NO791788L - Cefalosporiner og fremgangsmaate til deres fremstilling - Google Patents

Cefalosporiner og fremgangsmaate til deres fremstilling

Info

Publication number
NO791788L
NO791788L NO791788A NO791788A NO791788L NO 791788 L NO791788 L NO 791788L NO 791788 A NO791788 A NO 791788A NO 791788 A NO791788 A NO 791788A NO 791788 L NO791788 L NO 791788L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
group
alkyl
compound
compound according
Prior art date
Application number
NO791788A
Other languages
English (en)
Inventor
Mitsuo Numata
Masayoshi Yamaoka
Original Assignee
Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Takeda Chemical Industries Ltd filed Critical Takeda Chemical Industries Ltd
Publication of NO791788L publication Critical patent/NO791788L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D207/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D207/46Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with hetero atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D207/48Sulfur atoms
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Cefalosporiner og fremgangsmåter for deres fremstilling.
Foreliggende oppfinnelse angår cefalosporinderivater eller salter av disse, og disse forbindelser er nye antimikro-bielle verdier som kan brukes for bekjempelse av sykdommer i dyr(så som fjærkre^ foruten hos mennesker, da spesielt infeksjonssykdommer som skyldes grampositive og gramnegative bakterier. De foreliggende cefalosporinderivater har en ny 7-acylgruppe, og kan angis ved følgende generelle formel: (hvor R er lavere alkyl eller en gruppe med formelen -
1 2
og hvor R og R er de samme eller forskjellige og hver er hydrogen, karboksyl eller halogen); Y er acyloksy eller en gruppe med formelen -S-Het (Het er en nitrogen-holdig heterocyklisk gruppe som eventuelt kan være substituert). I et annet aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av slike cefalosporinderivater.
Det er for tiden på markedet en rekke semi-syntetiske cefalosporiner med et bredt antimikrobielt spektrum, og disse cefalosporiner har vært brukt klinisk for behandling av en rekke forskjellige infeksjonssykdommer. Det er imidlertid ikke så få klinisk betydelige bakterier som er resistente overfor disse kjente forbindelser. Således er f.eks. visse raser av Escherichia coli, visse arter av de patogene bakterier fra slekten Citrobacter, hovedmengden av indol-positive bakterier i slekten Proteus og andre patogene bakterier som hører til slektene Enterobakteria, Serratia/Pseudomonas, resistente for slike kjente cefalosporiner (kfr. W. E. Wick, "Cephalosporins and Penicillinsf Chemistry and Biology", E. H. Flynn, Ed., Academic Press, New York, N.Y., 1972, kapittel II). Det er derfor stadig et behov for nye cefalosporiner som er aktive mot de forannevnte patogene mikroorganismer.
Man har nå funnet at når en forbindelse med følgende generelle formel (II) eller et salt av denne reageres, med tiourea, så får man fremstilt et nytt 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-substituert tio-acetamido]-cefalosporinderivat med formelen (I) eller et salt av denne, og at disse nye cefalosporiner eller deres salter har høy antibakteriell virkning overfor forskjellige bakterier så som gram-negative bakterier som er resistente overfor de forannevnte kjente cefalosporiner.
(hvor W er halogen, R og Y har samme betydning som nevnt tidligere).
De nye cefalosporinderivater eller salter av disse er således et nytt antibiotikum som har høy antibakteriell aktivitet mot et bredt spektrum av gram-negative bakterier så som Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Proteus vulgaris, Proteus' mirabilis, Proteus morganii, Proteus rettgeri, Citrobacter freundii, Enterobacter cloacae og Serratia marscecens og kan følgelig brukes for behandling og profylakse for forskjellige sykdommer som skyldes disse bakterier hos pattedyr,
og heri inngår selvsagt også mennesker, foruten fjærkre.
I de overnevnte formler vil nevnte lavere alkylgrupper representert med symbol R, innbefatte rettkjedede eller grenede lavere alkylgrupper med opp til tre karbonatomer (f.eks. metyl, etyl, n-propyl, isopropyl), og metyl er spesielt ønskelig. Symbolet R betyr også en gruppe med formelen
(R 1 og R 2 er de samme eller forskjellige og
hver er hydrogen, karboksyl eller halogen. Den type halogen som kan inngå i R 1 og/eller R 2 er klor, brom, jod og fluor.
R er fortrinnsvis karboksyl-og R 2 hydrogen, klor eller brom. Acyloksygruppen representert med symbolet Y kan være en alkylkarbonyloksygruppe med fra 2 til 4 karbonatomer, f.eks. acetyloksy eller propionyloksy, en fenylacetyloksygruppe som eventuelt kan være substituert med hydroksyl, sulfo, amino eller en annen gruppe i a-stillingen, f.eks. mandeloksy, a-sulfofenylacetyloksy, glycyloksy eller fenylacetyloksy, en karboksysubstituert alkylkarbonyloksygruppe med fra 2 til 4 karbonatomer, f.eks. succionouloksy, eller en gruppe med formelen:
