NO793210L - Fremgangsmaate og apparat for korrelering av borehulls-logger - Google Patents

Description

Ci

Foreliggende oppfinnelse vedrører frembringelse av en flerhet av funksjonsmessig integrerte undergrunnslogge-målinger. Mer spesielt dreier den seg om teknikker for frembringelse av flerheter av loggemålinger som hver er integrert på grunnlag av borehullsdybden.

Ved leting etter olje- og gass-førende undergrunnsforma-sjoner er det ofte nødvendig å undersøke eller "logge" formasjonene ved å føre en loggesonde gjennom et borehull, hvilken sonde måler flere parametre ved forskjellige dybder i borehullet. Denne informasjon blir deretter behandlet, analysert og sammenlignet med lignende data frembragt ved korrelative dybder i henhold til kjente funksjonsmessige forhold for å bestemme ora formasjonen er av kommersiell interesse.

Et alvorlig problem ved slik datasammenligning er at

ofte vil bare en sammenligning eller "tilpasning" av datapunkter generert ved den samme boréhullsdybde eller på samme tid, eller generert ved en forutbestemt korrelativ dybde eller tid, gi menings-fulle resultater. Fordi målinger ofte blir opptatt i løpet av to eller flere gjennomkjøringer av borehullet, er det imidlertid ofte vanskelig å sikre at målinger fra hver gjennomkjøring som utvelges for sammenligning, blir tatt ved de samme relative dybder eller tider.

Ea grunn til dette er at dybdeindikasjoner ved hvilke målingene ble tatt, har vært historisk upålitelige, idet de er avhengige a<y>flere faktorer som innbefatter forskjeller i sammen-stillinger nede i borehullet, borehullsfluider og loggekabler,

for å nevne noen.

Den konvensjonelle dybdemålemetoden med å måle passer-ingen av loggekabelen over et målehjul, innfører dessuten ytterligere variasjon i registrerte dybdemålinger. Por eksempel bidrar dimensjonsmessige variasjoner av målehjulet på grunn av temperatur og slitasje, samt osciliasjon av målehjulet på grunn av varierende kabelstrekk, til variasjoner i dybdetnålingen. problemet med å oppnå nøyaktige dybdeindikasjoner er videre påvirket av loggekabel-glidning over målehjulet og loggekabelstrekk som skyldes temperatur og fuktighetseffekter, vekten av kabelen og loggeanordningen, og spenninger som skyldes borehullsinnsnevringer.

Når én parameter eller en loggekurve som er frembragt under en loggeoperasjon skal sammenlignes med en identisk parameter målt på et tidligere tidspunkt i det samme borehullet, oppstår det vanskeligheter på grunn av ovennevnte problemer som gjør tilpasningen av datapunkter utledet ved de samme dybder uhyre vanskelig. Korrelasjonen av datapunkter blir imidlertid enda vanskeligere når de identiske parameterne ikke blir sammenlignet på grunn av ulikhetene i utseendet av loggekurven og dens verdier. Videre er det noen ganger nødvendig å sammenligne målinger utledet fra korrelative dybder i forskjellige borehull, og selv når målingene er av identiske parametre, er slik sammenligning uhyre vanskelig. Selv om målinger kan være utledet som en funksjon av dybden som respons på et dybdeavhengig instruksjonssignal sendt ned i hullet som beskrevet i US-patentsøknad nr. 749 592, kan de ovennevnte faktorer likevel bidra til tilsynelatende ulikheter i den dybde ved hvilke målinger fra to eller flere logger er tatt.

Tidligere er det blitt brukt forskjellige teknikker til

å korrelere to eller flere sett av datapunkter fra borehulls-logginger. En slik teknikk bygger på visuell sammenligning side om side av loggeregistreringer av den konvensjonelle filmtypen av to eller flere parametre, hvorved loggekurver på en slik film kan forskyves i forhold til den andre,og korrelative målinger deretter kan avleses og registreres fra filmen. Denne forsøkte løsning har mange ulemper, slik som at det er umulig å foreta sammenlign-inger i sann tid etter hvert som loggen som skal korreleres, blir frembragt, behovet for konvensjonelle loggeregistreringer av filmtypen, og det faktum at sluttproduktet av en slik korrelasjon ikke er på en form som passer for ytterligere konvensjonell behandling.

En annen forsøkt løsning på problemet med å tilveiebringe korrelerte loggemålinger, har vært å lagre hvert sett av loggedata ved hjelp av passende midler, slik som digitale bånd-registreringer, og deretter selektivt gjenfinne tilpassede datapar utledet ved lignende dybder for ytterligere behandling. Et opplagt problem i forbindelse med denne metode, er at i likhet med bruken av grafiske lysbord, blir alle date som skal korreleres, først frembragt og registrert. Dermed er muligheten for sanntidsbehand-ling av korrelerte data etter hvert som de utledes, og sanntids-registrering av slike korrelerte data, utelukket.

Enda et annet problem med denne fremgangsmåte, er at ofte er ingen sampling tilgjengelig fra det annet datasett som ble utledet ved den identiske borehullsdybden som samplingen fra det første datasettet. Det kan derfor være nødvendig å interpolere mellom datapunkter fra det annet sett for å anslå en samplingsverdi som vil samsvare med en sampling fra det første settet med hensyn til den dybde de ble utledet ved.

Det skulle derfor være lett å se at det vil være ønskelig å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat hvor enhver loggeparameter av interesse sikkert kan måles ved korrelative borehullsdybder under påfølgende gjennomløpninger av sonden gjennom de samme eller forskjellige borehull som eventuelle andre slike tidligere utledede målinger, for å øke deres nytte vedrørende datanøyaktighet og pålitelighetskontroller, for å kombinere slike målinger som er utledet ved korrelative borehullsdybder for å bestemme funksjonsmessige sammenhenger, og lignende. Følgelig vil det i høyeste grad også være ønskelig å justere den dybde ved hvilken fremtidige loggemålinger blir frembragt eller samplet som respons på enten visuell eller automatisk analyse av de aktuelle utledede samplingene*enten alene eller i sammenligning med andre historisk utledede data. Dessuten ville det også være ønskelig å sample, ,■eller velge på dybdebasis, historisk utledede samplinger for korrelativ tilpasning med hensyn til dybde med samplinger fra andre datasett ved en visuell eller automatisk sammenligning av andre samplings-punkter fra hvert av datasettene. Disse og andre trekk er tilveiebragt i den foreliggende oppfinnelse som også overvinner de nevnte alvorlige problemer tilknyttet teknikkens stand, idet det er tilveiebragt nye fremgangsmåter og apparater for korreiering av to eller flere sett av loggedata på en måte som skal beskrives i det etterfølgende.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir målinger av minst én borehulls-loggeparameter frembragt ved forutbestemte nivåer i borehullet og blir registrert som en funksjon av dybden. Det er tilveiebragt en sonde for opptagelse av slike målinger, idet sonden vil generere og overføre målingene til overflaten som respons på et dybdeavhengig instruksjonssignal som blir sendt ned i borehullet til sonden. En grafisk visuell presentasjon av målingene blir deretter laget ved å avspille de registrerte samplingene etter hverandre i rekkefølge i rommessig forhold til de dybdeindikasjoner ved hvilke de ble tatt og i den orden de ble utledet. En neste loggeoperasjon blir påbegynt samtidig med den visuelle presentasjonen, hvilken også genererer loggemålinger som en funksjon av dybdeinstruksjonen og ved de samme eller korrelative forutbestemte nivåer i borehullet, som målt i apparatet som be-stemmer sondedybden. Hver slik loggemåling blir så korrelativt fremvist etter hvert som den genereres med den korrelative målingen fra det tidligere datasettet som ble generert, i henhold til dybde-måleapparatet for sonden, ved den identiske eller korrelative borehullsdybde og i rontméssig forhold til denne. Flere slike målinger fra begge datasett utledet over et inkrement av borehullet, blir sammenlignet, og ethvert awik mellom de apparatdybder ved hvilke samplinger fra hvert slikt fremvist datasett ble utledet, blir lagt merke til.

Fortrinnsvis blir f.eks. parametere for det spontane potensial eller naturlig gammastråling målt og registrert under en gjennomkjøring av sonden gjennom borehullet sammen med andre parametere som kan være av interesse. Alle slike parametre blir generert eller samplet som en funksjon av identiske eller beslekt-ede forutbestemte dybdeintervaller. Under en eventuell neste gjennomkjøring gjennom det samme eller et forskjellig borehull, blir den samme spontane potensiai-logg©lier gammastrålingslogg fortrinnsvis generert eller samplet, så vel som andre parametre

som kan innbefatte alle eller en del av de tidligere målte, eller ytterligere forskjellige parametre. Alle slike målinger blir igjen fortrinnsvis tatt ved dybder som er korrelative med dem i den første gjennomløpningen. Etter hvert som målingar i den neste gjennomføringen blir tatt, blir den pararaetermåling som er felles for begge gjennomkjøringene fortrinnsvis grafisk fremvist og sammenlignet side om side, idet de i den tidligere eller den "historiske loggen" blir selektivt og sekvensielt gjenfunnet og fremvist fra registreringen i den orden de ble fremstilt. Mer spesielt blir alle slike målinger fortrinnsvis fremvist på en rullende måte som

beskrevet i us-patentsøknad nr. 30 058 inngitt 13. april 1979,

hvor den vertikale aksen svarer til borehullsdybden og den horison-tale aksen svarer til parameterstørrelsen. Ved å sammenligne lignende distinkte kurve-uregelmessigheter eller -former i stør-relse mellom deler av de to loggene som fortrinnsvis omfatter de tidligere frembragte og de nettopp frembragte, kan avvik eller dybdeforskyvninger detekteres, idet målinger fra de to gjennom-kjøringene kan synes å ha blitt tatt ved forskjellige dybder. Som respons på denne sammenligning blir dermed dybdeinstruksjonene justert slik at de får etterfølgende utledede sanntidssamplinger fra sonden til å bli utledet ved større eller mindre dybdeintervaller som vil korrelere bedre i dybde med deres historiske mot-stykker. Disse etterfølgende utledede sanntidssamplinger blir også deretter visuelt fremvist korrelativt med samplinger fra det historiske datasettet, utledet ved korrelative dybder i borehullet som indikert av dybdeindikeringsapparatet, og igjen vil eventuelle dybdeavvik bli lagt merke til, hvorved dybdeinstruksjonen igjen kan justeres i samsvar med dette, ved å korrelere den samme para-meteren i etterfølgende sondegjennomløpninger, vil man forstå at alle andre parametre fra hver gjennomløpning derfor vil bli korrelert, ettersom de også blir generert som en funksjon av den justerte dybdeinstruksjonen.

I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse omfatter detekteringsapparatet for sondedybden en puls-generator som genererer pulser som en funksjon av den vinkelmessige rotasjon av det skivehjul over hvilket loggekabelen passerer. Det er tilveiebragt en pulsteller hvorved det ved telling av et . forutbestemt antall pulser (Y) generert av pulsgeneratoren, blir generert en dybdeinstruksjon for å få sonden til å ta den neste målingen.

Telleren kan være forhåndsforspent etter hver frembringelse av en dybdeinstruksjon slik at den subtraherer eller adderer et forutbestemt variabelt antall (x) pulser til de innkommende pulsene inntil det forutbestemte antall (Y) genererte pulser blir nådd og den neste inngangsinstruksjonen generert. På denne måte vil derfor dybdeinstruksjonen forårsake frembringelse av den neste sanntidssamplingen ved et større eller mindre tidsintervall enn det tidligere intervallet med en faktor på pluss eller minus X/Y. Det er tilveiebragt midler for gjentatt gene rering av denne justerte inngangsinstruksjonen som en funksjon av dybdeforskjellen mellom de tilsynelatende dybder ved hvilke samplinger fra de to datasett ble utledet, som kan utledes visuelt på den forannevnte fremvisningen, eller automatisk. Dybdeforskyvningen vil således gradvis bli justert eller "glattet ut", hvor-etter apparatet vil fortsette å ta målinger ved de dybdeinter-vallene som er korrelative med historiske data for hver puls-forekornst (Y).

Det er følgelig et trekk ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en flerhet av funksjonsmessig integrerte undergrunns-loggemålinger.

Det er et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye fremgangsmåter og apparater for generering eller sampling av sanntids-loggemålinger ved dybder i borehullet som er korrelative med dybder ved hvilke historiske loggemålinger ble tatt.

Det er et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter og apparater for utvelgning fra de historiske loggedata av samplinger utledet ved dybder korrelative med dem for andre forskjellige sett av historiske loggedata.

Et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter og apparater for jevn korreksjon av dybdefeil som oppstår mellom loggedatasamplinger fra minst to sett av slike samplinger over et forutbestemt inkrement av borehullsdybden.

Det er et ytterligere trekk ved oppfinnelsen å forbedre betydelig utledningen av funksjonsmessige forhold mellom målinger av to eller flere datasett for loggeparametre som er utledet som en funksjon av dybden, og også forbedring av disses nøyaktighet og pålitelighet.

Det er et annet spesielt trekk ved foreliggende opp^finnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for under-søkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, omfattende utledning av et elektrisk instruksjonssignal som en funksjon av dybden i borehullet, utledning av en første elektrisk måling av undergrunnsmaterialene som respons på instruksjonssignalet, utledning av en andre elektrisk måling av undergrunnsmaterialene, og inkrementmessig justering av instruksjonssignalet for å registrere det første målesignalet i

korrelasjon med det annet målesignal og dybdeindikasjonen.

på de vedføyde tegninger er*

Figur 1 er en funksjonsmessig representasjon av en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 2 er en annen funksjonsmessig representasjon av utførelsesformen på fig. 1 som viser en mer detaljert representasjon av hovedstyrekretsen på fig. 1. Figur 3 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av dybdelogikken i den utførelsesform av oppfinnelsen som er skissert på figur 1: og

figur 4 er en annen funksjonsmessig representasjon av

en alternativ utførelsesform av dybdelogikken som er vist på fig. 1.

Som forklart foran er foreliggende oppfinnelse rettet på et forbedret borehulls-loggesystera av den type som er beskrevet i søkerens us-patentsøknad nr. 949 592 inngitt lo, oktober 1978, og det vises til denne for nærmere detaljer ved systemet.Beskrivelsen til ovennevnte søknad kan derfor anses innbefattet her for å få en full forståelse av forbedringen i henhold til foreliggende

oppfinnelse. Det vil fremgå at fig. 1 på de vedføyde tegninger tilsvarer fig. 2 i den tidligere søknad, virkemåten til den forbedrede korrelasjonskretsen i henhold til foreliggende oppfinnelse og dens omgivelser, er således Identiske med dem i den tidligere søknad bortsett fra hva som beskrives nedenfor. Det vises derfor til den tidligere søknad for å gi en fullstendig forståelse av hele det digitale loggesystems virkemåte og for lokaliseringen og samvirkningen av den forbedrede korreiasjonskrets som er innbefattet i systemet.

