest følgende. Enhver slik overgang innebærer risiko for forstyrrelser i artiklenes for-flytningsforløp. Begrensningen av kjedelengden og de derav bevirkede overganger mellom sløyfene i likhet med de nødvendige separate drivenhetene for hver sluttet sløyfe innebærer at om-kostningene for båndtransportører, som er anordnet på den beskrevne måte, er høye.

Kjedene sammensettes av til hverandre kppléde lenker, som ér for-synt med bærevinger. Lenkenes bærevinger danner sammen med hverandre kjedens bæreplnn eller bæreflate. Ved drift av kjeden bringes drivorganer, f.eks. tenner, i inngrep mot lenkenes bærevinger i mellomrommet mellom innti.lliggende lenker. Ved hjelp av separate styreorganer holdes lenkene og dermed kjeden i riktig stilling under drift og ved passasjen av brytetrinsene. Driften av kjedene er således Ifølge kjent teknikk relativt komplisert.,

Drivingen mot baare.vingene medfører videre ikke ønskede påkjenn-inger på lenkene, da drivkraften settes inn langt fra de områder hvor lenkene er sammenkoplet med hverandre. He.rved oppstår kraftmomenter som innebærer.uønsket slitasje og minsket livslengde

på kjedene. Den beskrevne oppbygningen hos den kjente teknikken med separate styreorganer og med de relativt;"kompliserte driv-organene med inngrep mot lenkenes bærevinger bidrar også til de høye omkostningene•for båndtransportører ifølge kjent teknikk.

Nærværende oppfinnelse angir en metode og en anordning hvor de ovenfor angitte ulemper helt eller delvis er/eliminert. Ifølge oppfinnelsen kan' hele'.båndtransportøren- utføres i en eneste sluttet sløyfe, hvorved behovet for separat sluttede sløyfer og overganger mellom disse elimineres. På samme*måte medfører oppfinnelsen at kjedene erholder en meget jevn gang, hvorved også de ovenfor angitte ulemper i form av slitasje av kjedene, mang lende stabilitet h06 transporterte artikler,', 'kostnader for separate drivenheter, kostnader for overgangen mellom.de separat sluttede sløyfene etc. forsvinner.

Oppfinnelsen eliminerer også behovet av separate styreorganer for kjedene i tilslutning til brytetrinsene samtidig som de tidligere uønskede kraftmomenter stort sett forsvinner og erstattes i alt vesentlig av bare dragkrefter.

Ifølge oppfinnelsen anordnes en båndtransportør bestående av en endeløs sløyfe fortrinnsvis sammensatt av lenker som danner en kjede med et antall etter hverandre følgende og fortrinnsvis over hverandre beliggende sløyf epartier. Disse overgår i hverandre når de passerer brytetrinsene. Et antall brytetrinser er hver og en anordnet for dragende inngrep i"sløyfen. Respektive brytetrinse roteres omkring sin sentrumsakse av et drivorgan, hvorved rotasjonshastigheten og dimensjonene hos respektive brytetrinse er slik valgt at periferihastigheten i brytetrinsenes anleggsområde mot, sløyfen overensstemmer med sløyf ens hastighet. Respektive brytetrinse utøver en dragende kraft på anleggs-partiet av sløyfen og forflytter den del av sløyfen som er beliggende mellom nærmest foregående dragende brytetrinse regnet i sløyfens forflytningsretning oq nettopp nevnte brytetrinse.

Respektive brytetrinse er ifølge oppfinnelsen anordnet med tannlignende anordninger langs periferien (kanten) ■. Hver lenk hos kjeden har foruten den'tidligere angitte bærevingen også en undre vinge, som sammen begrenser ett mot lenkens og derved også kjedens kant åpent spor i hvis bunn det er anordnet en lagring for en aksel. Denne aksel kopler sammen tb etter hverandre følg-ende lenker ved hjelp av en lagring i bakenden i den fremfor beliggende lenken. Lagringen danner i. sporet et utragende parti, som er rettet mot lénkéris og dermed kjedens kant. Respektive brytetrinse passerer inn i lenkenes spor med et kantområde, og går i inngrep med sine tannlignende anordninger mot de utragende lagringene i lenkenes spor. Avstanden mellom de tannlignende anordningene overensstemmer med avstanden mellom de utragende lagringene hog etter hverandre følgende lenker. De.*.tannlignende angrdningené ligger an mot lenkene der disse har stor mekanisk holdfasthet ved hjelp av de forstivninger som lagringene; innebærer, samtidig som gjennom den beskrevne oppbygningen kref-tene for kjedens forflytning til stor del utgjøres av drag- og trykkrefter som er ansatt mot lagringene for de aksler som kopler sammen lenkene 'til en kjede. Herved erholdes en rolig gang for kjedene samtidig som påkjenningen på de onkelte lenkene minsker sammenlignet med tidligere anvendt teknikk. Oppfinnelsen eliminerer også i viss utstrekning behovet for spesielle styreorganer for å holde kjeden i riktig stilling ved passasjen over brytetrinsene.

