NO800954L - Sammensatt struktur for bruk som endemateriale paa en luftventilert roekeartikkel - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et ventilert sigarett-endepapir for filtersigaretter, samt en fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Innblanding av luft i røken i et tobakksprodukt har i mange år blitt benyttet for å frembringe et mildere røkepro-dukt. Det første luftfortynnede røkeprodukt ble sannsynligvis laget av røkeren. Sigarrøkere har f.eks. i mange år manuelt stukket hull i sigar-omhyllingsbladene før sigaren tennes for å tillate luft å innsuges i sigaren under røking. Denne luftfortynning frembragte en mildere røk. Når de første sigaretter ble utviklet var der intet behov for luftfortynning ettersom sigarettrøk var meget mildere enn sigarrøk. Etterhvert foretrakk imidlertid røkere mildere sigaretter.

Forskjellige metoder er prøvet for fremstilling av mildere sigaretter, f.eks. risting av tobakk, anvendelse av fil-tere av forskjellige materialer såsom papir, celluloseacetat, trekull etc, tobakk- og filtertilsetninger og tobakkerstat-ninger. Likevel er luftfortynning den viktigste og mest brukte metode for frembringelse av en mildere sigarett. Opprinnelig ble selve sigarettpapiret (tobakkstangomslaget) perforert for innføring av luft i tobakkstangen under røking på samme måte som gjennomhulling av sigaromslagsbladet. Også her ble dette opprinnelig gjort manuelt av røkeren. Senere ble sigarettpapiret perforert før det ble lagt rundt tobakkstangen, enten ved hjelp<*>'av mekaniske perforeringsorganer eller elektrostatiske perforeringsorganer. Elektrostatisk perforering ble foretrukket fordi hullene hadde mikroskopisk størrelse og derfor var usynlige. En annen metode for innføring av luft i tobakkstangen var ved bruk av "porøst" papir. En spesiell papirfremstillingsprosess benyttes for å frembringe en ensartet porøsitet i sigarettpapiret ved utforming av mikroskopiske porer eller åpninger i papiret for å tillate gjennom-strømning av luft.

Ettersom røkerens behov og ønsker forandret seg ble ytterligere anstrengelser gjort for å frembringe en mildere sigarett og for å minske partikkelmaterialet og nikotinen i røken. Filtrering av røken under bruk av forskjellige typer filtermateriale og filtersammensetning i sammenheng med luftfortynning er blitt den foretrukne fremgangsmåte for reduse-ring av partikkelmateriale og nikotin i sigarettrøken. Luft fortynning oppnås normalt på to måter. Den ene går ut på å blande luften og røken inne i filterelementet, og den andre går ut på å hindre blandingen av luft og røk inntil de når røkerens munn. Det filtermaterialet som hovedsakelig benyttes idag er celluloseacetatfiber som er formet til sylindriske stenger. Det mest brukte system for luftfortynning er å blande luften og røken inne i filteret før røken kommer inn i rø-kerens munn.

Et stort antall filterinnretninger er blitt utviklet for å muliggjøre blanding av luft og røk i filteret. Den mest brukte metode er å danne en filterplugg ved å lage en stang av celluloseacetatfiber innhyllet i et "porøst" pluggomslag. Filterpluggen blir så festet til en tobakkstang ved hjelp av et sigarett-endepapir utformet med en rekke mekanisk perforerte hull. En annen metode som er utviklet anvender et po-røst endepapir istedenfor et perforert endepapir over filterpluggen som har et porøst pluggomslag.

Det porøse pluggomslag blir vanligvis viklet rundt celluloseacetatstangen og limt langs en lengdekant, følgelig

er der bare en enkel langsgående strimmel av klebemiddel langs kanten for å hindre gjennomstrømning av luft i celluloseacetatstangen. Filterpluggene er festet til tobakkstangen ved hjelp av endepapiret og forskjellige limteknikker benyttes for å hindre at klebemidlet dekker hele endepapiret, hvilket ville

•i

hindre gjennomstrømningen av luft.

US patent nr. 3 805 800 viser f.eks. en fremgangsmåte for påføring av et fuktig limmønster på et porøst endepapir. Som det fremgår kan et sjakkbrettmønster, omkretsmessige strimler, eller langsgående linjer av lim benyttes slik at store områder av endepapiret forblir fritt for klebemiddel for å sikre at en tilstrekkelig mengde luft kan passere inn i filteret.

