NO793207L - Integrert borehulls-loggesystem. - Google Patents

Description

"Integrert borehulls-loggesystem"„

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og apparater for forbedret borehullslogging, og mer spesielt nye fremgangsmåter og apparater for tilveiebringelse av en flerhet funksjonsmessig integrerte, dybdekorrelerte undergrunnsmålinger.

Det er velkjent at olje og gass blir funnet i undergrunnsf ormas jonerog at det blir boret brønner ned i disse formasjonene for å oppdage slike substanser. Imidlertid er det vanligvis nødvendig å undersøke eller "logge" hele lengden av borehullet for å fa.stslå om noen av formasjonene inneholder så betydelige utvinnbare mengder av olje og gass at det rettferdiggjør ferdig-stillelse av brønnen.

Ved olje- og gassundersøkelser i "gamle dager" var ikke brønnene særlig dype, og informasjonene vedrørende de fysiske parametre for undergrunnsformasjonene var ikke særlig kompliserte."Følgelig ble loggingen utført ved hjelp av et logge-"verktøy" eller -sonde som var opphengt ved bunnen av borehullet ved enden av en kabel, og som så ble hevet gjennom borehullet mens den frembrakte målinger av en eller flere undergrunnsparametre. Det.var vanligvis anordnet kretser i sonden for omforming av målingene til passende elektriske signaler som så ble overført til overflaten ved hjelp av en eller flere elektriske ledere i loggekabelen.

Opp gjennom årene ble imidlertid disse tidligere forekomstene uttømt, og med den fortsatte leting etter olje og gass er brønnene stadig blitt dypere og mer kostbare, noe som krever mer sofistikerte boreteknikker og forbedrede kunnskaper med økende detaljpålitelighet om de undergrunnsformasjoner som brønnen passerer gjennom. I de siste år er det blitt økende knapphet på olje og gass, noe som har medført en tilsvarende verdiøkning.

Disse faktorer har ledet til sekundære og enndog tertiære utvinnings-<p>rosjekter som krever enda mer detaljert kjennskap til undergrunnsformasjonene, og spesielt til de fluider de inneholder.

Etter hvert som borehullene ble dypere, ble logge-kablene lengre og tilsvarende varmere, og deres tap ved'både .høye og lave frekvenser ble større. Resultatet av dette er at elektriske,signaler som inneholder informasjon vedrørende de fysiske karakteristikker ved undergrunnsformasjonene og som er blitt utviklet av loggeinstrumenter, blir dempet og forvrengt, noe som reduserer nøyaktigheten av den oppnådde informasjon. Begrenset kabelbåndbredde har videre forårsaket problemer selv når det anvendes puls/digital-teknikker som benytter digital koding av måledata i sonden før overføring til overflaten.

Por å oppveie de ovennevnte problemer, ble det tilveiebrakt nye loggeinstrumenter som hadde evnen til å måle en flerhet med fysiske parametre. I tillegg utviklet det seg en praksis med å anbringe mer enn en sonde i et felles hylster. For eksempel er det velkjent å tilveiebringe en loggeanordning som har opp til'tre datakilder som også kan være nødvendige for å overvåke, parametre som indikerer riktig virkemåte av loggeanordningen, slik som temperatur eller andre lignende parametre som indikerer riktig virkemåte av loggeanordningen, slik som temperatur eller andre lignende parametre, noe som krever'et øket behov for behandling av multiple datakiler.

De ovennevnte datagjenvinningsproblemer er oppstått på grunn av kravet om lokalisering av tynne formasjpnssoner som inneholder olje og gass. Imidlertid finnes det ingen enkelt borehulls-loggeteknikk eller -innretning som kan tilveiebringe en direkte indikasjon og evaluering av.gass eller olje i en spesiell formasjon av interesse. Istedet er det utviklet mange forskjellige loggeteknikker som måler mange forskjellige fysiske parametre ved grunnbestandelene i nærheten av borehullet, idet slike informasjoner så kan brukes i henhold til utvalgte funksjonsmessige forhold til å bestemme de formasjoner som har en mulig eller sannsynlig verdi.

For eksempel vil mari lett innse at hvis., oljen og gassen er spredt eller dispergert i hulrommene mellom porerommene i en formasjon, så vil en formasjon med større porøsitet mer sann- . synlig inneholde betydelige utvinnbare mengder av olje og gass enn en formasjon med mindre porøsitet. Følgelig vil teknikker og apparater for utledning av en indikasjon på de relative porøsitet-er for grunnmaterialene langs borehullet, klart være av verdi ved bestemmelse av de dybder ved hvilke olje og gass mest sannsynlig

vil "bli funnet i drivverdige mengder.

Av verdi er også teknikker og innretninger som "brukes til å måle den elektriske resistiviteten til grunnsubstans-ene langs borehullet,, samt andre innretninger og teknikker for måling av løpetiden eller hastigheten av en akustisk puls som for-planter seg gjennom slike materialer. I slike tilfeller blir vanligvis målingene frembrakt i form av en strøm eller spenning som er representativ for den grunnparameteren som undersøkes.

En annen type loggeteknikk medfører måling av kjernestråling som opptrer i en undergrunnsformas jon. Strålingen kan være naturlig forekommende eller skapt ved å bombardere det indre av borehullet med stråling slik som nøytronstråler eller gammastråler s.om deretter deltar i forskjellige vekselvirkninger med kjernene i formasjonsmaterialene. Det blir følgelig tatt målinger av. stråling som kommer inn i brønnen på naturlig måte eller som et resultat av bombardement, og som så kan telles for å tilveiebringe indikasjoner på forskjellige grurmparametre av interesse. Den resulterende stråling som er av interesse, kan mer spesielt av-føles ved hjelp av scintillasjonstellere eller lignende, som ' genererer elektriske pulser som en funksjon av den detekterte stråling, og disse pulsene kan så telles enten ved overflaten eller ved hjelp av passende kretser i loggeapparatet.

Siden ingen grunnformasjonsparameter.i seg selv kan tilveiebringe noen endelig og sikker indikasjon på forekomst av olje og gass i drivverdige mengder, har det vært et stadig behov for å utføre så mange forskjellige typer loggemålinger som mulig.

Etter hvert som loggeverktøyene blir mer kompliserte, slik som de som anvender hurtigpulsede nøytrongeneratorer, øker problemene med å behandle flere datakilder. Følgelig er det tidligere kjent å bruke nøytronlevetidssonder, porøsitetssonder, induksjonssonder, resistivitetssonder, klorlogger, skiferindikator-er, karbon-oksygen- og kalsium-silisiumlogger, og et antall andre spesialiserte instrumenter. Imidlertid vil ikke ett enkelt.verk-tøy utføre mer enn noen få av disse funksjonene, mens mange slike parametre er viktige for en enkelt brønn. Det at det ikke har lykkes å måle noen av den, har tidligere ført til feilaktig evaku-ering av de fysiske parametre for undergrunnsformasjonene. Resultatet er at tidligere kjent teknikk på området har tilveiebrakt data som ikke kan tolkes klart og pålitelig ved fravær av andre forskjellige, men funksjonsmessig korrelative målinger.

Dette har også bidratt til behovet for å tilveiebringe loggeinstrumenter og systemer for frembringelse av en flerhet forskjellige loggemålinger, idet sammenstillingen av slike målinger vil være mer informativ med hensyn til karakteren av de interes-sante grunnmaterialene.

Imidlertid er det ikke bare å feste instrumenter ende mot ende for å øke loggemålingsinformasjonen. Fysiske og, driftsmessige begrensninger krever omhyggelig posisjonering av de forskjellige instrumentene som utgjør en flerinstrumentsonde.

For eksempel vil ikke den fysiske styrken til materialene som brukes til å lage enkelte instrumenter, bære vekten av andre instrumenter. I tillegg må det tas hensyn til driftsmessige krav ved plasseringen av instrumentene i sonden slik at driften av et spesielt instrument ikke forstyrrer de målinger som tas med de andre instrumentene i sonden. Enkelte instrumenter, spesielt de som måler kjernestråling, kan videre kalibreres som en enhet og bør forbindes som en slik.

Etter hvert som antallet forskjellige loggemålinger som frembringes av en enkelt sonde øker, så øker desverre også vanskeligheten med å gjenvinne målesignalet i både analog og digital form. De fleste instrumenter er fittløpende, dvs. at,de kontinuerlig genererer måledatasignaler for overføring. Når måledatasignalene overføres til overflaten, kan det som nevnt ovenfor, oppstå forskjellige problemer som forringer signalene og forårsaker ledsagende tap ved oppsamlingen av data. Krysstale er et slikt problem som kan oppstå mellom ledere i loggekabelen og som forringer målesignalene. Et annet problem er at forskjellige instrumenter krever forskjellige tidssekvenser for frembringelse av meningsfyllte målinger. Spesielt når instrumentene genererer fritt-løpende målinger som beskrevet ovenfor, kan de forskjellige målesignaler som' gjenvinnes ved overflaten, bare synkroniseres tilnærmet og med vanskelighet. Et annet problem er at enkelte instrumenter krever opp til fem ledere for sin drift„ En type loggeteknikk anvender for eksempel et instrument med to' kraftledere,

en sendervelgerleder, en mottagervelgeleder og en signalleder for overføring av data til overflaten. Man ser således at bruk av dette instrumentet, selv med. en standard syvlederkabel, utelukker bruk av et antall andre instrumenter i kombinasjon.

I tillegg til de ovennevnte problemer har det de

siste år.blitt uhyre viktig å utføre loggeoperasjoner i dype bore-

hull med et minst mulig antall gjennomløpninger av borehullet. Dette har flere grunner. En grunn er det faktum at når det bores dype hull, er det nødvendig med en stor og kostbar borerigg, og denne riggen må være ute av virksomhet på borestedet under loggeoperasjonen.. Hver time som kreves for logging, kan derfor be-traktes som en hovedsakelig bortkastet utgift på.tusener eller ti-tusener av kroner.

En annen grunn til å unngå langvarige loggeprose-dyrer, er risikoen for at det nylig borede hullet skal rase sammen eller ødelegges på annen måte slik at det blir nødvendig med ut-bedringsarbeider eller enda til gjenoppboring av hullet. Videre har,man funnet at mange gjennomløpninger av loggekabelen gjennom borehullet, akn resultere i skade på foringen i det øvre eller mellomliggende parti av hullet, idet foringer vanligvis blir in-stallert som forberedelse til boring av det nedre partiet når man leter etter eller forventer potensielle hydrokarbonproduserende soner. Ved påfølgende gjennomløpning av borehullet kan den herdede, stålmantelen til loggekabelen skjære seg inn i foringen og skade denne.

I tillegg er det viktig at loggemålingene blir foretatt så snart som mulig etter at boringen er utført, for at det skal oppstå minst mulig uønskede effekter på grunn av tiltagende inntrengning av boreslamfiltrat i gjennomtrengelige formasjoner. Slik filtratinntrengning gjør deteksjonen, av hydrokarboner mer vanskelig og mindre nøyaktig etter hvert som tiden gå,r. Det er også ønskelig å oppnå alle loggemålingene under de samme forhold i borehullet og ved samme formasjonstemperatur, noe som vil være tilfellet hvis alle målingene blir tatt på samme tid.

Enda viktigere enn de ovennevnte grunner er imidlertid at hver av de'mange loggene må kunne korreleres nøyaktig med enhver annen logg når det gjelder dybden i borehullet. Siden loggekabelen er elastisk, opptrer der uheldigvis variasjoner som gjør .slike korrelasjoner vanskelige mellom instrumenter forbundet i et enkelt hylster og som anvendes under en enkelt gjennomløpning.

Ikke dessto mindre er der betydelige fordeler ved å foreta forskjellige loggemålinger ved flere gjennomløpninger.

Etter hvert som hver loggemåling blir frembrakt,

blir vanligvis dybden samtidig utledet og korrelert med målingen tidsmessig. Når det imidlertid brukes sonder som kan generere forskjellige målinger under den samme gjennomløpningen, må dybdetil-nærmelsen holdes konstant mens sonden beveges forbi det punktet

som representeres av den dybden. Dette er for å tillate forskyv-ning av instrumentet for korrelasjon av de forskjellige målingene av den samme formasjon. Uheldigvis medfører denne forskyvnings-metoden ytterligere feil i korrelasjonen mellom målingene og i dette tidsforholdet med dybden.

De konvensjonelle midlene til å bestemme den kabellengden som senkes ned i borehullet, blir vanligvis brukt til,å bestemme loggesondens dybde i borehullet. Det er blitt foreslått mange innretninger for å måle denne lengden.' Noen av disse er innretninger som er mekanisk koblet til et skivehul, mens andre bygg-er på bruken av deteksjonsinnretninger som reagerer på magnetiske markeringer på kabelen eller på selve skivehjulet.

Inne i borehullet virker det imidlertid'krefter på loggeinnretningen eller loggekabelen som forårsaker forandringer i kabellengden som ikke blir indikert av måleinnretningene på overflaten.. Noen av disse kreftene innbefatter vekten av loggeanordningen og vekten av,kabelen som forbinder sonden med heiseanord-ningen på overflaten og som bevirker et strekk i kabelen, noe. som bringer loggesonden i en lavere posisjon enn hva som indikeres av måleinstrumentet. I tillegg virker forskjellige krefter i borehullet til å sakke loggeinstrumentet. Når dette inntreffer ved en oppadgående gjennomløpning av borehullet, begynner kabelen å strekke seg og instrumentet er igjen anbrakt ved en posisjon som er forskjellig fra den som indikeres av måleinnretningen på overflaten. Når sonden kommer fri, kan den komme over den posisjon som indikeres av innretningen på overflaten og gjennomgå en rekke oscillasjoner, på området benevnt "jo-jo"-bevegeIser, før den igjen befinner seg tilnærmet ved den dybde som indikeres av måleinstrumentet på overflaten.. Ettersom et oljeførende lag kan ha en tykkelse på fra to til fem fot, eller mindre, kan den feilen som innføres av slike unøyaktige dybdeindikasjoner, være for stor til at det er mulig å bestemme nøyaktig beliggenheten av en slik formasjon når man forsøker å korrelere målingene som er frembrakt av forskjellige instrumenter.

Det er tidligere blitt utviklet' forskjellige teknikker for mer nøyaktig å bestemme posisjonen av en loggeanordning i borehullet på det tidspunkt en måling av en parameter for undergrunns formasjonen blir foretatt, og nøyaktigheten avhenger av den samtidige opptreden av instrumentet som tar en måling, -ved nøyaktig den dybde som indikeres av instrumentene på overflaten. Hvis, som tilfellet ofte er med denne teknikken, instrumentet er ved en annen dybde enn den indikerte, kan forsøk på å føre et andre instrument i kjeden i posisjon, resultere i feilaktige data.

De foregående problemer ved teknikkens stand har med-ført begrensninger i mengden og kvaliteten av de data som oppnås,' noe som utelukker nøyaktig korrelasjon av de'forskjellige oppnådde parametre, selv om det er forsøkt å tilveiebringe teknologi for å sammenligne loggedata oppnådd fra den samme undergrunnsformasjonen med forskjellige loggeinstrumenter.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt borehulls-loggeapparater og fremgangsmåter som over-vinner mangler ved teknikkens stand, idet dybden og fprmasjons-parameterne som'oppnås ved disse loggeoperasjonene blir korrelert

i et dybdeavhengig forhold'istedet for et tidsavhengig forhold.

