NO793206L - Fremgangsmaate og system for undersoekelse av den litologiske karakter av undergrunnsmateriale som gjennomtrenges av et borehull - Google Patents

Description

" Fremgangsmåte og system for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmater-

iale som gjennomtrenges av et borehull".

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et system for forbedret presentasjon av videobilder og lignende, og mer spesielt visuell fremvisning av loggedata og informasjon fra et borehull.

Det er velkjent at petroleumsbestanddeler blir funnet i undergrunnsformasjoner, og at det er vanlig å bore borehull ned i slike formasjoner med det formål å finne slike bestanddeler. Hva som imidlertid ikke er så godt kjent, er at det er vanlig praksis å undersøke undergrunnsmateriale langs lengden av borehullet for å bestemme om en eller flere av formasjonene som gjennomtrenges av borehullet inneholder olje eller gass i drivverdige mengder.

Mer spesielt blir et borehull vanligvis logget ved å føre en loggeanordning eller "sonde" gjennom borehullet ved enden av en kabel som med sin andre ende er forbundet med in-strumenter på overflaten. Sondens funksjon er å detektere elektrisk en eller flere litologiske karakteristikker ved grunn-formas jonsmaterialer i umiddelbar nærhet av sonden, og kabelens funksjon er å overføre slike deteksjoner til overflaten etter hvert som sonden beveges gjennom borehullet. Følgelig vil over-flateinstrumehtene konvensjonelt innbefatte midler for indiker-ing av sondens dybde i borehullet i korrelasjon med mottagelsen av signaler fra sonden og for behandling og registrering av slike signaler.

Det -er sjelden en enkelt borehulls-loggemåling vil tilveiebringe tilstrekkelig grunnlag for en sikker bestemmelse med hensyn til forekomst av petroleumsbestanddeler i en spesiell formasjon av interesse. Følgelig er det viktig at den resulterende målingen blir permanent registrert slik at den kan studeres, og slik at hele målingen eller deler av denne kan sammenlignes eller korreleres med andre litologiske data. Følgelig er forskjellige registreringsinnretninger slik som pennskrivere og kamera blitt utviklet og brukt for disse formål.

Det er også ønskelig at borehulls-loggesystemet omfatter midler for observasjon og overvåking av loggemålingen mens den utledes fra sonden, idet dette tillater operatøren å regulere og styre systemet for å tilveiebringe den mest nøyaktige og meningsfyllte målingen. Den konvensjonelle kurveskriveren er spesielt ønskelig i dette henseende, siden kurvepapiret er lett synlig for operatøren mens pennen beveger seg for å tegne loggen. På den annen side kan ikke det resulterende kurvepapiret juste-res når det engang er frembrakt, heller ikke kan skriveren til-føye supplerende data på kurven. Videre er det vanskelig å dupli-sere målingen for korrelasjon med andre data på annen måte enn ved å tegne av kurvesporet på et annet papir eller lignende.

Kameraskriveren som anvender en lysstråle som beveges over en fotografisk filmstrimmel, frembringer en registrering som lett kan dupliseres. Imidlertid er filmstrimmelen forholdsvis utilgjengelig under loggeoperasjonen, og det er derfor ikke lett å observere målingen under loggingen.

Nylig er det utviklet forbedrede borehulls-loggesystemer og teknikker, slik som de som er beskrevet i. US-patentsøknad nr. 949,592, som ble inngitt 10. oktober 1978, hvor loggemåling-ene blir utledet i eller omdannet fra analog til digital form,

og hvor disse målingene hensiktsmessig kan registreres ved å bruke magnetbånd. Selv om denne forbedringen har medført lett reproduksjon av et ubegrenset antall kopier av hele målingen eller deler av denne, og selv om dette videre har medført at målingen lett og hensiktsmessig kan korreleres og enndog kom-bineres med andre litologiske data, gir ikke magnetbåndet i seg selv noen mulighet for synlig observasjon av de loggedata som blir lagret på båndet. Følgelig er det ønskelig å innbefatte en videoanordning i loggesystemet hvorved loggemålingen hensiktsmessig kan observeres og overvåkes av operatøren etter hvert som den blir utledet fra borehullet, og hvorved operatøren hensiktsmessig kan styre og regulere systemet og enndog deler av målingene etter hvert som de blir generert.

Videoanordningen omfatter et katodestrålerør eller lignende hvor skjermen presenterer et synlig bilde av i det minste de siste 100 fot eller andre forutbestemte deler av målingen langs "kurven", og også sammen med en ytterligere sammenstilling av horisontale linjer for å indikere dybden i borehullet ved punkter langs kurven. Loggemålingen vil således opptre som en representasjon som beveger seg vertikalt over videoskjermen for å illustr,ere fremføringen av sonden langs borehullet mellom dybdene som indikeres av de horisontale linjene på skjermen, og den relative horisontale forskyvning av kurven i forhold til de vertikale linjene på skjermen, tjener til å indikere størrelsen av den litologiske parameter som utledes.

Etter hvert som det oppdages mer effektive fremgangsmåter for utledning av en rekke forskjellige målinger under den samme logge^"tur" gjennom borehullet, er behovet for å observere disse målingene etter hvert som de blir utledet og magnetisk registrert, enda viktigere av de forannevnte grunner. Dessuten har tilkomsten av loggesystemer hvor målingene blir registrert på magnetisk bånd, forsterket behovet for en videoanordning for å fremvise disse målingene for operatøren på den mest meningsfyllte måte.

Det er klart at en videoanordning som ikke bare vil akku-mulere og presentere et bilde som representerer et helt, forutbestemt segment av loggemålingen, men som også vil nedtegne bildet i korrelasjon med føringen av sonden for kontinuerlig å presentere en hel forutbestemt del av målingen til enhver tid, vil være langt mer nyttig for operatøren. Hvis det antas at videoskjermen er sammensatt av 400 linjer og hver linje igjen er sammensatt av 512 punkter eller "stasjoner", vil man imidlertid lett innse at dette ville medføre behov for en lagerkapasitet tilstrekkelig til å lagre totalt 204 800 "X-Y"-koordinater.

Enda viktigere er at dette ville kreve en avsøknings- og utvelg-ningskapasitet som kontinuerlig ville fremkalle og fremvise hver av disse koordinatene med en hastighet stor nok til å unngå frembringelse av et flimrende bilde på videoskjermen.

Disse ulempene blir overvunnet ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, og nye videofremvisningsmidler og -fremgangsmåter er tilveiebrakt for presentasjon av et opptegnet bilde som ikke bare kontinuerlig er representativt, for en hel forutvalgt lengde av loggemålingen, men som også eliminerer behovet for innviklede hurtiglagre, eller oscilloskoper av lagringstypen og lignende for å unngå flimring.

I. en spesielt passende utførelsesform av oppfinnelsen

er det tilveiebrakt et borehulls-loggesystem av den type som er skissert og beskrevet i US-patentsøknad nr. 949 592, og som har en videoanordning for presentasjon av et bilde som ikke bare inn-befatter en gruppe med vertikale og horisontale indekslinjer,

men som kontinuerlig frembringer eri synlig krumlinjet representa^-sjo.n av en hel forutvalgt seksjon av loggemålingen på konvensjonell form. Mer spesielt er det tilveiebrakt midler for å bringe både indekslinjene og kurven til å bevege seg over videoskjermen som respons på innkommende loggedata som tilveiebringes av sonden etter hvert som den passerer langs borehullet, hvorved det bildet som presenteres blir brakt til mer realistisk og nøyaktig å illustrere loggeoperasjonen som utføres.

Som beskrevet mer detaljert nedenfor, vil videoskjermen til å begynne med generere bildet av loggekurven på en progres-siv måte for å illustrere føringen av sonden gjennom den innledende del av loggeoperasjonen. Når dette trinnet er fullført,

vil imidlertid ikke bildet bli visket ut som tilfellet er ved andre former for videofremvisning, men vil begynne å "rulle" eller gli over skjermen for fortsatt å illustrere de siste 100 fot (for eksempel) av loggemålingen som foretas. Mer spesielt vil den delen av bildet som svarer til de horisontale indekslinjene på videoskjermen, også "rulle" i forbindelse med loggekurven eller -kurvene, med en hastighet som svarer til føringen av sonden langs borehullet, inntil loggeoperasjonen er fullført.

Som beskrevet nærmere i det følgende, blir rullirig ved hjelp av den foreliggende oppfinnelsen fortrinnsvis oppnådd ved bruk av separate og forskjellige midler og fremgangsmåter for å skape og rulle gruppen av indekslinjer i videobildet, i motsetning til å skape og rulle loggekurvedelen av bildet. Det vises først til gruppen med indekslinjer, idet disse fortrinnsvis blir tilveiebrakt ved hjelp av et lager som tilveiebringer de nødven-dige faste X og Y-koordinater, idet disse koordinater blir hentet frem fra lageret hver gang bildet søkes generert på skjermen. Rulling av denne delen av bildet blir imidlertid oppnådd ved bare å justere Y-koordinatene med ett dybdeinkrement for hver nylig utledet sampling som skal presenteres før bildet virkelig blir til-ført videoskjermen, idet slike dybdeinkrementer blir utledet som en direkte funksjon av bevegelsen av sonden gjennom borehullet. Dette eliminerer følgelig behovet for lagringskapasitet for hele det mulige antall koordinater, og videre elimineres enhver for-sinkelse som uunngåelig ville være resultatet hvis det var nød-vendig å avsøke eller beregne et slikt stort antall forskjellige steder i lageret hver gang bildet skulle presenteres.

Med hensyn til den delen av bildet som utgjøres av loggekurven, er det klart at en slik teknikk ikke passer, siden sonden kontinuerlig frembringer nye ytterligere data heller enn bare å forandre en av koordinatene for en forutbestemt datastørrelse.

I stedet for å forandre Y-koordinaten for noen av de data som hentes frem fra lageret for fremvisning, erstatter lageradressen for loggekurven i lageret den eldste databiten med hvert nylig . mottatt inkrement med loggedata, og deretter utvelges og til-føres de forskjellige inkrementer med loggedata i henhold til deres relative alder i lageret, til videofremvisningen. Mer spesielt vil hver databit i loggekurvelageret alltid bli valgt og lest ut når loggekurvedelen av bildet genereres, men dette vil inntreffe i en alder-rekkefølge som begynner med de eldste data som da er i lageret, og som slutter.med de nyeste.