For å erholde den. ønskede rolige gangen hos kjedene kreves videre at kjedenes drift er så eksakt som mulig. I annet fall risikeres • at noen brytetrinse i serien av brytetrinser ikke lenger stikker inn mellom lenkene, hvilkot medfører at anlegget stanser. For å oppnå korrekt inngrep kreves vol definert avstand mellom lenkenes inngrepsflate. En viss unøyaktighet i lenkenes stilling oppstår imidlertid ved at den tidligere nevnte lagringen i bakenden av respektive lenk er utformet for å tillate bøyning av kjeden i sideretning. Muligheten for denne bøyning oppnås ved at den for-annevnte lagring har et lagringshull som utvider seg mot hullets kanter, slik at en viss bevegelse i kjedens lengderetning erholdes for endepartiene til den aksel som sammenkopler inntil-liggende lenker. Ulempen med dette er at jo lengre frå lenkenes sentrale partier inntanningen mot respektive, lenk skjer,, desto mer innvirker den angitte bevegelsen til lagringen på posi-sjonen til inntanningsflaten hos lenken, og desto større er risi-koen for at inntanningen ikke skjer korrekt. Ifølge oppfinnelsen skjer inntanningen. nærmere lenkenes sentrale"partier enn ved kjent teknikk, hvilket medfører at ovenfor angitte ulemper over-vinnes i en slik omfatning at et antall etter-hverandre dragende brytetrinser kan anvendes for framdrift av en kjede som derved kan gjøres meget lang.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen fikseres brytetrinsene ovenfor hverandre på en felles sentrumsaksel. En

t

drivanordning roterer sentrumsakselen og dermed brytetrinsene.

Den ovenfor, beskrevne utformingen ifølge oppfinnelsen av brytetrinsene er tilempingsbar også for brytetrinser som eir anordnet for bare å endre kjedenes forflytningsretning. Også her erholdes på grunn av den enkle oppbygningen fordeler sammenlignet med kjent teknikk.' ;

Av ovenstående fremgår at den ifølge oppfinnelsen forbedrede drift og styring av båndtransportøren erholdes til lavere om-kostninger enn det som er tilfelle med.kjent teknikk.' Også ved kjent teknikk kreves i hver overgang mellom sløyfenes sløyfe-partier en brytetrinse. Denne anordnes derved . frittløpende og for at så lite som mulig å bremse sløyfeps bevegelse. •

Ifølge en foretrukket, utførelsesform av. oppfinnelsen fikseres de dragende brytetrinsene ved en feiles aksel, som i sin ene ende er sluttet til en drivanordning, og som 1 sin andre ende'er lagret, hvorved eventuelle kompleterende lagringer kan anordnes der imellom. Kostnadene for disse deler av båndtransportøren ifølge kjent teknikk resp. ifølge oppfinnelsen er stort sett den samme. Ifølge kjent teknikk tilkommer derutover kostnadene for drivanordninger for hver sluttet sløyfe samt kostnader for vekslings-anordninger. for.artiklenes overføring fra en' sløyfe til en etter-følgende samt kostnadene for de spesielle styreanordningene for kjeden i tilslutning til hver brytetrinse...

Ifølge en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen anordnes den endeløse sløyfen slik at den danner et antall; oppadgående og et antall nedadgående serpentinbaner. Hver serpentinbane settes derved sammen av et\ antall sløyfepartiery hvis lenker forflyttes mot anordningens øvre del respektive nedre dei/ ved ,hjelp av dragende brytetrinser ...Méllom de dragende brytetrinsene passerer sløyfeparticnes lenker over frittløpende brytetrinser.-

En båndtransportør som or anordnet på den måte som er beskrevet

i det foranstående'har en meget kompakt oppbygning, og er spe-

sielt egnet for akkumulering av artikler. Ved;industriell virk-somhet oppstår ofte behov for på kortere éller lengre tid å

lagre artikler i turprdning og deretter å ha mulighet for å ta frem artiklene'i samme turordning som de er lagrqt. En bånd-transportør som er. anordnet på den her beskrevne måten oppfyller disse behov. ' t

En båndtransportør-som er anordnet medoppadgående og nedadgående sløyfepartier er også egnet for anvendelse for ned- og opp-transport av artikler, f .eks. til en motber ings stås jon-. Herved forflyttes f.eks. deler ned til monteringsstasjonen der de settes på .plass på f .eks. en artikkel, som deretter, forflyttes opp til et lager eller til en etterfølgende monteringsstasjon.

