NO792686L - Lyskildeapparat for avgivelse av ultrafiolett og synlig lys - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår området pulsede utladningslyskilder,

og særlig pulsede lyskilder som er effektive for avgivelse av lysenergi i det ultrafiolette og/eller synlige område av det elektromagnetiske spektrum, og som kan tilpasses til å avgi sådanne spektra av lysenergi til et lite område eller areal.

På områdene medisin og tannlegevitenskap har det i den

senere tid skjedd utviklingersom har øket interessen for og benyttelsen av lysenergi i de ultrafiolette og synlige områder,

både som et behandlingsmiddel og på grunn av dens evne til å

benyttes til å aktivere polymeriseringen av visse typer av poly-

mere blandinger for å fremstille skinner, tannfyllmasser, tannfyllingsmaterialer og dentale klebemasser for tannregulerings-anordninger og liknende. Særlig i forbindelse med beskyttelsen av tennene til mennesker, og særlig barn, medfører en vesentlig utvikling i forbindelse med reduksjon a<y>forekomsten av hull den teknikk å påføre en flytende harpiks som trenger inn i sprekker i tennenes messialflater eller biteflater, og som kan polymeriseres for å danne et seigt, vedheftende belegg. Ultrafiolett stråling er blitt benyttet i utstrakt grad som en mekanisme for aktivering av denne harpikspolymerisering. Andre anvendelser for ultrafiolett aktivering av harpikspolymerisering er i forbindelse med tannfyllingsmaterialer for tannrestaurering, sementer for tannreguleringstilbehør og polymeriseringsmetoder for innsetting av krone- og broproteser.

Ultrafiolette lamper som for tiden er tilgjengelige for tilveiebringelse av ultrafiolett lysstråling for aktivering og herding av polymeriserbare væskebelegg eller fyllmasser og lik-

nende, har vanligvis vært mest egnet for metoder som ikke krever stor inntrengning av den polymeriserbare materialmasse. For å

være egnet for slike anvendelser må en ultrafiolett lampe være

tilstrekkelig rik på de bølgelengder som er mest effektive for herdingen av den aktuelle polymer. Den ville ellers være utsatt for den ulempe at den måtte holdes i hånden i en altfor lang tidsperiode og dermed medføre ubehag både for pasient og opera-tør. Likeledes kunne tidligere tilgjengelige, ultrafiolette lysanordninger ha en tendens til å akkumulere en ubehagelig varmemengde, særlig når kilden er beliggende i håndtaket, dersom de måtte herde materialet til en så stor dybde at anordningene måtte være på lenger enn en normalt akseptabel tidsperiode.

Den egentlige årsak til eventuell overdreven oppvarming som kunne opptre i tidligere kjente anordninger, skriver seg fra det faktum at de var forholdsvis utilstrekkelige for frembringelse av utstrålinger med deønskede ultrafiolette bølge-lengder, for polymerisering av de benyttede materialer, dvs. rundt regnet mellom 320 nm og 390 nm. De tidligere benyttede anordninger trengte dessuten en lang oppvarmingstid og hadde dermed en tendens til å oppnå en høy terskeltemperatur mens de ikke var i bruk, slik at den effektive levetid dermed ble redusert. De tidligere kjente anordninger har dessuten utmerket seg ved uønsket høy, total utgangsfluks av ultrafiolett lys med én eneste bølgelengde eller ikke mer enn noen få bølgelengder for et gitt spektralområde .

Det•er nå blitt ønskelig å tilveiebringe en strålingskilde som er egnet for herding av monomere tannlegematerialer som aktiveres ved hjelp av synlig stråling, såvel som ultrafiolett-aktiverte materialer. Det synlige bølgelengdeområde ligger rundt regnet mellom 400 og 800 nm, men det område som er av primær interesse, ligger fra ca. 400 til ca. 500 nm. De materialer som aktiveres ved hjelp av synlig lys, herdes effektivt av lys i området fra 400 til 500 nm, og det er dessuten ønskelig og vesentlig dempe de bølgelengder som ligger over ca. 500 nm. Operatøren av en lyskilde med store mengder av utstrålt energi