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et forbedret borehulls-loggesystem som er rettet på å oppnå målinger av undergrunnsformasjonsparametre som en-funksjon av dybden. Mer spesielt er det tilveiebrakt forbedrede midler for utvikling av et signal som direkte vedrører dybden av loggeinstrumentet og deretter igangsetter en sekvens av målinger av de fysiske egenskaper ved undergrunnsformasjonene like ved loggeinstrumentet ved den fastslåtte dybden og overfører signaler som er funksjonsmessig representative for resultatene av disse målingene til overflaten for behandling.

Borehullsloggesystemet inneholder tre hovedelementer, innbefattet et forbedret dybdemåle- og korreksjons-system, et instruks jonsgenererings- og databehandlings-element på overflaten samt et nede i hullet anordnet koder/sender-element for målinger. Under drift tilveiebringer dybdemålesystemet en indikasjon på dybden til loggeinstrumentet i borehullet og muliggjør korreksjon for slike variable som kabelstrekk, instrumentoscillasjon eller "jo-jo" bevegelse og instrumentforskyvninger. Når den korrigerte dybdeinf ormas jon blir tilført instruks jonsgenereringssystemet. på overflaten, blir en dybdeavhengig instruksjon overført til borehulls instrument et for å igangsette bl.a. målesekvenser av undergrunnsparametre, koding av måledata og overføring av måledata til behandlingsseksjonen i overflate-elementet.

I den foretrukne utførelsesformen er det i for-bindelsene mellom fjernmålingssystemet nede i hullet og overflateutstyret sørget for at det kan. overføres analoge signaler, slik som en analog representasjon av en akustisk signatur, mellom over-føringer av visse av rammene for digitale data.

Det er et spesielt trekk ved oppfinnelsen å koordi-r nere forskjellige loggemålinger for å tilveiebringe mer informasjon. Følgelig'inneholder den foretrukne utførelsesformen midler for å omforme alle analoge signaler, slik som det ovennevnte akustiske signaturs i gnålet,, til digital form, idet sanntidsdata-signaler fra loggeinstrumentet kan være lettere å korrelere som en funksjon av formas jonsdybden.

Følgelig omfatter overflateutstyret et "primær-lager i hvilket sanntids-datasignaler fra sonden også blir lagret som.respons på det dybdeavhengige instruksjonssignalet før behandling. I tillegg er det imidlertid også tilveiebrakt et "sekundær-lager,- slik at disse sanntidssignalene, som allo er i digital form, også kan lagres for senere re'produksjon og bruk.

Det er et spesielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse å sørge for korrelativ sammensmeltning av sanntidsdata oppnådd fra flere instrumenter kombinert i et enkelt hylster eller sonde og som utfører målinger av undergrunnsformasjonene som en funksjon av dybden i borehullet. I dette henseende kan måledata fra forskjellige loggeinstrumenter separat, men korrelativt, innbefattes i en felles fremvisning eller registrering, eller en funksjon av slike data kan passende utledes på sanntidsbasis og innbefattes med de enkelte loggesigna.ler som blir fremvist og .registrert. Det er tilveiebrakt nye kretser og teknikker for mer effektiv korreler ing 'av slike sanntidodata fra de forskjellige instrument nr1 for å forsterke deres informative sider.

Følgelig er det et brekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede fremgangsmåter og apparater for utførelse av dybdeavhengige integrerte målinger av undergrunnsformasjoner.

Det er et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse å. tilveiebringe forbedrede fremgangsmåter og apparater for å bestemme dybden av loggeinstrumentet i borehullet og korrigere for avvik som skapes av kabelstrekk, instrumentoscillasjon og lignende.

Det er ytterligere et trekk ved. oppfinne].sen å tilveiebringe forbedrede fremgangsmåter og apparater for borehulls-logging til utledning av undergrunnsmålin.ger i digital'eller ana-' log form som respons på instruksjonssignaler generert som en funksjon av dybden.

Det er ytterligere et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede fremgangsmåter og apparater for å muliggjøre overføring av analoge og digitale måledata på tidsdelingsbasis for å optimalisere bruken av den til-gjengelige kabelbåndbredde.

Det er videre et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedrede fremgangsmåt ei' og apparater for borehulls-logging for utledning av borehullsloggemålinger i sann tid i henhold til forutbestemte funksjonsmessige og fysiske forhold.

Et annet trekk ved. den foreliggende oppfinnelse • er å tilveiebringe forbedrede fremgangsmåter og apparater for utledning av fysiske målinger avhengig av loggeinstrumentets dybde i borehullet.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter og apparater for borehullslogging hvor en flernet av undergrunns, sanntidsmålinger kontinuerlig blir samplet på. en dybdeavhengig basis.

Det er et annet trekk ved d.en foreliggende oppfinnelse å . tilveiebringe forbed.rede fremgangsmåter og apparater for korrelering av borehullsloggemålinger i sann tid tatt ved forskjellige dybder i borehullet„

Et spesielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebx^inge en fremgangsmåte for å undersøke undergrunns-forma.sjoner som gjennomtrenges av et borehull, omfattende frembringelse av en inikasjon på dybden til de formasjoner som under-søkes, og frembringelse som respons på dybdeindikas j on en, av en indikasjon på en valgt ka.rakteristikk ved formasjonene.

Et annet' spesielt trekk ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte for undersøkelse av undergrunns f orma.s joner som gjennomtrenges av et borehull ved å etablere en kommunikasjonskanal fra overflaten og ned i og langs borehullet,, generering av et elektrisk instruks jons s.i gnal som funksjonsmessig indikerer en v sil gt dybde i borehullet, elektrisk måling av minst en fysisk karakteristikk ved grunnformasjonsmaterialene ved den valgte borehullsdybde som respons på instruksjonssignalet, og overføring av den oppnådde elektriske målingen gjennom kommunikasjonskanalen til overflaten.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for undersøkelse av de undergrunnsrnaterialer som gjennomtrenges av et borehull ved å generere et elektrisk instruksjonssignal son funksjonsmessig indikerer dybden av en loggeanordning i borehullet, og elektrisk måling av minst en fysisk karakteristikk ved grunnmaterialene ved vedkommende dybde, og over-føring av de oppnådde målinger fra borehullet til overflaten som respons,på instruksjonssignalet.

Eb annet trekk ved oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for undersøkelse av grunnmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, ved generering av et elektrisk datasignal som er funksjonsmessig representativt for en valgt fysisk karakteristikk ved grunnmaterialene, generering av et elektrisk instruks jonssignal som funksjonsmessig indikerer en valgt dybde av loggeanordningen i borehullet, og utledning fra .datasignålet av en digital representasjon av karakteristikker ved grunnmaterialene ved den valgte dybde og som respons på instruks jonssi gnålet.

■Et annet spesielt brekk ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et apparat for undersøkelse av urjdergrunnsmaterialer

som gjennomtrenges av et borehull som, i forbindeD.se med'en borehulls-loggea.nordning som er opphengt i og bevege].ig gjennom borehullet ved enden av en elektrisk kabel, omfatter instruksjonskretser for generering og overføring av et instruksjonssignal gjennom den' elektriske kabelen til loggeanordningen som.funksjonsmessig indikerer dybden av loggeanordningen i borehullet, kretser for elektrisk måling av minst en karakteristikk for grunnmaterialene ved denne dybden, og samplingskretser for koding og overføring-av signaler som vedrører de således oppnådde målinger gjennom kabelen til overflaten.

Et ytterligere spesielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse er et-apparat for undersøkelse av und ergrunnsrnaterialer som gjennomtrenges av et borehull, omfattende instruksjonskretser for generering av et elektrisk instruksjonssignal'som funksjonsmessig indikerer en valgt dybde i.borehullet, følerkretser for generering av elektriske målinger av en fysisk karakteristikk'ved grunnmaterialer ved denne borehullsdybden, og smplingskretser for koding og overføring av den oppnådde målingen fra borehullet til overflaten som respons på instruksjonssignalet.

Disse og andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå, av den følgende detaljerte beskrivelse hvor det er henvist til de vedføyde tegninger, der:

Figur 1 er en forenklet funksjonsmessig representasjon av hele borebulls-loggesystemet i henhold til oppfinnelsen; Figur 2 er en annen funksjonsmessig representasjon av den foreliggende oppfinnelse, og illustrerer mer spesielt de grunnleggende funksjonsmessige detaljer ved overflatestyre-kretsen og datakretsen i systemet ved borehullet; Figur 3 er'en mei1 detaljert funksjonsmessig representasjon av dybdestyredelen i apparatet på figur 2; Figur 4 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av datakoderkretsen som utgjør en del av sonden som er. skissert på figur 1; Figur 5 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av en typisk analogkrets som utgjør en del av sonden på figur 1; Figur 6 er en mer detaljert funksjonsmessig representasjon av apparatet på figur 2 i drif tstilstan.d for mottagelse og behandling av analoge data som er overført til overflaten; og Figur 7 er en forenklet funksjonsmessig representasjon av en alternativ utførelsesform.av kretsen på figur 4 for'frembringelse av data- og instruks jons-konimmiikas joner mellom overflaten og iindergrunnsenhetene.

Det vises nå til figur 1 hvor det er vist et forenklet funksjonsmessig skjema over et borehulls-loggesystem som innbefatter en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, og hvor det mer spesielt er vist en loggesonde 2 som passende kan inneholde f ormas jonsrnål einst rument er slik som en radioaktivitetsloggeseksjon 3, en induksjonsloggeseksjon 4., en akustisk loggeseksjon 5, en resistivitetsloggeseksjon 13 og en da.takoder eller pulskodemodulasjonsseks jon 6, som alle er anordnet for å tilveiebringe passende målinger av formasjonene som omgir et borehull (ikke vist). Målinger fra disse seksjonene kan hensiktsmessig overføres fra borehullet til overflaten ved hjelp av en konvensjonell loggekabel 7 som er anordnet for å dreie et. skivehjul 8 eller lignende, for å tilveiebringe en korrelativ indikasjon på den borehulls dybde ved hvilken slike målinger ei", tatt. Mer spesielt kan skivehjulet 8 også hensiktsmessig være koblet til en passende dybedkoderkrets 10 ved hjelp av en elektromekanisk forbindelse 9, hvorved dybdekoderkretsen. 10 vil. levere et funksjonsmessig korrelativt dybdemålesignal 12 til overflatedelen av systemet 11, som., beskrevet mer detalj.ert senere, behandler signal .12 for å utvikle-et instruksjonssignal for innledning av en måling av undergrunns-

formasjonene som en funksjon av dybdemålesignalei 12.

Ved utvikling av dybdesignalet 12 må man buske at den mest grunnleggende målingen i.et borehull, er dybdemålingen, idet dybden av undergrunnsformasjonene vanligvis refereres til et vel definert og uforanderlig sted på overflaten. Følgelig blir dybden registrert for undergrunns brekk som er lokalisert under boreoperasjonen eller er lokalisert når en eller annen parameter blir målt med. det primære formål å senere plassere et loggeinstrument ved eller nær et ønsket trekk, slik .som en oljeførende formasjon, bare ved å senke . innretningen til den påkrev.ede dybde i borehullet.

Borehull blir vanligvis boret ved hjelp av en bor-krone festet til en sammenstilling av rør. Dybden blir således opprinnelig bestemt ved å måle lengden av hvert enkelt rør i • sammenstillingen før den settes ned i borehullet. Etterfølgende mekaniske operasjoner i borehullet blir ofte utført ved å senke innretninger i lignende ledd av sammensatte rør, slik at gjen-finning av psisjoner i borehullet er en enkel sak.

Imidlertid er der en annen gruppe operasjoner der forholdsvis små innretninger eller sammenstillinger.blir senket ned i. borehullet ved hjelp av en kontinuerlig lengde av lVi.ne eller kabel. Borehullslogging eller formasjonsmålinger.blir•vanligvis utført på denne måten.

For å finne til hvilken dybde et borehulls-loggeinstrument har blitt senket, kreves det derfor at lengden av kabelen mellom overflaten og instrumentet fastslås.

Det tradisjonelle metoden og den som idag fremdeles er mest vanlig, er å føre kabelen etter hvert som den senkes eller heves, over et hjul med kjent omkrets slik at telling av antall omdreininger av hjulet gir en indikasjon på den kabellengde som har passert i.nn i eller ut av borehullet. Det er blitt foretatt forskjellige forbedringer ved denne teknikken for å øke nøyaktig-heten av translasjonene av hj.ulomdreininger til lineær .kabellengde eller den dybde som er nådd i borehullet.

Etter hvert som teknologien med formasjonsevaluering ved å måle flere fysiske parametre har øket både i rekkevidde og antall, så er det blitt stadig viktigere å vite nøyaktig ved hvilken dybde hver måling er tatt. For eksempel er det en klar beting-else at hvis en måling opptatt ved en anledning i et borehull, ska3. brukes med en annen må.].ing tatt ved. en annen anledning for å beregne en tredje parameter, så må de to målingene synkroniseres

nøyaktig med hensyn til dybde.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på et system hvorved en sekvens av diskrete målinger av. formasjonsparametre i et borehull blir igangsatt på grunnlag av dybde, og som kan igangsettes som direkte respons på o.t en spesiell dybde nås.. Følgelig er behovet for -presisjon i. selve dybdemålingen uhyre viktig og nødvendig for å sikre at alle senere diskrete formasjons- eller borehullsmålinger svarer nøyaktig til det stedet i borehullet hvor den første målingen ble tatt.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på et system som krever slik presis jon - i. dybdemålingen for å utvikle det korrelative dybdesignalet 12 som blir koblet gjennom en signalformings-mottager 190 til dybdelogikken 34 og så til dybdestyrekretsen 33, som beskrevet mer detaljert i det følgende. Deretter blir det korrigerte dybdemålesignalet som er utviklet i logikken 34, koblet fra styrekretsen 33 til systemstyrekretsen 40 for bi'uk ved generering av instruksjoner som står i et funksjonsmessig forhold til dybden og som blir overført til sonden 2 for å igangsette den ovennevnte måling, som forklart mer detaljert i forbindelse med figur

Anbringelse av en flerhet instrumenter i et enkelt hylster som vist ved sonden 2, tilveiebringer et første grovt dybdeforhold mellom de forskjellige instrumentene i denne. Når følgelig en måling av en undergrunnsformas jon for eksempel er foretatt ved hjelp av den akustiske seksjonen 5, er.det en enkel sak å bevege sonden 2 for å posisjonere radi.oaktivitetslogge-seksjonen 3 ut for den samme formasjon. Vanskeligheten som løses ved. hjelp av den foreliggende oppfinnelse, støter man imidlertid på når man under en andre føring av loggeinstrumentet gjennom borehullet, forsøker å posisjonere den akustiske seksjonen ved den samme undergrunnsformas jon ved den spesielle dybde som er målt under den første loggeføringen. Det er bare med nøyaktighet i dybdemålingen at denne posisjoneringen lett kan utføres.

