NO792757L - Fremgangsmaate til massepolymerisasjon av vinylklorid - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til massepolymerisasjon av

vinylklorid.

Oppfinnelsensvgjenstand er en fremgangsmåte til massepolymerisasjon av vinylklorid i nærvær av additiver.

Polymerisasjon av vinylklorid i nærvær av fyllstoffer, en slagfastgjørende polymer og ytterligere additiver, slik de er inneholdt i forarbeidelsesferdige sammensetninger omtales i DOS 24 00 611. Derved arbeider man etter suspensjonsfremgangsmåten. Suspensjonsfremgangsmåten har imidlertid med hensyn til opparbeidelse ulemper, fordi det fremkommer et avvann som inneholder mindre mengder skadelige stoffer som på tross av den forholdsvis lave konsentrasjon må fjernes. Det samme er tilfelle for avluften ved tørkning av de forarbeidelsesferdige sammensatte polymerisater. Fjerningen resp. unngåelse av skadelige stoffer krever omstendelig tekniske forholdsregler.

Ved anvendelse av massepolymerisasjon, hvor de oven-nevnte vanskeligheter ikke opptrer, fremkommer imidlertid tungt-veiende andre ulemper. Fremstillingen av forarbeidelsesferdige sammensetninger byr da på betraktelige vanskeligheter, når man arbeider i teknisk målestokk og gjennomfører polymerisasjonen i nærvær av slagfastgjørere. Ved tilsetning av slagfastgjørende polymere opptrer nemlig under polymerisasjonen i masse en sammen-klebning, fordi ved begynnelsen av polymerisasjonen (inntil 30% omsetning av anvendt vinylklorid) den dannede polymere på grunn av det høye innhold av slagfastgjørende polymere er for myk og følsomt forstyrrer det videre forløp av massepolymerisasjonen av vinylklorid. Av denne grunn har hittil en fremgangsmåte til fremstilling av slagfast polyvinylklorid etter massefremgangsmåten (dette gjelder for den entrinnede som også for den totrinnede fremgangsmåte) ikke funnet noen inngang i teknikken.

En spesielt stor vanskelighet opptrer da når massepoly merisasjonen av vinylklorid gjennomføres i nærvær av relativt store mengder slagfastgjørende polymere i mengdeområder slik de kreves for å fremstille sammensatte konsentrater, så som slag-fastg jørende komponent skal anvendes i blanding med polyvinylklorid. For oppnåelse av en tilstrekkelig slagfast virkning, kreves slike konsentrater som inneholder relativt store mengder, f.eks. 3 0-6 0 vekt% referert til anvendt monomer vinylklorid, av den slagfast-gjørende polymer. Etter den i DOS 27 27 234 omtalte totrinnede massepolymerisasjon i flytende fase, idet i annet trinn den i vinylklorid uoppløselige slagfastgjørende komponent tilsettes i en mengde f.eks. på 12,7% referert til den polymere, kan slike kon-sentrasjoner ikke oppnås. Fremstillingen av et sammensatt konsentrat lykkes ikke etter den omtalte fremgangsmåte.

I henhold til fremgangsmåten ifølge DOS 27 27 234 lykkes det heller ikke i teknisk målestokk å fremstille forarbei-delsesf erdige sammensetninger, som inneholder en i vinylklorid oppløselig slag-fastgjørende polymer. Slike forarbeidelsesferdige sammensetninger forarbeides i praksis med spesiell fordel til formlegemer, da disse er spesielt klima- og lysstabile og kan forarbeides spesielt godt.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å stille til disposisjon en også i teknisk målestokk anvendbar fremgangsmåte til massepolymerisasjon av vinylklorid i nærvær av slagfastf• gjørere og som såvel er anvendbar for fremstillingen av sammensatte konsentrater som også for fremstillingen av forarbeidelsesferdige sammensetninger uten at det under polymerisasjonen opptrer sammen-klumpninger i den polymere eller skorpedannelser i reaktoren.