Det vises nå til fig. 1 hvor det er vist et forenklet funksjonelt skjema av sn utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, og hvor det mer spesielt er vist en loggesonde 2 som passende kan omfatte deler som en radioaktivitetsseksjon 2A, en induksjons-loggeseksjon 2B, en akustisk loggeseksjon 2C, og en pulskodemodula-sjonsseksjon 2D, alle anordnet for å tilveiebringe passende målinger av litologien som omgir et undergrunns-borehull (ikke vist).Målinger fra disse seksjonene kan hensiktsmessig overfares fra borehullet til overflaten ved hjelp av en konvensjonell loggekabel 3 som er anordnet for å dreie et skivehjul 4 eller lignende, for

å tilveiebringe en korrelativ indikasjon på den borehullsdybde ved hvilken slike målinger er tatt. Mer spesielt kan skivehjulet 4

også hensiktsmessig være koblet til en passende dybdekoderkrets 6 over en drivaksel 5 eller lignende, hvorved dybdekoderkretsen 6 vil levere et funksjonsmessig korrelativt dybdemålesignal 7 til overflatedelen av systemet i forbindelse med målingene som tilveiebringes over loggekabelen 3.

Som fastslått tidligere er det et trekk ved det loggesystem som er skissert funksjonsmessig på fig. 1, å overføre fullstendig korrelerte loggemålinger til en passende observasjons-

og styrestasjon, slik som den det er referert til i ovennevnte patentsøknad, og som kan befinne seg på et sted langt fra brønnen. Som beskrevet detaljert nedenfor, vil loggesystemet på stedet for borehullet følgelig kode og forme disse målingene for å tilveiebringe korrelative indikasjoner til den fjerntliggende stasjon på det tidspunkt slike målinger blir mottatt fra loggekabelen 3, over en passende kommunikasjonskjede 15 som kan være en konvensjonell telefonlinje, en radiokommunikasjonssatelitt eller lignende. Lignende signaler kan videre også oversendes til kunden eller brukeren på dennes respektive brukerstasjon (ikke vist), som kan være plassert langt fra både brønnplassen og operatørens basisstasjon (ikke vist). Disse indikasjoner kan også hensiktsmessig overføres til brukerstasjonen over en lignende kommunikasjonskjede 16 som forbinder systemet ved borehullet med brukerstasjonen, og de kan deretter videresendes til basisstasjonen ved hjelp av en annen forskjellig kommunikasjonskjede (ikke vist), eller de kan videresendes fra basisstasjonen til brukerstasjonen på en slik kommunikasjonskjede. Det skal bemerkes at systemet på borestedet som er antydet på fig. 1, kan.drives direkte av basisstasjonen,

og derfor kan også kommunikasjonskjeden 15 brukes for å sende passende styresignaler fra basisstasjonen til systemet på borehullsplassen.Likeledes kan kommunikasjonskjeden brukes til å sende styresignaler fra basisstasjonen til brukerstasjonen, eller 1 noen tilfeller til å sende styresignaler fra brukerstasjonen til systemet på borehullsplassen eller til basisstasjonen, ved hjelp av kommunikasjonskjeden 16.

Det vises nå igjen til fig. 1 hvor det er vist et forenklet funksjonsskjema av overflatekretsene som utgjør det apparatet som er plassert ved eller utgjør systemet på boreplassen. Som forklart detaljert i det følgende, er seksjonene i loggesonden 2 fortrinnsvis anordnet for å levere sine respektive målinger til de lederne som utgjør loggekabelen, på en slik måte at alle mål ingene blir levert til overflaten sammen. Det skal bemerkes at det også er ønskelig å overføre informasjon fra overflatékretsen til borehullet av grunner som vil bli forklart mer detaljert.

For eksempel kan det være ønskelig å styre diverse sendere og mot-tagere i den akustiske loggeseksjonen 2C fra overflaten. Følgelig kan man av fig. 1 se at ved passende tidspunkter og som respons på et instruksjonssignal 44 fra hovedstyrekretsen 20 på borehullsplassen, kan senderutløsningskretsen 23 bringes til å generere senderutlØsningssignaler 23A for det formål å styre de forskjellige kretsene i den akustiske loggeseksjonen 2C i sonden 2. Dette senderutløsningssignalet 23A kan fortrinnsvis leveres til en konvensjonell linjestyringskrets 24 som kobler signalet 23A til en passende leder i loggekabelen 3.

Når målesignaler blir mottatt fra sonden 2, blir, som antydet på fig. 1, utmatningén fra loggekabelen 3 også levert til en linjestyringskrets 24, som så viderefører signalene som sin utmatning 24A til et passende arrangement av signalformingskretser 25 for filtrering, forsterkningsregulering og annen passende behandling. De formede loggesignalene 26 som er tilveiebragt av signalformingskretsene 25, kan så leveres gjennom en passende koblingskrets 27 til enten en PCM buffer/mottager-krets 29, eller til en binær forsterker 28, eller i et ytterligere alternativ, til en lavhastighet/høyhastighet analog/digital-omformer 31 og passende radioaktivitetspulstellere 30, henholdsvis ved signaler 27a, 27b eller 27c.

Det er velkjent at utmatningene fra en konvensjonell sonde enten vil være i analog form eller, som tilfellet er med radiologiske målinger, vil være sammensatt av pulser som opptrer... på tilfeldig måte. Som det vil fremgå av det følgende, er det imidlertid spesielt ønskelig for formålet med foreliggende oppfinnelse, at disse signaler presenteres for overflatékretsen i digital form. Som skissert på fig. 1 vil følgelig sonden 2 fortrinnsvis omfatte en pulskodemodulasjons- eller PCM-krets 20 for kodning av slike signaler til digital form før de leveres til PCM-buffer-mottagerkretsen 29 som er vist på fig. 1. Hvis signalene imidlertid ikke er kodet på denne måte, så kan de hensiktsmessig tilføres en passende analog/digitalomf ormer 31 eller lignende før de blir behandlet og registrert. Alternativt kan pulser som er utledet fra radiologiske målinger, tilføres passende tellere 30 og lignende som så vil levere sine utmatninger i passende digital form.

Det vises igjen til fig. 1 hvor det er vist at signalene som blir generert av radioaktivitetsseksjonen 2A i sonden 2, følgelig vil oppstå som et tog av elektriske pulser som indikerer

opptredenen av stråling fra borehullsmaterialene som omgir sonden 2, og som derfor på passende måte vil bli levert til pulstellerne 30 som alternativt frembringer en passende digitalisert representasjon av disse data som utgangssignal 30A. på den annen side vil utgangssignalene fra induksjonsloggeseksjonen 2B og den akustiske loggeseksjonen 2C hensiktsmessig bli levert til overflaten i form av analoge målinger som er representative for litologiske karakteristikker ved borehullsaraterialet ved sonden 2. Slike utmatninger fra koblingskretsen 27 som utgjør signalet 27c, vil følgelig så bli omformet til digitale representasjoner av de data som søkes oppnådd. Disse representasjoner, som er indikert som utmatning 31A, vil følgelig bli ledet av en passende leder 32A og lignende til en inngang på gjenvinningsstyrekretsen 32 for loggesignaler.

Man vil legge merke til at analog/digital-omformer 31 mottar inngangssignaler 27c og 28a fra både koblingskretsen 27

og binærforsterker 28. Grunnen til dette er at i enkelte tilfeller er de signalene som genereres av induksjonsloggeseksjonen 2B og den akustiske loggeseksjonen 2C i sonden 2, tilstrekkelig i amplityde til å bli tilført direkte til analog/digital-omformer 31. på den annen side er disse signalene ofte av en slik størrelse eller de er dempet av loggekabelen 3 i en slik grad at de overstiger det dynamiske området for omformer 31, og følgelig må henholdsvis dempes eller forsterkes før de kan behandles skikkelig av omformeren 31. Følgelig vil koblingskretsen reagere ved å

dirigere slike signaler til den binære forsterker 28 før oraformning av det analoge signalet til digital form ved omformer 31.

Mer spesielt er hovedstyrekretsen 20 på bprehullsplassen anordnet for å generere et annet instruksjonssignal 33 til koblingskretsen 27 for å dirigere dens utmatning enten i form av et digi-talt signal 27a tilPC£i buffer/mottager-krétsen 29, eller i form av et analogt signal 27c som blir levert til omformeren 31 eller til pulstellerne 30. Hvis, som fastslått foran, signalet 27c ikke har tilstrekkelig amplityde til å bli skikkelig behandlet av omformeren 31, eller hvis amplityden er for stor for det dynamiske området til omformeren 31, så vil hovedstyrekretsen 20 i henhold til et program generere et instruksjonssignal 22 for å få koblingskretsen 27 til å levere sitt utgangssignal 27b (i stedet for signal 27c) til den binære forsterkeren 28. Det skal bemerkes at den binære forsterkeren 28 kan forsynes med et passende forsterknings-styresignal 34 som tjener til kontinuerlig å regulere forsterkningsfaktoren til den binære forsterkeren 28 som respons på in-struks jonssignalet 33 som leveres til gjenvinningsstyrekretsen 32 fra hovedstyrekretsen 20. Man vil se at fordi inngangen til analog/digital-omformeren 31 periodisk kan avtaste© eller utspørres av. hovedstyrekretsen 20 på en måte som skal beskrives, så kan hovedstyrekretsen 20 bringe forsterkningsstyresignalet 34 til passende å regulere forsterkningsfaktoren til den binære forsterkeren 28 for å sikre at inngangssignalet 28a blir holdt innenfor det dynamiske området til analog/digitalomformer 31. Følgelig blir så det forsterkede signalet 28a som blir frembragt av den binære forsterkeren 28, levert til omformeren 31 i stedet for utgangs-signalet 27c.

Det vises igjen til fig. 1 hvor det for illustrasjonens skyld kan antas at sonden 2 er sammensatt av en flerhet av føler-elementer slik som radioaktiv!tetsloggeseksjonen 2A, induksjonsloggeseksjonen 2B, og den akustiske loggeseksjonen 2C, og at alle disse følerne kontinuerlig og samtidig leverer meningsfylte datasignaler til loggekabelen 3. Det blir foretrukket at overflate-systemet sorterer og behandler disse signalene slik at de skjelnes fra hverandre, samt at de behandles i korrelasjon med en passende indikasjon på den dybde de stammer fra. Følgelig vil analog/digital-omformeren 31, pulstellerne 30 og PCM buffer/mottager-kretsen 29 alle omfatte passende bufferkretser for å lagre disse signalene inntil hovedstyrekretsen 20 genererer sitt instruksjonssignal 33 for å få gjenvinningsstyrekretsen 32 til å avtaste de valgte komponenter. Ved slik avtastning eller utspørring som på fig. 1 er indikert ved utspørringssignalet 32c, vil gjenvinningsstyrekretsen 32 få den passende eller valgte komponent til å overføre ett av utgangssignalene 29A, 30A eller 31h til gjenvinningsstyrekretsen

32 som så leder denne informasjonen til et filter 257 på styrekretsutgang 32b, og på en måte som skal beskrives blir filterut-raatning 32d levert til hovedstyrekretsen 20. Ve4 mottagelse av utmatningen 32b leder hovedstyrekretsen 20 denne til enten primær- lagringsanordning 35 eller til sekundærlagringsanordning 36 ved hjelp av inngangssignaler 37.

Som beskrevet foran må de målinger som tilveiebringes av loggesonden 2, korreleres med en indikasjon på den dybde ved hvilken målingene er tatt. Følgelig vil man legge merke til at når hovedstyrekretsen 20 genererer sitt instruksjonssignal 33#genererer den også et passende dybdedata/styre-signal 21 for å få dybdestyrekretsen 12 til å levere den informasjon den tidligere har fått fra utmatningen 11, til dybdelogikken 10. Disse data som også tilføres styrekretsen 20 ved hjelp av dybdedata/styre-signalet 21, vil være effektivt korrelert med loggedatasignalene som tilveiebringes av gjenvinningsstyrekretsen 32 i form av utmatning 32b. Det skal bemerkes at for at dybdelogikken 10 skal tilveiebringe passende informasjon til dybdestyrekretsen 12, kan informasjon fra dybdekoderkretsen 6 hensiktsmessig overføres til mottager 8 ved hjelp av dybdemålesignal 7, og fra mottager 8 til dybdelogikken lo på raottagerutgangen 9.

på fig. 1 er det videre vist visuelle fremvisnings- og registreringsinnretninger som fortrinnsvis kan innbefatte en analog filmskriver 39, en visuell fremvisningsanordning 4o og en passende storskalaplotter 41 og en småskalaplotter 42. Informasjon som det er ønskelig å fremvise eller registrere, kan overføres til disse forskjellige fremvisnings- og registreringsapparater fra hovedstyrekretsen ved hjelp av loggedstainformosjonssignalet-43-..-.:,Mert-apes ielt kan informasjonssignalet 43 fortrinnsvis dirigeres til en filmskriverstyrekrets 45 som vil tilveiebringe nødvendig omkobling mellom hovedstyrekretsen 20 og digital/analog-omformer 46, og det kan deretter overføres fra styrekretsen 45 til omformer 46 på utgangsleder 45A. Etter omforming av det digitale signalet på leder 45A ved hjelp av omformer 46 til analog form, kan denne analoge informasjon hensiktsmessig kobles av utgangsleder 46A til den analoge filmskriver 39. Det skal bemerkes at skriveren 39 fortrinnsvis kan være en konvensjonell skriver av galvanometertypen som er velkjent på dette område, og som er spesielt egnet for registrering av grafiske data og lignende i forbindelse med borehulls-loggeoperasjoner.

på lignende måte kan data fra hovedstyrekretsen 20 som bæres på informasjonssignalet 43, også fortrinnsvis bli overført til den kontinuerlige fremvisningsstyrekretsen 47, som kan behandle disse signalene for å tilveiebringe utgangssignaler 47A,

47B og 47G som blir tilført den visuelle fremvisningsanordningen 40. Mer spesielt og3om forklart detaljert nedenfor, kan den kontinuerlige fremvisningsstyrekretsen 47 fortrinnsvis behandle informasjonssignalet 43 for å generere et visuelt bilde av den ønskede loggeinformasjon over et forutbestemt dybdeintervall av borehullet som har blitt gjennomløpt av sonden 2.

Videre er det på fig. 1 vist at informasjonssignalet 43 kan tilføres en plotterstyrekrets 43 for behandling av det ønskede Informasjonssignalet 43 på en måte som skal beskrives mer detaljert i det følgende, før det leveres som inngang 48A til et passende plottergrensesnitt 49. Funksjonen til grensesnittet 49 er å til-passe disse informasjonssignalene 43 ytterligere for levering som utmatning 49A til passende behandlingskretser, slik som en digital/ analog-omformer 50, hvor de blir omformet til en passende analogutmatning 50A for registrering på film i storskalaplotteren 41. Likeledes kan det være ønskelig å fremvise forskjellige informasjonssignaler 43 i tilknytning til loggeoperasjonen i en mindre målestokk enn den som anvendes i storskalaplotteren 41. Følgelig kan informasjonssignaler tilføres plotterstyrekretsen 51, som passende kan behandle og overføre disse signalene som utmatning 52A til passende kretser, slik som en digital/analog-omformer 53 hvor de kan omformes til en passende analogutmatning 53A til små-skalaplotteren 42. Det skal bemerkes at informasjonssignalene 43 som blir tilført den analoge filmskriveren 39, stor- og små-skalaplotterne 41 og 42, så vel som de som tilføres den visuelle fremvisningsanordningen 40, fortrinnsvis kan være under styring

av hovedstyrekretsen 20. Følgelig kan hovedstyrekretsen 20 tilveiebringe informasjonssignaler 43 som forårsaker fremvisning og registrering av borehulls-loggeinformasjon i mange formater og

fra mange kilder. Disse kan f.eks. omfatte primærlageret 35 og sekundærlageret 36, som kan overføre lagret informasjon til hovedstyrekretsen 20 som lagerutmatning 38 som respons på inngangssignal 37.

