NO792399L - Doerbetjeningsmekanisme. - Google Patents

Description

Dørbetjeningsmekanisme.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret styrekrets for en dørbetjeningsmotor. Forbedringene i styrekretsen er basert på sammensetting av motorsekvensstaEtkrets, sperre-detekteringskrets, som omfatter tidsforsinkelseskrets for å forhindre stopping eller reversering av motoren, når bevegelsen av døren er startet ved hjelp av manuell aktivering av styrekretsen, tidskrets for å styre motorbetjeningen,for å lukke døren mot terskelen under alle klimatiske forhold og en maksimal kjøretidskrets for å frembringe en sikkerhetsreserve i tilfelle av feil til begrensnings- og sikkerhetsbryterene.

Dersom døren ikke er i fullstendig åpen stilling

når kraften blir tilført eller igjen tilført, så blir rekke-følgen til motorbetjeningen satt slik at ved senere aktivering av styrekretsen blir døren åpnet. På den andre siden, dersom døren er i den åpne stillingen, blir rekkefølgen til motorbetjeningen kun satt slik at ved påfølgende aktivering av styrekretsen blir døren lukket. Følgelig kan drivmekanismen bli pakket og sendt adskilt fra motoren,og rekkefølgen av motorbetjeningen blir riktig satt av styrekretsen når kraften blir forbundet etter installeringen av dørbetjeningen,eller gjenopptatt etter et kraftutfall for derved å unngå ødeleggelse av dørbetjeren.

Tidsforsinkelsekretsen tilsidesetter reverseringen eller stoppingen av motoren p.g.a. aktiveringen til en sikkerhetsbryter, når bevegelsen til døren blir startet ved aktiveringen av styrekretsen p.g.a. tregheten til døren og til styre-mekanismen i hvilestilling. Enhver kraft som overskrider kraften som er representert av døren og drivmekanismen i løpet av bevegelsen, aktiverer sikkerhetsbryteren til å reversere eller stoppe motoren etter tidsforsinkelsesperioden er avsluttet for å frembringe høy følsomhet for hindringer. Dessuten kan døren bli stoppet og startet igjen i motsatt retning til et hvert mellomliggende punkt til bevegelsen mellom åpen og lukket stilling.

I løpet av tidsforsinkelsesperioden er fortrinnsvis ytterligere manuelle aktivering av styrekretsen betjenbar for å stoppe eller reversere motoren. Følgelig kan døren bli manuelt stoppet og så reversert innenfor tidsforsinkelsesperioden for å frembringe en manuellsikkerhetstilsidesettelse for tidsforsinkelseskretsen.

Tidskretsen reagerer ovenfor aktiveringen av en nedre stilling, eller nedre grense, slått på motoren for en ytterligere forutbestemt tid, slik som 1/8 sekund eller inntil sikkerhetsbryteren er aktivert som reaksjon på motstanden mot bevegelsen av døren, slik som når døren går i' mot terskelen. Dette sikrer at-døren positivt er lukket tett mot terskelen. Tidskretsen forenkler justeringen av maksimalavstanden som

døren er tillatt til å bevege seg etter nedre grensebryteren er aktivert, for derved å ta med i beregningen for forandringer i stillingen til terskelen på grunn av klimatiske forhold,, for å sikre at en forsegling er virksom mellom døren og terskelen.

Den maksimale kjøretidskretsen stopper motoren

etter betjeningen for en forutbestemt maksimal tidsperiode-etter manuell aktivering av styrekretsen. Den maksimale kjøre-tidskretsen stopper motoren når en sikkerhetsreserve for grense-og sikkerhetsbryterene dersom disse ikke virker, for således å forhindre skader på personer eller ødeleggelse av eiendommer eller motoren. Fortrinnsvis aktiverer også betjeningen av den maksimale-kjøretidskretsen den påfølgende krets slik at døren beveger seg i åpningsretningen ved påfølgende aktivering av styrekretsen.

Foreliggende oppfinnelse vil bli lettere forstått ved henvisning til medfølgende tegninger ved beskrivelse som nedenfor. Med henvisninger til tegningene: Figur 1 er et sideriss av en dørbetjeningsmekanlsme ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et bunnsnitt tatt langs linjen 2-2 på figur 1; Figur 3. er et tverrsnitt tatt langs linjen 3-3 på figur 2;

Figur 4 er et tverrsnitt tatt langs linjen 4-4

på figur 2;

Figur 5 er et tverrsnitt tatt langs linjen 5-5 på figur 2; Figur 6 er et tverrsnitt tatt langs linjen 6-6 på figur 2; Figur 7 er et «sideriss av en drivmekanlTsme<->;

Figur 8 er et tverrsnitt tatt langs linjen 8-8

på figur 7;

Figur 9 er et tverrsnitt tatt langs linjen 9-9

på figur 8; og

Figur 10 er et skjematisk diagram av en forbedret styrekrets ifølge foreliggende oppfinnelse, for å styre dør-bet jeningsmotoren . Figur 1 viser en dørbetjeningsmekanisme. Dørbe-tjeningen er vist i en typisk omgivelse slik som en garasje, festet til et tak 11 i en stilling for å bevege en dør 12 i begge retningene mellom en lukket stilling som vist på figur 1 hvor døren 12 dekker passasjen mellom vekselen 13 og gulvet 14, og en åpen stilling (ikke vist) hvor døren 12 er beveget til en overliggende stilling i hvilke døren 12 er vanligvis parallell med gulvet 14.

Den forbedrede styrekretsen til foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet under anvendelse for å styre en skruetypedørbetjener, skjønt den forbedrede styrekretsen til foreliggende oppfinnelse også kan bli anvendt for å styre andre typer av dørbetjenere, slike som kjededørbetjenere. Som vist på figur 1, inneholder for eksempel en dørbetjener 10 av skrue-typen et hus 15, en forlenget skinne 16, en skrue 17, en skyver 18 og en arm 9 som fester døren 12 til skyveren 18.

Tverrsnittutførelsen av skinnen 16 er vist på figur 6 og 8. Skinnen 16 omfatter en bueformet skruekanal 19 I hvilke skruen 17 er plassert for omdreiningsbevegelse med hensyn til skinnen 16.

Skyveren 18 omfatter fortrinnsvis en skyver.':.! to deler slik som vist ved hjelp av illustrasjonene på figurene 7-9. Skyveren 18 omfatter en skruedreven løper 40, som er glidbart plassert inne i de uformede kanalene 20 og 21.

Den skruedreven løperen 40 er også utstyrt med

en første utsparing 41 med én fjerdedel av en mutter 42 deri. Mutteren 42, som vist på figur 8 og 9, blir fortrinnsvis presset oppover, gjennom den forlengede slissen 28 i operativ forbindelse med skruen 17 ved hjelp av en bladfjær 43. Når skruen 17 dreies, blir den skruedrevne løperen 40 følgelig drevet inni de U-formede kanalene 20 og 21 til skinnen 16,ved i kraft av forbindelsen

til mutteren 42 med skruen 17. Retningen til bevegelsen til den skruedrevne løperen 40 er parallell til den langsgående aksen til skruen 17 i omvendt retning vist med den doble pilen A på figur 1.

Skyveren 18 omfatter også en koplingsløper 44 til hvilken armen 9 er forbundet via en åpning 45 i koplingsløperen 44.

Koplingsløperen 44 er glidbart montert i den nedre flensen til de U-formede kanalene 20 og 21 til skinnen 16.

For at døren 12 kan bli åpnet og lukket, inneholder koplingsløperen 44 en fjærbelastet sperretapp 52 med hvilken koplingsløperen 44 kan bli frigjørbar låst med den skruedrevne løperen 40. Som vist på figur 9 er sperretappen 52 i den ut-strakte eller koplede stillingen, for å kople koplingsløperen 44 til den skruedrevne løperen 4 0 via en andre fordypning 5 3 anordnet i den skruedrevne løperen 40.

Figur 2 viser huset 15 med en vekselstrømsinduksjons-motor 56. Motoren 56 inneholder en feltvikling som er montert i et motorhus 57. Motoren 56 inneholder også en rotor, som er montert på en motoraksling 58. Motoren 56 er en reverserbar motor.

Motorakslingen 58 er opplagret i lagrene 59 og 60, som er montert i bærebrakettene 61 og 62 henholdsvis, fastgjort til platen 33 til huset 15. Feltviklingen og motorhuset 57 er roterbart båret av motorakslingen 5 8 med hjelp av motorlagringer (ikke vist).

Som vist på figur 2 og 5 er en styreskive 6 7 av elastlskcmateriale anordnet til å innbyrdes forbinde koplings-delene 63 og 65. Koplingsdelen 63 og 65 og styreskiver 67 muliggjør motorakslingen 58 til å bli effektivt forbundet til å drive skruen 17 til tross for lett skjev innstilling mellom motorakselen 58 og skruen 17. Dette forenkler demonteringen av dørbetjeneren 10, slik at huset 15 og apparatene deri kan bli pakket og sendt separat fra skinnen 16, skruen 17, skyveren 18

og armen 9, og så kan dørbtjeningsmekanismen 10 bli sammensatt på installasjonsstedet.

Sikkerheten krever at motoren 56 kan bli kontrollert dersom en hindring blir møtt av døren 12 i løpet av bevegelsen mellom åpen og lukket stilling. Dersom en hindring blir møtt, blir bevegelsen til døren 12 stoppet, og en sperrekraft blir derfor overført gjennom armen 9 til skyveren 18, og forhindrer skyveren 18 fra å bli drevet av skruen 17. Skruen 17 blir så selvfølgelig forhindret av å dreie seg. Siden skruen 17

er koplet til motorakselen 58 til motoren 56, er resultatet en stoppet motor tilstand, og motoren 56 forsøker å tilføre ytterligere torsjonsvridningsmoment som kreves for å bevege døren 12.

Som tidligere beskrevet, er motorhuset 5 7 roterbart montert.

Som vist på figur 2 og 3, påfører brakettene 92 og

93 motsatt fjærbelastning på bolten 89 for å motstå rotasjonen til motorhuset 57.

Mutterene 100 og 101 blir justert for å innstille kompresjonen til henholdsvis fjærene 98 og 99, slik at reak-sjonstorsjonsvridningsmomentet på motoren 56, som er frembragt ved normal bevegelse til døren 12 mellom åpen og lukket stilling, ikke er tilstrekkelig til å forårsake dréling av motorhuset 57. Når en hindring forårsaker motoren 56 til å tilføre ytterligere torsjonsvridningsmoment, er imidlertid reaksjonstorsjonsvridnings-momentet som blir produsert tilstrekkelig til å overkomme den ettergivbare fjærbelastningen, slik at motorhuset 5 7 roterer i den ene eller andre retningen.

Som vist på figurene 2 og 3, blir en motorhusrota-sjonsføleranordning, slik som en mikrobryter 10 2 med en bryter av 10 3, aktivert av bolten 89 når motorhuset 5 7 roterer i en første retning som vist med pilen D på figur 3. Også en anordning, eller arm 10 4 som er dreibart montert ved 105 til bærerbraketten 61, er anordnet slik at bolten 89 dreier armen 104 mot bryterarmen 103 for å aktivere mikrobryteren 102 når motorhuset 57 roterer i en andre retning som vist med pilen E på figur 3.