(hvor R og R hver er hydrogen, karboksyl, karbetoksykarbamoyl, karbetoksysulfamoy1 eller nitro), f.eks. 2-karboksybenzoyloksy, 2-(karbetoksykarbamoyl)-benzoyloksy, 2-(2-karbetoksysulfamoy1)-. ,benzoyloksy, 2-karboksy-3 (eller 4 eller 6)-nitrobenzoyloksy eller 2,4-dikarboksybenzoyloksy, acetoacetoksy, eller carba-moyloksy, skjønt en alkylkarbonyloksygruppe med fra 2 til 4 karbonatomer, f.eks. acetoksy eller propionyloksy er foretrukket. Spesielt ønskelig er acetoksy. Den nitrogenholdige heterocykliske gruppen representert med Het i -S-Het, er en nitrogen-holdig heterocyklisk gruppe som innbefatter minst ett nitrogen-atom som kan være i oksydformen, og den heterocykliske gruppen kan videre innbefatte andre heteroatomer så som oksygen eller/ og svovel i tillegg til nevnte nitrogen, og kan være kjerne-substituert. Soni slike nitrogenholdige heterocykliske grupper
kan man bruke de følgende:
Pyridyl, N-oksopyridyl, pyrimidyl, pyridazinyl, N-oksopyridazinyl, pyrazolyl, diazolyl, tiazolyl, 1,2,3-tiadiazoly1, 1,2,4-tiadiazolyl, 1,3,4-tiadiazolyl, 1,2,5-tiadiazolyl, oksazolyl, 1,2,3-oksadiazoly1, 1,2,4-oksaciazolyl, 1,3,4-oksadiazolyl, 1,2,5-oksadiazolyl, 1,2,3-triazolyl, 1,2,4-triazoly1, 1H-tetrazolyl, 2H-tetrazolyl, etc. Som substituenten eller substituentene som eventuelt er tilstede på en slik nitrogenholdig heterocyklisk gruppe kan man bruke en monovalent gruppe, f.eks. lavere alkylgrupper med fra 1 til 4 karbonatomer, så som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, trifluormetyl etc, lavere alkoksylgrupper så som metoksy, etoksy, propoksy, isopro-poksy, butoksy etc, halogenatomer så som klor, brom etc, hydroksyl, merkapto, amino, karboksyl, karbamoyl etc. eller grupper representert med formelen ~(CH2^n-^ ' ~S-Q ,-N q4' etc-hvor n ér et tall fra 1 til 3, og Q kan f.eks. være hydroksyl, merkapto, amino, guanyl, morfolino, karboksyl, sulfo, karbamoyl, alkoksy (C1-4) karbonyl, lavere alkyl (C-^_4) karbamoyl, alkoksyl (C, , alkyl (C,_4)thio, alkyl (C,.) sulfonyl, acyl(C^_4)oksy eller morfolinokarbonyl, og hvor Q , Q og Q kan f.eks. være en lavere alkylgruppe med formelen -(CH„) -Q" eller Q og Q kan også f.eks. være karboksyl, alkoksyl(C^_4)-karbonyl, acyl(C1_4), karbamoyl eller lavere alkyl(C1-4)karba-moy 1.
Således kan man som praktiske eksempler på gruppene representert med formelen -(CH2^n-<^' nevne ^e følgende, karboksymetyl, karbamoylmety1, N-lavere alkylkarbamoylmetyl (e.g. hydroksymetyl, 2-hydroksymetyl), acyloksy-lavere alkyl (e.g. acetoksymetyl, 2-acetoksyetyl), alkoksykarbonylmetyl (e.g. metoksykarbonylmetyl, heksyloksykarbonylmetyl, oktyl-oksykarbonylmety1), metyltiomety1, metylsulfonylmetyl, N-lavere alkylamino-lavere alkyl (e.g. N,N-dimetylaminometyl, N,N-dimetylaminoetyl, N,N,N-trimetylammoniumety1), morfolino-metyl, guanylmetyl, guanyletyl etc, og som eksempler på grupper representert med formelen -N^q4kan man nevne alkylamino (f.eks. metylamino), sulfo-lavere alkylamino (f.eks. 2-sulfoetylamino), hydroksy-lavere alkylamino (f.eks. hydroksy-etylamino), lavere alkylamino-lavere alkylamino (f.eks. 2— dimetylaminoetylamino, 2-trimetylammoniumetylamino), acylamino (f.eks. acetylamino), 2-dimetylaminoacetylamino, 2-trimetyl-ammoniumacetylamino, lavere alkoksykarbonylamino (f.eks. metoksykarbonylamino), etc, og som representanter for grupper
2
med formelen -S-Q kan man f.eks. nevne metyltio, 2-hydroksy-etyltio, 2-acyloksyetyltio (f.eks. 2-acetoksyetyltio, 2-fenyl-acetoksyetyltio, 2-kaproyloksyetyltio), karboksymetyltio, alkoksykarbonylmetyltio (f.eks. metoksykarbonylmetyltio, heksyloksykarbonylmetyltio),karbamoylmetyltio, N-lavere alkyl-
karbamoylmetyltio (f.eks. N,N-dimetylkarbamoylmetyltio), acetylmetyltio, N-lavere alkylamino-lavere alkyltio (f.eks. 2-N,N-dimetylaminoetyltio, 2-N,N,N-trimetylammoniumetyltio), morfolinokarbonylmetyltio, 2-sulfoetyltio, etc.
Nevnte -S-Het-gruppe er fortrinnsvis en gruppe med formelen
hydrogen, en lavere alkylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer (f.eks. metyl), en hydroksysubstituert lavere (C^_^) alkylgruppe (f.eks. 2-hydroksyety 1) , en karboksy-lavere (C-^-j) alkylgruppe (f.eks. karboksymetyl) eller en di-lavere (C, _-.) alkylamino-lavere(C^_^) alkylgruppe (f.eks. 2-dimetylaminoetyl)} R er en lavere (C-]^) alkylgruppe (f. eks. metyl) eller en hydroksysubstituert lavere (C-^^) alkylgruppe (f. eks. hydroksymety 1) . Den forannevnte forbindelse med formel (I) ifølge foreliggende oppfinnelse har en asymmetrisk karbonatom når den er substituert med gruppen -S-R, og kan følgelig oppnås som d-isomerer, 1-isomerer eller som blandinger av slike. Spesielt verdifulle forbindelser blant de som er nevnt ovenfor med formel (I), er 7-[2-(2-amihotiazol-4-y1)-2-substi-tuerte tioacetamido]-cefalosporinforbindelser med følgende formel: (hvor R er metyl, Y er acetoksy, karbamoyloksy eller, en gruppe med formelen: hvor er hydrogen, metyl, 2-hydroksyetyl, karboksymetyl . eller 2-dimetylaminoetyl og (r^) er hydrogen eller metyl) . Forbindelser med formel (I) eller salter av disse hvor R er representert med formelen
(hvor R 2er den samme som definert tidligere), har utmerket aktivitet spesielt mot Pseudomonos aeruginosa.
Som en aktiv ingrediens for behandling av infeksjonssykdommer kan forbindelsen med formel (I) brukes i den frie formen, som et zwitterion eller som et farmakologisk akseptabelt ikke-toksisk salt, og slike forbindelser faller også innen-for den foreliggende oppfinnelse.