Som oppsummering vil den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen følge en firetrinnssekvens for mottagelse og fremvisning av data, hvor det første trinn omfatter mottagelse og iagring av data, som kan omfatte en del av loggesignalene eller innledende informasjon vedrørende det ønskede totale utseende av de visuelle bildene. Det andre trinnet vil omfatte utlesning fra et horisontalt linjelager av all informasjon som er nødvendig for å fremvise de horisontale linjene, fulgt av opptegning av alle slike linjer etter passende justering av deres Y-koordinater når det er nødvendig for å kompensere for nylig utledede data, hvorved indekslinjene blir brakt til fremvisning på en rullende måte. I det tredje trinnet i sekvensen blir på lignende måte all informasjon som er nødvendig for å fremvise de vertikale linjene, lest ut fra et vertikalt linjelager og så opptegnet, idet ingen korrelativ justering av X-koordinatene er nødvendig fordi de vertikale linjene vanligvis ikke blir brakt til å rulle.

I det fjerde trinnet i sekvensen blir loggedatalageret samplet på den foran beskrevne måte, og de lagrede data blir så også tilført fremvisningen for å tilveiebringe en rullende representasjon av loggekurvedelen av bildet. Systemet vil så bringes tilbake til den første tilstanden og bli holdt i bered-skap mens den neste innkommende biten eller delen av loggesignalet. blir mottatt og tilført loggedatalageret på den beskrevne måte, hvoretter de fire trinnene blir gjentatt etter hvert som sonden fortsetter å bevege seg gjennom borehullet.

Selv om indekslinjene i det fremviste bildet blir utledet og rullet uavhengig av loggedelen av bildet, er det klart at begge delene må rulle koordinert med hverandre. Det skal be-., merkes at dette imidlertid er en iboende egenskap ved den foreliggende oppfinnelse, siden begge rullefunksjonene er utledet fra eller avhengige av utledning av nye målinger som er korrelative med bevegelsen av sonden i borehullet.

Det er følgelig et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et forbedret system og en fremgangsmåte for borehullslogging, hvorved grafiske avbildninger av loggemålinger blir fremvist ved steder på en skjerm som står i et slikt rom-messig forhold til hverandre at de er korrelative med de dybder i borehullet der de ble utledet, og som blir brakt til å rulle eller gli i funksjonsmessig forhold til utledning av ytterligere målinger ved andre dybder. I en spesielt passende utførelses-form av oppfinnelsen blir målinger tatt over et inkrement av borehullet av en eller flere loggede borehulls-parametre, fremvist progressivt fra de grunneste utledede målingene ved toppen av skjermen til de dypeste utledede målingene ved bunnen. Etter hvert som nylig utledede målinger ved enda grunnere dybder blir tatt, opptrer de først ved toppen av.skjermen og beveger seg så over.skjermen sammen med målinger tatt ved andre dybder som respons på enda grunnere målinger som opptrer ved toppen av skjermen, og blir til slutt borte ved den andre ytterkanten av skjermen.

Det er et annet trekk ved oppfinnelsen å lette overvåk-ning av loggeoperasjonen ved å tilveiebringe en visuell representasjon av sondens bevegelse gjennom borehullet etter hvert som det utledes målinger.

Det er ytterligere trekk ved oppfinnelsen å tilveiebringe en kontinuerlig fremvisning av målinger utledet over et forutbestemt inkrement av borehullet, hvorved nylig ankommende målinger kontinuerlig kan observeres i sammenligning med de målinger som tidligere er utledet fra det umiddelbart foregående inkrement av borehullet.

Ytterligere et trekk ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forenklet lagringsteknikk hvor det antall datakoordinater som det er nødvendig å lagre, er blitt meget re-dusert. I en spesielt egnet utførelsesform av oppfinnelsen er en gitt familie av gitterlinjer entydig definert i et lager ved startkoordinatene for hver linje og den ønskede lengde og antall av linjene, i stedet for å lagre koordinater for hvert punkt på hver linje i lageret.

Det er også et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny teknikk for rulling av de horisontale eller "dybde"-linjene, og også av det fremviste bildet av loggemåling-ene i funksjonsmessig forhold til fremvisningen av ytterligere loggemålinger på skjermen. Følgelig er det sørget for justering av faste Y-koordinater for dybdelinjer som er lagret i et lager i funksjonsmessig forhold til utledningen av ytterligere loggemålinger, for å bringe disse justerte Y-koordinatverdiene til å få dybdelinjene til å opptre som om de ruller på den visuelle fremvisningen til de riktige nye posisjonene. På lignende måte er det tilveiebrakt en ny teknikk for rulling av bildene av loggemålinger, der målingene blir lagret ved lagerposisjoner som er korrelative med de dybder ved hvilke målingene ble utledet, og hvor nylig utledede målinger blir lagret ved lagerposisjoner som tidligere var opptatt av de eldste utledede målingene.

Det er et spesielt trekk ved den foreliggende.oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, omfattende utledning av en måling av minst en litologisk parameter for nevnte materialer ved en rekke forskjellige dybder i borehullet, tilveiebringelse av en rekke funksjonsmessig tilknyttede lineære og elektrisk responsive indikeringsstasjoner, utvelgning og frembringelse ved en første av stasjonene av en synlig elektrisk representasjon av målingen ved en første av dybdene i løpet av et første diskret tidsintervall, og utvelgning og frembringelse ved den første ene av stasjonene av en synlig elektrisk representasjon av målingen ved en andre av dybdene i løpet av et andre diskret tidsintervall, mens det ved en andre av stasjonene reproduseres en synlig elektrisk representasjon av målingen ved den første av dybdene.

Det er et annet spesielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et system for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, omfattende loggemidler for elektrisk måling av. materialene ved en rekke forskjellige dybder langs borehullet, fremvisningsmidler med en bildeskjerm.som er sammensatt av en rekke forskjellige separate diskrete billedstasjoner for mottagelse og presentasjon av en grafisk representasjon av elektriske signaler, og signalbehandlingsmidler som forbinder loggemidlene og fremvisningsmidlene for å presentere en måling av materialene . ved en valgt dybde ved en rekke av de nevnte bildestasjoner som funksjonsmessig respons på bevegelse av loggemidlene langs dybden av borehullet.

Disse og andre trekk og fordeler ved den foreliggénde oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse, hvor det blir henvist til figurene på de vedføyde tegninger.

Figur 1 er en forenklet funksjonsmessig representasjon

av en utførelsesform av oppfinnelsen.

Figur 2h er en forenklet billedmessig representasjon av en form for visuell presentasjon av en typisk borehullsmåling av karakteren tilveiebrakt av konstruksjonene på figur 1. Figur 2B er en annen billedmessig representasjon av den

type som er generelt skissert på figur 2A.

Figur 3 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av en utvalgt del av de konstruksjonene som er generelt skissert på figur 1. Figur 4 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av en annen forskjellig utvalgt del av konstruksjonene som er generelt skissert på figur 1.

Det vises nå til figur 1 hvor det er vist en sonde 1 som er passende for frembringelse av loggemålinger av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, midler slik som en konvensjonell fjernskriver 2 for passende betjening av det her skisserte systemet, og en hovedstyrekrets 3 som reagerer på den informasjon som mottas fra sonden 1 og fjernskriveren 2.

Det vises nå mer spesielt til de målingene som tilveiebringes av sonden 1, og av figur 1 kan man se at disse målingene på konvensjonell måte blir levert ved hjelp av en loggekabel 5 til et grensesnitt 6 hvor de, om nødvendig, vil bli passende for-met ved omforming fra analog til digital form, for eksempel, før de leveres på grensesnittutgang 6a til styrekretsen 3. I en konvensjonell loggeoperasjon er det imidlertid nødvendig å korrelere disse målingene med de dybder i borehullet ved hvilke de ble utledet. Følgelig kan det være tilveiebrakt en dybdekoder 7 for frembringelse av dybdeinkrementsignaler 7a som står i funksjonsmessig forbindelse med bevegelse av sonden 1 i borehullet.

Dette kan oppnås ved å generere, inkrementsignaler 7a som er korrelative med rotasjon av et skivehjul 8, som igjen er forbundet

med bevegelsen av kabelen 5 over hjulet 8 etter som kabelen

hever sonden 1 inne i borehullet. Man vil av figur 1 forstå at inkrementsignalet 7a som genereres på denne måten og leveres til grensesnittet, kan brukes til å oppnå korrelasjon med loggemål-ingene på to måter. Først kan grensesnittet 6 være konstruert for å videreføre "frittløpende" målinger som leveres kontinuerlig av sonden 1 til styrekretsen 3 som respons på inkrementsignalet 7a. For det andre kan grensesnittet 6 være konstruert for å generere og overføre et dybdeordresignal som respons på inkrementsignalene 7a på kabelen 5 på den måte som tidligere er beskrevet i US-patentsøknad nr. 949 592 som ble inngitt 10. oktober 1978, der målingene vil bli utledet av sonden 1 og overført til overflaten på kabelen 5 og til styrekretsen 3 som respons på disse inkremeritsignalene 7a. I begge tilfeller vil styrekretsen 3 fortrinnsvis motta en rekke loggemålinger, hver av hvilke kan korreleres på en måte som skal beskrives, med den dybde ved hvilke de ble utledet ved hjelp av inkrementsignalene 7a.

Det vises nå til de spesielle grafiske bildene av logge-informasjon som skapes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse som respons på den informasjon som tilføres fra sonden 1 og fjernskriveren 2, idet det på figurene 2A og 2B som før nevnt er vist forenklede billedmessige representasjoner som er typisk for to slike påfølgende bilder.

