NO801525L - Forsterkningselement for sagtenner. - Google Patents

Description

Den kjente teknikk når det gjelder fremstilling av sager og nærmere bestemt produksjonen av båndsager har ved kontinuerlige studier og praktiske prøver tilstrebet løsnin-gen av problemet med tennene på disse sager med hensyn til å oppnå den mest mulig perfekte saging med optimalt utbytte og minimalt vedlikehold.

Det er kjent å forsterke en sagtann med materiale som er hardere enn det i selve tannen.

Mange fremgangsmåter er anvendt for å oppnå denne forsterkning. F.eks. innsetning av et stykke hardmetall som erstatter spissen av tannen.

Resultatet i visse skjæreverktøy bortsett fra deres omkostning ved sammensetning og/eller produksjon, er god når det gjelder den spesielle anvendelse på skjæreverktøy og sir-kelsager og kjedesager hvor understøttelsen av tennene har maskinerbare dimensjoner.

Det store problem som hittil ikke har vært løst, er anvendelsen av nevnte forsterkningselement på båndsager, på grunn .av det faktum at under driften er båndsagen. utsatt for meget betydelige bøyepåkjenninger fordi den kontinuerlig tran-sporteres på føringselementer i sagemaskinen.

Sagebåndets fleksibilitet reduseres ved tannens forsterkningselement og påskynder således tretthet og bevirker dannelsen av sprekker som gjør sagen ubrukelig etter at den har vært i drift en kort tid.

En løsning som har vært forsøkt for å forsterke tennene på båndsager og som har gitt de beste resultater hittil, er den som er kjent under betegnelsen "stellitado"-fremgangs-måten som består i å smelte en sammensetning av metaller (på koboltbasis) og påføre denne i form av dråper i et på forhånd utformet spor på spissen av tannen, slik at dråpen av metall erstatter spissen av tannen.

Dette arbeid må gjøres av spesialiserte arbeidere som kjenner oppførselen av denne type materiale og av sagene.

Smeltingen av dråpene av hardmetall må utføres i umiddelbar nærhet av sagtannen og sistnevnte utsettes fullstendig for virkningen av loddelampen eller den varmekilde som anvendes for å oppnå smeltingen. Dette overføres til en modifikasjon av de opprinnelig iboende egenskaper for. materialet i båndsagen som må behandles etterfølgende for å vende tilbake til de opprinnelige egenskaper.

Metalldråpen må senere overflatebehandles meci en rekke behandlinger med en slipeskive for å forme tannens skjærende spiss og for dette er det nødvendig å eliminere en meget høy prosentdel av materialet, hvilket materiale er fullkommen bortkastet.

Studier utført på oppførselen av båndsager har bi-dratt til å bestemme muligheten for inkorporering av på forhånd utformete elementer i tennene på båndsager, hvilke elementer når de er innført i tannen erstatter den skjærende spiss og gjør det mulig å forsyne båndsagen med den arbeids-effekt som har vært oppnådd med andre verktøy som allerede nevnt.

Dette er allerede tidligere utførlig beskrevet av søkerne i et annet dokument.

Det nevnte formål gjør det mulig å oppnå, og dette har vært påvist i praksis, et på forhånd dannet forsterkende element som på grunn av sine sammensetningsegenskaper kan inn-føres i et spor utformet på en linje som faller sammen med den linje som halverer vinkelen for sliping av tannen, slik at når dette forsterkende element er festet der, ved hjelp av et konvensjonelt middel til forbindelse, tillater det suksessiv sliping av tannen, også konvensjonelt, inntil kjernen er utslitt.

Det skal også fremheves at denne fornyelse foruten å eliminere omkostningene med anbringelsen av en dråpe på tannen av en sag og også foruten å eliminere noen av de fare-momenter som følger med den høye temperatur ved hjelp av hvilken anbringelsen av dråpen må utføres, tillater en forsterkning av tannen på en sag på det sted hvor den anvendes, ved hjelp av konvensjonelle midler og uten hjelp av høyt spesial-utdannet personale.

Imidlertid, ved den praktiske anvendelse av den ovennevnte kjente utførelse er muligheten for å forbedre dennes funskjon oppdaget. På den annen side har man nådd den kon-klusjon at det ville være tilrådelig å forsyne tennene på sagen med en ensartet skjærekant i forhold til tykkelsen av forsterkende element for å oppnå en bedre fjernelse av sag-flisen.