i bølgelengdeområdet 500-700 nm, er utsatt for øyetretthet og etterbilde. Ved å slippe igjennom et utgangssignal med lavt nivå i bølgelengdeområdet 500-700 nm, kan imidlertid operatøren se et svakt lys slik at han er istand til å rette strålingen nøyaktig på det tilsiktede mål. Hva enten det styrkende materiale herdes av synlig lys eller ikke, er det således ønskelig å til-

veiebringe en lyskomponent med lavt nivå i mediet og høyt synlig område, dvs. mellom 500 og 700 nm.

For herding av materialer som reagerer på synlig lys, er det ønskelig å ha høy utgangseffekt (rundt regnet > 70 mW/cm<2>

ved kontakt, 400-500 nm). Det skal bemerkes at bølgelengder i dette lave, synlige område kan trenge dypere inn i det styrkende materiale enn de ultrafiolette bølgelengder. De synlige bølge-lengder kan dessuten trenge gjennom tannstruktur, mens de ultrafiolette bølgelengder blir kraftigere.dempet. Det finnes således, en bestemt anvendelse for den lave, synlige del av spekteret.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å.tilveiebringe en lyskilde som i de ønskede bølgelengdeområder med ultrafiolett og nesten synlige utstrålinger er meget effektiv for polymerisering av tannstyrkende materialer og tetningsmassematerialer, for å bevirke hurtig herding av sådanne materialer med en lavere total utgangseffekt.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning som utmerker seg ved tilveiebringelse av effektiv utstråling av ultrafiolett og/eller svakt synlig lys som utsendes gjennom en lysoverførende og fokuserende anordning for avgivelse av lyset til et lite areal på et begrenset sted.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en lyskilde som er egnet for å holdes i hånden, som avgir en optimal energimengde ved bølgelengder som er større enn ca. 320 nm, og som er i kombinasjon med en strålingsleder for ytterligere å dempe uønskede bølgelengder.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for selektiv avgivelse av ultrafiolett stråling og/eller svakt synlig lys, hvilken anordning utmerker seg ved at den har høyeffektiv utstråling i bølgelengdeområdene nær ultrafiolett og svakt synlig lys, og som tilveiebringer en minimal grad av frembrakt varme på grunn av en øket drifts-effektivitet og eliminering av utstråling ved uønskede bølge-lengder.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en liten håndenhet som er effektiv for tilveiebringelse av bølge-lengdeenergi nær ultrafiolett og/eller svakt synlig lys og som kan drives med meget lav varme og minimal synlig stråling i området 500-700 nm.

I overensstemmelse med de ovennevnte formål er det ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en lyskildeanordning som har en lett konstruksjon som er egnet for håndholdt drift og som har en rørlyskilde med en ubegrenset xenonlysbue i operativ forbindelse med en lysavgivelsesanordning for avgivelse av ultrafiolett stråling og/eller svakt synlig lys til et begrenset sted, idet anordningen har kretser for pulsing av lyskilden med på forhånd valgte spenninger og strømmer for å frembringe en kraftig kilde av nær ultrafiolett stråling og et ønsket nivå av svakt synlig lys. Røret drives med et trykk på over 3 atmosfærer, optimalt på ca. 4 atmosfærer, og den utstrålte energi er begrenset til bølgelengder som er større enn 300-320 nm. Optiske filtre er montert i den optiske bane for å begrense bølgelengdeområdet,

til ca. 300-400 (bare ultrafiolett lys), 400-500 (bare svakt synlig lys), eller 300-500 (ultrafiolett og svakt synlig lys). Håndenheten er utstyrt med en strålingsleder som ytterligere sørger for dempning av de uønskede bølgelengder. I en alternativ utførelse er lyskilden anordnet sammen med kraftforsyningen ad-skilt fra håndenheten, og lysstrålingen er koplet til håndenheten ved hjelp av fleksible lysfibre eller en annen type fleksibel, lysledende, væskefylt rør.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der