Selv om disse bildene og de påførte tall skal brukes til å illustrere virkemåten av den foreliggende oppfinnelse, skal det bemerkes at andre bilder og korrelative tall alternativt kan brukes. Det første bildet som er skissert på figur 2A, illustrerer, fremvisningen av en loggekurve 9a sammensatt av loggemålinger utledet av sonden 1 for hver fot etter hvert som den gjennomløper et forutbestemt inkrement på 10 fot av borehullet fra 20 til 10 fot. Man vil der også se en rekke horisontale "dybde"-linjer 10 fremvist ved hvert likt nummererte dybdeinteryall innenfor inkrementtet på 10 fot, og som hver er sammensatt av 11 stasjoner, skissert som punkter, samt en vertikal linje 11 omfattende 11 slike stasjoner eller punkter. Man vil forstå at formålet med dybdelinjene 10 og den vertikale linjen 11, er å tilveiebringe passende referansepunkter fra hvilke det kan bestemmes ved hvilken dybde en spesiell måling som er representert på figur 9a,

ble foretatt, og dens relative størrelse. Disse dybdelinjene 10

og den vertikale linjen 11 samt loggene 9A og 9B er vist som hel-trukne linjer kun for illustrasjonens skyld. Det er imidlertid valgfritt hvor mange punkter hver skal sammensettes av. Ved således å velge et større antall punkter pr. centimeter som skal fremvises, kan de forskjellige bildene opptre som tilnærmet kon-tinuerlige linjer i den grad man ønsker.

Det vises nå til figur 2B hvor man kan se et andre bilde som igjen illustrerer fremvisning av en loggekurve 9b, også sammensatt av 11 loggemålinger samt dybdelinjer 10.og en vertikal linje 11. Det skal imidlertid bemerkes at de 11 målingene på figur 2B som er utledet av sonden 1, og som også er foretatt for hver fot over et inkrement på 10 fot innenfor borehullet, ble utledet over et forskjellig inkrement fra 19 til 9 fots dybde, i stedet for fra 20 til 10 fot som på figur 2A. Ved å sammenligne figurene 2A og 2B kan man se- at mens sonden 1 beveges fra 10 fot til 9 fot i borehullet og tar korrelative målinger ved disse respektive dybder, er målingen 12 tatt ved en dybde på 10 fot for-skjøvet nedover som alle andre målinger og erstattes ved toppen av bildet av den målingen 13 som er tatt ved en dybde på 9 fot.

På tilsvarende mate blir målingen 14, som svarer til målinger

fra sonden 1 ved 20 fot, fjernet fra bunnen av fremvisningen, og måling 15 tatt ved 19 fot blir således representativ for den dypeste målingen utledet av sonden 1 som for øyeblikket blir fremvist. Etter hvert som den ovennevnte prosedyren blir suksessivt gjentatt i suksessivt fremviste bilder, der en nylig utledet måling opptrer ved toppen av fremvisningen og alle andre målinger forskyves nedover i tilsvarende grad og får den nederste måling-

en til å forsvinne fra fremvisningen, vil man se at et "rullende" bilde av loggemålinger på denne måten frembringes og simulerer bevegelsen av sonden 1 opp gjennom borehullet. Dessuten blir

også dybdelinjene 10 brakt til å rulle korrelativt med rullingen av loggene 9a og 9b for ytterligere å simulere bevegelse av sonden 1 og for å bevare deres verdi som dybdéreferanse.

I forbindelse med beskrivelsen ovenfor av de forskjellige fremviste bildene, er det flere ting å bemerke. Først at bare 11 målinger utledet ved intervaller på 1 fot over et 10

fots inkrement av borehullet ble fremvist, og bare en borehulls-parameter. Og så at dybdelinjer 10 ble fremvist bare ved likt nummererte dybdéintervaller, og at bare en vertikal linje ble fremvist.

I praksis kan imidlertid disse tallene variere avhengig av den. ønskede oppløsning av fremvisningen og forskjellige andre betraktninger. For eksempel kan det være ønskelig å fremvise kontinuerlig et inkrement på 100 fot bestående av målinger tatt for hver kvart fot, eller med andre ord å fremvise 400 vertikale punkter med dybdelinjer 10 fremvist ved inkrementer på 10 fot. Dette vil følgelig gjøre at.loggene 9a og 9b blir mer kon-tinuerlige i stedet for en rekke diskrete punkter, som før bemerket, og vil lette sammenligning av målinger over et inkrement på 100 fot i stedet for det illustrerte 10 fots inkrementet. Videre kan det være nødvendig med målinger for hvert kvart fot eller mindre avhengig av de formasjoner som blir logget. Videre er det klart at det er mulig med tallrike kombinasjoner og varia-sjoner av dybdelinjer 10, vertikale linjer 11, logger 9a og 9b og den vertikale linjen 11. Dessuten kan det også være ønskelig å fremvise alfanumeriske meldinger eller symboler, slik som kryss-skraveringer eller lignende på bildene som er korrelative med de målte parameterne, og å bringe disse data eller symboler til å rulle som beskrevet. Videre kan det være ønskelig å få antall fremviste punkter til å variere fra en logg 9a eller et sett av dybdelinjer 10 til et annet eller lignende.

Det vises nå igjen til figur 1, idet den spesielle teknikk for frembringelse av de ovenfor beskrevne suksessive bilder i henhold til oppfinnelsen, nå skal beskrives mer detaljert. Man vil først se en fremviserskjerm 16 som kan være et konvensjonelt ka-todestrålerør, for omforming av signalene som frembringes av fremvisningen til de ønskede synlige lysbilder slik som de som er skissert på figur 2A og 2B. Som nevnt består disse bildene i virkeligheten av en rekke opplyste punkter som hver har diskrete posisjoner entydig definert av et X, Y-koordinatpar, i motsetning til de konvensjonelle "rastere" som for eksempel anvendes i fjernsyn og lignende. For å belyse et spesielt beskrevet punkt, er det bare nødvendig å styre en konvensjonell elektronstråle 17a frembrakt av en elektronstrålekanon 18 til den horisontale og

vertikale koordinat for punktet ved hjelp av et horisontalt og vertikalt avbøyningssignal, henholdsvis 19a og 20a. Dessuten skal det bemerkes at ved å avbryte kanonutmatningen 18a fra ka-nonen 18 ved hjelp av en bryter 17, som respons på et intensi-tet sstyresignal 21, vil også elektronstrålen 17a bli avbrutt slik at et spesielt punkt enten kan opplyses eller slukkes i funksjonsmessig forhold til styresignalet 21. På figur 1 vil

man også se konvensjonelle X- og Y-tellere 22 og 23, som hver har korrelative X- og Y-tellerutganger 22a og 23a, som igjen blir overført til respektive X- og Y-digital/analog-omformere 19 og 20. Man vil derfor forstå at fordi tellerutmatningene

22a og 23a er diskrete digitale ord, vil også de korrelative analoge spenninger som er tilstede som horisontale og vertikale avbøyningssignaler 19a og 20a, være diskrete analoge verdier, noe som forårsaker fremvisning av bare diskrete punkter på skjermen 16, som er korrelative med tellerutmatningene 22a og 23 a. For å fremvise ønskede bilder er det derfor bare nødvendig

å generere og lagre sekvenser av digitale X-Y-ordpar, og så å fremvise dem ved hjelp av X- og Y-tellere 22 og 23 i forbindelse med intensitetsstyresignalet 21 på en måte som skal beskrives.

Man vil huske at fremvisningen i henhold.til den foreliggende oppfinnelsen frembringer bilder som respons på informasjon som tilveiebringes fra sonden 1 og fjernskriveren 2. Fordi det kan være nødvendig å behandle denne informasjonen mer enn en gang av fremvisningsanordningen, er det sørget for lagerkapasitet for selektiv lagring og gjenfinning av denne informasjonen. Det vises igjen til figur 1, hvor man vil se horisontal-, vertikal-og logge-lagre 24, 25 og 26 for dette formål. For å lagre informasjon i eller gjenfinne informasjon fra lagrene 24-26, er det nødvendig å generere og overføre til lagrene 24-26 passende digitale tall eller "adresseordre" svarende til hver posisjon i et gitt lager der det er ønskelig enten å lagre eller gjenfinne informasjonen. Følgelig kan det være tilveiebrakt en passende lageradressegenerator 27 og en adressegenerator 28 for loggerullelageret. Som respons på en spesiell horisontal lageradresseordre 27a frembrakt av lageradressegeneratoren 27, vil horisontallageret 24 lagre eller "skrive inn" ved en.korrelativ lagerposisjon i lageret 24, enhver informasjon som er tilstede på horisontalstyreutgangen 3a. Hvis ingen styreutmatning 3a er tilstede, vil imidlertid lageret 24, som respons på adresseordren 27a, overføre den informasjon som er tilstede i den korrelative lagerposisjon i horisontallageret 24 på en av horisontal-lagerutgangene 24a, 24b, 24c eller 24d til dens respektive linje-lengdegenerator 29, linjeantall-teller 30, X-register 31, Y-register 32, eller linjerullegenerator 33 på en måte som vil bli beskrevet. På samme måte vil lageradresseordre 27b og 27c forårsake at eventuell informasjon som er tilstede på henholdsvis vertikal- og logge-styreutgangene 3b og 3c blir lagret i lager posisjoner i deres respektive vertikal- og logge-lagre 25 og 26 ved lagerposisjoner som er korrelative med de digitale ord som bæres av adresseordrene 27b og 27c. Hvis ingen informasjon er tilstede på utgangene 3b eller 3c, vil på lignende måte adresseordrene 27b og 27c gjøre at informasjon i korrelative lagerposisjoner i lagrene 25 eller 26 overføres på vertikal- og loggelagerutgangene 25a-25d og 26a-26d, respektive, til deres respektive linje-lengderegister 29, linjeantall-teller 30, X-register 31 eller Y-register 32, på en måte som også vil bli beskrevet.