Som slike salter av forbindelsen med formel (I) kan blant andre nevnes de tilsvarende alkalimetallsalter (f.eks. natrium eller kaliumsalter), jordalkalimetallsalter (f.eks. kalsium og magnesiumsalter), salter med uorganiske baser (f.eks. ammoniumsalter), salter med organiske baser (f.eks. trimetylamin, trietylamin, pyridin, N-metylglukamin, dietanol-amin og trietanolaminsalter), salter med organiske syrer (f.eks. acetat, tartarat og metansulfonat), salter med uorganiske syrer (f.eks. hydroklorid, hydrobromid, sulfat og fos-fat) , og salter med aminosyrer (f.eks. argininsalt, aspartat og glutamat).
For å bruke forbindelser med formelen (I) ifølge foreliggende oppfinnelse for behandling av infeksjonssykdommer,
så kan de brukes på samme måte som for kjente cefalosporiner,
og kan opparbeides på vanlig måte med fysiologisk akseptable
bærestoffer eller fortynningsmidler, dvs. i doseringsformer som oppløsninger eller suspensjoner. Spesielt kan forbindelsen med formel I brukes som en risikofri medisin for behandling av inflammatoriske lidelser, materiedannende lidelser, luftveis-organinfeksjoner, gallegangsinfeksjoner, mageinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og underlivsinfeksjoner hos kvinner for-årsaket av de forannevnte bakterier. F.eks. kan de følgende forbindelser med formel I ifølge foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis tilføres enten intramuskulært eller intravenøst i en daglig voksen dose på fra 1 til 100 mg pr. kg kroppsvekt, og for å oppnå bedre resultater fra 10 til 20 mg på samme basis, i en enkelt dose eller fra 2 til 4 like porsjoner daglig. (1) Natrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metyltioacetamido]-3- (l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat, (2) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfeny1-tio)-acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-y1)-tiometyl-3-cefem-4- karboksylat, (3) 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfenyltio)-aceta-mido] -3- [1-(2-dimetylaminoetyl)-lH-tetrazol-5-yl]-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre, (4) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2^karboksyfenyl-tio) -acetamido]-3-(1,3,4-tiadiazol-5-y1)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat, (5) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfenyl-tio) -acetamido]-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat, (6) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfenyl-tio) -acetamido]-3-acetoksymety1-3-cefem-4-karboksylat, (7) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfenyl-tio) -acetamido]-3-[1-(2-hydroksyety1)-lH-tetrazol-5-yl], Dinatrium 7-[ 2- (2-aminotiazol-4-y 1)-2- (2-karboksyf eny 1-tio)-acetamido]-3-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylat og (9) Dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-y1)-2-(2-karboksy-5-klorofenyltio)acetamido]-3-(1-mety1-1H-tetrazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat.
Forbindelsen med formel I ifølge foreliggende oppfinnelse er nye forbindelser og kan f.eks. fremstilles ved hjelp av de følgende fremgangsmåter.
Fremgangsmåte 1
De foreliggende forbindelser I eller et salt av disse ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med formel II eller et salt av en slik forbjLn^-delse, med tiourea.
Denne reaksjonen kan generelt utføres ved å reagere
1 mol av forbindelsen med formel II eller et salt av denne
(slik det er nevnt i forbindelse med forbindelsen med formel I) med .,fra 1 til 4 mol tiourea.
Normalt vil reaksjonen bli utført i et oppløsnings middel så som dimetylformamid, dimetylacetamid, dioksan, tetrahydrofuran, etylacetat, aceton, heksametylfosfortriamid, diklormetan eller kloroform eller en passende blanding av slike oppløsningsmidler. Reaksjonen mellom formel II.eller, et salt av denne med tiourea kan utføres ved temperaturer fra 0 til 80°C, fortrinnsvis fra 0 til 25°C.
Reaksjonstiden vil generelt være fra en halv til 15 timer, men man vil oppnå tilfredsstillende resultater under normale omstendigheter i fra 1 til 3 timer.
Den resulterende forbindelsen med formel I eller et salt av denne kan isoleres og renses på kjent måte, f.eks. ved oppløsningsmiddelekstraksjon, pH-justering, faseoverføring, utkrystallisering, omkrystallisering, kromatografi etc.
Forbindelsen med formel II eller et salt av denne som brukes som utgangsforbindelse i foreliggende fremgangsmåte, kan fremstilles på følgende måte. Således kan man ved hjelp av enhver av de fremgangsmåter som er beskrevet i belgisk patent nr. 823861, fransk patent 7442914, gresk patent 60395, fransk patentsøknad lagt åpen nr. 2301528, belgisk patent nr. 838833 og nederlandsk patentsøknad lagt åpen 7601902 etc. eller ved hjelp av analoge fremgangsmåter, fremstille en forbindelse
med formel III eller et salt av denne hvoretter denne forbindelsen eller et salt av denne omsettes med et tioleringsmiddel.
hvor W og Y har samme betydning som nevnt tidligere.
Med begrepet tioleringsmiddel forstås en forbindelse som er istand til å innføre gruppen RS- i forbindelser med formel III slik at man får forbindelser med formel II. Det kan f.eks. være et tioleringsmiddel som kan fremstilles ved hjelp av kjente fremgangsmåter, f.eks. ved at man reagerer en tiol (RSH; R er som definert tidligere), f.eks. med halogen, N-halogensuccinimid eller N-halogenftalimid eller reagerer et disulfid (RSS-R, hvor R er som definert tidligere) , med halogen (disse og andre kjente fremgangsmåter er beskrevet i Reid E.E.: "Organic Chemistry of Bivålent Sulfur", Vol 1, side 263-271, Yasuo Abe, Takeshige Nakabayashi og Jitsuo Tsuwgi: "Bulletin of the Chemical Society of Japan", Vol 46, side 1898^1899
(1973), Wilhelm Groebel: "Chemische Berichte", 93, 284 (1960),
92, 2887 (1959) etc.) Et slikt tioleringsmiddel trenger ikke nødvendigvis å være en isolert forbindelse, men man kan også bruke reaksjonsproduktblandinger direkte.