US patent nr. 3 035 220 viser en metode som kalles "laking". Ved denne metode påføres et fuktig lim til endepapiret, og på grunn av fenomenet som kalles "laking", som fin-ner sted når to objekter som ikke er fullstendig fuktet sammen-klebes, danner klebemidlet vulster eller samler seg i små av-grensede områder, slik at der dannes tomme områder gjennom hvilke luften kan innsuges.

Det fremgår klart at endepapiret ifølge hvilket som helst av disse patenter har store områder fri for klebemiddel slik at porøsiteten i endepapiret kan holdes på et valgt nivå. Ved bruk av en av disse metoder er det nødvendig med et ytterligere limtrinn for å sikre at den klebemiddelfrie kant på endepapiret tillimes. Dersom denne kant ikke tillimes kan luftfortynningen ved hvert produkt variere og den ensartede luftfortynning som er nødvendig kan ikke oppnås.

Et annet problem oppstår ved bruk av et vått klebemiddel sammen med et porøst endepapir. Porøse endepapir må være meget tynne for oppnåelse av den ønskede porøsitet. På grunn av denne tynnhet er papirets strekkfasthet lav, og papiret har en tendens til å briste under produksjonsforhold. Når det porøse endepapir fuktes med et klebemiddel senkes strekk-styrken ytterligere og brudd oppstår oftere, særlig dersom klebemønsteret går på tvers av endepapirets bevegelsesretning. Ved bruk av et vått klebemiddel på et porøst papir er limet også tilbøyelig til å tyte ut gjennom porene i papiret slik at limet kommer på utsiden av filterpapiret, hvilket ikke kan godtaes av rent utseendemessige grunner. Dessuten, dersom limet kommer på utsiden av filterpapiret, overføres det til mas-kindelene hvor det bygger seg opp og reduserer maskinens ef-fektivitet .

På grunn av de mange problemet som opptrer i forbindelse med porøst endepapir, bruker man på de fleste luftventilerte sigaretter endepapir som er blitt perforert på mekanisk måte (dvs. ved hjelp av nåler). Selv om mekanisk perforert endepapir blir mest brukt har det visse ulemper. En ulempe er hullenes størrelse. Uansett hva slags mekanisk innretning som benyttes har de utformede hull makroskopisk størrelse og er synlige. Ut fra et markedsmessig synspunkt er dette uønsket. Av .denne grunn benytter de fleste luftfortynnede sigaretter et hvitt endepapir som er mekanisk perforert. Dersom mekanisk perforert endemateriale som imiterer kork benyttes,

er perforeringene lett synlige på grunn av kontrasten som frembringes ved det hvite pluggomslag som er synlig gjennom hullene. Dersom kork-imiteringspapir skal benyttes foretrek-kes følgelig mikroskopiske hull som ikke er synlige.

Selv om mikroskopiske hull kan fremstilles elektrostatisk og denne metode er blitt brukt i tobakkindustrien i mange år i sigarettpapir, er det bare helt nylig at elektrostatisk perforert endepapir er blitt utviklet i en slik grad at det er blitt mulig å bruke det som sigarett-endepapir. Det er en rekke årsaker til den sene utvikling av det elektrostatisk perforerte endepapir, f.eks. krevet tykkelsen av endepapiret anvendelse av høyere elektrisk spenning hvilket medfører svi-merker på papiret, slik at maskinkonstruksjonen blir vanske-ligere. Der var også store vanskeligheter forbundet med kon-trollering av beliggenheten og størrelsen av hullene. Som det lett vil forståes må størrelsen og antallet av hull kunne kontrolleres innenfor et gitt område da porøsiteten i endepapiret ellers ville variere for meget til å gi den ønskede ensartethet i luftfortynningen. Videre er plasseringen av hullene i et spesielt område (dvs. omkretsmessig bånd) viktig på grunn av behovet for liming. Selv om nylige fremskritt i elektrostatiske perforeringsteknikker har overvunnet enkelte av problemene med hensyn til størrelse, antall og beliggenhet av hull, må andre problemer overvinnes før elektrostatisk perforert endepapir effektivt kan benyttes på et tobakksprodukt.