Som vist på figur 2, inneholder også huset 15 fortrinnsvis et innstillingskontrollapparat som omfatter en bevegelses-mutter 70, gjenget forbundet med en styreskrueanordning 8. Styreskrueanordningen 8 omfatter fortrinnsvis en enkel, gjenget stang 80 koplet til motorakslingen 58.

Første og andre stillingsdeteksjonsanordningen slik som mikrobryteren 73 og 74, er fortrinnsvis plassert nær den gjengede stangen 80. Mikrobryterene 73 og 74 har respektive bryterarmer 75 og 76, plassert på bevegelsesbanen til bevegelsesmutteren 70, når bevegelsesmutteren 70 beveger seg frem og tilbake langs den gjengede stangen 80. Mikrobryterene' 73 og 74

er dreibart montert som ved 77 og 78 til huset 15, slik at stillingene til bryterarmene 75 og 76 med hensyn til endene til den gjengede stangen 80 kan bli justert.

Den første og andre innstillingsdetekteringsan-ordningen 73 og 74, dreibart justert med hensyn til de respektive endene til den gjengede stangen 80, for å innstille henholdsvis dén lukkede og åpne stillingen til døren 12. Mikrobryteren eller nedbegrensningsbryteren 7 3 er dreibart montert om aksen 77, slik at bryterarmen 75 er justerbar innstilt med hensyn til den gjengede stangen 80, slik at bevegelsesmutteren 70 aktiverer den nedre begrenshingsbryteren 73, når bunnen av døren 12 nærmer seg gulvet 14. Også mikrobryteren eller den øvre begrensningsbryteren 74 er dreibart montert om aksen 78, slik at bryterarmen 76 er justerbar innstilt med hensyn til den gjengede stangen 80, slik at bevegelsesmutteren 70 aktiverer den øvre begrensningsbryteren 74 når døren 12 nærmer seg den åpne stillingen. Innstillingskontrollapparatene 80, 70, 72, 73 og 74 frembringer

en mekanisk analog for betjening av skinnen 16, skruen 17, skyveren 18, armen 9 og døren 12, når motoren 56 driver døren 12 mellom åpen og lukket stilling.

En foretrukket utførelsesform for den forbedrede styrekretsen ifølge foreliggende oppfinnelse er vist på figur

10, og omfatter en manuell aktivert trykknappstyrebryter 110,

som blir nedtrykket for å energisere motoren 56, for å heve eller senke døren 12. I drift antas at døren 12 er lukket,og at trykknappbryteren 110 er nedtrykket for å energisere motoren 56 til å åpne døren 12. Ved startingen av bevegelsen fra lukket til åpen stilling, forårsaker tregheten til døren 12 og driv-

mekanismen, som omfatter skruen 17, skyveren 18 og armen 9, aktivering av motorhusrotasjonsføleranordningen eller sikkerhetsbryteren 102. En andre tidsforslnke-lse forhindrer imidlertid, f.eks. stopping av motoren 56, som et resultat av aktivi-eringen av sikkerhetsbryteren 102, p.g.a. tregheten til døren 12 og drivmekanismen. Døren 12 fortsetter derfor åpningen inntil bevegelsesmutteren.70 på den gjengede stangen 80 aktivérer den øvre begrensningsbryteren 74 til å stoppe motoren 56. Trykknappbryteren 110 kan bli nedtrykket en andre gang for å stoppe døren 12 ved en hvilken som helst stilling mellom lukket og åpen stilling. En annen nedtrykking av trykknappbryteren 110 forårsaker at døren 12 til å bevege seg tilbake mot den lukkede stillingen.

Dersom døren 12 er åpen og trykknappbryteren 110 bli nedtrykket for å lukke døren 12, blir sikkerhetsbryteren 102 aktivert ved begynnelsen av bevegelsen fra åpen til lukket stilling på grunn av tregheten til døren 12=og drivmekanismen. Tidsforsinkelsen forhindrer imidlertid reversering av motoren 56. Når døren 12 lukkes, aktiverer bevegelsesmutteren 70 den nedre begrensningsbryteren 73. Deretter forblir motoren 56 energisert for en forutbestemt tid, som f.eks. 1/8 sekund, eller inntil motstand mot dørbevegelsen blir møtt, hvorved motoren blir stoppet. Trykknappbryteren 110 kan bli nedtrykket en andre gang for å stoppe døren 12 til enhver stilling mellom åpen og lukket stilling. En andre nedtrykning av trykk-knappbryteren 110 forårsaker at døren 12 beveger seg tilbake mot åpen stilling.

Dersom etter at tidsforsinkelsen er over, blir en hindring møtt når døren 12 åpner seg, en slkkerhetsbryter 1Q2 aktivert og motoren 56 blir stoppet. Påfølgende nedtrykning av trykknappbryteren 110 resulterer I en bevegelse av døren 12 mot lukket stilling. Dersom det etter at tidsforsinkelses-tiden er over, blir en hindring møtt av døren 12 når denne lukkes, og bevegelsesmutteren 70 ennå ikke har aktivert nedbegrensningsbryteren 73, blir sikkerhetsbryteren 10 2 aktivert og motoren 56 blir forårsaket til å rotere i reverserings-retnlngen til '.og Igjen åpne døren 12. Dersom bevegelsesmutteren Imidlertid har aktivert nedbegrensningsbryteren 73, blir motoren 56 stoppet i stedet for å reversere. I begge tilfellene dersom en hindring blir møtt Innen et sekund etter nedtrykning av trykknappbryteren 110, til å starte bevegelsen av døren 12 i begge retninger, må tidsforsinkelsesanordnlngen først utløpe før aktiveringen av sikkerhetsbryteren 102 er operativ tilå stoppe eller å reversere motoren 56. Ikke desto mindre er trykknappbryteren 110 fortrinnsvis operativ etter aktiveringen for manuell stopping/eller reversering av motoren 56 også i løpet av tidsforsinkelsesperioden.

Den forbedrede styrekretsen på figur 10 omfatter

også en sikkerhetsreserve i tilfellet hvor sikkerhetsbryteren 10 2 eller Innstillingsstyrerbryteren 7 3 og 74 Ikke funksjonerer riktig. Et tidsur begrenser tiden som motoren 56 kan være i drift for å åpne eller lukke døren 12. Denne tiden kan f.eks. være tilnærmet 22 sekunder. Dersom sikkerhetsbryteren 102

ikke stopper motoren 56, eller reverserer denne når en hindring blir møtt, eller motoren stopper etter at den øvre begrensningsbryter 34 er aktivert,eller innen en forutbestemt tid etter nedbegrensningsbryteren 73 er aktivert, stopper tldsuret motoren 56.

Den forbedrede styrekretsen på figur 10, omfatter videre en startkrets til å innstille riktig rekkefølge, av driften av motoren 56 til å åpne og lukke døren 12 når kraften er forbundet etter installeringen av dørbetjeningsmekanismen 10, eller den. er igjentllkoplet etter et kraftbrudd.

Startkretsen funksjonerer slik at dersom døren

12 er i en annen stilling enn åpen stilling, blir døren 12

åpnet etter påfølgende nedtrykning av trykknappbryteren 110. Dersom døren 12 er allerede i fullstendig åpen stilling, er rekkefølgen imidlertid slik innstilt at ved påfølgende nedtrykning av trykknappbryteren 110, bli døren 12 lukket.

Betraktet i nærmere detaljer, den foretrukne utfør-~elsen- for r. den forbedrede styrekretsen ifølge den foreliggende oppfinnelse, som vist skjematisk på figur 10, er fortrinnsvis tilført energi fra en vanlig vekselsstrømsforsyning 111. Som vist på figur 10, er den forbedrede styrekretsen fortrinnsvis forbundet over den sekundære siden til en transformator 112,

hvis primære side er forbundet til vekselsstrømsforsynlngen 111.

Den transformerte vekselsstrømsforsyningsspenningen er forbundet med en ledning 113 til en halvbølgelikeretterdiode 114

Dioden 114 er forbundet til et filter 115, som omfatter en

Zener diode 116, somfortrinnsvis har en 10 Volts lavine karak-teristikk. Dioden 114 og filteret 115, som omfatter Zener-dioden 116, likeretter og filtrerer den transformerte veksel-spenningen for å frembringe en 10 volts likespenning ved et tilknytningspunkt Vcc.

Spenningen ved tilknytningspunktet Vccblir forbundet med alle ledningene merket "V"pa figur 10, såvel som forbundet til å forsyne kraft til de forskjellige kretsele-mentene på figur 10. De sistnevnte forbindelsene (ikke vist) er- standard, og derfor er ikke ytterligere beskrivelse av slike forbindelser nødvendig for en forståelse av foreliggende oppfinnelse .

Den transformerte vekselstrømforsyningen blir også forbundet med ledningen 113 til en Schmitt trigger krets 117,

som forandrer den sinusformede bølgeformen til den transformerte vekselstrømsforsyningsspenningen i pulser som har samme frekvensen som vekselstrømsforsyningsspenningen. Pulsene blir forbundet ved en ledning 118 til klokkeinngangen til et J-K flip-flop 119, hvis J og K innganger er kontinuerlig innstilte. Q utgangen til J-K flip-flopet 119 komplementerer eller overføres derfra mellom logiske tilstander hver gang en puls blir frembragt av Schmidt triggeren 117. Logiske "1" tilstandspulser tilsynekommer følgelig med halve frekvensen til vekselstrøms-forsyningsspenningen på en ledning 120 ved Q utgangen til J-K flip-flopet 119. Disse logiske "1" tilstandspulsene tjener som klokkepulser for den forbedrede styrekretsen på figur 10.

Når vekselsstrømsforsyningen er forbundet etter installeringen av dørbet jeningsmekanismen 10, ...seller igjeninn-koplet etter et brudd for eksempel på grunn av en storm, er rekkefølgen av betjeningen av motoren 56 i begynnelsen innstilt av motorrekkefølgéstartkretsen. Spesielt når vekselstrømsfor-syningen er forbundet eller igjenforbundet,og før en:, kondensa-tor 200 er ladet til en logisk "1" tilstand, en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved en av de to inngangene til en OG-port 121. Utgangen til OG-porten 121 antar følgelig en

logisk "0" tilstand. Denne logiske "0" tilstanden forandrer seg til en logisk "1" når kondensatoren 200 er tilstrekkelig oppladet. Den logiske "0" tilstanden er relativ kort. Derfor

er der nettopp en logisk "0" tilstands puls.

Den logiske "0" tilstandspulsen til utgangen til OG-porten 121 tilsynekommer på en ledning 122. Ledningen 122 er forbundet til en av de to inngangene til hver av OG-portene 123 - 127. Den logiske "0" tilstandspulsen frembringer en logisk "1" tilstandspuls ved utgangene til OG-portene 123-127 til å igjeninnstille J-K flip-flopene 133 og 140 og D flip-flopene 157,163,168 og 184, såvel som å igjeninnstille teller-ene 156 og 172 til en begynnelsesfase.