fig. 1 viser et perspektivriss av en håndholdt lyskilde i kombinasjon med en kraftforsyning og en puls-tidsinnstillings-krets som er koplet , til den håndholdte anordning via et koplings-stykke,

fig. 2 viser et snittbilde av delen 23 i den håndholdte lyskilde og viser forholdet mellom lyskilden og lyslederen som avgir den ultrafiolette stråling,

fig. 3 viser et utspilt, skjematisk riss av en del av den håndholdte innretning og viser arrangementet av optiske filtre for oppnåelse av det ønskede spektralområde, og

fig. 4 viser en skjematisk representasjon av et system

som benytter lyskildeapparatet ifølge oppfinnelsen og anvender

en lysleder mellom lyskilden og håndenheten.

På fig. 1 er håndapparatet ifølge oppfinnelsen vist i perspektivriss i kombinasjon med en separat kraftkilde. En håndholdt anordning 20 i form av en pistol omfatter et håndtak 22

og et lyskildehus 23. Håndtaket 22 inneholder en passende anbrakt knapp 26 som påvirker en ikke vist elektrisk bryter for å utløse en utladning av elektrisk energi for å pulse lyskilden.

Et lysgenererende rør 30 som har sylindrisk form, er anordnet innenfor den indre sylindriske overflate av den metalliske hus-

del 23, slik som vist på fig. 1 og 2. Det lysgenererende rør 30

er et blitzrør med en ubegrenset xenonlysbue, idet xenongasstrykket opprettholdes på et høyt trykk, dvs. høyere enn 1 atmosfære. Med "ubegrenset" menes at xenonbuen ikke er begrenset av en glassinnhylling eller glasskolbe, men i stedet er dannet fritt mellom elektrodene, så som den konfigurasjon av sub-atmosfæriske rør som produseres av EG&G of Salem, Massachusetts, USA. Det typiske lamperør benytter et antall trigger- eller utløser-elektroder 33 (fig.2) for det formål å starte hovedbuen for hvert pulset lysblink, hvilke utløserelektroder bidrar til å stabilisere og utløse hovedlysbuen og til å opprettholde xenonlysbuene med hensyn til posisjon og kontinuitet. Lysbueblitzrøret ifølge oppfinnelsen inneholder to tett anbrakte elektroder 31, anode hhv. katode, mellom hvilke hovedlysbuene dannes. Et lysbueblitzrør med denne utformning tillater en lysbue som kan være så liten som 3 mm (eller til og med mindre), hvilket er en utmerket bueplasma-størrelse for å rette en høy prosentdel av det totale produserte lys til en lysstav 224 eller en lysleder 203 (fig. 4) uten krav til spesielle reflektorer og fokuseringsanordninger. Rørkolben av røret 30 er hensiktsmessig fremstilt av metall med et glassvindu,

så som CORNING 0080, som avskjærer uønsket lysutstråling eller lysemisjon ved bølgelengder under 300-320 nm.

Det overatmosfæriske blitzrør med ubegrenset lysbue slik det er tilveiebrakt ifølge oppfinnelsen, har typisk følgende spektralvirkningsgrad eller spektralt lysutbytte for bølgelengder over 3 20 nm:

Som kontrast til dette har det typiske underatmosfæriske blitzrør med begrenset lysbue følgende spektralvirkningsgrad:

Av ovenstående fremgår at røret med ubegrenset lysbue

ifølge den foreliggende oppfinnelse frembringer en mye større ytelse i det ønskede område på 320 til 500 nm. Da fargetemperaturen for det overatmosfæriske rør med ubegrenset lysbue er forskjøvet i retning mot de kortere bølgelengder, oppstår en mye mindre føroppvarming (idet de mest effektive oppvarmende bølgelengder, infrarødt, ligger i området fra 900 til 11.000 nm). Dette lave oppvarmingsnivå er selvsagt et meget ønskelig trekk for den tilsiktede tannlegebruk av anordningen.

