NO793208L - Fremgangsmaate og system for borehulls-logging - Google Patents

Description

"Fremqanqsmåte oq system for borehullslogging"

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbedrede fremgangsmåter og apparater for oppfinnelse av borehulls-loggeinformasjon, og vedrører mer spesielt forbedrede fremgangsmåter og apparater for å transformere digitale loggeinformasjoner til et mer nyttig og informativt format.

Ved leting etter petroleumssubstanser i undergrunnsfor-masjoner er det vanlig praksis å bore borehull i slike formasjon-er og å undersøke grunnmaterialene langs lengden av borehullene for å bestemme mulige steder hvor olje og gass kan utvinnes. Disse borehullene blir vanligvis undersøkt eller "logget" ved å føre en "sonde" gjennom borehullet som inneholder innretninger som er i stand til å måle diverse litologiske parametere av in-teresse, og deretter å motta eller gjenvinne, disse målingene på overflaten for analyse.

Til å begynne med var loggemålingene forholdsvis enkle og alvorlig begrenset av faktorer slik som utstyr, og lignende. Dessuten var teknikkene for analyse av loggedata lite sofistik-erte, og begrensninger med hensyn til databehandling var følge-lig ikke av særlig betydning. Etter hvert som loggeteknikkene utviklet seg, er imidlertid målingene og analysene av loggedata blitt langt mer komplekse, slik at store mengder loggeinforraa-sjon blir frembrakt under forholdsvis korte tidsperioder, og ofte er det nødvendig med analyse og behandling i løpet av tilsvarende korte tidsperioder. Et borehullsloggesystem av den type som er skissert i US-patentsøknad nr. 949,592, er for eksempel blitt utviklet for samtidig generering og overføring til overflaten av komplekse målinger fra en flerhet av loggeanordninger.- Dessuten har ikke bare antall parametere som måles samtidig, økt, men som nevnt har den hastighet ved hvilken disse målingene er tilgjengelig for behandling, øket voldsomt. Dette kan skyldes flere faktorer, innbefattet den større hastighet sonden nå blir ført gjennom borehullet med og genererer målinger, de stadig mindre inkrementer i borehullet som må samples, og den statis-tiske beskaffenheten av noen av de mer moderne loggeanordningene.

Videre er det skapt behov for mer effektiv behandling av borehullsloggeinformasjon, ikke bare på grunn av den økede kompleks-itet og ankomsthastighet av den i borehullet genererte informasjon, men også ut fra andre hensyn. Etter hvert som vitenskapen om analyse av borehullsloggedata fortsetter å utvikle seg, er det for eksempel blitt oppdaget mer komplekse forhold mellom målte parametere, noe som krever tilsvarende økning i behandlingstiden for å overføre disse målingene til nylig oppdagede funksjoner. Dessuten har økede krav til forbedrede fremgangsmåter for visuell presentasjon av logger, slik at de skal bli mer informative og nyttige, ytterligere komplisert problemet. Det er for eksempel blitt funnet ønskelig å presentere utledede målinger i

grafisk form på en passende terminalinnretning, slik som en video-anordning med stor oppløsningskapasitet hvor de forskjellige målingene må skaleres riktig, og hvor forskjellige ekstratrekk, slik som fremvisning av referanselinjer, litologiske symboler, alfa-numeriske meldinger og lignende, som alle er funksjonsmessig forbundet med disse målingene, også må fremvises. I tillegg må det vies ytterligere tid til frembringelse av data vedrørende disse funksjonene. Kombinasjonen av disse data med den utledede borehullsinformasjon kompliserer ytterligere problemet med å øke dataomformingshastigheten til behandlingssystemet for logge-informasjon, som allerede er utnyttet til grensene for sin kapa-sitet. En forsøkt løsning på de ovennevnte problemer forårsaket av den voldsomme økning av volumet og den nødvendige behandlings-hastigheten av informasjon generert under en moderne loggeoperasjon, er å tilveiebringe logger med minsket hastighet for å gi mer tid til informasjonsbehandling. På grunn av de uhyre store kapitalinvesteringer i utstyr og arbeidsomkostninger i forbind-else med logge- og bore-operasjoner, er det imidlertid i høyeste grad uønsket å øke den tid som trengs til å frembringe målinger, slik som å tillate langsommere behandlingshastigheter. Et annet forsøk på å løse de ovennevnte problemer, har vært å sørge for lagring med høy hastighet av informasjon etter hvert som den blir utledet, hvorved den etterpå kan gjenfinnes etter at en logg er

kjørt og behandles ved meget lavere hastighet. Selv etter at en logg er blitt laget, er det ofte ikke ønskelig å ytterligere oppta logge- og boreutstyr og arbeidskraft med beslutninger vedrørende borehullet, som må forsinkes mens den store informasjonsmengden blir behandlet, fremvist og analysert.

Ytterligere et annet forsøk på å lette behovene for mer ef.fektiv informasjonsbehandling og dataoverføringshastigheter i moderne loggeoperasjoner i borehull, har vært å dele de beregnings-oppgavene som må utføres ved analysen og omformingen av loggeinformasjon, mellom to prosessorer som kan arbeide samtidig. For eksempel er det kjent at en prosessor kan behandle data og lagre resultater i et første lager mens en annen prosessor samtidig behandler forskjellige data og lager resultater i et andre lager, hvoretter de to lagrene kan ombyttes for å gjøre det mulig for

den andre prosessoren deretter å behandle de data ytterligere,

som er et resultat av den første prosessorens operasjoner. Imidlertid har man funnet at forsøk på å sørge for samtidig drift av prosessorer, skaper ytterligere problemer og ofte krever to store datamaskiner som er uegnet for anbringelse på et fjernt-liggende borested. For eksempel tar det ofte mer tid å koordinere de funksjoner som blir utført av hver styrekrets enn den

tid som spares ved at de behandler informasjon samtidig. Det krever også for lang tid for å bytte om lagrene eller å detek-tere når begge prosessorene har fullført sin oppgave og er klar for overføring. Dessuten kan en prosessor måtte være uvirksom inntil den andre prosessoren har fullført sine oppgaver.