På den annen side har det også vist seg tilrådelig

å forlenge utstrekningen av sideflatene som bestemmer' side-klaringen, for å være nøyaktig, på deres sammenfallende med den avrundede bakre ende av spisskjernen, når den er i den siste fase av anvendelighet som følge av suksessive slipnin-ger som den er utsatt for, og som har bevirket den derav følg-ende slitasje av veggene, og derfor reduserer overflaten for feste av forsterkningselementet på sagtannen.

I anstrengelsen for å oppnå en total forsterkning av den øvre del av tannen som samtidig bidrar til å holde spiss-kjernen i optimal arbeidstilstand, ble det også besluttet å forlenge nevnte sideflater av forsterkningselementet og følge-lig de vegger som avgrenser dem inntil sammenfall på den øvre del av tannen med nevnte tanns bæreflate.

Resultatene er som en oppsummering, en forbedring sammenlignet med det ovennevnte kjente forslag, i samsvar med hvilket veggene som sammen med kjernen danner den uthuling som påvirker konturen av legemet i et stykke i forhold til spissen av tannen, og som ikke påvirker selve spissen, forlenges prinsipielt på deres nedre fremre del på sideflatene av tannen inntil de faller sammen på forsiden med skjærekanten av tannen, slik at de danner en felles skjærekant på tannen. De nevnte vegger forlenges betydelig med den avrundede ende av kjernespissen og endelig strekker de samme vegger seg på deres øvre bakre deler over sideflatene av tannen inntil de faller sammen på toppen med kanten av bæreflaten av tannen.

Slutresultatet er som det vil sees senere ved hjelp av tegningene, en sann forsterkning i ett stykke av den øvre del av en sagtann, hvilken forsterkning inkluderer en spiss-kjerne som forblir konstant gjennom suksessive slipinger av tannen, to sidevegger som dekker på begge flater arealet av tannen som befinner seg mellom sidene av tannens slipevinkel, og en spiss som er nær den avrundede ende av spisskjernen,

og hvilke flater på deres nedre fremre kant faller sammen med skjærekanten for tannen og derfra er skrå bakover og danner tannens bæreflater, hvilke bæreflater er supplert med en hel-

ning som også er anordnet på nevnte flate, bakover og nedover fra den øvre bakre kant.

Det er tatt. hensyn til den mulighet at kantene av det forsterkende element som justeres over sideflatene av tannen, er svakt buet mot symmetriaksen for enheten, slik at de virker med en gripende bevegelse og derfor med den effekt at de justerer mot tannens flater når forsterkningselementet føres inn på nevnte tann, fullstendig nøyaktig og med vinkel-verdiene laget med største presisjon og som bestemmer en fullkommen sluttbehandling av de skjærende flater.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i form av et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et perspektivriss av elementet ifølge oppfinnelsen, fig..2 viser det samme perspektiv av forsterkningselementet innført i sporet som er utformet i sagtannen, fig. 3 er et oppriss av en sagtann med forsterkningselementet innsatt-, fig. 4 er et oppriss av en tann hvor det innsatte element er meget nær maksimalt oppbrukt, fig. 5 er et oppriss med profilriss og planriss av forsterkningselementet innsatt i sporet utformet i sagtannen tilnærmet i retning av den linje som halverer slipevinkelen, fig. 6 er et oppriss med profilriss og planriss av det innsatte forsterkningselement som har de beskrevne egenskaper og fig. 7 viser et oppriss med profilriss og planriss av forsterkningselementet hvor veggene av den øvre bakre del.er redusert for å oppnå en reduksjon i samsvar med de forbindelsesorganer som anvendes, av volumet av materiale i forsterkningselementet.

