NO801571L - Fremgangsmaate til fremstilling av tynnsjiktede polyesterovertrekk - Google Patents

Abstract

Monomerfrie, vandige dispersjoner av minst. en lufttørrende a,p-etylenisk umettet polyester som pr.100 g polyester inneholder 0,2 til 0,8 mol 3,^-etyleniske umettede etergrupper, kan i nærvær av en akselerator, men i fravær av vanlig initiator, bli herdet til tynne overtrekk.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av tynnsjiktede overtrekk ved polymerisasjon av vanndige monomerfrie dispersjonsfilmer på basis av lufttørkende umettede polyester i nærvær av akselerator, men også i fravær

av vanlig eksterne polymerisasjonsinitiatorer..

Ved de hittil vanlige belegg på grunnlag av umettede polyestere går man vanligvis ut fra umettede polyesterhar-pikser, d.v.s. blandede a,3-ethylenisk umettede polyester og dermed copolymeriserbare monomerer.

I slike lakker som monomerer omtrent utelukkende anvendte styren copolymeriserer med filmherdingen med umettede polyesterer således at sammenlignet til nitrolakkbelegg opp-

står formettede, altså uoppløselige lakkeringer med høy bruks-verdi. Fordampningstap av monomert styren under forarbeidelse f.eks. på støpemaskin til begynnelsen av filmherdingen er der-ved imidlertid, uunngåelig. Deres fjerning fra avluften i fab-rikkasjonshallen og tørkeanlegg er meget kostbart på grunn av de enorme luftmengder som må sirkulere.

For initiering av polymerisasjonsreaksjonen er

det foreslått et flertall av forbindelser hvis virkning består i at de ved energitilførsel ved oppvarming eller bestråling nedbrytes i reaktive radikaler, hvorpå disse på sin side .start-er polymerisasjonen som radikalkjedereaksjon. De vanligste polymerisasjonsinitiatorer er forbindelser med en peroksydgruppe, hvis fordel betår deri at de fra såkalte akseleratorer, f.eks. bestemte metallforbindelser eller tertiære aromatiske aminer, allerede ved værelsestemperatur begynner med spontan nedbryt-ning .

Forarbeidelsen av peroksydet er physiologisk ikke ufarlig og deres håndtering krever-derfor omhyggelig beskyttende forholdsregler. Mere uproblematisk med hensyn til hudirritasjon og eksplosjonsfare er peroksydgruppefrie fotoinitiatorer, deres anvendelse•krever imidlertid, på grunn av de nødvendige bestrå-lingsapperaturer, et teknisk komplisert arbeide.'.

Oppfinnelsens oppgave var å tilveiebringe' en fremgangsmåte til fremstilling av overtrekk på basis av vanndige dispersjoner av umettede polyestere for spesielt tynne belegg på tre, trelignende stoffer eller treimitasjoner som ikke har.

de overnevnte ulemper.

Overraskende ble det nu funnet at monomerfrie vanndige dispersjoner av spesielle' lufttørkende umettede polyestere kan herdes i nærvær av akseleratorer men i fravær av vanlige initiatorer, til tynne overtrekk.

Oppfinnelsens gjenstand er følgelig fremgangsmåte til fremstilling av tynnsjiktede overtrekk i det fremgangsmåten er.karakterisert vedat monomerfrie vanndige dispersjon-,er av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester som pr. loo g polyester inneholder 0,2 til 0,8 mol 3, J^-ethylenisk umettede etergrupper, polymeriseres- i nærvær av akselerator men i fravær av vanlig eksterne polymerisasjonsinitiatorer.

"Monomerfri" betyr i følge oppfinnelsen: ■ fri

for monomerer, som .ville' ha vært copolymeriserbare med den umettede polyester.