Det vises nå til figur 2 hvor det er vist et enkelt funksjonsmessig skjema av kretsene som omfatter overflat odelen av systemet 11 ved borehullet. Som forklart mer detaljert i det følgende, er seksjonene i loggesonden 2 fortrinnsvis anordnet for å levere deres respektive målinger til lederne som utgjør loggekabelen 7 på en måte der alle målingene blir levert til overflaten sekvensielt" i henhold til et forutbestemt format. Det skal be merkes at informasjon eller instruksjoner fortrinnsvis også "blir overført fra overflatekretsene til loggeinstrumentet. For eksempel kan det være ønskelig å styre forskjellige sendere og mottagere i den akustiske loggeseksjonen 5 fra overflaten. Følgelig kan man. av figur 2 se at ved passende tidspunkter og som respons på et instruksjonssignal 44 fra en hovedstyrekrets 40 ved borehullet, kan senderutløsningskretsen 66 bringes til å generere sender-utløsningssignaler 66a med det formål å styre de forskjellige kretser i den akustiske, loggeseksjonen i sonden 2„ Dette sender-utløsningssignålet 66a kan med fordel leveres til en konvensjonell lin.jestyrekrets 23 som kobler signalet 66a til de riktige lederne i loggekabelen 7.

Som forklart nærmere i det følgende, blir senderut-løsningssignalet 66a også brukt som et instruksjonssignal for .igangsetting av en sekvens for overføring av digitale data til overflaten. Igangsetting av denne sekvensen tillater rammer med digitale og radioaktive pulsdata å bli overført til overflaten i innskutt forhold til analoge signaler, slik som de som oppnås fra den akustiske loggeseksjonen 5.

Når målesignaler, som indikert på figur 2, blir mottatt fra, sonden 2, blir utmatnlngen fra loggekabelen 7 fortrinnsvis også .levert til en linjestyrekrets 23 som så viderefører signalene som sin utmatning 24 til et passende arrangement av signalformingskretser 25. Avhengig av den type signal som er tilstede, blir de formede signalene 26 koblet gjennom en passende koblingskrets til den riktige behandlingskretsen. Man ser derfor at digitale eller PCM-data vil bli tilført en PCM buffer/mottager-krets 29, analoge data til en binærforsterker 28, eller i et ytterligere alternativ, til en lavhastighet/høyhastighet analog/digital-omformer 31 og radioaktive pulstellinger til passende radioaktivi-tetspulstellere 20, ved hjelp av signalledere hhv. 27a, 27b og 27c.

I den foreliggende utførelsesformen blir koblingen som tilveiebringes av kobkingskretsen 27, bestemt på forhånd av de forutvalgte målesignalene som ventes fra borehullsinstrumentene. I denne utførelsesformen vil derfor koblingsbanene være bestemt av datagjenvinningsformat et. Som forklart mer detaljert senere, vil det imidlertid, for fagfolk på området være klart at det for andre utførelsesformer kan være ønskelig å tilveiebringe sann-tidskobling under styring av hovedstyrekretsen 40 på borestedet, hvorved styrekretsen. 40 beordrer kobling i sekvens med dataformatet.

Det er velkjent at utrnatninger fra en konvensjonell sonde 2 vil være enten i analog form, eller, som i tilfellet med radiologiske målinger, vil være sammensatt av pulser som opptrer på en tilfeldig måte. Som det vil fremgå av det følgende, er det imidlertid spesielt ønskelig for formålet med den foreliggende oppfinnelse, at disse signalene "blir levert til overflatekretsene i digital form. Følgelig, og som skissert på figur 1, vil sonden 2 fortrinnsvis inneholde en datakoder eller pulskodemodulerings (PCM) dataformat- og multiplekseringskrets 6 for koding av disse signalene i digital form før de leveres til PCM buffer/mottager-kretsen 29 som er vist på figur 2. Hvis signalene imidlertid ikke er kodet på denne måten, så må de overføres til overflaten som

et analogt signal og deretter hensiktsmessig tilføres'en passende analog/digital-omformer 31 eller lignende, før de blir behandlet og registrert.

Det vises igjen til figur 2 der man vil se at pulser som stammer fra radiologiske målinger, kan overføres til overflaten som en råpulstelling og hensiktsmessig tilføres passende tellere 30 og lignende, som vil kode tellingene til digital form for behandling og registrering. De signalene som genereres, av' radioaktivitetsseksjonen 3 i sonden 2, vil følgelig oppstå som et. tog av elektriske pulser som indikerer opptreden av stråling fra borehullsmaterialer som omgir sonden 2, og de vil derfor passende bli levert til pulstellerne 30 som alternativt frembringer et passende digitalisert representasjon av disse data som utgangssignal 30a.

Derimot kan typiske analoge utgangssignåler, slik som de som frembringes i den akustiske loggeseksjonen 5 i sonden 2, hensiktsmessig leveres til overflaten i form av analoge målinger som er representative for de fysiske karakteristikker ved. bore-hullsmaterialet ved sonden 2. Slike analoge, utrnatninger .fra koblingskretsen 27 som utfjør signalet 27c, vil følgelig så bli omformet til digitale representasjoner av de data som søkes oppnådd. Disse representasjonene, som indikeres som utmatning 31a,-vil følgelig bli tilført inngangen 32a på gjenvinningsstyrekretsen 32-

Som nevnt ovenfor kan imidlertid de analoge signalene med fordel kodes digitalt i PCM-kretsen 6, overføres til overflaten og kobles direkte til PCM buf f er/rnottager-kretsen 29 fra koblingskretsen 27.

Det skal bemerkes at analog/d.igital-omformeren 31 mottar inngangs si gnåle r 27c og 23a fra "både koblingskretsen 27 og binærforsterkeren 28. Grunnen .til dette er at i noen tilfeller har signaler som er generert i induksjonsloggeseksjonen 4 og i den akustiske loggeseksjonen 5 i.sonden 2 og som overføres til overflaten i analog form, tilstrekkelig amplityde til at de kan tilføres direkte til analog/digital-omformeren 3-1. På den annen side har slike signaler ofte så stor ampli Lyde, eller omvendt, har blitt dempet av loggekabelen 7 i en slik .grad at de ikke faller innenfor det dynamiske området for omformeren 31, og følgelig må henholdsvis dempes, eller forsterkes før de kan behandles av omformeren 31. Følgelig vil koblingskretsen 27 reagere ved å dirigere

slike signaler til binærf orsterker 28 for omfo rinn ing av de analoge signalet til digital form. i omformeren 31.

Som beskrevet ovenfor kan hovedstyrekretsen 40 på borepla.ssen være anordnet for å. generere et instruks jonssignal 44 til koblingskretsen 27 for å dirigere dens utmatning enten i form av et digitalt signal 27a til PCM buf f er/rnottager-kretsen 29, eller i form av et analogt signal. 27c som blir levert til omformeren 31 eller til pulstellerne 30. Hvis signalet 27c som nevnt ovenfor har en for liten amplityde til at det kan behandles skikkelig av

omformeren 31, eller hvis amplityden er for stor for det dynamiske omra.det til omformeren 31 , så vil styrekretsen 40 programmessig generere et instruksjonssignal 40a som vil få koblingskretsen 27 til å levere sitt utgangssignal 27b (istedet for signal 27c) til den binære forsterkeren 28. Dét skal bemerkes at binærforsterkeren 28.kan forsynes med. et passende forsterkningsstyresignal 45 som

tjener til • kontinuerlig å. regulere forsterkningen til binærforsterkeren 28 som respons på instruksjonssignalet 4 4 som leveres til gjenvinningsstyrekretsen 32 fra hovedstyrekretsen 40. Man vil .se at fordi inngangen til analog/digital-omformeren 21 periodisk kan bli utspurt av hovedstyrekretsen 40 på en må I; e som vil bli beskrevet, kan hovedstyrekretsen 40 få, fors terknings-styresignalet 45 ti], å regulere forsterkningsfaktoren til binærforsterkeren 28 for å sikre at inngangssignålet 28a blir holdt

innenfor det dynamiske området til analog/digital-omformeren 31. Følgelig blir det forsterkede signalet 28a., som frembringes av binærforsterkeren 28, så levert til omformeren 31 istedet for utgangssignalet 27c.

Det visers, igjen til figur 1 hvor det for illustrasjonens skyld kan antas at sonden 2 er sammensatt av en flerhet av målefrembringende instrumenter slik som en radioaktivitetsloggeseksjon 3, induksjonsloggeseksjon 4, den .akustiske loggeseksjonen 5, og resistivitetsloggeseksjon 13, og at alle disse instrumentene kontinuerlig og samtidig frembringer og leverer rnen-ingsfyllte måledatasignåler til loggekabelen 7. Det er viktig at systemet 11 på borepla.ssen sorterer og behandler disse signalene på en måte slik at de kan skilles fra hverandre, og også behandler signalene i korrelasjon med en passende indikasjon på den dybde fra hvilken signalene stammer. Følgelig vil analog/digital-omformeren 31, pulstellerne 30 og PCM buffer/mottager-kretsen 29, alle inneholdt passende bufferkretser, hvor disse signalene kan lagres inntil hovedstyrekretsen 40 genererer sitt instruksjonssignal 44 for å få gjenvinningsstyrekretsen 32 til å utspørre eller avtaste de utvalgte komponentene. Ved. slik utspørring, som på figur 2' er indikert.ved utspørringssignalet 32c, vil gjenvinningsstyrekretsen 32 bringe den. riktige eller valgte komponent til å overføre en av utmatning ene 2-9a, 31a- eller 30a til gj envinnings-styrekretsen 32, som så leder denne informasjon til hovedstyrekretsen 40 i form av utmatning 32b. Ved mottagning av utmatningen 32b leder hovedstyrekretsen 40 denne utmatningen til enten primær-lagringsanordningen 56 eller til sekundærlagringsanordningen 57

ved hjelp av et utgangssignål 58.

Som nevnt må de målingene som tilveiebringes av sonden 2, korreleres med den korrigerte dybde ved. hvilken målingene ble beordret tatt. Følgelig bør det bemerkes at for-at hovedstyrekretsen 4-0 ska], generere sitt instruksjonssignal 44-, genererer den først en utspørring; over dybdedata/ styr esi gnal 46 for å. få dybdestyrekre-tsen 33 til å levere den informasjon den tidligere har tatt fra utgangen 34a av dybdelogikken. 34. Disse data, som også føres til styrekretsen 40 brukt til å generere dybdeavhengige instruksjonssignaler. Videre blir den krevde informasjon lagret i styrekretsen 40 for effektivt å bli korrelert med loggedatasignalene som tilveiebringes av gjenvinningsstyrekretsen 32 i form av utmatning 32b.

De dybd ekorrelerte 1 o gg e d at as i gnal en e som.utled.es

av de forskjellige måleinstrumentene, kan så korreleres med hverandre ved å bruke dybdekorrelasjonen for hvert datasignal så vel som den kjente fysiske adskillelsesavstand mellom de forskjellige

instrumentene i det felles, hylster. Som vist kan de korrelerte, loggesignalene kobles over leder 47 gjennom et grensesnitt 68 for en systemstyrekrets fremvisningsdelsystem for visuell presenta-sjon ved hjelp av noen av de forskjellige fremvisningsdelsystemer 70 som er kjent på området. Blant disse er for eksempel katode-strålerør, plottere og filrnskrj vere. I tillegg kan de dybdekorrelerte loggesignalene kobles gjennom de kommunikasjonsmodem 55 over ledere 47 og 43 for overføring på kjent måte til fjerntliggende steder. Omvendt kan instriks jons- og/eller data-innganger hensiktsmessig kobles til hovedstyrekretsen 40 på boreplassen gjennom modem 55 fra de sa.mme fjerntliggende stasjoner. Det skal bemerkes at for at dybdelogikken 34 skal tilveiebringe passende informasjon til dybdestyrekretsen 33, kan informasjon fra dybdekodekretsen 10 hensiktsmessig overføres bil mottager 190 ved hjelp av dybdemålesignalet 21, og fra mottager 190 til dybdelogikken 34 på mottagerutgang 190a. Det vises nå til figur 3 hvor det er vist et mer detaljert funksjonsskjema- av en utførelsesf orm av dybdelogikken. 34 på figur 2. I en typisk borehulls-loggeopera.sjon vil man. forstå at det ofte er ønskelig ved et gitt øyeblikk eller alternativt ved forutbestemte dybdeintervaller, å oppnå informasjon vedrørende dybden av sonden 2 i borehullet, for eksempel, og den fart og retning sonden 2 beveges med i borehullet. Og fordi det som nevnt foran er et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å generere loggemålinger på en dybdeavhengig basis, er det nødvendig at systemet 11 på boreplassen genererer passende dybdemålesignaler for å indikere for hovedstyrekretsen 40 når sonden 2 er ved forutbestemte dybder i borehullet. For vide.re å ta. slike loggedybde-, fast- og retnings-målinger nøyaktig innenfor rimelige grenser, kan det være nødvendig å korrigere iboende unøyaktigheter som or velkjente på området. Disse unøyaktighetene kan for eksempel stamme 'fra dimensjonsmessige variasjoner av skivehjulet 8, loggekabelens 7 strekk og ikke-uniform bevegelse av sonden gjennom borehullet som resulterer i oscilla-sjon av måleskivehjulet 8, vanlig kjent som "jo-jo"-bevegelse, på grunn av sterkt varierende strekkspenninger som påføres kabelen.7. Formålet med dybdelogikken 34 er følgelig å tilveiebringe informasjoner som er nødvendige for loggeoperasjonen vedrørende, loggehastighet, -dybde, retning og lignende, og også å forsyne for eksempel hovedstyrekretsen 40 med dybdeavbrytelsessignaler ved forutbestemte dybder, som instruerer hovedstyrekretsen 40 om når den skal utspørre forskjellige komponenter i systemet gjennom gjenvinningsstyrekretsen 32. Et ytterligere formål med dybdelogikken 34 er å kompensere denne informasjonen for slike unøyaktigheter

som nevnt foran, og for å sørge for forutbestemte justeringer av denne informasjonen for å tillate sammensmeltning av to eller flere sett av loggedata tatt til forskjellige tider, for eksempel, og å korrigere for dybdeforskyvninger som beskrevet nedenfor.

Det vises nå kort til figur 2 hvor det er vist en dybedkoder 10 omfattende en elektronisk akselavfølingskoder, som er utstyrt for å generere en serie med dybdepulser som står i et fimksjonsmessig forhold til den vinkelmessige bevegelse av en koderdrivaksel 9 og et skrivehjul 8. Det skal bemerkes at disse pulsene også kan være avhengige av føringen av loggekabelen 7 over skivehjulet 8 og således av bevegelsen av sonden 2 i borehullet fordi denne bevegelsen får skivehjulet til å rotere. Koderen ut-nytter et sirkulært hjul med lysgjennomtrengelige vinduer som er anordnet mellom en lyskilde og en mottager, slik at når .hjulet roterer i funksjonsmessig forbindelse med. rotasjonen av akselen. 9, detekterer den lysfølsomme mottageren det lyset som utsendes av kilden og slipper gjennom vinduene, og genererer pulser som respons på dette. Disse vinduene på hver koder tilveiebringer, et. tog av pulser pr. fot kabelbevegelse eller et tilsvarende tog av ut-gangspulser for hver meter bevegelse av kabelen. På .denne måten er det bare nødvendig med et hjul for å kalibrere systemet til det engelske eller metriske systemet.

De ovenfor beskrevne vinduer tilveiebringer i tillegg' to sett med pulser for de vinkelmessige rotas jonsinkrement er i forbindelse med både det engelske og det metriske målesystemet. Pulsene.blir frembrakt slik at et sett er faseforskjøvet 90° foran eller etter det andre. 3om forklart mer detaljert i det følgende, muliggjør dette at rotasjonsretningen av skrivehjulet 8 og dermed retningen av kabelbevegelsen, kan fastslås.

