NO130817B - - Google Patents

Description

Sirkelsag med utskiftbare tenner.

Oppfinnelsen vedrører sirkelsager med utskiftbare tenner. Slike tenner er i en viss utstrekning kommet til anvendelse spesielt i Amerika for større sirkelsager,

da derved bladet kan gjøres av bløtere og mindre kostbart materiale og bare ten-

nene utgjøres av godt stål. Videre fordrer ikke tennenes skjerpning samme omsorg og erfaring som ved vanlige sager.

Imidlertid har kjente sirkelsager med utskiftbare tenner den ulempe at de på grunn av tanninnfestningens konstruksjon får altfor brede skjær og blir tykke i god-

set. Dette medfører ved kløvning av virke store tap av saget materiale. På grunn av dette og på grunn av de stadig høyere ma-terialomkostninger er anvendelsen av sirkelsager med utskiftbare tenner i den se-

nere tid gått vesentlig tilbake.

En annen ulempe med nevnte sirkelsa-

ger består i at tennene selv krever meget materiale og blir derfor kostbare samt at større arbeid går med til sagingen slik at unødvendig kraftige drivmotorer og trans-misjoner må anvendes. Videre blir sirkel-sagene på grunn av det tykke gods klum-

pet å håndtere.

Som det vil fremgå av det følgende vedrører oppfinnelsen en sirkelsag med sagtannholdere, hvilke holder de innførte tennene slik at disse med sine lengdeakser vil forløpe stort sett i skjæreretningen, foruten at tennene er formet på en slik måte at trykk-kreftene under sagingen for en overveiende del vil forløpe i tannlege-

menes lengderetning. Kjedesager er rik-tignok kjente, hvilke har avlange d en hylseformet fatning anordnede løstagbare tenner, men disse tenner samvirker på en slik måte med disse hylser, at de i tennenes lengderetning virkende sagkrefter overføres direkte til hylsene. Dessuten er sagtennene utformet slik at nevnte sag-trykk-krefter blir meget store. På grunn av dette er det utenkelig å utføre sagtann-holderne i nærværende utførelse med tynt stålblikk.

Oppfinnelsen har til hensikt å elimi-

nere nevnte ulemper ved en meget kompakt og plassbesparende innfestningsanordning for sirkelsagens tenner. Oppfinnelsen kjen-netegnes ved at dels består nevnte holder av i tverrsnitt stort sett U-formede hylser 5, der med de radielt rettede grener griper om saglegemet 1 og de som avlange parallellepipediske staver utførte tenner 6, hvil-

ke hylser 5 er stort sett rektangulære sett i plan samt gjort av tynn stålplate eller lignende, i hvilke hylser 5 tennene 6 innfestes med nøyaktig pasning og hvilke er avpasset for å kunne oppta stort sett det av tannens skjærevinkel avhengige dreiemo-ment og tannens sentrifugalkraft, og dels er saglegemet 1 for direkte overføring av de på tennene i deres lengderetning virkende krefter forsynt med f. eks. radielle knaster, som overfører nevnte krefter di-

rekte til saglegemet 1.

De med skjæreegg utformede tenner

l er da fortrinsvis langstrakte. Derved fåes

en sikker og vibrasj onsfri befestigelse av tennene samtidig som disses dimensjoner kan reduseres.

Tennene har således fortrinsvis form av langstrakte staver, med hvilke de på saglegemet anordnede hylser kan for-synes.

Oppfinnelsen gjør det mulig for sager — også tynnere slike — å anvende utskiftbare tennenr. Derved kan også andre for-deler ved slike sager enn de innlednings-vist antydede oppnåes. Reparasjon av sager, hvis tenner er blitt skadet lettes således. Man behøver bare erstatte skadede tenner med nye tenner fra det forråd som man således kan holde og komplettere. Man slipper videre å sende sagene til reparasjon og taper ingen tid ved opphold på arbeidsplassen. Også ved slipning av tennene er det enklere å sende inn tann-satsen til sliping enn å gjøre dette med hele sagen.

For sikkert å fastholde tennene i hylsene er hver av disse fortrinsvis utført med en sneppfjær som griper inn i en uttagning på hver av tennene. Denne sneppfjær kan enten være anordnet på en av hylsens grener eller på dens topp.