I en oppsummering vil man se at informasjon som frem-skaffes til styrekretsen 3 fra fjernskriveren 2 på fjernskriver-utgang 2a, kan leveres på styreutgangene 3a og 3b til deres respektive horisontallager 24 og vertikallager 25, og videre kan lagres i enhver lagerposisjon i de respektive lagrene 24 og 25 som respons på lageradresser levert til horisontallageret 24 på adresseordren 27a og til vertikallageret 25 på adresseordren 27b. Dessuten kan informasjon som således er lagret ved en spesiell lagerposisjon i lager 24 eller 25, "leses ut" eller over-føres på dets korrelative horisontallagerutgang 24a,. b, c eller d, eller vertikallagerutgang 25a, b, c eller d, til dets korrelative register eller teller ved å levere adresseordren som svarer til den spesielle lagerposisjonen, til horisontallageret 24 på adresseordre 27a eller til vertikallageret 25 på adresseordren 27b. Målinger utledet av sonden 1 kan likeledes leveres av styrekretsutgang 3c til loggelageret 26 og lagres eller "inn-skrives" i en ønsket lagerposisjon bestemt av den spesielle adresseordren 27c som leveres til loggelageret 26. Disse målingene kan også selektivt leses ut fra deres respektive lagerposisjon og leveres til det passende register eller den passende teller som respons på deres respektive adresseordre 27c. Det skal bemerkes at en ytterligere adressegenerator, adressegenerator 28 for logg-rullelageret, er tilveiebrakt for å levere en ytterligere adresseordre 28a til loggelageret 26. Hovedfunksjonen til adresseordren 28a er tilsvarende den for adresseordren 27c, idet den tillater lagring av loggemålinger som er tilstede på styreutgang 3c ved en spesiell lagerposisjon i loggelageret 26 som er definert ved et digitalt ord som bæres av adresseordren 28a. Adresseordren 28a har videre samme funksjon som adresseordren 27c, idet den får målingene som er lagret ved en spesiell posisjon i loggelageret 26, til å bli levert til et passende register eller en teller på loggelagerutganger 26a, b, c eller d, som respons på det spesielle digitale ordet som bæres på adresseordren 28a. Imidlertid er adressegeneratoren 28 og dens korrelative adresseordre 28a begrenset til å frembringe adresseordrer for loggelageret 26 bare for lagring eller gjenfinning av målinger generert av sonden 1, og ikke for informasjon tilveiebrakt ved hjelp av fjernskriveren 2.

Den generelle fremgangsmåte for fremstilling av et bilde på skjermen 16 skulle nå være klar. For at et gitt bilde skal bli "tegnet" opp en gang på skjermen 16, hvor bildet er sammensatt iav diskrete punktposisjoner som har diskrete X- og Y-koor-dinatposisjoner, må det genereres en rekke parvise digitale ord. Hvert par er korrelativt med X, Y-koordinatene for et forskjellig punkt som fremvises i bildet, og det totale antall par vil være lik det antall punkter som utgjør bildet. I ett gitt par vil det ordet som svarer til X-koordinaten for dets korrelative punkt, bli presentert som X-tellerutmatning 22a for omforming av omformeren 19 til analog form som horisontalt avbøyningssignal 19a, Samtidig og på lignende måte blir den andre koordinaten i paret presentert som Y-tellerutmatning 23a for omformning av omformeren 20 til analog form som vertikalt avbøyningssignal 20a. Når avbøyningssignalene 19a og 20a er tilstede for å dirigere elektronstrålen 17a til X, Y-koordinatene for det spesielle punktet på skjermen 16 når den opptrer, blir strålen 17a kortvarig energisert av styresignalet 21. Styresignalet 21 vil.gi ordre til bryteren 17 om kortvarig å slippe gjennom kanonutmatningen 18a, for dermed å opplyse punktet som blir slukket ved fjerning av styresignalet 21. Avbøyningssignalene- 19 a og 20a blir som respons på det neste ordparet for det neste punktet som er tilstede på tellerutgangene 22a og 23a, tillatt å forandre seg til sine neste verdier uten at strålen 17a er tilstede for derved å unngå at det skapes en linje på skjermen mellom påfølgende opp-tegnede punkter mens avbøyningssignalet 19a og 20a endres. Man kan således se at for å generere et ønsket bilde, er det bare nød-vendig å frembringe og opplyse påfølgende par av digitale ord som beskrevet foran, idet hvert par svarer til et av de punktene som utgjør bildet. Videre kan et gitt bilde tegnes opp på nytt ved igjen å opplyse disse ordparene. Man vil således forstå at ved

å gjøre dette med stor nok frekvens, for eksempel for hvert 17. millisekund, vil bildet synes å være forholdsvis konstant og uten nevneverdig "flimring", selv om hvert punkt alternativt kan

opplyses og slukkes.

Det gjenstår derfor å forklare på hvilken måte de forannevnte digitale ordpar blir frembrakt.. For å frembringe et bilde som beskrevet foran, er det hensiktsmessig å dele de forskjellige funksjoner som utføres i henhold til den foreliggende oppfinnelse i fire kategorier i den orden de kan utføres, nemlig mottagning av loggemålinger og annen informasjon, frembringelse av rulling av horisontale linjer, frembringelse av vertikale linjer, og til slutt frembringelse og rulling av loggekurver. Når det spesielt gjelder den første funksjonen med å motta loggedata for eksempel,, vil man huske at informasjon kan tilveiebringes i fra to kilder, fjernskriveren 2 og sonden 1. Det er klart at før fremvisning av loggebilder, må det tilveiebringes ytterligere informasjon med hensyn til det generelle utseende av bildene og lignende,

og denne funksjonen kan hensiktsmessig utføres ved 'hjelp av fjernskriveren 2. Slik informasjon kan omfatte antall dybdelinjer 10, vertikale linjer 11 og logger 9a som skal fremvises og lignende. Det vises nå for eksempel mer spesielt til funksjonen med å' tegne opp dybdelinjer 10, og man vil legge merke til at for entydig å definere et gitt antall slike linjer, er alt som trengs startkoordinatene til det første punktet i hver slik linje, det ønskede antall slike linjer som skal tegnes opp og deres lengder. I en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen vil man legge merke til at fordi alle data kan fremvises som lys-punkter med diskrete posisjoner på skjermen 16, kan den ønskede lengde av en linje defineres ved å velge det totale antall punkter

en linje skal bestå av. Det skal videre bemerkes at det er ønskelig, men ikke nødvendig, at familiene med vertikale og horisontale linjer begynner ved henholdsvis de samme Y- og X-koordinater, og

dermed kan det være tilstrekkelig med en første X-koordinat for en familie av horisontale linjer. Med hensyn til forberedelsen for utførelse av funksjonen med å tegne opp dybdelinjer 10, må innledende informasjon tilveiebringes og lagres i horisontallageret 24. Denne informasjon er den ønskede horisontale linjelengde, antall horisontale linjer, X-koordinaten for det første punktet på en horisontal linje og Y-koordinaten for hver horisontal linje. Man vil forstå at styrekretsen 3 kan være anordnet for å frembringe denne informasjon og tilveiebringe den til de passende styreutganger 3a i passende digital form som forberedelse til lagring i horisontallageret 24. Dessuten kan styrekretsen 3

generere denne informasjon som respons på data levert til styrekretsen 3 fra inngangsdata tilveiebrakt av en operatør til fjernskriveren 2, slik som ønsket horisontal linjelengde, antall horisontale linjer, og X, Y-koordinatene for det første punktet i den første linjen fra hvilke all annen nødvendig informasjon kan beregnes av styrekretsen 3.

Det vises nå til tabell I ved slutten av beskrivelsen, hvor det er vist et illustrerende "lagerkart" eller arrangement av lagerposisjoner i lagrene 24-26 hvor data som er nødvendig for utførelse av de forskjellige funksjoner, kan lagres og fjen-finnes. Mer spesielt vil man se at lagerposisjonene 1-9 er blitt reservert som de spesielle posisjoner i horisontallageret 24 hvor de forannevnte nødvendige data for opptegning av horisontale

linjer, er lagret i påvente av gjenfinning. Mer spesielt og under henvisning til det bildet som er skissert på figur 2A, ser man at posisjon 1 inneholder det digitale ordet for tallet "11", svarende til det ønskede antall punkter pr. linje som er valgt for å oppnå den ønskede visuelle oppløsning av de horisontale linjene. Posisjon 2 inneholder det digitale ordet for tallet "6" som svarer til det antall horisontale linjer som skal fremvises. Posisjon 3 inneholder det digitale ordet for "0", svarende til den første X-akseposisjon for alle disse horisontale linjene som kan være identisk for den gitte familie av horisontale linjer, som bemerket tidligere. Endelig vil man se at posisjonene 4-9 er reservert for de digitale representasjoner for den spesielle Y-akseposisjon for hver horisontal linje, nemlig 0, 2, 4, 6, 8 og 10. Man vil således se at lagerposisjonene 1 til 9 inneholder all nødvendig informasjon for entydig å definere- den ønskede gruppe av horisontale linjer som er skissert på figur 2A. Ytterligere inspeksjon av lagerposisjonskartet viser at lagerposisjonene 10-13 inneholder lignende informasjon som er nødvendig for å definere den vertikale linjen på figur 2A, og at lagerposisjonene 14-16 tilveiebringer den innledende informasjon som er nødvendig for å definere loggekurven 9a på figur 2A.

Den generelle måte på hvilken data som er vist i innholdene av lagerposisjonene 1-9, 10-13 og 14-16, som er tilstede i hovedstyreenheten 3 som respons på fjernskriverutmatning 2a, blir lagret i og gjenfunnet fra deres forskjellige respektive lagre 24-26 som respons på adresseordrer, har tidligere blitt skissert, men krever ytterligere forklaring ved dette punkt. Det vises til figur 1 hvor man vil se en videostyrekrets 34, som respons på en styreutmatning 3d fra styrekretsen 3 som betegner at styrekretsen 3 har data svarende til dem vist i lagerposisjonene 1-9, 10-13 og 14-16 klar ved sine utganger for lagring, vil frembringe et åphingssignal 34n som leveres til lageradressegenerator 27. Adressegenerator 27 vil så generere en sekvens av adresseordre 27a som blir levert til horisontallageret 24 og svarer til digitale representasjoner av lagerposisjonene 1-9. Videostyrekretsen 34 vil også generere en overføringsoidre 34p

som får styrekretsen 3 til på sin utgang 3a å overføre til horisontallageret 24 den informasjon som er vist i lagerposisjonene 1-9 på lagerkartet, til deres respektive lagerposisjoner 1-9 i horisontallageret 24. Når videostyrekretsen 34 detekterer at denne oppgaven er fullført, som indikert ved et annet åpningssignal 34n sendt til videostyrekretsen 34 fra lageradressegenerator 27, vil videostyrekretsen 34 fortsette med å forårsake overføring på lignende måte av informasjonen i hovedstyrekretsen 3 svarende til innholdene som er vist på lagerkartet i lagerposisjoner 10-13 og 14-16 til deres riktige respektive plasser i vertikal- og logge-lageret 25 og 26.