På den andre siden, dersom døren 12 er åpen, inn-stiller motorrekkefølgebegynnelseskretsen rekkefølgen av betjeningen av motoren 56, slik at den neste aktiveringen av trykknappbryteren .110 forårsaker en registrering av motoren 56 til å lukke døren 12. Dersom døren 12 ér åpen blir den øvre begrensningsbryteren 74 aktivert. Når den øvre begrensningsbryteren 74 blir aktivert, blir inngangen til en sjokkeleminator 128 jordet, og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved utgangen av sjokkeleminatoren 128. Utgangen til sjokkeleminatoren 128 er forbundet til inngangen til en inverter 129. Utgangen til inverteren 129 antar følgelig en logisk "1" tilstand når døren 12 er åpen.

Utgangen til inverteren 129 er forbundet med en ledning 130 til en av de to inngangene til en NOR port 131. Siden en logisk "1" tilstand forekommer ved utgangen til inverteren 129 når døren 12 er åpen, antar utgangen til NOR porten 131 en logisk "0" tilstand. Siden inngangen til en inverter 132 er forbundet til utgangen til NOR porten 131 antar følgelig utgangen til inverteren 132 en logisk "1"

for å forhåndsinnstille en sekvensinnstillings J-K-flip^flop 133. Som et resultat tilsynekommer en logisk "1" tilstand på Q utgangen og en logisk "0" tilstand ved Q utgangen til flip-flopet 133 dersom døren 12 er åpen.

Utgangen til sjokkeleminatoren 128, som er på en logisk "0" tilstand:. "når døren 12 er åpen, blir videre også forbundet med en ledning 134 til en av de to inngangene til en OG port 135. Utgangen til OG porten 134 antar følgelig en logisk "0" tilstand, og denne logiske "0" tilstanden tilsynekommer ved en av de to inngangene til en OG port 136. Som et resultat antar utgangene til OG-porten 136 i tur og orden

en logisk "0" tilstand.

Den logiske "0" tilstanden til utgangen til OG porten 136 blir forbundet med en ledning 137 til en av de tre inngangene til en NAND port 138, hvis utgang antar en logisk "1" tilstand når en logisk "0" tilstand er tilstede på ledningen.

Når utgangen til NAND 138 antar en logisk "1" tilstand blir en rmonostabil flip-flop 139 trigget. Den logiske "0" tilstandspulsen's resulterende faste varighet som tilsynekommer ved Q utgangen til den monostabile flip-flopen 139 blir forbundet med den andre inngangen til NAND porten 123.

Den logiske "0" tilstandspulsen's faste lengde

ved Q utgangen til den monostabile flip-flopen 139 forårsaker i utgangen til NAND porten 123 og anta en logisk "1" tilstand for å gjeninnstille en på/av J-K flip-flop 140,hvis Q utgang antar en logisk "0" tilstand, og hvis Q- utgang antar en logisk "1" tilstand.

Sluttlig er Q utgangen til på/av J-K flip-flopen

14 0 forbundet til en av de to inngangene til en ELLER port 141. Utgangen til ELLER porten 141, som er ved en logisk "1" tilstand etter gjeninnstillingen av på/av J-K flip-flopet 140, blir forbundet til en av de to inngangene til hver av de to NOR portene 142 og 143. De andre inngangene til NOR porten

142 blir forbundet til Q utgangen til sekvens innstillings J-K flip-flop 133. De andre inngangene til NOR porten 14 3

blir forbundet med Q utgangen til sekvens innstillings J-K flip-flopen 133.

NOR porten 142 vil bli henvist til som åpningsstyreporten for tydelighetens skyld, siden utgangen til NOR porten 142 i den logiske "1" tilstanden bringer transistoren 144 til å lede for å energisere spolen til et relé som betjener normalt åpne kontakter,som når lukket energiserer motoren 56 til å åpne døren 12. Også for tydelighetens skyld vil det bli henvist til NOR porten 14 3 som lukke-styreporten siden utgangen til NOR porten 14 3 i den logiske "1" tilstanden bringer transistoren 146 til å lede for å energisere spolen til et relé 147, som betjener normalt åpne kontakter som når.r lukket energiserer motoren 56 til å lukke døren 12.

På grunn av faktumet at utgangen til ELLER porten

141 er ved en logisk "1" tilstand, hverken utgangen til åpningsstyreporten 142 og heller ikke utgangen til lukkestyreporten 143 antar en logisk "1" tilstand, og motoren 56 blir ikke energisert når døren 12 er åpen, og vekselsstrømforsyningen blir forbundet eller igjenforbundet. Når trykknappbryteren 110 neste gang blir aktivert, blir imidlertid inngangen til en sjokkeleminator 148 jordet. Utgangen til sjokkeleminatoren 148 antar følgelig en logisk "0" tilstand, som blir forbundet med inngangen til en inverter 149. Utgangen til inverteren 149 på sin side antar en logisk "1" tilstand.

J og K inngangene til på/av J-K flip-flopet'. 140

er kontinuerlig innstilt. Når utgangen til inverteren 149

antar en logisk "1" tilstand på grunn av at aktiveringen av trykknappbryteren 110 tilsynekommer denne logiske "1" tilstanden ved klokkeinngangen til på/av J-K flip-flopet 140. Flip-flopet 140 komplementerer følgelig og den resulterende logiske "0" tilstanden ved Q utgangen tilsynekommer ved en av de to inngangene til ELLER porten 141. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til lukkestyreporten 14 3 og utgangen til lukkestyreporten 14 3 antar en logisk "1" tilstand for å bringe transistoren 146 til å lede. Motoren 56 blir følgelig energisert til å lukke døren 12.

På den andre siden dersom døren 12 ikke er fullstendig åpen når vekselstrømforsyningen blir tilkoplet eller gjentil-koplet, blir ikke den øvre begrensningsbryteren aktivert.

En logisk "1" tilstand tilsynekommer følgelig ved utgangen til sjokkeleminatoren 128, og utgangen til inverteren 129 antar derfor en logisk "0" tilstand. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand på linje 130 ved en av de to inngangene til NOR porten 131.

Sikkerhetsbryteren 10 2 er videre ikke aktivert siden det ikke er noen reaksjonstrorsjonsvridningsmoment for motoren 56 når vekselsstrømforsyningen blir tilkoplet eller igjentil-koplet. Følgelig tilsynekommer en logisk "1" tilstand på utgangen til en sjokkeleminator 150, som er forbundet med en ledning 151 til en av de to inngangene til NOR port 152. Følge-lig antar utgangen til NOR porten 15 2 en logisk "0" tilstand. Siden utgangen til NOR porten 15 2 er forbundet med andre innganger til NOR porten 131, antar utgangen til NOR porten 131 en logisk "1" tilstand som på sin side forårsaker en logisk "0" tilstand til å tilsynekomme ved utgangen av inverteren 132. Følgelig er sekvensinnstillings J-K flip-flopet 133 ikke forhåndsinnstilt. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133.

Når trykknappbryteren 110 neste gang blir aktivert, blir inngangen til sjokkeleminatoren 148 jordet. Dette forårsaker utgangen til sjokkeleminatoren 14 8 og anta en logisk "0" tilstand, som på sin side resulterer i tilsynekomsten av en logisk "1" tilstand på utgangen til inverteren 149.

J og K inngangene til på/av J-K flip-flopen 140

er kontinuerlig innstilt. Når utgangen til inverteren 149

antar en logisk "1" tilstand på grunn av aktivering av trykk-knappbryteren 110 tilsynekommer denne logiske "1" tilstanden på klokkeinngangen til flip-flopet 140. Flip-flopen 140 komplementerer følgelig, og den resulterende logiske "0" tilstanden ved Q utgangen tilsynekommer på en av de to inngangene til ELLER porten 141. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til åpningsstyreporten 142, og utgangen til åpningsstyreporten 142 antar en logisk "1" tilstand for å bringe transistoren 144 til å

lede. Motoren 56 blir følgelig energisert til å åpne døren 12.

I et kort sammendrag kan en si at motorsekvens-startkretsen frembringer på den ene siden at dersom døren 12

er fullstendig åpen ved forbindelse til vekselsstrømsforsyningen etter installasjonen av dørbetjeningsmekanismen, eller ved igjen-tilkopling av vekselstrømsforsyningen etter et brudd, blir be-tjeningsrekkefølgen til motoren 56 innstilt slik at døren 12 blir lukket når trykknappbryteren 110 neste gang blir aktivert. På den andre siden dersom døren 12 er ved en hvilken som helst annen stilling ved siden av åpen stilling, blir betjeningsrekke-følgen til motoren 56 innstilt slik at døren 12 blir åpnet når trykknappbryteren 110 neste gang blir aktivert.

For høy følsomhet for hindringer i bevegelsesbanen til døren 12 skulle en svært liten kraft som overskrider kraften representert av døren 12 og drivmekanismen i bevegelse aktivi-sere sikkerhetsbryteren 102. Høy følsomhet kan bli frembragt ved å justere kompresjonen til fjærene 98 og 99 ved å skru til eller løsne mutterene 100 og 101 på figur 2.

Tregheten til døren 12 og drivmekanismen i hvile

kan imidlertid også overskride kraften representert ved døren'12 og drivmekanismen i bevegelse, og sikkerhetsbryteren 102 kan bli aktivert på grunn av treghetskreftene når justeringen er gjort for høy følsomhet mot hindringer.

Tidsforsinkelseskretsen er anordnet for å forhindre stopping eller reversering av motoren 56 for en begrenset tidsperiode etter aktivering av trykknappbryteren 110 inntil treghetskraften er overvunnet. Trykknappbryteren 110 er imidlertid fortrinnsvis ikke hemmet i løpet av tidsforsinkelsesperioden, og kan bli aktivert til stoppe. bg/eller reversere motoren 56 når sikkerheten krever det.

Spesielt når trykknappbryteren 110 er aktivert til

å lukke døren 12, antar Q utgangen til flip-flopet 140 en logisk "0" tilstand, og utgangen til ELLER porten 141 på sin side antar en logisk tilstand. Også en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. En logisk "0" tilstand tilsynekommer følgelig ved hver av inngangene til lukkestyreporten 14 3, slik at utgangen til lukkestyreporten 143 antar en logisk "1" tilstand. Som et resultat blir motoren 56 energisert til å lukke døren 12.

Den logiske "1" tilstanden til utgangen til lukke-styreporten 14 3 blir også forbundet til en av de to inngangene til en ELLER port 154. Utgangen til ELLER porten 154 antar følgelig på ^sin.-iside en logisk "1" tilstand som trigger en mono-stabil flip-flop 155. Utgangen til flip-flopen 155 frembringer en logisk "0" tilstandspuls som blir forbundet med en av de tre inngangene til NAND porten 126. Utgangen til NAND porten 126 antar derfor en logisk "1" tilstand for så å igjeninnstille en teller 156, såvel som fortrinnsvis å igjeninnstille et D flip-flop 157.

Utgangen til flip-flopen 155 blir også forbundet

med en inverterkjede som frembringer synkronisasjon til klokke-innganen til D-flip-flopet 157 hvis D inngang er kontinuerlig på en logisk "1" tilstand. En logisk "1" tilstand tilsynekommer følgelig ved Q- utgangen til D flip-flopet 157 for så å bringe transistoren 158 til å lede. Dette energiserer spolen til et

relé 159 som har vanligvis åpne kontakter som lukker for å energisere en lyspære.