En båndtransportør méd et antall oppadgående og et antall nedadgående sløyf epartier er, også egnet for anvendelse som lagrings-organ for f.eks; reservedeler, hvor hver type reservedel er til-ordnet en spesiell beholder som er montert på båndet, og der man ved å forflytte,båndet til en opplukningsstasjon suksessivt kan ta frem artikler som f.eks.er opptatt på en bestillingsseddel.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives i forbindelse med et antall figurer, hvor:

Fig. 1 viser en,..båndtransportør sett fra siden,

<->•■(•'<.>

fig. 2 viser en'båndtransportør sett ovenfra,

fig. 3 a-c viser lenkéir for sammenkopling til' én kjede,.

fig. 4 viser*et perspektivriss av-brytetrinse og. deler av

en sløyfe sett nedenfra,

fig. 5 viser fra'siden en båndtransportør for forflytning av

■artikler såvel oppad3om nedad, og

fig. 6 viser transportøron ifølge fig. 5 sett ovenfra.

•>■ V.,.- ■ ■ ' ; ■ '

I fig. 1-4 gjenfinnes.'en sluttet sløyfe 10'éom danner en serpen- tinvei som inneholder et antall ovenfor hverandre.beliggende sløy f epartier 15 å,b,c osv. Et stativ 17'a-b'oppebærer et antall brytetrinser 11, 16 over hvilke sløyfens bevegelsesretning endres. Brytetrinsene 16 er frittløpende mens brytetrinsene 11 er fiksert ved en drivaksel 13, som danner, eir f elles sent-. rumsaksel for^samtlige brytetrinser 11. Drivakselen 13 er i sin ene ende lagret i stativet 3 7, og i sin'andre "ende koplet til et drivorgan 14. Fig. 2 viser prinsippet for en tilsluttet mat-ningssløyfe for inn- eller utmatinq av, artikler til sløyfen 10.

I fig. 3 og 4 vises en utførelsesform av oppfinnelsen hvor sløy-fen 10 er sammensatt av et antall med hverandre forenede lenker 20. Fig. 3a viser lenkene sett nedenfra, fig. 3 b lenkene sett fra siden og fig. 3- c en lenk sett f orfora. I figur b-c vises spesielt hvordan lenkene er festet til hverandre for å tillate retningsendringer av sløyfens bevegelsesretning i to mot hverandre vinke] rette :vpTan. Fig. 3 b viser hvordan hver lenk har en bakre lagring 28, hvis lagringshull utvider seg mot hullets kanter. En aksel 27 gjenfinnes i den bakre lagringen hos hver lenk. Akselen 27 er også lagret i fremre lagringer 24 a-b hos hver lenk. Herved utgjør akselen 27 sammenkoplingsorganer mellom to innti]liggende lenker. Den bakre lagringens 28 utforming•gir en viss bevegelse til akselen, slik den kan bøyes frem og til-bake. Herved kan kjeden ved behov bøyes . i sideretning (jfr.

fig. 3 å). Lagringene tillater også at lenkene vris rundt akselen. Herved kan kjeden bøyes av oppad eller nedad (jfr. fig.

3 b).

■y

■■

Av fig. 3 a-c fremgår videre at hver lenk 20, har en bæreflate

25 som dannes av to bærevinger 21 a-b, som er rettet mot lenkens kanter og på lenkens overside forbundet med,. hverandre, slik at den i hovedsak plane bæreflaten 25 dannes. På lenkenes underside gjenfinnes en. flate. 26,. som dannes av to relativt korte undre vinger 22 a-b, som også de er rettet mot lenkens kanter og forbundet med hverandre- for å danne flaten 26.. Mellom bærevingene 21 og de undre vingene 22 dannes på hver side av lenken et spor

23, hvor respektive'spor er åpent mot lenkens kanter. I resp. spor utskyter de fremre lagringene 24 a-b 'f'o'r- akselen 27.

