NO316334B1 - Fremgangsmåte for behandling av data fra en eller flere sensorer for målingunder boring - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører behandling av data som oppnås under boringen av et brønnhull Disse data blir vanligvis frembragt ved hjelp av avfeiere som er plassert i nærheten av borekronen og overføres ved telemetri til overflaten i reell tid for behandling eller alternativt registreres nede i hullet i reell tid for påfølgende behandling og analyse Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og et system for å måle parametre, slik som angitt i henholdsvis ingressen av krav 1 og 14

Ved undersøkelsen og produksjon av hydrokarboner er tallrike teknikker blitt anvendt for å analysere jordformasjoner som penetreres av et borehull Kabelmåhnger involverer en avfeier som bærer loggingsverktøy eller sonde som senkes og heves ved en konstant, forutbestemt hastighet innenfor borehullet Data fra avfølerene nede i hullet overføres til overflaten ved hjelp av kabelen som anvendes til å heve og senke loggingsverktøyet De resulterende "logginger" er grafiske eller digitale tabuleringer av de målte parametre som er av interesse, som en funksjon av dybde innenfor brønnhuUet og anvendes til å analysere mulige formasjoner med hensyn til hydrokarboninnhold Data i kabelloggingsoperasjonene blir typisk innsamlet over jevnt adskilte dybdeintervaller ettersom det endelige produkt er en angivelse av målte parametre som en funksjon av dybde Innsamling av data på denne måte styres ved hjelp av dybdemdikatorsignaler som genereres av systemet samt hastigheten som loggingsverktøyet heves eller senkes innenfor brønnhullet Kabelmåhnger må foretas etter at brønnhuUet er blitt boret Slike målinger kan på ugunstig måte påvirkes av oppbygmngen av slamkake fra borefluidet og/eller andre fysiske endringer som opptrer i nærheten av borehullet i tidsintervallet mellom borings- og loggingsoperasjonen

Der finnes mange fordeler ved dannelse av parametriske målinger som er av interesse under den faktiske boreoperasjon Formasjonen er relativt uforstyrret og verdifull informasjon vedrørende petrofysikken i de gjennomtrengte formasjoner og den fysiske tilstand for borehullet kan oppnås i reell tid eller nær reell tid Avfeiere kan indikere i reell tid når den geologiske formasjonen som er av interesse er blitt nådd Formasjoner under høyt trykk kan detekteres ved gjennomtrengningstidspunktet, hvilket derved tillater tiltak å bli tatt for å hindre skade på brønnhullet, boreutstyret og personell Måhng-under-bonng (MWD = Measurement while drilling) skjer ved å anbringe avfeiere i nærheten av borekronen og enten (a) overføre data ved telemetri til overflaten i reell tid eller (b) registrere dataene nede i hullet som skal hentes og behandles intermittent under rutinehenhng av borestrengen for utskifting av borekronen Avfeiere som reagerer på temperatur, trykk, gammastråling, neutroner, akustisk energi og elektromagnetisk energi kan anvendes i MWD-systemet Den primære ulempe ved MWD i forhold til kabelmåhnger ligger i de små dataoverførings- og registrenngshastigheter som er tilstede under bonng med hurtige gjennomtrengmngshastigheter Når MWD-data registreres i reell tid, skjer telemetri til overflaten typisk via borefluidsøylen, ettersom der ikke finnes noen direkte elektrisk forbindelse mellom avfølerene nede i hullet og utstyret på overflaten Eksisterende borefluidtelemetn-hastigheter er av størrelsesorden biter pr sekund, mens kabeltelemetnhastigheter over loggingskabelen er av størrelsesordner større I tillegg blir MWD-data skapt under likt adskilte tidsintervaller, enten de overføres ved telemetri direkte til overflaten eller registreres nede i hullet for påfølgende overflateinnhenting og behandling For å fremvise MWD-data som en funksjon av dybde og anvende vel etablert, dybdebasert signalbehandling og analyseteknologi som realiseres på overflateplassert utstyr, må MWD-data nøyaktig omformes fra det dynamiske tidsplanet til dybdeplanet Tid-til-dybdeplanomformingen er ikke en enkel funksjon, ettersom gjennomtrengningshastigheten for borekronen hverken er konstant eller forutsigbar I tillegg kan omformingen resultere i gap i de dybdebaserte data som skyldes langsomme MWD-datainnhentingstakter Når det bores med langsomme gjennomtrengmngshastigheter, kan MWD-data oppnås med en langt finere, aksiell oppløsning enn kabeldata Eksisterende kabelbehandlingstekmkker er ofte ikke passende for MWD-data Den foreliggende, oppfinnenske beskrivelse vedrører nye behandlingstekmkker som er blitt utviklet for den korrekte omforming av normalt, likt adskilte, tidsbaserte data ul jevnt adskilte, dybdebaserte data som opprettholder maksimummengden av informasjon fra de rå-data samt definerer kvaliteten av dataene

Seismologi involverer målingen av reflekterte eller refrakterte akustiske bølger i et tidsplan og omformingen eller "migreringen" av disse data til et dybdeplan Akustisk energi påføres på overflaten av jorden og refleksjoner eller refraksjoner fra underjordiske karakteristiske trekk som oppviser kontraster i akustisk impedans (produktet av akustisk hastighet og tetthet) måles på jordens overflate i tidsområdet Tidsplanmålingene blir så omformet til dybdeplanet, hvorved gis dybden av de forstyrrende, underjordiske trekk Dybdeomforminger er kun så nøyaktige som kjennskapen til akustisk impedans for alle mellomkommende, geologiske lag US-patent nr 5229940 (Shein S Wang og David W Bell) omhandler en fremgangsmåte for å frembringe tredimensjonale, seismiske bilder av jordformasjoner fra en rekke av konvensjonelle, to-dimensjonale, seismiske traser (opptegninger) eller linjer Fremgangsmåtene er rettet kun mot seismisk teknologi der ingen brønnhull er involvert Seismisk behandling involverer omformingen av reflekterte eller refrakterte akustiske bølger målt som en funksjon av tid til amplitude som en funksjon av dybde ved anvendelse av forskjøvne hastighetsmåhnger og antagelser Den foreliggende oppfinnelse involverer omformingen av borehullomgivelsedata målt som en funksjon av tid i tilsvarende data som en funksjon av dybde under anvendelse av vel definerte tid-ti 1-dybdeom formingsti Itak