Den logiske "1" tilstanden på Q utgangen til D flip-flopet 157 blir også forbundet til en av. de to inngangene til en NAND port 160. Den andre inngangen til NAND porten 160

blir forbundet til ledningen 120 slik at logiske "1" tilstandspulser tilsynekommer på utgangen til NAND porten 160. Disse logiske "1" tilstandspulsene blir forbundet med klokkeinngangen til telleren 156.

Tidsforsinkelsesperioden, i hvilken treghetskreftene er overvunnet er forhåndsvalgt ved å forbinde en av utgangene til telleren 156. Tidsforsinkelsesperioden, er fortrinnsvis for eksempel et sekund og er forhåndsvalgt ved å forbinde utgangen 160 til telleren 156.

Før tidsforsinkelsesperioden utløper blir utgangen 161 til telleren 156 på en logisk "0" tilstand. Denne logiske "0" tilstanden blir forbundet med inngangen til en inverter 16 2 hvis utgang antar en logisk "1" tilstand. Utgangen til inverteren 16 2 blir forbundet til den andre inngangen til NAND porten 125. Utgangen til NAND porten 125 antar følgelig en logisk "0" tilstand og denne logiske "0" tilstanden tilsynekommer på gjeninnstillingsinngangen til et D flip-flop 163.

D inngangen til D flip-flopet 16 3 blir kontinuerlig på en logisk "1" tilstand. Siden utgangen til det monostabile flip-flopet 155 er forbundet med inverter kjeden til klokkeinngangen til D flip-flopet 163 antar Q utgangen til D flip- . flopet 16 3 en logisk "1" tilstand som tilsynekommer ved en av de to inngangene til en NOR port 164.

Den andre inngangen til NOR porten 164 blir forbundet til utgangen til sjokkeliminatoren 15 0 hvis utgang antar en logisk "0" tilstand når sikkerhetsbryteren 102 blir aktivert. Siden Q utgangen til D flip-flopet 16 3 imidlertid er på en logisk "1" tilstand frembringer aktiveringen av sikkerhetsbryteren 102, slik som pga. treghetskreftene til døren 12 og drivmekanismen, ingen virkning for tidsforsinkelseperioden pga. den logiske "1" tilstanden til Q utgangen til D flip-flopet 163 sperrer NOR porten 164.

Etter tidsforsinkelseperioden har sluttet antar imidlertid utgangen 161 til telleren 156 en logisk "1" tilstand og utgangen til inverteren 162 på sin side antar en logisk "0" tilstand. Den logiske "0" tilstanden på utgangen til inverteren 16 2 forårsaker utgangen til NAND porten 125 og antar en logisk "1" tilstand som g jeninnstiller D f lip--f løpet-163.

Q utgangen til D flip-flopet 163 antar følgelig en logisk "0" tilstand som igjen tilsynekommer på en av de to inngangene til NOR porten 164. Som et resultat er ikke NOR porten 164 lenger sperret.

Dersom sikkerhetsbryteren 10 2 nå er aktivert pga.

en hindring antar utgangen til NOR porten 164 en logisk "1" tilstand. Utgangen til NOR porten 164 blir forbundet med en ledning 165 til en av de to inngangene til OG port 166. De andre inngangene til OG porten 166 blir forbundet med utgangen til en sjokkeliminator 167 hvis utgang antar en logisk "0" tilstand når nedbegrensningsbryteren 7 3 . blir aktivert.

Dersom nedbegrensningsbryteren 73 ikke blir aktivert, hvilket er tilfelle dersom døren 12 ikke er i nærheten av fullstendig lukket stilling, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved hver av de to inngangene til OG porten 166. Utgangen til OG porten 166 antar derfor en logisk "1" tilstand som er forbundet med klokkeinngangen til en D flip-flop 168. Siden D inngangen til D flip-flopet 168 er forbundet med utgangen til lukkestyreporten 14 3, som er på en logisk "1" tilstand når døren 12 lukkes når utgangen til OG porten 166 antar en logisk "1" tilstand, antar Q utgangen til D flip-flopet 168 en logisk "1" tilstand.

Utgangen til D flip-flopet 168 er forbundet med en ledning 169 med den andre inngangen til ELLER porten 141 hvis utgang er forbundet med en av de to inngangene til lukke-styre porten 143. Når Q utgangen til D flip-flopet 16.8 følgelig antar en logisk "1" tilstand, antar utgangen til ELLER porten 141 på sin side en logisk "1" tilstand. Som et resultat antar utgangen til lukke-styre porten 14 3 en logisk "0" tilstand og motoren 56 blir avslått slik at lukkingen av porten 12 blir stoppet dersom en hindrende kraft er tilstede.

Utgangen til OG porten 166 er videre også forbundet med en ledning 174 til en av de to inngangene til en ELLER port 175. Når utgangen til OG porten 166 er på en logisk "1" tilstand antar følgelig utgangen til ELLER porten 175 på sin side en logisk "1" tilstand. Denne logiske "1" tilstanden blir forbundet til en av de to inngangene til en NAND port 176.

Så lenge som utgangen til lukke-styre porten 143 er på en logisk "1" tilstand er den andre inngangen til NAND porten 176 på en logisk "1" tilstand. Som et resultat antar utgangen til NAND porten 176 en logisk "0" tilstand som blir forbundet med den andte inngangen til NAND porten 12 4 hvis utgang derfor antar en logisk "1" tilstand som gjeninnstiller flip-flopet 133. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand på Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133 når en hindring blir møtt når døren 12 lukkes.

Q utgangen til D flip-flopet 168 blir også forbundet med ledningen 169 til en av de to inngangene til en OG port 170. Den andre inngangen til OG porten 170 blir forbundet med ledningene 120. Følgelig tilsynekommer logiske "1" tilstandspulser på utgangen til OG porten 170 og også på utgangen til en ELLER port 171, hvor en av to innganger er forbundet med utgangen til OG porten 170.

De logiske "1" tilstandspulsene på utgangen til ELLER porten 171 blir forbundet med klokkeinngangen til en teller 172. Utgangen til telleren 172 antar en logisk "1" tilstand etter at en forvalgt pulstellerverdi er akkumulert, som korresponderer med f.eks. en tidsperiode på tilnærmet 1/8 sekund. Når utgangen til telleren 172 antar en logisk "1" tilstand, antar utgangen til en inverter 173, hvis inngang er forbundet med utgangen til telleren 172, en logisk "0" tilstand .

Utgangen til inverteren 17 3 blir forbundet med andre inngangen til NAND porten 127. Når utgangen til telleren 172 antar en logisk "1" tilstand antar følgelig utgangen til NAND porten 127 på sin side en logisk "1" tilstand som gjeninnstiller D flip-flopet 168. Som et resultat antar Q utgangen til D flip-flopet 168 en logisk "0" tilstand som blir forbundet med ledningene 169 til en av de to inngangene til ELLER

porten 1414. Utgangen til ELLER porten 141 antar derfor en logisk "0" tilstand.

Siden flip-flopet 133 ble gjeninnstilt ved aktivering av sikkerhetsbryteren 102 når en hindring ble møtt når døren 12 ble lukket som beskrevet tidligere, når utgangen til ELLER porten 141 antar en logisk "0" tilstand, tilsynekommer

en logisk "0" tilstand på hver av inngangene til åpningsstyre porten 142 hvis utgang antar en logisk "1" tilstand. Motoren 56 blir følgelig energisert til å gjenåpne døren 12 når en hindrende kraft er tilstede når døren lukkes.

På den annen side når trykk-knapp bryteren 110 blir aktivert til å åpne døren 12 antar Q utgangen til på/av J-K flip-flop 140 en logisk "0" tilstand og utgangen til ELLER

porten 141 på sin side antar en logisk "0" tilstand. Også en logisk "0" tilstand tilsynekommer på Q utgangen til flip-flopet 133. En logisk "0" tilstand tilsynekommer på hver av inngangene til åpningsstyreporten 142 slik at utgangen til åpningsstyreporten 142 følgelig antar en logisk "1" tilstand. Som et resultat blir motoren 56 energisert til å åpne døren 12.

Den logiske "1" tilstanden på utgangen til åpningsstyreporten 142 blir forbundet med den andre inngangen til ELLER porten 154 hvis utgang antar en logisk "1" tilstand som trigger, den monostabile flip-flopen 155. Som tidligere beskrevet er resultatet at Q utgangen til D flip-flopet 163 antar en logisk "1" tilstand. Aktiveringen av sikkerhetsbryteren 102, slik som pga. treghetskraften til døren 12 og drivmekanismen, frembringer følgelig ingen virkning i tidsforsinkelsesperioden pga. den logiske "1" tilstanden på Q utgangen til D flip-flopet 163 sperrer NOR porten 164.

Etter at tidsforsinkelsesperioden er over blir imidlertid D flip-flopet 163 igjen innstilt slik at NOR porten 164 ikke lenger er sperret. Dersom sikkerhetsbryteren 102 nå blir aktivert antar utgangen til NOR porten 164 en logisk "1" tilstand. Utgangen til NOR porten 164 blir forbundet med klokkeinngangen til et D flip-flop 176 hvis D inngang blir forbundet med utgangen til åpningsstyreporten 142 som er på en logisk "1" tilstand når motoren 76 blir energisert til å åpne døren 12. Når utgangen til NOR porten 164 antar en logisk "1" tilstand antar følgelig Q utgangen til D flip-flopet 176 en logisk "1" tilstand som blir forbundet med inngangen til en inverter 177. Utgangen til inverteren 177 antar derfor en logisk "0" tilstand som tilsynekommer på en av de tre inngangene til NAND porten 138. Utgangen til NAND porten 138 antar følgelig en logisk "1" tilstand

for å trygge det monostabile flip-flopet 139.

Flip-flopet 139 frembringer en logisk "0" tilstand puls som blir forbundet med en av de to inngangene til NAND porten 123. Som et resultat gjeninnstiller utgangen til NAND porten 123 på/av J-K flip-flopet 140 slik at en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140.

Den logiske "1" tilstanden ved Q utgangen til flip-flopet 140 blir tilført til en av de to inngangene til ELLER porten 141 hvis utgang antar en logisk "1" tilstand som tilsynekommer ved en av de to inngangene til åpningsstyreporten 142. Som et resultat antar utgangen til åpningsstyreporten 142 en logisk "0" tilstand og motoren 56 blir deenergisert slik at åpningen av døren 12 stanser dersom en hindrende kraft er tilstede når døren 12 åpnes.

Når sikkerhetsbryteren 10 2 blir aktivert når en hindring blir møtt når døren 12 åpnes antar dessuten utgangen til sjokkeliminatoren 150 en logisk "0" tilstand som tilsynekommer ved en av de to inngangene til NOR porten 152. Også når utgangen til åpningsstyreporten 142 antar en logisk "0" tilstand antar utgangen til en inverter 178, hvis inngang er forbundet med utgangen til åpningsstyreporten 14 2 en logisk "1" tilstand.

Utgangen til inverteren 178 blir forbundet med klokkeinngangen til et J-K flip-flop 179 hvis J og K innganger er kontinuerlig innstilte. Når utgangen til inverteren 178 antar en logisk "1" tilstand antar Q utgangen til J-K flip-flopet 179 en logisk "1" tilstand som blir tilført til inngangen til en inverter 153. Utgangen til inverteren 153 antar en logisk "0" tilstand som følgelig tilsynekommer ved en av de to inngangene til NOR porten 152. Utgangen til NOR porten 152 antar derfor en logisk "1" tilstand.