Av fig. 4 fremgår i et detaljbilde hvordan én; vds?agende brytetrinse 11 er anordnet. Figuren anskueliggjør hvordan brytetrinsen har et. antall tenner 12, som ved sløyfens passasje rundt brytetrinsen er i inngrep mot lagringene; 24 -b- i; sporene 23 b.

Med sin ene bærevinge 21 b støtter resp-, lenk mot brytetrinsen. Med sin andre -bærevinge 21 a støtter resp. lenk mot en i hovedsak horisontal del 29 hos en støtte 19, som også har en i hovedsak vertikal del 30 for begrensning av den bane som dannes av kjeden. Støtten holder derved artikkelen på plass-ved forflyt-ningen rundt brytetrinsen. Ved Inngrep i sporet:23 samvirker •brytetrinsen også med lenkens undre vinge for å styre kjeden i vertikal retning. Den undre vingen hindrer at'lenkens kant løftes opp. På tilsvarende måte er normalt støttens horisontale del 29 anordnet for inngrep i lenkens motsatte spor 29 for tilsvarende styring av lenkens og dermed kjedens andre kant.. Den beskrevne styringen forhindrer tendenser til oppløfting $v kjedens kant.

Ved de tilsluttede matingssløyfene 18 inn- og utmates artikler til sløyfen 10. Driften av sløyfen 10 skjer ved hjelp av drivor-ganet 14, som via drivakselen 13 og de på denne, fikserte' brytetrinsene 11 forflytter sløyfen i dens bevegelsesretning. Brytetrinsenes fiksering ,ved den felles drivakselen innebærer at syn-kron bevegelse sikres samtlige brytetrinser;og dermed også en eksakt og rolig forflytning av sløyfen 10. Herved fremgår åt lengden hos sløyfen* 10 i og for seg ikke utgjør noen begrensning, da hver dragende brytetrinse bare forflytter den del av sløyfen 10, som befinner seg mellom den dragende'brytetrinsen og den nærmest foregående dragende brytetrinsen, regnet i sløyfens forflytningsretning. Den del av sløyfen som forflyttes av respektive dragende brytetrinse kan herved tilpasses de belastninger som råder i hvert enkelt tilfelle.

I figurene 5 og 6 vises en alternativ utførelsesform av oppfinnel sen,, hvor transportørens endeløse sløyf e> 10 ^ :!er 'anordnet med et antall oppadgående 15 a-b og et antall'-'.nedadgående 15' a-b aløy-fepartier. Den endeløse sløyfe veksler mellom erv oppadretted og en nedadrettet bevegelse via et øvre' sløyfeparti 36 resp. et ' undre sløyfeparti 37.

Dragende brytetrinser 11 a-b er anordnet i begge de områder.hvor sløyfens i hovedsak horisontale bevegelsesretning endres. I tilslutning hertil gjenfinnes drivaksler 13 a-b med drivbrganet 14 a-b. Langs med drivakslene 13 a-b .er..i hovedsak hver. annéri brytetrinse dragende og hver annen frittløpende 16 a-b, I figurene er ved hjelpav piler angitt sløyfepårtienés bevegelsesret-ninger. Av fig. 6 fremgår spesielt hvordan det øvre sløyfe-partiet 36 og det undre sløyfepartiet 37 er^anordnet, slik at sløyfen får en i hovedbok diagonal forflytning mellom brytetrinsene .

Den tidligere gitte funksjonsbeskrivelsen i samband med fig. 1-4 gjelder i alt vesentlig også utførelsesform av oppfinnelsen som vises i fig. 5 og 6.

I den ovenfor viste utførclsesformen av oppfinnelsen er de dragende brytetrinsene anordnet med en felles'drivaksel 13, som er sluttet til et felles drivorgan 14. Innenfor oppfinnelsesr-tanken rommes også alternative utførélsesformer med flere drivaksler og flere drivorganer. Også alternativet med separate drivorganer for hver brytetrinse kan forekomme.