Tioleringsreaksjonen utføres vanligvis ved å blande en molarekvivalent av en forbindelse med III eller et salt av denne, med fra 1 til 4 molarekvivalenter av nevnte tioleringsmiddel og fra 1 til 5 molare ekvivalenter av en organisk base i et oppløsingsmiddel ved temperaturer fra -10 til +40°C. Opp-løsningsmidlet er fortrinnsvis slik at det ikke vil påvirke tioleringsreaksjonen, og i det minste delvis oppløse forbindelsen med formel III og selve tioleringsmidlet. Som et sådant oppløsningsmiddel kan man bruke et av de oppløsningsmidler som er nevnt ovenfor i forbindelse med reaksjonen mellom forbindelsen med formel II og tiourea. Den organiske basen er fortrinnsvis et tertiæramin så som trimetylamin, trietylamin, pyridin, N,N-dimetylanilin, N,N-dimetylbenzylamin, N-metylmorfolin etc. Denne reaksjonen vil så gi forbindelsen med formel II som så kan underkastes neste reaksjon enten som sådan i reaksjonsblandingen eller etter utskillelse fra reaksjonblandingen ved hjelp av fremgangsmåter som i seg selv er kjente.
Fremgangsmåte 2
Den forønskede forbindelse med formel I ifølge foreliggende oppfinnelse kan også fremstilles ved å reagere en forbindelse med formelen: (hvor Y er som definert tidligere) eller et salt av denne med en karboksylsyre som har formelen:
(hvor R er som definert tidligere), eller et reaktivt derivat av denne forbindelsen.
Denne reaksjon utføres vanligvis ved fremgangsmåter som i seg selv er kjente for acylering av 7-aminocefalosporin-derivater (se f.eks. de fremgangsmåter som er beskrevet i britisk patent nr. 966221, 982252 og 986209, US-patent nr. 3217000, 3270009, 3560489 og 3222363 etc.) eller ved fremgangsmåter som er analoge til disse kjente fremgangsmåter.
Som en ren illustrasjon, kan karboksylsyren med formel V omsettes med en forbindelse med formel IV eller et salt av
.denne (slik det er nevnt i forbindelse med forbindelsen med formel I), og hvor den førstnevnte kan være en ren fri karboksylsyre V, et alkali eller alkalijordmetallsalt av denne forbindelsen (f.eks. natrium, kalium, kalsium etc. salter), et organisk aminsalt av denne forbindelsen (f.eks. trimetylamin, pyridin etc. salter), og reaktive derivater av (V) f.eks. syre-halogenid (f.eks. syreklorid, syrebromid etc), syreanhydrid, blandet syreanhydrid, aktivt amid eller aktivert ester etc.). Som eksempler på nevnte aktiverte estere kan man nevne p-nitro-fenylester, 2,4-dinitrofenylester, pentaklorfenylester, N-hydroksysuccinimidester og N-hydroksyftalimidester. Eksempler på nevnte blandede syreanhydrid innbefatter blandede syreanhy-drider med karbonsyremonoestere så som karbonsyremonomety1-ester, karbonsyremonoisobutylester etc, og blandede syreanhy-drider med lavere alkanoinsyre som kan være substituert med halogen, så som pivalinsyre, trikloreddiksyre etc Når karbok-
sylsyren med formel V brukes som en fri syre eller i form av et salt, så bruker man samtidig et passende kondensasjonsmiddel. Som dette middel kan man bruke N,N'-disubstituert karbodiimider (f.eks. N,N'-dicykloheksylkarbidiimid etc), azolidforbindelser (f.eks. N,N<1->karbonylimidazol, N,N'-tionyldiimidazol etc.),
N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokvinolin, fosforoksyklorid, alkoksyacetylen, 2-halogenpyridiniumsalter (f.eks. 2-klorpyri-diniummetyljodid, 2-fluorpyridiniummety1jodid etc.)osv. Når man bruker et slikt kondensasjonsmiddel, skjer reaksjonen tilsyne-latende via dannelsen av et reaktivt derivat av karboksylsyren (V). Denne reaksjonen utføres vanligvis i et egnet oppløsnings-middel. Som dette oppløsningsmiddel kan man bruke halogeherte hydrokarboner som kloroform, metylendiklorid, etc; etere så som tetrahydrofuran, dioksan etc, og andre oppløsningsmidler som dimetylformamid, dimetylacetamid, aceton og vann, så vel som blandinger av slike oppløsningsmidler.. Til hvert mol av forbindelsen med formel IV eller et salt av denne, så brukes acyleringsmidlet med formel V eller et reaktivt derivat av denne vanligvis fra ett til flere molarekvivalenter. Reaksjonen skjer vanligvis ved temperaturer fra -50 til +40°C. Etter denne acyleringsreaksjonen kan den amino-beskyttende gruppe fjernes hvis dette er ønskelig og nødvendig.
Fjerningen av den aminobeskyttende gruppe kan utføres ved hjelp av kjente fremgangsmåter (f.eks. de fremgangsmåter som er beskrevet i britisk patent nr. 1.453.049, fransk patent nr. 2.241.318 og de som er beskrevet i "Pure and Applied Chemistry", 7, 335, (1963) eller analoge fremgangsmåter. Forbindelsen med formel (I) kan deretter isoleres og renses ved hjelp av kjente fremgangsmåter.
Fremgangsmåte 3
Forbindelser med formel (I) eller salter av disse ifølge foreliggende oppfinnelse hvor Y er -S-Het kan også fremstilles ved å reagere forbindelsen fremstilt som beskrevet ovenfor i, fremgangsmåte 1 eller 2, hvor Y er acyloksy, med en nitrogen-holdig heterocyklisk tiol (Het-SH). Hvis man retter oppmerksom-heten på 3-stillingen i cefemringen, så er denne fremgangsmåte i alt vesentlig analog til en nukleofilisk omleiringsreaksjon av 3-acyloksygruppen slik denne er tidligere beskrevet i viten-skapelig litteratur og i patenter (f.eks. CF. Murphy and J.A. Webber: "Cephalosporins and Penicillins: Chemistry and Biology", E.H. F ly nn,- Ed., Academic Press, New York, N.Y. 1972, Chap. IV,, US patent nr. 3.278.531, britisk patent nr. 1.012.943, 1.030.630 og 1.028.56 og US patent nr. 3.218.318, og denne fremgangsmåte kan således gjennomføres som beskrevet der eller ved hjelp av analoge fremgangsmåter.