Den foretrukne gass for benyttelse i røret med ubegrenset lysbue ifølge oppfinnelsen er xenon. Xenonrøret utmerker seg ved at det har en lysbue-fargetemperatur i nærheten av 24.000°K og tilveiebringer et vesentlig ytelseskontinuum over spektral-området fra 300 til 500 nm. Dette står i kontrast til den typiske, tidligere kjente lyskilde som f.eks. konsentrerer en høy prosentdel av sin utgangsenergi i topper over følgende bølgelengder: 313, 334, 365, 404,5 og 435,8 nm. Andre tidligere kjente kilder, så som kvikksølvdampkilder, er linjekilder og tilveiebringer ikke et kontinuum av energi over hele det nyttige spektralområde. Wolframlampekilder tilveiebringer et kontinuum over det ønskede bølgelengdeområde, men utmerker seg ved at de i det infrarøde område har en uønsket høy ytelse som delvis må fjernes fra utgangseffekten med kostbar varmeabsorpsjon og dichroiske filtere. Disse lamper har vanligvis en meget kort levetid og må drives ved forholdsvis høye fargetemperaturer for å oppnå høy ultrafiolett og lav synlig utgangseffekt i (300-500 nm). Fargetemperaturen må som et typisk eksempel ligge rundt 3400°K, og lampens levetid vil ligge mellom 10 og 25 timer. Ubegrensede xenonlysbuer har en levetid på 260 timer,

de krever ingen infrarød-filtrering og de arbeider med en fargetemperatur på 24.000°K. For de innledningsvis omtalte anvendelser er det viktig at lyskilden tilveiebringer en utgangsytelse som er i hovedsaken'kontinuerlig over det ønskede område, dvs. ikke har en høy prosentdel av sin utgangseffekt kon-sentrert i én eller flere smale topper, men har den utspredd noenlunde ensartet over hele området. Xenonrøret ifølge denne oppfinnelse tilveiebringer nettopp en sådan egenskap, hvilket tillater raskere herding med mindre energi pr. bølgelengde i utgangsytelsen over det nødvendige spektrum. Benyttelse av lyskilden ifølge oppfinnelsen har f.eks. muliggjort dobbelt så effektiv herding som tidligere kjent anordning, og denne økede effektivitet oppnås med mindre total utstrålt energi.

Når den foretrukne gass beskrives som xenon, skal det bemerkes at gassen kan ha andeler av andre elementer, så som krypton-, argon-, neon- eller heliumblandinger. Den ønskede egenskap for gassen er at den har den høye fargetemperatur og det vesentlige utgangskontinuum som er beskrevet foran.

Ved prøver er det blitt vist at etterhvert som xenongasstrykket i røret øker,øker nivået av lysutgangsytelse betraktelig for den samme tilførte elektriske energi. Ved benyttelse av dette rør for herding av en tetningsmasseprøve med en gitt tykkelse, var det f.eks. nødvendig med en tidsperiode på 10 minutter med en blinkpulsfrekvens på 60 pulser pr. sekund når xenongasstrykket var likt atmosfæretrykket. En økning av xenongasstrykket til 3 atmosfærer, med benyttelse av samme puls-frekvens og pulslengde, muliggjorde herding av prøven med den samme tykkelse i løpet av to minutter. Andre undersøkelser har vist at med ytterligere økede trykk oppnås ytterligere øket effektivitet av herdingen med ultrafiolett og svakt synlig lys.

I praksis har et trykk på 4 atmosfærer vist seg å være optimalt. Området på 3-10 atmosfærer er ønskelig for drift av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Spesielle prøver er blitt utført på den hurtigpulsede xenonanordning ifølge oppfinnelsen for å tilveiebringe data som illustrerer den spesielle optimering som oppnås ved drift med et gasstrykk på 3 atmosfærer eller mer. Ved disse prøver ble inngangseffekten til lysbuerøret holdt konstant, og ut-gangsvariasjoner i det ultrafiolette og det svakt synlige lys ble målt som et resultat av variasjoner i bare xenongasstrykket. Ved økning av xenongasstrykket fra 3 til 4 atmosfærer,ble det observert en kraftig økning av utgangseffekten innenfor om-

rådet 300-500 nm med en faktor på nesten 2. Styrte økninger av xenongasstrykket over 4 atmosfærer frembrakte økninger i utgangseffekten for det samme område på ca. 10% pr. atmosfære.