Oppgaven løses ifølge oppfinnelsen ved at man anvender gassfase- eller flytende fasepolymerisasjon og gjennomfører polymerisasjonen i nærvær av et findelt,. inert uorqanisk oksydisk hårdstoff og en slagfastgjørende polymer.

I fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det fore-skrevet å gjennomføre polymerisasjonen i nærvær av ytterligere additiver, som i og for seg er kjent til fremstilling av PVC-sammensetninger som f.eks. lysstabilisatorer, antioksydanter, glidemidler, pigmenter, farvestoffer og lignende. Derved er det hensiktsmessig å tilsette de for sammensetningen nødvendige lysstabilisatorer og antioksydanter eller andre additiver, som kan forstyrre polymerisasjonen ved slutten av polymerisasjonen. Herved stoppes polymerisasjonen, hvorved det sikres en jevn omsetning.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig

på økonomisk måte å fremstille såvel ferdige sammensetninger,

som direkte kan forarbeides ut fra pulver til en slagfast profil eller andre formlegemer,som også å fremstille sammensatte konsentrater, som i blanding med f.eks. vinylkloridhomo- eller -blandingspolymerisater kan forarbeides til slagfaste formede struk-turer .

Spesielt sammensatte konsentrater er av spesielt teknisk-økonomisk betydning. Ved hjelp av konsentratene kan det fremstilles til det eventuelle anvendelsesområde individuelt til-passede, forarbeidelsesferdige sammensetninger, f.eks. av sammensetningsforarbeidere, hvorved det fremkommer betraktelige innsparinger ved lagerhold, transport og ved selve polymerisasjonen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bevirkes en spesielt god innbindning av additivene. En avvann- eller luft-belastning opptrer ikke. De sammensatte polymerisater resp. -konsentrater viser uvanlig høye volumtettheter (fra 0,5 til 1,0 ). En forkomprimering av de meget godt risledyktige forarbeidelsesferdige sammensetninger eller sammensetningskonsentrater er derfor vanligvis overflødig.

Videre er det av fordel at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres såvel i to trinn som også i ett trinn.

Den entrinnede fremgangsmåte foretrekkes. Ved den entrinnede massepolymerisasjon i væskefase går man f.eks. frem således at man har de slagfastgjørende komponenter, hårdstoff anvendt ifølge oppfinnelsen, samt eventuelt de vanlige ved sammensetninger kjente additiver, såvidt de ikke eller bare uvesentlig forstyrrer polymerisasjonen, samt katalysator eller katalysator-blandingen i et trykkar og etter fortrengning av luftoksygenet og etter evakuering av trykkaret innfører den for polymerisasjon foreskrevne mengde monomert flytende vinylklorid. Blandingen om-røres ved en under polymerisasjonstemperaturen liggende temperatur, f.eks. 30°C, for oppløsning av de slagfastgjørende komponenter, f.eks. med en veggående båndrører. Deretter oppvarmes blandingen til polymerisasjonstemperatur, vanligvis 40 til 80°C, fortrinnsvis 45 til 65°C, og polymerisasjonen gjennomføres.

Ved den totrinnede massepolymerisasjon i væskefase går man frem således at man i det første trinn med hurtigløpende rørere gjennomfører polymerisasjonen inntil omsetningen fra 7 til 15%, og deretter med langsomtgående båndblandere fører polymerisasjonen til avslutning i et annet polymerisasjonskar.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil væskefase-polymerisasjonen anvendes som slagfastgjørende polymere slike som er oppløselige i vinylklorid. Det kommer i første rekke på

tale etylen-polymerisater med høyere innhold av vinylacetat resp. alkylacrylat, f.eks. slike som inneholder mer enn 30 vekt% fortrinnsvis fra 40 til 50 vekt%, vinylacetat og alkylacrylat og mindre enn 7 0 vekt% etylen, spesielt fra 6 0 til 50 % innpolymerisert. Det kan også anvendes etylen/propylenkopolymerisater, f.eks. slike som inneholder 3 0 til 60 vekt% propylen innpolymerisert.