Analysen av returnert borefluid i et brønnhulls boreoperasjon blir vanligvis benevnt som "slamlogging" Det returnerte borefluid analyseres med hensyn til spor av hydrokarboner som innbefatter gass, og de returnerte borkaks analyseres for åbestemme porøsiteten, htologien og permeabiliteten for lagene som gjennomtrenges av borekronen Fluid og borekaks analyseres på overflaten av jorden og må tildeles en oppnnnelsesdybde for å korrelere med konvensjonelle kabelloggmger, MWD-logginger og seismiske data US-patent nr 5237539 (Thomas H Selman) omhandler fremgangsmåter for å beregne "etterslepstiden for det returnerte borefluid til å kunne vandre fra borekronen til overflaten Dette, korrelert med den kjente dybden av borekronen, tillater at man kan tildele en onginaldybde som tilsvarer hvert volumetnske inkrement av returnert borefluid Nevnte US-patent omhandler også dybdekorrelenng av etterslep-tidparametre med parametre målt i reell tid, innbefattende borekronedybde, gjennomtrengningshastighet, vekt på borekronen, borestrengomdreininger pr minutt og borefluidpumpetrykk Reell tids- og ettersleptidparametre plottet som en funksjon av dybde danner en konvensjonell "slam"-logg Hele læren i nevnte US-patent involverer målinger på overflaten, idet ingen avfølere nede i hullet anvendes Samtlige data oppnås under like dybdeintervaller i stedet for under like tidsintervaller Patentet omhandler også dybdekorrelenng av reell og etterslep-tidparametre under anvendelse av en enkel, lineær dybdeforskyvning av dataene Der finnes ingen lære vedrørende kvalitetsindikatorer som gjengir nøyaktigheten eller påliteligheten av etterslep-tidomfonningene

Et primært formål med den foreliggende oppfinnelse er en mer korrekt omforming av MWD-data som normalt oppnås ved jevnt adskilte tidsintervaller, men ujevnt adskilte dybdeintervaller, til jevnt adskilte dybdeintervaller, slik at lett tilgjengelige fremgangsmåter for databehandling, analyse og presentasjon kan anvendes

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er fyllingen av eventuelle gap i dataene som skyldes langsomme datainnhentingstakter når dataene omformes til jevnt adskilte dybdeintervaller Denne prosess involverer interpolering av hoshggende, lkke-null datapunkter

En annen egenskap ved den foreliggende oppfinnelse er følgingen og fremvisningen av kvaliteten av dataene som en funksjon av dybde når dybdesampel-mtervallene varierer med borekronens gjennomtrengmngshastigheter Kvalitetsparametre innbefatter signal/støyforholdet, dybdeoppløsmngen og statistisk presentasjon av dataene og resulterende parametre beregnet fra de målte data

Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er forbedringen av rådataoppløsmngen når rå-data blir nøyaktig og fint samplet

En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelse er den riktige kombinasjon av data fra flere avfeiere anbragt innenfor nærheten av borekronen Slike avfeiere er vanligvis adskilte på forskjellige, forskjøvne, aksielle steder langs vektrøret og oppviser forskjellige målereferansepunkter og aksielle oppløsninger Når parametre som er av interesse, slik som formasjons tetthet, formasjonsporøsitet, formasjonsresistivitet og lignende beregnes fra de kombinerte reaksjoner fra to eller flere avfeiere, forflyttes data til et felles målepunkt og aksiell oppløsning for samtlige avfeiere tilpasses

Enda et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er innrettingen av målepunkter og tilpasningen av aksielle oppløsninger av to eller flere parametre målt med en enkelt avfeier Eksempler er tilsynelatende formasjonstetthet og tilsynelatende formasjonsfotoelektnsk faktor målt med en enkelt avfeier under anvendelse av spredte og absorpsjonsgammastråleteknikker Det er velkjent innenfor teknikken at disse målinger oppviser forskjellige, effektive målepunkter og aksielle oppløsninger, selv om gammastråling måles med en enkelt avfeier

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk fremgår av henholdsvis kravene 1 og 14 med tilhørende, respektive underkrav

Den foreliggende oppfinnelse muliggjør overvåkning av kvaliteten av parametre slik som tetthet, porøsitet, resistivitet og lignende beregnet fra reaksjonen av flere avfeiere, og den behandling som anvendes på hver reaksjon

Omformingen eller transformasjonen av data som oppnås ved jevnt eller ujevnt adskilte tidsintervaller, som gir opphav til ujevnt adskilte dybdeintervaller, til jevnt adskilte dybdeintervaller omfatter trinnene (a) å føre data gjennom en forfilterprosess for å anbringe individuelle rå-datapunkter og grupper av punkter, målt under jevnt adskilte tidsintervaller, på punkter i et tilsvarende fint, jevnt adskilt dybdegitter, (b) en interpolenngsprosess for å fylle de gitterpunkter som ikke opptas av data, og (c) dernest tnnnet med en andre filtrering og desimenngsprosess for å sette dataene på en jevnt adskilt, grovt dybdegitter som behøves for normal logganalyse

Forfilteret er et senterveiet filter med bredde 21, der 1 er avstanden for det fine gitteret Midten av dette filter beveges i inkrementer hk 1 langs dybdeaksen som inneholder de ujevnt adskilte data Dersom et isolert datapunkt er innenfor en distanse hk 1/2 av filterets senter, anbringes datapunktet på gitterpunktet på hvilket filteret er sentrert Dersom mer enn ett datapunkt faller innenfor filteret, veies datapunktene av filterformen, idet punkter nærmere midten av filteret veies tyngre, og et veiet, gjennomsnittlig datapunkt beregnes Det veiede, gjennomsnittlige datapunkt anbringes så på filterets midtdybde

Som et resultat av forfiltrenngsprosessen, inneholder visse gitterpunkter data mens andre er tomme Disse tomme gitterposisjoner fylles ved interpolering mellom hosliggende punkter som inneholder data Dersom et punkt er tomt og punktene umiddelbart over og under inneholder data, kan eksempelvis en enkel, lineær interpolering anvendes og det tomme punktet fylles med gjennomsnittet av de to hosliggende datapunkter Ideelt ville det være å unngå interpolering ved å minske innhentingstidintervallene i måleprosessen, hvorved de gjennomsnittlige dybdeintervaller av dataene minskes Praktiske problemer med behandling, datainnhentingshastigheter og nukleære statistikker, hvis dette passer, tilhørende målingen fører til lavere grenser med hensyn til tidsinnhentmg