En økning av trykket over 3 atmosfærer gir således et uventet resultat uttrykt ved utgangsytelsen i det ønskede bølgelengde-område. Drift rundt 4 atmosfærer er optimalt, da de resulterende, forholdsvis småøkninger i utgangsytelse ved større trykk led-sages av driftsustabilitet. Ved høyere trykk blir også sikker-hetsmarginen mot brudd for rørkolbens optiske vindu redusert til uakseptable nivåer. Sammenfatningsvis tilveiebringer således drift over 3 atmosfærer spesielt fordelaktig drift for anordning ifølge oppfinnelsen, hvor bølgelengder under ca. 300 nm avskjæres, og de bølglengder som ligger mellom 300 og 500 nm, utnyttes. Ved nettopp 3 atmosfærer er den effekt av ultrafiolett og svakt synlig lys som er tilgjengelig for tannlege-formål (f.eks. herding av styrkende og tettende materialer),

ikke tilstrekkelig, men ved 4 atmosfærer er all den effekt tilgjengelig som er nødvendig for å utføre herdingsoperasjonene i løpet av den ønskede tid.

Idet det fremdeles henvises til fig. 1 og 2, er lysstangen 24 montert koaksialt med husdelen 23 og i operativ forbindelse med den lysgenererende kilde 30, slik at hovedlysbuen mellom elektrodene 31 er beliggende like foran den indre endeflate 24S av lysstangen eller lysledningen 24. På denne måte skjer en effektiv oppsamling av det utsendte ultrafiolette og svakt synlige lys inn i ledningen 24. Slik det fremgår av fig. 4,

har ledningen 24 en buet ende og kan forsynes med en fokuser-

ingsdel 25 for fokusering av det utsendte lys på den ønskede tannflate. En lysfiltermontasje 27 kan være anbrakt mellom kilden og Hedningen 24, slik det skal beskrives nærmere i forbindelse med fig. 3. Ledningen 24 er hensiktsmessig en kvarts-

stang.

Det meste av den pulsgenererende kretsanordning er inne-

holdt i huset 39 (fig. 1) som er forbundet med pistolanordningen 20 via en koaksial transmisjonskabel 40. Kretsanordningen i

huset 39 tilveiebringer blinkutladningsenergien for lampen 30. Dessuten tilkoples pulssignaler til rørets sokkelkontakter

32. De frembrakte trigger- eller utløserpulser har en rask

stigetid på mindre enn ca. 2^,us og tilveiebringer startlysbuen som starter hovedutladningsbuen. Det er følgelig ønskelig å

ha en forbindelse med lav induktans og lav motstand mellom ut-ladningskretsen og rørets utladningselektroder. Dette kan opp-,

nås ved benyttelse av koaksialkabelen 40. Det har vist seg

at forskjellen mellom benyttelsen av vanlig dobbeltledningsfor-bindelse og koaksialkabelen, er vesentlig, idet koaksialkabelen tilveiebringer en mye lavere kretsinduktans. Når stigetiden for høyfrekvensene tillates å øke som følge av overførings— induktansen, blir den resulterende lysenergiytelse fra røret,

når denne er pulset, vesentlig redusert. Prøver har vist at prosentandelen av energiutladningen gjennom røret i løpet av et blink, som omformes til lys, er ca. tre ganger så stor når en koaksialleder benyttes.