På fig. 1 er vist kjernen 1, hvis fremre ende 2 er utformet i samsvar med slipevinkelen og som er dannet til en spiss av en tann når den innføres i sagtannen, mens dens mot-satte ende 3 er avrundet. Kjernens sideflater er forlenget og danner en hals eller uthuling 4 som omfatter hele elementets kontur unntatt spissen. Disse vegger er forlenget i prinsippet langs deres nedre fremre del 5 inntil de faller sammen på deres fremre kant 6 med tannens skjærekant. På sin nedre bakre del 7 er den betydelig forlenget i det område som faller sammen med den avrundede ende 3 av kjernen for å sikre fastheten og stabiliteten av spisskjernen når denne har sin minste anvendelige dimensjon. Den øvre bakre del 8 strekker seg til den faller, sammen på toppen 9 med kanten eller bæredelen av tannen. Planene for disse vegger bestemmer sideklaringene.

i På fig. 2 er vist forsterkningselementer ført inn i sporet som er utformet i sagtannen 10 og det kan ses hvordan de fremre kanter 6 av sideveggen 5 på elementet dekker side-områdene av tannen som på sin kant faller sammen med tannens skjærekant 11. På samme måte faller den øvre kant 9 av sideveggene 8 på elementet sammen med den øvre kant eller bæreflate 12 på tannen. Planene 13 og 14 for den vinkel som danner spissen av kjernen, er anordnet respektive som en inte-grerende del av skjærekanten 11 for tannen sammen med de forreste kanter 6 av forlengelsene 5 av elementets vegger i det ene tilfelle og av kanten eller bæreflaten på tannen 12 sammen med den øvre kant 9 av forlengelsen 8 av veggene i det annet tilfelle. Fig. 3 viser hvordan man med utgangspunkt i tannens opprinnelige profil, til hvis slipevinkel nevnte innsatte element er justert, man kan få et eksempel på resultatet av suksessive slipeoperasjoner vist med suksessive brutte linjer hvor spisskjernen og dens vegger er redusert samtidig som tannen blir slipt opp. Den heltrukne linje A-B angir tilnærmet punktet for maksimal benyttelse av spisskjernen som gjenstår konstant som tannspissen. Fig. 4 viser hvordan det innsatte element ser ut ved punktet for maksimal bruk i samsvar med fig. 3. Endel av sideveggene er bibeholdt og hele området for veggene tilsvarende den nedre bakre forlengelse 7 som bestemmer det perma-nente feste og stabiliteten av elementet inntil den praktiske avslutning av kjernen under bruk som en konstant tann-spiss.

På fig. 5 er i oppriss, profilriss og planriss vist forsterkningselementet innført i den fordypning som er utformet i sagtannen i tilnærmet retningen av halveringslinjen for slipevinkelen. Elementets egenskaper tilsvarer de som er vist på fig. 1 og 2.

Fig. 6 viser tilsvarende oppriss, profilriss og planriss av det innsatte forsterkningselement som har bibeholdt de beskrevne egenskaper. I det spesielle tilfelle som er vist på figuren, er veggene av den øvre bakre del 8 be-grenset til en nøyaktig overlapping på den øvre kant av fordypningen. Denne begrensning av sideveggene har bare det formål å redusere etter behov volumet av forsterkningsmateriale anvendt til' utformning av forsterkningen.

Endelig er det på fig. 7 vist i oppriss, profilriss og planriss et forsterkningselement, hvor veggene av den øvre bakre del er redusert for å oppnå en reduksjon i samsvar med de anvendte forbindelsesorganer, av volumet av materiale til forsterkningselementet.

I de tre tilfeller som er vist og beskrevet på fig. 5, 6 og 7 er de grunnleggende egenskaper av elementet på ingen måte modifisert fordi den nedre fremre forlengelse av veggene bibeholder elementets karakteristiske funksjon med å danne endel på sine forreste kanter av skjærekanten av tannen og den nedre bakre forlengelse holder elementet sikkert når på grunn av suksessive slipeoperasjoner dette begrenses til sin minste dimensjon.

Som en følge av disse grunnleggende egenskaper opp-nås en forbedring i ytelsen av sagflis, produktet av saging i tre, fordi skjærekanten på tannen skaffer maksimal kapasi-tet for å hindre utsending av sagflis i sideretningen.

De gjør det mulig å utnytte eller slite ut spiss-kjernen på tannen i en maksimal utstrekning fordi den er stivt festet inntil dens. dimensjon er den minste som kan benyttes.

Det må fremheves at effekten av den fullstendige forsterkning av tannen kan være høyst ønskelig til tross for det faktum at legemet i ett stykke som forsterker hele den øvre del av tannen, krever et stort kvantum materiale, på den annen side blir de påkjenninger som kan ventes i denne sone av tannen ikke økt i det hele tatt som et resultat av inn-setningen.