Etter at koderen 10 har generert disse dybdeavhengige pulsene, blir det overført over signalleder 12 til en passende mottager 190. Denne mottageren 190 tilveiebringer nødvendig signal-forming før den overfører disse dybdesignalene over leder 12 på mottagerutgang 190 til dybdelogikken 34 på figur 3.

Det vises nå mer spesielt til figur 3 hvor man ser at dybdelogikken vil reagere på den pulsingormasjonen som vedrører dybden av sonden 2 og som inneholdes i mottagerutmatningen 190a, og den vil behandle inngangsdata fra andre kolder, også på en måte. som vil bli beskrevet, slik at det til dybdestyrekrelsen 33 på utgang 34a tilveiebringes all den dybde- og loggehastighets-informasjon som er nødvendig for riktig drift av systemet 11 på boreplassen.

Anta for illustrasjonens skyld at det ikke er nød-vendig med noen korreksjon av dybdepulsutmatningen 190a fra mottager 190, og at hver puls derfor nøyaktig vedrører en forutbestemt inkrernentbevegelse av sonden 2 i borehullet. Følgelig vil pulsutgangen 190a peis sere gjennom adderer-subtraherer 199 på puls-1ederen I90e til adderer 203 ved hjelp av adderer-subtrahererutgang 199b. Fra adderer 203 vil disse pulsene som stammer fra pulsutgangen 190a, bli levert på addererutgang 203a til en konvensjonell mult ipl eks er 205, og fra multiplekseren 205 ti], en passende dybdeteller 240 ved hjelp av en multiplekserutgang 205d.

Anta at loggeoperasjonen hai- begynt i en hovedsakelig nedadgående retning fra jordoverflaten (et referansenivå på 0 fot), man vil da. innse at etter hvert som dybdetelleren 240 akkumulerer eller teller pulser fra pulsutgang 190a, vil puls-tellingen i dybdetelleren 240 stå i et funksjonsmessig forhold til den aktuelle dybde av sonden 2 i borehullet, fordi hver puls på pulsutgangen 190a svarer til et kjent inkrement av rotasjons-bevegelsen til skivehjulet 8 som igjen svarer til et kjent inkrement av lineær bevegelse av loggekabelen 7 og derfor én kjent tilsvarende bevegelse av sonden 2. Man vil av figur 3 se at dybdeinformasjonen i dybdeteller 240 alternativt også kan leveres over dybdestyreleder 34a til systemet 11 gjennom dybdestyrekretsen 33 som respons på utspørringer fra hovedstyrekretsen 40, for

eksempel levert til dybdestyrekretsen 33 på data/styre-signalleder

46. Det skal bemerkes at det kan være ønskelig å forhåndsinnstille indikasjonen av dybden i teller 240 til et forutbestemt dybdenivå. Dette kan for eksempel være nyttig når en spesiell loggeoperasjon blir påbegynt ved en forutbestemt dybde i borehullet og det er kjent fra tidligere utledede historiske data at den foreliggende indikasjon på dybden på fremvisningen 36 ikke korrelerer med dybde-indikasjonene for disse historiske da/ba. Følgelig kan det være tilveiebrakt en passende forhåndsinnstillingslogikk 206 som, respons på en imistillings-innmatning 217 utledet av hovedstyrekretsen 40 gjennom dybdestyrekrets 33 på utgang 34a, eller alternativt sora respons på en manuell innstilling 217a, vil generere en innstillingslogj kkutmatning 206a som vil forhåndsinnstille dybdeteller 240 og den tilsvarende fremvisning 36 til den ønskede forutbestemte dybde. Man vil videre forstå at fordi en loggeoperasjon kan fortsette i enten en hovedsakelig oppadgående eller ned-, a.dgående retning i borehullet, nå det sørges for ai; dybdestyrekretsen 33 instrueres om sondens 2 bevegelsesretning i borehullet. Dette er nødvendig for at dybdetelleren 240 korrekt skal telle og akkumulere de pulser som mottas på multjplekserutgang 2015a, svarende til bevegelse av sonden 2 nedover i borehullet, eller alternativt til å dekrementere en eksisterende telling i dybdetelleren 240 som respons på dybdepulsene på multiplekserutgang 205a, noe som svarer til bevegelse av sonden 2 i en hovedsakelig oppadgående retning.

Som nevnt ovenfor bestemmer dybdestyrekretsen be-vegelsesretningen av sonden 2 i borehullet ved. å sammenligne fase-sakkingen eller den positive faseforskyvningen til de bifase-pulsene som genereres av den beskrevne digitale akselkoderen. Disse fasene (heretter kalt fase A og 13) varierer slik: at bevegelse av sonden 2 i borehullet genererer en f a.sevinkel på 90 grader mellom de to fasene. I en utførelsesform er det bestemt en konvensjon slik at bevegelse av sonden 2 nedover i borehullet vil bringe fase A til å ligge 90° foran fase B. Omvendt vil bevegelse av sonden 2 oppover i borehullet få fase A til å ligge 90° etter fase B.

Følgelig vil man av figur 3 se at det er tilveiebrakt-en passende retningsvippe 191 for å detektere den faseinformas jon som inneholdes i puls utmatningen 190b og sorn indikerer bevegelses-retningen av sonden 2. Denne re l.ningsinf ormas jonen vil bli o ver-ført fra vippeutgangen 191a gjennom multiplekser 205 til dybdeteller 240 på multiplekserutgang 205a, og således instruere dybdetelleren 240 om den skal addere eller subtrahere pulsutmatnings-inf ormas jonen som blir mottatt på multiplekserutgang 205a-.

I tillegg til informasjon vedrørende den dybde ved hvilken loggedata ei"blitt generert, er det ved loggeoperas joner som nevnt ovenfor, ofte ønskelig å ha. tilgjengelig en passende indikasjon på den hastighet ved hvilken loggeoperasjonen blir ut-ført, eller mer spesielt, den hastigheten r? ond en beveges med i borehullet. Dybdepulsinformasjonen på multiplekserutgfmgen 205a kan følgelig leveres til en passende loggehastighetsteller 35 som vil telle ankomsthastigheten til disse pulsene pr. tidsenhet og

deretter levere på loggehastighetutelleru tgang 35a den resulber-ende loggehastighet for observasjon på fremvisningen 37. Man vil også huske"at det er et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å

gi instruksjoner om forskjellige målinger og lignende som respons på et styresignal som kan'stå i funksjonsmessig forhold til dybden av sonden 2, og at dei", følgelig er nødvendig å generere et styresignal ved forutbestemte dybdéintervaller. Av figur 3 kan man derfor se at det er tilveiebrakt en dybdeavbrytelsesgenerator 219 for mottagelse av dybdepulsene på multiplekserutgang 205a.

Denne dybdea/vbrytelsesgeneratoren 219 vil generere en styresignalutmatning 219a som respons på mottagning av et forutbestemt antall dybdepulser fra multiplekserutgang 205a. Som nevnt blir denne styresignalutmatningen 219a dirigert på dybdestyreleder 34a. til dybdestyrekretsen 33 og kan deretter overføres til styrekretsen 40 på boreplassen og til sonden 2 for formål som skal beskrives.

Man vil forstå at styresignalutmatningen 219a blir tilveiebrakt

fra dybdeavbrytelsesgenerator 219 som kan være justert på enhver ønsket måte for å tilveiebringe en styresignalutmatning 219a ved. ethvert forutbestemt intervall av dybdeforandring. Dette kan for eksempel oppnås ved å få dybdestyrekretsen 33 til å generere en passende utmatning på dybdestyreleder 34a. som respons på et d.ata/- styre-signal - 46 fra. hovedstyrekretsen 40. Det skal videre bemerkes at som respons, på utspørringsinstruksjoner fra hovedstyrekretsen 40 levert til dybdestyrekretsen 33 på data/styreleder 46, kan

dybdestyrekretsen 33 utspørre og motta passende informasjon på dybdestyreleder 34a fra loggehastighetstellere 35, dybdeteller 240 og dybdeavbrytelsesgenerator 219.

Dybdelogikken 34 har tidligere blitt beskrevet med

en virkemåte der dybdepulser svarende til rota.sjon av skivehjulet 8 har blitt levert på mottågerutgang 190a for behandling. For kontrollformål og lignende kem det imidlertid være ønskelig å

koble ut korreksjons- og kompensasjons-kretsene i dybdelogikken 34 som skal beskrives, og å tilveiebringe d.ybdeinf ormas jon på utgang 34 basert på en intern oscillator" eller en ekstern klokke, istedet- for f rai pulsene som utledes fra rotasjonen av skivehjulet 8. Følgelig kan det være tilveiebrakt en intern/ekstern kodebryter

216. Når bryteren 216 er i kodestillingen, vil dybdelogikken 34

bli innstilt for å. virke i den beskrevne modus. Når imidlertid bryteren 216 er innstilt til den interne eller eksterne stilling,'vil korreksjonskretsen i dybdelogikken 34 være utkoblet, og

dybde inf ormas jon ved. utgangen 34a vil deretter bli relatert til pulsene som genereres i en intern oscillator koblet til oscillator-inngang 214, eller den vil bli relatert til klokkefrekvensen til en ekstern klokkeirmgang 215.

Anta nåi igjen for illustrasjonens skyld, at det er ønskelig å endre antall dybdepulser på pulsleder I90e før de leveres på multiplekserutgang 205a til loggehastighetsteller 35, dybdeteller 240 og dybdeavbrytelsesgenerator 219. Mer spesielt blir det antatt at det er ønskelig å addere ytterligere pulser til eller subtrahere eksisterene pulser fra de dybdepulsene som bæres på pulslederen 190a er tilstede. Som kjent på området, er dette ønskelig av mange grunner. Por eksempel kan det være kjent at om-kretsen til skivehjulet 8 er blitt redusert med en forutbestemt størrelse på grunn av friksjonsslitasje mot loggekabelen 7, slik at det funksjonsmessige forholdet mellom avstanden mellom dybdepulsene som genereres ved rotasjon av skivehjulet 8 på pulsutgangen 190a og bevegelsen av loggekabelen 7 over skivehjulet 8, har forandret seg og det følgelig er ønskelig å kompensere for denne

■slitasjen. Por eksempel kan det også være ønskelig å subtrahere et forutbestemt antall pulser fra dybdepulsene som genereres ved rotasjon av skivehjulet for å kompensere for strekk i loggekabelen 7 mens sonden 2 trekkes opp gjennom borehullet, idet det antall dybdepulser som genereres av skrivehjulet 8 og som svarer til bevegelsen a.v loggekabelen 7 over skrivehjulet, ikke. korrelerer med bevegelsen av sonden 2 i borehullet. Følgelig kan dybdelogikken 34 være utstyrt med en kontinuerlig korreksjonskrets 196 som.

vil generere et antall dybdekorreksjonspulser på utgang 196a for et forutbestemt antall dybdepulser generert ved rotasjon av skivehjulet 8 og som er tilstede på pulsutgang 190a.

Det skal videre bemerkes at disse korreksjonspulsene. på utgang 196a vil bli levert til en konvensjonell pulsformer-krets 200, og deretter vil bli levert på pulsformerutgang 200a til adderer-subtraherer 199»En logisk styrekrets 198 kan også være tilveiebrakt som, respons på en passende bryterinnstilling til ingen korreksjon/addisjon/subtraksjon.på inngang 210, vil generere, en. logisk styreutmatnirig 198a som så vil få adderer-subtraherer 199 til enten ikke å foreta noen korreksjoner ved dybdepulsene på p ul sle dningen 190a, eller vil få. addere r/{subtraherer 199 til å addere eller subtrahere korreksjonspulser på puls-formerutgan.gen 200a til dybdepulsene på pulsleder 190a. Etter den passende addisjon eller subtraksjon har lunnet sted i addereren-subtrahereren 199, vil den resulterende dybdepulsinformasjon, som nå er korrigert som ønsket, bli videreført som forklart på adderér-subtrahererutgang119b for eventuell fremvisning på frem-visningsanordningene 36-37°g lignende, eller vil alternativt bli ført på -adderer-subtrahererutgangen 199a til en jo-jo-detektor 202 som vil bli beskrevet mer detaljert. Det skal bemerkes at for at den kontinuerlig korreksjonskretsen 196 skal generere et forutbe-stemtantall korreksjonspulser i forhold til et annet forutbestemt antall dybdepulser generert ved rotasjon av skivehjulet 8, er det nødvendig å forsyne den kontinuerlige kretsen 196 med informasjon vedrørende det antall dybdepulser som blir generert og det antall korreksjonspulser som er ønsket. Følgelig vil man fra figur 3 se at informasjon vedrørende det ønskede antall korreksjonspulser, kan leveres til den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 ved en passende utgang 194a på en dybdekorreksjons bryt er 194 , som er blitt innstilt på det ønskede antall korreksjonspulser av inngang 209. På lignende måte blir informasjon vedrørende det antall dybdepulser som blir frembrakt ved rotasjon av. skrivehjulet 8, overført til den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 på inngang 195c. Man vil forstå at den momentane jo-jo korreksjonskretsen 195'i likhet med den kontinuerlige korreksjonskretsen196, genererer korreksjonspulser som vil bli addert til eller subtrahert fra dybdepulsinformasjonen på pulsleder l9Qe på en måte som skal beskrives, for å korrigere for jo-jo-fenomener og lignende, som forklart."Man vil også forstå at disse korreksjonspulsene som genereres av korreksjonskretsen 195 og 196, ikke må forstyrre hverandre slik,

at de forandrer den samme pulsinformasjonen son inneholdes på pulslederen 190e. Den kontinuerlige korreksjonskretsen 196 ut-leder følgelig sin nødvendige informasjon vedrørende frembringelse av dybdepulser på inngang 195c fra korreksjonskretsen 195 slik at den unngår å generere korreksjonspulser på samme tid. Det skal imidlertid bemerkes at korreksjonskretsen196 fremdeles mottar dybdepulsinformas jon fra pulsutgangen 190a, idet denne informasjonen blir overført på den momentane jo-jo-korreksjonskretsinngangen 190d til korreksjonskretsen 195 og deretter blir levert på inngang 195c til den kontinuerlige korreksjonskretsen 196.

Videre er det nevnt ovenfor at visse krefter i borehullet virker på loggeanordningen eller loggekabelen slik at det •• oppstår forandringer i kabellengden som ikke indikeres av måleinnretningene på overflaten. Blant disse er vekten av loggeanordninen og vekten av kabelen som forbinder anordningen med kabelspolen på jordoverflaten, idet hver av dem virker til å påføre loggekabelen en spenning som strekker den, noe som medfører at loggeanordningen vil befinne seg i en posisjon under den som indikeres av måleinstrumentet på overflaten. Ved konstant å overvåke spenningen som påføres kabelen ved overflaten, og ved å referere til tidligere samlede strekktabeller basert på kabelens elastisitet, kan korrek--sjoner for feilposisjoneringen av loggesonden innføres som beskrevet ovenfor, gjennom korreksjonsbryter 193. 1 tillegg kan et uav-hengig målesystem (ikke vist) anbringes i loggesonden, bestående av en gravitasjonskraft følsom innretning som er kalibrert i akselerasjonsenhet er og anordnet i borehullsanordningen langs dens langsgående akse. Systemet omfatter en anordning for overføring av informasjon fra akselerasjonsinnretningen til overflaten og inn i hovedstyrekretsen 40. Denne informasjonen blir detektert og integrert to ganger med hensyn på tiden for å fastslå den distanse som instrumentet har veveget' seg langs borehullet. Ved å bruke styrekretsen 40 til å generere de nødvendige pulser, kan så korreksjonspulser genereres og samles gjennom den riktige inngang til korreksjonsbryter 193.