Utgangen til NOR porten 152 blir forbundet med en av de to inngangene til NOR porten 131. Når utgangen til NOR porten 152 antar en logisk "1" tilstand antar følgelig utgangen til NOR porten 131 en logisk "0" tilstand som blir til-ført til inngangen til inverteren 132. Som et resultat antar inverteren 132 en logisk "1" tilstand som forhåndsinnstiller sekvensinnstillings J-K flip-flopet 133 slik at den neste aktiveringen av trykk-knapp bryteren 110 forårsaker energisering av motoren 56 til å lukke døren 12.

Sammenfattet kan en si at alltid når åpnings- eller lukke-bevegelsen til døren 12 blir startet ved at aktivering av trykk-knapp bryteren 110 forhindrer tidsforsinkelseskretsen treghetskraften til døren 12 og drivmekanismen i hvile fra å forårsake reversering av motoren 56 dersom rekkefølgen er innstilt for å lukke døren 12 eller fra å forårsake stopping av motoren 56 dersom rekkefølgen er innstilt til å åpne døren 12. Tidsforsinkelseskretsen er operativ uansett hvilken posisjon døren 12 er i mellom åpen og lukket stilling når bevegelsen av døren 12 blir startet. Dette resulterer i en dørbetjenings-mekanisme 10 med en høy følsomhet for hindringer i bevegelse-banen til døren etter utløpet av den korte tidsforsinkelsesperioden, f.eks. 1 sekund.

Til hvilken som helst tid i løpet av bevegelsen av døren 12 i begge retninger,og ved en hvilken som helst stilling til døren kan motoren 56 bli deenergisert til å stoppe døren 12 ved en ytterligere manuell aktivering av trykk-knapp bryteren 110. Etter at motoren 56 er deenergisert for å stoppe døren 12 ved manuell aktivering av trykkbryteren 110,energiserer dessuten en ytterligere aktivering av trykkbryteren 110 motoren

56 til å bevege døren 12 i motsatt retning.

Først å stoppe døren 12 og så og igjen starte døren 12 i motsatt retning ved manuell aktivering av trykkbryteren 110 kan finne sted også når døren 12 beveger seg i løpet av det ene sekund det er tidsforsinkelse. I virkeligheten er trykkbryteren 110 derfor i stand til å manuelt tilsidesette tidsforsinkelsekretsen dersom nødvendig, pga. sikkerheten.

Spesielt dersom døren 12 er i lukketilstanden tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Også en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og

en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til lukkestyreporten 14 3 slik at utgangen til lukkestyreporten 14 3 antar en logisk "1" tilstand som forårsaker energisering av motoren 56 til å lukke døren 12.

Dersom trykkbryteren 110 blir aktivert når døren 12 lukkes, antar utgangen til sjokkeliminatoren 148 en logisk""0" tilstand som blir forbundet med inngangen til inverteren 149. Utgangen ,til inverteren 149 antar følgelig en logisk "1" tilstand som blir forbundet med en ledning 180 med klokkeinngangen til flip-flopet 133.

Q utgangen til flip-flopet 140 blir forbundet med

en ledning 181 med J og K inngangene til flip-flopet 133.

Når Q utgangen til flip-flopet 140 er i en logisk "1" tilstand, er J og K inngangene til flip-flopet 133 innstilt og den logiske "1" tilstanden på ledningen 180 forårsaker at flip-flopet 140 gir komplimentet,slik at en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen for å tilbakestille J og K inngangene til flip-flopet 133,og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140.

Dersom trykkbryteren 110 nå blir aktivert en gang til antar utgangen til sjokkeliminatoren 148 en logisk "0" tilstand, og utgangen til inverteren 149 på sin side antar en logisk "1" tilstand som tilsynekommer ved klokkeinngangen til det uavbrutt innstilte flip-flopet 140. Flip-flopet 140 komplementerer følgelig slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til åpnings-styre porten 14 2 og utgangen til åpnings-styre porten antar en logisk "1" tilstand slik at motoren 56 blir energisert til å gjenåpne døren 12.

På den annen side, dersom døren 12 er ved å åpne, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Også en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen, og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til åpnings-styre porten 14 2 slik at utgangen til åpnings-styre porten 142 antar en logisk "1" tilstand som forårsaker energisering av motoren 56 til å åpne døren 12.

Dersom trykkbryteren 110 blir aktivert og døren 12 åpnes, antar utgangen til sjokkeliminatoren 148 en logisk "0" tilstand som blir tilført til inngangen av inverteren 149. Utgangen til inverteren 149 antar følgelig en logisk "1" tilstand som blir tilført ved hjelp av ledningen 180 til klokkeinngangen til flip-flopet 133.

Q utgangen til flip-flopet 140 blir forbundet med ledningen 181 til J og K inngangene til flip-flopet 133. Når Q utgangen til flip-flopet 140 er ved en logisk "1" tilstand, blir J og K inngangene til flip-flopet 133 innstilt,og den logiske "1" tilstanden på ledningen 180 forårsaker flip-flopet 133 til å komplementere slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. En logisk "1" tilstand tilsynekommer følgelig ved en av inngangene til åpnings-styre porten 142,og utgangen til åpnings-styre porten 14 2 antar en logisk "0" tilstand. Som et resultat blir motoren 56 deenergisert og åpningen av døren 12 opphører dersom trykkbryteren 110 blir aktivert mens døren er ved å åpnes.

Også utgangen til inverteren 149 blir forbundet ved hjelp av ledningen 180 ved klokkeinngangen til flip-flopet 140. Siden J og K inngangene til flip-flopet 140 er uavbrutt innstilte, forårsaker den logiske "1" tilstand på ledningen 180 flip-flopet 140 til å komplementere slik at en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen for å tilbakestille flip-flopet 133 og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140.

Dersom trykkbryteren 110 nå blir aktivert en gang til antar utgangen til sjokkeliminatoren 14 8 en logisk "0" tilstand og utgangen til inverteren 149 på sin side antar en logisk "0" tilstand som tilsynekommer ved klokkeinngangen til den uavbrutt innstilte flip-flopen 140. Flip-flopen 140 komplementerer følgelig slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til lukke-styre porten 14 3 og utgangen til lukke-styre porten 143 antar en logisk "1" tilstand slik at motoren 56 blir energisert til å gjenlukke døren 12.

Sammenfattet kan en si at påfølgende aktiveringer av trykk-knapp bryteren 110 i løpet av bevegelsen av døren 12

i en retning forårsaker døren først til å stoppe, og for det

andre til å bevege i motsatt retning. Denne stoppingen og reverseringen av døren 12 ved å aktivere trykk-knapp bryteren 110 kan forekomme til en hver tid og stillingen til døren 12 i løpet av bevegelsen mellom åpen og lukket tilstand.

Tidsforsinkelseskretsen er operativ hver gang trykk-knappen 110 blir aktivert for å starte bevegelsen av døren 12

for å forhindre reversering eller stopping av døren 12 pga. treghetskreftene representert av døren 12 og drivmekanismen i hvile. Også i løpet av tidsforsinkelsesperioden, mens automatisk

stopping og reversering av døren 12 er tilsidesatt, er desto mindre ikke trykkbryteren 110 hindret. Trykkbryteren 110 kan følgelig bli aktivert for manuell stopping og/eller igjen starting av døren 12 i motsatt retning i løpet av tidsforsinkelsesperioden dersom sikkerheten krever det.

Dersom døren 12 møter en hindring i løpet av lukke-bevegelsen før nedbegrensningsbryteren 73 er aktivert blir motoren 56 automatisk reversert for å gjenåpne døren 12 som tidligere beskrevet. Når døren 12 nærmere seg lukket stilling blir imidlertid nedbegrensningsbryteren 73 aktivert. Tidskretsen forårsaker deretter en energisering av motoren 56 for i det minste en forutbestemt tid for å sikre at bunnkanten til døren 12 når gulvet 14. Dersom en hindrende kraft blir møtt av døren 12 før utløpet av den forutbestemte tiden, som resulterer i aktivering av sikkerhetsbryteren 102, blir imidlertid motoren 56 øyeblikkelig deenergisert for å stoppe døren 12.

Spesielt når døren■12 lukkes tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Også en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. Som et resultat en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved hver av inngangene til lukke-styre porten 14 3, hvis utgang antar en logisk "1" tilstand til å forårsake energisering av motoren 56 til å lukke døren 12. Når nedbegrensningsbryteren 73 blir aktivert når døren 12 nærmer seg lukket stilling, blir inngangen til sjokkeliminatoren 167 jordet og utgangen til sjokkeliminatoren 167 antar en logisk "0" tilstand. Inngangen til en inverter 182

blir forbundet med utgangen til sjokkeliminatoren 167. Utgangen til inverteren 182 på sin side antar følgelig en logisk "1" til-

stand.

Utgangen til inverteren 182 er forbundet med en ledning 183 med klokkeinngangen til et D flip-flop 184, hvis D inngang er uavbrutt ved en logisk "1" tilstand. Når en logisk "1" tilstand følgelig tilsynekommer på ledningen 183, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til D flip-flopet 184.

Q utgangen til D flip-flopet 184 blir forbundet med en ledning 185 med en av de to inngangene til en OG port 186. Den andre inngangen til OG porten 186 er forbundet med ledningen 120. Følgelig når Q utgangen til D flip-flopet 184 er ved en logisk "1" tilstand, tilsynekommer logiske "1" tilstandspulser ved utgangen til OG porten 186.

Utgangen til OG porten 186 er forbundet med andre inngangen til ELLER porten 171. Som et resultat tilsynekommer logiske "1" tilstandspulser ved utgangen til ELLER porten 171 som er forbundet med klokkeinngangen til telleren 172.

En forutbestemt tid etter aktiveringen av nedbegrensningsbryteren 73, som fastlagt av den valgte utgangen til telleren 172 som er fortrinnsvis 1/8 sekund, antar utgangen til telleren 172 en logisk "1" tilstand. Når utgangen til telleren 172 antar en logisk "1" tilstand, antar utgangen til inverteren 173 en logisk "0" tilstand som på sin side forårsaker utgangen til NAND porten 127 og anta en logisk "1" tilstand.

Utgangen til NAND porten 127 blir forbundet med

en ledning 187 med gjeninnstillingsinngangen til D flip-flopen 184. Når en logisk "1" tilstand tilsynekommer på ledningen 187, blir flip-flopet 184 følgelig gjeninnstilt slik at en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til D flip-flopet 184 .

Q utgangen til D flip-flopet 184 blir nå forbundet med klokkeinngangen til et D flip-flop 188, hvis D inngang blir forbundet med utgangen til inverteren 182 som antar en logisk "1" tilstand når nedbegrensningsbryteren 73 blir aktivert. Når Q utgangen til D flip-flopet 184 antar en logisk "1" tilstand tilsynekommer følgelig en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til D flip-flopet 188.

En av de to inngangene til en NAND port 194 er forbundet med utgangen til inverteren 182 som antar en logisk "1" tilstand når nedbegrensningsbryteren 7 3 blir aktivert. Sikkerhetsbryteren 102 er ikke vanligvis aktivert, og utgangen til sjokkeliminatoren 150 er derfor ved en logisk "1" tilstand som forekommer ved en av de to inngangene til NOR porten 164. Utgangen til NOR porten 164 er følgelig en logisk "0" tilstand som blir tilført til den andre inngangen til NAND porten 194. Som et resultat er utgangen til NAND porten 194, som er forbundet med en av de tre inngangene til NAND porten 138, ved en logisk "1" tilstand.