Ved oppfinnelsen kan dels sagens tannskjærebredde vesentlig reduseres, dels samtidig godstykkelsen i saglegemet reduseres til et minimum. Dette resultat kan dels henføres til hylsens og tannens langstrakte form og dels til at trykkreftene virker stort sett i tennenes lengderetning. Det er imidlertid selvsagt at man også med anordningen ifølge oppfinnelsen kommer til en grense for minskning av sagtannens godtstykkelse, ved hvilken risiko for vibra-sjoner oppstår. En ytterligere mulighet for å minske vibrasjonsrisikoen og samtidig ytterligere å kunne redusere saglegemets godstykkelse består derfor i at sagtannspissene utformes på en spesiell måte, nemlig at spissen på annenhver tann på saglegemet er utformet med en ryggslipevinkel som ligger nærmere sagtannskjærets ene side. Dette oppnåes ved at sagtennenes spisser ved slipingen av ryggslipevinkelen gis en smalere avfasning (større slipevin-kel) ved den side av tannen som skal ven-de utad mot sagsporets side (sett fra den andre tannens side). Derved vil sagsporet deles opp i to deler, en svarende til alle tenner med likt ordenstall og en svarende til tenner med ulike tall.

Ved at tanntoppene således bare skal skjære ut halvparten av sagsporet, min-skes påkjenningen på tennene og innfest-ningshylsene. Dessuten blir belastningen på tennene mere utbalansert.

For ytterligere å øke tennenes skjære-evne utføres de med en frontslipevinkel som heller på en slik måte i forhold til tennenes sider at den derved oppnådde stumpe vinkel dannes på den side av tannen som grenser mot den smale avfasning. Derved vil dette hjørne ligge bakerst i spor-retningen slik at tannen får en god og jevn skjære-evne.

Tannens frontvinkel velges så spiss

som det anvendte materiale tillater.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegninger hvor: Fig. 1 viser en utførelsesform av oppfinnelsen tilpasset for en sirkelsag, sett fra siden.

Fig. 2 viser fig. 1 sett ovenifra.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III—III i

fig. 1 sett forfra.

Fig. 4 viser to typer av sagtenner sett i

snitt.

Fig. 5 viser de to typer av sagtenner

beliggende bak hverandre.

I figurene er 1 saglegemet for en sirkelsag utført med sponuttak 2 og en mel-lom disse anordnet tannrot 3. Over tannrotens øvre kant 4 er som en rytter på-tredd en hylse 5 hvis to grener fra hver side er anordnet noe forsenket i utslip-ninger i tannrotens sider. Grenene er f. eks. ved punktsveisning festet til tann-roten. Ovenfor tannrotens øvre kant 4 dannes inne i hylsen et i snitt rektangulært rom, i hvilket sagtannen 6 er ført inn. Denne kan være utført av høyverdig stål, hurtigstål eller hardmetall. Den har en langstrakt parallellepipedisk form som med den bakre kant støter mot en knast eller avsats 7. Alternativt kan istedenfor tennene være forsynt med en avsats 8, slik som antydet med strek-prikkede linjer i fig. 1.

Som det fremgår av fig. 2 er tennene av to typer, som for enkelhets skyld kan betegnes som tenner med ulike og med like ordenstall. De førstnevnte har en frontslipevinkel som daner en stump vinkel med sagsporets høyre kant og de sistnevnte med dets venstre kant, idet sagsporet be-traktes i pilens P retning (se fig. 1 og 2). Tennene er dessuten så brede at skjæret blir noe bredere enn hylsens bredde og dermed også bredere enn sagbladets tyk-kelse slik at bladet ikke fastklemmes i sagskjæret. Tennenes form skal forøvrig nærmere beskrives nedenfor i tilslutning til figurene 4 og 5.

Hver tann er innført med nøyaktig innpasning i en slik hylse således at vibra-sjoner unngåes. Ved den bakre kant er hylsen utformet med en sneppfjær 9, som griper inn i en uttagning i tannen slik at denne fastholdes sikkert på plass. Ved saging beveger tennene seg i den med pilen P markerte retning. Trykk-kreftene ved sagingen vil derfor virke i tennenes lengderetning, hvilket er den fra kon-struksjonssynspunkt gunstigste belast-ningsretningen.

I fig. 4 vises de to typer av sagtenner for sammenlignings skyld ved siden av hverandre. Som det sees er begge typene forsynt med en ryggslipevinkel 17. Ved venstre kant, dvs. den kant som skal følge den venstre sagskjærekanten, ligger nevnte ryggslipevinkel nærmest den høyre sagskjærekant. Derved vil sagskjæresporet hvis tennene har den stilling bak hverandre som i fig. 5, er delt opp i to, en som svarer til den venstre kant og alle ulike sagtenner i sagen, og en som svarer til den høyre kant og alle sagtenner med like ordenstall.