Hovedproblemet ved elektrostatisk perforering er f.eks. bredden av omkretsbåndene til perforeringer som må benyttes for å sikre riktig proøsitet i papiret. Ved bruk av de lime-teknikker som nå er kjent må en vesentlig del av endepapirets kant forbli uten lim, slik at det oppstår en mulighet for ujevn luftfortynning mellom produkter. Den eneste kjente måte hvor-med man idag kan overvinne dette problem er å tilføye en lime-•i

anordning til maskinen, som kan tillime kanten.

Det er også kjent en anordning i hvilken et varmepåvirkbart klebemiddel kan benyttes på endepapiret. Det varmepåvirkbare klebemiddel legges på endepapiret før dette benyttes i filtersigarett-fremstillingsmaskinen. En anordning som vist

i US patent ..nr. 3 420 243 kan benyttes for å feste det belagte endepapir til sigarettene. Hovedproblemet som er forbundet med de våte limteknikker vil imidlertid også forekomme med det varmepåvirkbare klebemiddel.

På grunn av disse vanskeligheter foreligger der et behov for et ventilert sigarett-endeparti hvor porøsiteten kan kontrolleres og hvor endepapiret vil klebe til filterpluggen uten å etterlate brede spalter langs sin kant. Der er også et behov for en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt sigarett-endepapir som kan benyttes enten ved hvitt sigarett-endepapir eller ved endepapir som skal imitere kork.

Det er følgelig et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et ventilert sigarett-endepapir hvor porøsiteten kan kontrolleres.

Et annet'formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et ventilert endepapir som vil klebe til fi 1terpluggen uten å etterlate store områder frie for klebemiddel, særlig langs endepapirets kant.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forhåndsbelagt, varmepåvirkbart, elektrostatisk perforert endepapir.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av et forhåndsbelagt, varmepåvirkbart, elektrostatisk perforert endepapir.

Ovennevnte samt andre formål oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse ved bruk av en sammensatt struktur innbefattende en bane av ikke-porøst endepapir belagt med et varmepåvirkbart klebemiddel i et valgt mønster, med områder frie for klebemiddel, hvilket endepapir har mikroskopiske åpninger i de klebemiddelfrie områder av mønsteret. Klebemiddel påføres papirhanen ved hjelp av en graverings- eller slissbeleggingsmetode og perforeringer utformes ved hjelp av en elektrostatisk perfo-rer ing si nnretn ing .

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en fi 1tersigarett med et perforert endepapir som har et mønstret, varmepåvirkbart klebemiddelbelegg, Fig. 2 er et grunnriss av et perforert endepapir, og viser en utføringsform av mønsteret til det varmepåvirkbare klebemiddelbelegg, Fig. 2A er et detaljriss i større målestokk av et parti av det mellomliggende bånd vist i utføringsformen vist på fig. 2,

Fig. 3 er et snitt langs linjen 3-3 på fig. 2,

Fig. 4 er et grunnriss av et perforert endepapir, og viser en annen utføringsform med et annet mønster for det varmepåvirkbare klebemidelbelegg, Fig. 5 er et grunnriss av et perforert endepapir, og viser en tredje utførings form med et tredje mønster av et varmepåvirkbart klebemiddelbelegg, Fig. 6 er et sideriss av en utføringsform av et apparat for fremstilling av det perforerte endepapir med et varmepåvirkbart belegg, Fig. 7 er et detaljriss i større målestokk av et parti

av graversylinderen, og viser en av cellene på sylinderen, og

Fig. 8 er et snitt langs linjen 8-8 på fig. 7.

På fig. 1 angir tallet 10 et røkeprodukt, og mer bestemt en filtersigarett. Filtersigaretten innbefatter en tobakkstang 12 og et filterelement 18. Tobakkstangen består av en tobakkblanding 14 innkapslet i et rør eller en hylse 16 av papir, og filterelementet 18 innbefatter en filterplugg festet til tobakkstangen 12 ved hjelp av et endepapir 20. Filterpluggen er fortrinnsvis utformet av et celluloseacetatfiber eller -stry som er formet til en stang 22 og omsluttet av en porøs papirhane 24. Hvilken som helt type porøs bane 24 kan benyttes, men generelt er en bane som har et porøsitetsområde på mellom 0,09 sek. Gurley til 3,0 sek. Gurley ideelt egnet

for dette formål.