Det er klart at for det formål å kontrollere virkemåten til det integrerte borehulls-loggesystemet som er beskrevet her, eller for opplæring av personell eller lignende, kan det være ønskelig å simulere de forskjellige signalene i forbindelse med sonden 2 uten at det er nødvendig å tilveiebringe de loggekretser som vanligvis befinner seg i denne, og uten at det er nødvendig å utsette sonden for virkelige horehullsonigivelser. på fig. 1 kan man følgelig se en signalsimulator 54 som, som respons på passende simulatorinstruksjonssignaler 55A, kan generere forskjellige kontrollsignaler 56 som nevnt foran, og som f.eks. kan omfatte signaler maken til dem som man kan vente vil være til stede på loggekabelen 3 fra sonden 2. Det skal videre bemerkes at disse kontrollsignalene 56 passende kan leveres til linjeetyrekretsen 24 og således simulere lignende signaler på loggekabelen 3 som også blir levert til inngangen på linjestyrekretsen 24. Mens foreliggende oppfinnelse er beregnet for automatisk utførelse av de forskjellige borehulls-loggeoppgaver under styring av hovedstyrekretsen 20, vil man forstå at det ofte er ønskelig å sørge for menneskelig inngripen i det integrerte borehulls-loggesystem i henhold til oppfinnelsen. Por eksempel kan det være ønskelig for en loggeingeniør å oppheve forskjellige funksjoner som ut-føres av hovedstyrekretsen 20, for å regulere formatet eller måle-stokken på informasjon som tilveiebringes til de forskjellige perifere fremvisningsinnretningene, eller for å kommunisere direkte med basisstasjonen eller brukerstasjonen. Omvendt kan det være ønskelig at hovedstyrekretsen har mulighet til å avgi informasjon til en operatør. Følgelig kan det være anordnet en fjernskriver 57 på boreplassen for slik kommunikasjon mellom hovedstyrekretsen 20 og en operatør, hvilken fjernskriver har en utspørrings/svar-kanal 58 for utspørring eller instruksjon av styrekretsen 20 på konvensjonell måte, og også for mottagelse av passende informasjon fra styrekretsen 20.

Som anført foran er det et trekk ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe observasjon og styring av loggeoperasjon-ene fra en fjerntliggende basisstasjon eller brukerstasjon. Det vises nå til fig. 1 hvor det er vist et kommunikasjonsmodem 59

som kan overføre informasjonssignal 43 til basisstasjonen og brukerstasjonen på henholdsvis kommunikasjonskjedene 15 og 16

under styring av et data/styre-signal 60fra styrekretsen 20. Det skal videre bemerkes at modemet 59 hensiktsmessig kan være anordnet for å motta informasjons- og styre-signaler fra basisstasjonen og brukerstasjonen på kommunikasjonskjedene 15 og 16, som videre blir tilført styrekretsen 20, som indikert med data/styre-signalene 60.

Det vises nå til fig. 2 hvor det er vist en generell funksjonsmessig representasjon over den måte data-"sammensmeltningen" blir utført på i henhold til en foretrukket utførelses-form av oppfinnelsen. Man vil forstå at datasamplinger fra ett sett av data, enten historisk eller som blir løpende utledet under en loggeoperasjon, fortrinnsvis vil bli "tilpasset" eller "sammen-smeltet" med korrelative samplinger fra et annet sett av data som er utledet ved korrelative dybder, for registrering og fremvisning. Disse dybder ved hvilke samplinger fra det første settet blir utledet, blir fortrinnsvis korrelert i henhold til foreliggende oppfinnelse på den måten som skal beskrives nedenfor, idet de dybder de utledes ved, fortrinnsvis blir variert i samsvar med fremvisningen. Et primærlager 35, slik som et konvensjonelt båndlager, kan være anordnet for lagring av elektriske datasignaler sammensatt av digitale representasjoner av borehulls-loggemålinger utledet korrelativt med en sekvens av forutbestemte dybder i et borehull. Ethvert ønsket antall av slike representasjoner kan gjenfinnes fra primærlageret 35 som respons på et inngangssignal 37 fra en sammensmeltningsstyrekrets 63, slik at slike representasjoner bringes til å bli levert ut av primærlageret 35 på primærlagerutgang 38 til et passende sammensmeltningsminne 1,66, eller et sammensmeltningsminne 2,67 på deres respektive minneinnganger 38b eller 38c. Sammensmeltningsminnene 66 og 67 tilveiebringer fortrinnsvis hver en minneutmatning 78

til sammensmeltningskretsen 63 for å instruere denne om når et spesielt sammensmeltningsminne 66 eller 67 har fått utlest alle de loggemålinger det inneholdt, i hvilket tilfelle det spesielle sammensmeltningsminnet vil være tilgjengelig for å motta ytterligere representasjoner fra primærlageret 38 på en måte som er beskrevet tidligere.

Det skal bemerkes at sammensmeltningsminnene 66 og 67 videre kan være forsynt med korrelative sammensmeltningsstyre-utganger 75 og 74. Som respons på hver styreutgang 75 og 74 fra sammensmeltningsstyrekretsen 63, vil de respektive minnene 66 eller 67 suksessivt levere på deres respektive minneutganger 80

og 81 digitale representasjoner av loggemålinger utledet ved suksessive dybder og som er lagret i minnene 66 og 67, til et passende sammensmeltningslager 62. Mer spesielt blir loggemålinger i primærlageret 38 fortrinnsvis lagret i dette i den orden de ble utledet ved suksessivt dypere eller grunnere forutbestemte dybde-

intervaller. Disse målingers orden vil fortrinnsvis bli beholdt ved alle overføringer gjennom minnene 66 og 67, sammensmeltningslageret 62, minner 64 og 75, og eventuelt sekundærlageret 36, noe som også gjelder alle sanntids eller historiske målinger som blir overført gjennom inngangsminnet 61, lageret 62, sammensmeltningsminnene 64 og 65 og til sekundærlageret 36*

Det skal bemerkes at sammensmeltningsstyrekretsen 63 som respons på minneutmatnlngen 78 fra minnene 66 og 67, kan være konstruert for å generere en styreutmatning 74 eller 75 for å bringe bare ett sammensmeltningsminne, 66 eller 67, til å generere minneutmatninger 80 eller 81, mens det andre sammensmeltningsminnet mottar et neste antall digitale representasjoner på sammen-smeltningsminneinngang 38b eller 38c fra primærlageret 35. Denne teknikken vil bli gjenkjent som "dobbelt-buffering", en velkjent teknikk på området hvor målinger selektivt kan gjenfinnes fra eller lagres i et minne mons et annet minne blir fylt med eller "lest ut" blokker av data til inngangs- eller utgangs-innretninger. Kår alle data på denne måten er sekvensielt lest ut av det første minnet, vil data deretter bli sekvensielt lest ut fra det andre fulle minnet mens det tømte første minnet igjen blir fylt med datablokker.

Det vises nå igjen til fig. 2, hvor man videre vil se

at styrekretsen 20 fortrinnsvis vil omfatte et inngangsminne 61

for lagring av digitale respresentasjoner av borehulls-loggemålinger utledet av sonden 2 på den tidligere beskrevne måte. Man vil huske at gjenvinningsstyrekretsen 32 kan levere hver slik representasjon, som er blitt utledet på et dybdeavhengig grunnlag, på styreutgang 32b til et filter 257 som har en filterutgang 32d, som deretter blir levert til styrekretsen 20på boreplassen, eller mer spesielt med hensyn til fig. 2, til inngangsminnet 61. Formålet med filteret 257 vil bli diskutert nedenfor. Man vil videre huske at en dybdestyrekrets 12 fortrinnsvis er tilveiebragt for generering av en sekvens av pulser utledet fra rotasjonen av skivehjulet, som igjen er korrelativ . med bevegelsen av sonden 2

i borehullet, og som indikerer og vedrører forskjellige valgte dybder langs en del av borehullet. Disse pulsene kan leveres som dybde/datastyresignal 21 til sammensmeltningsstyrekretsen 63 i styrekretsen 20 på boreplassen. Etter hvert som hver puls blir levert på styresignal 21, vil en måling utledet som respons på

dette ved en korrelativ dybde, følgelig være til stede i inngangsminnet 61. Sammensmeltningsstyrekretsen 63 vil, som respons på styresignalet 21, generere en styrekretsutmatning 69, som forårsaker en overføring av den sampling som for Øyeblikket er lagret i inngangsminnet 61 til sammensmeltningslageret 62 på minneut-gangen 68. Som før nevnt er sammensmeltningsstyrekretsen 63 fortrinnsvis utstyrt med styrekretsutganger 74 og 75 for å instruere det korrelative sammensraeltningsminnet 67 eller 66 til å levere en korrelativ datasampling utledet ved en spesiell dybde, fra det respektive sammensmeltningsminnet 67 eller 66 til sammensmeltningslageret 62. Hver styreutmatning 74 og 75 vil fortrinnsvis bli generert av sammensmeltningsstyrekretsen 63 som funksjonsmessig respons på mottagelse i sammensmeltningsstyrekretsen 63 av en puls på styresignalet 21 som er korrelativ med en spesiell dybde ved hvilken en måling utledet av sonden 2 og som er lagret i inngangsminnet 61, ble utledet. Man vil følgelig forstå at som respons på en slik puls på styresignalet 21, vil en neste datasampling fra inngangsminnet 61 og en neste datasampling fra enten sammensmeltningsminnet 66 eller 67, bli overført og lagret i sammensmeltningslageret 62, og hvert slikt par av neste samplinger vil ha blitt utledet ved korrelative dybder.

på fig. 2 er det også vist et sararaensmeltningsminne 64 og et sammensmeltningsminne 65 som hvert har korrelative utganger 72 og 71. Det skal også bemerkes at en sammensmeltningsstyreutgang 70, generert av sammensmeltningsstyrekretsen 63 som respons på en puls fra styresignalet 21, kan leveres til sammensmeltningslageret 62. Formålet med denne styrekretsutgangen 70er å få sammensmeltningslageret 62 til å levere de datasamplinger som er lagret i lageret 62, på lagerutgang 71 eller 72 til deres korrelative sammensmeltningsminner 65 eller 64 på en måte som skal beskrives, på lignende måte som for sammensmeltningsminnene 66 og 67, blir det som vist på fig. 2 levert en minneutmatning 79 fra sammensmeltningsminnene 64 og 65 til sammensmeltningsstyrekretsen 63. på lignende måte er det vist sammensmeltnlngsstyreutganger 76

og 77 levert fra sammensmeltningsstyrekretsen 63 til de korrelative sammensmeltningsminnene 65 og 64, idet disse styreutgangene er korrelative med de for styreutmatningene 74 og 75 for sammen-sateltningsminnene 67 og 66. Man vil derfor forstå at sammensmeltningsminnene 64 og 65 fortrinnsvis er anordnet på en "dobbelt-

buffering"-måte, lignende den for sammensmeltningsminnene 66 og 67. informasjon som bæres på minneutgang 79, kan instruere sammensmeltningsstyrekretsen 63 med hensyn til den relative status for sammensmeltningsminnene 64 og 65. Mer spesielt vil sammensmeltningsstyrekretsen 63 således detektere når et spesielt sammensmeltningsminne 64 eller 65 er blitt fylt med en hel data-"blokk", slik som samplinger utledet over et dybdeinkrement på 10 fot.

Når dette inntreffer, vil en sammensmeltningsstyreutgang 76 eller 77 instruere det spesielle minnet 65 eller 64 til å levere sitt lagrede innhold på utgang 37d eller 37c til det ovennevnte sekundærlageret 36 ved hjelp av inngangssignalet 37, eller til en passende kontinuerlig fremvisningsstyrekrets 47 ved hjelp av loggedata-informasjonssignalet 43. Mens datasamplinger på denne måte blir lest ut av et spesielt sammensmeltningsminne, er sammensmeltningsstyrekretsen 63 ved hjelp av kretsutgangen 70, i stand til å instruere sammensmeltningslageret 62 om å begynne å fylle det gjen-værende av sammensmeltningsminnene 64 eller 65 ved å bringe sammensmeltningslageret 62 til å levere suksessive parede datasamplinger som er lagret i lageret 62, til det spesielle sammensmeltningsminnet 64 eller 65, ved å velge den riktige lagerutgang 71 eller 72 på hvilken disse datasamplinger vil bli levert.

Det vises nå til fig. 3 hvor der er vist et forenklet og mer detaljert funksjonsmessig skjema av en utførelsesform av dybdelogikken lo på fig. 1. Ved en typisk borehulls-loggeoperasjon vil man forstå at det ofte er Ønskelig å oppnå ved et gitt øyeblikk, eller alternativt ved forutbestemte dybdeintervaller, informasjon vedrørende dybden av sonden 2 i borehullet, og også vedrørende den hastighet og retning sonden 2 beveger seg med i borehullet. Som nevnt er det et trekk ved foreliggende oppfinnelse å generere loggemålinger på en dybdeavhengig basis, og det er derfor ønskelig at loggesystemet genererer passende dybdemåle-signaler for å indikere for hovedstyrekretsen 20når sonden 2 er ved forutbestemte dybder 1 borehullet. For å kunne ta slike logge-dybdemålinger, farts- og retningsmålinger nøyaktig innenfor rime-lige grenser, kan det dessuten være nødvendig å korrigere iboende unøyaktigheter som er velkjente på området. Disse unøyaktigheter kan f.eks. skyldes dimen3jonsmessige variasjoner av skivehjulet 4, strekk og glidning av loggekabelen 3, og oscillasjon av rnåle-ski veh julet 4 som vanligvis er kjent som ** jo- jo-bevegelse* og som skyldes varierende strekkspenninger i loggekabelen 3. Formålet med dybdelogikken lo er følgelig å tilveiebringe nødvendig informasjon under loggeoperasjonen vedrørende loggehastighet, dybde, retning og lignende, og også å overføre passende dybdeavhengige instruksjonssignal til hovedstyrekretsen 20 ved forutbestemte dybdeintervaller for å instruere hovedstyrekretsen 20 om når den skal avtaste forskjellige komponenter i systemet gjennom gjenvinningsstyrekretsen 32. Det er videre et formål med dybdelogikken lo å kompensere denne informasjon for unøyaktigheter slik som de beskrevne, og å sørge for forutbestemte justeringer av denne informasjonen slik at det blir mulig å sammensmelte to eller flere sett av loggedata tatt til forskjellige tider f.eks., og korrigere for dybdeforskyvninger som beskrevet.

Det vises igjen til fig. 1 hvor man vil se en dybdekoder 6 er anordnet for å generere en rekke dybdepulser som er funksjonsmessig forbundet med den vinkelmessige bevegelse av drivaksel 5

og skivehjul 4. Det skal bemerkes at disse dybdepulsene også kan være forbundet med føringen av sonden 2 i borehullet på grunn av at denne får skivehjulet 4 til å rotere som respons på bevegelsen. Etter at koderen 6 har generert disse dybdeavhengige pulsene, blir de overført som signal 7 til en passende mottager 8. Denne mot-tageren 8 tilveiebringer nødvendig signalforming før den overfører disse dybdepulsene 7 på mottagerutgang 9 til dybdelogikken 10 på fig. 1. ^

på fig. 1 vil man videre se at dybdelogikken 10vil bearbeide pulsinformasjonen vedrørende dybden til sonden 2 som inneholdes av mottagerutmatningen 9, og den vil behandle inngangs-data fra andre kilder, også på en måte som skal beskrives, for å tilføre dybdestyrekretsen 12 på utgang 11 all dybde- og logge-hastighetsinformasjon som er nødvendig for skikkelig virkemåte av systemet på borehullsplassen.