Man vil således se at på grunn av de store mengder loggeinformasjon som tilveiebringes ved høye datahastigheter, ville det være ønskelig å øke betydelig den hastighet med hvilken disse data blir behandlet og overført. Dette ville tillate frembringelse av mer arbeidskrevende og nyttig informasjon i sann tid under en loggeoperasjon for å muliggjøre øket overvåking og re-gulering, og også for å minske den tid som er nødvendig for å tilveiebringe permanent synlige registreringer av loggeoperasjon-, en. Man har sett at en løsning på de forannevnte problemer må unngå å "oppta" en brønn med tilhørende utstyr, enten under logge-prosessen ved å senke loggehastigheten, eller ta flere gjennom-kjøringer av borehullet, eller etter at loggen er blitt frembrakt. Derfor er det ønskelig å minske behandlingstiden etter at en logg er tatt så vel som under loggingen for hurtig å tilveiebringe logger, tilveiebringe ytterligere informasjon under loggeproses- sen i sann tid slik at deler av borehullet kan relogges eller lignende om ønsket, og for å tillate frembringelse av tidkrev-ende synlige registreringer av loggedata under en loggeoperasjon. Dessuten er det ønskelig å oppnå disse resultater med utstyr som er forholdsvis lett, kompakt og passende for flyttbar drift i en lastebil på borestedet.

De forannevnte ulemper blir overvunnet med den foreliggende oppfinnelse, og det er tilveiebrakt nye anordninger og fremgangsmåter for effektiv behandling og overføring av borehulls-lpggeinformasjon. Et nytt system og en ny fremgangsmåte er tilveiebrakt for behandling av loggeinformasjon ved høye dataover-føringshastigheter, og som ikke bare forbedrer loggeoperasjonen og informasjonsmengden som kan presenteres og eliminerer behovet for å begrense loggehastighetene eller oppta borehull, utstyr og personell i unødig lange perioder, men som gjør dette med et kompakt og lett apparat som er egnet for mobile operasjoner.

I en spesielt passende utførelsesform av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system og en fremgangsmåte for frembringelse av borehulls-loggeinformasjon, omfattende en inngangsterminal for tilveiebringelse av borehullsloggedata som skal behandles, en ut-gangsterminal for mottagelse av de behandlede data, og en første og en andre prosessor for behandling av dataene. Det er tilveiebrakt et lager for lagring av både behandlede og ubehandlede data. Den første prosessoren som er forbundet mellom inngangsterminalen og lageret, mottar loggedata, lagrer dem i lageret, gjenfinner og behandler dem, og lagrer de behandlede data i lageret. Den andre prosessoren er forbundet mellom lageret og utgangsterminalen. Denne prosessoren gjenfinner de data som tidligere er behandlet og lagret av den første prosessoren, behandler dataene ytterligere, lagrer dem og gjenfinner dem så og leverer dem til utgangsterminalen for visuell fremvisning, registrering eller lignende. En klokke eller en annen pulsgenerator er tilveiebrakt for å generere et første tog av åpningspulser (enabling pulses) som leveres til den første prosessoren og et andre tog av åpningspulser som leveres til den andre prosessoren. Pulser fra det første toget vil åpne den første prosessoren for enten å lagre data i eller gjenfinne data fra lageret eller på inngangsterminalen som respons på instruksjoner som leveres til den første prosessoren fra en styreenhet. Pulser fra det andre pulstoget åpner på lignende måte den andre prosessoren til enten å lagre data i eller hente data fra lageret, også som respons på instruk-

sjoner fra styreenheten som leveres til den andre prosessoren.

Pulser fra det første toget vil mens de er tilstede, isolere den første prosessoren fra inngangsterminalen og lageret. Den første prosessoren vil således bli forhindret fra å sende eller motta informasjon, og kan bare arbeide med informasjon som er .i prosessoren. I løpet av denne tiden vil den andre prosessoren bli åpnet av disse pulsene for å få nedgang til innkommende informasjon fra lageret eller utgangsterminalen, eller kan overføre informasjon på sine utganger til lageret eller utgangsterminalen som respons på instruksjoner levert til den andre pro^-sessoren fra en styreenhet. Under opptredenen av pulser fra det andre toget, blir virkemåten til prosessorene reversert, idet den første prosessoren nå enten kan sende data til inngangsterminalen eller lageret, eller motta informasjon fra inngangsterminalen eller lageret som respons på instruksjoner fra styreenheten som leveres til den første prosessoren, mens den andre prosessoren bare utfører interne operasjoner. I en spesiell utfør-elsesform av den foreliggende oppfinnelse er det forannevnte lageret fortrinnsvis felles for begge prosessorene, idet hver av prosessorene i løpet av de pulsene hvor den spesielle prosessoren har adgang til innkommende informasjon eller kan overføre informasjon, enten kan motta informasjon fra eller sende informasjon for lagring i den forannevnte felles lagringsanordningen.