Denne oppdeling vil imidlertid bare berøre tennenes skjæring fremover, dvs. skjæringen ved hjelp av tennenes topper. Så snart tanntoppene har skåret inn så langt i materialet at sideskj ærene 19 blir virksomme, vil hver tann med sine sideskj ær skjære på sagsporets begge sider. Tennenes topper arbeider således bare i halve sporet, mens tannen forøvrig arbeider på hele sporet.

Ved oppdelingen oppnås som allerede nevnt, dels at belastningen på tennene blir betydelig mindre enn hva den ellers skulle være, dels at de på tennene virkende krefter blir balansert. I det hele tatt er det av betydning at tannspissens begrens-ningsflater har slike vinkler i forhold til tannens lengdeakse at ved saging opptas stort sett tanntrykket av anslagsknasten og at påkjenningen på hylsen blir liten. Man må derfor for nevnte flater velge pas-sende vinkler i forhold til saglegemets normal, i betraktning av dels ønsket sagresul-tat, dels mulige påkjenninger på hylsen og dels til slutt hvilke vinkler som med hensyn til materialet i tannen er mulige.

Foretatte forsøk taler for at tannspissens forskjellige karakteristiske vinkler kan velges innenfor følgende område: For tannens frontslipevinkel 6°—24°. For tannens skjærevdnkel 5°—40°.

For tannens større ryggslipevinkel (smale avfatningen) 5°—95°.

For tannens mindre ryggslipevinkel (bred avfatning) 4°—30°.

Gunstige resultat er f. eks. blitt oppnådd med en tannspiss med følgende vinkelver-dier: For tannens frontslipevinkel 12°. For tannens skjærevinkel 25,7°. For tannens større ryggslipevinkel 50°. For tannens mindre ryggslipevinkel

18°.

Ved betraktning av ovenfor angitte synspunkter og forsøksresultater finner man ved en undersøkelse at det også kan være fordelaktig å utføre tennene slik at projeksjonen av disses smalere avfasning på saglegemets normal omtrent vil utgjøre 5 pst. til 40 pst. av tannens bredde.

Ved å følge de angitte retningslinjer kan man således oppnå at sagtrykkreftene vil virke stort sett i tennenes lengderetning.

Man er videre kommet til at sagnings-resultatet kan ytterligere forbedres hvis sagtannspissene utføres med en frontslipevinkel 18 som gir en slik helning i forhold til tennenes sider at den derved oppnådde stumpe vinkel dannes ved den side av tannen som grenser til den smalere avfasning slik at nevnte hjørne ved tannens beve-gelse vil ligge bakerst i skjæreretningen.

Claims (4)

1. Sirkelsag med utskiftbare tenner, hvis sirkelformede saglegeme som bærer sagtennene for opptagelse av sagtennene er forsynt med sagtannholdere, i hvilke de innførte tennenes lengdeakser vil forløpe stort sett i skjæreretning, og hvor tennene er utformet på en slik måte at trykk-kreftene under sagingen i overveiende grad vil forløpe i tannlegemenes lengderetning, karakterisert ved, at dels består nevnte holder av i tverrsnitt stort sett U-formede hylser (5), der med de radielt rettede grener griper om saglegemet (1) og de som avlange parallellepipediske staver utførte tenner (6), hvilke hylser (5) er stort sett rektangulære sett i plan samt gjort av tynn stålplate eller lignende, i hvilke hylser (5) tennene (6) innfestes med nøyaktig pasning og hvilke er avpasset for å kunne oppta stort sett det av tannens skjærevinkel avhengige dreiemo-ment og tannens sentrifugalkraft, og dels er saglegemet (1) for direkte overføring av de på tennene i deres lengderetning virkende krefter forsynt med f. eks. radielle knaster, som overfører nevnte krefter direkte til saglegemet (1).

2. Sag som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hylsens (5) i sa-gingsretningen sett bakerste åpning er helt eller delvis lukket av en del av saglegemet eller dets tannrot (3), der danner en knast eller avsats (7) for anlegg av den tann som innføres i hylsen.

3. Sag som angitt i påstand 1—2, karakterisert ved, at hylsen (5) for sikker fastholdelse av den i denne innsatte tann (6) i sin bakkant er forsynt med en sneppfjær (9), som griper inn i en uttagning i tannen.

4. Sag som angitt i påstand 3, karakterisert ved, at nevnte sneppfjær (9) er utformet fra hylsens bakkant.