I ytterligere en annen utførelsesform blir signalet som utvikles av det ovennevnte akselerasjonsmåleinstrumentet koblet til■hovedstyrekretsen 40 hvor signalet blir integrert en gang med hensyn på tiden for å utvikle hastigheten til sonden. Denne hastigheten blir sammenlignet med deri hastighet kabelen gis ut med under loggeoperasjonen. En nulldifferanse mellom kabelhastig-heten og sondehastigheten indikerer at loggeinstrumentet beveger seg med den samme fart som kabelen ved overflaten. Enhver for-skjell i disse hastighetene i retning enten oppover eller nedover, blir imidlertid brukt til å generere pulser som kan adderes til eller subtraheres fra pulsstrømmen fra akselkoderen 9. Det antall pulser som subtraheres fra pulsstrømmen fra akselkoderen 9. -Det antall pulser som subtraheres eller adderes vil være proporsjonalt med størrelsen av akselerasjonen, slik at pulsenes hastighetsfor-andring er direkte proporsjonal med hastighetsforandringen til instrumenthastigheten.

1 tillegg er det forskjellige krefter i borehullet som virker til å sakke eller bremse loggeinstrumentet. Når dette inntreffer ved en oppadgående gjennomløpning av borehullet, begynn-, er kabelen å strekke seg, og instrumentet er igjen anbrakt ved en posisjon som er forskjellig fra den som indikeres av måleinnret ningen.på overflaten. Når instrumentet frigjøres, kan det komme over den posisjon som indikeres av indikatorinnretningen på overflaten og gjennomgå en rekke oscillasjoner som på området kalles jo-jo-bevegelser, inntil det igjen er tilnærmet ved den posisjon som indikeres av måleinstrumentene på overflaten.

Dette fenomenet resulterer i en bakover- eller mot-rotasjon av skivehjulet 8 som virker i den retningen kabelen blir gitt ut i. Når dette inntreffer, alternerer skrivehjulet med kort tellerrotasjon til utmatningsretningen for kabelen istedet for å rotere glatt og kontinuerlig i en retning. Dette resulterer i faseforandringer i de pulsene som frembringes ved rotasjon av skivehjulet 8, hvilke forandringer blir koblet gjennom retningsvippen 191 til retningsendringsdetektor 201 over signalledere 191 a og 205b. I retningsendringsdetektoreh 201 er det fortrinnsvis inn- . befattet et retningsendringsvindu som tillater kabelen som passerer over skivehjulet 8,' å forandre retning innenfor en viss forutbestemt størrelse av kabelbevegelsen før dybdelogikken forandrer sin måte å behandle pulsene på i korreksjonskretsen. Som et ikke begrensende eksempel blir deteksjonsvinduet i den foreliggende ut-førelsesf ormen innstilt til en halv fot motrotasjonsbevegelse av kabelen 7 før logikkretsen gjeninnstilles til en motsatt funksjon der pulsene blir subtrahert fra hvis de før ble addert til, og omvendt. Opp til denne grensen adderer eller subtraherer jo-jo-detektoren 202 tilstrekkelig pulser til å gjøre rede for størrels-en kabelens motbevegelse ved å innstille en teller og addere eller subtrahere det antall pulser som er nødvendig for å nullstille telleren.

Det er klart at under normal drift, blir pulsene som mottas på 190a koblet gjennom multiplekser 205 til loggehastighetstellere 35, dybdetellere 240 og dybdeavbrytelsesgenerator 219 for bruk som en dybdeindikasjon av hovedstyrekretsen 40. Hvis det er ønskelig å starte ved en annen dybde enn null, blir i tillegg innstillingslogikken 206 brukt til å innstille dybdetellerne 240 til den ønskede tilstand,. Dette kan enten gjøres manuelt over inngang 217a eller under styring av hovedstyrekretsen som kobler en instruksjon gjennom dybdestyrekretsen over leder 34a til innstillingslogikken 206. Pulsene på 190a blir videre samplet av retningsvippen 191 for å detektere fase som indikerer en bevegelsesretning av sonden i borehullet. Denne samplingsverdien blir koblet g.jennom logikkstyrekretsen 198a til adderer/subtraherer 199 hvorved de innkommende pulsene blir addert til eller subtrahert fra i henhold til sondens bevegelsesretning i hullet. Når sonden for eksempel beveger seg nedover i hullet, blir pulser mottatt på

I90e koblet gjennom adderer/subtraherer 199, adderer 203 og multiplekser 205 for å tilveiebringe et utgangssignal 205a. Hvis loggesonden beveger seg oppover gjennom borehullet, mainpulérer logikken 19b<1>og adderer/subtraherer-kretsen 199 algebraisk de positive pulsene på I90e slik at utgangssignalet 295a reduserer dybde-indikasjonen i dybdetellerne 240. Som nevnt vil addisjon og subtraksjon av kontinuerlig korreksjonspulser eller momentan jo-jo-korreksjon bli behandlet algebraisk i samsvar med sondens bevegelsesretning.

istedet for å justere utmatning 34a for.en kontinuerlig og fast kompensasjonsgrad for kabelstrekk, dimensjonsvariasjoner av skivehjulet. b og lignende, gjør imidlertid presisjons-dybdesignalet som kreves i henhold til den foreliggende utførelses-form, det ønskelig å justere utmatningen 34a på en momentan dyna-misk basis under en loggeoperasjon, slik at det kompenseres for dimensjonsvariasjoner ved den ovenfor beskrevne bruk av et akseler-ometer nede i hullet.

I tillegg tilveiebringer den foreliggende utførélses-formen dette momentane kompensasjonstrekk for å tillate sammensmeltning av to eller flere sett av loggedata som er oppnådd ved hjelp av de forskjellige instrumentene i sonden eller data tatt til forskjellige tider, idet en feilaktig dybdeforskyvning under loggeoperasjonen blir observert i den grafiske fremvisningen av disse to datasett. Det vises først til det ønskede trekk der et forutbestemt antall korreksjonspulser kan adderes eller subtraheres til/fra et annet forutbestemt antall av dybdepulser til ethvert ønsket tidspunkt som respons på en manuell innmatning. Av figur 3 ser man at dybdelogikken 34 kan være forsynt med en korreksjonsbryter 193 som har en manuell dybdeaddisjonsinngang 207 og en dybdesubtraksjonsinn<g>.ang 20b. Som respons på enten inngang 207 eller 20b, vil korreksjons bryteren 193 generere en utmatning 193a som bringer en momentan jo-jo-korreksjonskrets 195 til å generere et forutbestemt antall korreksjonspulser på utgang 195b for hvert forutbestemt antall dybde-pulser mottatt av korreksjonskretsen 195 på korreksjonskretsinngang I90d. Man vil se at korreksjonskretsen 195 er sorsynt med en tilbakestillingsteller 197. Formålet med teller197er å telle det antall korreksjonspulser som er generert av korreks jonskreteen 195 og som er presentert på korrek-sjonskretsutgang 195b til tilbakestiliingstelleren 197. Når det forutbestemte antall korreksjonspulser er blitt generert, vil tilbakestillingsteller 197 generere en tilbakestillingstellerut-matning 197b som vil gjøre korreksjonsbryter 193 istand til å akseptere en annen inngang 207 eller 20b når ytterligere dybdekorreksjonspulser er ønsket. Man bruker nå det tidligere eksempel-et, i løpet av en loggeoperasjon kan det fra en grafisk fremvisning av mottatte loggedata bestemmes at dybdeindikasjoner for data-ene er feilaktige og forskjøvet for eksempel fem fot fra deres korrekte nivå. Det kan derfor være ønskelig å fordele denne femlots korreksjonen over et inkrement på 1000 fot for fremtidige loggedata som skal mottas, og det vil derfor være ønskelig å generere et tilstrekkelig antall ytterligere dybdekorreksjonspulser som skal adderes til det neste tog av dybdepulser som indikerer. 1000 fot vevegelse av sonden, frembrakt av skivehjulet b for å tilveiebringe den nødvendige korreksjon. Som respons på dybde-addis jonsinnmatningen 20'/ og korreks jons bryt erutmatning 1 93a, vil den momentane jo-jo-korreksjonskretsen 195 følgelig vegynne å overvåke dybdepulser på inngang I90d, og vil generere nok dybde-korreksjonspulser på sine utganger 195b og 195a til å tilveiebringe en korreksjon på en fot for dybdepulser som svarer til 200 fot, og som mottas på korreksjonskretsinngang I90d. Når disse dybdekorreksjonspulsene er blitt generert og tellet av tilbakestillingsteller 197, vil telierutmatningen 197b igjen klargjøre ko:rreks jons-bryteren 193, for på den måten å indikere at dybdeforskyvningen på 51 fot er blitt korrigert og dybdekorreksjonskretsen igjen er tilgjengelig for ytterligere korreks-joner. Man vil se at dy bde-korreks jonspulsene som er tilstede på utgang 195b, blir levert til en pulsformererets 200 og deretter blir levert som pulsformerut-matning 200a til den tidligere nevnte adderer/subtraherer 199.

Det skal videre bemerkes at dybdeaddisjons- og subtraksjonsinn-gangene 207-206' også tilveiebringer informasjon ved inngang 210 til en logisk styrekrets 19b slik at styreutgangen 19ba vil instruere addereren-subtrahereren 199 til enten å addere eller subtrahere de pulsene som er tilstede på formerutgang 200a som respons på om enten henholdsvis dybdeaddisjons- eller dybdesubtraksjons-inngang 207 eller 20b var aktivert. Det skal også bemerkes at dybdelogikken 34 kan være anordnet konvensjonelt, slik at når en loggeoperasjon foregår nedover gjennom borehullet, vil dybdepulser som genereres bli akkumulert, mens når loggeoperasjonen foregår

■oppover fra en forutbestemt dybde, vil genererte dybdepulser bli subtrahert fra et forutbestemt tall. Man vil således forstå at addereren-subtrahereren 199 må motta en indikasjon på sondens 2 bevegelsesretning for korrekt å addere eller subtrahere de dybde-korreksjonspulsene som genereres av korreksjonskretsene 195-196 og som er tilstede på pulsformerutgang 200a, til/fra de dybdepulsene som er tilstede på pulsleder I90e. Følgelig er den logiske styrekretsen 198 i fynfrlohikkrri 34 utstyrt .med en retningsinngang 205c som mottar informasjonen på vippeutgangen 191a utledet av tetningsvippe 191 og som indikerer sondens 2 bevegelsesretning.

Den logiske styrekretsen 298 vil som respons på denne informasjonen, generere den passende logiske styreutmatning 198a for å instruere addereren-subtrahereren 199 om den skal addere eller subtra-• here de pulsene som er tilstede på pulsformerkretsutgang 200a til/- fra dybdepulsene på pulsleder I90e.

I tillegg er dybdelogikken 34 utstyrt med en retnings-forandringsdetektor 201, som respons på vippeutmatningen 191a fra

■retningsvippen 191 som blir tilført inngang 205b på retningsfor-andringsdetektor 20, vil generere en detektorutmatning 201a som blir overført til jo-jo-detektoren 202. Jo-jo-detektor 202 kan være konstruert for å tilveiebringe en utmatning 202b som respons på en indikasjon på detektorutgang 201a om at sondens 2 bevegelsesretning har forandret seg. Denne jp<->jo-detektorutmatningen 202b vil så få adderer 203 til å forhindre eventuell pulser på adderer-subtraherérutgang 199b eller pulsformerutgang 204a fra å bli videre-ført for telling i dybdeteller 240.

Som nevnt ovenfor kan det være tilfeller da det ikke er ønskelig at detektoren 202 forhindrer overføring av dybdepulser gjennom adderer 203 som respons på-detektorutmatning 201a. For eksemel kan sonden 2 med vilje bringes til å reversere retninger for å logge om igjen en del av borehullet. Det skal også bemerkes at et forutbestemt minimumstidsintervall kan være nødvendig i hvilket sonden 2 står stille ved et dybdenivå før en bestemt ret-ningsreversering blir utført. Derfor kan jo-jo-detektoren 202 være forsynt med en passende krets for å sperre den som respons på en retningsforandringsutmatning 201a hvis i tillegg til en slik utgang 201a, sonden 2 har tatt en pause med en forutbestemt varig-het før den fortsetter i motsatt retning. Jo-jo-detektpr 202 kan videre være forsynt med en opp/ned-teller som vil begynne å inkrement ere og telle dybdepulser på jo-jo-detektorinngang 199a når en retningsforandring indikert på detektorutgang 201a har blitt mottatt. Når sonden 2 igjen forandrer retning og begynner.å bevege seg i den ønskede retning, vil detektorutgang 20la avspeile denne, retningsforandringen og således få opp/ned-telleren i jo-jo-detektor 202 til å begynne å telle ned fra det siste tallet som er akkumulert som respons på dybdepulser tilstede på jo-jo-detektorinngang 199a. Når opp/ned-telleren i jo-jo-detektoren 202 har nådd null, indikerer dette at sonden 2 nå er lokalisert ved det punkt der den forandret bevegelsesretning og begynte å bevege seg i den ikke ønskede retningen. Når følgelig opp/ned-telleren.i jo-jo-detektoren 202 når null, vil det bli generert en jo-jo-detektorutmatning 202b som aktiverer adderer 203 slik at denne igjen begynner å videreføre dybdepulser på sin utgang 203a til dybdetelleren 240 for korrekt inkrementering eller dekrementering, som beskrevet. Som oppsummering skal det bemerkes at retningsforandrings-detektor 201 og jo-jo-detektor 202 tilveiebringer funksjonen med å bestemme når sonden 2 har begynt å oscillere i en uønsket retning,

og videre å forhindre dybdepulser som genereres under dette ut-svinget av sonden i en uønsket retning , fra å bli videreført for telling.Detektorene 201-202 tilveiebringer også den funksjon som tillater dybdepulser å bli videreført for telling i det øyeblikk sonden har kommet tilbake til det punktet der den begynte å bevege seg i uønsket retning og har gjenopptatt bevegelsen i den ønskede retningen. Man vil således forstå at jo-jo-detektoren i det store og hele tjener til å filtere vekk dybdepulser som genereres mens sonden 2 oscillerer fra et detektert punkt i borehullet.

Det skal bemerkes at jo-jo-detektoren 202 kan være konstruert slik at hvis sondeutsvinget etter en retningsforandring overstiger en forutbestemt distanse, svarende til at opp/nedtelleren i jo-jo-detektoren 202 overstiger et forutbestemt tall,

vil detektoren 202 bli tilbakestilt til null, .og addereren 203 'vil likevel bli åpnet , noe som tillater dybdepulser å fortsette å bli overført til dybdeteller 240. I slike tilfeller kan det videre være ønskelig å generere dybdekorreksjonspulser for å erstatte dybde-pulser som ikke ble tillatt å passere gjennom adderer 203 mens opp/ned-tellern i jo-jo-detektoren 202 tellet. Følgelig kan jo-jo-detektoren 202 være utstyrt med en jo-jo-detektorutgang 202a som vil aktivere korreksjonsbryter 193 tilsvarende den aktivering,

som forårsakes av dybdeaddisjons- og subtraksjonsinnganger 207 og 208. Korreksjonsbryterutmatning 193a fra korreksjonsbryter 193 som

blir generert som respons på jo-jo-detektorutmatning 202a, vil aktivere den momentane jo-jo-korreksjonskretsen 195 som så vil generere de passende dybdekorreksjonspulser på en måte tilsvarende frembringelsen av dybdekorreksjonspulser forårsaket av inngangene 207-208. Disse dybdekorreksjonspulsene som opptrer på korreksjons-kretsutgang 195a, vil deretter bli levert til den konvensjonelle pulsformerkretsen 204, hvis utmatning 204a vil få addereren 203 til å addere de således genererte dybdekorreksjonspulsene til dybdepulsene. på addererutgang 199b.