Som forklart mer detaljert nedenfor, er det sørget for

å dele de tidligere nevnte sett av funksjoner som skal utføres av prosessorene, idet den første prosessoren kan utføre operasjoner på data som deretter vil bli mottatt av den andre prosessoren for ytterligere behandling av den andre prosessoren før den behandlede informasjon blir overført av den andre prosessoren til utgangsterminalen, som fortrinnsvis kan omfatte en båndskriver, plotter, visuell fremvisningsanordning eller lignende. I en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, er en del av lageret som er felles for begge prosessorene, reservert for å koordinere de funksjoner som utføres av begge prosessorer. Mer spesielt blir et.tall med et forutbestemt tillatt område, lagret i en lagerposisjon som er tilgjengelig for begge prosessorer. Hver gang den første prosessoren har behandlet og lagret en datablokk, blir det tallet som innholdes i lagerposisjonen inkremen-tert. Hver gang den andre prosessoren har hentet ut denne blokken med informasjon, utført ytterligere operasjoner på den, lagret- den i lageret og deretter overført den til utgangsterminalen som be-

skrevet foran, blir tallet i lagerposisjonen dekrementert. Så lenge.tallet er innenfor det forutbestemte område, vil den første prosessoren fortsette å motta, behandle og lagre nye data, og den andre prosessoren vil på lignende måte gjenfinne, behandle.ytterligere, lagre og deretter avgi disse data til utgangsterminalen. Hvis imidlertid tallet overstiger det tillatte området, vil den første prosessoren slutte å motta ytterligere data fra inngangsterminalen, og hvis tallet når null, vil den andre prosessoren slutte å overføre datablokker til utgangsterminalen. Man vil således forstå at ved å utspørre den lagerposisjonen som er felles for begge prosessorene til passende tider, regulerer hver prosessor utførelsen av sine funksjoner slik at den er kompatibel med den hastighet med hvilken den andre prosessoren utfører sine respektive funksjoner. Dessuten blir dette resultatet oppnådd uten at noen prosessor interferer med operasjonen til den andre prosessoren og uten at det er nødvendig med noen direkte kommunikasjon mellom prosessorene, hvorved hver prosessor derfor kan arbeide ved sin maksimale hastighet for å forbedre den totale informa-sjonsbehandlings- og overføringshastighet. Det skal bemerkes at denne hastighet for behandling og overføring hvor et felles lager blir delt, blir ytterligere forbedret ved den tidligere nevnte synkrone operasjon av prosessorenes adgang til lageret, idet hver prosessor alternerende blir gitt adgang til dette felles lageret.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et forbedret system og en fremgangsmåte for behandling av borehulls-loggeinformasjon med høy datahastighet. Spesielt er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å øke betydelig den hastighet med hvilken digital loggeinformas jon blir behandlet og overført, i forhold til lignende fremgangsmåter, ved å tilveiebringe nye teknikker for synkronisering av driften av to informasjonsprosessorer.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse

å sørge for forbedret behandling og overføring av digitale loggedata på fjerne eller mobile steder, hvor utstyrets dimensjoner, vekt, effektforbruk og lignende, samtidig må reduseres.

Det er et annet fordelaktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse å sørge for en betydelig økning i mengden og bruk-barheten av borehulls-loggeinformasjon som presenteres for visuell fremvisning eller registrering under en loggeoperasjon, for der-ved å øke kvaliteten av en spesiell logg, mens dimensjonen, vekten, effektforbruket og lignende for det utstyret som er nødvendig for

å oppnå disse resultater, reduseres betydelig.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å forbedre betydelig fremgangsmåtene, for synkronisering av operasjonen til to prosessorer for behandling av loggedata til en identisk lager-innretning, for å øke betydelig den hastighet med hvilken loggeinformasjon blir behandlet og overført.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse

å øke betydelig det tidsrom i løpet av hvilket hver av to prosessorer kan ha adgang til et felles lager.

Det er et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedret koordinering av to prosessorer for loggedata til å utføre distinkte sett av funksjoner, idet. den første prosessoren utfører et første sett av funksjoner fulgt av den andre prosessor som utfører et neste sett av funksjoner på

den resulterende informasjon frembrakt ved operasjon av den første prosessoren, og hvor de respektive operasjoner av de to prosessorene blir koordinert ved hjelp av et felles lager.

Det er et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse å. redusere betydelig den tid som kreves for å frembringe permanente visuelle registreringer av loggeinformasjon på et fjernt-liggende borested enten under loggeoperasjonen eller på et senere tidspunkt, hvor den således frembrakte registreringen er mer informativ og nyttig og inneholder en betydelig øket datamengde.

Det er et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe et system for behandling av borehulls-loggemålinger og lignende, omfattende inngangsmidler for tilveiebringelse av elektriske datasignaler som skal behandles, terminalmidler for mottagelse av behandlede elektriske datasignaler, pulsgenereringsmidler for tilveiebringelse av elektriske åpningspulser av alternerende karakter, lagermidler for å motta og levere elektriske datasignaler, første behandlingsmidler forbundet med inngangs- og lagermidlene for å motta og levere datasignaler i funksjonsmessig forhold til valgte av åpningspulsene og andre behandlingsmidler forbundet med lager- og terminal-midlene for å motta og levere datasignaler i funksjonsmessig forhold til valgte av åpningspulsene.

Det er ytterligere et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for undersøkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull og lignende, ved utledning av et tog av inngangsdatasignaler som er funksjonsmessig representative for målinger i borehullet, utledning av en flerhet av åpningspulser, utledning av en flerhet av elektriske instruksjonssignaler, utvelgelse av en del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til et av instruksjonssignalene og valgte åpningspulser, behandling av nevnte del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til et annet av instruksjonssignalene og andre forskjellige av åpningspulsene, og lagring av nevnte del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til de nevnte valgte av åpningspulsene.

Disse og andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse, hvor det er referert til de vedføyde tegninger, der: Figur 1 er en funksjonsmessig representasjon av det forbedrede systemet og fremgangsmåten for logging i henhold til foreliggende oppfinnelse; og

Figur 2 er en representasjon av kretstidsstyringen for

en del av systemet på figur 1.