Som ved lagring av innledende informasjon i lagerposisjonene 1-9 i horisontallageret, vil derfor videostyrekretsen 34 generere et neste åpningssignal 34n som får lageradressegeneratoren 27 til å generere en neste sekvens av adresseordrer 27b som leveres til vertikallageret 25. Adresseordrene 27b vil være digitale representasjoner av lagerposisjoner 10-13, og på lignende måte som ved lagring i horisontallageret 24, vil de forårsake at den informasjon som er vist i lagerposisjonene 10-13 på lagerkartet og som befinner seg på styreutgang 3b, overføres i rekke-følge og blir lagret i korrelative lagerposisjoner i vertikallageret 25 som respons på en neste overføringsordre 34p fra videostyrekretsen 34 til styrekretsen 3. Denne prosessen vil

så bli gjentatt for loggelageret 26 for å lagre den informasjon som er indikert i lagerposisjonene 14-16 i dets korrelative lagerposisjoner i loggelageret 26. Straks innledningsinforma-sjonen i lagerposisjonene 1-16 er sekvensielt lagret i lagrene 24-26 som beskrevet, og detektert i videostyrekretsen 34 fra det tredje åpningssignalet 34n, vil fremvisningsanordningen fortsette til sin neste oppgave som er å tegne opp den første ønskede horisontallinjen, slik som den vist på figur 2A.

For at den første horisontale linjen skal komme til syne på skjermen 16, må den informasjonen som er vist i lagerposisjonene 1-4 på lagerkartet, først gjenfinnes eller "leses ut" fra horisontal-lageret 24 og lagres på passende steder.

Som respons på et neste åpningssignal 34n, vil spesielt lageradressegeneratoren 27 generere en neste sekvens av adresseordrer 27a for å istandbringe overføring av data fra horisontallageret 24 som tidligere beskrevet. Antall inkrementer eller punkter pr. horisontal linje, "11", som befinner seg i lagerposisjon 1, vil bli levert på horisontallagerutgang 24a til linjelengderegister 29. På lignende måte vil det ønskede antall horisontale linjer

("6") bli lest ut fra lagerposisjon 2 som respons på en neste adresseordre 27a og bli levert til linjeantall-teller 30 på horisontallagerutgang 24b. De første X og Y-aksekoordinatene (0,0) for den første linjen blir funnet i posisjonene 3 og 4 i horisontallageret 24, og blir deretter levert til et passende X-holderegister 31 på horisontallagerutgang 24c og til linjerullegenerator 33 på horisontallagerutgang 24d. Med det formål å foren-kle forklaringen av den foreliggende oppfinnelse, vil det for øyeblikket bli antatt, at inntil rullingen blir utført, vil hori-sontallagerutgangen 24d bli ført direkte gjennom linjerullegenerator 33 på generatorutgang 33a. Når den siste av disse utles-ningene er ferdig, noe som detekteres av videostyrekretsen 34 av åpningssignalet 34n, blir en rekke registeroverføringsordrer 34a, b og c, frembrakt av videostyrekretsen 34, og disse vil forårsake overføring av de tall som er lagret i deres respektive registre 29, 31 og 32 til deres respektive tellere. Spesielt vil således linjelengderegisteret 29 overføre sitt lagrede tall på linje-lengderegisterutgang 29a til linjelengdeteller 35, X-register 31 vil overføre sitt tall på X-registerutgang 31a til X-teller 22, og Y-register 32 vil overføre sitt tall på utgang 32 a til Y-teller 23. Etter at de forskjellige tellere således er blitt innstilt på denne måten, vil X-teller 22 levere den.digitale representasjon av sin koordinat ("0") som er lagret i X-holderegister 31, på tellerutgang 22a til en konvensjonell X-akse digital/analog-omformer 19 for omformning til analog form. Etter slik omformning blir den analoge ekvivalentverdien til denne X-koordinaten levert som horisontalavbøyningssignal 19a for å dirigere strålen 17a på fremvisningen til den riktige horisontale posisjon for det første punktet på den første horisontale linjen.

På lignende måte vil Y-teller 23 levere på . telleutgang.23a den digitale representasjon av Y-startkoordinaten ("0") for den første ønskede horisontale linjen som er lagret i Y-holderegister 32, til en konvensjonell Y-akse digital/analog-omformer 20, som etter omformning av dette digitale ordet til analog form,

vil dirigere strålen 17a til den passende Y-startkoordinat.

Hver gang intensitetssignalet 17a således blir "siktet inn" mot en X, Y-koordinatposisjon hvor et lyspunkt er ønsket, vil videostyrekretsen 34 "dekode" eller avføle denne tilstanden. Dette er fordi den hastighet ved hvilken X- og Y-tellerne 22 og 23 blir inkrementert, eller med andre ord den hastighet ved hvilken nye par med X, Y-koordinater blir generert, blir styrt av videostyrekretsen 34 siden den genererer inkrementsignaler 34g og 34f som henholdsvis teller frem tellerne 22 og 23. Hver gang et nytt koordinatpar genereres på denne måten og den ekvivalente analog-spenningen opptrer på henholdsvis horisontal- og vertikalavbøy-ningssignalene 19a og 20a, vil videostyrekretsen 34 frembringe et intensitets styresignal .21 som får elektronstrålen 17a til å skape et lyspunkt på skjermen 16 ved den ønskede posisjon i sam-svar med den spesielle X, Y-koordinaten.

I motsetning til Y-telleren 23, som vil opprettholde en konstant utmatning "0" svarende til verdien av lagerposisjon 4, vil imidlertid X-telleren 22 begynne å telle opp fra den innledende Xr-koordinaten "0" som er lagret i X-holderegister 31. Hver gang X-telleren 22 blir inkrementert som respons på X-inkrement-signal 34g, forårsaker dette en korrelativ og diskret økning i X-akseavbøyningssignalet 19a, som igjen får strålen 17a til å bevege seg til høyre med en tilsvarende diskret størrelse mens den forblir ved den tidligere Y-koordinaten. Man vil huske at for å definere lengden av en spesiell linje, var det nødvendig å definere det antall punkter eller inkrementer pr. linje som var ønsket, og at dette antallet ble innført i linjelengderegisteret 29. Hver gang X-telleren 22 blir øket ett trinn og således beveger strålen ett trinn til høyre, blir linjelengdeteller 35 tilsvarende tellet frem av linjelengdeinkrementsignalet 34h.. Når linjelengdeteller 35 når tallet "11", som svarer til det faktum at X-telleren 22 har forårsaket opptegning av det siste punktet i den første horisontale linjen, og at linjen derfor er ferdig, vil dette bli detektert på signalet 34h av styrekretsen 34, og teller 30 for antall linjer vil følgelig bli tellet en tilbake som respons på linjetellersignal 341, og vil nå holde verdien "5", noe som indikerer at det gjenstår å tegne opp 5 linjer. Følgelig vil Y-koordinaten for den andre horisontale linjen ("2") så bli lest fra lagerposisjon 5 i horisontallageret 24, og denne informasjonen vil så bli overført til Y-telleren 23 på den tidligere beskrevne måten. I den viste utførelsesform av fremvisningen, kan linjene i en gitt retning om ønsket ha samme lengde og begynne ved den samme aksekoordinat som den de er parallelle med,

selv om dette ikke er nødvendig. Følgelig vil man forstå at for den andre horisontale linjen, vil den digitale representasjon av det antall punkter pr. linje som inneholdes i linjelengderegister 29 og den innledende X-koordinaten for den andre linjen i X-register 31, være identisk med det for den første linjen og trenger bare å overføres til deres respektive tellere 35 og 22 som tidligere beskrevet, for forberedelse til opptegning av den andre horisontale linjen. Den andre horisontale linjen vil bli opptegnet på en måte som tilsvarer opptegningen av den første linjen, med inkrementerihg av linjelengdeteller 35 og X-teller .22 hver gang et punkt blir tegnet opp. Denne prosessen vil fortsette for hver ønsket horisontal linj.e, hvor teller 30 for antall linjer forut for opptegning av hver påfølgende linje, blir nedtellet med 1 og den riktige Y-koordinaten for den nye linjen blir lest ut fra en av de gjenværende lagerposisjonene 6-9.

Man vil forstå at når linjelengdetelleren 35 når tallet "11", som er lagret i linjelengderegisteret 29, og teller 30 for antall linjer har nådd "0", så er det siste punktet i den siste horisontale linjen blitt opptegnet, noe som avføles av styrekretsen 34 på signalene 34h og 341, og videostyrekretsen er dermed klar til å utføre sin neste funksjon som er opptegning av vertikale linjer.

Som oppsummering vil man forstå at videostyrekretsen 34 kontinuerlig er i alternerende tilstander hvor den beordrer de forskjellige registre og tellere til først å "innstille" den riktige og nødvendige informasjon, og denne informasjon blir deretter brukt til å skrive den ønskede informasjon på skjermen 16. Med hensyn til opptegningen av horisontale linjer, detekterer videostyrekretsen 34 dessuten to tilstander. Først bestem-mer den når linjelengden er lik "11" og antallet gjenværende linjer ikke er lik "0", i hvilket tilfelle videostyrekretsen 34 vil innstille tellere 35, 22 og 23 for opptegning av den neste linjen. For det andre vil videostyrekretsen 34 bestemme når både gjenvær-, ende inkrementer pr. linje og antall gjenværende linjer som skal tegnes opp, er lik 0, i hvilket tilfelle opptegningen av horisontale linjer er blitt fullført, noe som får videostyrekretsen 34 til å begynne å innstille de forskjellige registre og tellere for å utføre den neste funksjon som er opptegning av vertikale linjer. Ved å se på den informasjon som er lagret på den tidligere beskrevne måte i lagerposisjonene 10-13 i vertikallageret 25 og som angår opptegningen av vertikale linjer, vil man forstå at den måten som denne andre funksjonen til fremvisningsanordningen blir utført på, er tilsvarende den som utføres ved opptegning av horisontale linjer, som beskrevet foran. Med unntag-else av rullingen av de horisontale linjene som skal forklares senere, er imidlertid mer spesielt de grunnleggende trinn som gjennomgås ved opptegning av vertikale linjer, identiske med de for opptegning av horisontale linjer, men med to unntak.