Det endelige tnnn er desimenngen av de fine gitterdata på et ønsket grovt gitter hvis avstand er et flertall av det fine gitteret Før desimering kan skje, blir et lavpassfilter anvendt på dataene på det fine gitteret for å hindre ahasing Grensefrekvensen, fc, for filteret bør være hk Nyquist-rfekvensen (bølgetall) for det grove gitteret Dette betyr at fc = 1/2L, der L er avstanden i det grove gitteret En dekonvolvenngprosess anvendes på dataene for å optimalisere den aksielle oppløsning for målingen Etter filtrering og dekonvolvenng, blir kun de punkter på det fine gitteret som er en avstand L fra hverandre beholdt med de resterende punkter forkastet Dersom, som et eksempel, det fine gitteret har en avstand hk 1,9 cm og det grove gitteret har en avstand hk 7,6 cm, blir kun hvert fjerde punkt i det fine gitteret beholdt

For tilfeller der to eller flere aksielt adskilte avfølere anvendes og mer enn én parameter måles med en enkelt avføler, blir ytterligere behandling anvendt for å kombinere målingene I begge tilfeller kan målepunktene i hver måling forskyves i forhold til hverandre I tillegg kan aksielle oppløsninger for hver avføler avvike Som et resultat krever kombinerende målinger både dybdeforskyvmng og oppløsnings-tilpasning av en måling med hensyn til en annen

Dybdeforskyvmng til et felles målepunkt kan foretas på de rå eller jevnt adskilte data Dersom de rå data forskyves, blir de forskjøvne data så behandlet som tidligere beskrevet hvor de forskjøvne data anbringes på det samme, jevnt adskilte gitter som definert for referanseavføleren Dersom avføleravstandene er et helt multiplum av avstanden i enten det fine eller det grove gitteret, oppnås dybdeforskyvmng med en enkelt, heltallsforskyvning av enten det fine eller det grove gitteret

Etter dybdeforskyvmng blir data fra en eller flere ytterligere avfølere igjen filtrert for å tilpasse dybdeoppløsnmgen for referanseavføleren Oppløsningstilpassende filtre bestemmes ut fra impulsreaksjonsfunksjonene for avfølerene Etter at dybdeopp-løsninger er tilpasset, blir data fra samtlige avfølere så kombinert for å beregne parametrene av interesse som en funksjon av dybde

Som tidligere nevnt, vil kvaliteten av dataene endre seg på grunn av variasjoner i borehastigheten i dybdeomformede avstander Kvaliteten av dataene er ikke generelt innlysende fra loggen over de behandlede parametre som er av interesse For å forbedre verdien av loggen, blir kvalitetsindikatorene (a) presisjon (repeterbarhet), (b) dybde eller aksiell oppløsning av målingene, og (c) signalet/støyen plottet I tillegg kan denne informasjon anvendes til å styre et adaptivt filter, med filterkaraktenstikker bestemt av visse kriterier for datakvalitet Et slikt adaptivt filter kan anvendes for delvis å dekonvolvere avfølerreaksjon, eller å redusere støy til et visst forutbestemt nivå

Den observerte feilen, og statistiske feilen dersom denne passer, for hvert rå-datapunkt kan beregnes, slik det skal forklares senere Denne feil plottes når dataene anbringes på det fine gitteret Dersom flere, tett adskilte punkter tas gjennomsnittet av sammen, blir feilen for det gjennomsmttstatte punktet beregnet Også plottet med hvert punkt på det fine gitteret er avstanden mellom rå-datapunktene Denne avstand representerer en "lkke-reduserbar" oppløsningslengde Dette betyr at vertikale detaljer vedrørende den gjennomtrengte jordformasjon finere enn den ikke-reduserbare oppløsning ikke kan oppløses

Når interpolerte punkter genereres, blir passende avstandstall og presisjonstall tildelt Etter anti-aliasing eller annet filter eller dekonvolvenng anvendes på dataene, blir presisjonsfeilene og oppløsmngslengdene for dataene beregnet på ny og plottet Både presisjonsfeil og oppløsmngslengder presenteres på loggen sammen med de petrofysiske parametre som er av interesse og tilveiebringer derved for logganalysereren verdifulle indikatorer over kvaliteten av de målte data

For at den måte som de ovenfor nevnte trekk, fordeler og hensikter med den foreliggende oppfinnelse oppnås og kan forstås i detalj, kan en mer nærmere bestemt beskrivelse av oppfinnelsen, kort oppsummert ovenfor, fåes med henvisning til utførelsesformer av denne som er vist på de vedlagte tegninger Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte tegninger kun viser typiske utførelsesformer av oppfinnelsen og skal derfor ikke ansees å være begrensende med hensyn til dens omfang ettersom oppfinnelsen kan tillate andre like virksomme utførelsesformer

Fig 1 er en generalisert illustrasjon over et boresystem som anvender MWD for

bestemmelse av jordformasjon og borehullparametre

Fig 2 viser et flytskjema for databehandling slik det er detaljert beskrevet i den

foreliggende beskrivelse

Fig 3 viser en sammenligning over tilsynelatende formasjonstetthet slik det beregnes basert på reaksjonen fra en kort, aksielt adskilt avføler og en lang, aksielt adskilt detektor som anvender de rå data som registrert i like tidsintervaller og anvender data omformet til like dybdeintervaller ved bruk av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen Fig 4 viser en logg over tilsynelatende formasjonstetthet shk som beregnet fra reaksjonen fra en kort, aksielt adskilt avføler og en lang, aksielt adskilt avfølers målepunktinnretting og avføleroppløsningstilpasrung ved anvendelse av fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen Fig 5 viser en logg over formasjonstetthet som er blitt kompensert for ugunstige virkninger fra borehullet ved kombinenng av de tilsynelatende formasjonstett-heter beregnet fra reaksjonene fra de kort adskilte og lange adskilte avfølerene Fig 6 viser logginger over kvaliteten av de tilsynelatende tetthetsmåhnger foretatt