Det vises nå til figur 1 hvor det er vist et forenklet funksjonsmessig skjema av en utførelsesform av loggeinformasjons-systemet i henhold til oppfinnelsen, hvor det er tilveiebrakt en prosessor 1 og en prosessor 2 for fremfinning, behandling og overføring av loggeinformasjon på en koordinert måte, som skal beskrives. Prosessorene 1 og 2 er fortrinnsvis forsynt med en styreenhet 3 og et lager 4.. Som kjent på området kan styreenheten 3 og lageret 4 bli "adressert" for å få ønsket informasjon til å bli lagret eller "skrevet inn" i dem, eller gjenfunnet eller "lest ut" fra dem. Når en "adresseinstruksjon" mottas av styreenheten 3 eller lageret 4, vil den enten lese ut og overføre .informasjon som er lagret ved en spesiell "lagerposisjon" til en spesiell prosessor 1 eller 2, eller vil motta og skrive dénne in-,formasjonen inn i en lagerposisjon i styreenheten 3 eller lageret 4 fra en spesiell prosessor 1 eller 2. Den spesielle lagerposisjon, prosessor og indikasjon på om en lese- eller skrive-operasjon ér ønsket, kan defineres av adresseinstruksjonssignalene som kommer fra den spesielle prosessoren. For eksempel vil man på figur 1 se adresseinstruksjoner le og ld, som blir overført fra prosessoren 1 til henholdsvis lager 4 og styreenhet 3. Styreenheten 3 vil etter å ha mottatt instruksjon 1 d, enten overføre informasjon som er lagret i styreenheten 3 til prosessoren 1 på styreutgangene 14-17 på en måte som vil bli beskrevet,- eller lagre informasjon mottatt fra prosessoren 1 på prosessorutgang lb. Informasjon som definerer om styreenheten 3 enten skal overføre eller lagte informasjon, og den lagerposisjon i styreenheten 3 hvor informasjonen skal overføres frafeller lagres, vil bæres på adresseinstruksjonen ld, som nevnt foran. Likeledes vil adresseinstruksjonen le få lageret 4 til enten å overføre lagret informasjon til prosessoren 1 på lagerutgang 4b, eller til å motta informasjon for lagring på prosessorutgang le. Adresseinstruksjonene 2d fra prosessor 2 vil tilsvarende få informasjon fra prosessor 2 til å bli innskrevet i lageret 4 fra prosessorutgang 2a, eller vil få informasjon i lageret 4 til å bli over-ført til prosessor 2 på lagerutgang 4a. Videre vil.adresseinstruksjon 2b fra prosessoren 2 få informasjon fra styreenheten 3 lest ut og levert til prosessoren 2 på.styreenhetutgangene 14a-17a.

På figur 1 vil man også se en inngangsterminal for tilveiebringelse av loggedata til prosessoren 1, bestående av en borehullsloggesonde 9, en analog/digital-omformer 8, en fjern-skriver 7 og en lagringsanordning 6. Loggemålinger utledet av sonden 9 blir levert ved hjelp av leder eller loggekabel 9a til omformeren 8, hvor de hensiktsmessig kan omformes til digital form om det er nødvendig, før de leveres på omformerutgang 8a til en styreenhetprosessor 5. Fjernskriveren 7 er tilveiebrakt for å gjøre det mulig for en operatør å instruere styreenhet-prosessor 5 ved hjelp av en fjernskriverutgang 7a med hensyn til innledende informasjon som er nødvendig for prosessorene 1 og 2, før loggeoperasjonen begynner. Disse instruksjonene kan omfatte startdybden for målinger fra sonden 9, det antall målinger som skal tas, skaleringsfaktorer og lignende som velkjent på området. Man vil se et lager 6 enten kan motta og lagre informasjon fra styreenhet-prosessor 5 på styreenhet-prosessorutgang 5a eller kan overføre slik lagret informasjon til styreenheten-prosessoren 5 på en måte som skal beskrives. Lageret 6 har to formål. Først kan det ved hjelp av konvensjonelle midler som digitale bånd eller lignende, tilveiebringe en rekke instruksjoner eller "pro-gram" som skal utføres av prosessorene 1 og 2 i avhengighet av de ønskede behandlingstrinn de må utføre på innkommende loggedata. Disse programmene vil bli overført på lagringsutgang 6a til styreenhet-prosessor 5 som respons på en prosessorutmatning la, og deretter leveres til prosessoren 1 på utgang 5b. Prosessoren 1 vil deretter levere disse instruksjonene til styreenheten 3 ved å adressere styreenheten 3 på adresseinstruksjon ld, og le vere disse instruksjonene til styreenheten 3 på prosessorutgang lb på konvensjonell måte. Det andre formålet med lagringsanordningen 6 er å lagre måledata fra borehulls-loggingen for senere utlesning. Hvis historiske loggedata for eksempel er blitt registrert på magnetbånd, kan det være ønskelig å "spille av" båndet for ytterligere behandling av disse data. Lagrings-"" anordningen 6 kan således være tilveiebrakt for å levere disse data til styreenhet-prosessor 5 i stedet for målingene fra sonden 9, og disse data vil så bli levert på utgang 5b til prosessoren 1 for ytterligere behandling. Det skal imidlertid bemerkes at lagringsanordningen 6 kan utføre funksjonen med å lagre og gjenfinne loggedata samtidig med frembringelsen av målinger.av sonden 9i Hvis prosessoren 1 ikke er i stand til å motta ytterligere borehulls-loggedata frembrakt av sonden 9 for behandling,

av grunner som skal beskrives i det følgende, vil prosessor 1 generere en prosessorutmatning la som instruerer styreenheten-prosessoren 5 om å lagre disse, data i lagringsanordningen 6 inntil prosessoren 1 igjen er i stand til å gjenoppta behandling av disse data, i hvilket tilfelle de vil bli levert til styreenhetprosessor 5 på lagringsutgang 6a og deretter til prosessor 1 på utgang 5b.