Q utgangen til D flip-flopet 176 er dessuten forbundet med inngangen til inverteren 177. Når Q utgangen til D flip-flopet 176 er ved en logisk "0" tilstand, antar utgangen til inverteren 177 en logisk "1" tilstand som forekommer ved en av de tre inngangene til NAND porten 138.

Sluttlig når døren 12 lukkes er utgangen 189 til telleren 156 ved en logisk "0" tilstand som blir tilført til inngangen til en inverter 19 3. Utgangen til inverteren 19 3 antar derfor en logisk "1" tilstand og denne logiske "1" tilstanden tilsynekommer ved en av de to inngangene til OG porten 135. Også den øvre begrensningsbryter 74 er ikke aktivert når døren 12 lukkes slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved utgangen til sjokkeliminatoren 128 som blir tilført med den andre inngangen til OG porten 135. Utgangen til OG porten 135 er følgelig ved en logisk "1" tilstand som blir tilført til en av de to inngangene til OG porten 136.

Når etter den forutbestemte tiden, Q utgangen til

D flip-flopet 188 antar en logisk "0" tilstand, som blir tilført til andre inngangen til OG porten 136, antar utgangen til OG porten 136 en logisk "0" tilstand, siden en av de tre inngangene til NAND porten 138 er forbundet med utgangen til OG porten 136 når utgangen til OG porten 136 antar en logisk "0" tilstand antar utgangen til NAND porten 138 en logisk "1" tilstand som trygger det monostabile flip-flopet 139. Som et resultat frembringer flip-flopen 179 en logisk "0" tilstand puls som forårsaker utgangen til NAND porten 123 til å gjeninnstille flip-flipet 140.

Når flip-flopet 140 er gjeninnstilt tilsynekommer

en logisk "0" tilstand ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand

tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 144. Den logiske "1" tilstanden ved Q utgangen til flip-flopet 140 forårsaker utgangen til ELLER porten 141 og antar en logisk "1" tilstand og av dette følger at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved en av de to inngangene til lukke-styre porten 14 3. Som et resultat antar utgangen til lukke-styre porten 14 3 en logisk "0" tilstand og motoren 56 blir deenergisert slik at lukking av døren 12 blir stoppet etter at den forutbestemte tiden er over.

Mens døren 12 lukker seg er vanligvis utgangen 189 til telleren 156 ved en logisk "0" tilstand som tilsynekommer ved en av de to inngangen til OG porten 190. Utgangen til OG porten 190 er derfor ved en logisk "0" tilstand som tilsynekommer ved en av de to inngangene til en ELLER port 191. Sikkerhetsbryteren 102 er altså ikke vanligvis aktivert slik at en av de to inngangene til NOR porten 164 er ved en logisk "1" tilstand. Utgangen til NOR porten 164 er følgelig ved en logisk "0" tilstand som blir forbundet med en av de to inngangene til OG porten 166. Utgangen til OG porten 166, som er forbundet med en av de to inngangene til ELLER porten 175, antar derfor en logisk "0" tilstand. Når døren 12 lukker seg er dessuten utgangen til lukke-styre, porten 14 3 ved en logisk "1" tilstand som blir tilført til en av inngangene til NAND porten 176. Sluttlig kort etter at kraftforsyningen er tilført er utgangen til OG porten 121 ved en logisk "1" tilstand som blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 124.

Dette betyr at en forutbestemt tid etter nedbegrensningsbryteren 73 er blitt aktivert når døren 12 lukkes for å forårsake en logisk "1" tilstand til å forekomme ved Q utgangen til D flip-flopet 188 blir en logisk "1" tilstand først forbundet med ledningen 19 2 til de andre inngangene til ELLER porten 191. En logisk "1" tilstand forekommer derfor ved utgangen til ELLER porten 191 som blir tilført til de andre inngangene til ELLER porten 175. Utgangen til ELLER porten 175 antar derfor en logisk "1" tilstand og utgangen til NAND porten 176 på sin side antar en logisk "0" tilstand siden utgangen til ELLER porten 175 er forbundet med andre inngangen til NAND porten 176. Denne logiske "0" tilstanden blir tilført til andre inngangen til NAND porten 124 hvis utgang antar en logisk "1" tilstand for å gjeninnstille flip-flopen 173. Som et resultat forekommer en logisk "0" til stand ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand forekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133 slik at ved en påfølgende aktivisering av trykk-knapp bryteren 110 blir motoren 56 energisert til å åpne døren 12.

Dersom døren 12 møter motstand mot bevegelsen

etter nedbegrensningsbryteren 33 er aktivert blir imidlertid motoren 56 deenergisert slik at døren 12 stoppes umiddelbart. Dette forekommer til tross for at den forutbestemte tiden ikke er over etter aktiveringen av nedbegrensningsbryteren 73 når døren 12 lukkes.

Spesielt når motstand mot ytterligere bevegelser døren 12 er møtt blir sikkerhetsbryteren 10 2 aktivert. Inngangen til sjokkeliminatoren 150 blir følgelig jordet og utgangen til sjokkeliminatoren 150 antar derfor en logisk "0" tilstand. Denne logiske tilstand forekommer ved en av de to inngangene til NOR porten 164.

Dersom tidsforsinkelsesperioden kommer som er forvalgt for å forhindre stopping eller reversering av motoren 56 pga. treghetskrefter representert av døren 12 og drivmekanismen når bevegelsen blir startet er over, er den andre inngangen til NOR porten 164 også ved en logisk "0" tilstand som tidligere beskrevet. Utgangen til NOR porten 164 antar følgelig en logisk "1" tilstand. Denne logiske "1" tilstanden tilsynekommer ved en av de to inngangene til NAND porten 194.

Når nedbegrensningsbryteren 73 blir aktivert blir dessuten inngangen til sjokkeliminatoren 167 jordet og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved utgangen til sjokkeliminatoren 167. Utgangen til sjokkeliminatoren 167 blir tilført til inngangen til inverteren 182 og utgangen til inverteren 182 antar derfor en logisk "1" tilstand som tilsynekommer ved andre inngangen til NAND porten 194.

Dersom sikkerhetsbryteren 102 blir aktivert mens nedbegrensningsbryteren 73 blir aktivert tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved hver av de to inngangene til NAND porten 194 og utgangen til NAND porten 19 4 antar en logisk "0" tilstand. Siden utgangen til NAND porten 194 er forbundet til en av de tre inngangene til NAND porten 19 8 forårsaker den logiske "0" tilstanden ved utgangen til NAND porten 19 4 en logisk "1" tilstand til å tilsynekomme ved utgangen til NAND porten 138. Denne logiske "1" tilstanden trygger flip-flopet 139 som frembringer en logisk "0" tilstands puls som blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 12 3. Denne logiske "0" tilstands puls forårsaker utgangen til NAND porten 123 til å gjeninnstille flip-flopet 140.

Når flip-flopet 140 er gjeninnstilt tilsynekommer

en logisk "0" tilstand ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. Den logiske "1" tilstanden ved Q utgangen til flip-flopet 144 blir tilført en av de to inngangene til ELLER porten 141 hvis utgang derfor antar en logisk "1" tilstand.

Siden utgangen til ELLER porten 141 tilført til en av de to inngangene til lukke-styre porten 14 3, forårsaker den logiske "1" tilstanden ved utgangen til ELLER porten 141 en logisk "0" tilstand til å tilsynekommer ved utgangen til lukke-styre porten 143 og motoren 56 blir deenergisert til øyeblikkelig å avslutte videre lukking av døren 12 dersom motstanden mot bevegelsen er møtt når døren 12 lukkes etter at nedbegrensningsbryteren 73 er aktivert.

1/8 sekund etter nedbegrensningsbryteren 73 er aktivert tilsynekommer dessuten en logisk "1" tilstand ved Q utgangen til D flip-flopet 188 til å gjeninnstille flip-flopen 133 gjennom ledningen 192 og portene 191, 175, 176 og 124.

Ved påfølgende aktivisering av trykkbryteren 110 komplimenterer flip-flopen 140. Dette resulterer i energisering av motoren 56 for å åpne døren 12.

Kort sammenfattet kan en si at når døren 12 lukkes, når døren 12 nærmer seg lukket stilling, blir nedbegrensningsbryteren 73 aktivert. Tidskretsen fortsetter deretter å energisere motoren 56 på en forutbestemt tid, f.eks. 1/8 sekund for å sikre at døren 12 slutter tett mot gulvet 14 forutsatt at sikkerhetsbryteren 102 ikke er blitt aktivert pga. noen hindring i banen til døren 12 før utløpet til den forutbestemte tiden. Dersom sikkerhetsbryteren 10 2 er aktivert blir motoren 56 deenergisert for øyeblikkelig å stoppe døren 12.

For fullstendighetens skyld, når døren 12 er ved å åpne, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140. En logisk "0" tilstand tilsynekommer også ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved hver av inngangene til åpning-styre porten'14 2 slik at utgangen til åpnings-styre porten 142 antar en logisk "1" tilstand som forårsaker energisering av motoren 56 til å åpne døren 12.

Når døren 12 når den åpne stillingen, blir den øvre begrensningsbryteren 74 aktivert. Når den øvre begrensningsbryteren 74 blir aktivert, blir inngangen til sjokkeliminatoren 128 jordet og utgangen til sjokkeliminatoren 128 antar en logisk "0" tilstand.

Utgangen til sjokkeliminatoren 128 blir forbundet med en av de to inngangene til OG porten. Når utgangen til sjokkeliminatoren 128 antar en logisk "0" tilstand, antar følgelig utgangen til OG porten 135, som er forbundet med en av de to inngangene til OG porten 136, en logisk "0" tilstand. Utgangen til OG porten 136 på sin side antar en logisk "0" tilstand som blir tilført til en av de tre inngangene til NAND porten 138. Utgangen til NAND porten 138 antar følgelig en logisk "1" tilstand som blir tilført til inngangen til flip-flopet 139 for å trigge dette.

Den resulterende logiske "0" tilstand pulsen til utgangen til flip-flopet 139 blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 123 hvis utgang igjeninnstiller flip-flopet 140. Som et resultat tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140.

Q utgangen til flip-flopet 140 blir forbundet med en av de to inngangene til ELLER porten 141. Når Q utgangen til flip-flopet 140 antar en logisk "1" tilstand, antar følgelig utgangen til ELLER porten 141 på sin side en logisk "1" tilstand.

En logisk "1" tilstand tilsynekommer derfor ved en av de to inngangene til åpnings-styre porten 142. Som et resultat antar utgangen til åpnings-styre porten 14 2 en logisk "0" tilstand og motoren 56 blir deenergisert slik at åpning av døren 12 opp-hører når den øvre begrensningsbryteren 74 blir aktivert.