Det vil fremgå som det også har vært forklart, at fremstillingen av dette forsterkningselement gjør det mulig lett å sette det på sagen for mannskaper som ikke er spesielt trenet og hvilket er ennå viktigere, det tillater utskifting av skadete elementer praktisk talt på stedet' under arbeidet, dvs. i selve sagbruket, hvorfor de arbeider som må utføres, vil være følgende: Man fjerner det ødelagte element og set-ter inn et nytt ved hjelp av konvensjonelle forbindellses-organer, man reduserer elementene som enkeltvis er utskiftet, for å tilpasse dem lengden av de resterende spisser på sagen i det angjeldende øyeblikk.

Det skal til slutt bemerkes, hvordan forsterkningselementet som er utformet på den beskrevne måte, danner en virkelig "dråpe" av forsterkningsmateriale anbragt på en sagtann, hvilken dråpe er fullstendig på forhånd formet med de endelige karakteristiske trekk som nevnte forsterkningselement må ha uten behovet, på tidspunktet for monteringen på sagen, for å ty til kompliserte, langsomme og kostbare opera-sjoner som anbringelsen av nevnte dråpe medfører i samsvar med de tidligere kjente forslag.

I praksis kan brukeren som har en egnet slipemaskih, slipe et spor i spissen av tannen ved å følge instruksjonene som gis for dette formål, eller ennå bedre, slipe alle spis-sene på tennene på en sag i en kontinuerlig syklus og der-etter når han har forsterkningselementet som ligger til grunn for denne oppfinnelse, sette det inn i de nevnte spor eller fordypninger ved hjelp av et konvensjonelt forbindelses-element, såsom et klebemiddel, termisk eller plastsveising osv.

Der er ingen mulighet for at forsterkningselementet kan settes inn på en uegnet måte i sagen fordi den avrundede ende av spisskjernen må falle nøyaktig sammen med en avrundede bunn av fordypningen hvori den opptas, hvilket uunngåe-lig bestemmer den korrekte anbringelse av spissen, skjærekanten og bæreflatene for elementet.

Det betraktede forsterkningselement ifølge oppfinnelsen er laget i ett stykke fordi det er et spørsmål om et på forhånd utformet element som selv om det er fremstilt i en eller flere deler, satt sammen og i en eller flere opera-sjoner med forming og/eller maskinering og formaskinering,

for det formål å sette det inn som et eneste stykke som omfatter spisskjernen og sideveggene og som settes inn ved ganske enkel innføring av spisskjernen i den angjeldende fordypning utformet i sagtannen.

Claims (2)

1. Forsterkningselement for sagtenner av den type som er dannet av et legeme i ett stykke beregnet på å bli inn-ført som en spiss i det spor som er utformet tilnærmet i sam-vær med den linje som halverer slipevinkelen for tannen på en sag, og hvilket legeme inkluderer en spiss-kjerne utformet på sin forreste ende i samsvar med slipevinkelen, avrundet på sin bakre ende og med sideflatene liggende i konvergerende plan som definerer sideklaringene og hvilke sideflater sammen med spiss-kjernen avgrenser en uthuling som omfatter hele konturen av legemet i ett stykke unntatt spissen, idet veggene i denne uthuling er beregnet på å overlappe kantene av det spor som er dannet i sagtannen, karakterisert ved at den nedre, fremre del av veggene som sammen med kjernen danner uthulingen som omfatter konturen av legemet i ett stykke, som en spiss, unntatt selve spissen, er i prinsippet lagt på tannens sideflater inntil de faller sammen på forsiden med tannens skjærekant slik at sammen med denne danner de en felles skjærekant.

2. Forsterkningselement ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte vegger er betydelig forlenget på deres nedre bakre kant og faller sammen med den avrundede ende av spisskjernen for å sikre fastholdelse og stabilitet av spisskjernen ved dennes minste brukbare dimensjon.

3* Forsterkningselement ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre bakre del av nevnte vegger er lagt på sideflaten av tannen inntil de faller sammen på toppen med kanten av tannens bæreflate, slik at enheten dannes til en forsterkning som medregnet en per-manent spiss på tannen gjennom suksessive slipeoperasjoner dessuten dekker den øvre sone av tannen på begge.flater, per-manent gjennom nevnte suksessive slipeoperasjoner i et område som befinner seg mellom sidene av slipevinkelen og et punkt på den linje som tilnærmet halverer samme slipevinkel.