Reaksjonen utføres således ved å omsette en forbindelse med formel (I) hvor Y er acyloksy eller et salt av denne, med en nitrogenholdig heterocyklisk tiol (Het-SH) eller et reaktivt derivat av tiolfunksjonen. Reaksjonen utføres fordelaktig ved
å blande de to forbindelsene i et oppløsningsmiddel ved romtemperatur eller under oppvarming. Som saltet av forbindelsen med formel (I) hvor Y er acyloksy, kan man bruke alkalimetallsalter og alkalijordmetallsalter av den type som er nevnt ovenfor i forbindelse med salter av forbindelsen med formel (I).
Det reaktive derivat av tiolfunksjonen i nevnte Het-SH, kan f.eks. være alkalimetallsaltet så som natrium eller kaliumsal-tet. Som oppløsningsmidler kan man bruke vann, aceton, kloroform, nitrobenzen, diklormetan, dimetylformamid, metanol, etanol, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd eller egnede blandinger av disse. Når utgangs forbindelsene er frie forbindelser, vil man i mange tilfeller oppnå tilfredsstillende resultater hvis pH på reaksjonssystemet holdes på et svakt basisk til nøytralt nivå under hele reaksjonen ved at man tilsetter en egnet mengde av et alkalimetalihydroksyd (f.eks. natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd), et alkalimetallkarbonat (f.eks. natriumkarbo-nat eller kaliumkarbonat), et alkalimetallhydrogenkarbonat
(f.eks. natriumhydrogenkarbonat eller kaliumhydrogenkarbonat)
eller lignende. Reaksjonen utføres generelt ved å blande forbindelsen med formel (I) hvor Y er acyloksy eller et salt av denne, med fra ett til to ekvivalenter av Het-SH eller et salt av denne i nevnte oppløsningsmiddel og lar reaksjonen skje ved romtemperatur eller under oppvarming ved temperaturer opp til ca. 100°C. Produktforbindelsen med formel (I) eller et salt av denne kan isoleres og renses på samme måte som nevnt tidligere, f.eks. ved hjelp av fremgangsmåter som i seg selv er kjente.
Forbindelsen med formel (I) eller et salt av denne fremstilt ved enhver fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse kan undergå tautomerisering slik at den kan både ha tiazol og tiazolinformene.
de andre symbolene er som tidligere definert) .
Skjønt oppfinnelsen innbefatter alle de forannevnte tautomeriske former, så er hver av forbindelsene slik de er betegnet her og vist ved en referanse til reaksjonsskjemaer, av hensiktsmessighetsgrunner vist i tiazolformen.
De etterfølgende eksempler vil illustrere fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. I disse eksempler ble NMR-spektrene bestemt med en Varian XL-100 (100 MHz), EM-390 (90 MHz) eller T-60 (60 MHz) spektrofotometer med tetra-metylsilan som standard og de kjemiske skift 6 er uttrykt i ppm. I disse spektra betegner s en singlet, d en dublett,
t en triplett, q en kvartett, m en multiplett, dd en dobbel dublett, J en koblingskonstant. IR betyr infrarødt absorbsjons-spektrum.
Referanseeksempel 1
Fremstilling av N-(2-karboksyfenyltio)-suksinimid-trietylaminsalt.
En oppløsning av 0,462 g tiosalicylsyre, 0,6 g trietylamin og 8 ml metylenklorid ble rørt under isavkjøling hvoretter 0,4 g,N-klorsuksinimid ble tilsatt. Blandingen bie rørt i 30 minutter, og de resulterende krystaller innvunnet ved filtrering.
Ved hjelp av denne fremgangsmåte fikk man fremstilt den ovenfor angitte forbindelse. Utbytte 1 g, smeltepunkt 148-150°C (dekomponering) . IR. (KBr, cm<-1>): 2975, 2930, 2600, 2500, 1715, 1590, 1575.
NMR (90MHz, db ,-DMSO, 6): 1.18 (t,J=5Hz, CH_ i), 2.55 (s,
-CH2CH2-) , 2,98 (q, J=5Hz,. -CH2-CH3) , 7.0-7.6, 7.8-8.0 (m,C6H4~) .
Elementæranalyse for C-^HgNC^S. (C2H5) 3N
Beregnet: C, 57.94; H,6.87; N,7.95
Funnet: C,56.19; H,7.80; N,8.23
Eksempel 1
Fremstilling av natrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-metyltioacetamido]-3-(1-mety1-1H-tetrazol-5-y1)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat. ,
En oppløsning av 2,0 g 7-(4-klor-3-oksobutyrylamino)-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre og 1,0 g trietylamin i 30 ml metylenklorid ble rørt under is-avkjøling og så tilsatt 0,504 g metantiosulfonsyre S-metyl. Blandingen ble så karftig rørt i 1 time og tilsatt 10 ml 10% fosforsyre hvoretter det organiske lag ble tatt ut,.tørket og destillert under redusert trykk for å fjerne oppløsningsmidlet. Residumet ble utrørt i eter, og et pulveraktib produkt som
veide 1,2 g ble frafiltrert. Pulveret ble oppløst i 4 ml dimetylacetamid bg så tilsatt 0,228 g tiourea. Blandingen ble rørt i 3 timer og tilsatt eter. Det resulterende pulver ble innvunnet ved filtrering og oppløst i 10 ml av 10% vandig oppløsning av natriumhydrogenkarbonat. Oppløsningen ble kjørt på en kromatografisk kolonne av polystyrenharpiks (Amberlite SAD-2, Rohm og Haas Co.) og eluering ble utført med vann og 5% etanol
i vann. De fraksjonene som var like på den forønskede forbindelse ble slått sammen og lyofilisert. Ved hjelp av denne fremgangsmåte fikk man fremstilt den ovenfor angitte forbindelse. Utbytte 0,35 g.