Anta som en illustrasjon at det ikke er nødvendig med noen korreksjoner av dybdepulsutmatningen 9 fra mottager S, og at hver puls derfor tilsvarer en forutbestemt inkrementmessig bevegelse av sonden 2 i borehullet. Følgelig vil pulsutmatning 9 passere gjennom adderer-subtraherer 199 på pulslederen 190e til adderer 203 ved hjelp av adderer-subtraherer-utmatning 199b. Fra adderer 203 vil disse pulsene sora stammer fra pulsutgangen 190b, bli levert på addsrerutgang 203a til en konvensjonell multiplekser 205, og fra multiplekser 205 til en passende dybdeteller 240 ved

hjelp av en multiplekserutmatning 205a.

Antas det at loggeoperasjonen har begynt i en hovedsakelig nedadrettet retning ved et nivå på O fot, vil man forstå at etter hvert som dybdetelleren 240 akkumulerer eller teller pulser fra adderer 203, vil pulstellingen tilsvare dybden av sonden 2 i borehullet fordi hver puls på pulsutgang 203a svarer til en kjent bevegelse av skivehjulet 4, som igjen tilsvarer en kjent bevegelse av loggekabelen 3 og således en kjent bevegelse av sonden 2. Denne akkumulerte tellingen av dybdepulser i dybdeteller 240 kan leveres på dybdetellerutgang 240a til en konvensjonell fremvisningsanordning 80 som f.eks. kan brukes til å overvåke dybden av sonden 2. Alternativt vil man av fig. 3 se at dybdeinformasjonen i dybdeteller 240 også kan leveres på utgang 11 til styrekretsen 20 gjennom dybdestyrekretsen 12 som respons på utspørringer fra styrekretsen 20, som f.eks. leveres til dybdestyrekretsen 12 på data/styresignalet 21. Det skal bemerkes at det kan vær© ønskelig å forhåndsinnstille den dybdeindikasjon som inneholdes i dybdetelleren 240til et forutbestemt <3ybdenivå. Dette kan f.eks. være nyttig når en spesiell loggeoperasjon blir påbegynt ved en forutbestemt dybde i borehullet og det er kjent fra tidligere utledede historiske data at den foreliggende dybdeindikasjon på fremvisningsanordningen 80ikke korrelerer med dybdeindikasjoner for disse historiske data. Følgelig kan det være tilveiebragt en passende forhåndsinnstillingslogikk 206 som*som respons på en forutbestemt innmatning utledet fra hovedstyrekretsen 20 gjennom dybdestyrekretsen 12 på utgang 11, eller alternativt, som respons på et manutlfc innstillingssignal 217a fra en manuelt innstillingskrets 217b, vil generere en forhåndsinnstil-lingsutmatning.206a som vil innstille dybdetelleren 240 og den tilsvarende fremvisningsanordningen 80til den ønskede forutbestemte dybde. Man vil videre forstå at fordi en loggeoperasjon kan finne sted både i retning oppover og nedover i borehullet, må det sørges for å instruere dybdestyrekretsen 12 om sondens bevegelsesretning i borehullet. Dette er nødvendig for at dybdeføleren 240 skal kunne avføle om den skal telle og akkumulere pulsene som mottas på multiplekserutgang 2o5a, noe som svarer til nedadgående bevegelse av sonden 2 i borehullet, eller alternativt å dekrementere en eksisterende telling i dybdetelleren 240 som respons på dybdepulsene på multiplekserutgang 205a, noe som svarer til en oppadgående bevegelse av sonden 2 i borehullet. Følgelig vil man av fig. 3 s©at det er tilveiebragt en passende retnings-vippe 191 for å detektere på grunnlag av faseinformasjon i pulsutmatningen 190b, bevegelsesretningen til sonden 2. Denne retningsinformasjonen vil bli overført på vippeutgang 191a gjennom multiplekser 205 til dybdeteller 240 på multiplekserutgang 205a, for således å instruere dybdetelleren om å addere eller subtrahere pulsutgangsinformasjonen som blir mottatt på multiplekserutgang 205a.

I tillegg til informasjon om den dybde ved hvilken data er blitt generert, er det ved loggeoperasjoner som nevnt ofte ønskelig å ha tilgjengelig en passende indikasjon på den hastig-heten loggeoperasjonen utføres med, eller mer spesielt den hastighet sonden 2 beveger seg med i borehullet. Følgelig kan dybde-pulsutgangsinformasjonen på multiplekserutgang 205a hensiktsmessig leveres til en passende loggehastighetsteller 81 som vil telle ankomsthastigheten av disse pulsene pr. tidsenhet, og deretter levere på loggehastighetsutgang 81a den resulterende loggehastighet for observasjon på fremvisningsanordningen 82. Man vil også huske at det er et trekk ved foreliggende oppfinnelse å generere litologiske målinger og lignende som respons på et styresignal som kan være funksjonsmessig avhengig av dybden til sonden 2, og at det følgelig er nødvendig å generere et styresignal ved forutbestemte dybdeintervaller. Av fig. 3 kan man derfor se at det er tilveiebragt en dybdeavbrytelsesgenerator 219 for mottagelse av dybdepulsene fra multiplekserutgangen 205a. Denne dybdeavbrytelses-generatoren 219 vil generere en styrepulsutraatning 219a som respons på mottagelse av et forutbestemt antall dybdepulser på multiplekserutgang 205a. Som bemerket blir denne styresignalutmatningen 219a dirigert på utgang 11 til dybdestyrekretsen 12, og kan deretter overføres til hovedstyrekretsen 20 og sonden 2 for formål som vil bli beskrevet. Man vil forstå at styresignalutmatningen 219a fra dybdeavbrytelsesgenerator 219 kan reguleres på enhver ønsket måte for å tilveiebringe en styresignalutmatning 219a ved ethvert forutbestemt dybdeintervall. Dette kan f.eks. oppnås ved å bringe dybdestyrekretsen 12 til å generere et passende dybde/data-styr esignal 21 som respons på instruksjoner fra hovedstyrekretsen 20, også på signal 21. Det skal videre bemerkes at som respons på utspørringsinstruksjoner fra styrekretsen 20 levert til dybde-

styrekretsen 12 på dybde/data-styresignalet 21, kan dybdestyrekretsen 12 utspørre og motta passende informasjon på utgang 11

fra loggehastighetsteller 81, dybdeteller 240 og dybdeavbrytelsesgenerator 219.

Som illustrasjon kan det nå antas at det er ønskelig å forandre antall dybdepulser på pulslederen 19oe før de leveres på multiplekserutgang 205a til loggehastighetsteller 81, dybdeteller 240 og dybdeavbrytelsesgenerator 219. Mer spesielt vil det bli antatt at det©r ønskelig å adder© ytterligere pulser til eller subtrahere eksisterende pulser fra de dybdepulsene som føres på pulslederen 190e på en kontinuerlig måte for den tidsvarighet disse pulsene fra mottagerutgang 9 er til stede. Som nevnt er det flere grunner til at dette trekket er ønskelig. Por eksempel kan det være kjent at omkretsen til skivehjulet 4 er blitt redu-sert med en forutbestemt størrelse på grunn av friksjonsslitasje mot loggekabelen 3, slik at det funksjonsmessige forhold mellom avstanden mellom dybdepulser generert av skivehjulet 4 på mottagerutgang 190a og føringen av loggekabelen har forandret seg, og det følgelig er ønsket å kompensere for denne slitasje. Det kan f. eks. også være ønskelig å subtrahere et forutbestemt antall pulser fra de dybdepulsene som genereres av skivehjulet 4 for å kompensere

for strekk av loggekabelen 3 mens sonden 2 blir trukket oppover gjennom borehullet, idet det antall dybdepulser som genereres av skivehjulet 4 og som svarer til føringen av kabelen over skivehjulet, ikke korrelerer med bevegelsen av sonden 2 i borehullet. Følgelig kan dybdelogikken 10 være forsynt med en kontinuerlig korreksjonskrets 196, som vil generere et antall dybdekorreksjonspulser på utgang 196a for et forutbestemt antall dybdepulser generert av skivehjulet 4 som er til stede på mottagerutgang 9. Hvis f.eks. en puls ved mottagerutgang 9 svarer til én fot bevegelse

av sonden 2, kan det være ønsket å subtrahere en puls jevnt fra hver tusende puls som genereres, noe som tilsvarer et kabelstrekk på én fot pr. tusen fot av loggekabelen 3.

Det skal videre bemerkes at disse korreksjonspulsene

196a vil bli levert til en konvensjonell pulsformerkrets 200 og deretter på pulsformerutgang 200a til adderer-subtraherer 199.

En logikkstyrekrets 198 kan også være tilveiebragt, som,.som respons på en passende korreksjonsbryter-innstilling, vil generere en logisk styrekretsutgang 198a som så vil få adderer-subtraherer 199 til enten ikke å foreta noen korreksjoner av dybdepulsene på pulsleder 190e, eller vil få adderer-subtraherer 199 til å addere eller subtrahere korreksjonspulser på pulsformerutgang 200a til/fra dybdepulsene på pulsleder 190e. Etter at den passende addisjon eller subtraksjon av pulser har inntruffet i adderer-subtraherer 199, vil den resulterende dybdepulsinformasjon som nå er blitt korrigert som ønsket, bli videreført som forklart foran, på adderer-subtrahererutgang 199b for eventuell fremvisning på fremvisningene 80, 32 og lignende, eller i alternativet, vil bli videreført på adderer-sufotrahererutgang 199a til en jo-jo-detektor 202 som vil bli forklart mer detaljert. Det skal bemerkes at for at den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 skal generere et forutbestemt antall pulser i forhold til et annet forutbestemt antall dybdepulser generert av skivehjulet 4, som forklart, er det nødvendig å forsyne den kontinuerlige kretsen 196 med informasjon vedrørende det antall dybdepulser som blir generert og det ønskede antall dybdepulser. Fra fig. 3 vil man følgelig se at informasjon ved-rørende, det ønskede antall korreksjonspulser kan leveres til den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 over en passende utgang 194a på en dybdekorreksjonsbryter som er blitt innstilt på det ønskede antall korreksjonspulser. På lignende måte blir informasjon ved-rørende det antall dybdepulser som blir generert av skivehjulet 4, ført til den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 på inngang 196b. Man vil forstå at den momentane jo-jo-korreksjonskretsen 195 i likhet med den kontinuerlige korreksjonskretsen 196, genererer korreksjonspulser som vil bli addert til eller subtrahert fra dybdepulsinformasjonen på pulsleder 190e på en måte som vil bli beskrevet, for å korrigere for jo-jo-fenomenet og lignende, som før nevnt. Man vil også forstå at disse korreksjonspulsene som genereres av korreksjonskretsen 195 og 196 ikke må interferere med hverandre slik at de vil forandre den samme pulsinformasjon på pulsleder 190e. Følgelig utleder den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 sin nødvendige informasjon vedrørende frembringelse av dybdepulser på inngang 196b fra korreksjonskretsen 195, slik at de unngår å generere korreksjonspulser på samme tid. Det skal imidlertid bemerkes at korreksjonskretsen 196 fremdeles mottar dybdepulsinformasjon fra mottagerutgang 9, idet denne informasjon blir overført på den momentane korreksjonsinngangen 190d til korreksjonskretsen 195 og deretter blir levert på inngang 196fo til

den kontinuerlige korreksjonskretsen 196.

Istedenfor å justere utgang 11 for en kontinuerlig og fast kompensasjonsgrad for kabelstrekk, dimensjonsvariasjoner på skivehjulet 4 og lignende, som nevnt foran, kan det også være ønskelig å justere utgang 11 på et øyeblikkelig dynamisk grunnlag ved ethvert punkt under en loggeoperasjon, for å kompensere, f.eks., for det foran nevnte jo-jo-fenomenet. Et annet eksempel på når det kan være ønskelig å tilveiebringe denne øyeblikkelige kompen-sasjonen, kan være når det under sammensmeltningen av to eller flere sett av loggedata tatt til forskjellige tider, under logge-operas jonen blir observert en feilaktig dybdeforskyvning på den grafiske fremvisningen av disse to datasett. Det vises først til det ønskelige trekk hvor et forutbestemt antall korreksjonspulser kan adderes eller subtraheres til/fra et annet forutbestemt antall dybdepulser ved ethvert ønsket tidspunkt som respons på en manuell innmatning. Man vil se av fig. 3 at dybdelogikken 10 kan være forsynt med en korreksjonsbryter 193 som har et antall manuelle innstillinger for dybdeaddisjon og dybdesubtraksjon. Som funksjonsmessig respons på disse innstillingene vil korreksjonsbryteren 193 generere en utmatning 193a som får den momentane jo-jo-korreksjonskretsen 195 til å generere et korrelativt forutbestemt antall korreksjonspulser på utgang 195b for hvert forutbestemt antall dybdepulser som mottas av korreksjonskretsen 195 på korreksjons-inngang 190d. Man vil se at korreksjonskretsen 195 er utstyrt med en tilbakestillingsteller 197. Formålet med teller 197 er å telle det antall korreksjonspulser som genereres av korreksjonskretsen 195 og som presenteres på korreksjonskretsutgang 195b til tilbakestillingsteller 197. Kår det forutbestemte antall korreksjonspulser er generert, vil tilbakestillingstelleren 197 generere en tilbakestillingsutmatning 197b som vil få korreksjonsbryteren 193 til igjen å reagere på en addisjons- eller subtraksjons-innstilling når ytterligere dybdekorreksjonspulser er ønsket. Hvis det, for å bruke det tidligere eksempel, under en loggeoperasjon blir oppdaget på en grafisk fremvisning av loggedata som mottas,

at dybdeindikasjonene for dataene er feilaktige og forskjøvet 5

fot fra sitt riktige nivå, kan det være ønskelig å fordele denne 5 fots korreksjon over et inkrement på lOOO fot av fremtidige loggedata som skal mottas, og det vil derfor være ønskelig å generere

5 ytterligere dybdekorreksjonspulser som skal adderes til de neste 1000 dybdepulsene som genereres av skivehjulet 4. Som respons på dybdeaddisjonsinnstillingen til korreksjonsbryter 193 og den korrelative korreksjonsbryterutmatning 193a, vil følgelig den momentane jo-jo-korreksjonskretsen 195 begynne å overvåke dybdepulser på korreksjonskretsinngang 190d, og den vil generere en korreksjonspuis på sine utganger 195b og 195a for hver 200 dybdepulser som mottas på korreksjonskretsinngang 190d. Hår fem av disse korreksjonspulsene er blitt generert og tellet av tilbakestillingsteller 197, vil tellerutgang 197b gjenåpne korreksjonsbryteren 193 og således indikere at forskyvningen på 5 fot er blitt korrigert og at dybdekorreksjonskretsen igjen er tilgjengelig for ytterligere korreksjoner. Man vil se at dybdekorreksjonspulsene som er til stede på utgang 195b blir levert til en pulsformerkrets 200 og deretter som pulsformerutmatning 200a til adderer-subtraherer 199, som før nevnt. Man vil videre legge merke til at dybdeaddisjons- og dybdesubtraksjons-innstillingene også tilveiebringer et informasjonssignal (ikke vist) til logikkstyrekretsen 198, slik at logikkstyreutgangen 198a vil instruere addereren-subtrahereren 199 til enten å addere til eller subtrahere fra de pulsene som er til stede på pulsforarerutgang 200a som respons på om en dybdeaddisjons- eller en dybdesubtraksjons-innstilling var til stede på bryter 193. Det skal også bemerkes at dybdelogikken 10 kan være anordnet konvensjonelt slik at når en loggeoperasjon foregår nedover gjennom borehullet, vil genererte dybdepulser bli akkumulert, mens når en loggeoperasjon foregår oppover fra en valgt dybde, vil genererte dybdepulser bli subtrahert fra et forutbestemt tall. Man vil således forstå at adderer-subtraherer 199 må motta en indikasjon på bevegelsesretningen av sonden 2 som indikerer om dybdekorreksjonspulser generert av korreksjonskretsene 195-196 som er til stede på pul3-formerutgang 200a skal adderes til eller subtraheres fra dybdepulsene som er til stede på pulsleder 19Qe. Følgelig er logikkstyrekretsen 198 forsynt med en retningsinngang 205c som fra vippeutgang 191a mottar informasjon utledet fra vippen 191, som indikerer bevegelsesretningen av sonden 2.LOgikkstyrekretsen 198 vil som respons på denne informasjon, generere den passende logikkstyreutgang 198a som instruerer adderer-subtraherer 199 om den skal addere eller subtrahere den puls som er til stede på pulsformerutgang 200a til/fra dybdepulsene på pulsleder 190e.