Ved anvendelse av kopolymerisater av etylen og alkylacrylater

som slagfastgjørende komponenter foretrekkes slike med alkylgrupper. av C, til Cg, såvel rettlinjede som forgrenede, hvorav det ved siden av butylacrylat skal nevnes etyl-butylacrylater og etylhexylacrylater.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes hvis

den slagfastgjørende polymer er oppløselig i vinylklorid, dette i en mengde på 3 til 10 vekt%, fortrinnsvis 3 til 8 vekt%, referert til anvendt mengde vinylklorid.

Vil man fremstille et slagfastgjørende sammensatt konsentrat, må man anvende en i vinylklorid uoppløselig slagfast-gjørende polymer, som har en korstørrelse på < 300 y med en foretrukket kornfordeling mellom 50 og 250 y. I dette tilfelle anvendes den slagfastgjørende polymer i en mengde fra 15 til 60 vekt% referert til anvendt vinylklorid.

I første rekke kommer det som i vinylklorid uoppløse-lige slagfastgjørende polymere på tale, etylen-polymerisater med lavere innhold av vinylacetat eller acrylater. Lavere innhold er herved under 15 vekt%. Også etylen-propylen-blandingspolymerisater med lavere innhold av propylen kan anvendes, f.eks. slike med et propyleninnhold på 0,5 til 3 vekt%.

Alkylgruppen av acrylatene er fortrinnsvis til Cg-alkylgrupper, rettlinjede eller forgrenede, f.eks. butylacrylat, etyl-butylacrylat, etylhexylacrylat og lignende.

Fortrinnsvis på grunn av den utmerkede klimabestandig-het anvendes etylen-kopolymerisatet med vinylacetat eller acrylater. Prinsipielt kan det imidlertid også anvendes i vinylklorid uoppløselige klorerte polyetylener. Foretrukket blir etylen-vinylacetat-kopolymerisatene som inneholder innpolymerisert 0,5 til < 15 vekt%, fortrinnsvis 3,5 til 13 vekt% vinylacetat. Ved fremstillingen av konsentratene må man tilsette eventuelle flytende komponenter f.eks. stabilisatorer, som f.eks. epoksydert soyabønn-olje og lignende, ved slutten av polymerisasjonen.

Ved fremstillingen av de sammensatte konsentrater egner det seg fremfor alt gassfasepolymerisasjonen slik den f.eks. omtales i DOS 26 23 503. Imidlertid blir på annen måte enn i DOS polymerisasjonen gjennomført ikke bare i nærvær av de slagfastgjørende komponenter, men i tillegg i nærvær av de ifølge oppfinnelsen anvendte inerte anorganisk-oksydiske hårdstoffer, samt eventuelt de øvrige sammensatte additiver som ikke forstyrrer polymerisasjonen.

Polymerisasjonen foregår ved trykk under den monomere-vinylklorids smeltningsetrykk og gjennomføres således at under polymerisasjonen foreligger det et tofasesystem, nemlig gassfase/ fastfase. Derved går man frem således at man har hårdstoffene etylen/vinylacetat- resp. alkylacrylat- kopolymere og initiator, samt eventuelt de øvrige additiver i autoklaven og deretter inn-fører VC under 30°C, og blandingen omrøres, idet initiatoren oppløser seg i VC og deretter inndiffunderer oppløsningen i dét polymere inntil det ikke mer foreligger flytende fase. Deretter oppvarmes til polymerisasjonstemperatur. Eventuelt kan ytterligere vinylklorid, feventuelt sammen med ytterligere initiatorer etterinnsluses. Polymerisasjonstemperaturen ligger vanligvis i områder på større enn 30 til 80°C, fortrinnsvis 40 til 65°C.