IR (KBr, cm"<1>): 1765, 1610, 1520, 1395, 1360
NMR (100 MHz,- D20, 6) : 2.17&2.21 ( hver s, SCH3) ,
3.42&3.77; 3.46 & 3.99 (hverABq,J=18Hz, 2-CH2), 4.10&4.35 (ABq,J=13Hz, 3-CH2), 5.12&5.13 (hver d,J=4.5Hz, 6-H),
5.64 & 5.66 (hver d, J=4.5Hz, 7-H), 6.68 & 6.70 (hver s,
tiazol 5-H).
Elementæranalyse for C^gH^NgO^S^Na . 2H20
Beregnet C,33.56; H,3.70; N,19.57
Funnet C, 33.53; H,3.54; N-, 19.57
Eksempel 2
Fremstilling av dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyfenyltio)-acetamido]-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylat.
1) En blanding av 0,462 g tiosalicylsyre og 0,6 g trietylamin i 8 ml metylenklorid ble avkjølt med is og så tilsatt 0,4 g N-klorsuksinimid. Blandingen ble så rørt i 5 minutter. Separat fremstilte man en oppløsning av 1 g 7-(4-klor-3-okso-butyrylamino)-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiomety1-3-cefem-4-karboksylsyre og 0,6 g trietylamin i 15 ml metylenklorid, og denne oppløsningen ble isavkjølt og tilsatt den andre reaksjonsblandingeh på en gang og så rørt i 2 minutter. Reaksjonsblandingen ble så tilsatt 3 ml 50% fosforsyre og 7 ml mettet vandig natriumklorid. Det organiske lag ble utskilt og vannlaget ekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble så slått sammen og tørket. Oppløsningsmidlet ble avdestillert under redusert trykk, og residumet utrørt i eter. Ved hjelp av denne fremgangsmåte fikk man fremstilt 7-[4-klor-3-okso-2-(2-karboksyfenyltio)-butyrylamino]-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiomety1-3-cefem-4-karboksylsyre som pulver. Utbytte 1,4 g. IR (KBr, cm~l): 1770, 1700, 1590, 1520, 1380, 1230, 750
NMR (90 MHz, dg-DMSQ, 6): 2.67 (s,tiadiazol-CH3),
3.40 & 3.67 (ABq,J=18Hz, 2-CH2), 4.17 & 4.52 (ABq,J=l3.5Hz, 3-CH2), 4.48 (s, C1CH2C0), 5.02 (d,J=4.5Hz, 6-H), 5.58 (dd, ' J=4.5Hz, 7H), 8.67 (d,J=9Hz, CONH). 2) I 5 ml dimetylacetamid oppløste man 1,4 g 7-[4-klor-3-okso-2-(2-karboksyfenyltio)-butyrylamino]-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-y 1)-tiomety 1-3-cefem-4-karboksylsyre og 0,2.28 g tiourea og oppløsningen ble<p>mrørt ved romtemperatur i 2 timer. Den ble så hensatt i et kjøleskap i 72 timer og så tilsatt eter. Det resulterende pulver ble frafiltrert og oppløst i 3,4 ml 10% vandig natriumhydrogenkarbonat. Oppløsningen ble kjørt på en kromatografisk kolonne av polystyrenharpiks (XAD-2, Rohm og Haas Co.), og eluering ble utført med vann.
De fraksjoner som var rike på den forønskede forbindelse ble slått sammen og kjørt på en kromatografisk kolonne av dekstran-gel (Sephadex RLH-20, Pharmacia Fine Chemicals), og eluering ble igjen utført med vann. De fraksjoner som var rike på den forønskede forbindelsen ble slått sammen og lyofilisert. Ved hjelp av denne fremgangsmåten fikk man den ovenfor angitte forbindelsen. Utbytte 0,276 g.
IR (KBr, cm<-1>): 1760, 1590, 1380
NMR (90 MHz, dg-DMSO, 6): 2.63 (s, tiadiazol-2-CH3),
4.32&4.52 (ABq, J=13.5Hz, 3-CH2), 4.90 (d,J=4.5Hz, 6-H), 5.07 (s, SCHCO) , 5.48 (m, 7-H) , 6.45 (s, tiazol 5-H) , 6.8~7.3 & 7.6~7.9 (m, CH.&NH„), 9.15 (d,J=9Hz, CONH)
b—42.
Elementæranalyse for C23<Hi8N6>°<6>S5Na2"1>5 H2°
Beregnet: C,39.03; H,2.99; N,11.87
Funnet: C39.ll; H,3.08; N,10.68
Eksempel 3 /
De følgende forbindelser er produksert på samme måte som i Eksempel 2. /
Eksempel 4
Fremstilling av natrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-y1)-2-(2-klorfenyltio)-acetamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiomety1-3-cefem-4-karboxylat.
I 15 ml metylenklorid oppløser man 1,0 g 7-(4-klor-3-oksobutyrylamino)-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre og 0,505 g trietylamin , og under isav-kjøling tilsatte man 0,5 g N-(2-klorfenyltio)-suksinimid. Blandingen ble rørt i 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble ristet med 1 ml 50% fosforsyre, 4 ml vann og 5 ml tetrahydrofuran. Det organiske lag ble tatt ut, tørket og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Residumet ble utrørt i eter og det resulterende pulver ble frafiltrert. Det ble så oppløst sammen med 0,152 g tiourea i 2 ml dimetylacetamid, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble så utrørt med eter, det overliggende lag avhelt og residumet utrørt med vann og et pulveraktig bunnfall ble frafiltrert og oppløst i 3,4 ml 10% natriumhydrogenkarbonat. Oppløsningen ble kjørt på en kromatografisk kolonne av polystyrenharpiks og elueringen ble utført med vann, 10% etanol, 20% etanol og 30% etanol i denne rekkefølge.
De fraksjoner som er rike på den forønskede forbindelse ble slått sammen og lyofilisert. Ved hjelp av denne fremgangsmåten fikk man den ovenfor angitte forbindelsen. Utbytte 0,35 g. IR (KBr, cm"<1>): 1760, "1600, 1520, 1480, 1390, 1360, 750
NMR (100 MHz, dgDMSO, 6): 3.95 (2, tetrazol -CH3), 4.27 &
4.44 (ABq, J=14Hz, 3-CH2), 4.99(d, J=4.5 Hz, 6-H), 5.27 (s, SCHCO), 5.55 & 5.77 (hver dd, J=4.5 & 8Hz, 7-H), 6.54 & 6.56 (hver s, tiazol 5-H) , 7. 0~7.6 (m, NH^&'CgH4), 9.0, 9.24 & 10.04 (hver d, J=8Hz, CONH)..