ved hjelp av de kort, aksielt adskilte og langt, aksielt adskilte avfølere

Data innsamlet fra avfølere nede i hullet i MWD-operasjoner blir normalt innsamlet under jevnt adskilte tidsintervaller Disse data blir enten overført ved telemetri til overflaten til reell tid for behandling eller registreres nede i hullet for henting og behandling når borestrengen trekkes ut fra brønnhullet for å skifte borekronen Data kan også innsamles under ujevnt adskilte tidsintervaller Dette krever at dataene normaliseres til et tidsenhetintervall før ytterligere behandling, slik det er angitt i detalj nedenfor Datainnhenting kan også være intermittent Et eksempel ville være avslutning av datainnsamling ved midlertidig opphør av boring Igjen må data normaliseres til et tidsenhetintervall før ytterligere behandling Den foretrukne utførelsesform gjelder innsamlingen av data i jevnt adskilte tidsintervaller

Analytikere er interessert i formasjonsparametnske målinger som en funksjon av dybde innenfor brønnhullet Dette tillater analytikeren å korrelere MWD-logginger med konvensjonelle kabellogginger i forskjøvne brønner, seismiske data, geologiske kart og annen informasjon som anvendes til å evaluere brønnen som bores Denne informasjon med hensyn til hosliggende brønner vil alltid ha dybderelaterte karakteristika Databehandlings- og fortolkningstekmkker som er blitt utviklet over årene er i tillegg og generelt dybdebaserte, med basis fra deres opprinnelse i kabellogging og seismisk behandling Det er derfor fordelaktig å omforme MWD-data til dybdeplanet i stedet for tidsbase Omforming av MWD-data fra tid-til-dybdeplanet er ikke en enkel prosess Dette skyldes det faktum at gjennomtrengningshastigheten for borekronen ikke er konstant over tid Tid-til-dybdeplanomforming av MWD-data, i tillegg til behandling av variabel bitgjennomtrengningshastighet, må også bevare presisjonen og den aksielle eller vertikale oppløsning av de forskjellige nede-i-hullsmålmgene Ved målinger som involverer nukleære prosesser, er optimalisering av den statistiske presisjon av målingene særlig kritisk Til sist, dersom reaksjonene fra to eller flere avfølere anvendes til å beregne parametrene av interesse, må den vertikale oppløsning av avfølerene tilpasses for å unngå uvedkommende signaler, mens fortsatt oppløsning og signal/støyforhold optimaliseres Den foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller alle disse nøkkelkntener

Fig 1 viser et typisk boresystem som gjør bruk av MWD-apparatur MWD-verktøyet 10 er montert på borestrengen 12 i den umiddelbare nærhet av borekronen 13 En vanlig borerigg (ikke vist) anvendes for å styre borestrengen i borehullet 14 innenfor en jordformasjon 18 Oppfinnelsen, slik den er forklart, kan anvendes på data fra en eller flere avfølere innenfor MWD-verktøyet 10 I den hensikt å vise den foretrukne utførelsesform, er en kort, aksielt adskilt avføler 15, en andre langt, aksielt adskilt avføler 16, og en stråhngskilde 19 vist Avfølerene 15 og 16 drives med passende kraftforsyningskilder (ikke vist) innenfor verktøyet 10 Data blir enten lagret i en registrator (ikke vist) innenfor verktøyet 10 for senere henting eller overføres ved telemetri ved hjelp av en sender 17 til overflaten til en mottager 11 for reell tidsbehandhng ved hjelp av en sentral prosessenngsenhet (CPU) 22 Etter behandling ved bruk av fremgangsmåtene som skal angis i detalj, blir utgangsparametrene som er av interesse ført til en registrator 24 der loggen 25 over parametrene som er av interesse som en funksjon av dybde frembringes

Et flytskjema over databehandhngsalgontmene som er knyttet hl den foreliggende oppfinnelse er vist i fig 2 I den foretrukne utførelsesform blir rå-data f, fra en avføler ved jevnt adskilte tidsintervaller, men ujevnt adskilte dybdeintervaller Korresponderende dybdeintervaller tildeles nevnte rå-data f, ved trinn 29 Disse data blir dernest anbragt på et tilsvarende fint gitter med jevnt adskilt dybde og med avstand hk 1 mellom punktene Det bør bemerkes at ved å være ujevnt adskilt i dybde, er datasettet ikke innrettet med de jevnt adskilte gitterpunktene på dette trinn i behandlingen Dette tnnn er vist ved 30 i flytskjemaet Feilen e, tilhørende hver korresponderende verdi av f, blir dernest beregnet i tnnn 32 For nukleære data blir den velkjente Poisson-statistiske feil som er tilhørende tellingene beregnet ved 32 Avstanden r, mellom hvert punkt f, på det fine gitteret beregnes ved tnnn 34 Både e, og r, plottes gjennom hele behandlingen og resulterer til slutt i kvahtetslogger som vil gi analytikeren en indikasjon om feilen og vertikaloppløsning av de størrelser som er av interesse

Dataene forutfiltreres i tnnn 34 for å plassere individuelle rå-datapunkter og grupper av rå-datapunkter, målt under likt adskilte tidsintervaller, på punktene av det fine gitteret med likt adskilt dybde Det foretrukne prefilter er et midtveiet filter med lengde hk 21 Filteret beveges i inkrementer hk 1 langs det fine gitteret Dersom et isolert datapunkt er innenfor en distanse hk 1/2 fra filterets senter, anbnnges datapunktet på dybden av filterets senter Dersom mer enn et datapunkt faller innenfor det definerte, veide filter, veies datapunktene ved hjelp av filterformen, idet punkter nærmere filterets senter veies tyngre og det veide gjennomsnittet beregnes Angitt matematisk