I mange tilfeller er det fordelaktig å gjennomføre flytendefase-polymerisasjonen ifølge oppfinnelsen således at den i vinylklorid oppløselige slagfastgjørende polymere innsluses under polymerisascjonen kontinuerlig eller porsjonsvis oppløst i vinylklorid i reaksjonskaret. Denne fremgangsmåte fører til en forbedring av forarbeidbarheten av sammensetningen som gjør seg merkbar i en høyere utstøtning ved ekstrusjon.

Man kan imidlertid også ha en del av den slagfast-gjørende i VC oppløselig polymer, og etterinnsluse resten oppløst i vinylklorid.

Foruten ren monomer vinylklorid kan også blandinger av vinylklorid og med dette blandbare ytterligere polymeriserbare monomere, f.eks. vinylacetat, etylen, propylen, acrylnitril etc., idet de ytterligere monomere er inneholdt i underordnet mengde i

blandingen, underkastes massepolymerisasjonen ifølge oppfinnel-

sen. De slagfastgjørende polymere har vanligvis molvekter mellom 5000 og 1.000.000, fortrinnsvis 15.000 til 180.000, målt osmometrisk.

Som omtalt ovenfor kan polymerisasjonen ifølge oppfinnelsen gjennomføres i nærvær av ytterligere for fremstilling av polyvinylklorid-sammensetninger i og for seg kjente additiver,

som glidemidler, stabilisatorer, pigmenter, farvestoffer og lignende. Glidemidler er f.eks. vanlig:- parafinvoks, lavmoleky-lært polyetylen, langkjedete fettsyrer (8 til 20 karbonatomer) og deres aluminium-, kalsium-, bly- og litiumsalter. De vanlige mengder ligger mellom 1 og 4 vekt%, referert til anvendt vinylklorid, hvis man anvender fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av forarbeidelsesferdige sammensetninger. Ved fremstillingen av konsentratet ligger mengden tilsvarende høyere.

Egnede stabilisatorer er f.eks. barium- og/eller kadmiumsalter av langkjedete karboksylsyrer, epoksyderte forbindelser som epoksyderte f ettsyreestere, ffberverdige alkoholer som pentaerytrit og trimetylolpropan, tinnorganiske forbindelser, fenoliske antioksydanter som bisfenol A, 2,4-dimetylfenol, 2,4-dimetyl-tert.-butylfenol, hydrokinon og uorganiske fosfiter som eksempelvis difenyl-alkyl-fosfit med 6 til 18 C-atomer i alkylgruppen resp. isoalkylgruppen som bl.a. i-decyl- eller i-oktyl-gruppen. Stabilisatorene anvendes vanligvis ved fremstilling av forarbeidelsesferdige sammensetninger i en mengde på inntil 6 vekt% referert til anvendt vinylklorid. Ved fremstilling av konsentratene er mengden tilsvarende høyere.

De angitte mengder refererer seg hver gang til anvendt monomer vinylklorid.

Selvsagt kan det også anvendes glidemiddelblandinger eller stabilisator-blandinger.

Vesentlige trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at polymerisasjonen gjennomføres i nærvær av minst et findelt inert uorganisk-oksydisk hårdstoff, idet mengden bør utgjøre minst 5 vekt%. Det har vist seg at også kornstørrelsen av det anvendte hårdstoff er vesentlig. Den skal ligge i området på

< 100 y, fortrinnsvis i området på 0 til 20 y.

Blant inerte hårdstoffer skal det innen oppfinnelsens ramme forstås slike 'som ikke forstyrrer polymerisasjonen av VC

(i form av en kjemisk reaksjon, f.eks. ved kjedeavbrudd), imidlertid har adhesiv virkning til PVC eller VC.

Som egnede hårdstoffer skal det nevnes SiC^og/eller

TiC>2 og/eller kalsiumkarbonat.