Det vises nå til korreksjoner av dybdepulser for jo-jo-fenomenet som tidligere er beskrevet, og for illustrasjonens skyld skal det først bemerkes at en type oscillasjon man kan støte på ved en loggeoperasjon er når sonden blir hevet oppover gjennom borehullet, da kan det være øyeblikk da sonden 2 vil forandre bevegelsesretning til en hovedsakelig nedadrettet retning for et kort dybdeintervall før den gjenopptar sin bevegelse oppover. Fordi dybdekoderen 6 mottar pulser fra skivehjulet 4 som er funksjonsmessig tilknyttet bevegelsen av sonden 2 uansett dens bevegelsesretning, skal det bemerkes at det kan være ønskelig å tilveiebringe kretser for å detektere det punkt ved hvilket sonden 2 har reversert retning, for å unngå feilaktig addering av dybdepulser som genereres mens sonden 2 beveger seg i uønsket retning. Dessuten vil det være ønskelig å tilveiebringe kretser for å gjen-oppta den korrekte.inkrementering eller dekrementering av dybdetelleren 240, avhengig av den ønskede generelle bevegelsesretning av sonden 2, etter at sonden 2 har gjenopptatt sin bevegelse i den Ønskede retning, nøyaktig ved det punkt der den begynte å bevege seg i den uønskede retning. Følgelig er dybdelogikken lo forsynt med en retningsforandringsdetektor 201 som, tsom respons på vippeutraatning 191a fra retningsvippen 191 som blir ført til inngangen 205b på retningsforandingsdetektor 201, vil generere en detektorutmatning 20la som blir overført til jo-jo-detektor 202. Jo-jo-detektoren 202 kan være konstruert for å tilveiebringe en utmatning 202b som respons på en indikasjon på detektorutgang 20la om at sondens.'2 bevegelsesretning har forandret seg. Denne jo-jo-detektorutmatningen 202b vil så få adderer 203 til å forhindre at alle dybdepulser på adderer-subtrahererutgang 199b eller pulsforarerutgang 204a fra pulsformer 204, blir videreført for telling 1 dybdeteller 240.

Man vil forstå at det kan være tilfeller da det ikke er Ønskelig for detektor 202 å forhindre videreføring av dybdepulser gjennom adderer 203 som respons på detektorutmatningen 20la. For eksempel kan sonden 2 med vilje bringes til å forandre retning for å gjenlogge en del av borehullet. Det skal videre bemerkes at det kan være nødvendig med et forutbestemt minste tidsintervall i løpet av hvilket sonden 2 gjør et opphold ved et dybdenivå før den ønskede retningsreversering blir utført. Jo-jo-detektoren 202 kan være forsynt med en passende krets for å forhindre aktivering

av denne som respons på en retningsforandringsutmatning 201a,

hvis sonden 2 samtidig har gjort et opphold i et forutbestemt tidsrom før den fortsetter i den reverserte retningen. Jo-jo-detektor 202 kan videre være utstyrt med en opp/ned-teller som vil begynne å inkrementere og telle dybdepulser som er til stede på de tele tor inngang 199a når en retnings forandring indikert på detektorutgang 201a, er blitt mottatt. Hår sonden 2 igjen forandrer retning og begynner å bevege seg i den ønskede retning, vil detektorutmatningen 2ola avspeile denne retningsforandring og dermed få opp/ned-telleren i jo-jo-detektoren 202 til å begynne å telle ned fra det siste tallet som er akkumulert, som respons på dybdepulser som var til stede på detektorinngang 199a. Hår opp/- ned-telleren har nådd null, indikerer dette at sonden 2 nå er loka-lisert ved det punkt hvor den forandret bevegelsesretning og begynte å bevege seg i den uønskede retningen. Mår opp/ned-telleren i jo-jo-detektoren når null, vil det følgelig bli generert en jo-jo-detektorutmatning 202b som aktiverer addereren 203 slik at denne igjen begynner å videreføre dybdepulser på sin utgang 2o3a til dybdetelleren 240 for korrekt inkrementering eller dekrementering av denne, som beskrevet foran. Som en oppsummering vil man se at retningsf orandringsdetektor 201 og jo-jo-detektor 202 tilveiebringer den funksjon å bestemme når sonden 2 har begynt å oscillere i en uønsket retning.Detektorene 201/202 tillater videre dybdepulser å bli videreført for telling i det øyeblikk sonden 2 har kommet tilbake til det punkt hvor den begynte å bevege seg i uønsket retning og har gjenopptatt bevégelsen i den Ønskede retning. Man vil derfor forstå at jo-jo-detektoren 202 stort sett tjener til å filtrere vekk dybdepulser som genereres mens sonden 2 har oscillert fra et detektert punkt i borehullet.

Det skal bemerkes at jo-jo-detektor 202 kan være konstruert slik at hvis sondeutsvinget etter en retningsforandring overstiger en forutbestemt distanse, som svarer til at opp/ned-telleren i jo-jo-detektoren 202 overstiger et forutbestemt tall, vil detektoren 202 bli tilbakestilt til null, og addereren 203 vil likevel bli åpnet for å tillate dybdepulser å passere til dybdeteller 240.

I slike tilfeller kan det også være ønskelig å generere dybde-korreks jonspulser for å erstatte dybdepulser som ikke ble sluppet gjennom åddereren 203 mens opp/ned-telleren i jo-jo-detektor 202 tellet. Følgelig kan jo-jo-detektor 202 være forsynt med en detek torutgang 202a som vil aktivere korreksjonsbryteren 193 på lignende måte som aktivering forårsaket av henholdsvis dybdeaddisjons- og dybdesubtraksjons-innstlllinger av bryteren 193. Korreksjons-bryterutmatningen 193a fra korreksjonsbryter 193 som genereres som respons på jo-jo-detektorutraatning 202a, vil aktivere den momentane jo—jo-korreksjonskretsen 195 som så vil generere de passende dybde-korreks jonspulser på lignende måte som ved generering av dybde-korreks jonspulser forårsaket av innstillinger av bryter 193. Disse dybdekorreksjonspulsene som opptrer på korreksjonsutgang 195a, vil deretter bli levert til en konvensjonell pulsformerkrets 204, hvis utmatning 204a vil få adderer 203 til å addere de således genererte dyfodekorreksjonspulser til dybdepulsene på addererutgang 199b.

Det vises nå til fig. 4 hvor det er vist en utførelses-form av foreliggende oppfinnelse som utgjør en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av virkemåten til foreliggende oppfinnelse, spesielt når den arbeider i en "auto-korrelasjons-modus" som skal forklares nærmere. Som en illustrasjon vil det bli antatt at loggeoperasjonen har begynt i nedadgående retning slik at sonden stadig beveger seg dypere ned i borehullet, og sonden 2 vil tilveiebringe målinger ved dybdeintervaller som er funksjonsmessig forbundet med styresignalet 21 fra dybdestyrekretsen 12. Man vil huske at dybdekoderen 6 fortrinnsvis genererer et dybdemålesignal 7 i form av pulser, hvor h<y>er puls svarer til en forutbestemt vinkelforskyvning av skivehjulet 4. Hvis det blir antatt at hver slik forskyvning svarer til en korrelativ bevegelseslengde av loggekabelen 3 over hjulet 4, og at denne bevegelse igjen svarer til en korrelativ bevegelse av sonden 2, vil man forstå at signalet 7 fra dybdekoderen 6 kan brukes til å detektere dybden av sonden

2 i borehullet. Dessuten vil man se at dybdeinformasjonen på

signalet 7 videre kan brukes til å generere styresignaler 21 som er funksjonsmessig forbundet med denne, og som når de leveres til sonden 2, kan få sonden 2 til å generere målinger ved ethvert forutbestemt dybdeintervall. Man vil imidlertid også huske at på grunn av velkjente fenomener slik som strekk i loggekabelen 3 eller glidning av kabelen over skivehjulet 4 og lignende, vil ikke dybdepulsene som genereres av dybdekoderen 6 nødvendigvis å svare nøyaktig til bevegelsen av sonden 2 i borehullet. Hvis de ikke gjør dette, kan det dossuten være Ønskelig å variere disse dybde-

pulsene fra koderen på en forutbestemt måte slik at instruksjonssignalene 21 som genereres som respons på disse, varierer tilsvarende. Man vil forstå at dette så vil tillate variabel styring over de dybdeinkrementer ved hvilke målingene blir tatt av sonden 2. En grunn til å gjøre dette, kan f.eks. være å regulere den dybde ved hvilken fremtidige målinger blir tatt av sonden 2 slik at den svarer til den dybde ved hvilken historiske målinger ble tatt.

Det skal bemerkes at disse historiske målingene kan ha blitt tatt ved varierende dybdeinkrementer på grunn av de forannevnte kabe Is tr ekle fenomener og lignende. Det ville derfor i høy-este grad være ønskelig å sikre at hver sanntidsmåling blir generert ved en dybde som er korrelativ med det historiske motstykket for å muliggjøre verifikasjon av nøyaktighet og integritet til de sistnevnte utledede data, for å muliggjøre kombinasjon av disse to datasett i funksjonsmessig forhold, og lignende.

I den foreliggende Illustrasjon vil det som nevnt bli antatt at sonden 2 beveger seg i retning nedover og genererer målinger som respons på styresignalet 21. Det vil også bli antatt at slike målinger blir visuelt fremvist på katodestrålerøret 40 sammen med indikasjoner på den dybde ved hvilken de ble utledet, på en måte som er beskrevet i US-patentsøknad nr. 949 592, inngitt

. 10. oktober 1978. Dessuten vil det bli antatt at sammen med hver slik måling, blir det fremvist en korrelativ historisk måling av en identisk loggeparameter, f.eks. den spontane potensialmåling som er velkjent på området og som ble antatt å ha blitt utledet ved en identisk dybde og identiske dybdeinkrementer . J»å grunn av den grafiske visuelle fremvisningen på katodestrålerøret, kan det f.eks. ved en inspeksjon av fremvisningen, bestemmes at det er en "dybdeforskyvning" mellom de to kurvene. Fra en identifiserbar uregelmessighet med samme utseende i begge kurvene, kan man mer spesielt se at uregelmessigheten ikke opptrer i samme horisontal-plan på fremvisningen, men at uregelmessigheten til sanntidsdatåene, f.eks., synes å ha blitt generert ved et dybdeinkrement en halv fot grunnere enn den historiske målingen. Følgelig vil det være ønskelig å justere de dybdeinkrementer ved hvilke de senere sanntidsmålinger blir tatt for å bringe de to kurvene i horisontal innretting. Fordi de historiske målingene synes å ha blitt generert en halv fot dypere i borehullet enn hver korrelativ sanntids-

måling, er det klart at det er ønskelig å få påfølgende sanntidsmålinger til å bli generert ved større dybdeinkrementer enn tidligere etter hvert som sonden fortsetter sin bevegelse nedover gjennom borehullet, inntil det viser seg at sanntidsmålingen og den historiske målingen ved identisk indikerte dybder korrelerer i størrelse, noe som indikerer at de ble utledet ved identiske dybder.

Fra fig. 4 vil man se at det tilveiebringes en mottager-utmatning 9 som fortrinnsvis omfatter en rekke pulser som hver svarer til en forutbestemt vinkelmessig rotasjon av skivehjulet 4. I det foreliggende eksempel vil det for illustrasjonens skyld bli antatt at omkretsen til skivehjulet 4 har blitt valgt slik at for hver hel omdreining av dette, blir det generert 256 pulser som svarer til en bevegelse på én fot av loggekabelen 3 over skivehjulet 4. Dessuten vil det bli antatt at ved opptreden av hver 256. puls, vil dybdelogikken 10være konstruert for å generere en utmatning 11, som bringer dybdestyrekretsen 12 til å generere et styresignal 21 som så får sonden 2 til å generere en neste sanntidsmåling. Man vil derfor forstå at under forutsetning at det er et en-til-en-forhold mellom bevegelsen til loggekabelen 3 over skivehjulet og en korrelativ vertikal bevegelse av sonden 2 nedover i borehullet, vil sonden 2 bli bragt til å generere en måling for hver fots bevegelse gjennom borehullet. Man vil forstå at ved å addere eller subtrahere 5 ytterligere pulser til eller fra hvert tog på 256 pulser som normalt kommer inn på mottagerutgangen 9, og når det fortsatt genereres en neste sanntidssampling fra sonden 2 som respons på instruksjonssignalet 21 for hver 256.puls etter korreksjonen, vil nettovirkningen være å forårsake at en slik sampling er blitt generert ved et dybdeinkrement på hhv. 251/256 ganger eller 261/256 ganger én fot dypere enn den forrige målingen, ved på denne måten å addere eller subtrahere korreksjonspulser, kan dybdeforskyvninger på pluss eller minus 5/256 eller tilnærmet pluss eller minus 1/50 av en fot pr. fot, korrigeres. Hvis slik korreksjon dessuten blir innført 25 påfølgende ganger for hvert tog på 256 pulser, kan en dybdeforskyvning på en halv fot mellom sanntidskurven og den historiske kurven korrigeres jevnt over et intervall på 25 fot.