Det vises også til figur 2 hvor man vil se at det korrigerte dybdesignalet 34a blir koblet til dybdestyrekretsen 33 som virker som en buffer som holder det korrekte dybdesignalet inntil det blir avtastet av hovedstyrekretsen 40 på boreplassen. Ved slik avtastning blir det korrigerte dybdesignalet overført til hovedstyrekretsen for bruk ved generering av instruksjons- og styresignaler for bruk ved instruering om at undergrunnsmålinger skal igangsettes og at de målte data skal behandles , som beskrevet mer detaljert i det følgende.

Det vises nå til figur 4 hvor det er vist en funksjonsmessig representasjon av pulskodemodulasjonsseksjonen 6 i sonden 2. Som beskrevet mer detaljert nedenfor, kan kretsene i pulskode-modulas jonsseks jonen 6 levere en digital representasjon av målinger som er tatt av de forskjellige loggeseksjonene i sonden 2, omfattende radioaktivitetsloggeseksjon 3, induksjonsloggeseksjon 4 og res istivitetsloggeseksjon 13, til systemet 11 over loggekabelen 7 som respons på dybdeutledede instruksjons- og styresignaler mottatt fra hovedstyrekretsen 40. Imidlertid skal det bemerkes at målinger tatt i sonden 2 , også kan leveres til overflatedelen av systemet 11 på konvensjonell måte som analoge signaler eller pulssignaler uten at de først blir behandlet av pulskodemodulasjonsseksjonen 6. Pulskodemodulasjonsseksjonen 6 er som skissert på figur 4, anordnet for å motta instruksjoner fra hovedstyrekretsen 40 på leder 7a i loggekabelen 7, som blir ført til synkroniseringsdetektorkrets 120. Detektorkretsen 120 er tilveiebrakt for å detektere informasjon

på leder 7a vedrørende den informasjon som ønskes mottatt fra sonden 2 av systemet 11 ved borestedet, så vel som den tidsorden den ønskes mottatt i. Hvis for eksempel det siste av et forutbestemt antall akustiske senderutløsningssignaler har blitt generert av utløsningskretsen 66, så kan denne informasjonen være tilstede på ■ leder 7a og detekteres av synkroniseringskretsen 120. Informasjon

vedrørende utløsning av den akustiske seksjonen 5, er tilstede på leder 7a fordi signalene som utløser senderne i den akustiske loggeseksjonen 5 vil bli generert av systemet 11 på boreplassen ved forutbestemt dybdeintervaller. En akustisk signatur som er tilstede på utgang 115a fra den akustiske loggeseksjonen 5, vil derfor bli overført til overflaten for behandling som beskrevet ovenfor. Når det siste av de sekvensielle utløsningssignalene blir detektert av synkroniseringskretsen 120 på kabel 7a, igangsetter kretsen 120 en tidssekvens som skal utmates fra tidskretsen 121. Denne tidssekvensen får seksjon 6 til å overføre informasjon oppnådd fra andre loggeseksjoner ved et tidspunkt da et akustisk signatursignal ikke er tilstede på utgang 115a , for dermed å unngå de velkjente krysstal-problemer.

I tilleg har kovensjonelle loggekabler slik som 7a,

en begrenset båndbredde. Ved å interfoliere eller skyte inn mellom hverandre måledata i form av analoge, digitale, og puls-signaler under overføringen til overflaten, vlir ikke den begrensede bånd-bredden til kabelen 7a overskredet , og derved unngås forringelse av sighalet.

Anta for illustrasjonens skyld at det er ønskelig alternativt å overføre til overflaten en analog utmatning slik som utmatning 115a fra den akustiske loggeseksjonen fulgt av data som er tilstede i pulskodemodulasjonsseksjonen 6. Når en puls blir detektert av synkroniseringskretsen 120 som indikerer tilsteder.. værelsen av for eksempel det siste akustiske senderutløsningssignalet på leder 7a , vil den detekterte pulsen bli overført på synkroniser-.-., . ingsutgang 120a til en passende tidskrets 121. Tidskretsen 121 er anordnet for utføre mange funksjoner som respons på informasjon på lederen 7a. Først tilveiebringer tidskretsen 121 en forutbestemt tidsforsinkelse for å tillate akustiske vibrasjoner som er innført i formasjonen, å dempes ut. Deretter vil tidskretsen 121 generere tidssignaler 121a og 121b for levering til henholdsvis en analog kanalmultiplekser 122 og en puls/digital-kanalmultiplekser 125.

Det skal bemerkes at som før nevnt, kan analoge målinger fra forskjellige loggeseksjoner i sonden 2 fortrinnsvis bli innført i den analoge kanalmultiplekseren 122. Multiplekser 122 kan så hensiktsmessig velge den ønskede analoge kanalinngang som respons på. tids-signal 121a for omforming til digital form av analog/digital-omformer 123 etter levering til denne på multiplekserutgang 122a. Figur 4 viser som en illustrasjon, at analogsignalene som fortrins- vis kan innføres i multiplekser 122, kan omfatte utgangssignalet 95 fra induksjonsloggeseksjonen 4, eller kalibrerings-, temperatur-og kabelhodespennings-signaler 128-130. på lignende måte kan enhver digital måling som er tilstede i sonden 2, hensiktsmessig tilkobles puls-digital-kanalmultiplekser 125 for overføring•til overflaten.Pulskodemodulasjonsseksjonen 6 kan for eksempel omfatte passende strålingstellere 126 og 131 som kan motta nærdata-utgangsleder 80 og fjerndatautgangsleder 82 fra radioaktivitets^ loggeseksjonen 3. Som respons på ytterligere tidssignaler 121c og 121d fra tidskretsen 121, kan henholdsvis tellere 126 og 131 levere på utganger 80a og 82a informasjon som inneholdes i tellerne 126 og 131 til puls/digitalmultiplekser 125 for overføring til overflaten.

Man vil forstå at , disse utmatningene 80a og 82a vil inneholde strålingstellinger som står i et funksjonsmessig forhold til nær- og fjern-strålingsdata som blir tillatt å akkumulere i R/A-tellere 126 og 131 mellom de dybdegenererte tidssignalene som innleder levering av puls.tellingene fra tellerne til puls/digital-multiplékser 125. Ved overføring til overflaten blir fjern- og. nær-strålingsdata koblet til R/A-tellere 30 som under styring av hevedstyrekretsen 40 igangsetter en dybde til tid omformning, idet en tellerverdi av fjern- og nær-stråling kan oppnås over et valgt inkrement av borebullsdybden.

Man vil videre forstå at de forskjellige tidssignalene som genereres av tidskretsen 121, fortrinnsvis kan stå i et funk-, sjonsmessig forhold til ønsket tid og orden for sampling av målte parametere og til indikasjoner av dybden som genereres fra hovedstyrekretsen 40 og overføres på leder 7a til seksjon 6, slik at det forårsaker sampling- av parametere i borehullet ved forutbestemte dybdeintervaller, tidspunkter og sekvenser.

Tidskretsen 121 kan også generere et passende smplings-frekvenssignal 121e som styrer den hastighet ved hvilken analog/- digitalomformer 123 vil omforme den analoge informasjon som er tilstede på inngangene til den analoge kanalmultiplekseren 122. Av figur 4 vil man videre se at pulskodemodulasjonsseksjonen 6 er forsynt med en tilbakestillingskrets 135. Det skal bemerkes at tids-, kretsen 121 i den foreliggende illustrasjon må hindres i å frembringe tidssignaler som forårsaker samplingen og overføringen av data som presenteres multiplekserne 122 og 125 inntil den akustiske informasjonen på utgang 115a fra den akustiske loggeseksjonen 5 ikke lenger er tilstede. Det skal også bemerkes at for å romme overføring av både analoge signaler og digitale signaler, må over-føring av digitale data holdes tilbake for å tillate overføring

av de analoge data. Det vil således være nødvendig å tilbakestille tidskretsen 121 ved passende intervaller for derved å stanse digital dataoverføring. Følgelig mottar tilbakestillingskretsen 135 tidspulser fra tidskretsen 121 på leder 13'5b. Ved mottagelse av

et forutbestemt antall pulser, vil tilbakestillingskretsen 135 frembringe et tilbakestillingssignal over leder 135a til tidskretsen 121, noe som gjeninnleder kretsen til hviletils.tand i på-vente av en igangsettingspuls fra synkroniseringsdetektorkretsen 120 over leder 120a. Det antall klokkepulser som kreves for å fremkalle tilbakestillingspulsen fra tilbakestillingskretsen 135,

er avhengig av dataformatet og størrelsen som skal overføres til overflaten. I et eksempel på en utførelsesform i henhold til oppfinnelsen, er det tilveiebrakt seks datakanaler for pulsmultipleks-eren og ni datakanaler i den analoge kanalmultiplekseren 122.for motagning og kobling av analoge data til analog/digital-omformer 123.

Ved den ovenfor beskrevne kanalsamling vil tidssekvensen for overføring av digitale data til overflaten bli igangsatt ved mottagelse av en synkroniserings- eller synk-puls i tidskretsen 121. Ved mottagelse av denne pulsen, starter tidskretsen en intern telling for å tillate dempning av eventuelle akustiske eller analoge spenninger som er igjen i overflatelederne til sonden 2. I løpet av denne tiden begynner tidskretsen 121 å koble klokkepulser til tilbakestillingskretsen 135 over leder 135b. Ved slutten av den forutbestemte hvileperioden, åpner tidskretsen 121 synkroniseringskretsen 134 som igangsetter et synkord som ved hjelp av tidskretsen 121 blir klokket inn i linjedrivkretsen 127 og så over leder 7b til overflaten for behandling. ' Umiddelbart etter.synkordet begynner tidskretsen 121 å klokke det dataordet.som er tilegnet hver av seks digitale pulskanaler som er innganger til puls/digital-kanalmultiplekser 125. Hvert ord blir klokket sekvensielt inn i linjedrivkrets 127, for overføring tilsvarende den for synkordet. Når det siste digitale pulsordet er klokket inn i drivkretsen 127, begynner tidskretsen 121 en sekvensiell sekvensering av analoge kanaler gjennom analogmultiplekser 122 til analog/digital-omformer 123. A/S-omformer 123 mottar de analoge data fra hver kanal og om-fnrmorr!om -hil rli ni <-al orlp-t-aQom hl i r knhl pt t i 1 nrnspssorpn 124

for redigering til digitale ord som har en forutbestemt lengde.

De digitale dataordene blir så klokket fra prosessor 124 over leder 124a til linjedriverkretsen 127 hvor de blir overført til overflaten over leder 7b som beskrevet. Når den siste databiten i den siste analoge kanalen er klokket ut av prosessor 124 for over-føring til overflaten, vil det antall klokkepulser som er blitt koblet til tilbakestillingskretsen 135 nå det forutbestemte til-bakestillingspunkt, og.tilbakestillingssignalet blir overført til tidskretsen 121, noe som igjen igangsetter kretsen 121 og holder tilbake pulsoverføring.

Som oppsummering vil man se at som respons på forskjellige tidssignaler generert av tidskretsen 121, som igjen er generert på grunn av dybdeinformas jon og lignende på leder 7a, vil pulskodemodulasjonsseksjonen 6 på prosessorutgang.124a fra prosessor 124, presentere digitaliserte representasjoner av enhver kombinasjon eller orden av analoge målinger som er foretatt i sonden 2.Likeledes vil utgang 133 på multiplekser 125 inneholde, i enhver ønsket sekvens og ved enhver ønsket dybde eller tidsintervall , digitale representasjoner av ønskede pulsmålinger eller digitale målinger foretatt i sonden 2. Disse utgangene 124a og 133 blir levert til en konvensjonell linjedriverkrets 127 for levering på leder 7b i loggekabelen 7 til bebandlingsseksjonen i systemet 11 på overflaten.

For å dekode de forskjellige digitale representasjoner av de forskjellige loggeparametré som overføres på leder 7b, er det nødvendig å tilveiebringe synkronisering til overflatekretsene til overflatesystemet 11. Som nevnt ovenfor, er tidskretsen 121 forbundet (ikke vist) til synkroniseringskretsen 134, og før igang-settingen av overføring av pulsdata eiler digitale data, igangsettes et synkroniseringsord for levering til overflaten. Ved deteksjon av synkroniseringsordet i overflatekretsene, innleder hovedstyrekretsen 40 den riktige kobiing og behandling av de følgende puls- og digitale data-ord.

Fra diskusjonen ovenfor skulle det klart fremgå at en flerhet forskjellige fysiske parametre ved undergrunnsformasjonene kan måles i løpet av en enkelt gjennomløpning av borehullet. Som nevnt ovenfor kunne spesielle loggeinstrumenter tidligere ikke be-nyttet i en og samme sonde på grunn av forskjellige driftsmessige begrensninger, blant disse var krysstale på lederne og de faktum at et for stort antall ledere ville være nødvendig for å oppnå meningsfyllte data fra et enkelt loggeinstrument. Det ovenfor beskrevne systemet tillater for eksempel samtidig bruk av to instrumenter som tidligere ikke ble brukt samtidig, nemlig en dobbel induksjonslogg og en dobbel laterologg.

Begge de ovennevnte instrumenter er velkjente på området og hver krever flere ledere for å utføre de nødvendige målinger som kan korreleres til meningsfyllte data. Kombinert med lederbehov for energi til å drive undergrunnsinstrumentene, har en standard 7-lederkabel ikke noi ledere til å tillate de to instrumentene å bli brukt sammen. i tillegg er den beskrevne ut-førelsesf ormen rettet på et system som tillater frembringelse av data i både analog og digital form. Som skissert på figur 4, vil informasjon som kobles til analogkanalmultiplekser 122, deretter bli omformet til et digitalt format for overføring til overflaten. For noen parametre kan det imidlertid være ønskelig å oppnå den litologiske informasjon i analog form. For eksempel kan det være ønskelig å oppnå den akustiske signaturen til undergrunnslitologi-en i form av et analogt signal som beskrevet mer detaljert i det følgende.