Med "vanlige eksterne polymerisasjonsinitiatorer" skal det forstås de forbindelser som tilsettes for polymerisa-sjonsinitiering. Vanlige eksterne polymerisasjonsinitiatorer er omtalt i VJagner/Sarx, 1 Lackkunstharze , kapittel-: "Ungesåt-tigte Polyesterharze",' 5 opplag, Carl Hanser Verlag, Stuttgart 1971- Eksempler på vanlige eksterne polymerisasjonsinitiatorer er diacylperoksyder som diacetylperoksyd, dibenzoylperoksyd, di-p-klorbenzoylperoksyd, tert.-butylperoksyd, peroksyester som tert.-butylperoksyacetat,■tert.-butyl-peroksybenzoat, tert.-butylperoctoat, dicyclohexylperoksydicarbonat eller 2,5-dimeth-ylhexan-2 ,5-diperoctoat, alkyl.peroksyder som bis-(tert.-butyl-peroksybutan), dicumylperoxyd,• tert.-butyicumylperoksyd, hyd-roperoksyder som cumolhydroperoksyd, tert.-butylhydroperoksyd, cyclohexanonhydroperoksyd, methylethylketonhydroperoksyd, per-ketaler, acetylacetonperoksyd, azoisobutyrodinitril og hydro-genperoksyd; fotoinitiatorer som benzoine og benzoinetere, 1,1,2,2-tetraaryl-l,2-dihydroksyethaner, deres alkyl- og sil-yletere (DE-AS 1-216 877, 1 219 224, DE-OS 2 131 623, 2 164 482), likeledes fotoinitiatorer av typen 1,2-diaryl-l,2-dicy-ano-1,2-dihalogenethan (DE-OS'2 444 252), av 1,2-diaryl-l,1, 2,2-tetracarbalkoksyethan (US 3 896 099) og av 1,2-diaryl-l, 1,2,2-tetramethyl-ethan med delvis klorerte methylgrupper (-BE 834 599) •

Det kan vel antas at peroksyder som fremkommer

av angrep av luftoksygen på den aktiverte methylengruppen av 3, «^"-ethylenisk umettede étergrupper av polyestere spiller en_ viktig rolle ved polyesterens polymerisasjon, enskjønt slike reaksjoner ved.andre polyestersystemer aldri har ført til en ut-herdning. Disse, i motsetning til de eksterne, "interne" polymerisasjonsinitiatorer skal ikke utelukkes ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen unngår den ved vanndige emulsjoner vanskelige påvirkelige forløpsforstyr-relser av lakkfilmehsom danner seg og muliggjør, ved mangelen,

.av fordampende organiske oppløsningsmiddel og monomerer en let- . tere fremstilling av tynnsjikt overtrekk. Lakkfilmene har

selv ved påførte mengder for tørrfilmsjikt-tykkelse på 10 ym

et uklanderlig flyteforhold.

At fravær av peroksydisk'initiator medfører en avgjordt fordel er selvsagt.

Det var imidlertid heller, ikke for fagfolk å vente og meget overraskende at ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen kan umettede polyestere herdes i fravær av eksterne initiatorer i løpet av en uventet kort tid til overtrekk med fremragende egenskaper.

Foretrukne i vann dispergerbare polyestere, i

det følgende kalt polyester a, er polykohdensasjonsprodukter av minst en a,3-ethylenisk umetted dicarboksylsyre med vanligvis 4 eller 5 carbonatomer .eller deres esterdannede derivater (f.eks. anhydrider), eventuelt i blanding med inntil 200 mol-

%, referert til den umettede syrekomponent, av minst en alifatisk metted dicarboksylsyre med 4 - 10 carbonatomer eller en cycloalifatisk eller aromatisk dicarboksylsyre med 8-10 carbonatomer eller deres esterdannende derivater (f.eks. deres anhydrider),- med minst en hydroksyforbindelse, fortrinnsvis dihydroksyforbindelser, respektiv polyhydroksyforbindelser med 2-8 carbonatomer hvis ikke til polykondensa.sjonen anvendte OH-grupper minst delvis er foretret med 33 ^-umettede alkoholer, altså polyesterer, slik de omtales i DE-AS 1 .024 654.