I stedet for å holde Y-tellerutmatningen 23 konstant for en gitt

linje mens X-telleren 22 blir inkrementert, er for det første denne situasjonen ved opptegning av vertikale linjer reversert,

idet X-telleren 22 for hver linje blir holdt på en konstant verdi, mens Y-telleren 23 blir inkrementert. For det andre er det på det bildet som er illustrert på figur 2A, bare skissert en vertikal linje, noe som avspeiles i det faktum, at i motsetning til lagerposisjonene 5-9 hvor Y-koordinater for suksessive horisontale linjer er lagret, er det ikke lagret andre slike korrelative X-koordinater enn den første som befinner seg i lagerposisjon 13, Dette svarer til det faktum at for illustrasjonsformål ble det bare generert en vertikal linje. Det er imidlertid klart at ved å tilveiebringe ytterligere X-koordinater for suksessive vertikale linjer ved passende lagerposisjoner, kan de trekkes opp analogt med de horisontale linjene.

I motsetning til fremgangsmåten for rulling av loggekurver som skal beskrives, hvor adresseordrene 28a til- loggelageret .26 blir justert i forhold til utledning av nye målinger, blir dybdelinjene brakt til tilsynelatende å rulle ved å justere deres Y-koordinater etter at de er lest ut fra horisontallageret 24 og i forhold til utledningen av nye målinger. Det vises nå mer spesielt til figur 4, hvor det er vist et vertikalt linje-lengderegister 39. Når videostyrekretsen 34 forbereder opptegning av dybdelinjer, blir et tall 1 mindre enn det antall loggemålinger som skal fremvises, og som er lagret i lagerposisjon 14 i vertikallageret 25, overført til registeret 39 på videostyre- utgang 34m. I eksempelet på figur-2A vil selvsagt dette tallet være "10". På figur 4 er det videre v ist en teller 40 for på-løpende samplinger som, som respons på hvert dybdeinkrementsignal 7a, vil generere et digitalt tall på tellerutgang 40a, som er 1 høyere det som tidligere er generert, inntil tallet på tellerutgangen 40a er lik det på registerutgang 39a på register 39. Denne hendelsen kan hensiktsmessig detekteres av komparator. 41 som kontinuerlig sammenligner tellerutmatningen 40a og registerutmatningen 39a. Når det inntreffer, vil.komparator 41 frembringe en komparatorutmatning 41a og således tilbakestille telleren 40 til tallet "0", som også alltid vil være den verdien som telleren 40 vil være innstilt på for fremvisning av dybdelinjene. Det skal således bemerkes at med hver nylig utledet loggemåling som indikeres av dybdeinkrementsignalet 7a, vil det bli generert et tall på tellerutgangen 40a, og det vil øke med 1 for hver ny måling, idet det begynner med "0" og når tallet

"10" nås, vil telleren 40 bli tilbakestilt til "0". På figur

4 er det også vist en subtraherer 42. Hver gang en Y-koordinat

for en dybdelinje blir lest fra horisontallageret 24, vil dette tallet bli levert på horisontallagerutgang 24d til subtrahereren 42 og så bli subtrahert fra det tallet som da er tilstede på tellerutgangen 40a. Subtrahereren 42 vil så generere en subtraher-erutmatning 42a som er den numeriske differanse mellom disse tall,, og levere denne differansen til en komparator 43 og til et lager 44. Komparatoren 43 vil så bestemme om differansen er mindre enn

0. Hvis den ikke er det, så vil differansen bli levert som en

komparatorutmatning på linjerullegeneratorutgang 33b til Y-registeret 32 og vil være den Y-koordinatverdien som brukes til å generere den spesielle dybdelinjen på den tidligere beskrevne måte.. Hvis derimot differansen i komparatoren 43 er mindre enn 0, vil komparator 43 generere en komparatorutmatning 43a som vil forårsake at det tallet som tidligere er lagret i lageret 44, blir overført til subtraherer 42 på registerutgangen 44a. Komparatorutmatningen 43a vil også forårsake at det tallet som er lagret i registeret 39 blir overført til subtrahereren 42 på registerutgang 39a. Subtrahereren 42 vil så subtrahere det tallet som leveres fra lagerutgangen 44a fra det tallet som leveres fra registeret 39 og således generere resultatet som linjerullegeneratorutmatningen 33a. Denne utmatningen 33a vil på lignende måte

som linjerullegeneratorutmatningen 33b så bli brukt som Y-koordinatverdien til å frembringe den spesielle dybdelinjen, også som tidligere beskrevet.

Det vil på dette punkt være nyttig med et talleksempel for å illustrere på hvilken måte dybdelinjene blir brakt til tilsynelatende å rulle. Det vises til figur 2A hvorfra man vil huske at det er blitt generert seks dybdelinjer, den første fra bunnen som svarer til en dybde på 18 fot og en Y-koordinat på "2". Det antas at mellom tidspunktene for fremvisning av de påfølg-ende bildene på figur 2A og 2B, er det blitt frembrakt et nytt loggemålepunkt vist som måling 13, fra en dybde på 9 fot, og som er klart for fremvisning. Følgelig vil man forstå at når denne målingen kommer til syne i fremvisningen på figur 2B, må dybdelinjen ved 18 fot flyttes nedover med ett mellomrom til en Y-posisjon "1" for således å simulere en forflytning av sonden 1 på 1 fot oppover i borehullet. Av figur 4 vil man se at når fremvisningsanordningen forbereder opptegningen av dybdelinjen ved 18 fot som er vist på figur 2B, vil tallet "2", som tilsvarer Y-posisjonen for den første dybdelinjen fra bunnen som er vist på figur 2A, og lagret i lagerposisjon, bli tilført subtrahereren 42 på horisontallagerutgang 24d. Fordi telleren 40 for påløpende samplinger videre har mottatt en puls på dybdekoder-utgangen 7a, noe som tilsvarer det faktum at en ytterligere måling er blitt utledet, vil teller 40 på tellerutgang 40a ha tallet "1". Som tidligere beskrevet vil subtrahereren 42 bestemme differansen mellom disse to tallene og overføre denne differansen, som er "1", på subtrahererutgang 42a til komparatoren 43. Fordi denne differansen som tidligere beskrevet, ikke er mindre enn 0, vil tallet "1" bli overført som linjerullegeneratorutmatning 33b til Y-registeret 32 som den justerte nye Y-koordinaten for den dybdelinjen som opptrer ved 18 fot. Fra figur' 2B vil man følge-lig se at dybdelinjen som opptrer ved 18 fot, derfor vil bli fremvist ved en ny Y-koprdinatverdi på "1", noe som forårsaker at denne linjen synes å rulle nedover i forhold til dens tidligere posisjon vist på figur 2A. Hvis det antas at det er blitt utledet tre nye loggemålinger og telleren 40 for påløpende målinger derfor ennå ikke er blitt tilbakestilt til "0", vil tellerutgangen 40a presentere tallet "3" på tellerutgang 40a til subtrahereren 42. Imidlertid vil tallet "2" bli levert på den horisontale lagerutgangen 24d til subtrahereren 42 ettersom man vil huske at Y-koordinaten for en spesiell dybdelinje alltid vil forbli ved den verdi den er tilegnet ved lagringen i horisontal-lageret 24. Subtrahereren 42 vil så som før, bestemme differansen mellom disse tallene og levere resultatet på subtrahererutgang 42a til- komparatoren 43. I dette spesielle tilfellet vil differansen mellom "2" og "3" være "-1". Man vil huské at denne differansen på "-1" også vil bli levert til lageret 44. Komparatoren 43, vil etter å.ha bestemt at differansen er mindre enn 0, instruere register 39, som respons på komparatorutmatning 43a, til å levere registerutmatningen 39a, som vil være tallet "10", til subtrahereren 42. Komparatorutmatningen 43a vil også forårsake at lageret 44 leverer tallet "1" på lagerutgang 44a til subtrahereren 42. Subtrahereren 42 vil så bestemme differansen mellom registerutmatningen 39a, som er "10", og lagerutgangen 44a, som er "1", og vil levere resultatet, som er "9", på linjerullegeneratorutgang 33a. Denne Y-koordinatverdien på "9" vil således bli brukt som den nye Y-koordinatverdien for dybdelinjen på 18 fot, som er vist på figur 2B, etter at tre ytterligere målinger er blitt utledet. Man vil forstå at denne nye posisjonen for dybdelinjen på 18 fot ved en Y-koordinatverdi på "9" faller sammen med posisjonen for den dybdelinjen som er vist ved en dybde på 10 fot på figur 2B. Nettovirkningen av justeringen av Y-koordinatverdiene til dybdelinjene ser man da er å få dybdelinjene til å bevege seg nedover eller rulle inntil de når. bunnen av fremvisningen, på hvilket tidspunkt de vil komme til-syne igjen ved toppen av fremvisningen og fortsette å bevege seg nedover i funksjonsmessig forhold til mottagelsen av nye loggemålinger.

Det vises nå til funksjonen for fremvisning og rulling av loggekurver som blir utført i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet man vil huske at før fremvisningen av bilder, var det nødvendig å tilveiebringe visse informasjoner med hensyn til det generelle utseende av bildene ved hjelp av en fjernskriver 2 eller lignende. Man vil også huske at denne informasjonen spesielt omfattet den som er vist i lagerposisjonene 14-16 når det gjelder opptegning av.loggekurver, og denne informasjonen ble lagret i loggelageret 26 på en måte som tidligere er beskrevet, som respons på adresseordrer 27c generert av lageradressegenerator 27. Når fremvisningsanordningen utfører funksjonen med å tegne opp kurver, må disse data gjenfinnes fra logge-lageret 26 og,lagres i passende registere og tellere av lignende grunner som når gitterlinjene tegnes opp. Når videostyrekretsen 34 har bestemt at den siste vertikale linjen er blitt tegnet opp som før beskrevet og det derfor er på tide å begynne opptegning av loggebilder, vil åpningssignalet 34n få adressegeneratoren 27 til å generere passende adresseordrer 27c slik at det vertikale loggekurvelengdetallet "11", som er lagret i lagerposisjon 14, blir overført på loggelagerutgang 26a til et linjelengderegister 29. På lignende måte vil antall kurver, "1", som er lagret i lagerposisjon 15, bli overført på loggelagerutgang 26b til teller 30 for antall linjer, og Y-koordinaten for begynnelsen av loggekurven, "0", som er lagret i lagerposisjon 16, vil bli overført på loggelagerutgang 26d til Y-register 32. Når disse data er blitt gjenfunnet og overført, vil loggekurvene deretter bli fremvist og rullet på en måte som' skal beskrives..