F.eks. kan et porøst pluggomslag fremstilt av Ecusta Paper Co., Pisgah Forest, North Carolina, benyttes. Nedenstående tabell illustrerer tre eksempler på Ecusta porøst pluggomslag og viser et porøsitetsområde og optimale porøsi-tetsverdier.

Porøsitetsverdier er i sek. Gurley enheter som er en standard enhet for måling av porøsitet (ett sek. Gurley er lik det antall sekunder det tar 100 ml. luft å strømme gjennom 1 kvad-rattomme).

I Et annet eksempel på en porøs pluggpakke fremstilles av Schweitzer Paper Co., Newark, N.J. og er angitt ved nr. U1967. Denne pluggpakke har et tilnærmet porøsitetsområde på 0,03 - 0,09 sek. Gurley med et optimalt område på 0,06 sek. Gurley.

Det porøse pluggomslag 24 er forseglet langs en langsgående stripe 27 på vanlig måte slik at "hoveddelen av pluggom-slagets overflate tillater luft å strømme inn i celluloseacetatstangen 22. Der finnes andre kjente typer filterplugger hvor omslag ikke benyttes, og disse typer filterplugger kan også brukes i forbindelse med denne oppfinnelse.

Endematerialet eller -papiret 20 ifølge foreliggende oppfinnelse har en sammensatt struktur bestående av en ikke-porøs papirhane 26 og et varmepåvirkbart klebebelegg 30 (se fig. 3). Papiret vil generelt utgjøres av et standard ikke-porøst sigarett-endepapir som er kjent innen faget, og det kan enten være hvitt eller påtrykt en korkimitasjonsfarge. Normalt er porøsiteten til ikke-porøst endepapir angitt ved en minimumsverdi på ca. 1,000 sek. Gurley.

Som det fremgår av fig. 2, 4 og 5 er et varmepåvirkbart klebebelegg 30 anordnet i mønstere som har marginale bånd 32 og 34. Båndet 32 omfatter klebemiddel for å forbinde tobakkstangen og filterpluggen, mens båndet 34 forbinder endepapiret med filtermunningen. Et mellomliggende bånd 36 i fig. 2 og 38 i fig. 4 er anordnet mellom de marginale bånd. I fig. 5 er et antall klebemiddelfri striper 40 anordnet mellom margi-nalbåndene 32 og 34. Stripene 40 vist i fig. 5 er adskilt av klebemiddelbånd 43.

Mellomliggende bånd 36, vist i fig. 2, har et antall rekker 42 av ruteformede klebemiddelområder 45 hvor rutenes spis-ser 41 overlapper hverandre, slik det klarere fremgår av fig. 2A. I denne utføringsform kan det mellomliggende bånd ha en bredde på 8 - 19 mm, men har fortrinnsvis en bredde på ca. 8 mm. Hvert av nde ruteformede områder er fortrinnsvis et kvadrat med 1 mm sider og de har en innbyrdes avstand på ca. 0,5 mm i begge retninger x og y og danner en vinkel på 45° med endepapirets endekanter. I et bånd på ca. 19 mm kan de ruteformede områder forbli 1 mm kvadrat og overlappe i en retning mene de har en innbyrdes avstand på ca. 2 mm i den andre retning.

Den andre utførelse av klebemiddelmønsteret er vist i figur 4. Mellomliggende bånd 38 kan ha en bredde på mellom 8-19 mm og har et antall rekker 47 med sirkelformede områder eller prikker 44. Rekkene har fortrinnsvis en slik innbyrdes avstand at prikkene overlapper eller i det minste tangerer hverandre i én retning.

I den viste utføringsform har prikkene en diameter på

1 mm og rekkene har en innbyrdes avstand på 1 mm i x retningen og 2 mm i y retningen.

Den tredje utføringsform vist på fig. 5 har et antall klebebånd 43 og klebemiddelfrie områder eller striper 40. Stripene 40 har fortrinnsvis en bredde på mellom 1 mm og 2,85 mm og er adskilt av klebebånd 43 mellom 0,95 mm og 1,33 mm. Der vil fortrinnsvis være fire (4) klebefrie striper med en bredde på 1 mm og adskilt av klebebånd på 1,33 mm.