Eksempler for foretrukket anvendbare umettede di- . carboksylsyrer eller deres derivater er maleinsyre eller mala- insyreanhydrid og fumarsyre. Det kan imidlertid også anvendes'mesaconsyrer, citraconsyrer, itaconsyre eller klormaleinsyre. Eksempler for de anvendbare alifatiske mettede og cycloalifatiske og aromatiske dicarboksylsyrer eller deres derivater er phthalsyre eller phthalsyreanhydrid, isophthalsyre, terephthal-syre, hexa- eller tetrahydrophthalsyre, respektiv deres anhydrider, endomethylentetrahydrophthalsyre eller deres anydrider, ravsyre,' re~spektiv ravsyreanhydrid og ravsyreester og -klorid, adipinsyre, sebacinsyre. Por å fremstille vanskelig oppflam-bare harpikser kan det.f.eks. anvendes hexaklorendomethylen-tetrahydrophthalsyre, tetraklorphthalsyre eller tetrabromphth-alsyre. Som toverdige alkoholer kan det nevnes ethylenglykol, propandiol-1,2, propandiol-1,3, diethylenglykol, dipropylen-glykol, butandiol-1,3, butandiol-1,4, neopentylglykol, hexandiol-1,6, 2,2-bis(4-h<y>droks<y>c<y>clohex<y>l)-propan, bisoksalkyl-ert bisphenol A; til innføring av 33 ^-ethylenisk umettede etergrup.per foretrukne, hydroksyforbindelser . er trimethylolpro-panmono- og diallyleter, glycerinmbno- og diallyleter såvel som pentaerythritmono-, -di- og -triallyleter.

For å oppnå vanndispergibarheten av a,6-ethylenisk umettede polyestere, kan man kondensere polyesterene po-lyalkylen-, fortrinnsvis polyethylenglykolrestene med molekul-arvekter fra 250 til 2000. Dette kan foregå på kjent måte enten ved medanvendelse av polyalkylenglykoler som utgangsfor-bindelser ved polyesterfremstillingen, eller ved tilleiring av de tilsvarende alkylenoksyder til et .polyesterfortrinn i følge GB 1 076 319. For oppnåelse av vanndispergerbarhet av polyestere kan det også innkondenseres polyblandingalkylen-glykolrester som f.eks. polyethylen/propylen-glykolrester med en andel av propylenoksydenheter under 50 mol-%, referert til polyethylenpropylenglykol. Foretrukne polyalkylenglykoler er slike hvori eter-oksygenatomet hver gang er adskilt av minst to, fortrinnsvis to til fire carbonatomer.. Det for vanndisp-ergerbarheten nødvendige polyalkylenglykolinnhold'. avhenger ved siden av naturen av de andre polyesterkomponenter hovedsakelig av type og mengde av eventuelt ekstra anvendte dispergatorer. Vanligvis utgjør polyalkylenglykolinnholdet av polyesteren mindre enn 25 vekt-%, fortrinnsvis 5-20 vekt-%, referert til -

polyester.

En foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten

i følge- oppfinnelsen består av til oppnåelse av dispergerbar-het av polyester a i vann, anvendes en annen polyester som dispergator, i det følgende kalt polyester b. Dispergatorvirk-ningen av polyester b.kan .f.eks. oppnås ved innkondenserte polyalkylenglykolrester.

Foretrukne blandinger av polyester a og polyester b består av: a) 50-95 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester, som pr. 100 g polyester a inneholder- 0,2-0,8 mol 6, ^-ethylenisk umettede etergrupper, men ingen innkondenserte polyalkylenglykolrester med molekylvekter fra 250 til 2000, og b) 5-50 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester, som til 25-90 vekt-#, referert til b, består av innkondenserte polyalkylenglykolrester av en molekylvekt fra 250 til 2000 og pr. loo g polyester b 0,4-0,5 mol 3, /'-ethylenisk umet-tete etergrupper, eller av a) 50-95 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umetted polyester,

som pr. 100 g polyester a inneholder 0,2-0,8 mol 33V-ethylenisk umettede etergrupper, men.' ingen innkondenserte polyalkylenglykolrester av en molekylvekt av 250-2000, og

b) 5-50 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en .et, 3-ethylenisk umettet polyester, som

til 25-90 vekt-%, referert til b, består av innkondenserte polyalkylenglykolrester av en molekylvekt på 250-2000 og pr. 100 g polyester . b 0,02-0,2 mol mettede alifatiske endegrupper, som er rester av monocarboksylsyre og/eller

monofunksjone lie alkoholer.