Som SiC^-hårdstoffer kommer det i første rekke på tale kjemiske rene amorfe kiselsyrer av typen "Aerosil", som ble fremstilt på kjemisk måte, f .eks. ved hydrolyse av silicium-tetra-klorid i en knallgassflamme. Vanligvis er partiklene porefrie,

har dimensjoner i området over 0 til 4 0 y, fortrinnsvis 10 til 2 0 y, og spesifikke overflater, målt ifølge BET på < 1000 m /g, spesielt 50 til 450 m 2 /g. Vanligvis er Si02~innholdet av slike Si02~partikler <&> 99,8 vekt%.

Som TiC^-hårdstoffer kommer det i første rekke på tale slike som ble fremstilt på kjemisk måte, f.eks. ved omsetning av ilmenit med svovelsyre, hydrolyse av den svovelsure titanopp-løsning og kalsinering av hydrolysatene eller som f .eks. ble fremstilt ved forbrenning av TiCl^med C^. Partikkelstørrelsen av de således fremstilte titandioksyder ligger vanligvis under 10 y, for det meste i området fra ca. 1 til 2 y.

Som kalsiumkarbonater kommer det f.eks. på tale slike som kan fremstilles på kjemisk måte, f.eks. ved utfelling fra kalsiumhydroksydoppløsninger og som til minst 98 vekt% består av CaC03.

Spesielt godt egnede kalsiumkarbonater er slike,

hvor det gåes ut fra naturlig forekommende kritt, som opparbeides til krystallinsk, for det meste mikrokrystallinsk kalsiumkarbonat av høy kjemisk renhet og finhet ved spesielle rense- og malefrem-gangsmåter. Vanligvis inneholder disse kalsiumkarbonater mer enn 93 vekt% CaCOo/fortrinnsvis mer enn 97 vekt% CaCO.,. De spesifikke overflater beveger seg vanligvis mellom 1 og 20 m 2/g målt ifølge BET, fortrinnsvis i området fra 1 til 10 m^/g. Kornstørrelse-området beveger seg vanligvis mellom 0 til ca. 20 y. Det foretrekkes slike kornstørrelsesområder, hvor ca. 30 til 90 % av kornene er finere enn 2 y. Slike kalsiumkarbonater er f.eks. opp-nåelige under betegnelsen "Omya industrie spezial", Hydrocarb, Durcal, Carborex, Millicarb, Calibrite, Omya og lignende i handelen.

De ifølge oppfinnelsen anvendte hårdstoffer kan anvendes som belagte eller ubelagte pulvere, f.eks. belagt med et hydrofoberingsmiddel, f.eks. jordalkalistearater og/eller med et glidemiddel, f.eks. parafinvoks og/eller med en klebeformidler, f.eks. en siliciumorganiske forbindelse.

Det har vist seg hensiktsmessig å anvende hårdstoffene

i en mengde på fra 5 til 20 vekt%, fortrinnsvis 8 til 15 vekt% referert til anvendt vinylklorid, hvis som slagfastgjørende polymer anvendes en slik som er oppløselig i vinylklorid.

Hvis det anvendes en slagfastgjørende polymer som er uoppløselig i vinylklor, da anvendes hårdstoffene i en mengde fra 20 til 60 vekt%, fortrinnsvis 3 0 til 50, referert til summen av anvendt vinylklorid og anvendt slagfastgjørende polymer.

De ifølge oppfinnelsen anvendte hårdstoffer må være tilstede såvel ved flytendefase- som også gassfasepolymerisasjonen allerede ved begynnelsen av polymerisasjonen.