NMR (100 MHz, d6-DMSO-D20, 6): 3.43 & 3.67(ABq, J=18Hz,
2-CH2), 3.96(s, tetrazol-CH3), 4.33(breds, 3-CH2), 4.97
(d, J=4.5Hz, 6-H), 5.57(d,. J = 4..5Hz, 7-H), 6.56 & 6.58(hver s, tiazol 5-H), 7. 2—7.6(m, CgH4).
Elementæranalyse for C^H^ClNgO^^a-0 . 5H20
Beregnet: C,39.28; H,2.98; N,17.45
Funnet: C,39.19; H,3.01; N,17.49
Eksempel 5
De følgende forbindelser fremstilles på samme måte som i eksempel.4.
Eksempel 6
Fremstilling av dinatrium 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksy-5-klorfenyltio)-acetamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiomety1-3-cefem-4-karboksylat.
I 10 ml metylenklorid ble det suspendert 0.725 g 2-merkapto-4-klorbenzosyre, og under isavkjøling tilsatte man 0,532 g N-klorsuksinimid og 1 ml dimetylformamid. Blandingen ble rørt under isavkjøling i 10 minutter.
Separat ble ett gram 7-(4-klor-3-oksobutyrylamino)-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-tiomety1-3-cefem-4-karboksylsyre
og 1 g trietylamin oppløst i 20 ml metylenklorid og under is-avkjøling ble reaksjonsblandingen tilsatt den som er .beskrevet ovenfor. Det hele ble rørt i 2 minutter, og så ristet kraftig med 3 ml 50% fosforsyre og 7 ml mettet vandig natriumklorid. Det organiske lag ble tatt ut og underkastet tørking med vann-fritt magnesiumsulfat. Etter frafiltrering av magnesiumsulfatet, tilsatte man 0,228 g tiourea og 4 ml dimetylformamid til fil-tratet. Metylenkloridet ble så avdestillert under redusert trykk, og oppløsningen av residumet i dimetylformamid ble rørt ved romtemperatur i 1 time og så hensatt i et kjøleskap i 15 timer. Oppløsningen ble vasket med eter og deretter tilsatt vann. Det resulterende pulver ble frafiltrert og oppløst i 10 ml 5% natriumhydrogenkarbonat. Oppløsningen ble kjørt over på en kromatografisk kolonne av polystyrenharpiks og eluering ble utført med vann og 5% etanol. De fraksjoner som inneholdt den forønskede forbindelse ble slått sammen og lyofilisert. Ved hjelp av denne fremgangsmåte fikk man fremstilt den forønskede forbindelse. Utbytte 0,17 gram.
IR (KBr, cm"<1>): 1760, 1595, 1520
NMR (90 MHz, d,-DMSO, 6): 4.20 & 4.46 (ABq,J=12Hz, 3-CH„), 4.91(d, J=4Hz, 6-H), 5.4~5.8(m, 7-H), 6.50(s, tiazol 5-H), 6.7~7.9(m, NH2& CgH3), 9.01 & 10.0 (hver d, J=9Hz, CONH-) Elementæranalyse for C^H^-yClNgOgS^a.-,. 3H20
Beregnet: C,35.08; H,3.08; N,14.88
Funnet: C, 34 .38? H, 3.. 37; N, 15 . 71
Eksempel 7
De følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som i eksempel 6.
Eksempel 8
Fremstilling av 7-[2-(2-aminotiazol-4-y1)-2-(2-karboksy-fényltio)-acetamido]-3-[1-(2-dimetylaminoety1)-lH-tetrazol-5-yl] tiomety1-3-cefem-4-karboksylsyre.
En oppløsning av 0,9 g diketen og 10 ml metylenklorid
ble avkjølt ved -30°C og 1.6 g brom ble så tilsatt dråpevis.
Separat ble 2 g N-klorsuksinimid tilsatt en oppløsning av 2,3 g tiosalicylsyre, 3 g trietylamin og 30 ml metylenklorid, og blandingen ble rørt under isavkjøling. i 5 minutter. Videre ble 3,4 g 7-amino-3-[1-(2-dimetylaminoety1)-lH-tetrazol-5-yl]-tiomety1-3-cefem-4-karboksylsyre og 3 g trietylamin oppløst i 50 ml metylen, og under røring og isavkjøling til -3Q°C ble den ovennevnte oppløsningen av 4-brom-3-oksobutyrylbromid tilsatt. Deretter tilsatte man 2 g trietylamin til blandingen, og den ovennevnte suspensjon av N-(2-kårboksyfenyltio)-suksin-imid ble så tilsatt. Etter et par minutter ble 1,5 g tiourea og 20 ml dimetylformamid tilsatt på en gang. Metylenkloridet ble avdestillert under redusert trykk, og residumet rørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket med eter, tilsatt vann, og blandingen ble kjørt over på en kromatografisk kolonne av polystyrenharpiks idet eluering ble utført med vann, 5%, 10% og 20% alkohol i denne rekkefølge. De fraksjoner som er rikest på den forønskede forbindelse ble slått sammen, konsentrert under redusert trykk og lyofilisert. Ved hjelp av denne fremgangsmåte fikk man fremstilt den ovennevnte forbindelse. Utbytte 1,93 g.
IR (KBr, cm"1) : 1765, 1600, 1480, 1380
NMR (90MHz, dgDMSO, 6): 2.20(s, N(-CH- )2), 2.73(t, J=6Hz,
CH3
-CH2CH2N ), 3.5(bred, 2-H), 4.36(t, J=6Hz,
CH3
4.93(d, J=4.5Hz, 6-H), 6.46(s, tiazol 5-H), 6.9 7.5, 7.7 7.9 (m,H2N.& C6H4), 8.96, 9.18, 10.03(hver d, J=9Hz, CONH).