For fremstillingen av polyester b foretrukkede mettede alifatiske monofunksjonelle alkoholer er alkanoler, cy- cloalkånoler og cycloalkanalkoholer f.eks. n-hexanol, n-octanol, n-decanol, laurol, stearylalkohol, hexahydrobenzylalkohol, fortrinnsvis forgrenede alkanoler som 2-ethylhexanol-l og isonon-anole. Foretrukkede mettede alifatiske monocarboksylsyrer er n-octan-, n-dodecan-, stearin-, fortrinnsvis 2-ethylhexansyre og isononansyre. Foretrukkede polyhydroksyforbindelser .er de ovenfor for polyesterfremstilling a nevnte dioler, fjeks. et-hylen-, diethylenglykol, propandiol-1,2 og -1,3,. butandiol-1,3 og -1,4, 2-ethylpropandiol-l,3jhexandiol-1,6. Høyereverdige polyhydroksyforbindelser er på grunn av deres forgrenede virkning bare anvendbare i underordnede mengder. "Alifati.sk" i denne forbindelse- innbefatter "cycloalifatisk".

Polyesterens syretall skal utgjøre 1-40, fortrinnsvis 10-30 og OH-tallene 10-100 fortrinnsvis 20-50 og de som tallgjennomsnitt bestemte molekylvekter 300-5000, fortrinnsvis 500-2000.

For å bevare emulsjonen i følge oppfinnelsen for uønsket fortidlig polymerisasjon, lønner det seg allerede ved fremstillingen av de umettede polyestere å tilsette 0,001-0,1 vekt-%, referert til polyester a,, av polymerisasjonsinhibitorer eller antioksydantér.

Foretrukkede hjelpemidler av.denne type er eksem-pelvis phenol og phenolderivater, fortrinnsvis sterisk hindrede phenoler, som i begge o-stillinger til phenoliske hydroksydgrup-per inneholder alkylsubstituenter med 1-6 carbonatomer, aminer, fortrinnsvis sekundære arylaminer og deres derivater, chinoner, kobbersalter av organiske syrer, tilleiringsforbindelser av kobber-(I)-halogenider' til phosfiter, forbindelser som også omtalt i "Methoden der organischen Chemie" (Houben-Weyl), 4 opplag,, bind XIV/1, side 433-452, 726 Georg-Thiemeverlag, Stuttgart, 1961. Megét godt egnet er f.eks. hydrochinon og p-ben-zochinon i en konsentrasjon på. 0,01 respektiv 0,05 vekt-%, referert til komponentene a og b.

Foretrukne sperremidler er voks og fortrinnsvis parafiner med et smeltepunkt mellom 35 og 100°C, fortrinnsvis 40-80ClC. De settes til dispersj onene som skal anvendes i følge oppfinnelsen, fortrinnsvis i form av.vanndige dispersjoner og hindrer inhibering av polymerisasjonen ved luftoksygen. Det .an vendes vanligvis i mengder på 0,05 til 2 vekt-%, réferert til vanndig dispersjon.

Normalt krever -de ferdige lakkformuleringer med sperremiddeltilsetninger. en flere timers modningstid inntil herdning er gjennomførbar i de dertil foreskrevne lakkgater med. deres på forhånd gitte takt-tider. Imidlertid kan det gjennom tilsetting av basiske forbindelser, fortrinnsvis aminer og spe"sielt ammoniakk i mengder på 0,03-1,0 vekt-%, referert til vanndig dispersjon, innspares modningstiden fullste-ndig. Lakkene er da med. en gang forarbeidbare (i dette tilfel--le) .

Overraskende- bevirkes bortfallet av modningstid av lakken ved samtidig reaktivitetsøkning, også ,ved tilsetning av et alifatisk respektiv cycloalifatisk polyfunksjonell iso-cyanat tilsvarende et innhold på 0,005-0,1, fortrinnsvis- 0,015~. 0,06. mol NCO/100 g polyester, til polyester respektiv polyesterblandingen umiddelbart før dispergeringen. Som alifatiske respektiv cycloalifatiske polyisocyanåter er det.å nevne: hexamethylendiisocyanat, 2,2,4- og 2 ,4 ,4-trimethylhexame.thyl-endiisocyanat samt deres NCO-gruppeholdige addukter til poly-funksjonelle alkoholer og vann, isophorondiisocyanat og 4,4'-diisocyanatodicyclohexylmethan.