På figur 1 er det også vist en terminalanordning omfattende en styreenhet 13, en plotter 10, en visuell fremviser 11 og en registreringsanordning 12. Borehulls-loggedata som er blitt behandlet av prosessorene 1 og 2, vil bli levert på prosessorutgang 2c til en styreenhet 13. Styreenheten 13 vil deretter levere disse behandlede data på styreenhetutgang 13d til plotta eren 10 for frembringelse av permanente registreringer av logge-dataene, slik som en konvensjonell filmlogg eller lignende. Plotteren 10 er forsynt med en plotterutgang 10a som vil instru-.ere styreenheten 13 om når plotteren 10 har fullført oppgaven med å trykke de mottatte data på styreutgang 13d og dermed er tilgjengelig for å motta mer data. Den visuelle framvisnings-anordningen 11 kan være tilveiebrakt for å frembringe en synlig indikasjon av de behandlede loggedata som respons på styreenhet-utmatningen 13c. På tilsvarende måte som plotteren 10 er frem-visningsanordningen 11 forsynt med en fremvisningsutgang lia som vil instruere styreenheten 13 om når anordningen 11 har fremvist de behandlede data fra styreutgangen 13c og således er klar for mere data. Regi.streringsanordningen 12 er tilveiebrakt for å lagre de data som er behandlet av prosessorene 1 og 2, f.eks. ved hjelp av en digital båndopptager eller lignende. Disse data blir tilført registreringsanordningen 12 fra styreutgang 13b. På samme måte som plotterutgang 10a og fremviserutgang lia, er det tilveiebrakt en registreringsutgang 12a for å indikere for styreenheten 13 når registreringsanordningen er tilgjengelig for å motta og lagre behandlede data. Styreenheten 13 vil som respons på disse indikasjonene fra plotterutgang 10a, fremviserutgang lia og registreringsutgang 12a generere en styre-utmatning 13a som vil instruere prosessoren 2 om den skal over-føre ytterligere behandlede data på prosessorutgång 2c for plotting, fremvisning eller registrering.

Det vises nå mer spesielt til virkemåten for prosessorene 1 og 2 på figur 1, idet det skal bemerkes at de fortrinnsvis er av den typen som er velkjent på området og som kan arbeide i to distinkte tilstander, omfattende en "maskinsyklus", som definerer de funksjonene de utfører ved et spesielt tidspunkt. Under en første tilstand eller første halvsyklus av en hel maskinsyklus, vil en gitt prosessor 1 eller 2 være isolert fra samvirkning med andre innretninger, og vil.følgelig være begrenset til å utføre interne beregninger. Under en andre tilstand eller en andre halvperiode av maskinsyklusen derimot, vil den gitte prosessor 1 eller 2 ikke lenger være isolert, men vil 1 stedet bli tillatt å utføre funksjoner som kan omfatte mot-tagning av informasjon eller "innmatning" av data, eller over-føring av informasjonen eller "utmatning" av data. Det skulle derfor være klart at innretningene som er gitt prosessor 1 eller 2 kan ha adgang til for enten utlesning eller innskrivning av informasjon under dens andre halvsyklus, vil omfatte lageret. 4 og styreenheten 3, som beskrevet foran.

For å styre den tid under hvilken en prosessor 1 eller 2 er i enten den første eller andre tilstand, er det på figur 1

vist en klokke 7 som har klokkeutganger 7a og 7b, som blir over-ført til prosessorene 1 og 2 for dette formål. Fortrinnsvis blir det av klokken 7 generert et første tog av pulser som leveres på klokkeutgangen 7a. Et andre tog av pulser blir også generert av klokken 7 og levert på klokkeutgangen 7b, idet hver puls i det andre toget fortrinnsvis opptrer ved tidspunkter forskjellig fra tidspunktene for pulsene i det første toget. Man vil forstå at pulsene i det første pulstoget ikke behøver å være inverse av de i det andre pulstoget. Mer spesielt kan klokken 7 være konstruert, slik at pulsene i et tog ikke overlapper de i

det andre pulstoget. Det skal også bemerkes at 01 klokkeutgangen 7a svarer til den forannevnte første halvsyklus og 02 klokkeutgangen 7b svarer til den andre halvsyklusen for en pro-sessors maskinsyklus.

Det vises nå til.figur 2 hvor det er skissert et tids-diagram som viser de tilstandene som prosessorene 1 og .2 ar-beider i som respons på 01 klokkeutgangen 7a og 02 klokkeutgangen 7b. Fra figur 2 vil man se at når en 01 klokkeutgang 7a blir tilført prosessorene 1 og 2, vil prosessor 1 utføre de tidligere nevnte interne operasjoner, mens prosessor 2 vil bli tillatt å utføre operasjoner som kan kreve innmatning eller utmatning av informasjon, slik som adgang til styreenheten 3 eller lageret 4. Omvendt fremgår det også av figur 2, at når en 02 klokkeutgang 7b blir tilført prosessorene 1 og 2, blir situa-sjonene reversert idet prosessor 1 nå enten kan motta eller overføre informasjon til styreenheten 3 og lageret 4, mens prosessor 2 nå utfører interne funksjoner. En nærmere undersøk-else av 01 og 02 klokkeutgangene 7a og 7b til prosessorene i og 2, viser på hvilken måte dette blir oppnådd. Spesielt vil man legge merke til at prosessorene 1 og 2 på konvensjonell måte er forsynt med 01 og 02 innganger, slik at når et signal blir pre-sentert på 01 inngangen vil prosessoren bli instruert til å arbeide i sin interne tilstand, men hvis et signal er tilstede på 02 inngangen, vil prosessoren utføre innmatnings- og utmatnings-funksjoner. Man vil se at 01 klokkeutgangen 7a blir overført til 01 inngangen på prosessor 1 og 02 klokkeutgangen 7b blir på lignende måte overført til 02 inngangen på prosessor 1. Imidlertid blir 01 og 02 klokkeutgangene 7a og 7b henholdsvis overført til de motsatte innganger på. prosessor 2. Når en 01 klokkeutgang 7a blir generert av klokken 7, vil den derfor få prosessor 1 til å arbeide i 01 tilstanden og prosessor 2 til å arbeide i 02 tilstanden. Når en 02 klokkeutgang 7b blir generert fra klokken 7, vil omvendt prosessor .2 arbeide i 01 tilstanden og prosessor 1 vil arbeide i 02 tilstanden. Man vil huske fra den tidligere diskusjonen at en prosessor 1 eller 2 er i stand til å sende eller motta informasjon bare etter at en passende adresseinstruksjon ld og le, eller 2b og 2d er blitt generert av deres respektive prosessorer 1 og 2. Det følger derfor at hvis disse adresseinstruksjonene ld og le eller 2b og 2d blir generert korrelativt med 01 og 02 klokkeutmatningene 7a og 7b, er den resulterende virkning at adgang til lageret 4 og styreenheten 3 for prosessorene 1 og 2, vil bli styrt og begrenset til alternerende respektive maskinhalvsykluser, som nevnt foran.