Eksempel 1

I en 3 0 liters stålautoklav med randgående båndrører has: 515 g "Levapren" 450 (kopolymer av etylen og vinylacetat (45 vekt% VAc), handelsprodukt fra Bayer AG, Leverkusen), 240 g Ba-Cd-myristinat, 108 g parafinvoks, 413 g finmalt titandioksyd (kornstørrelse mindre enn 2 y), 542 g finmalt kalsiumkarbonat (90% av partiklene har diameter på 0,5 til 10 y),

109 g epoksydert soyabønnolje, 4,5 g dicyklohexylperoksydikarbonat, 50 g dilauroylperoksyd. Til fortrengning av luftoksygenet trykkes autoklaven tre ganger med rennitrogen. Deretter evakueres autoklaven og deretter innføres 11,3 kg vinylklorid. I første rekke omrøres ved 30°C i 2 timer og deretter oppvarmes (rørér 150 omdr./ min.). Temperaturen reguleres over trykket (8,4 bar). Sirkula-sjonslufttemperaturen i dobbeltmantelen av autoklaven holdes ved en begrenser på maksimalt 59°C. Såsnart trykket underskrider 8,1 bar, omkobles trykkreguleringen automatisk til temperatur-regulering og autoklaven oppvarmes med en konstant temperatur på 57°C i den ytre mantel. Så snart trykket har nådd verdien 4,0 bar tilpumpes i autoklaven 20 g bisfenol A i 200 ml metanol og omrøres enda \ time. Deretter evakueres autoklaven 1 time. Etter en polymerisasjonstid på 9 timer, fåes 12,6 kg masse-sammensatt polymerisat. Det tilsvarer en omsetning på 94,4%, referert til anvendt vinylklorid. Det sammensatte polymerisat har en volum-tetthet på 0,9 03, er fri for skorper og klumper. Autoklavveggen viser intet belegg. Det sammensatte polymerisat forarbeides direkte fra pulver på en ekstruder til en streng. Strengen er

knutefri og viser en glatt, glinsende overflate. U-snittseighet utgjør ifølge DIN 53453 30KJ/m<2>.

Eksempel 2

Eksempel 1 gjentas med den forskjell at 50% av

det anvendt "Levapran" først etterdoseres etter 5 timers polymerisasjonstid oppløst i 1,3 kg vinylklorid. Egenskapene av dette sammensatte polymerisat er som omtalt i Eks. 1, bare med den forskjell at ved ekstruksjon oppnås ets rundt 3 0% øket sammenlig-ningsmessig avfall.

Eksempel 3 (Sammenligning)

Eksempel 1 gjentas med den forskjell at Ba-Cd-myristinat, parafinvoks, titandioksyd, kalsiumkarbonat og epoksydert soyabønnolje ikke medanvendes. Etter samme polymerisasjonstid fåes 9,77 kg polymerisat. Det tilsvarer et utbytte på 81,4% referert til vinylklorid. Polymerisatet inneholder kompakte kuler (diameter 0,5-1,5 cm). Røreren og autoklaweggen er skorpedannet (500 g skorpe).

Eksempel 4

Eksempel 1 gjentas med den forskjell at i stedet for "Levapran" 450 anvendes CPE 3614 (klorert polyetylen fra DOW Chemical, 45% Cl). Polymerisasjonsforløpet og utbyttet tilsvarer Eks. 1. Det således fremstilte sammensatte polymerisat lar seg ekstrudere på en ekstruder til en matt silkeglinsende streng. Overflaten er glass og knutefri. U-snittseigheten ifølge

DIN 53453 utgjør 35 Ka/ m2.

Eksempel 5 (sammenligning)

Eksempel 4 gjentas med den forskjell at Ba-Cd-myristinat, parafinvoks, titandioksyd, kalsiumkarbonat og epoksydert soyabønnolje ikke medanvendes. Etter samme polymerisasjonstid å fåes 9,57 kg polymerisat. Det tilsvarer et utbytte på 79,6% referert til vinylklorid. Autoklaven er skorpedannet (600 g).

I polymerisatet befinner det seg 1,2 kg skorper.