Det vises nå til tabell IIA ved slutten av beskrivelsen, hvor det er vist en reproduksjon av en del av det tidligere illustrerte lagerkartet i tabell I som vedrører bildet 9a av verti-kalloggekurvemålingene som er skissert på figur 2A. Som man ser av kolumnene (c) og (d) i tabellen, vil, når en loggeoperasjon er påbegynt, lagerposisjonene 17-27 som er reservert for lagring av målinger i loggelageret 26, ha lagret "0"-verdier, noe som svarer til at ingen målinger er tatt. Etter hvert som sonden 1 beveger seg oppover gjennom borehullet og tar suksessive målinger, som indikert i kolumnene (e) til (h), vil de bli lagret i rekkefølge i lagerposisjoner 27, 26 osv., inntil alle lagerposisjoner som er avsatt til loggemålingslagring er opptatt, som vist i kolumne (h). Når alle lagerposisjonene er blitt fyllt, som illustrert i kolumne (j) i tabell 2B, vil deretter hver på-følgende utledet måling bli lagret i en lagerposisjon som er opptatt av den målingen som tidligere ble utledet fra den dypeste posisjonen i borehullet. En måling som har en verdi "5" utledet ved en dybde på 9 fot har for eksempel, som vist i kolumnene (i) og (j) i tabell IIB, blitt lagret i . lagerposisjon 27,<p>g erstatter således den tidligere målingen på "5" som ble utledet ved en dybde på 20 fot. Dette svarer til målingen 13 som er vist på figur 2A. Denne prosessen vil bli gjentatt etter hvert som nye målinger blir utledet ved progressivt grunnere nivåer, der målinger ved 8 fot erstatter de ved 19 fot og blir lagret i lagerposisjon 26, målingene ved 7 fot erstatter de ved 18 fot og blir lagret i lagerposisjon 25, og så videre. Man vil forstå at hver gang den sist erstattede målingen er ved lagerpo sisjon 17, vil den neste lagerposisjonen som skal fylles, være lagerposisjon 27. Prosessen vil således gjenta seg og fortsette, idet målinger i suksessivt lavere lagerposisjoner blir erstattet.

Fremgangsmåten for å fremvise bilder av loggemålinger kan man nå se. Hver gang et bilde av en loggekurve, slik som den på figur 2A, er ønsket, må flere ting inntreffe. Først vil X-koordinatverdien for hver loggemåling bli lest ut fra logge-lageret 26 i rekkefølge fra den dypest utledede målingen til den grunneste og så omformes til horisontalavbøyningssignal 19a på den tidligere beskrevne måte. Samtidig vil det bli generert korrelative Y-verdier for hver slik X-verdi som presenteres som vertikalt avbøyningssignal 20a for å få X-verdiene til å opptre ved de riktige høyder på skjermen 16. Strålen 17a vil så bli slått på og av for å belyse det punktet som svarer til det spesielle X, Y-paret. Fordi X-verdiene fortrinnsvis vil bli lest ut i orden fra den dypest utledede til den grunneste, som før nevnt, er det bare nødvendig å få Y-teller 23 til å presentere en "0"-verdi for vertikale-omformeren 20 korrelativt med utlesning av den første X-verdien og dens omformning av horisontalomformer 19, og deretter å øke Y-teller 23 med hver tilsvarende suksessiv utlesning av den neste X-verdien. På denne måten kan bilder som på figur 2A og 2B fremstilles, der punkter i et gitt bilde vil bli opptegnet ved å starte med det laveste punktet på skjermen 16, som svarer til den dypest utlede målingen, og fortsetter oppover etter hvert som påfølgende målinger blir opptegnet.

For å oppnå den tilsynelatende rulling av loggebildene, er det klart at bare to ting til er nødvendige. Først vil det være nødvendig å tilveiebringe en teknikk for frembringelse, ved de korrekte tidspunkter når en nylig utledet måling skal lagres, av adresseordrer som er korrelative til lagerposisjonen for den dypeste utledede måling som for øyeblikket er lagret i logge-lageret 26, slik at denne nylig utledede målingen erstatter den dypest utledede målingen, som forklart foran. Dessuten vil det være nødvendig å tilveiebringe, når alle loggemålinger suksessivt blir utlest fra loggelageret 26 og fremvist, en teknikk for frembringelse av en sekvens av adresseordretall som er korrelative til lagerposisjonsnumrene hvor målingene som skal fremvises, er lagret, og også korrelative til den orden disse målingene skal fremvises i. For eksempel for å tegne opp bildet av den loggekurven 9a som er vist på figur 2A, vil målinger lagret i lagerposisjonene 17-27 bli sekvensielt utlest fra loggelageret 26 og fremvist i orden fra lagerposisjon 27 til 17, og følgelig må det genereres en sekvens av adresseordrer nummerert i orden fra 27 til 17. For å frembringe bildet av loggen 9b på figur 2B må likeledes lagerposisjonene 26 til 17 og 27 utleses i rekkefølge og fremvises i denne orden med korrelative Y-verdier fra "0" til "10". Følgelig må det genereres en sekvens av nummererte adresseordrer.

Det vises nå til figur 1 hvor det er vist en adressegenerator 28 for loggerullelageret for frembringelse av disse nødvendige adresseordrene 28a. For lagring og gjenfinning av målinger vil adressegeneratoren etter hvert som hver måling fra sonden 1 blir utledet og behandlet av styrekretsen 3 og gjort tilgjengelig på styreutgang 3c for lagring i loggelageret 26, generere en passende nummerert adresseordre 28a for å få målingen til å bli lagret i den riktige lagerposisjon i logge-lageret 26, som beskrevet. Etter hvert som hvert bilde av en loggekurve, slik som 9a på figur 2A blir tegnet opp på skjermen 16, vil likeledes adressegeneratoren 28 generere en sekvens av slike nummererte adresseordrer 28a for å bringe den målingen som er lagret i hver lagerposisjon 17-27 til å bli lest ut på loggelagerutgang 26d og fremvist i riktig orden, også som beskrevet. På figur 3 er det vist en mer detaljert representasjon av adressegeneratoren 28 for frembringelse av adresseordrer 28a. . Adresseordregenerator 28 vil fortrinnsvis ha et register 45 for antall målinger hvor det vil være lagret det totale antall loggemålinger eller punkter som skal fremvises for en gitt logg, eller i tilfellet med den illustrerende loggen 9a på figur 2A, tallet "11". Adresseordregenerator 28 vil også fortrinnsvis ha en passende ringteller 36. Ringtelleren 36 vil være konstruert for inn-stilling før fremvisningsoperasjonen, slik at den frembringer det digitale ord som er ekvivalent med den høyeste nummererte lagerposisjon på sin adresseordreutgang 28a, eller "27" i tilfelle med det viste lagerkartet i tabell I. Ringtelleren 36 vil videre være konstruert for å frembringe en sekvens av suksessivt lavere digitale tall ved sin utgang 28a, der hvert suksessivt tall blir frembrakt som respons på enten et dybdeinkrement-signal 7a eller en tellerutmatning 38a. På figur 3 er det også vist en komparator 37 som vil generere et tilbakestillingssignal 37a som tilbakestiller ringtelleren 36 til dens forhåndsinnstilte verdi "27" når det digitale tallet som tilføres komparatoren 37 på adresseordren 28a fra ringteller 36, er lik det digitale ordet som tilføres komparatoren 37 på registerutgangen 45a fra registeret 45. Med andre ord vil de tall som er tilstede i adresseordren 28a suksessivt bli senket med 1 som respons på enten et dybdeinkrement-signal 7a eller en tellerutmatning 38a inntil adresseordren 28a er lik tallet "11" som vil være registerutmatningen 45a, hvorved ringtelleren 36 som respons på tilbakestillingssignalet 37a, vil bli tilbakestilt til sin forhåndsinnstilte verdi "27". Man kan således se hvordan en passende adresseordre 28a alltid blir generert fra ringteller 36 for å lagre loggemålinger i deres riktige lagerposisjon etter at de er utledet. Det vises nå til kolumnene (a)

og (e) i tabell IIA, hvor man vil se at for den først utledede måling på figur 2A må tallet "5" lagres i lagerposisjon 27. Dybdekoder 7 vil følgelig generere et første dybdeinkrement-signal 7a som får ringtellerén 36 til å generere sin første adresseordre 28a, eller tallet "27" som den var innstilt, på

på forhånd. Når målingen "5" er tilstede på styreutgang 3c, vil den følgelig bli lagret i lagerposisjon 27 i loggelageret 26 som respons på adresseordren 28a som inneholder tallet "27". Hver gang en ny måling blir tatt ved påfølgende grunnere dybder, vil et dybdeinkrementsignal 7a få ringtelleren 36 til å frembringe suksessivt lavere nummererte adresseordrer 28a som er korrelative med suksessivt lavere nummererte lagerposisjoner, for å forårsake at hver nylig utledet måling blir lagret i sin riktige lagerposisjon i loggelageret 26, som vist i kolumne (h) i tabell IIA. Når den siste tilgjengelige lagerposisjon 17 er blitt utnyttet, vil dessuten det neste dybdeinkrementsignalet 7a få ringtelleren 36 tilbake til verdien "27". Denne vil generere en adresseordre 28a med verdien "27" slik at denne neste utledede målingen 13 på figur 2A blir lagret i lagerposisjonen 27 hvor den dypest utledede målingen 14 på figur 2A tidligere var lagret, som vist i kolumne (h) i tabell IIA og som disku-tert foran.. Vedrørende frembringelsen av en passende sekvens av adresseordrenummere 2.8a for å lese ut målinger lagret i logge-lageret 26 i riktig orden for etterfølgende fremvisning, er det på figur 3 vist en teller 38 for antall målinger. Når videostyrekretsen 34 er klar til å utføre funksjonen med å tegne opp loggene slik som logg 9a på figur 2A, vil videostyrekretsen 34 generere et loggeordresignal 34j som får register 45 til å over-føre på registerutgang 45b til teller 38 det tallet som er lagret i register 45, som er "11", det vil si det antall mål-