Det vises nå mer spesielt til virkemåten av den foreliggende oppfinnelse, og som en illustrasjon vil det bli antatt at styreenhetprosessor 5 på utgang 5 vil presentere loggemåle-data. av en litologisk parameter i digital form, som er blitt generert av sonden 9. Videre antas det at det er ønskelig å behandle disse data for videopresentasjon eller lignende, hvorved dataene kan skaleres passende for fremviseren og hvorved ytterligere beslektede data må genereres, slik som digitale represen-tasjoner av referanse-"gitterlinjer" som.også skal fremvises eller lignende. Styreenheten 3 vil først fortrinnsvis bli "matet" på en måte som er velkjent på området, som beskrevet foran, før mottagelse av slike data, med alle instruksjoner, konstante data eller lignende som er nødvendig for å utføre disse behandlings-trinnené. Disse kan for eksempel omfatte nødvendige instruksjonstrinn for prosessorene 1 og 2 for å få dem til å generere en serie digitale tall som respons på innkommende målinger som når de plottes eller fremvises, vil opptre som dé forannevnte referanselinjer hvis posisjoner er korrelative med målingene. I styreenheten 3 kan det også være innbefattet skaleringskonstanter, rekker av instruksjoner for å gjøre prosessorene 1 og 2 i stand til å utføre spesielle aritmetiske operasjoner på måledata, eller for å lagre i eller gjenfinne data- fra lageret 4 på en ønsket måte for ytterligere beregninger, for utmatning til plotteran-ordninger og lignende.

Straks styreenheten 3 er blitt matet på denne måten,

vil prosessoren 1 være forberedt til å begynne å motta måledata fra styreenhet-prosessoren 5, som igjen mottar dataene fra lagringsanordningen. Prosessoren 1 vil så generere sekvenser av adresseinstruksjoner le for å lagre disse data ved å levere dem til lageret 4 på styreenhetutgangen lc. Man vil legge merke til at disse data kan gjenfinnes på et senere tidspunkt fordi lager-posis jonene til disse data i lageret 4, vil bli beholdt. Ved å adressere styreenheten 3 på den tidligere beskrevne måten, kan spesielt instruksjoner utleses derfra av prosessor 1 eller 2 på styreenhetsutgangene 3a og 3b, som inneholder lagerposisjonene for disse data i lageret 4. Når prosessoren 1 således har mottatt og lagret en innledende seksjon av borehulls-loggedata som respons på instruksjonstrinn fra styreenheten 3 på styreutgang 17, vil prosessoren 1 så begynne å utføre de funksjoner eller operasjoner

på disse data som har blitt reservert for prosessoren 1 av instruksjonene som er lagret i styreenheten 3. Etter som hvert trinn som er spesifisert i styreenheten 3, forlanger en bereg-ning av prosessoren 1 på slike data, vil prosessoren lese ut data fra lageret 4 på den tidligere beskrevne måte, utføre be-regningene eller behandlingen på en måte som spesifisert av av instruksjonene fra styreenheten 3, og lagre resultatene i lageret 4 på den måten som er beskrevet. Denne prosessen i prosessor 1 med. å lese. ut data, behandle dem og lage dem som respons på de trinn som spesifiseres av styreenheten 3, vil fortsette..Det skal bemerkes at alle data som behandles på denne måten, som svarer til digital informasjon som skal fremvises på en linje på fremviseren, heretter referert til som en "blokk", hensiktsmessig kan lagres sammen i et område av lageret 4, og en lagerposisjon i lageret 4 kan videre være reservert for å lagre et tall korrelativt med det totale antall slike blokker som er blitt behandlet på denne måten av prosessoren 1. Hver gang prosessoren 1 har fullført behandling av de siste data i en spesiell blokk, blir det tallet som tidligere er lagret i lagerposisjonen lest ut fra lageret 4 av prosessoren 1 og øket med 1, og så igjen lest i lagerposisjonen i lageret 4, av grunner som skal forkla-res nedenfor.