Det vises nå til figur 5 hvor det er vist en akustisk loggeseksjon 5 i sonden 2 som kan anvendes i systemet 11 for å måle lydoverføringskarakteristikker ved formasjonslag som gjennomtrenges av et borehull. Disse karakteristikkene kan så funksjonsmessig forbindes med fysiske parametre som er nyttige når.-.det gjelder å bestemme hydrokarboninnhold, slik som porøsitet. I en typisk ut-førelsesform av en akustisk seksjon 5 i en sonde 2, er det følgelig tilveiebrakt et par akustiske sendere 100 og 101 for levering av utbrudd av akustisk energi til den omgivende formasjon som respons på passende signaler generert fra overflatesystémet, eller alternativt generert i sonden 2. Man ser videre at det kan være tilveiebrakt et tilsvarende par med akustiske mottagere 102 og 103 for å motta akustisk energi fra den omgivende formasjon som respons på

de akustiske utbrudd som leveres av senderne 100 og 101. I den foretrukne operasjonsmåten for den akustiske seksjonen 5 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan styresignaler fra systemet 11 som styrer det tidsmessig forløp av utløsningen av senderne 100 og 101 som bemerket ovenfor, fortrinnsvis overføres på en passende leder 104a i loggekabelen. 7 til en passende senderlogikkrets 104. Likeledes kan det være tilveiebrakt en mottagerlogikkrets 110 for mottagelse av signaler, fortrinnsvis fra overflatesystémet 11 på leder 110a i loggekabelen. Etter behandling av det signalet på

leder 104a som inneholder informasjon vedrørende orden for sender-utløsning og lignende, kan logikkretsen 104 være anordnet for å generere en utmatning 104b til en neller-port 105.

Likeldes kan mottagerlogikkretsen 110 overføre et passende signal llob til neller-port 105 som inneholder informasjon vedrørende orden for mattagerinnkobling og lignende på leder 110a til mottagerlogikkretsen 110. Som respons på senderlogikk-utmatningen 104b og mottagerlogikkutgangssignalet 110b, kan neller-porten 105 deretter generere en passende utmatning 105a til forforsterkere 112 og 113. Som beskrevet detaljert i det følgende,

er formålet med utmatningen 105a å styre innkoblingen av forforsterkerne 112 og 113 til å akseptere signaler fra en spesiell mottager 102 og 103 på en forutbestemt måte. Det skal bemerkes at neller-porten 105 videre kan tilveiebringe et forsinkelsesinngangs.-... signal 105b til en passende forsinkelseskrets l06 som virker til å tillate nok tid for eventuelle transienter på loggekabelen 7, forårsaket av logikkpulser på lederne 110a og 104a eller lignende, å forsvinne før energisering av senderne 100 eller 101. For-sinkelseskretsen 106 kan videre tjene til å gi nok tid til å inn-, stille sender- og mottager-portene i forforsterkerne 112-113 og i senderdriverkretsen 109, til sine riktige tilstander og for å tillate alle transienter generert av disse, å forsvinne. Ved slutten av den forannevnte forsinkelse som tilveiebringes av forsinkelses-kretsen 106, blir en forsinkelsesutmatning 106a levert til en konvensjonell dobbel nog-port 107. Man ser at nog-porten 107 er slik anordnet at den tilveiebringer et senderkoblingssignal 107a til senderkoblingen 114, som så, som respons på dette, overfører et senderkoblingssignal .114a til en senderdriverkrets 109. Formålet med senderdriverkretsen 109 er å overføre energi på dens utgang 109a og 109b til senderne 100 og loi, som respons på sender-koblingssignalet 114a. Dette vil så få senderne 100 og 101- til å levere utbrudd av akustisk energi inn i de omgivende formasjoner på konvensjonell måte. Det skal bemerkes at senderdriverkretsen 109 for å forsyne senderne 100-101 med energi, blir forsynt med passende energi på leder 108a fra en konvensjonell kraftforsyning 108 som fortrinnsvis mottar kraft fra overflatesystémet 11 på kraftforsynings lederen 108b. Ved mottagelse av akustisk energi fra den omgivende formasjon som respons på utbrudd av akustisk energi levert av senderne 100-101 , vil mottagerne 102-103 -levere sine utrnatninger, som er funksjonsmessig avhengig av denne mottatte

energien, på ledere 102a og 103a til passende forforsterkere 113

og 112, resp. Utrnatninger fra disse forforsterkerne vil så bli levert på leder 113a og 112a til forsterker/buffer 111, hvor de blir ytterligere forsterket og overført til passende PCM-kretser på forsterkerutgang 115, hvor de kan digitaliseres og behandles, eller overføres direkte til overflatesystémet 11 på leder 115a i loggekabel 7 for digitalisering og behandling. Som forklart blir portsignalutmatningen 105a tilført forforsterkerne 112-113 for på forutbestemt måte å styre de tidspunkter ved hvilke responser, fra mottagerne 102 og 103 blir levert tii forsterker/buffer 111. I tillegg til å forsterke akustiske signaler på ledere 112a og 113a for eventuell overføring til overflatesystémet 11, kan forsterker/- buffer 111 videre generere en markerihgspuls som respons på utmatningen 107b fra neller-port 107. Formålet med denne pulsen er å lette behandling og lignende av det akustiske signalet på utgang 115 og 115a.

Det vises nå til figur 6 hvor det er vist et sterkt forenklet skjema over en del av de kretsene som utgjør det over-flateapparatet som er vist på figur 2, og som illustrerer en spesiell konstruksjon av en del av systemet 11 som er passende for å frembringe, behandle, registrere, lagre og lignende, informasjon i tilknytning til akustiske loggemålingene, og mer spesielt de fra den akustiske loggeseksjonen 5. Det vises også til figur 2 der styrekretsen 40 fortrinnsvis kan generere loggedatainstruksjons-signaler 44 som kan overføres til en passende senderutløsningskrets for trigging av senderne 100-101 og mottagerne 102-103 (vist på figur 5), og lignende.

Som respons på et passende senderutløsningssignal 66a mottatt av den akustiske loggeseksjonen 5 på loggekabel 7, blir akustisk energi levert til og mottatt' fra formasjonen av den akustiske loggeseksjonen 5, og overført på loggekabelen 7. Som illustrert på figur 6, kan følgelig disse akustiske responsene med fordel overføres over loggekabel 7. Som illustrert på figur 6,

kan følgelig disse akustiske responsene med fordel overføres over loggekabel 7 til linjestyrekretsen 23 som kan velge den leder i loggekabelen 7 som inneholder disse responsene. Disse utvalgte målesignalene kan deretter overføres som utmatning 24 til signal-formingskretsen 25 hvor signalene blir behandlet som beskrevet ovenfor under henvisning til figur 2.

Videre kan det være ønskelig å fremvise forskjellige informasjoner vedrørende den akustiske loggeseksjonen 5, slik som sanntids akustiske signaturer for overvåknings formål og lignende. For slike formål kan det derfor være tilveiebrakt et konvensjonelt oscilloskop 185. Akustisk, informasjon som er tilstede på utgang 26 kan mer spesielt overføres som et akustisk signatursignal 180a til en passende forsterker 184 og deretter til oscilloskopet 185

på utgang 184a. Dessuten kan det være et ønskelig trekk å frem-skaffe en markeringsgeneratorkrets der informasjon i tillegg til det akustiske signatursignalet 180a og som er funksjonsmessig tilknyttet dette, samtidig kan fremvises i form av synlige markeringer eller indikatorer på oscilloskopet 185. Denne kretsen kan fortrinnsvis være sammensatt av en klokke 181 som overfører tidssignaler på utgang 181a til en nedfeller 182 som hensiktsmessig kan være anordnet for å sammenligne signaler fra klokken 181 med informasjon fra hovedstyrekretsen 40 som er sendt til nedtelleren 182 på datainstruksjonssignalet 44. Ved slik sammenligning kan telleren 182 fortrinnsvis tilveiebringe et tellersignal 186 til en passende monostabil multivibrator 183, som så kan generere en konvensjonell utgangspuls 187 som blir overført til forsterker 184 for fremvisning på oscilloskopet 185.

Som nevnt ovenfor, blir det dybdeavhengige senderutløs-ningssignalet som brukes til å drive senderlogikken 104, i tillegg koblet til synkdetektorkretsen 120 som en instruksjon for igangsetting av den digitale kodning og overføring av målingen som tilveiebringes av PCM-kretsen 6. Man kan således se at den ovenfor beskrevne utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringer muligheter for å generere dybdeavhengige instruksjoner og overføre dem til loggeinstrumentet for tilveiebringelse av en flerhet samtidige , forskjellige dybdeavhengige målinger av undergrunnsformasjonens litologi og for korrelering av de derved oppnådde data på en dybdeavhengig basis.

Som diskutert foran har det tidligere vært vanlig å digitalisere alle måledata som er tatt i loggeinstrumentet. Vanligvis er imidlertid dette blitt gjort på en asynkron måte som krever at loggehastigheten blir redusert, slik at den store datamengden som tilveiebringes av loggeinstrumentet ikke blir innført i. bufferet med en større hastighet enn det kretsen kan behandle, idet data ellers går tapt på grunn av at innkommende data skrives over de data. som allerede er i bufferne , eller ved at bufferne holder på

de først innskrevne data og blokkerer innføring av ytterligere data

inntil de data som er i bufferne er blitt overført. Som forklart mer detaljert nedenfor, blir de ovennevnte problemer overvunnet i en alternativ utførelsesform av kodekretsen for tilveiebringelse av dupleksforbindelse for data og instruksjoner fra overflaten til loggeinstrumentet og for digital kodning av alle måledata for over-føring til overflaten som respons på nedsendte instruksjoner.

Fra de ovenfor beskrevne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er det klart at en loggeanordning med flere instrumenter kan sammenstilles og brukes i forbindelse med systemet for å tilveiebringe all ønsket loggeinformasjon ved en enkelt gjenn-omløpning. Imidlertid er det visse begrensninger når det gjelder sammensetning av en flerhet av .konvensjonelle loggeinstrumenter i en enkelt' anordning. Minst en klasse av instrumenter krever for eksempel et hylster av ikkemetallisk materiale som ikke er sterkt nok til å bære vekten av ytterligere instrumenter opphengt under. Når en loggeanordning med flere, instrumenter settes sammen, blir følgelig denne klassen av instrumenter anbrakt ved den fjerne enden av anordningen i forhold til forbindelsen med loggekabelen. Det. konvensjonelle akustiske loggehylsteret, som er sterkere enn.de ..ovennevnte ikke-metalliske hylstret•har ikke tilstrekkelig styrke til å bære et større antall andre instrumenter som henger i det akustiske instrumentet. Det akustiske instrumentet bør følgelig anbringes i nærheten av den nedre enden av loggeanordningen, fortrinnsvis tilstøtende det instrumentet som har det ikke-metalliske hylsteret. En annen begrensning er at mange av de konvensjonelle instrumentene som anvendes i' anordninger med flere instrumenter, ikke er anordnet for å føre ekstra elektriske ledere gjennom lengden av anordningen.

I tillegg tas det hensyn til at det skal være lett

å gjennomføre loggeoperasjonen. Ettersom de forskjellige konvensjonelle detekteringsanordningene for kjernestråling kan kalibreres i en enkelt enhet, er det følgelig ønskelig å samle dem ende mot ende. Etter kalibreringen kan de'forbindes med. det akustiske instrumentet for å danne loggeanordningen med flere instrumenter.

I en foretrukket/utførelsesform av oppfinnelsen er det blitt sammenstilt en loggeanordning med flere instrumenter der de forskjellige loggeinstrumentene er anordnet på begge sider av fjernmålings- og PCM-koderseksjonen. I en spesiell utførelsesform ble følgende instrumenter satt/ sammen, opregnet i rekkefølge nedover i borehullet fra forbindelsen med loggekabelen: et densitets-loggeinstrument, et kompensert nøytronloggeinstrument, et gammastråle- loggeinstrument, en fjernmålings enhet for PCM-kodning, et akustisk loggeinstrument og et induksjonsloggeinstrument. Imidlertid er instrumentene i loggeanordningen slik at ethvert av dem kan fjernes fra den ovennevnte rekken og de gjenværende delene kan sammenføyes til en andre utførelsesform av en flerinstrument loggeanordning."

I tillegg kan ytterligere instrumenter tilføyes den ovennevnt rekken, slik som en dobbel laterologg mellom PCM-kodekretsen og det akustiske loggeinstrumentet,' eller ved tilføyelse av en.foringskravedetektor anbrakt mellom loggekabelen og densitetsloggeinstrumentet. For fagfolk på området vil det derfor være klart at den foreliggende oppfinnelse er rettet på tilveiebringelse av fremgangsmåter og apparater for å oppnå informasjon om undergrunnsformas joner under en enkelt loggegjennomløpning ved anvendelse av ett eller flere loggeinstrumenter som er forbundet til å utgjøre en loggeanordning.

Det vises nå til figur 7 hvor det er skissert i form av et blokkskjema, en alternativ utførelsesform av kretsen for tilveiebringelse av kommunikasjon mellom overflaten og enhetene nede i borehullet. Som vist er overflatesystemet 11 forbundet med et over-føringsdelsystem på overflaten 17, som virker som de fjernmålings/- instruksjonsgrensesnittkretser 39 som er skissert på figur 1. Igjen er det tilveiebrakt en syvleder loggekabel 7 for overføring av data/- instruksjoner mellom overflate-enheten og undergrunnssonden 2.

I denne utførelsesformen inneholder sonden 2 en under-, grunnshovedstyrekrets 18 som utgjør den eneste fjernmålingskjeden mellom overflaten og undergrunnen. Sonden 2 inneholder også de mange fjernenhetene som hver er forbundet med et spesielt loggeinstrument, med hver fjernenhet forbundet med hovedstyrekretsen 18 nede i hullet over en instrumentsamleledning 19. All informasjon som utveksles over instrumentsamleledningen, er digital. Analog/- ■digital-omformning finner sted i fjernenheten eller i hvert enkelt instrument. Universelle målinger slik som kabelhodespenning, borehullstemperatur og lignende, blir imidlertid tilveiebrakt i hovedstyrekretsen 18.

Fjernenhetene er hovedsaklig undergitt hovedstyrekretsen. Det vil si at de ikke deltar på instrumentsamleledningen uten på direkte ordre fra hovedstyrekretsen. Sekvensering, data-innsamlingsinstruks joner og styreinstruksjoner er følgelig funksjoner som stammer fra hovedstyrekretsen 18.

Hovedstyrekretsen 18 i borehullet tilveiebringer halvdupleksforbindelse med overflaten via loggekabel 7 gjennom over- flateoverføringskretsen 17. Kabelforbindelsene er basert på data-kodere/dekodere. For eksempel blir Manchester kodere-dekodere ut-formet som en UARTS brukt som overføringsenheter17og 18 på overflaten og nede i hullet. Dette tillater dupleksoverføring av målinger, styre- og instruksjonsdata fra overflatesystemet 11 til under-grunnsstyrekretsen 18. Likeledes blir UARTS brukt for å tilveiebringe forbindelse fra kretsen 18 til fjernenhetene 20 for å styre loggeinstrumentene 3, 4 og 13, som er innbefattet i sonden 2.

Fra den foregående beskrivelse vil det for fagfolk

på området være klart at det kan foretas mange modifikasjoner og variasjoner foruten de som er spesielt nevnt i den beskrevne og skis-serte konstruksjon uten å avvike vesentlig fra rammen for den foreliggende oppfinnelse. Det ovenfor beskrevne systemet, har for eksempel generelt behandlet bruk av loggeinstrumenter for oppnåelse av målinger som er nyttige når det gjelder å lokalisere undergrunns olje-og gass-forekomster. For fagfolk på området vil det imidlertid være klart at loggeinstrumenter konstruert for å brukes i forbindelse med fullføring av brønnen, kan anvendes i stedet for de ovenfor beskrevne instrumentene. Det er også klart at produksjonsloggeinstrumenter slik som dem som.brukes til å tolke trykk, temperatur og parametre i tilknytning til en produserende brønn, også kan anvendes i forbindelse med det ovenfor beskrevne systemet. Følgelig er det klart at de beskrevne og illustrerte- utførelsesformer bare er eksempler,

og ikke er ment som begrensninger for hensikten med. den foreliggende oppfinnelse.