Det vises nå mer spesielt til fig. 4 hvor man kan se at et slikt ukorrigert pulstog der en puls blir generert for hver 360/256 ganger en grad rotasjon av skivehjulet, kan leveres fra mottagerutgang 9 på pulsutmatningene 190a og 190b til en retnings-vippe 191. slike pulser kan også leveres på pulsleder 190e til en konvensjonell adderer-subtraherer 199 og som korreksjonsinn-matning 190d til den momentane korreksjonskretsen 195, for formål som skal beskrives. Idet det refereres spesielt til pulsutmatningene 190a og 190b, vil man forstå at hvis opptredenen av en puls bare svarer til en vinkelbevegelse av skivehjulet med en forutbestemt størrelse uavhengig av bevegelsesretningen, må det være tilveiebragt midler for å vite om slike pulser skal adderes eller subtraheres til eller fra tidligere opptredende pulser i funksjonsmessig forhold til bevegelsesretningen av sonden 2. Hvis det i den foreliggende illustrasjon f.eks. antas at sonden 2 har be-veget seg nedover en distanse på 100/256 ganger én fot, vil 100slike pulser ha blitt levert på mottagerutgangen 9. oten en retningsindikasjon på bevegelsesretningen til sonden 2 ved den neste mottagelse av en slik puls, vil det imidlertid ikke være noe grunnlag for å bestemme om en slik puls skal adderes til eller trekkes fra den eksisterende telling på loo. En fremgangsmåte å gjennomføre dette trekket på, er å forsyne skivehjulet 4 med et kodehjul som er velkjent på området, og som tilveiebringer to sett med pulser der de er forskjøvet med en kjent faseforskjell korrelativ med de punktene på kodehjulet fra hvilke de ble generert, ved å detektere faseforskjellen mellom en slik puls fra ett pulssett levert på pulsutgang 190a med den korrelative pulsen fra det annet sett levert på pulsutgangen 19ob, kan derfor sondens bevegelsesretning detekteres av retningsvippen 191. Man vil se at denne retningsinformasjonen vil bli levert på vippeutgangen 191a til logikkstyrekretsen 198. Logikkstyrekretsen 198 vil så generere en styrekretsutmatning 198a for å få korreksjonspulser på pulsformerutgangen 200a til å bli enten addert til eller subtrahert fra pulsene på pulslederen 190e som leveres til adderer-subtrahereren 199 som respons på innmatninger til logikkstyrekretsen 198, hvilke er vippeutmatningen 191a og korreksjonsutmatningen 243. Det skal bemerkes at en forandring i signalet fra enten vippeutmatningen 191a eller korreksjonsutmatningen 243, vil få addereren-subtrahereren 199 til å utføre den motsatte aritmetiske operasjon av den som den utførte før denne forandringen i korreksjonsutmatningen 243 eller vippeutmatningen 191a, Som én illustrasjon vil det bli antatt at sonden beveger seg i en hovedsakelig nedadrettet retning, idet vippeutmatningen"191a forblir konstant og således indikerer for logikkstyrekretsen 198 at sondens bevegelsesretning er nedover. Som nevnt er det i den foreliggende illustrasjon blitt bestemt at dybdeforskyvningen på en halv fot mellom den historiske loggekurven og sanntidsloggekurven, er slik at det er ønskelig å utlede etterfølgende sanntidsmålinger ved større dybdeinkrementer i borehullet. Som før nevnt svarer dette til ønskeligheten a<y>å subtrahere 5 dybdepulser fra pulstoget for hver gang 256 pulser leveres på mottagerutgangen 9. Følgelig ser man av fig. 4 at denne bestemmelsen funksjonsmessig kan representeres som den "adder eller subtraher dybde"-beslutningen 241 som hensiktsmessig kan tilsvare den manuelle bryterinnstillingen 242 til en korreksjonsbryter 193. Man vil se at som respons på bryterinnstillingen 242, vil korreksjonsbryteren 193 fortrinnsvis levere en korreksjonsutmatning 243 til ovennevnte logikkstyrekrets 193. Logikkstyrekretsen har således blitt instruert ved opptredenen av vippeutmatningen 191a og subtråksjonsbeslutningen som bæres på korreksjonsutgangen 243, om å generere en styreutmatning 198a for å få adderer-subtraherer 199 til å subtrahere innkommende korreksjonspulser fra en pulsformerutmatning 200a til det innkommende pulstoget på pulsleder 190e. Hvis beslutningen hadde vært å utlede fremtidige sanntidsmålinger ved mindre inkrementer i borehullet som svarer til innstillingen av korreksjonsbryter 193 som respons på en addisjonsbeslutning 241, ville den korrelative korreksjonsutmatning 243, hvis det antas at sonden fortsatt beveger seg nedover, omvendt få logikkstyrekretsen til å generere en logikk-styreutmatning 198a for å få adderer-subtraherer 199 til å addere. Når den gjør dette, vil følgelig pulser mottatt på pulsformerutgang 200a bli addert til det innkommende pulstoget på 256 pulser på pulsleder 19oe. Det vises igjen til fig. 4 hvor man vil legge merke til at en momentan-korreksjonskrets 195 er blitt tilveiebragt. Man vil se at korreksjonskretsen 195 blir forsynt med en korreksjonsinnraatning 190d som omfatter det innkommende pulstoget på 256 pulser pr. fot bevegelse av loggekabelen over skivehjulet 4. Som respons på korreksjonsutmatningen 193a, vil korreksjonskretsen 195 fortrinnsvis telle det antall pulser som blir levert på korreksjonsinngangen 190d. Hver gang tellerinnholdet når 256 og begynner igjen på 1, vil momentan-korreksjonskretsen 195, når en korreksjonsutmatning 193a er blitt mottatt, generere 5 korreksjonspulser som vil bli levert på korreksjonskretsutgang 195a til en konvensjonell pulsformer 200 og deretter over puleformerutgangen 200a til addereren-subtrahereren 199. Avhengig av innstillingen til addereren-subtrahereren 199 som respons på logikkstyreutmatningen 193a, vil disse 5 pulsene sora nevnt enten bli addert til eller subtrahert fra den neste innkommende sekvens på 256 pulser på pulslederen 19oe. Det antall pulser som normalt ville ha fremkommet som respons på en hel omdreining av skivehjulet 4, vil følgelig ha blitt enten øket eller minsket med 5, idet de nå opptrer på pulsutgangen 245 som respons på den korrelative tilstanden til logikkstyreutmatningen 198a. i det foreliggende eksempel hvor det ble besluttet å utlede etterfølgende sanntidsmålinger over større inkrementer av borehullsdybden som respons på den visuelle fremvisningen på katodestrålerøret 40, får følgelig innstillingen av korreksjonsbryteren 193 logikkstyreutmatningen 198a til å innstille addereren-subtrahereren i subtraksjonsmodus. Ved aktivering av korreksjonsbryter 193 leverer momentan-korreksjonskretsen 195 som respons på korreksjonsutmatningen 193b, 5 korreksjonspulser på pulsutgang 195a gjennom pulsformeren 200 til adderer-subtraherer 199 på pulsfdrmerutgang 200a. på grunn av korreksjonsutmatningen 243 er addereren-subtrahereren 199 blitt innstilt til subtraksjonsmodus, hvorved disse 5 pulsene vil forårsake fjerning av 5 pulser fra det neste innkommende antall på 256 pulser på pulslederen 190e. Selv om 256 pulser er mottatt av addereren-subtrahereren 199 i løpet av et tilsvarende tidsrom, blir bare 251 slike pulser levert på pulsutgangen 245. Det vises nå igjen mer spesielt til fig. 4 hvor det er vist en dybdekrets 240 til hvilken disse pulsene på pulsutgangen 245 fortrinnsvis blir levert.Dybdékretsen vil fortrinnsvis inneholde en kumulativ telling av slike pulser på pulsutgangen 245. Dessuten vil dybdékretsen 240 også fortrinnsvis omsette en slik kumulativ telling til en tilsvarende visuell og digital indikasjon av dybden. Denne digital-dybdeindikasjonen kan leveres på dybdelogikkutgangen 11 til dybdestyrekretsen 12. Det vil nå være klart at virkemåten til foreliggende oppfinnelse er variabel å justere på en forutbestemt måte det antall pulser som genereres ved og korrelativt med den vinkel-raessige rotasjon av skivehjulet 4, idet disse pulsene før juster-ingen er til stede på mottagerutgang 9. på denne måten endrer adderings- eller subtraherings-foeslutningen 241 på en forutbestemt måte antall dybdepulser på mottagerutgangen 9 som er generert pr. kjent vinkelmessig bevegelse av skivehjulet 4. Disse justerte pulsene som opptrer på pulsutgangen 245, kan, som beskrevet foran, akkumuleres av dybdékretsen 240 slik at det genereres et signal korrelativt med dybden av sonden 2 som er blitt justert eller kom-pensert av adderings- eller subtraheringsbeslutningen 241. videre er det på fig. 4 vist én loggehastighetskrets 8ia hvis formål er å telle det antall av slike justerte pulser på pulsutgang 245 som er blitt mottatt pr. tidsenhet. Han vil forstå at en slik telling uten denne korrektive addisjon eller subtraksjon av pulser fra skivehjulet 4, normalt ville svare til den vinkelmessige bevegelseshastigheten av skivehjulet 4, sora igjen antagelig ville korre*-lere med den vertikale bevegelseshastigheten til sonden 2.Imidler-tid vil man forstå at ved å justere som respons på addisjons- eller subtraksjonsbeslutningen 241, det antall pulser fra skivehjulet 4 som vil bli tellet pr. tidsenhet, er nettovirkningen å justere den tilsynelatende loggenaatighet av sonden 2 slik at den korrelerer med sohdebevegelsene under frembringelsen av de historiske data. Det skal videre bemerkes at en dybdeavbruddsgenerator 219 fortrinnsvis er tilveiebragt. Formålet med generatoren 219 er å generere et signal på dybdelogikkutgangen 11 som skal leveres til dybdestyrekretsen 12 korrelativt med et forutbestemt antall pulser som mottas av avbruddsgeneratoren 219 på pulsutgangen 245. I foreliggende illustrasjon vil et signal således bli generert og levert på avbruddsgeneratorutgang 11 til dybdestyrekretsen 12 hver gang generatoren mottar 256 pulser på pulsutgang 245. Som beskrevet tidligere og som respons på avbruddsgenératorutmatningen 11, vil dybdestyrekretsen 12 deretter generere instruksjonssignaler 21 for å forårsake generering av en neste sanntidsmåling i sonden 2.

Man vil således se at ved å justere de innkommende pulsene på pulslederen 190e som respons på adderings- eller subtraheringsbeslutningen '241 ♦ er nettoresultatet å justere lengden av sondens bevegelse etter en generering av en sampling før den neste samplingen vil bli foretatt av sonden 2 som respons på avbruddsgenératorutmatningen 11. på fig. 4 vil man se at det er tilveiebragt en til-bakestillingskrets 197. Tilbakestillingskretsen 197 vil fortrinnsvis vær©justert slik at den leverer en tilbakestillingsutmatning

197b til korreksjonsbryteren 193 når 25 sett på hver 5 korreksjonspulser er blitt mottatt av tilbakestillingskretsen 197 på pulsutgangen 195a. Når korreksionsbryteren 193 mottar tilbake-

stillingsutmatningen 197b, vil korreksjonsbryteran 193 bli fra-koblet slik at ingen korreksjonsutmatning deretter blir presentert til momentan-korreksjonskretsen 195 før korreksjonsbryteren 193 mottar en neste bryterinnstilling 242 som svarer til en adderings-eller subtraheringsbeslutning 241. Man vil således se at som respons på hver aktivering av korreksjonsbryteren 193 av korrek-sjonsinnstillingen 242, kan det oppnås en korreksjon på i alt 25 fot x 1/50 fot/fot, eller en halv fot over et intervall på

25 fot.

I den tidligere illustrasjon ble beslutningen om å addere eller subtrahere korreksjonspulser til pulstoget fra mottagerutgangen 9, tatt visuelt og som respons på en manuell innmatning. Det skulle imidlertid være klart at det kan tilveiebringes midler før automatisk å sammenligne målinger fra to sett av loggedata som ble antatt å ha blitt utledet ved det samme nivå i borehullet, og deretter generere en automatisk korreksjon til pulsutmatningen 9 som respons på sammenligningen. Dessuten vil man innse at disse to sett med loggedata kan svare til to historisk utledede sett av loggedata, eller det kan medføre sammenligning av sanntidsmålinger etter hvert som de genereres, med målinger fra

et historisk sett av data som er korrelativt utledet ved funksjonsmessig forbundne dybder. I det sistnevnte tilfelle vil man forstå at det er tilveiebragt midler for automatisk å få sanntidsmålinger til å bli tatt av sonden 2 korrelativt med dybder der historisk utledede målinger ble tatt.

Det vises nå til fig. 4, idet man vil huske at borehulls-loggesysfeemet i henhold til foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis er utstyrt med primærlager og sekundærlager 35 og 36 som kan brukes til å lagre ytterligere sanntidsdata etter hvert som de blir utledet, og for lagring og gjenfinning av historiske data. videre vil man forstå at hovedstyrekretsen 20hensiktsmessig kan være konstruert for å gjenfinne historiske målinger som ble utledet ved en flerhet dybder i borehullet, på lagerutgang 38 som respons på et inngangssignal 37 fra hovedstyrekretsen 20. på lignende måte kan hovedstyrekretsen 20være anordnet for å gjenfinne for ytterligere behandling fra primærlageret 35 på lagerutgang 38 som respons på innmatningen 37, sanntidsmålinger etter hvert som de blir utledet av sonden 2, så vel som historiske målinger fra en annen loggegjennomløpning enn den som er lagret i sekundærlageret 36, som også alternativt kan være lagret i primærlageret 35. Som nevnt vil hovedstyrekretsen 20 fortrinnsvis gjenfinne slike samplinger som er lagret i primær- og sekundær-lager 35 og 36. Følge-lig vil man forstå at hovedstyrekretsen 20 kan gjenfinne fra primærlageret en eller flere samplinger som er utledet ved kjente dybdeintervaller sammen med en eller flere samplinger som er lagret i sekundærlageret 36, og som ble utledet ved dybder korrelative med dem som ble gjenfunnet fra primærlageret 35. En funksjonsmessig sammenligning av de samplinger som hentes fra primær- og sekundærlageret 35 og 36, kan så foretas, på grunn av behandlings-kapasiteten til styrekretsen 20, kan en slik funksjonsmessig sammenligning være uhyre sofistikert, eller som en illustrasjon i det foreliggende eksempel, kan sammenligningen mellom to saraplings-punkter være så enkel som bare å detektere den tilsynelatende dybdeforskyvning mellom topper ved to tilsynelatende identiske uregelmessigheter som kommer til syne på katodestrålerøret 40. Hver gang hovedstyrekretsen 20 detekterer at en justering av dybdepulsene fra mottagerutgang 9 er nødvendig på bakgrunn av en slik sammenligning, vil et korreksjonssignal 250 fortrinnsvis bli levert fra hovedstyrekretsen 20til en passende autokorreksjons-krets 253. Fra fig. 4 vil man se at autokorreksjonskretsen 253 også vil motta et pulsinngangssignal 251 korrelativt med korrek-sjonsinngangssignalet 190d levert til momentan-korreksjonskretsen 195. Denne pulsinngangen 251 vil være sammensatt av pulstoget fra mottagerutgang 9 som er korrelativt med pulstoget som leveres på korreksjonsinngangen 190d til momentan-korreksjonskretsen 195. På lignende måte som virkemåten til momentan-korreksjonskretsen 195, vil autokorreksjonskretsen 253 generere en korreksjonsutmatning 254 som er korrelativ med pulsutmatningen 195a til momentan-korreksjonskretsen 195, hver gang autokorreksjonskretsen 253 blir aktivert av korreksjonssignalet 250. I likhet med korreksjonspulsene som genereres av korreksjonskretsen 195, vil autokorreksjonskretsen 253 fortrinnsvis generere et forutbestemt antall korreksjonspulser som respons på et annet forutbestemt antall pulser på pulsinngangen 251. I det foreliggende eksempel vil autokorreksjonskretsen 253 fortrinnsvis generere 5 korreksjonspulser på korreksjonsutgangen 254 som respons på 256 innkommende pulser på pulsinngangen 251. 3?å samme måte som ved den manuelle korreksjon av dybdepulser, vil man se at korreksjonssignalet 250fra fra hovedstyrekretsen 20 fortrinnsvis også blir levert til logikkstyrekretsen 198 for å få logikkstyrekretsen 198 til å generere en passende loggstyreutmatning for å bestemme om addereren-subtrahereren 199 skal arbeide i adderings-subtraksjonsmodus.Korrek-sjonsutgangen 254 vil etter å ha blitt formet på konvensjonell måte i pulsformeren 200, bli levert som pulsformerutmatning 200a til adderer-subtraherer-kretsen 199.?å samme måte som ved den manuelle virkemåte av apparatet på fig. 4, vil også logikkstyreutmatningen 198a få adderer-subtraherer 199 til enten å addere eller subtrahere 5 slike pulser på pulsformerutgangen 200a til/fra det innkommende pulstoget på 256 dybdepulser på pulslederen 190e. Det skal bemerkes at autokorreksjonskretsen 253 videre kan bli forsynt med en pulsutmatning 195a fra momentan-korreksjonskretsen 195. Grunnen til dette er å forhindre frembringelse av korreksjonspulser av autokorreksjonskretsen 253 til tider da slike korreksjonspulser også er blitt generert av momentan-korreksjonskretsen 195, av den grunn at dette vil tillate addereren-subtrahereren 199 å enten addere eller subtrahere pulser fra både pulsutgang 195a og korreksjonsutgang 254 uten å behandle samtidig opptredende pulser fra begge kilder som bare en puls.