Når prosessoren 1 fullfører utførelsen av sine operasjoner og data og lagrer dem i lageret 4, vil så prosessor 2 på lignende måte begynne å lese ut disse data fra lageret 4, utføre

sine funksjoner på dataene og lagre dem igjen i lageret 4 som for-beredelse på utlesning for plotting, fremvisning eller lignende. Som med prosessoren 1, vil de spesielle instruksjoner til prosessoren 2 som definerer de operasjonene eller funksjonene den må utføre på de lagrede data, bli definert i de trinn som er lagret i styreenheten 3, som kan være adressert og lest inn i prosessoren til passende tider, som tidligere beskrevet, På samme måte som for prosessoren 1, kan datablokker som svarer til all informasjon som er nødvendig for å fremvise en spesiell linje, hensiktsmessig lagres i et område av lageret 4. Når behandlingen av en bestemt mengde er blitt fullført, vil prosessoren 2, som respons på instruksjoner fra styreenheten 3 på dennes utgang, generere en rekke adresseinstruksjoner 2b som får disse data til å bli sek-vensielt lest ut fra lageret 4 til prosessoren 2 på lagerutgang 4b. Deretter vil disse data bli overført på prosessorutgang 2c til styreenheten 13 og deretter til plotteren 10, fremviseren 11

eller registreringsanordningen 12, etter ønske. Hver gang-prosessoren 2 har levert en spesiell blokk med data til styreenheten 13 på prosessorutgang 2c, vil på lignende måte som med prosessoren 1, det tallet som er lagret i lageret 4 og er korrelativt med det totale antall slike blokker som skal behandles av prosessoren 2

og således er tilgjengelig for plotting, bli lest ut fra lageret 4, minsket med 1 og lest inn igjen i lageret 4 for hver slik datablokk som er behandlet av prosessoren 2 og levert på prosessorutgang 2c til styreenheten 13. Når behandlingen av en spesiell mengde er blitt fullført, vil prosessoren som respons på instruksjoner fra styreenheten 3, generere en rekke adresseinstruksjoner 2b, som får disse data til å bli lest ut fra lageret 4 til prosessoren 2 på lagerutgang 4b. Deretter vil disse data bli overført på prosessorutgang 2c til styreenheten 13 og deretter til plotteren 10, fremviseren 11 eller registreringsanordningen 12, etter ønske. På lignende måte som virkemåten til prosessor 1, vil hver gang prosessoren 2 har levert en spesiell datablokk til styreenheten 13 på prosessorutgang 2c, det tallet som er lagret i lageret 4 og er korrelativt med det totale antall slike blokker som skal behandles av prosessoren 2 og således er tilgjengelig for plotting, bli lest ut fra lageret 4, minsket med 1 og lest inn igjen i lageret for hver slik blokk av data som er behandlet av prosessor 2 og levert på prosessorutgang 2c til styrekretsen 13.

Det vises nå mer spesielt til styreenhetutgangene 14-17 og 14a-17a, idet man vil forstå, som nevnt foran, at styreenheten 3 tidligere har mottatt og lagret en rekke instruksjoner som til å begynne med er levert av prosessoren 1 for frembringelsen av loggedata fra prosessoren 1. Disse instruksjonene svarer til de forskjellige funksjoner som må utføres av prosessorene 1 og 2,

og vil omfatte instruksjoner til prosessorene 1 og 2 om enten å sende eller motta data, ordresignaler eller lignende, og instruksjoner om dataene eller ordresignalene skal mottas fra eller lag-, res i lageret 4 eller styreenheten 3 på den ene side, eller på den annen side, om slike data og ordresignaler skal sendes til eller mottas fra inngangs- eller.utgangs-terminalanordningené som beskrevet ' f oran . På figur 1 vil man følgelig se ordresignaler 14

og 14a som blir levert til henholdsvis prosessorene 1 og 2 av styreenheten 3 som respons på adresseinstruksjonene ld og 2b, for å levere instruksjoner til de respektive prosessorer 1 og 2 for å' få dem til å utføre forskjellige operasjoner slik som addisjon,

subtraksjon av data og lignende. Videre vil man se terminalsig-

naler 15 og 15a som også dirigeres til deres respektive prosessor 1 eller 2 for å informere prosessorene 1 og 2 om de skal levere data eller informasjonssignaler til deres respektive ter-minalanordninger eller til lageret 4. Videre vil man se signaler 16 og 16a som leveres fra.styreenheten 3 til deres respektive prosessor 1 og 2. Disse signalene 16 og 16a instruerer sine respektive prosessorer 1 og 2 om enten å sende data eller ordresignaler på den ene side, eller motta dem fra de forskjellige kilder som er spesifisert av terminalsignalene 15 og 15a, som nevnt foran.

Claims (21)

1. System for behandling av borehullsloggemålinger og lignende, karakterisert ved : inngangsmidler for frembringelse av elektriske datasignaler som skal behandles, terminalmidler for å motta behandlede elektriske datasignaler, pulsgenereringsmidler for å' frembringe elektriske åpningspulser med alternerende karakter, lagermidler for å motta og levere elektriske datasignaler, først behandlingsmidler forbundet med inngangsmidlene og lagermidlene for å motta og levere datasignaler i funksjonsmessig forhold til valgte av åpningspulsene, og andre behandlingsmidler forbundet med lagermidlene og terminalmid-lene for å motta og levere datasignaler i funksjonsmessig forhold til valgte av åpningspulsene.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at de første og andre behandlingsmidlene, videre reagerer på andre forskjellige valgte av åpningspulsene ved å behandle datasignaler som mottas.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved styremidler for generering av ordresignaler til behandlingsmidlene i funksjons messig forhold til lagermidlene.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at' behandlingsmidlene mottar og leverer datasignaler som respons på valgte av ordresignalene og behandler mottatte datasignaler som respons på et annet forskjellig valgt av ordresignalene.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at de første behandlingsmidlene mottar og leverer datasignaler som respons på nevnte valgte ordresignaler og de nevnte valgte åpningspulser, og som også behandler mottatte datasignaler som respons på det nevnte andre forskjellige ordresignal og nevnte andre forskjellige valgte av åpningspulsene.

6. System ifølge krav 4, karakterisert ved at de andre behandlingsmidlene mottar og leverer datasignaler som respons på de nevnte valgte av ordresignalene og de nevnte valgte av åpningspulsene, og som også behandler mottatte datasignaler som respons på nevnte andre forskjellige ordresignal og nevnte andre forskjellige valgte av åpningspulsene.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at pulsgenerer-ingsmidlene" omfatter klokkemidler for generering av et første tog med diskrete pulser som har en bredde og en repetisjonsfrekvens som er funksjonsmessig avhengig av nevnte første prosessor og et andre tog av diskrete pulser som har en bredde og repetisjonsfrekvens som er funksjonsmessig forbundet med den andre prosessoren, og midler for å forbinde nevnte første og andre tog av diskrete pulser til nevnte første og andre prosessor.