På fig. 3 er vist en skjematisk representasjon av en

optisk filtermontasje for tilveiebringelse av det ønskede spektralområde av utstrålte bølgelengder. I utførelsen på

fig. 3 er xenonrør-lyskilden montert inne i håndenheten, som vist på fig.l. En metallisk rørkappe 4 3 av røret 30 er vist å understøtte en rørsokkel 42 i hvilken rørpinner eller rør-

stifter 32 er montert. Rørstiftene 32 er koplet til elek-

trodene 31. En metallisk varmebortleder eller varmeradiator 44 er vist å være i termisk kontakt med rørkappen 43. Enden av rørkappen 4 3 avgrenser en åpning som er fylt av et optisk

.glassvindu 46. Dette vindu er hensiktsmessig laget av optisk

glass av typen "Corning 0080" som sperrer for bølgelengder under ca. 300 nm. Til utsiden av kappen og vinduet er festet en akustisk isolert pute 47 som hensiktsmessig er av silicon-

gummi. På utsiden av den isolerte pute 47 er anordnet en aluminiumbrikke 48. Til utsiden av brikken 48 er festet to optiske filtre 49 og 51 som holdes på plass ved hjelp av en passende, ikke vist filterholder. To sådanne filtre er vist, selv om bare det ene eller det andre kan benyttes etter ønske. Anordningen av to filtre gjør det imidlertid mulig å velge

kilden slik at den frembringer enten det ultrafiolette område, området med svakt synlig lys, eller en kombinasjon av det ultrafiolette og det svakt synlige lys. Strålingslederen 24,

som hensiktsmessig er en kvartssylinder med en diameter på

ca. 10 mm,er montert i umiddelbar nærhet av de to optiske filtere. Strålingslederen holdes på plass som vist ved hjelp av en del 53.

For å oppnå et spektrum av bare ultrafiolett stråling,

kan filteret 49 være et filter av typen UG-12, et båndpassfilter

som slipper gjennom området fra ca. 300 til 400 nm, mens filteret 51 er et filter av typen UV-34 som er et filter med skarp sperregrense som sperrer for bølgelengder under ca. 340 nm.

For overføring av bare synlig stråling er filteret 49 hensiktsmessig et filter av typen L-42 som slipper gjennom bølgelengder over ca. 420 nm, mens filteret 51 er av typen B-380, et båndpassfilter som slipper gjennom ca. 300-480 nm.

For å oppnå et spektrum som inneholder både det ultrafiolette og det svakt synlig område, kan filteret 49 være av typen B-380 mens filteret 51 er av typen UV-34.

Alternativt kan det ultrafiolette spektrum alene oppnås

ved å benytte en kombinasjon av et filter med skarp grensefrekvens ( type WG-355) som sperrer for bølgelengder under ca. 335 nm, og et ultrafiolett båndpassf ilter (ty.pe UG-12) .

For hver av de ovennevnte kombinasjoner, sammen med sperre-egenskapene for glassvinduet av typen Corning 0080, oppnås en meget god båndpasskarakteristikk for det ønskede område.

Idet det fremdeles henvises til fig. 3, kan strålings-

lederen eller stangen 24 velges i overensstemmelse med det

ønskede spektrumområde. For å tilveiebringe nettopp det svakt synlige lys, dvs. ca. 400-500 nm, er lederen 24 fortrinnsvis en bunt av optiske glassfibre. Visse optiske glassfibre i kombinasjon med de foran omtalte optiske filtre, er effektive for dempning av bølgelengder utenfor det synlige område på 400-

500 nm, slik at operatøren ser bare den meget svake blå-projeksjon av lys, hvilket muliggjør riktig innretting av håndenheten mot måleområdet, men uten å overføre lengre bølgelengder som forårsaker tretthets- og etterbilde-problemer. For oppnåelse av bare ultra-, fiolett stråling er lederen 24 enten av kvarts eller av kvarts-

fiber, eller en væskefylt, avstemt ledning som er avstemt til midten av det ultrafiolette område. For et ønsket område som omslutter både det ultrafiolette og det svakt synlige spektrum,

er en kvartsstang, kvartsfiber eller glassfiber velegnet.