Det vises igjen til fig. 1 hvor man vil se et filter

257 som har en inngang fra gjenvinningsstyreutgangen 32b og en filterutmatning 32d som blir levert til hovedstyrekretsen 20. Ved korrelasjon av to sett loggedata er det vanlig praksis å sørge for at en identisk parameter blir målt under hver gjennomløpning av borehullet samtidig med andre parametre som kan være av interesse. Grunnen er at det ofte er lettere å sammenligne målinger av den samme parameter generert til forskjellige:tider for å bestemme om de ble utledet ved den samme dybde i borehullet. Dette er igjen ofte gunstig, fordi hvis to kurver eller datasett som er generert til forskjellige tider, kan tilpasses korrelativt med hensyn til dybde, så vil alle andre slike parametre eller kurver som ble utledet samtidig under de samme gjennomkjøringer av borehullet og ved de samme dybdeinkrementer, derfor også være korrelativt tilpasset med hensyn til dybden. !To slike målinger som er blitt funnet passende for korrelativ tilpasning med hensyn til dybdemålinger fra to eller flere sett av data utledet under to eller flere gjennomkjøringer av borehullet, er det spontane potensialet og gammastrålemålinger, som velkjent på området. Et problem som

har inntruffet med slike målinger, er at de ofte vil forstyrres av støysignaler på samme måte som andre deler av målekurven, slik at de gjøres ubrukelige eller upålitelige for korrelasjonsformål ved korrelativ tilpasning av co sett loggedata med hensyn til den samme dybde- I henhold til foreliggende oppfinnelse er det derfor tilveiebragt et filter 257 som vil filtrere ut støy som er til© stede på gjen<y>inningsstyreutgangen 32b, slik at det leveres en filterutmatning 32d til hovedstyrekretsen 20som er spesielt fri for støy og følgelig tilveiebringer indikasjoner på parameter-målinger som er nyttige for korrelasjons-forraål når det gjelder å oppta mer nøyaktig korrelasjon av loggedatasaraplinger.

Det kan foretas mange modifikasjoner og variasjoner for-uten de som er spesielt nevnt i de beskrevne teknikker og konstruk-sjoner uten å avvike vesentlig fra rammen for den foreliggende oppfinnelse. De beskrevne og illustrerte former av foreliggende oppfinnelse er derfor kun ment som eksempler og begrenser ikke rammen for den foreliggende oppfinnelse.

Claims (76)

1. Apparat for undersøkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved instruksjonssi <g> nal raidlar for utledning av et elektrisk instruksjonssignal som en funksjon av borehullsdybden, første signalmidler for utledning av en første elektrisk måling av undergrunnsmaterialene som respons på instruksjonssignalet, andre signalmidler for utledning av en andre elektrisk måling av undergrunnsmaterialene, og justeringsmidler for justering av instruksjonssignalet i funksjonsmessig forhold til de første og andre målingene.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved genereringsmidler for generering av dybdeindikasjoner i funksjonsmessig forbindelse med de første og andre målingene, og korreleringsmidler for justering av instruksjonssignalet i korrelasjon med dybdeindikasjonene.

3. Apparat i følge krav 2, karakterisert ved at de første og andre signalmidler omfatter første og andre målemidler for hver å måle en identisk undergrunnsparameter.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at genereringsmidlene omfatter midler for generering av en første indikasjon på foorehullsdybden i funksjonsmessig forhold til den dybde i borehullet ved hvilken den første elektriske målingen ble utledet, og midler for generering av en indikasjon på borehullsdybden i funksjonsmessig forhold til den dybde i borehullet ved hvilken den andre elektriske målingen ble utledet.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved midler for korrelering av de elektriske målingene i funksjonsmessig forhold til minst én av nevnte indikasjoner på borehullsdybde.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved midler for utvelgelse og sammenligning av deler av de korrelerte elektriske målinger som en funksjon av nevnte første og andre indikasjoner på borehullsdybde, og midler for regulering av instruksjonssignalet som en funksjon av nevnte sammenligning av målingene.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved fremvisningsmidler for fremvisning av nevnte første og andre indikasjoner i rommessig forhold til dybdeindikasjoner, og ved at justeringsmidlene videre omfatter midler for utledning av juster-ingssignalet som en funksjon av nevnte rommessige forhold..

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at instruksjonssignalmidlene videre omfatter midler for utledning av instruksjonssignalet som en funksjon av diskrete borehullsdybder.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved midler for utledning av en tredje elektrisk måling av grunnmaterialene som en funksjon av det justerte instruksjonssignalet.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved registreringsmidler for registrering av de første og andre målinger før justering av instruksjonssignalet.

11. Apparat ifølge krav lo, karakterisert ved fremvisningsmidler for fremvisning av nevnte første og andre målinger før justering av instruksjonssignalet.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at fremvisningsmidiene videre omfatter midler for grafisk og visuell fremvisning av nevnte første og andre målinger.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at de første signalmidlene videre omfatter første sam <p> lin <g> smidler for sampling av de første målingene som en funksjon av dybden, og ved at de andre signalmidlene videre omfatter andre samplingsmidler for sampling av de andre målingene som en funksjon av dybden.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at de første og andre signaleringsmidler hver omfatter midler for generering av nevnte første og andre målinger som en funksjon av dybden.

15. Apparat for undersøkelse av litologiske karakteristikker ved undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved første omformingsmidler for utledning av en første digital måling i sann tid av en valgt karakteristikk ved materialene, andre omformingsmidler for utledning av en andre digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene på historisk basis, fremvisningsmidler for elektrisk fremvisning av en visuell representasjon3 V nevnte første og andre digitale målinger på sanntidsbasis i funksjonsmessig korrelasjon med borehullsdybden, samplingsmidler for aktivering av nevnte første omformingsmidler progressivt langs lengden av borehullet, generatormidler for generering av en visuell representasjon av et korrelativt fast inkrement av lengden av borehullet., koblingsmidler for kobling av generatormidlene og de første og andre omformingsmidler til fremvisningsmidlene, første velgermidler for å velge en del av nevnte fremviste andre måling, første korrelasjonsmidler for elektrisk korrelering av den valgte delen av den andre målingen med den korrelative del av den fremviste første målingen, målemidler for utledning av en elektrisk representasjon av størrel-sen til en eventuell forskyvning mellom nevnte deler av målingene med hensyn til nevnte inkrement av borehullsdybden, og andre korrelasjonsmidler for korrelering av nevnte del av den andre målingen med nevnte del av den første målingen som en funksjon av størrelsen av forskyvningen.

16. Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved andre velgermidler for elektrisk utvelgelse av en flerhet av andre deler av den annen måling i funksjonsmessig forhold til nevnte forskyvningsstørrelse, og sekvensmidlér for sekvensiell fremvisning av hver av de andre deler i forbindelse med det fremviste inkrement av lengden av borehullet innenfor et diskret tidsintervall.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved innretninger for visuell fremvisning av nevnte andre deler i rekkefølge med et forutbestemt diskret tidsintervall for korrelering av nevnte første og andre målinger med hensyn til nevnte inkrement av lengden av borehullet innenfor tidsintervallet.

IS. Apparat ifølge krav 17, karakt e:\ r i s e r t ved første registreringsmidler for registrering av den første målingen påSc mntidsbasls, og andre registreringsmidler for registrering av den andre målingen i funksjonsmessig forhold til den registrerte første målingen.

19. Apparat for undersøkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved instruksjonsmidler for utledning av et elektrisk instruksjonssignal som en funksjon av dybden i borehullet, første signalmidler for utledning av en første elektrisk måling av grunnmaterialene som respons på instruksjonssignalene, andre signalmidler for utledning av en andre elektrisk måling av grunnmaterialene, registreringsmidler for korrelativ registrering av de første og andre målesignaler som en funksjon av instruksjonssignalet, koblingsmidler for registrering på registrerings-raidlene av den andre målingen sammen med en indikasjon på borehullsdybden og den første målingen i kombinasjon med den andre målingen og som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet, og korreleringsmidler for korrelering av instruksjonssignalet med det andre målesignalet.

20. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved midler for korrelering av instruksjonssignalet med det andre målesignalet mens det første målesignalet registreres, som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet.

21. Apparat ifølge krav 20, karakterisert ved justeringsmidler for inkremental justering av instruksjonssignalet for å registrere det første målesignalet i korrelasjon med det andre målesignalet og dybdeindikasjonen.

22. Apparat for undersøkelse av undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakteri sert ved første målemidler for kontinuerlig måling av en valgt karakteristikk av grunnmaterialene langs en del av lengden av borehullet, instruksjonssignalmidler for generering av et elektrisk instruksjonssignal sammensatt av en sekvens sv pulser som funksjonsmessig indikerer og er forbundet med forskjellig valgte dybder i og langs nevnte del av borehullet, første genereringsmidler for som respons på instruksjonssignalpulsene å generere et første elektrisk datasignal som er funksjonsmessig forbundet med digitale representasjoner av den målte karakteristikken ved grunnmaterialene ved korrelative av de forskjellige valgte dybdene i nevnte del av -borehullet, andre genereringsmidler for i funksjonsmessig forhold til instruksjonssignalpulsene å generere et andre elektrisk datasignal sammensatt av digitale representasjoner av en målt karakteristikk ved grunnmaterialene ved en sekvens av funksjonsmessig korrelative dybder i borehullet, dybde-indikeringsmidler for generering av en elektrisk indikasjon på den dybde i borehullet til hvilken representasjonene som utgjør det førete datasignalet, er forbundet, fremvisningsmidler for utledning av en korrelativ synlig fremvisning ev de første og andre datasignaler og de elektriske dybdeindikasjoner, justeringsmidler for inkreraental justering av instruksjonssignalet som ea funksjon av enhver bestemt differanse mellom representasjonene som utgjør de første og andre datasignalene når det gjelder indikasjonen av dybden i borehullet, og registreringsmidler for korrelativ registrering av det første og andre datasignal i funksjonsmessig forhold til det inkrementalt justerte instruksjonssignal.

23. Apparat for undersøkelse av de litologiske karakteristikker ved undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved første målemidler av en første digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene, første fremvisningsmidler for elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av den første digitale målingen på sanntidsbasis og i funksjonsmessig korrelasjon med borehullsdybden, andre målemidler for utledning av en andre digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene på historisk basis, og andre fremvisningsmidler for elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av den første digitale målingen på sanntidsbasis og i funksjonsmessig korrelasjon med borehullsdybden, andre målemidler for utledning av en andre digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene på historisk basis, og andre fremvisningsmidler for elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av den digitale målingen i funksjonsmessig korrelasjon med den visuelle representasjon av den første digitale målingen.

24. Apparat Ifølge krav 23, karakterisert ved midler for utledning av den første målingen progressivt langs lengden av borehullet, og første koblingsmidler for elektrisk fremvisning på de første og andre fremvisningsmidlene av den første målingen sammen med en visuell representasjon av et korrelativt fast inkrement av lengden av borehullet, og for elektrisk fremvisning av den andre målingen i korrelasjon med nevnte inkrement av lengden av borehullet.

25. Apparat ifølge krav 24, karakterisert ved velgermidler for å velge en del av den fremviste andre målingen, og første korrelasjonsmidler for elektrisk korrelering av den valgte del av den andre målingen med den korrelative del av den fremviste første målingen.

26. Apparat ifølge krav 25«karakterisert ved detekteringsmidler for forskyvningsstørrelse for å utlede en elektrisk representasjon av størrelsen på en eventuell forskyvning mellom nevnte deler av målingene med hensyn til nevnte inkrement av borehullsdybden, og andre korrelasjonsmidler for korrelering av nevnte del av den andre målingen med nevnte del av den første målingen som en funksjon av nevnte størrelse på forskyvningen.

27. Apparat for utledning av indikasjoner på dybden til en loggeanordning i et borehull, karakterisert ved føler-midler for kontinuerlig å avføle minst én karakteristikk ved materialer langs en valgt del av lengden av borehullet, signal-generatormidler for kontinuerlig utledning av et elektrisk loggesignal som funksjonsmessig respons på nevnte avfølte karakteristikk ved materialene langs en del av borehullet, dybdesignal-midler for generering av et elektrisk dybdesignal sammensatt av markeringspulser som hver indikerer et tilsynelatende sekvensielt inkrement av lengden av borehullet langs den valgte del av dette, tellermidler for progressivt å telle markeringspulsene i korrelasjon med loggesignalet, og dybdeindikatormidler for utledning av en sum av markeringspulser som en indikasjon på den tilsynelatende borehullsdybde ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

28. Apparat ifølge krav 26, karakterisert ved retningsstyremidler for utledning av et retningsstyresignal som funksjonsmessig indikerer den retning i hvilken grunnkarakteristikkene blir avfølt langs borehullet, og første sumtellerraidler for progressiv telling og summering av markeringspulsene i funksjonsmessig korrelasjon med retningsstyresignalet.

29. Apparat ifølge krav 28, karakterisert ved at retningsstyremidlene videre omfatter midler for utledning av styresignalet på en tidsavhengig basis.

30. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved supplerende pulsgeneratormidler for generering av supplerende pulser som en forutbestemt funksjon av det utledede totale antall markeringspulser, og andre eumtellerraidler for utledning av summen av de supplerende pulser og nevnte sum av markeringspulser som en indikasjon på den virkelige dybde i borehullet ved hvilken nevnte korrelative del av loggesignalet er utledet.