Claims (48)

1. Fremgangsmåte fon bestemmelse av den fysiske sammensetning av undergrunnsformas joner som omgir et borehull, ved utledning av et elektrisk signal som er funksjonsmessig tilknuttet en valgt dybde i borehullet, karakterisert ved frembringelse av et elektrisk instruks jonssignal sont funksjonsmessig indikerer den valgte dybde i borehullet, som respons på det utledede signalet, elektrisk måling av minst en fysisk karakteristikk ved undergrunnsformasjonen ved den nevnte borehullsydbde som respons på instruksjonssignalet, og overføring av den elektriske målingen fra borehullet til jordoverflaten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved : frembringelse av et første elektrisk datasignal som respons på instruksjonssignalet og som funksjonsmessig indikerer en første valgt karakteristikk ved undergrunns f ormas jonene ved den valgte borehullsdybde, . frembringelse av minst et andre elektrisk datasignal som respons på instruksjonssignalet og som funksjonsmessig indikerer en andre forskjellig valgt karakteristikk, ved undergrunnsformasjonene, og overføring av det første og det andre datasignalet til jordoverflaten.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 2, karakterisert ved omformning av minst ett av det første og andre datasignalet til digital form før overføring til jordoverflaten.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at overføringen omfatter overføring av minst ett av datasignalene til overflaten som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det første datasignalet blir over-ført til overflaten separat fra det andre datasignalet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at datasignalene blir overført til overflaten i løpet av forskjellige diskrete tidsintervaller.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at minst ett av de nevnte diskrete tidsintervaller er funksjonsmessig forbundet med instruksjonssignalet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at minst ett av de diskrete tidsintervallene blir innledet av instruksjonssignalet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved om formning av det andre' signalet til digital form, lagring av det omformede datasignalet i borehullet, og overføring av det omformede og lagrede andre datasignalet til overflaten som respons på instruksjonssignalet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,. karakterisert ved overføring av det første datasignalet til overflaten under et første diskret tidsintervall, overføring av det omformede og lagrede- andre datasignalet til overflaten under et andre forskjellig dirkret tidsintervall, mottagelse og lagring av de overførte datasignalene ved overflaten som en funksjon av instruksjonssignalet, og utvelgelse og behandling av det mottatte og lagrede- signalene i henhold til en forutbestemt sekvens. .

11. Apparat for undersøkelse av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : en borehulls-loggeanordning som er opphengt i og kan beveges gjennom borehullet ved enden av en elektrisk kabel, målemidler som reagerer på bevegelsen av sonden, kabelen og anordninger! for levering av et dybdesignal som er funksjonsmessig tilknyttet dybden av anordningen i borehullet, instruksjonsmidler som reagerer på dybdesignalet ved å generere og overføre et instruksjonssignal gjennom kabelen til anordningen, følermidler i anordningen som reagerer på instruksjonssignalet og for måling av minst en fysisk karakteristikk ved grunnmaterialene ved loggeanordningen, og samplingsmidler for overføring av målingen av karakteristikken gjennom kabelen til jordoverflaten.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at følermidlene omfatter: en første føler som reagerer på instruksjonssignalet for frembringelse av et første elektrisk datasignal som funksjonsmessig indikerer en første valgt karakteristikk ved grunnmaterialene ved loggeanordningen, en andre følger som reagerer på instruksjonssignalet for frembringelse av et andre datasignal som funksjonsmessig indikerer en andre valgt karakteristikk ved.grunnmaterialene ved loggeanordningen, og koblingsmidler for kobling av datasignalene. til samplingsmidlene.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved omformningsmidler for omformning av minst ett av datasignalene til digital form og for levering av det digitale signalet til koblingsmidlene.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at omformingsmidlene omfatter datastyremidler som reagerer på instruksjonssignalet ved aktivering av samplingsmidlene til å over-føre det digitale signalet.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at samplingsmidlene omfatter separasjonsmidler for overføring av det første datasignalet separat fra det andre datasignalet.

Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved at separasjonsmidlene omfatter omkoblingsmidler for overføring av datasignalene i løpet av forskjellige diskrete tidsintervaller. .

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at omkoblingsmidlene omfatter tidsmidler for funksjonsmessig å forbinde minst et av de diskrete tidsintervallene med instruksjonssignalet.

18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at tidsmidlene omfatter midler for innledning av minst ett av de diskrete tidsintervallene som respons på instruksjonssignalet.

19. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved overflatestyremidler for aktivering av instruksjonsmidlene til å generere og overføre instruksjonssignalet som respons på og som en indikasjon på en forutbestemt borehullsdybde, og lagringsmidler for lagring av det minst ene omformede datasignalet.i borehullet før overføringen.

20. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved mottagermidler for mottagelse av de overførte første og andre datasignaler ved overflaten som funksjon av instruksjonssignalet, overflatelagringsmidler for lagring av de første og andre datasignal--er ved overflaten som en funksjon av instruksjonssignalet, velgermidl-er for å velge de lagrede og andre datasignaler i henhold til en forutbestemt sekvens, og behandlingsmidler for de lagrede første og andre datasignaler i henhold til en forutbestemt sekvens.

21. Fremgangsmåte for undersøkelse av grunnmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : frembringelse av et elektrisk datasignal som, er funksjorjsmessig representativt for en valgt fysisk karakteristikk ved grunnmaterialene, frembringelse av et elektrisk instruksjonssignal som funksjonsmessig indikerer en valgt dybde i borehullet, og utledning fra datasignalet av en digital representa- sjon for karakteristikken ved grunnmaterialene ved den valgte borehullsdybde som respons på instruksjonssignalet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved : frembringelse av datasignalet som en funksjonsmessig representasjon av størrelsen av karakteristikken ved grunnmaterialene over et valgt inkrement av borehullet som er definert av instruksjonssignalet, utledning fra datasignalet av en digital representasjon av størrelsen, og levering av den digitale representasjon til jordoverflaten som respons på instruksjonssignalet.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved .: frembringelse av et andre forskjellig elektrisk datasignal som er forbundet med en annen forskjellig karakteristikk ved borehullsmaterialene som gjennomtrenges av borehullet, utledning av en digital representasjon av det andre datasignalet, og levering av det andre datasignalet til overflaten i funksjonsmessig korrelasjon med det førstnevnte datasignalet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at de digitale representasjoner blir levert på grunnlag av sann tid.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved utledning fra de korrelative digitale representasjoner av en visuell fremvisning av datasignalene i sann tid.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved : frembringelse av en kompatibel elektrisk representasjon av de korrelerte datasignalene som er funksjonsmessig representativ for en valgt karakteristikk ved grunnmaterialene i nærheten av borehullet, og frembringelse av minst et annet forskjellig datasignal som er funksjonsmessig forbundet med ytterligere en annen forskjellig karakteristikk ved materialene som gjennomtrenges av borehullet, utledning av en digital representasjon av det minst andre datasignalet, og kobinering av den kompatible representasjon og de minst andre digitale representasjoner utledet på grunnlag av sann tid.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved kombinering av den kompatible representasjon og den ene av de digitale representasjoner som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved visuell fremvisning av nevnte kombinasjon av den kompatible representasjon og den nevnte ene av de digitale representasjoner i sann tid.

29. Apparat for undersøkelse av grunnmaterialer som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved : første signalfrembringelsesmidler for frembringelse av et første elektrisk datasignal som er funksjonsmessig representativt for en valgt fysisk karakteristikk ved grunnmaterialene ved et valgt inkrement av borehullsdybden definert av instruksjonssignalet, instruksjonsmidler for frembringelse av et elektrisk instruksjonssignal som funksjonsmessig indikerer en valgt dybde i borehullet, og omformingsmidler for utledning fra det første datasignalet av en første digital representasjon av karakteristikken ved grunnmaterialene ved den valgte borehullsdybde som respons på instruksonssignalet.

30. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved sendermidler for levering av den første digitale representasjon til overflaten som respons på instruksjonssignalet.

31. Apparat ifølge krav 30, karakterisert ved: andre signalfrembringelsesmidler for frembringelse av et andre forskjellig elektrisk datasignal som er funksjonsmessig forbundet med en annen forskjellig karakteristikk ved materialene som gjennomtrenges av borehullet ved det valgte inkrement av borehullet-, første koblingsmidler for levering av det andre datasignalet til omformingsmidlene for utledning fra det andre datasignalet av en andre digital representasjon av karakteristikken ved den valgte borehullsdybde som respons på instruksjonssignalet, og andre koblingsmidler for levering av den andre digitale representasjonen til sendermidlene for overføring til overflaten, som respons på instruks jonssignalet.-' .

32. Apparat ifølge krav 31, karakterisert ved signalblandermidler for kombinering av den første og den andre digitale representasjon i funksjonsmessig korrelasjon i forhold til den valgte borehullsdybden.

33. Apparat ifølge krav 32, karakterisert ved at signalblandermidlene omfatter aktiveringsmidler for aktivering av signalblandermidlene som funksjonsmessig respons på instruksjonssignalet„

34. Apparat ifølge krav 33, karakterisert ' ved overføringsmidler for levering av kombinasjonen av den første og den. andre digitale representasjon til visuelle frembisningsmidler.

35. Fremgangsmåte for levering av indikasjoner på dybden til en loggeanordning i et borehull, karakterisert ved: kontinuerlig avføling av minst en karakteristikk ved materialer langs en va.lgt del av lengden av borehull-, et, kontinuerlig utledning av et elektrisk loggesignal som funksjonsmessig respons på den avfølte karakteristikk ved materialene langs nevnte del av borehullet, frembringelse av et elektrisk dybdesignal sammensatt av markeringspulser som hver indikerer et tilsynelatende sekvensielt inkrement av lengden av borehullet langs den valgte delen av dette, kontinuerlig telling av markeringspulsene i korrelasjon med loggesignalet, og utledning av en sum av' markeringspulsene som en indikasjon på den tilsynelatende dybde i borehullet ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 35, karakterisert ved : utledning av et retningsstyresignal som funksjonsmessig indikerer den retning i hvilken grunnkarakteristikken blir avfølt langs borehullet, og kontinuerlig telling og summering av markeringspulsene i funksjonsmessig korrelasjon med retningsstyresignal et.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 35, karakterisert ved måling av akselerasjonen av loggeanordningen som beveger seg gjennom borehullet, utledning av en distansemåling fra den målte akselerasjon, frembringelse av suppler ende pulser som en funksjon av den utledede distansemåling, og algebraisk kombinering av de supplerende pulser og summen av markeringspulser som en indikasjon på den virkelige dybde i borehullet ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved etablering av et forutbestemt diskret tidsintervall som respons på en avbrytelse i opptredenen av marker- ■. ingspulsene, utledning fra retningsstyresignalet og i det diskrete tidsintervallet av en forandring i den retning grunnkarakteristikken blir avfølt i langs borehullet, og avbrytelse av den kontinuerlige telling av markeringspulser som respons på den utledede indikasjon på en retningsforandring.

39. ■ Fremgangsmåte ifølge krav 38, karakterisert ved . at tellingen av markeringspulser blir avbrutt under opptredenen av ikke mere enn et forutbestemt antall av slike markeringspulser.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 39, karakterisert ved utledning fra retningsstyresignalet av en indikasjon på en annen ytterligere forandring i den retning i hvilken grunnkarakteristikken blir avfølt langs borehullet, og avbrytelse av den kontinuerlige telling av markeringspulser som respons på indikasjonen på ytterligere retningsforandring inntil opptredenen av det samme antall utellede markeringspulser som følger indikasjonen på ytterligere retningsforandring, som det antall utellede markeringspulser som følger den førstnevnte indikasjon på retningsforand-' ring.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 40, karakterisert ved kontinuerlig frembringelse av en elektrisk sanntidsindikasjon på den utledede sum av supllementerende pulser og markeringspulser i korrelasjon med det kontinuerlig utledede elektriske loggesignalet, og registrering av den kontinuerlige utledede indikasjon på de utledede summer og loggesignalet som en funksjon av den virkelige dybde ved hvilken karakteristikken ved materialene blir avfølt langs borehullet.

42. Apparat for undersøkelse av undergrunnsmaterialer som gjennomtrenges av et "borehull, karakterisert ved føler-midler for kontinuerlig avføling av minst en karakteristikk ved materialene langs en valgt del av lengden av borehullet omformings-, midler for kontinuerlig utledning av et elektrisk loggesignal som funksjonsmessig respons.på. den avfølte karakteristikk ved materialene langs nevnte del av borehullet, frembringelsesmidler for frembringelse av et elektrisk dybdesignal sammensatt av markeringspulser som' hver indikerer et sekvensielt inkrement av lengden av borehullet langs den valgte del av dette, tellermidler for kontinuerlig telling av markeringspulsene i korrelasjon med loggesignalet, og summerings-midler for utledning av en sum av markeringspulsene som en indikasjon på den tilsynelatende borehullsdybde ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

43. Apparat ifølge krav 42, karakterisert ved styresignalmidler for utledning av et retningsstyresignal som er en funksjonsmessig indikasjon på den retning i hvilken grunnkarakteristikken blir avfølt langs borehullet, og styremidler for sytring av den kontinuerlige telling og summering av markeringspulser i funksjonsmessig korrelasjon med retningsstyresignalet.

44. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved diskriminatormidler for aktivering av styresignalmidlene på en tidsavhengig basis.

45. Apparat ifølge krav 44, karakterisert ved gravitasjonsfølemidler for måling av akselerasjonen til føler-midlene i borehullet, integreringsmidler for utledning av en distansemåling, og addisjonsmidler for utledning av den ytterligere sum av de supplerende pulser og summen av markeringspulsene som en indikasjon på den virkelige dybde i borehullet ved hvilken den korrelative del av loggesignalet er utledet.

46. Apparat ifølge krav 45, karakt er i,sert ved registermidler for lagring av et forutbestemt diskret tidsintervall som respons,på en avbrytelse i opptredenen av markeringspulser, sammenligningsmidler for utledning fra retningsstyresignalet og innenfor det diskrete tidsintervallet av en indikasjon på en forandring i.den retning i hvilken grunnkarakteristikkene blir avfølt langs borehullet, og omkoblingsmidler for avbrytelse av den kontinuerlige telling av markeringspulser som respons på den utledede indikasjon på retningsforandring.

47. Apparat ifølge krav 46, karakterisert ved avbryt elsesmidler for avbrytelse av tellingen av markeringspulser under opptredenen av ikke mer enn et forutbestemt antall markeringspulser.

48. Apparat ifølge krav 47, karakterisert ved indikatormidler for utledning fra retningsstyresignalet av en indikasjon på en annen ytterligere forandring i den retning i hvilk-' en grunnkarakteristikken blir avfølt langs borehullet, og forsink-elsesmidler for avbrytelse av den kontinuerlige telling av markeringspulser som respons på nvente indikasjon på ytterligere retningsforandring inntil opptredenen av det samme antall utellede markeringspulser som følger indikasjonen av.ytterligere retningsforandring, som antallet utellede markeringspulser etter den førstnevnte indikasjonen på retningsforandring.