På fig. 4 er vist et skjematisk bilde av en annen ut-

førelse av oppfinnelsen. I denne utførelse er kraftforsyningen og hele den elektroniske krets anordnet i en ytre kappe 201 sammen med lyskilden og filtermontasjen.. I denne utførelse genereres således lyspulsen utenfor den egentlige håndholdte anordning som avgir de herdende lyspulser til tannflaten. Huset 201 og den håndholdte lysavgivelsesanordning 20 er forbundet ved hjelp av en lysledning eller lysleder 103. Sådanne lysledere eller lys-ledninger er kommersielt tilgjengelige og er vanligvis enten av fiberoptisk type eller av den væskefylte ledningstype. I dette arrangement kan håndenheten 20 være meget liten og faktisk av blyantliknende størrelse. Ingen varmeproblemer er knyttet til selve håndenheten da den virker bare som en ledning for det lys som frembringes i et ytre punkt. Utgangsytelsen fra kilden i

huset 201 er i denne utførelse selvsagt justert for å ta hensyn til eventuell dempning av lyset når det overføres gjennom led-

ningen 203 til håndenheten. Dempning av bølgelengder utenfor det ønskede område er nyttig ved opprettholdelse av spissen 25

så kald som mulig. De væskefylte lysledere kan utføres slik at de er bølgelengde eller båndpasselektive, slik at de kompletterer den valgte filtermontasje. Passende endringer i kraftforsynings-spenningen og andre kretsparametre er et spørsmål om konstruk-sjonsvalg.

Det beskrevne lyskildeapparat for ultrafiolett og svakt

synlig lys har spesielle fordeler fremfor de tidligere kjente

anordninger ved sin effektive tilveiebringelser av effekt i området fra 300 til 500 nm. Så snart xenongasstrykket heves fra 3 atmosfærer, oppnås en vesentlig økning av den effekt som av-gis innenfor dette område. Da den største økning observeres opp til og rundt 4 atmosfærer, krever den optimale konstruksjon av apparatet ifølge oppfinnelsen at trykket er større enn 3 og opp til ca. 4 atmosfærer. Øket effekt i det ønskede område observeres imidlertid opp til et trykk på 10 atmosfærer. Slik som foran angitt, er det sannsynlig at drift ved de høyere trykk er mindre stabil for det viste apparat, og det viste glassvindu står i større fare for brudd. Det kan imidlertid benyttes et sterkere vindu (som har samme avskjærings- eller grense-karakteristikk), og anordningen kan benyttes effektivt ved de høyere trykk for anvendelser hvor større effekt er nødvendig i noen av områdene 300-400, 400-500 eller 300-500 nm.

I tillegg til de foran beskrevne utførelser kan oppfinnelsen omfatte en fleksibel piastfiber-lysledning som leder 24, for avgivelse av lys til målet. Fleksible fibre har egenskaper som gjør dem attraktive for denne anvendelse, blant annet forholdsvis lav pris. Det skal også bemerkes at filtermontasjen kan anbringes ved utgangsenden av lysledningen. Anbringelse av filteret eller filtrene ved utgangsenden gir redusert optisk tap over de bølgelengder som er av interesse, dvs. 300 til 500 nm.

I håndenhet-utførelsen på fig. 4 anbringes filteret 60 hensiktsmessig like foran spissen 25. Filteret 60 består av en plate med en diameter på ca. 6. mm og en tykkelse på ca. 1,0 mm.

Claims (22)

1..Lyskildeapparat for avgivelse av et vesentlig kontinuum av stråling innenfor området 300-500 nm til et begrenset overflateareal, karakterisert ved at det omfatter en lyskildeanordning som inneholder xenon med et trykk på 3-10 atmosfærer og som omfatter en filtermontasje for å sperre for bølgelengder under 300 nm, et hus som er innrettet til å oppta lyskildeanordningen og er' egnet for håndholdt drift, en anordning for pulsing av lyskildeanordningen, og en lysavgivelsesanordning i operativ forbindelse med lyskildeanordningen for å avgi stråling innenfor det nevnte område fra lyskildeanordningen til det begrensede overflateareal.

2.. Apparat ifølge krav 1, karakterisert= v e d at lyskildeanordningen omfatter et rør med en ubegrenset lys-, bue og som inneholder xenongass som holdes ved det nevnte trykk på 3-10 atmosfærer.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at xenongasstrykket er ca. 4 atmosfærer.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at filtermontasjen har en båndpasskarakteristikk og overfører bølglengder i området fra ca. 300 til 500 nm.