Eksempel 6

I den i Eks. 1 omtalte 3 0 liters stålautoklav has

2.575 g "Alkathene" VJF 501 pulver under 300 y (kopolymert etylen-vinylacetat (7,5% vinylacetat, handelsprodukt fra ICI),

1815 g Ba-Cd-myristinat, 434 g parafinvoks, 2061 g titandioksyd,

2169 kalsiumkarbonat, 1,2 kg dicyklohexylperoksydikarbonat og 13,3 5 g dilauroylperoksyd. Autoklaven evakueres, avtrykkes med nitrogen, evakueres igjen, avtrykkes med_vinylklorid til 1,5 bar og evakueres. Deretter innfylles 1500 g vinylklorid og omrøres h time ved 30°C. Det oppvarmes til 58°C inntil det er innstilt et trykk på 3,5 bar. Ved regulering bibeholdes dette trykk. Synker trykket under 3,1 bar, innfylles ytterligere 1500 g vinylklorid. Etter 9 timer er trykket sunket til 1,8 bar. Deretter innpumpes i autoklaven5 541 g epoksydert soyabønnolje og 108 g bisfenol A i 300 ml metanol. Det omrøres enda en \ time og deretter fjernes restmonomeren og metanol i vakuum. Det fåes 12,22 kg sammensatt konsentrat (80% omsetning referert til anvendt VC). Det opptrer ingen klumper eller skorper. 21,3 deler av

det sammensatte polymerisat blandes med 100 deler PVC av suspen-sjonstypen med K-verdi 68 og ekstruderes på en ekstruder til et bånd. Ekstrudatet har en sterk glinsende og knutefri overflate. U-snitt utgjør 32 KJ/m<2>.

Eksempel 7 (sammenlignin g )

Eksempel 6 gjentas med den forskjell at den epoksyderte soyabønnolje tilsettes direkte. Det fåes igjen 12,22 kg sammensatt polymerisat. Autoklaven er også skorpefri, imidlertid inneholder polymerisåtet 1,6 kg klumper.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til massepolymerisasjon av vinylklorid i nærvær av additiver, karakterisert ved at man anvender gassfase- eller væskefase-polymerisasjon og gjennom-fører polymerisasjonen i nærvær av minst et findelt inert uorganisk-oksydisk hårdstoff og et slagfastgjørende polymer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den slagfastgjørende polymer er oppløselig vinylklorid.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den slagfastgjørende polymer anvendes i en mengde fra 3 til 10 vekt%, fortrinnsvis 3 til 8 vekt% referert til anvendt mengde vinylklorid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at hårdstoffet anvendes i en mengde på minst 5 til 20 vekt%, fortrinnsvis 8 til 15 vekt%, referert til anvendt vinylklorid.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 2-4, karakterisert ved at den slagfastgjørende i vinylklorid opp-løste polymer tilsettes kontinuerlig eller diskontinuerlig under polymerisasjonen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den slagfastgjørende polymer er uopplø selig i vinylklorid.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den slagfastgjørende polymer anvendes i en mengde fra 15 til 60 vekt% referert til anvendt vinylklorid.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 6-eller 7, karakterisert ved at hårdstoffet anvendes i en mengde fra 20 til 60 vekt%, fortrinnsvis 30 til 50, referert til summen av anvendt vinylklorid og anvendt slagfastgjørende polymer.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at hårdstoffene har en spesifikk overflate målt ifølge BET, fra 1 til mindre enn 1.000 m <2> /g, målt ifølge BET.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at hårdstoffene anvendes med kornstørrelser i området på minst 100 y, fortrinnsvis i område på 0 til 20 y.

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at hårdstoffet er kalsiumkarbonat og/eller titandioksyd.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-11/karakterisert ved at man gjennomfører polymerisasjonen i nærvær av ytterligere for fremstilling av polyvinylklorid-sammensetningen i og for seg kjente additiver, som glidemiddel, stabilip sator eller lignende.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-12, karakterisert ved at polymerisasjonen gjennomføres i ett trinn.