der fa,, er verdien av det forutfiltrerte datapunktet som er tildelt gitterpunkt i det fine gitteret, w^j er veiningsfunksjonene og j betegner rå-datapunktene som faller innenfor filteret sentrert på gitterpunkt i Dersom man antar at samtlige verdier av Au„ avstandene mellom rå-datapunktene, er like, vil dermed ligning (1) bh redusert til Intervallene Au, er ikke like slik som tidligere omtalt Dersom lengden av filteret er liten sammenlignet med den faktisk målte variasjon av dataene, vil imidlertid i praksis antagelsen medføre ubetydelige feil Feilen e»,, og oppløsningen r^, som er tilhørende forutfiltrerte data f,,, beregnes i tnnn 36 Som et resultat av forutfiltrenng, vil visse punkter i det fine gitteret ikke inneholde noen data Hvert gitterpunkt testes i tnnn 38 De tomme gitterposisjonene fylles ved matematisk interpolenng mellom de nærmest hosliggende, ikke-null gitterpunktene fail-, og fa,i+k i tnnn 40 En slik interpolenngsmåte er gitt i ligning (3)

der i betegner fin-gitterpunktet som er fylt ved interpolering, og indeksene i-j og i+k betegner de nærmest hosliggende gitterpunkter som inneholder data på hver side av gitterpunkt i Tilhørende feil og oppløsning beregnes i tnnn 42 En observert eller "støy" feil blir også estimert på basis av vanansen av en linje som er tilpasset samtlige lkke-polerte punkter innenfor detektorens reaksjonslengde Dette gir støynivået, med den logiske begrunnelse at de ubetydelige endnnger som skyldes formasjonen vil opptre innenfor detektorens reaksjonslengde Poisson statistiske feil blir også beregnet for interpolerte og ikke-interpolerte punkter Poisson statiske feil for interpolerte datapunkter oppnås ved hjelp av velkjente statistiske feilforplantmngstekmkker Den systematiske eller støyfeilen anvendes for ea,i så fremt ikke støynivået er mmdre enn den statistiske feilen I denne situasjon settes ea,i hk den statistiske feilen Mange teknikker kan anvendes for å beregne oppløsmngsparameteren ra,i som strekker seg fra en enkel plotting av avstanden mellom rå-datapunkter til mer kompliserte uttrykk som involverer avfølerreaksjonsfunksjoner, tilhørende feil og sampeltakt

Ved dette tidspunkt er fingitteret med avstand 1 blitt fylt med data Fingitteret blir så desimert over på et mer konvensjonelt grovt gitter så snart fin-gitterdataene er blitt behandlet med anti-aliasingfilter, se tnnn 44 Signalbehandhngsteon angir at Nyquist-frekvensen fc er maksimumrfekvensen som kan støttes på et gitter med avstand L og videre at fc = 1/2L Et anti-aliasingfilter som oppviser en skarp grense ved Nyquist-frekvensen anvendes for ytterligere å filtrere dataene og oppnå ft,,, Funksjonen sin(x/T)/x som sentreres på et 1 = 1,9 cm gitter er av i området 20-60 punkter i den foretrukne utførelsesform Antallet av punkter kan vaneres uten vesentlig tap av informasjon, så lenge som filterlengden er lenger enn korrelasjonslengden for dataene Founer-transformasjonen av en funksjon av formen sin(ax)/x gir en trinnfunksjon med amplitude n når co er mindre enn a og større enn -a Lengekonstanten T kan derfor settes til å gi den ønskede grensefrekvens co = 2 7i fc, der i den foretrukne utførelsesform fc er Nyquist-rfekvensen for et grovgitter med avstand L = 7,62 cm Derfor er T = l/co = 1/(2 Jt fc) Ettersom fc = 1/2L, er T = U n = 2,527 cm for den foretrukne utførelsesform En dekonvolvenngsprosess blir også anvendt på dataene i tnnn 44 for å forbedre den aksielle oppløsning av målingen

Etter anti-aliasingfiltrering og dekonvolvenng, blir de tilhørende feil et,,, og oppløsninger n> beregnet i tnnn 46

Idet det fortsettes med besknvelsen, betegner tnnn 48 desimeringen av fingitter 1 på grovgitter L, der L er et multiplum av 1 Etter filtrenng vil kun de punkter på fingitteret med en avstand lik L beholdes, med de resterende punkter forkastet I den foretrukne utførelsesform der 1 = 1,9 cm og L = 7,62 cm, vil kun hvert fjerde punkt på fingitteret bh beholdt Dette desimerte datasett blir nå betegnet som Fm med tilhørende feil og oppløsningsverdier for henholdsvis Em og R™

Går man ytterligere med besknvelsen, stiller tnnn 50 spørsmål med hensyn til nærværet av mer enn en avføler eller om mer enn parameter måles ved bruk av den samme avføler Dersom ytterligere avfølere eller flere målinger fra en enkelt avføler anvendes, blir tidligere forklarte tnnn 30-48 gjentatt for det andre eller påfølgende sett av rå-data Flere avfølere som er aksielt adskilte innenfor verktøyet 10 eller flere parameter-måhnger fra en enkelt avføler vil vanligvis oppvise forskjellige, effektive målepunkter Når man kombinerer reaksjonene fra to eller flere datasett for å oppnå parameteren som er av interesse, er det nødvendig å forskyve det andre og påfølgende datasett slik at det effektive målepunktet eller målepunktene innrettes med målepunktet for en utpekt referanseavføler eller måling Dybdeforskyvmng kan foretas på rå-data eller på jevnt adskilte data som skyldes filtrenng i tnnn 34 eller tnnn 44 Dersom rå-data fra en påfølgende avføler forskyves, blir behandhngstnnn 30-48 anvendt på det forskjøvne datasettet Dersom de effektive avføleravstander er hele multipla av enten fingitteravstanden eller grovgitteravstanden, skjer dybdeforskyvmng med en enkel heltallsforskyvrung av enten det fine gitteret eller det grove gitteret Den sistnevnte hendelse er vist som tnnn 541 fig 2