8. System ifølge.krav 7, karakterisert ved at pulsene i det andre toget blir generert i løpet av tidsintervallene mellom pulsene i det første pulstoget.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at pulsene i det andre toget har en bredde som er mindre enn tidsintervallene mellom pulsene i det første pulstoget.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at pulsene i det første pulstoget hver har en bredde som er mindre enn tidsintervallene mellom pulsene i det andre pulstoget.

11. Borehullsloggesystem omfattende en sonde og lignende for generering av elektriske målesignaler i et borehull, en loggekabel koblet til denne for overføring av målesignalene til overflaten, bg overflateapparatur forbundet med kabelen for å utlede, litologisk informasjon fra målesignalene, karakterisert ved : mottagermidler for å utlede fra målesignalene et korrelativt data^ -signal i funksjonsmessig forhold til sondens dybde i borehullet, første signalbehandlingsmidler som reagerer på valgte diskrete deler av datasignalet ved å utlede et første informasjonssignal som er representativt for den litologiske karakter ved grunnmater-ialer som gjennomtrenges av borehullet, andre signalbehandlingsmidler som reagerer på forskjellige valgte deler av datasignalet ved å utlede et andre informasjonssignal som er representativt for den litologiske karakter ved grunnma-terialer som gjennomtrenges av borehullet, og registreringsmidler for korrelativ registrering av nevnte første . og andre informasjonssignaler som en funksjon av dybden til son- . den i borehullet.

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved lagringsmidler for å motta og lagre valgte av de valgte diskrete deler av datasignalet.

13. System ifølge krav 12, karakterisert ved at signalbe-handlingsmidlene er koblet for å levere de nevnte valgte av de valgte diskrete deler av datasignalet til lagermidlene.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at signalbe-handlingsmidlene videre er koblet for å motta de nevnte valgte av de valgte diskrete deler av datasignalet fra lagermidlene.

15. System ifølge krav 14, karakterisert ved at de valgte diskrete deler av datasignalet blir mottatt av behandlingsmidlene på en tidsavhengig basis.

16. Apparat for behandling av borehulls-loggemålinger, karakterisert ved første og andre behandlingsmidler som er koblet for alternativt å motta valgte diskrete deler av datasignalene i henhold til en forutbestemt og tidsavhengig sekvens.

17. Fremgangsmåte for undersøkelse av undergrunnsforma-sjoner som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : elektrisk utledning av et dybdeavhengig målesignal som er funksjonsmessig forbundet med karakteren til formasjonene, utledning fra målesignalet av en tidsavhengig rekke med diskrete datasignaler som er funksjonsmessig forbundet med dette, utledning fra valgte av de diskrete datasignalene av et første informasjonssignal som er funksjonsmessig forbundet med Ufo-logien til formasjonene, utledning fra andre valgte av de diskrete datasignalene av et andre informasjonssignal som er funksjonsmessig forbundet med formasjonenes litologi, og registrering av informasjonssignalene som er korrelativ funksjon av dybden i borehullet.

Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved mot-tagning og lagring av nevnte valgte diskrete datasignaler, og deretter utledning av minst ett av informasjonssignalene, i det minste delvis fra de lagrede diskrete datasignalene.

19. System for behandling av borehulls-loggemålinger og lignende, karakterisert ved : inngangsmidler for frembringelse av elektriske datasignaler som skal behandles, terminalmidler for mottagelse av behandlede elektriske datasignaler, generatormidler for frembringelse av første og andre tog av diskrete åpningspulser som har forutbestemte bredder og re-petis jonsf rekvenser, lagermidler for lagring av de elektriske datasignalene, styremidler for generering av en flerhet av elektriske instruksjonssignaler i funksjonsmessig forhold til lagermidlene, første behandlingsmidler forbundet med inngangsmidlene og lagermidlene for å motta og levere elektriske datasignaler som respons på valgte av instruksjonssignalene og det første toget.av åpningspulser, og for behandling av elektriske datasignaler som respons på et annet forskjellig instruksjonssignal i funksjonsmessig forhold til det andre toget av åpningspulser, og andre behandlingsmidler som er forbundet med terminalmidléne og lagermidlene for å motta og levere elektriske datasignaler som respons på de nevnte valgte av instruksjonssignalene og det andre toget av åpningspulser, og for å behandle elektriske datasignaler som respons på det nevnte andre forskjellige instruksjonssignalet og i funksjonsmessig forhold til det første tog av åpningspulser.

20. Fremgangsmåte for undersøkelse av karakteren til undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull og lignende, karakterisert ved : utledning av et tog av inngangsdatasignaler som er funksjonsmessig representative for målinger i borehullet, utledning av en flerhet av elektriske åpningspulser, utledning av en flerhet av elektriske instruksjonssignaler, utvelgelse av en del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til et av instruksjonssignalene og valgte av åpningspulsene, behandling av nevnte del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til et annet av instruksjonssignalene og andre forskjellige av åpningspulsene, og lagring av nevnte del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til de nevnte valgte av åpningspulsene.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved : gjenutvelgelse av den lagrede del av nevnte tog av data.signaler i funksjonsmessig forhold til nevnte ene instruksjonssignal og de nevnte valgte av åpningspulsene, ytterligere behandling av den gjenutvalgte del av toget av datasignaler i funksjonsmessig forhold til det andre instruksjonssignalet og de nevnte andre forskjellige åpningspulsene, og lagring på nytt av de gjenutvalgte og behandlede datasignaler i funksjonsmessig forhold til de valgte av åpningspulsene.