5. Apparat ifølge krav 1/karakterisert ved at filtermontasjen har en båndpasskarakteristikk og overfører bølgelengder i området fra ca. 400 til 500 nm.

6. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avgivelsesanordningen omfatter fleksible, optiske glassfibre.

7. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avgivelsesanordningen omfatter en væskeavstemt ledning.

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avgivelsesanordningen er en lysleder som er fremstilt av stiv kvarts.

9. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at avgivelsesanordningen er en lysleder som er fremstilt av fleksible kvartsfibre.

10. Lyskildeapparat for frembringelse av effektiv emisjon av ultrafiolett og synlig stråling, karakterisert ved at det omfatter et rør med en ubegrenset xenonlysbue i kombinasjon med en anordning for drift og utløsning av røret, idet røret tilveiebringer et vesentlig kontinuum av bølgelengder over området fra ca. 300 til 500 nm og holdes på et trykk på minst 3 og mindre enn 10 atmosfærer, en filtermontasje for dempning av bølgelengder under ca. 300 nm, og en husanordning for opptagelse av røret og filtermontasjen.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at det omfatter en håndenhet utenfor husanordningen for avgivelse av lys til et begrenset areal, og en overføringsanordning for overføring av lys fra røret til håndenheten.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at overføringsanordningen omfatter fleksible optiske fibre.

13. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at overføringsanordningen omfatter en lysledning.

14. Lyskildeapparat for tilveiebringelse av effektiv emisjon av stråling innenfor bølgelengdeområdet fra ca. 300 til 500 nm, karakterisert ved at det omfatter et rør som har en ubegrenset lysbue og som inneholder en gass som holdes på et trykk på minst ca. 3-4 atmosfærer og mindre enn 10 atmosfærer, og hvor utladningen fra røret tilveiebringer stråling som er i hovedsaken kontinuerlig over det nevnte område, idet røret har en vindusanordning for overføring av strålingen gjennom dette og som sperrer for bølgelengder under ca. 300 nm, og en filteranordning som er montert på linje med vindusanordningen for optisk filtrering av strålingen som overføres gjennom vinduet, idet filteranordningen omfatter et filter med høy grensefrekvens for dempning av bø lgelengder over en forutbestemt verdi av bølge-lengder som ligger høyere enn 500 nm.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at filteranordningen omfatter et filter med lav grensefrekvens for ytterligere dempning av bø lgelengder under ca. 300 nm.

16. Lyskildeapparat for tilveiebringelse av effektiv emisjon av stråling innenfor et bø lgelengdeområde fra ca. 300 til 500 nm, karakterisert ved at det omfatter et rør som har en ubegrenset lysbue og som inneholder en gass som holdes på et trykk på minst ca. 3-4 atmosfærer og mindre enn 10 atmosfærer, og hvor rørets utladning tilveiebringer stråling som er i hovedsaken kontinuerlig over det nevnte område, idet røret har en vindusanordning for overføring av strålingen gjennom denne, idet vindusanordningen sperrer for bølgelengder under ca. 300 nm, en lyslederanordning som ligger på linje med vinduet for å lede rørets utgangsytelse langs en forutbestemt ledningsbane, og en filteranordning som er montert ved enden av lederanordningen for optisk filtrering av strålingen som overføres gjennom denne, idet filteranordningen omfatter et filter med høy grensefrekvens for dempning av bø lgelengder over ca. 500 nm.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at filteranordningen omfatter et filter med lav grensefrekvens for ytterligere dempning av bø lgelengder under ca. 300 nm.

18. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at lyslederanordningen omfatter en fleksibel glassfiber-lysledning.

19. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at lyslederanordningen omfatter en fleksibel kvartsfiber-lysledning.

20. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at lyslederanordningen omfatter en fleksibel, avstemt, væskefylt ledning.

21. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at lyslederanordningen omfatter en stiv kvartslysledning.

22. Apparat ifølge krav 16, karakterisert ved at lyslederanordningen omfatter en fleksibel, lett plastfiber-lysledning.