En ytterligere prosess må anvendes på data fra flere avfølere eller flere målinger fra en enkelt avføler før de kombineres til å beregne parametre som er av interesse De vertikale reaksjoner eller den vertikale oppløsning av flere avfølere er ikke nødvendigvis identiske og, i hoveddelen av anvendelser, er vesentlige forskjellige Kombinenng av flere reaksjoner over hvilken som helst geologisk grense som gjennomtrenges av borekronen vil gi urealistiske resultater så fremt ikke de aksielle oppløsninger tilpasses Prosedyren er å tilpasse målingen med høyere oppløsning til målingen som har lavere oppløsning I tilfellet av anvendelser som involverer induserte, nukleære målinger, vil avfeieren som har høyere oppløsning og er nærmere stråhngskilden bh tilpasset avfeieren som er anbragt i avstand lenger fra strålingskilden Oppløsmngstilpasmng skjer i tnnn 56 ved å anvende et konvolvenngsfilter på avfeieren som har høy oppløsning Konvolvenngsfilteret er definert som en funksjon, når konvolvert med reaksjonsfunksjonen for avfeieren som har høy oppløsning, som gir reaksjonen for avfeieren som har lav oppløsning I frekvensrommet er dette en konvolusjon som er satt hk et produkt Frekvenskomponentene for den ukjente oppløsnings-tilpasningsfunksjon beregnes ved å dele frekvenskomponentene i impulsreaksjonen hos avfeieren som har lav oppløsning med frekvenskomponentene i impulsreaksjonen som har høy oppløsning

Ved dette punkt i behandlingsalgontmen er dataene som ble oppnnnehg målt i likt adskilte tidsintervaller blitt omformet til likt adskilte dybdeintervaller I tilfellet med flere avfølere, er data som er blitt dybdeforskjøvet og oppløsningen eller oppløsningene for avfølerene blitt tilpasset Parameteren som er av interesse, betegnet som Pm, beregnes i tnnn 60 fra reaksjonen hos en avføler eller ved å kombinere reaksjonen hos to eller flere avfølere Feil tilhørende hvert datapunkt er blitt beregnet og forplantet gjennom de forskjellige tnnn, slik at feil Em tildeles hver korresponderende verdi av Pm Avstand mellom rå-datapunkter er også blitt plottet gjennom de forskjellige behandhngstnnn som tillater en vertikal oppløsningsparameter R™ å bli tildelt hver konesponderende verdi av Pm Pm og kvahtetsparametrene Em og Rm registreres som en funksjon av dybde ved hjelp av registratoren 241 tnnn 62

Som tidligere angitt, er plottingen av kvalitetsindikatorfeilen og oppløsningen et verdifullt hjelpemiddel for analysereren ved fortolkning av MWD-logginger Kvalitetsindikatorer er også verdifulle midler for å drive adaptive filtre Feil er ikke bare

en funksjon av avfølerkonstruksjon og sampeltakt, men er også en funksjon av de fysiske karakteristika for formasjonen Ved å anvende induserte, nukleære målinger som et eksempel, styrer målte telhngstakter den statistiske presisjon av målingen og er også

en funksjon av karakten stikkene for formasjonen I tillegg er det velkjent at reaksjonen hos en avføler som beveger seg over en lag-(bed)grense i en indusert, nukleær måling endres av kontrasten mellom de hosliggende lag Angitt på en annen måte betyr dette at kontrasten ved laggrensene kan påvirke vertikal oppløsning I tillegg kan formasjoner vanere de tillagte målepunkter for avfølere i induserte, nukleære applikasjoner Kvalitetsindikatorer som beskrevet er derfor ideelt egnede for adaptivt å vanere filterkaraktenstikker som er avhengige av faktiske nede-i-hullsbetingelser som påtreffes Adaptiv filtrenng anvendes til å maksimalisere statistisk presisjon og aksiell oppløsning, og er særlig anvendbar i den foretrukne utførelsesform på dybdeforskyv-mngstnnnet 54 og oppløsning-til<p>asmngstnnnet 561 behandhngsalgontmen

En formasjonstetthetsmåhng, kompensert for de ugunstige virkninger i borehullet, vil

bh anvendt for ytterligere å illustrere den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen Måleutstyret involverer to gammastråleavfølere eller detektorer som er aksielt adskilte

fra en gammastråhngskilde som er montert i den umiddelbare nærhet av detektorene For fagfolk er disse detektorer kjent som de kort adskilte og de langt adskilte detektorer Den fysiske basis for gamma-gamma, dobbelt-detektor, kompensert tetthetsmåhng ble først presentert i dokument "The Dual Spacing Formation Density Log", av J S Wahl, J Tittman og C W Johnstone, Journal of Petroleum Technology, desember 1964 og er tatt med her ved denne henvisning Det understrekes på ny at den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til dobbelt-detektorkompensert tetthetsmåhng eller til nukleære målinger generelt, men kan anvendes på målinger som er foretatt ved hjelp av en eller flere avfølere av hvilken som helst type i tidsplanet

Fig 3a viser plottingen 63 over tilsynelatende formasjonstetthet beregnet fra rå-data fra den kort adskilte detektor plottet som en funksjon av dybde i brønnhullet i meter Disse data sammenlignes med de samme rå-data behandlet gjennom desimenngstnnnet 48 og beregningstnnnet 60 Fig 3b viser en lignende plotting fra den langt adskilte detektor Det er åpenbart at både nevnte behandlede kort og langt adskilte tetthetsmålinger nøye plotter rå-dataene Det bør imidlertid bemerkes at den kort adskilte detektoren oppviser overlegen, vertikal oppløsning slik det er vist ved det relativt lille full-bredde-halv-maksima 65 sammenlignet med 66 for de største tetthetsutsving Det bør også bemerkes at målepunktet for den kort adskilte detektor er "dypere" enn det for den langt adskilte detektor Dette skyldes det faktum at i eksempelet er den kort adskilte detektor nærmere kilden for gammastråling, hvilken i sin tur er nærmere borekronen 13 Dersom man forsøkte å kombinere de data som er vist i fig 3a og 3b for å oppnå en tetthets-beregmng, eller å anvende andre kombinasjoner av flere parametre med feiltilpasninger for dybdeoppløsning, ville alvorlig feil bh innført som et resultat av oppløsning-feiltilpasning og dataforskyvning Denne feil ville være særlig uttalt i soner der tetthet hurtig endrer seg