Også utgangen til sjokkeliminatoren 128 er forbundet med inngangen til inverteren 129 slik at når den øvre begrensningsbryteren 74 blir aktivert og forårsaker en logisk "0" tilstand å tilsynekomme. ved utgangen til sjokkeliminatoren 128, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved utgangen til inverteren 129. Denne logiske "1" tilstanden tilsynekommer ved en av de to inngangene til NOR porten 131. Utgangen til NOR porten 131 antar derfor en logisk "0" tilstand som blir tilført til inngangen av inverteren 132. Utgangen til inverteren 132 antar følgelig en logisk "1" tilstand som forhåndsinnstiller flip-flopet 133 slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "0" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 133. Som et resultat ved en påfølgende aktivering av trykkbryteren 110, blir motoren 56 energisert til å lukke døren 12.

Maksimal kjøretids kretsen er tiltenkt til å deenergisere motoren 56 i tilfelle at den nedre begrensningsbryteren 73, den øvre begrensningsbryteren 74 eller sikkerhetsbryteren 102, feiler. Dette skulle bli adskilt fra anvendelsen av tidskretsen i en dørbetjeningsstyrekrets uten begrensning og/ eller sikkerhetsbrytere, hvori tidskretsen tjener til deenergisering av en motor etter en tid normalt tilstrekkelig til å bevege en dør fra en begrenset stilling til en annen som avhenger av om eller ikke en dør møter en hindring. Den maksimale kjøre-tidskretsen ifølge foreliggende oppfinnelse tjener kun som en sikkerhetsreserve eller en feilsikkerhet.

Spesielt når trykkbryteren 10 på den ene siden er aktivert for å lukke døren 12, antar utgangen til lukke-styre porten 143 en logisk "1" tilstand som blir tilført til en av de to inngangene til ELLER porten 154. På den andre siden når trykkbryteren 110 blir aktivert for å åpne døren 12, antar utgangen til åpnings-styre porten 142 en logisk "1" tilstand som blir tilført til den andre inngangen til ELLER porten 154. I begge tilfeller, enten motoren 56 er energisert til å lukke eller åpne døren 12, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved begge de to inngangene til ELLER porten 15 4 og følgelig antar utgangen til ELLER porten 154 en logisk "1" tilstand.

Utgangen til ELLER porten 154 blir forbundet med inngangen til flip-flopen 155. Når en logisk tilstand tilsynekommer ved utgangen til ELLER porten 154,.. blir flip-flopet 155 trigget. Den logiske "0" tilstands pulsen ved utgangen til flip-flopen 155, blir på den ene siden tilført til en av de tre inngangene til NAND porten 126. En logisk "1" tilstand tilsynekommer følgelig ved utgangen til NAND porten 126 og gjeninnstiller telleren 156.

Den logiske "0" tilstands pulsen ved utgangen til flip-flopet 155 blir også tilført til inverterkjeden for å klokke inngangen til D flip-flopet 157 hvis Q utgang derfor antar en logisk "1" tilstand. Denne logiske "1" tilstanden blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 160, hvis andre inngang er forbundet med ledningen 120, slik at logiske "1" tilstands pulser tilsynekommer ved utgangen til NAND porten 160. Disse logiske "1" tilstandspulsene blir tilført til klokkeinngangen til telleren 156 for å inkrementere telleren 156.

Når telleren 156 er inkrementert til å velge pulsverdi tilsvarende f.eks. med 22 sekunder, tilsynekommer en logisk "1" tilstand ved utgangen 189 til telleren 156. Utgangen 189 til telleren 156 er forbundet med inngangen til inverteren 19 3.

Når en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved utgangen 189 til telleren 156, antar utgangen til inverteren 19 3, som er forbundet med en av de to inngangene til OG porten 135,

en logisk "0" tilstand. Utgangen til OG porten 135 antar følge-lig en logisk "0" tilstand. Siden utgangen til OG porten 135

er forbundet med en av de to inngangene til OG porten 136, forårsaker logisk "0" tilstanden ved utgangen til OG porten 135, utgangen til OG porten 136 til å anta en logisk "0" tilstand som blir tilført ved hjelp av ledningen 137 til en av de tre inngangene til NAND porten 138. Den logiske "0" tilstanden ved utgangen til OG porten 136 forårsaker utgangen til NAND porten 138, og antar en logisk "1" tilstand som trigger flip-flopet 139.

Den resulterende logiske "0" tilstandspulsen fra flip-flopet 139 blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 123. Utgangen til NAND porten 123 gjeninnstiller følgelig flip-flopen 140, slik at den logiske "0" tilstanden tilsynekommer ved Q utgangen og en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved Q utgangen til flip-flopet 140.

Q utgangen til flip-flopet 140 blir forbundet med

en av de to inngangene til ELLER porten 141. Når Q utgangen

til flip-flopet 140 er ved en logisk "1" tilstand, antar følge-lig utgangen til ELLER porten 141 en logisk "1" tilstand. Denne logiske "1" tilstanden blir tilført til en av de to inngangene til hver av lukke-styre porten 143 og åpnings-styre porten 142. Som et resultat utgangen til hvilken som helst av lukke-styre porten 143 og åpnings-styre porten 142 som er ved en logisk "1" tilstand førenn avslutningen av den maksimale kjøretidsperioden antar en logisk "0" tilstand, slik at motoren 56 blir deenergisert dersom den maksimale kjøretiden er over.

Dersom den maksimale kjøretidskretsen forårsaker deenergisering av motoren 56, når døren 12 lukkes, blir flip-flopet 133 fortrinnsvis gjeninnstilt,. slik at en påfølgende aktivering av trykkbryteren 110 resulterer i energisering av motoren 56 til å åpne døren 12. Spesielt utgangen 189 til telleren 156 er forbundet til en av de to inngangene til OG porten 190, hvor den andre inngangen til OG porten 190 er forbundet med utgangen til lukke-styre porten 14 3, som er ved en logisk "1" tilstand når motoren 56 energisert til å lukke døren 12. Dersom den maksimale kjøretiden er over når døren 12 lukkes, antar følgelig utgangen 189 til telleren 156 en logisk "1" tilstand slik at en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved hver av de to inngangene til OG porten 190.

Utgangen til OG porten 190 blir forbundet med en av de to inngangene til ELLER porten 191. Når utgangen til OG porten 190 antar en logisk "1" tilstand, antar utgangen til ELLER porten 191 på sin side en logisk "1" tilstand som blir tilført til en av de to inngangene til ELLER porten 175. Utgangen til ELLER porten 175 antar følgelig en logisk "1" tilstand og denne logiske "1" tilstand blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 176, hvor den andre av de to inngangene til NAND porten 176 blir forbundet med den logiske "1" tilstanden som tilsynekommer ved utgangen av lukke-styre porten 143, når motoren 56 blir energisert for å lukke døren 12. Utgangen til NAND porten 176 antar derfor en logisk "0" tilstand som blir tilført til en av de to inngangene til NAND porten 124. Som et resultat, antar utgangen til NAND porten 124 en logisk "1" tilstand som gjeninnstiller flip-flopet 133.

Sammenfattet kan en si at dersom en begrensningsbryter feiler, eller sikkerhetsbryteren feiler, deenergiserer maksimums-kjøretidskretsen motoren 56 som en sikkerhet for å forhindre øde-

leggelse av motoren, slik som f.eks. pga. overoppvarming.

Hvor termisk beskyttelse er påkrevet i motoren for å forhindre ødeleggelse, forhindrer dessuten maksimal kjøretidskretsen videre sykluser til motoren pga. gjentatt drift av den termiske beskyttelsen. Dvs. forløpet til maksimal kjøretiden forhindrer energisering av motoren på tross av at motoren er avkjølnet nok til å deaktivere den termiske beskyttelsen som ellers ville gjenenergisere motoren, når motoren blir avkjølt. Forhindringen av gjentagelsen blir frembragt av den maksimale kjøretidskretsen uten behov for andre konvensjonelle manuelle gjenkoplingsbrytere eller andre gjeninnstillingsanordninger. Driftssekvensen for motoren 56 blir fortrinnsvis innstilt av den maksimale kjøretids-kretsen slik at enten motoren 56 energisert til å åpne eller lukke døren 12 ved den tiden som den maksimale kjøretidskretsen er aktivert enn påfølgende aktivering av trykk-knapp brytere 110 forårsaker en energisering av motoren 56 til å åpne døren 12 for å forhindre døren fra å bli drevet nedover mot en hindring.

Den tidligere nevnte lyspæren lyser inntil telleren 156 er inkrementert til en pulsverdi som tilsvarer, f.eks. 3 minutter, hvorved utgangen 196 til telleren 156 antar en logisk "1" tilstand. Utgangen 196 til telleren 156 er forbundet med inngangen til en inverter 197. Når en logisk "1" tilstand tilsynekommer ved utgangen 196 til telleren 156, tilsynekommer en logisk "0" tilstand ved utgangen til inverteren 19 7 som blir tilført til en av de tre inngangene til NAND porten 126. Utgangen til NAND porten 126 antar en logisk "1" tilstand som gjeninnstiller D flip-flopet 157 slik at en logisk "0" tilstand følgelig tilsynekommer ved Q utgangen. Denne logiske "0" tilstand forårsaker lyspæren til å bli slukket.

For enkelhetens skyld har elementet 110 blitt beskrevet som en trykk-knapp styrebryter. Trykk-knapp styrebryteren 110 kan ha enhver form, slik som en manuell aktivert momentan bryter eller et radiostyrt relé aktivert ved hjelp av en manuell påvirket bryter eller en hvilken som helst manuell fjernstyrt bryter-lukkeranordning.

Claims (16)

1. Dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom åpen og lukket stilling og en selektiv aktivert styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren,for å energisere motoren hvor forbedringer i styrekretsen er karakterisert ved at de omfatter en motorsekvens startkrets som bevirker forbindelse av kraften eller dørbetjeningsmekanismen er installert, og som bevirker gjentilkopling av kraften etter et kraftbrudd,for å innstille sekvensdriften til motoren slik at motoren starter energiseringen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot lukket stilling, når styrekretsen blir aktivert dersom døren er i åpen stilling,og slik at motoren starter energiseringen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot åpen stilling når styrekretsen er aktivert, dersom døren er i en annen stilling.

2. Dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet til drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom åpen og lukket stilling og en selektiv aktivert styrekrets forbundet til en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren og som ytterligere omfatter ettergivbare anordninger påvirkbare når kraften på drivmekanismen overskrider en kraft representert ved dø ren og drivmekanismen i bevegelse, karakterisert ved forbedringer ved styrekretsen som omfatter : en sikkerhetsbryter aktivert ved hjelp av ettergivbar anordning, en selektiv aktivert styrebryter for å aktivere styrekretsen, tidsforsinkelsekrets forbundet med styrebryteren og som bevirker aktivering av styrekretsen for å takte en forutbestemt tidsforsinkelsesperiode og hindringsdetekteringskrets forbundet med sikkerhetsbryteren og tidsforsinkelseskretsen og som bevirker slutten på tidsforsinkelsesperioden for å energi sere motoren for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot åpen stilling, dersom sikkerhetsbryteren blir aktivert mens døren beveges mot lukket stilling etter tidsforsinkelsesperiodens utløp.

3. Dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stillingen, og en selektiv aktivert styrekrets for--, bundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, hvor forbedrelsen ved styrekretsen er karakterisert ved at den omfatter: en nederste begrensningsbryter aktivert når døren lukkes nærmere den lukkede stillingen og en tidskrets forbundet med den nedre begrensningsbryteren og som bevirker aktivering av den nedre begrensningsbryteren for å energisere motoren ikke lengre enn en forutbestemt tilleggstid for å påvirke drivmek-anisken til å bevege dø ren mot den lukkede stillingen.

4. Dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å -påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stillingen og en selektiv aktivert styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, hvor forbedringen i kontrollkretsen er k a., r akter-isert ved at den omfatter en nedre begrensningsbryter aktivert når døren lukkes nær den lukkede stillingen, en øvre begrensningsbryter aktivert når døren åpnes nær den åpne stillingen, en selektiv aktivert styrebryter for å aktivere styrekretsen, og en maksimal kjøretidskrets forbundet med den nedre og øvre begrensningsbryteren og med kontrollbryteren for deenergisering av motoren dersom energisering av motoren fortsetter etter en maksimal forutbestemt tidsforløp som følger aktiveringen av styrekretsen i tilfelle en av de øvre eller nedre bryterne feiler.

5. Forbedret styrekrets for en motordreven dørbetjen-ingsmekanisme , karakterisert ved at den om fatter en øvre begrensningsbryter aktivert når døren er i en åpen: stilling, en motorsekvens-startkrets forbundet med den øvre begrensninsbryteren og med en ytre kraftforsyning og som bevirker en forbindelse av kraften etter at dørbetjeningsmekanismen er innstallert og som bevirker gjenopprettelse av kraften etter et kraftbrudd for å sette driftsekvensen til en selektiv energiserbar reversibel motor slik at motoren blir energisert til å starte påvirkningen av drivmekanismen til å bevege døren mot en lukket stilling når styrekretsen blir aktivert dersom den øvre begrensningsbryter blir aktivert og slik at motoren blir først energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen når styrekretsen blir aktivert dersom øvre begrensningsbryteren ikke er aktivert, en selektiv aktivert styrebryter for å aktivere styrekretsen til å energisere motoren for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling, en tidsforsinkelsekrets forbundet med styrebryteren og som bevirker aktivering av styrebryteren for å takte en forutbestemt tidsforsinkelseperiode, en sikkerhetsbryter aktivert ved hjelp av ettergivbar anordning påvirkbar når kraft- og drivmekanismen overskrider den kraft representert av døren og drivmekanismen i bevegelse, en nedre begrensningsbryter aktivert når døren lukkes nær den lukkede stilling, en hindringsdeteksjonskrets forbundet med sikkerhetsbryteren, den nedre begrensningsbryteren og tidforsinkelsekretsen og som bevirker opphevelse av tidsforsinkelseperioden for å energisere motoren slik at den, dersom sikkerhetsbryteren blir aktivert mens døren beveges nedover mot lukket stilling etter tidsforsinkelseperioden er opphevet og ned når begrensningsbryteren ikke er aktivert, motoren påvirker drivmekanismen til å bevege døren oppover mot åpen stilling og for å deenergisere motoren dersom sikkerhetsbryteren er aktivert mens døren beveges mot den åpne stillingen etter tidsforsinkelseperioden er opphevet, en tidskrets forbundet med den nedre begrensninsbryteren og med sikkerhetsbryteren og som bevirker aktivering av den nedre begrensningsbryteren for å energisere motoren ikke lengre enn en forutbestemt ytterligere tid for å påvirke drivmekanismen til å bevege dø ren mot den lukkede stilling og som bevirker aktivering av sikkerhetsbryteren for å deenergisere motoren, og hvor den øvre begrensningsbryteren er blitt aktivert når døren åpnes nær den åpne stillingen for å deenergisere motoren, og en maksimal kjøretidskrets forbundet med den øvre og nedre begrensningsbryteren, sikkerhetsbryteren og styrebryteren for å deenergisere motoren i tilfelle av at en av de øvre og nedre begrensningsbrytere og/eller sikkerhetsbryteren feiler og energiseringen av motoren fortsetter etter et maksimalt forutbestemt tidsforlø p som følger aktiveringen av styrekretsen og for å innstille drivssekvensen til motoren slik at motoren blir energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen når styrekretsen er aktivert.

6. Fremgangsmåte for å styre en dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling og en selektiv aktivert styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, karakterisert ved at det bevirkes en forbindelse av kraften etter at dørbetjenings-mekanismen er blitt innstallert og som reaksjon på gjenoppretting av kraften etter et kraftbrudd for å innstille driftssekvensen til motoren slik at motoren blir energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den lukkede stilling når styrekretsen er aktivert dersom døren er i åpen stilling og slik at motoren blir energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stilling og styrekretsen er aktivert dersom døren er i en annen stilling.

7. Fremgangsmåte for å styre en dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling og en styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, hvor styrekretsen har en selektiv aktivert styrebryter for å aktivere styrekretsen, hvor dørbetjeningsmekanismen videre omfatter ettergivbar anordning påvirkbar når kraften på drivmekanismen overskrider en kraft representert av døren og drivmekanismen i bevegelse for å aktivere en sikkerhetsbryter, kar akterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: bevirkning av aktivering av styrekretsen for å tidsinnstille en forutbestemt tidsforsinkelseperiode og bevirkning av opphevelse av tidsforsinkelseperioden for å energisere motoren for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen dersom sikkerhetsbryteren er aktivert mens døren beveges mot den lukkede stilling etter tidsforsinkelseperioden er utløpt.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter trinnet med å bevirke opphevelse av tidsforsinkelseperioden for å deenergisere motoren dersom sikkerhetsbryteren er aktivert mens døren beveges mot den åpne stillingen etter at tidsforsinkelseperioden er utløpt.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8,J : karakterisert ved at dørbetjeningsmekanismen omfatter justeringsanordning forbundet med den ettergivbare anordningen, hvor fremgangsmåten omfatter trinnet med å forhåndsjustere den ettergivbare anordning slik at en kraft ved overskridelse av en kraft representert ved døren og drivmekanismen i bevegelse påvirker den ettergivbare anordning for å aktivere sikkerhetsbryteren .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at motoren deenergiseres ved en videre aktivering av styrebryteren mens døren blir beveget i en retning og energiseringen av motoren for å aktivere drivmekanismen til å bevege døren i motsatt retning ved en annen aktivering av styrebryteren.

11. Fremgangsmåte for å styre en dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge retninger mellom en åpen stilling og en: lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling og en selektiv aktivert styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: aktivering av en nedre begrensningsbryter når døren lukkes nær den lukkede stillingen og bevirkning av aktivering av den nedre begrensning-bryteren for å energisere motoren ikke mer enn en forutbestemt tilleggstid for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den lukkede stilling.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at dørbetjeningsmekanismen omfatter ettergivbar anordning påvirkbar når kraften på drivmekanismen overskrider en kraft representert av døren og drivmekanismen i bevegelse for å aktivere en sikkerhetsbryter, hvor fremgangsmåten videre omfattet trinnene med å energisere motoren ikke mer enn en forutbestemt tilleggstid for å påvirke drivmekanismen til å bevege dør-en mot lukket stilling og bevirke aktivering av den nedre begrensningsbryteren og sikkerhetsbryteren for å deenergisere motoren.

13. Fremgangsmåte for å styre en dørbetjeningsmekanisme som omfatter en drivmekanisme forbindbar med en dør og påvirkbar til å bevege døren i begge: retninger mellom en åpen stilling og en lukket stilling, en selektiv energiserbar reversibel motor forbundet med drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling og en styrekrets forbundet med en kraftforsyning og med motoren for å energisere motoren, hvor styrekretsen omfatter en nedre begrensningsbryter aktivert når døren lukkes nær den lukkede stilling, en øvre begrensningsbryter aktivert når døren åpnes nær den åpne stilling og en selektiv aktivert styrebryter for å aktivere styrekretsen, karakterisert ved at motoren deenergiseres dersom energiseringen av motoren fortsetter etter et maksimalt forutbestemt tidsforløp som følger aktiveringen av styrekretsen i tilfelle en av de øvre eller nedre bryterne feiler.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at dørbetjeningsmekanismen omfatter en ettergivbar anordning påvirkbar når kraften på drivmekanismen overskrider en kraft representert av dø ren og drivmekanismen i' beveg-elsé. og styrekretsen videre omfatter en sikkerhetsbryter aktivert av den ettergivbare anordningen, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnet med å deenergisere motoren dersom energiseringen av motoren fortsetter etter et maksimal forutbestemt tidsforløp som følger aktivering av styrekretsen i tilfelle av at en av de øvre eller nedre begrensningsbrytere og/eller sikkerhetsbryteren feiler.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13 eller 14, k a r a k t- erisert ved at innstillingen av operasjonssekvensen til motoren er slik at når styrekretsen neste gang blir aktivert blir motoren aktivisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stilling.

16. Fremgangsmåte for å styre en motordreven dørbet jen-ingsmekanisme, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: aktivisering av en øvre begrensningsbryter når døren er i en åpen stilling, bevirkning av forbindelse av kraften etter at dørbetjeningsmekanismen er installert og bevirkning av en gjenopprettelse av kraften etter et kraftbrudd for å innstille operasjonssekvensen til en selektiv energiserbar reversibel motor slik at motoren blir energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot en lukket stilling når en styrekrets blir påvirket dersom den øvre begrensningsbryteren er aktivert og slik at motoren blir energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen når styrekretsen er aktivert dersom den øvre begrensningsbryteren ikke er aktivert, aktivering av styrekretsen til å energisere motoren for å aktiveré. drivmekanismen til å bevege døren mellom den åpne og lukkede stilling, bevirkning av aktivering av styrekretsen for å tidsinnstille en forutbestemt tidsforsinkelse periode, aktivering av en sikkerhetsbryter ved hjelp av ettergivbar anordning påvirkbar når kraften på drivmekanismen overskrider en kraft representert av døren og drivmekanismen i bevegelse, aktivering av en nedre begrensningsbryter når døren lukkes nær lukket stilling, bevirkning til opphør av tidsforsinkelseperioden for å energisere motoren slik at, dersom sikkerhetsbryteren er aktivert mens dø ren beveges mot den lukkede stilling etter tidsforsinkelseperioden har. opphørt og den nedre begrensningsbryteren ikke er aktivert, påvirker motoren drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen og for å deenergisere motoren dersom sikkerhetsbryteren er aktivisert mens døren beveges mot den åpne stillingen etter tidsforsinkelseperioden er over, bevirkning av aktiveringen av den nedre begrensningsbryteren for å energisere motoren ikke lengre enn en- forutbestemt ytterligere tid for å påvirke drivmerkanismen til å bevege døren mot den lukkede stilling og å bevirke aktivisering av sikkerhetsbryteren for å deenergisere motoren, aktivering av den øvre begrensningsbryteren når døren åpner nær den åpne stillingen for å deenergisere motoren, og deenergisering av motoren i tilfelle at en av de øvre eller nedre begrensningsbrytere og/eller sikkerhetsbryteren feiler og energisering av motoren fortsetter etter en maksimal forutbestemt tidsforløp som følger- aktiveringen av styrekretsen og for å innstille operasjonssekvensen til motoren slik at motoren er energisert for å påvirke drivmekanismen til å bevege døren mot den åpne stillingen når styrekretsen blir aktivert.