Mange andre utføringsformer kan anvendes, f.eks. kan størrelsen av ruteområdene eller prikkene endres, utformingen av klebeområdene kan endres, overlappingen mellom rekker etc. kan elimineres, men det vesentlige prinsipp som går ut på bruk av det mønstrede, varmepåvirkbare belegg endres ikke.

Det varmepåvirkbare belegg kan påføres papirhanen ved hjelp av en gravertrykkmetode, men en "Park-Slot coater" av kjent type kan benyttes for å frembringe mønsteret vist i fig. 5. I fig. 6 er vist et apparat for fremstilling av det forhåndsbelagte, luftventilerte endepapir. En graversylinder 48 er anordnet under en trykkvalse 50. Graversylinderen er plas-sert i et klebemiddel-reservoar 54, og når en papirhane 52 passerer mellom trykkvalsen og graversylinderen påføres banen klebemiddel. Klebemidlet opptas i graversylinderens celler og et avstrykerblad 56 fjerner overflødig klebemiddel fra graversylinderen før den berører papirhanen.

En har funnet at klebemidlet må ha en høy grad av varmhefting, lav viskositet og en lav påføringstemperatur. Varmhefting (dvs. 93°C - 205°C) er den egenskap ved et materiale som tillater det å klebe til en gitt overflate ved høye tem-peraturer og danne en forbindelse med tilfredsstillende styrke. Varmhefting øker vanligvis med øket molekylarvekt for et materiale og/eller øket viskositet. Viskositetsområdet bør være mellom 1500 og 2000 Centipoise, og påføringstemperaturområdet bør være mellom 177°C og 185°C. Klebemidlet bør være lukt- og smakfritt samt ugiftig og dielektrisk. Et stort antall klebe-midler kan ha alle disse egenskaper, men i hver situasjon vil typen av klebemiddel som skal benyttes samt'dets viskositet

og størrelsen av graversylinderens celler hovedsakelig avhenge av den temperatur ved hvilken det belagte sigarett-endepapir skal påføres filtersigaretten ved sigarettfremstillingsmaski-nen. Dersom påføringstemperaturen er-ca. 120 - 135°C, vil et modifisert etylenvinylacetat være et egnet varmepåvirkbart klebemiddel. Etylenvinylacetatet modifiseres med voks for å

minske viskositet og klebeevne ved romtemperatur, med synte-tiske harpikser for å øke klebeevnen ved forseglingstempera-turer og ved antioksyderingsmidler for å hindre degradering på grunn av oksydering. Et slikt modifisert etylenvinylacetat kan påføres endepapiret ved 177°C ved bruk av en graversylinder med et innetset, etthundrelinjers rafter. Sylinder-dimensjonene og volumet av hver celle står i forhold til harpiksens viskositet og til den mønstertype som påføres. Derfor må alle variable omhyggelig justeres og tilpasses hverandre for å oppnå de ønskede mønstre. Dimensjonene til en typisk celle som anvendes med den ovennevnte modifiserte etylenvinyl-acetatharpiks ved en påføringstemperatur på 177°C er vist i figur 7 og 8 samt i nedenstående tabell.

Det skal også her forståes at typen av klebemiddel, dets viskositet samt påføringsmetoden er alle avhengige av den temperatur ved hvilken endepapiret påføres filtersigaretten. Dersom således påføringstemperaturen skulle variere fra den ovenfor antydede, kan også modifikasjoner ved harpiksens viskositet, størrelsen av graversylindercellene og påføringsme-toden variere.

For igjen å vende tilbake til apparatet for fremstilling av det forhåndsbelagte, ventilerte endepapir: Etter at banen 52 er mønsterbelagt for å danne den sammensatte struktur 58, passerer den gjennom en elektrostatisk perforerings- eller gnisterrosjonsanordning 60. Elektrostatiske perforerings-anordninger er kjent og hvilken som helst slik anordning kan benyttes sålenge anordningen kan konsentrere perforeringene innenfor den omtrentlig angitte bredde. Perforeringene 62 utformes bare i de tomme eller klebemiddelfrie områder på grunn av klebemidlets dielektriske natur. Den elektriske ladning vil følge banen med minst motstand, hvilket selvsagt vil være gjennom det klebemiddelfrie området. Selv om det ville være mulig å gjennomhulle en papirhane fullstendig belagt med et ensartet filmlag med en gnisterosjonsanordning, ville filmen bli midlertidig bløtgjort og anta en konisk form. Når belegg aktiviseres ved påføring av endepapiret på sigaretten, vil klebemidlet strømme tilbake over åpningen i endepapiret, og således hindre luftfortynning av sigarettrøken. Perforeringene vil ha en tilfeldig form og beliggenhet samt mikroskopisk størrelse. Endepapirets porøsitet kan variere avhengig av ytelsen til den elektrostatiske perforeringsanordning. Vanligvis kan imidlertid en porøsitet på mellom 1 sek. og 120 sek. Gurley oppnås.