Oppfinnelsen vil i. det følgende ytterligerekarakterisert vedhjelp av patentkrav.

i'

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for drift av en båndtransportør bestående av en endeløs .'styrt sløyfe (10), som fortrinnsvis er sammensatt av lenker (29) ,; som,danner en kjede for oppsamling, forflytning ' og/eller fordeling av gjenstander, hvorvetø båhdtransportøreri er . anordnet med et antall etter hverandre' følgende fortrinnsvis over hverandre beliggende sløyfepartier, (15) , som overgår i hverandre gjennom over^brytetrinser (11, 16) førte endepartier hos sløyfepartiene, karakter! ser t V; e d at et antall brytetrinser er anordnet for drivende inngrep; i sløyfen, og anordnet etter hverandre i sløyfens forfiythingsretning, at .brytetrinsene roteres omkring sine seritrumsaksler av ett eller fleire drivorganer (14) , hvorved rotasjonshastighet og dimensjoner til respektive brytetrinse er slik valgt-.at périferihastigheten i brytetrinsenes anleggsområder mot slø yf,en overensstemmer, og respektive .brytetrinse utøver en dragende, funksjon på det parti av sløyfen som er beliggende mellom nærmest.foregående dragende brytetrinse regnet i sløyfens forflytningsretning, og nettopp nevnte brytetrinse.

2. Anordning for utfø relse av fremgangsmåten ifølge krav 1, bestående av en endeløs styrt sluttet sløyfe (10) , som eir sammensatt av lenker (20) som danner en kjede, hvor sløyfen er anordnet med et antall ovenfor hverandre beliggende slø yfepartier (15), hvilke overgår ± hverandre gjennom over brytetrinser, (11, 16) førte endepartier, karakterisert ved at et antall brytetrinser (11) er fiksert på et antall sentrumsaksler (13) , fortrinnsvis en felles sentrumsaksel, at drivanordninger (14) er sluttet til sentrumsakslene og derved fortrinnsvis en felles séntrumsaksei for dennes og dermed brytetrinsenes drift, hvorved respektive brytetrinse (11) utøver en dragende funksjon på det parti på' sløyfen (10) som er beliggende mellom nærmest dragende brytetrinse (11) regnet i sløyfens forflytningsretning og nevnte brytetrinse.

3.. Anordning ifølge krav 2,' k a r'a k/t,.,e-r i 's e, r t. ved at hver dragende brytetrinseMll) ;er anordnet' mecl «et antall tenner (12) som inngår i en sirkelpériferi hos brytetrinsen, og som samvirker méd et åpent spor (23) i,hvér lenk (20), og som var rettet mot lenkens kant og begrenset .av en øvre .bæref vinge (21) og eri undre vinge (22) og med ét drivhjul (24). '-som er beliggende i spo::ets bunn, hvorvod.véd brytetrinsons rota-sjon dens tenner passerer Inn i sporet (23) "Og ligger an mot drivhjul (24),.hvorved lenken styres -i forflytnirigsretningen samtidig som den presses fremover i kjedens bevegelsesretning og derved drar etterfølgende lenker i kjedens bevegelsesretning mot stillinger for samvirkning med den dragende brytetrinsen.

4. Anordning .ifølge krav 3, karakterisert' , ved at drivhjulet (.24) or anordnet som en fremre lagring for en aksel (27) for lenkens sammenkopling med en fremforværende lenk regnet i kjedens bevegelsesretning, og hvor akselen (27) samvirker med en bakre lagring (28) hos deri fremforværende len-, ken.

5. Anordning.ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at en støtte (19) har en horisontal del (29) for oppstøtting av respektive lenks ene bærevinge (21a) samtidig som den .andre bærcv.ingcn (21b) støttes av en av bryte-trinsens (11) tenner (12) under lenkens passasje rundt brytetrinsen .

6. Anordning ifølge ett av kravene 3.-5, karakterisert .'v 'e d- at brytetrinsen (11) og/eller støtten (19) er anordnet relativt kjeden for inngrep.'i motstående spor (23) hos lenkene (22),vod lenkenes passasje rundt bryterinsen for styring av^respektive kanta stilling 1 vertikal retning.

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at støtten (19) har en hovedsakelig vertikal del (30), som avgrenser, den bane kjeden danner ved passasjen rundt' brytetrinsen (11) 'oa. sikrer at transporterte artikler forblir på kjeden under deres passasje rundt brytetrinsen.

8.A nordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den endeløse sløyfen (10 ' )-. danner et antall oppadgående og et antall nedadgående serpentinbaner, hvor hver serpentinbane sammensettes av et antall sløyfepartier (15, 15'), hvis lenker (20) av de dragende brytetrinsene (11) forflyttes mot anordningens øvre del eller mot anordningens nedre del.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at i alt vesentlig hver annen brytetrinse, som er anordnet langs respektive sentrumsaksel (13),7 som ér felles for et antall brytetrinser, er dragende respektive frittløpende.