inger som skal fremvises. Videostyrekretsen 34 vil så generere et neste loggeordresignal 34k som igjen vil få telleren 38 til å generere en rekke på 11 signaler på tellerutgang 38a, hvert av hvilke vil få ringtelleren 36 til å generere en utmatning 28a som er korrelativ med.lagerposisjonene som vil være en mindre enn den som tidligere er generert av ringteller.36, med mindre det foregående tall var "17", i hvilket tilfelle ringtelleren 36 vil generere en neste adresseordre 28a med verdien "27" etter at den er tilbakestilt, som forklart. Man ser således at på denne måten vil det bli generert en sekvens av adresseordrenummere for hver lagerposisjon, hvor det første adresseordrenummeret på adresseordren 28a vil være den posisjon hvor den dypest utledede målingen for øyeblikket er lagret i loggelageret 26, og hvor det siste nummeret til være den lager-posis jon hvor den grunnest utledede målingen er lagret. Når det for eksempel gjelder loggekurven 9b som er skissert på figur 2B, vil adresseordrenummerene 26-17 og 27 bli generert i rekke-følge og deres respektive målinger i de korrelative lagerposisjoner blir også fremvist i rekkefølge begynnende ved bunnen av skjermen 16, som vist i tabell IIB. Man vil også at hvis det i tidsrommet mellom to komplette fremvisninger av et logge-kurvebilde, ikke er blitt tatt noen ytterligere målinger, vil hver rekke av adresseordrenummere 28a som brukes til utlesning og fremvisning av alle målingene i lagerposisjonene 17-27, være identiske. I fremvisningen av loggen 9a på figur 2A vil med andre ord adresseordrenummere 27 til 17 bli generert hver gang loggen 9a fremvises. Etter at målingen ved 9 fot er. tatt og lagret i loggelageret 26, vil imidlertid logg 9b på figur 2B bli fremvist, idet adresseordrenumrene 28a vil forandre rekke-følge til 26 til 17 fulgt av 27 hver gang loggen 9b blir fremvist og inntil ytterligere målinger blir utledet.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmateriale som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : utledning av en måling av minst en lotologisk parameter for materialet ved en rekke forskjellige dybder i borehullet, fastleggelse av en rekke funksjonsmessig tilknyttede lineære og elektrisk reagerende indikeringsstasjoner, utvelgelse og frembringelse ved en første av stasjonene av en synlig elektrisk representasjon av målingen ved en første av dybdene i løpet av et første diskret tidsintervall, og utvelgelse og frembringelse ved den første av stasjonene av en synlig elektrisk representasjon av målingen ved en andre av dybdene i løpet av et andre diskret tidsintervall mens det ved en andre av stasjonene blir reprodusert en synlig elektrisk representasjon av målingen ved deii første dybden.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved utvelgelse og frembringelse ved den første stasjonen av en synlig elektrisk representasjon av målingen ved en tredje dybde i løpet av et tredje diskret tidsintervall mens det ved den andre stasjonen blir reprodusert en synlig elektrisk representasjon av målingen ved den andre dybden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at målingen blir utledet sekvensielt langs i det minste en del av lengden av borehullet som omslutter den første, andre og tredje dybden.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved frembringelse og reprodusering av de synlige elektriske representasjoner i' korrelasjon med utledning av målingen ved den første, andre og tredje dybden i borehullet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved frembringelse og reprodusering av de synlige elektriske representasjoner ved hver av stasjonene som en funksjon av størrelsen av parameteren ved hver av de respektive, første, andre og tredje dybder i borehullet.

6. Fremgangsmåte ifølge.krav 5, karakterisert ved utledning og frembringelse ved stasjonene av en synlig elektrisk indikasjon på de dybder ved hvilke målingen er utledet langs en del av leng den av borehullet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved frembringelse ved minst en del av de lineære stasjonene av minst en synlig elektrisk indikasjon som står i et funksjonsmessig forhold til størrelsen av den litologiske parameter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at indi-kasjonen på størrelsen av den litologiske parameter blir frembrakt ved en posisjon på stasjonene som er en funksjon av posisjonen langs.disse, av representasjonene av størrelsene av målingen ved hver av de henholdsvis første, andre og tredje dybder i borehullet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved frembringelse ved en valgt lineær stasjon av minst en synlig elektrisk indikasjon på den dybde ved hvilken målingen er utledet, i løpet av minst ett av de diskrete tidsintervaller.

10.. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved frembringelse av dybdeindikasjonen ved en valgt lineær stasjon i løpet av det første diskrete tidsintervall, og frembringelse av dybdeindikasjonen ved en annen forskjellig lineær stasjon i løpet åv det andre forskjellige diskrete tidsintervall.

11. System for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : loggemidler for frembringelse av et elektrisk loggesignal som står i et funksjonsmessig forhold til karakteren av materialene •ved en rekke forskjellige dybder i undergrunnen, dybdeindikeringsmidler for frembringelse av et elektrisk dybde-signal i funksjonsmessig forhold til loggesignalet ved hver av de forskjellige dybdene, fremyisningsmidler forbundet med loggemidlene og dybdeindiker-ingsmidlene og som har en rekke bildestasjoner, og signalbehandlingsmidler som er forbundet med fremvisningsmidlene for utvelgelse og overføring av en diskret del av loggesignalet som vedrører forskjellige av rekken av bildestasjoner i funksjonsmessig forhold til dybdesionalet.

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at signalbe-handlingsmidlene omfatter: første genereringsmidler for tilveiebringelse av et første styresignal som er funksjonsmessig representativt for rekken av bildestasjoner i fremvisningsmidlene, og andre genereringsmidler for tilveiebringelse av et andre styresignal til fremvisningsmidlene som respons på dybdesignalet og det første styresignalet.'

13. System ifølge krav 12, karakterisert ved at fremvisningsmidlene sekvensielt fremviser den utvalgte diskrete delen av loggesignalet ved rekken av bildestasjoner som en funksjon av det andre styresignalet.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at de andre genereringsmidler omfatter: linjesignalgenereringsmidler for generering av et forutbestemt antall elektriske dybdebildesignaler, og linjérullegenereringsmidler for generering av et elektrisk linje-rullesignal i funksjonsmessig forhold til det første styresignalet og dybdesignalet.

15. System ifølge krav 14, karakterisert ved at de andre genereringsmidler omfatter: linjelagermidler forbundet med linjesignalgenereringsmidlene for mottagelse og lagring av dybdebiidesignalene, og lageradressemidler for sekvensiell utvelgelse og overføring av de lagrede dybdebildesignaler til tilegnede bildestasjoner på fremvisningsmidlene i funksjonsmessig forhold til rullesignalet.

16. System ifølge krav 15, karakterisert ved at lageradressemidlene videre reagerer på de første genereringsmidler.

17. System ifølge krav 16, karakterisert ved at de lagrede dybdebildesignaler blir valgt fra linjelagermidlene ved hjelp av lageradressemidlene og blir sekvensielt forbundet til forskjellige av bildestasjonene på fremvisningsmidlene ved hjelp av lin-jerullegenereringsmidlene.

18. System ifølge krav 13, karakterisert ved at de andre genereringsmidlene videre omfatter: loggesignaloverføringsmidler for sekvensiell utvelgelse og over-føring av deler av loggesignalet til fremvisningsmidlene i funk sjonsmessig forhold til dybdesignalet.

19. System ifølge krav 18, karakterisert ved at loggesignal-overføringsmidlene omfatter: loggesignallagermidler forbundet med loggemidlene for mottagelse og lagring av de valgte deler av loggesignalet i funksjonsmessig forhold til rekken av bildestasjoner på fremvisningsmidlene, <p> g adressegeneratormidler for loggesignalet for sekvensiell utvelgelse og overføring av de lagrede deler av loggesignalene til utvalgte av bildestasjonene i funksjonsmessig forhold til det første styresignalet og dybdesignalet.

20. System ifølge krav 19, karakterisert ved at loggesignal-lagermidlene leverer de lagrede deler av loggesignalene til bildestasjonene på fremvisningsmidlene som respons på adressegeneratoren for loggesignaler.

21. System for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : 'loggemidler for elektrisk måling av materialene ved en rekke forskjellige dybder langs borehullet, fremvisningsmidler med en bildeskjerm sammensatt av en rekke forskjellige separate diskrete bildestasjoner for mottagelse og presentasjon av en grafisk representasjon av elektriske signaler, og signalbehandlingsmidler som forbinder loggemidlene og fremvisningsmidlene for presentasjon av en måling av materialene ved en valgt dybde ved en rekke av bildestasjonene som funksjonsmessig respons på bevegelse av loggemidlene langs borehullets lengde.

22. System for undersøkelse av den litologiske karakter av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : loggemidler anordnet for å bli ført langs borehullet for utledning av en elektrisk måling av materialene ved en rekke forskjellige dybder, fremvisningsmidler med en bildeskjerm for mottagelse og presentasjon av synlige representasjoner av en rekke forskjellige elektriske signaler, første signalbehandlingsmidler forbundet med fremvisningsmidlene for presentasjon av et elektrisk indekssignal ved forskjellige valgte posisjoner på skjermen i funksjonsmessig forhold til bevegelse av loggemidlene i borehullet, og andre signalmidler forbundet med fremvisningsmidlene for presentasjon av en del av målingen ved en valgt dybde ved en rekke forskjellige valgte posisjoner på skjermen i funksjonsmessig forhold til bevegelse av loggemidlene i borehullet.

23. System for undersøkelse av karakteren av undergrunnsmaterialer og lignende, karakterisert ved : loggemidler for frembringelse av et elektrisk loggesignal som står i et funksjonsmessig forhold til karakteren av. materialene ved en rekke forskjellige dybder i undergrunnen, dybdeindikering.smidler for tilveiebringelse av et elektrisk dybde-signal i funksjonsmessig forhold til loggesignalet ved hver av de forskjellige dybdene, første genereringsmidler for frembringelse av et første styresignal som er funksjonsmessig representativt for et forutbestemt antall forskjellige dybder, andre genereringsmidler for frembringelse av et andre styresignal som funksjonsmessig respons på dybdesignalet og det første styresignalet, og fremvisningsmidler for grafisk presentasjon av valgte deler av loggesignalet som respons på det andre styresignalet.