Et vesentlig trekk ved mønstrene illustrert i fig. 2 og 4 er i klebemiddelområder som er fordelt mellom marginalbån-dene 32 og 34 på endepapiret. Disse klebemiddelområder tillater bredere mellomliggende bånd ettersom bare små spalter opptrer ved endepapirets kanter, slik at kantene oppnår en sikrere liming når endepapiret påføres filtersigaretten. Føl-gelig kan en eventuell ytterligere anordning eller trinn i limeprosessen som benyttes på det nåværende tidspunkt elimineres.

Det fremgår av ovenstående beskrivelse samt tegningene at ovennevnte forhåndsbelagte, mønstrede, varmepåvirkbare, elektrostatisk perforerte sigarett-endepapir tilveiebringer et ventilert endepapir hvor perforeringenes beliggenhet kan kontrolleres og en ønsket porøsitet kan oppnås. Endepapiret klebes til filterpluggen uten å etterlate store områder uten

klebemiddel, særlig langs papirets kanter. Ovennevnte oppfin-neise tilveiebringer også et forhåndsbelagt, varmepåvirkbart, elektrostatisk perforert sigarett-endepapir og viser en fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av samme.

Claims (10)

1. Sammensatt struktur for bruk som endemateriale på et luftventilert røkeprodukt, karakterisert ved at den omfatter en ikke-porøs papirbane, et varmepåvirkbart klebemiddelbelegg, hvilket belegg har et møns-ter som omfatter områder som er frie for nevnte klebebelegg, samt mikroskopiske perforeringer i papirhanen innenfor nevnte beleggfrie områder.

2. Sammensatt struktur ifølge krav 1, karakterisert ved at mønsteret innbefatter første og andre marginale bånd med klebebelegg og et mellomliggende bånd med beleggfrie områder og klebemiddelbe-lagte områder.

3. Sammensatt struktur ifølge krav 2, karakterisert ved at de belagte områder i det mellomliggende bånd er et antall rekker av ruteformede utforminger som har et overlappende forhold i det minste i en retning.

4. Sammensatt struktur ifølge krav 2, karakterisert ved at de belagte områder i det mellomliggende bånd er et antall rekker av sirkelformede utforminger som har et tangentialt forhold i det minste i en retning.

5. Sammensatt struktur ifølge krav 2, karakterisert ved at det mellomliggende bånd innbefatter et antall klebemiddelfrie striper med en bredde på ca. 1 til 3 mm adskilt av bånd av klebemiddelbelegget med en bredde på ca. 0,9 til 1,33 mm.

6. Sammensatt struktur ifølge krav 1, karakterisert ved at det varmepåvirkbare klebemiddel har en høy grad av varmeheft, lav viskositet, lav påfø-ringstemperatur, luktfri og smakfri, ikke giftig og dielektrisk.

7. Sammensatt struktur ifølge krav 6, karakterisert ved at det varmepåvirkbare klebemiddel er et modifisert etylenvinylacetat.

8. Sammensatt struktur ifølge krav 1 eller 6, karakterisert ved at perforeringene er dan-net ved hjelp av en gnisterosjonsprosess.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en sammensatt sigarett-endestruktur for bruk på et luftventilert røke-produkt, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: (a) tilveiebringelse av en ikke-porøs papirhane, (b) påføring av et ikke-ledende, varmepåvirkbart klebemiddelbelegg på papirhanen i et spesifi-sert mønster, hvilket mønster har områder fritt for klebemiddelbelegget, og (c) etter at nevnte belegg er påført, utforming av perforeringer i de klebemiddelfrie områder av papirhanen ved hjelp av gnisterosjon.

10. Sammensatt sigarett-endemateriale fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge krav 9.