31. Apparat ifølge krav 30, karakterisert ved tidsmidler for etablering av et forutbestemt diskret tidsintervall som respons på en avbrytelse i opptredenen av markeringspulser, retningsforandringsmidler for utledning fra retningsstyresignalet og i det diskrete tidsintervall, av en indikasjon på en forandring i den retning i hvilken grunnkarakteristikkene blir avfølt langs borehullet, og første avbrytelsesraidler for avbrytelse av den progressive telling av markeringspulser som respons på nevnte utledede indikasjon på retningsforandring.

32. Apparat ifølge krav 31, karakterisert ved at de første avbrytelsesmidlene videre omfatter midler for avbrytelse av tellingen av markeringspulser under opptredenen av ikke mer enn et forutbestemt antall markeringspulser.

33. Apparat ifølge krav 32, karakterisert ved første indikatormidler for utledning fra retningsstyresignalet av en indikasjon på en annen ytterligere forandring i den retning i hvilken grunnkarakteristikken blir avfølt langs borehullet, og andre avbrytelsesraidler for avbrytelse av den progressive telling av markeringspulser som respons på nevnte indikasjon på ytterligere retningsforandring inntil opptredenen av det samme antall utellede markeringspulser som følger nevnte indikasjon på ytterligere retningsforandring, som det antall utellede markerings pulser som følger den førstnevnte indikasjon på retningsforandring.

34. Apparat ifølge krav 33, karakterisert ved sanntidsgeneratormidler for progressiv generering av en sanntids elektrisk indikasjon på den utledede sum av supplerende pulser og markeringspulser i korrelasjon med nevnte progressivt utledede elektriske loggesignal, og registreringsmidler for registrering av den progressivt utledede elektriske indikasjon på de utledede summer og loggesignalet som en funksjon av den virkelige dybde ved hvilken nevnte karakteristikk ved materialene er avfølt langs borehullet.

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved historiske generatormidler for generering av en kompatibel representasjon av en historisk utledet måling av en karakteristikk ved materialene, og koblingsmidler for kobling av nevnte kompatible representasjon i korrelasjon med den utledede representasjon av nevnte summer og loggesignalet, til registreringsmidlene.

36. Apparat ifølge krav 35, karakterisert ved midler for visuell presentasjon av nevnte registrerte kompatible representasjon og representasjonen av nevnte summer og loggesignalet på et sted fjernt fra stedet for borehullet.

37. Fremgangsmåte for undersøkelse av karakteren til under-gruansmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved utledning av et elektrisk instruksjonssignal som en funksjon av borehullsdybden, utledning av en første elektrisk måling av grunnmaterialene som respons på instruksjonssignalet, utledning av en andre elektrisk måling av grunnmaterialene, og justering av instruksjonssignalet i funksjonsmessig forhold til de første og andre målingene.

38.F remgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved generering av Indikasjoner på dybder i funksjonsmessig forhold til den første og den andre målingen, og justering av instruksjonssignalet i funksjonsmessig korrelasjon med nevnte dybde-indikas jon.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 33,karakteris er f ved at genereringen av dybdeindikasjoner omfatter generering av en første indikasjon på borehullsdybden i funksjonsmessig forhold til den dybde i borehullet ved hvilken den første elektriske mål Ingen ble utledet, og generering av en andre indikasjon på bore-bullsdybden i funksjonsmessig forhold til den dybde i borehullet ved hvilken den andre målingen ble utledet.

40.F remgangsmåte ifølge krav 39, karakterisert ved korrelering av de elektriske målingene i funksjonsmessig forhold til minst én av indikasjonene på borehullsdybden.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 40, karakterisert ved utvelgelse og sammenligning av deler av nevnte korrelerte elektriske målinger som en funksjon av nevnte første og andre indikasjon på borehullsdybden, og justering av instruksjonssignalet som en funksjon av nevnte sammenligning av målingene.

42.F remgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved fremvisning av de første og andre målingene i rommessig forhold til dybdeindikasjonene, og justering av instruksjonssignalet som en funksjon av nevnte rommessige forhold.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 42, karakterisert ved at instruksjonssignalet blir utledet som en funksjon av diskrete borehullsdybder.

44. Fremgangsmåte ifølge krav 43, karakterisert ved utledning av en tredje elektrisk måling av grunnmaterialene som en funksjon av nevnte justerte instruksjonssignal.

45.F remgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved registrering av de første og andre målinger før justering av instruksjonssignalet.

46. Fremgangsmåte ifølge krav 45, karakterisert ved fremvisning av den første og den andre målingen før justering av instruksjonssignalet.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 46, karakterisert ved at fremvisningen omfatter fremvisning av grafiske og visuelle bilder av den første og den andre målingen.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 47, karakterisert ved at den første og den andre målingen blir samplet som en funksjon av dybden.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at den første og den andre målingen blir generert som en funksjon av dybden.

50. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at utledningen av den første og den andre elektriske målingen videre omfatter utledning av en første måling av grunnmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, og utledning av en andre måling av grunnmaterialer som gjennomtrenges av et annet forskjellig borehull.

51. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at nevnte første og andre målinger hver omfatter målinger av en identisk grunnparameter.

52*F remgangsmåte for undersøkelse av karakteren til under-grunn smaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved utledning av en første måling av grunnmaterialene omfattende en første del utledet over et første inkrement av borehullet og en andre del utledet over et andre inkrement av borehullet, utledning av en andre måling av grunnmaterialene over et tredje inkrement av borehullet, grafisk fremvisning av nevnte første del av den første målingen og nevnte andre måling, utvelgelse av korrelative deler av den fremviste første del av den første målingen og den fremviste andre målingen, generering av et differansesignal som er funksjonsmessig forbundet med en eventuell forskjell i de tilsynelatende dybdene ved hvilke de korrelative deler ble utledet, utledning av en tredje måling av grunnmaterialene over© t inkrement av borehullet som er funksjonsmessig forbundet med differansesignalet, og fremvisning av nevnte andre del av den første målingen sammen med den tredje målingen.;

53. Fremgangsmåte ifølge krav 52, karakterisert ved at utvelgelsen av korrelative deler omfatter utvelgelse av deler av nevnte fremviste første del av den første målingen og deler av den fremviste andre målingen, som har hovedsakelig samme utseende.;

54.F remgangsmåte for undersøkelse av litologiske karakteristikker ved undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved utledning av en første digital måling i sann tid av en valgt karakteristikk ved materialene progressivt lang© lengden av borehullet, utledning av en andre digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene på historisk basis, elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av nevnte første og andre digitale målinger på sanntidsbasis i funksjonsmessig korrelasjon med borehullsdybden, generering av en visuell representasjon av et korrelativt fast inkrement av lengden av borehullet og den første og den andre målingen, utvelgelse av en del av den fremviste andre målingen, elektrisk korrelering av den valgte delen av den andre målingen med den korrelative del av den fremviste første måling, utledning av en elektrisk representasjon av størrelsen på en eventuell forskyvning mellom de nevnte deler av målingene i forhold til nevnte inkrement av borehullsdybden, og korrelering av nevnte del av den andre målingen med nevnte del av den første målingen som en funksjon av størrelsen av nevnte forskyvning.;

55. Fremgangsmåte ifølge krav 54, karakterisert ved elektrisk utvelgelse av en flerhet av andre deler av den andre målingen i funksjonsmessig forhold til størrelsen av forskyvningen, og sekvensiell fremvisning av hver av de andre deler i forbindelse med nevnte fremviste inkrement av lengden av borehullet innenfor et diskret tidsintervall.;

56. Fremgangsmåte ifølge krav 55, karakterisert ved visuell fremvisning av nevnte andre deler i rekkefølge innenfor et forutbestemt diskret tidsintervall for korrelering av nevnte første og andre målinger med hensyn til nevnte inkrement av lengden av borehullet innenfor tidsintervallet.;

57. Fremgangsmåte ifølge krav 56, karakterisert ved registrering av den første målingen på sanntidsbasis og registrering av den andre målingen i funksjonsmessig forhold til den registrerte første målingen.;

58.F remgangsmåte for undersøkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved utledning av et elektrisk instruksjonssignal som en funksjon av dybden 1 borehullet, utledning av en første elektrisk måling av grunnmaterialene som respons på instruksjonssignalet, utledning av en andre elektrisk måling av grunnmaterialene, korrelative registreringer av det første og det andre målesignalet som en funksjon av instruksjonssignalet* registrering av den andre målingen sammen aaed en indikasjon på borehullsdybden, og registrering av den første målingen i kombinasjon med den andre målingen og som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet.

59. Fremgangsmåte ifølge krav 58, karakterisert ved korrelering av instruksjonssignalet med det andre målesignalet.

60.F remgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved korrelering av instruksjonssignalet med det andre målesignalet mens det første målesignalet registreres, som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet.

61. Fremgangsmåte ifølge krav 6o, karakterisert ved inkrementmessig justering av instruksjonssignalet for å registrere det første målesignalet i korrelasjon med det andre målesignalet og dybdeindikasjonen.

62.F remgangsmåte for undersøkelse av undergrunnsmaterialer og lignende som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved progressiv måling av en valgt karakteristikk ved grunnmaterialene langs en del av lengden av borehullet, generering av et elektrisk instruksjonssignal sammensatt av en sekvens av pulser som funksjonsmessig indikerer og står i forbindelse raed forskjellige valgte dybder i og langs nevnte del av borehullet, generering som en respons på instruksjonssignalet av et første elektrisk datasignal sammensatt av digitale representasjoner av den målte karakteristikk ved grunnmaterialene ved korrelative av nevnte forskjellige valgte dybder i nevnte del av borehullet, generering i funksjonsmessig forhold til instruksjonssignalpulsene av et andre elektrisk datasignal sammensatt av digitale representasjoner av en målt karakteristikk ved grunnmaterialene ved en rekkefølge av funksjonsmessig korrelative dybder i borehullet, generering av en elektrisk indikasjon på den dybde i borehullet til hvilken nevnte representasjoner som utgjør det første datasignalet, er forbundet, utledning av en korrelativ synlig fremvisning av de første og andre dataslgnalene og de elektriske dybde-indikas jonene, inkrementmessig justering av instruksjonssignalet som en funksjon av en eventuell bestemt differanse mellom nevnte representasjoner som utgjør nevnte første og andre datasignaler og nevnte indikasjon på dybden i borehullet, og korrelativ registrering av det første og det andre datasignalet i funksjonsmessig forhold til de inkrementmessig justerte instruksjonssignalene.

63.F remgangsmåte for undersøkelse av de litologiske karakteristikker til undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull»karakterisert ved utledning av en første digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene, elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av den første digitale målingen på sanntidsbasis og i funksjonsmessig forhold med borehullsdybden, utledning av en andre digital måling av en valgt karakteristikk ved materialene på historisk basis, og elektrisk fremvisning av en visuell representasjon av den andre digitale målingen i funksjonsmessig korrelasjon med den visuelle representasjon av den første digitale målingen.

64.F remgangsmåte ifølge krav 63, karakterisert ved utledning av den første målingen progressivt langs lengden av borehullet, elektrisk fremvisning ev den første målingen sammen med en visuell representasjon av et korrelativt fast inkrement av lengden av borehullet, og elektrisk fremvisning av den andre målingen i korrelasjon med nevnte inkrement av lengden av borehullet.

65.F remgangsmåte ifølge krav 64, karakterisert ved utvelgelse av en del av den fremviste andre målingen, og elektrisk korrelering av den valgte del av den andre målingen med den korrelative del av den fremviste første målingen.

66. Fremgangsmåte ifølge krav 65«karakterisert ved utledning av en elektrisk representasjon av størrelsen av en eventuell forskyvning mellom nevnte deler av målingene med hensyn til inkrementet av borehullsdybden, og korrelering av nevnte del av den andre målingen med nevnte del av den første målingen som en funksjon av størrelsen av forskyvningen.

67.F remgangsmåte for utledning ov dybdeindikasjoner for en loggeanordning i et borehull, karakterisert ved progressiv avføling av minst én karakteristikk ved materialene langs en valgt del av lengden av borehullet, progressiv utledning av et elektrisk loggesignal som funksjonsmessig respons på de av-følte karakteristikker ved materialene langs nevnte del av borehullet, generering av et elektrisk dybdesignal sammensatt av markeringspulser som hver indikerer et tilsynelatende sekvensielt inkrement av lengden av borehullet langs nevnte del av dette, progressiv telling av markeringspulsene i korrelasjon med loggesignalet, og utledning av en sum av markeringspulsene som en indikasjon på den tilsynelatende dybde ved hvilken de korrelative deler av loggesignalet er utledet.

68. Fremgangsmåte ifølge krav 67, karakterisert ved utledning av et retningsstyresignal som funksjonsmessig indikerer den retning i hvilken grunnkarakteristikkene blir avfølt langs borehullet, og progressiv telling og summering av markeringspulsene i funksjonsmessig korrelasjon med retningsstyresignalet.

69.F remgangsmåte ifølge krav 68, karakterisert ved at retningsstyresignalet blir utledet på en tidsavhengig basis.

70..F remgangsmåte ifølge krav 69, karakterisert ved generering av supplerende pulser som en forutbestemt funksjon av det utledede totale antall markeringspulser, og utledning av den ytterligere sum av de supplerende pulser og summen av markeringspulser, som en indikasjon på den virkelige dybde i borehullet ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

71. Fremgangsmåte ifølge krav 70, karakterisert ved at det etableres et forutbestemt diskret tidsintervall som respons på en avbrytelse i opptredenen av markeringspulsene, utledning fra retningsstyresignalet og innenfor det diskrete tidsintervallet av en indikasjon på en forandring i den retning i hvilken grunnkarakteristikkén blir avfølt langs borehullet, og avbrytelse av den progressive telling av markeringspulser som respons på den utledede indikasjon på en retningsforandring.

72.F remgangsmåte ifølge krav 71, karakterisert ved at tellingen av markeringspulsene blir avbrutt under opptredenen av ikke mer enn ett forutbestemt antall markeringspulser.

73. Fremgangsmåte ifølge krav 72, karakterisert ved utledning fra retningsstyresignalet av en indikasjon på en annen ytterligere forandring i den retning i hvilken grunnkarakteristikkene blir avfølt langs borehullet, og avbrytelse av den progressive telling av markeringspulsene som respons på indikasjonen på en ytterligere retningsforandring inntil opptredenen av diet samme antall utellede pulser som følger indikasjonen av den ytterligere retningsforandring, som det antall utellede markeringspulser som følger den førstnevnte indikasjon på en retningsforandring.

74.F remgangsmåte ifølge krav 73, karakterisert ved progressiv generering av en sanntids elekrisk indikasjon av nevnte utledede summer av supplerende pulser og markeringspulser i korrelasjon med nevnte progressivt utledede elektriske loggesignal, og registrering av nevnte progressivt utledede elektriske indikasjon på de utledede summer og loggesignalet som en funksjon av den virkelige dybde ved hvilken nevnte karakteristikk ved materialene blir avfølt langs borehullet.

75. Fremgangsmåte ifølge krav 74, karakterisert ved generering av en kompatibel elektrisk representasjon av en historisk utledet måling av en karakteristikk ved materialene, og registrering av den kompatible representasjon i korrelasjon med nevnte utledede representasjon av nevnte summer og loggesignalet.

76.F remgangsmåte ifølge krav 75, karakterisert ved visuell presentasjon av den registrerte kompatible representasjon og representasjonen av summene og loggesignalet på et sted som ligger fjernt fra borehullsplassen.