Fortykningsmiddel, nødvendig spesielt ved tynt-flytende olje-i-vann-emulsjoner til frembringelse av den nød-vendige forarbeidelsesviskositet av dispersjonene, er oppført i Karsten, lakkråstbfftabeller, 6 opplag 1976, avsnitt 42.28. "Verdickungsmittel", foretrukket er cellulosederivater, f.eks. methylcellulose og fortykkere på urethanbasis samt spesielle montmorilloniter. De kan såvel settes til polyesteren,respektiv polyesterblandingen eller vannet før dispergeringen som også innrøres etterpå i den ferdige dispersjon til ettertykning.

Fremstillingen av' dispersj onene, kan foregå ved innrøring av vann i polyesteren, respektiv i polyesterblanding a og b, f.eks. ved enkel røring eller ved hjelp av dissolver. Til utformning av en mer findelt dispersjon, d.v.s. til bedre innbringing av skjerekrefter,er det fordelaktig med porsjons-vis'vanntilsetning ved temperaturer under 30°C. Det dannes såvel vann-i-olje som olje-i-vann dispersjoner.

Dispersjonens vanninnhold utgjør vanligvis 20-70 vekt-%, referert .til dispersjonen.

Foretrukne akseleratorer er f.eks. tungmetallsa-lt.er av carboksylsyre eller chelater av disse metaller som ac-etater, naftenater eller acetylacetonater av kobolt', cer., man-gan eller vanadium. Akseleratorene kan enten, hvis de er vann-oppløselige, tilsettes i form av deres vanndige oppløsning, ellers som vanndige dispersjoner.

Vanlige mengder, d.v.s. 0,01-0,2 vekt-% sikkativ-meta.ll,'referert til .polyester respektiv polyesterblanding a og b, sikrer vanligvis en utmerket herding.

Til beskyttelse av lysfølsomme underlag, f.eks. lyst tre, kan det til overtrekksmassen tilsettes mindre mengder av de vanlige UV-absorberere f.eks. 2-hydroksy-4-methoksyben-zophenon, eller de vanlige anvendte kanelsyre- og benzotriazin-derivater.

Vanlige tilsetnings- og fargestoffer, konserver-ings-, matterings og forløpsmidler samt pigmenter kan likeledes tilsettes for' å oppnå spesielle effekter hvis de ikke vesen-tlig påvirker emulsjonsstabiliteten og polymerisasjonen.

Lakkene lar seg påføre ved hjelp av valser, spr-øytning og helling etter kjente metoder (Wagner/Sarx, Lackkunstharze, 5 opplag, Carl Hansel Verlag, Stuttgart 1971, side l4o, l4l og Weigel, Katalytische Lackhårtung und ihre Rohstof-fe, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, 1962, side 192-202). Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen egner seg ved bortfall av damptid som normalt begrenser bearbeidstiden, eller fremtvinger en spesiell peroksydpåføring (aktivgrunnfrem-gangsmåte), er fremragende til forarbeidelse på de vanlige lak-keringsgater.

Etter fremgangsmåten i følge oppfinnelsen påfør-es polyesterdispersjonene i sjikttykkelse fra 10 til 250, fortrinnsvis 20 til 150°m. Til tørking anvendes vanligvis temp-'eraturer fra 20-150, fortrinnsvis HO til 100°C for å innlede vannfordampning, deretter herdes ved samme eller høyere temp-eratur, d.v.s. fra 20 til 180°C, fortrinnsvis fra 40 til l60°C til stabelfasthet.

Eksempler

Sammensetningen av polyesterblandingen før emulsjonen.

Til fremstilling av sispersjonen ble polyester-blandingene 1 og 2 ved hjelp av dissolver ved 8000 omdr/min. ved temperaturer ved maksimalt. 4 0°C' med vann for et faststoffinnhold på 70 vekt-% emulgert, og deretter fortynnet med vann til 50 vekt-% faststoffinnhold ved 1000 omdr/min (partikkelstr. ca. 0,5 ym.