Fig 4 viser tilsynelatende formasjonstetthet 70 og 72 beregnet fra reaksjonen hos nevnte respektive langt og kort adskilte detektorer som en funksjon av dybde etter dybdeforskyvningsrnnnet 54 og oppløsmng-tilpasmngstnnnet 56 Det er åpenbart at de to avfølerene er på dybde og at oppløsning er blitt tilpasset slik som vist ved de nære overhgginger av tetthetsutsvingene ved 4585,3 m, 4586,0 m og 4586,7 m Fig 5 viser et borehullskompenserte formasjonstetthet beregnet fra den tilsynelatende formasjonstetthet slik denne måles med nevnte kort og langt adskilte detektorer ved bruk av beregningsmessige konsepter som er tidligere referert Det er åpenbart at den kompenserte tetthetskurve oppviser mgen uvanlige utsving slik som "spisser" eller "hom" ved laggrensene som angir nktig dybdeforskyvmng og oppløsmng-tilpasmng Fig 6 viser kvahtetslogginger over korresponderende feihndikatorer En, og opp-løsrungsindikatorer Rm, igjen plottet som en funksjon av dybde innenfor brønnhullet i meter Fig 6a viser tilsynelatende formasjonstetthet 83 slik denne måles ved hjelp av den kort adskilte detektor, mens kurvene 81 og 85 definerer det ene, observerte standardavviks uvisshetsgrenser tilhørende parameteren som er av interesse Ved å anvende tidligere definert terminologi representerer kurven 81 Pm+Em og kurven 85 representerer Pm-Em Fig 6b er en tilsvarende plotting over tilhørende feil Em-kurven 89 og oppløsning Rm 87 tilhørende den tilsynelatende tetthetsmåhng 83 fra den kort adskilte detektor Fig 6c viser den ene standards observerte uvisshetsgrenser 91 og 95 for den tilsynelatende formasjonsromvekt 93 målt av den langt adskilte detektor, mens fig 6d viser den korresponderende feil 99 og oppløsning 97 tilhørende tetthetsmåhngen 93 Det understrekes igjen at feil og oppløsningsberegninger også kan foretas for den kompenserte romvekt samt tilsynelatende tettheter beregnet fra nevnte langt og kort adskilte detektorer

Claims (29)

1 Fremgangsmåte for å måle parametre der rå-data (fj) som oppnås ved adskilte tidsintervaller ved hjelp av minst én avføler (15,16) i et MWD-system (10) som opererer i et brønnhull oversettes til tilsvarende jevnt adskilte dybdeintervaller, der fremgangsmåten omfatter trinnene (a) å innhente rå-data (fj) i adskilte tidsintervaller ved bruk av minst én avføler (15,16) i et brønnhull og omfattende en del av et MWD-system, (b) å tildele (29) til nevnte rå-data dybdeverdier som tilsvarer stedene for innhenting, karakterisert ved at fremgangsmåten dessuten omfatter trinnene (c) å plassere (30) nevnte rå-data på et første gitter som har jevnt adskilt dybde, (d) å posisjonere (34) data til punkter på nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde ved å filtrere nevnte rå-data ved bruk av et første dybdefilter for derved å skape et andre datasett (fa t), (e) for valgte punkter på nevnte første gitter med jevnt adskilt dybde og som ikke inneholder data, å tilveiebringe data for nevnte punkter ved å interpolere (40) hosliggende punkter i nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde og inneholder data, og (f) å anvende et andre filter (44), en dekonvolvenngsprosess, eller begge på nevnte andre datasett for derved å fjerne eventuell ahasing og derved skape et tredje datasett (fb,.)

2 Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene (g) å plassere (48) nevnte tredje datasett på et andre gitter som har jevnt adskilt dybde med avstand som er større enn nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde, og (h) å beholde elementer i nevnte tredje datasett som faller på gitterpunktene i nevnte andre gitter som har jevnt adskilt dybde for derved å skape et fjerde datasett (Fm)

3 Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at feilene (e,) som er tilhørende nevnte rå-data (f,) innhentet ved adskilt tidsintervaller følges gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data (f,) til nevnte andre datasett

4 Fremgangsmåte som angitt i krav 3, når underordnet krav 2, karakterisert ved at feilene tilhørende nevnte rå-data (f,) innhentet ved adskilte tidsintervaller følges gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data (f,) til nevnte fjerde datasett (Fm)

5 Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den aksielle oppløsning (r,) tilhørende nevnte rå-data (f,) innsamlet ved adskilte tidsintervaller følges gjennom hvert trinn av oversettelsen av nevnte rå-data (f,) til nevnte andre datasett (fa,,)

6 Fremgangsmåte som angitt i krav 5, når underordnet krav 2, karakterisert ved at den aksielle oppløsning tilhørende nevnte rå-data (fi) innsamlet ved adskilte tidsintervaller følges gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data (f,) til nevnte fjerde datasett (Fm)

7 Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert v e d at nevnte fulgte feil anvendes for adaptivt å justere filteret, det andre filteret dekonvolvenngsprosessen eller en hvilken som helst kombinasjon derav

8 Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert v e d at nevnte fulgte oppløsninger adaptivt justererer det første filteret, det andre filteret, dekonvolvenngsprosessen eller en hvilken som helst kombinasjon derav

9 Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte tnnnene (i) å innhente, i tidsbestemte intervaller, minst ett ytterligere sett av rå-data fra minst én ytterligere avføler montert på MWD-systemet, og

0) å behandle minst ett av de ytterligere sett av rå-data ved hjelp av tnnnene tilveiebragt for å oversette rå-data innhentet fra en MWD avføler som angitt i et hvilket som helst foregående krav for å frembnnge flertallet av oversatt datasett

10 Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte rå-datasett oppviser forskjellige aksielle målepunkter og aksielle oppløsninger, og (k) at nevnte oversatte datasett forskyves (54) til et felles aksielt målepunkt for derved å danne femte datasett,

(1) at nevnte femte datasett blir bearbeidet for å tilpasse seg (56) aksielle oppløsninger for avfølerne for derved å danne sjette datasett, (m) at nevnte sjette datasett kombineres (60) for å gi minst én beregnet parameter av interesse (Pm) for brønnhullomgivelsen eller jordformasjonen som traverseres av nevnte MWD-system, (n) at feil og aksielle oppløsninger tilhørende hvert datasett følges fra nevnte rå-datasett (f,) gjennom til nevnte sjette datasett og anvendes til å bestemme parametriske feil (Em) og parametnsk aksiell oppløsmng (Rm) av minst én beregnet parameter av interesse, og (o) at nevnte parameter av interesse og nevnte parametriske feil og parametnsk aksiell oppløsmng registreres (62) som en funksjon av dybde innenfor nevnte brønnhull

11 Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at nevnte rå-data (f,) innhentes i jevnt adskilte tidsintervaller

12 Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at nevnte andre filter er et senter-veiet filter