I lakkeksemplene ble det anvendt følgende sperre-middeldisper sjoner-: 10 vektdeler parafin (smeltepunkt 57-60°C) emulgert i' 90 vektdeler 6 vekt-%ig vanndig' polyvinylalkoholopp--' løsning (polyvinylalkohol: forsåpningstall 140, viskositet

25 mPaSjmålt som .4 vekt-%ig vanndig oppløsning ved 20°C).

De dannede ■ dispersj oner ble til' sammenlikning katalysert-med og uten peroksyd ( E^ O^), sikkativiert med vanndig Co-acetatoppløsning (ca. 5 vekt-% Co-innhold) etter tilsetning av sperremidler påført i ca. 80 ym våtfilmtykkelse på . glassflater og herdet ved 50°C med 2 m/sek. vindhastighet i tørketunnel.

Som nedenstående tabell viser, herdner de vanndige lakkdispersjoner såvel med (Eksempel 1 og 6) som også uten peroksyd (Eksempel 3,4,5,8,9,10) tilsvarende i tider til lakkfilmer med skrapefast filmoverflate, bare de sperremiddel-fri' lakkfilmer har tross skrapefasthet et klebrig grep (Eks. 3,4, 8 og 9).

Den peroksydholdige lakk forblir på grunn av

sin damptid på ca. 15 timer ugeledannet etter en lagringstid på ca. 24 timer. Sperremiddelholdig peroksydfri lakk tiltrer herdeprosessen for langsomt for teknisk anvendelse (Eks. 2 og 7), imidlertid kan denne herdingsforsinkelse oppheves med en gang ved basisk tilsetning f.eks. NH^(Eks. 5. og 10).

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av tynnsjikts overtrekk karakterisert ved at monomerfri vanndige dispersjoner av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester, som pr. 100 g polyester inneholder 0,2 til 0,8 mol 3, <f-ethylenisk umettede etergrupper, polymeriseres i nærvær av akseleratorer men i fravær av vanlige eksterne polymerisasjonsinitiatorer.

2. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at de vanndige dispersjoner inneholder 0,05 til 2 vekt-% sperremiddel referert til vanndig dispersjon.

3« Fremgangsmåte i følge krav 2, karakter-' i.sért ved at modningstiden unngås ved tilsetning av 0,03 til 1 vekt-%, referert til vanndige dispersjoner av basiske forbindelser.

4. Fremgangsmåte, i følge krav log' 2, karakterisert ved at den vanndige dispersjon i tillegg, minst inneholder et polyfunksjonelt alifatisk og/eller cycloalifatisk isocyanid- tilsvarende 0,005 til 0,1 mol NCO/100 g polyester.

,5- Fremgangsmåte i følge krav 1-4,' karakterisert ved at det som dispergator anvendes en annen polyester således at dispersjonens polyesterbestanddel sam-mensettes av a) 50-95 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester som pr. 100 g polyester.a inneholder 0,2-0,8 mol 3, ^"'-ethylenisk umettet etergrupper, men ingen innkondenserte polyalkylenglykolrester med molekylvekter på 250-2000 og, b) inneholder 5-50 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester som til.' 25~9 0 vekt-%, referert til b, består av inkondenserte polyalkylenglykolrester med en molekylvekt på 250-2000 og pr. 100 g polyester b inneholder 0,4 - 0,5 mol 3, ^-ethylenisk umettede etergrupper.

6. Fremgangsmåte i følge kravl-1), karakterisert ved at det som dispergator anvendes en annen polyester således at dispersjonens polyesterbestandel sam-mensettes av a) 50-95 vekt-%, referert til summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester, som.pr. 100 g polyester a inneholder 0,2-0,8 mol 33 Jf-ethylenisk umettet étergruppe, men ingen innkondenserte polyalkylenglykolrester av en.molekylvekt på 250-2000 og, b) 5-50 vekt-%, referert til. summen av a og b, av minst en a,3-ethylenisk umettet polyester, som'til 25 til 90 vekt-%, referert til b, består av innkondensert polyalkylenglykolrester. av en molekylvekt på 250-2000 og pr. 100 g polyester b inneholder 0,02-0,2 mol mettede alifatiske endegrupper som er rester av mono carboksylsyrer og/eller monofunksjonelle alkoholer.