13 Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, når underordnet krav 2, karakterisert ved at avstanden i nevnte andre gitter med jevnt adskilt dybde er et heltalls multiplum av avstanden hos nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde

14 System for å måle parametere, der rå-data (f,) innhentet ved adskilte tidsintervaller ved hjelp av minst én avføler (15,16) i et MWD-system (10) som opererer i et brønnhull oversettes til tilsvarende jevnt adskilte dybdeintervaller, omfattende (a) avfølermidler (15,16) for et MWD-system for å innhente nevnte rå-data fra et brønnhull, (b) midler for å motta (17,11,22) nevnte rå-data fra nevnte avfølermidler (15,16), og (c) midler for å tildele (29) en dybdeverdi til hver målte rå-dataverdi som tilsvarer innhentingsstedet, karakterisert ved at systemet dessuten omfatter (d) midler for å plassere (30) nevnte rå-data på et første gitter som har jevnt adskilt dybde, (e) midler for å posisjonere (34) data på punkter på nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde ved filtrenng av nevnte rå-data ved å anvende et første dybdefilter for derved å skape et andre datasett (fa,,), (f) for valgte punkter på nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde og ikke inneholder data, midler for å tilveiebnnge data for nevnte punkter ved interpolenng (40) av hosliggende punkter på nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde og inneholder data, (g) midler for å anvende (44) et andre filter, en dekonvolvenngsprosess, eller begge på nevnte andre datasett for derved å fjerne eventuell ahasing og derved skape et tredje datasett (fb,,), og (h) midler for å registrere nevnte tredje datasett

15 System som angitt i krav 14, karakterisert ved at nevnte midler for å registrere nevnte tredje datasett dessuten omfatter midler for å plassere (48) nevnte tredje datasett på et andre gitter som har jevnt adskilt dybde med avstanden i nevnte andre gitter som har jevnt adskilt dybde større enn nevnte første gitter med jevnt adskilt dybde, idet nevnte system dessuten omfatter (i) midler for å beholde elementer i hvert nevnte tredje datasett som faller på gitterpunktene i nevnte andre gitter som har jevnt adskilt dybde for derved å skape et fjerde datasett (Fm), og (j) midler for å registrere nevnte fjerde datasett

16 System som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved dessuten å omfatte midler for å følge feil (e,) som er tilhørende nevnte rå-data gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data (f,) til nevnte andre datasett

17 System som angitt i krav 16, når underordnet krav 15, karakterisert ved dessuten å omfatte midler for å følge feil tilhørende nevnte rå-data gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data til nevnte fjerde datasett

18 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-17, karakterisert ved dessuten å omfatte midler for å følge aksielle oppløsninger tilhørende nevnte rå-data gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data til nevnte andre datasett

19 System som angitt i krav 18, når underordnet krav 15, karakterisert ved dessuten å omfatte midler for å følge aksielle oppløsninger tilhørende nevnte rå-data gjennom hvert tnnn i oversettelsen av nevnte rå-data til nevnte fjerde datasett

20 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-19, karakterisert ved at nevnte fulgte feil anvendes for adaptivt å justere det første filteret, det andre filteret, dekonvolvenngsprosessen eller en hvilken som helst kombinasjon derav

21 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-20, karakterisert ved at nevnte fulgte oppløsninger anvendes for adaptivt å justere det første filteret, det andre filteret, dekonvolvenngsprosessen eller en hvilken som helst kombinasjon derav

22 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-21, karakterisert ved at to eller flere (15,16) avfølere er adskilt ved forskjellige aksielle steder innenfor nevnte MWD-system

23 System som angitt i krav 22, når underordnet krav 15, karakterisert ved dessuten å omfatte (k) midler for å justere nevnte første filter, nevnte andre filter, nevnte dekonvolvenngsprosess eller en hvilken som helst kombinasjon derav basert på verdiene av fulgte feil og fulgte oppløsninger for hver nevnte avføler,

(1) midler for å forskyve (54) nevnte fjerde datasett til et felles aksielt målepunkt for derved å danne femte datasett som tilsvarer reaksjonen for hver nevnte avføler ved felles målepunkter, (m) midler for å behandle nevnte femte datasett for å tilpasse (56) aksielle oppløsninger hos nevnte avfølere for derved å danne et sjette datasett som tilsvarer reaksjonen hos hver nevnte avføler, (n) midler for å kombinere (60) nevnte sjette datasett fra hver nevnte avføler for å gi minst en beregnet parameter av interesse for jordformasjonen eller brønnhullets omgivelse som traverseres av MWD-systemet, (o) midler for å følge feilene og de aksielle oppløsninger tilhørende rå-datasettene til nevnte sjette datasett, (p) midler for å omforme nevnte feil og nevnte aksielle oppløsninger tilhørende nevnte sjette datasett til parametnsk feil (£„,) og parametnsk oppløsning (R^) for nevnte minst ene beregnet parameter av interesse, og (q) midler for å registrere (62) nevnte minst ene parameter av interesse og nevnte parametnske feil og nevnte parametnsk aksielle oppløsninger som en funksjon av dybde av nevnte felles målepunkt i MWD-systemet innenfor nevnte brønnhull

24 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-23, karakterisert ved at rå-data innhentes ved jevnt adskilte tidsintervaller

25 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-24, karakterisert ved at nevnte minst ene avføler (15,16) innhenter rå-data bevirket av en stråhngskilde (19) innenfor MWD-systemet

26 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-24, karakterisert ved at nevnte minst ene avføler (15,16) innhenter rå-data bevirket av en kilde for akustisk energi innenfor MWD-systemet

27 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-24, karakterisert ved at nevnte minst ene avføler (15,16) innhenter rå-data bevirket av en kilde for elektromagnetiske data innenfor MWD-systemet

28 System som angitt i et hvilket som helst av kravene 14-24, karakterisert ved at nevnte minst ene avføler (15,16) innhenter rå-data som skyldes naturlig opptredende radioaktivt materiale innenfor jordformasjonene som traverseres av MWD-systemet

29 System som angitt i et hvilket som helst av av kravene 14-28, når underordnet krav 15, karakterisert ved at avstanden hos nevnte andre gitter med jevnt adskilt dybde er et helt multiplum av avstanden hos nevnte første gitter som har jevnt adskilt dybde