Elementæranalyse for<C>25<H>27<N>9°6S4'1'2N^C2H5^3
Beregnet: C,46.30; H,5.91; N,17.10
Funnet: C,46.35; H,5.93; N,16.88
Den følgende tabell viser den minimalt hemmende konsen-trasjon (MIC) for noen representative cefalosporinderivater ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilt som beskrevet i de foregående eksempler, mot en rekke bakterier sammen med de tilsvarende MIC-verdier for kommersielt tilgjengelige og klinisk aksepterte cefalosporiner, nemlig Cefalotin-natrium 7-(2-tienylacetamido)-3-acetoksymety1-3-cefem-4-karboksylat;Cefaloridin=7-(2-tienylacetamido)-3-(1-pyridyl)metyl-3-cefem-4-karboksylsyrebetain og Cefazolin=natrium 7-(lH-tetrazol-1-yl)-acetamido-3-(2-mety1-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiomety1-3-cef em-4-karboksy lat (The New England Journal of Medicine 294, 24(1976) og Journal of Pharmaceutical Science 64, 1899(1975)).

Claims (10)

1. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved formelen:
hvor R er lavere alkyl eller en gruppe med formelen
12 hvor R og R er de samme eller forskjellige og hver er hydrogen, karboksyl eller halogen; Y er acyloksy eller en gruppe med formelen -S-Het, hvor Het er en nitrogenholdig heterocyklisk gruppe som eventuelt kan være substituert, eller farmasøytisk akseptable salter av nevnte forbindelse.
2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er C^ _3 alkyl.
3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved. at R er en gruppe med formelen
2 hvor R er hydrogen eller halogen.
4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er en gruppe med formelen
hvor R <2> er hydrogen eller halogen.
5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Y er C2_4 alkylkarbonyloksy, acetacetoksy eller karbamoyloksy.
6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte C2-4 alkylkarbonyloksygruppe er acetyloksy.
7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Y er en gruppe med formelen -S-Het hvor Het er en usubstituert eller substituert pyridyl, N-oksopyridyl, pyrimidyl, pyridazinyl, N-oksopyridaziny1, pyrazolyl, diazolyl, tiazolyl, tiadiazolyl, oksazolyl, oksadiazoly1, triazolyl eller tetrazolyl.
8. Forbindelse ifølge krav 7, karakterisert ved at substituenten er C-]__4 alkyl/ trifluormetyl, C^_4 alkoksy, halogen, hydroksyl, merkapto, amino, karboksyl, karbamoyl eller en gruppe med formelen -(CH0) -Q 1 , -S-Q 2 eller
hvor n er 1-3, Q"*" er hydroksyl, merkapto amino, guanyl, morfolino, karboksyl, sulfo, karbamoyl, C^_4 alkoksyl, Cj__4 alkylkarbamoyl, C^_4 alkoksykarbony 1, c-l_4 alkyltio,
C^_4 alkylsulfonyl, C2-4 acyloksy eller morfolinokarbonyl, Q2 er C1 _4 alkyl eller -(CH2 )n -Q <1> , og Q3 og Q <4> er C1 _4 alkyl, karboksyl, C^ _4 alkoksykarbonyl, C^ _4 ac <y> l, karbamoyl, C^ _4 alkylkarbamoyl eller -(CH2) -Q1.
9. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Y er en gruppe med formelen:
hvor (r^) er hydrogen, C^ _3 alkyl, hydroksy-C1 _3 alkyl, karboksy-C^_2 alkyl eller di-C^_3 alkylamino-C^_^ alkyl og (r^) er C1-3 alkyl eller hydroksy-C^_3 alkyl.
10. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved å inneholde en farmasøytisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller fortynningsmiddel, og hvor nevnte sammensetning tilføres som en enhetsdose.
NO791788A 1978-06-02 1979-05-30 Cefalosporiner og fremgangsmaate til deres fremstilling NO791788L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP6700678A JPS54160392A (en) 1978-06-02 1978-06-02 Cephalosporin derivative and its preparation

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO791788L true NO791788L (no) 1979-12-04

Family

ID=13332401

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO791788A NO791788L (no) 1978-06-02 1979-05-30 Cefalosporiner og fremgangsmaate til deres fremstilling

Country Status (7)

Country Link
US (1) US4238608A (no)
EP (1) EP0006011B1 (no)
JP (1) JPS54160392A (no)
DE (1) DE2965133D1 (no)
DK (1) DK233079A (no)
ES (1) ES481135A1 (no)
NO (1) NO791788L (no)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4338452A (en) * 1980-09-17 1982-07-06 Eli Lilly And Company 1-and 2-(1-Alkyl-1H-tetrazol-5-yl-methyl)-1H-tetrazol-5-thiols and 1-cyanomethyl tetrazole-5-thiol
WO2003032908A2 (en) * 2001-10-16 2003-04-24 University Of Kansas Novel prodrugs of n-h bond-containing compounds and methods of making thereof

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NZ176206A (en) * 1973-12-25 1978-03-06 Takeda Chemical Industries Ltd Cephalosporins
DK154939C (da) * 1974-12-19 1989-06-12 Takeda Chemical Industries Ltd Analogifremgangsmaade til fremstilling af thiazolylacetamido-cephemforbindelser eller farmaceutisk acceptable salte eller estere deraf
JPS5919114B2 (ja) * 1975-08-25 1984-05-02 武田薬品工業株式会社 セフアロスポリンの製造法
JPS52125184A (en) * 1976-03-04 1977-10-20 Toyo Jozo Co Ltd Novel cephalosporin compounds
DE2760484C2 (no) * 1976-04-14 1992-12-03 Takeda Chemical Industries, Ltd., Osaka, Jp
JPS5329936A (en) * 1976-08-31 1978-03-20 Takeda Chem Ind Ltd Antibiotic composition
DE2710902A1 (de) * 1977-03-12 1978-09-21 Hoechst Ag Cephemderivate und verfahren zu ihrer herstellung

Also Published As

Publication number Publication date
EP0006011A1 (en) 1979-12-12
ES481135A1 (es) 1980-02-01
JPS62915B2 (no) 1987-01-10
US4238608A (en) 1980-12-09
JPS54160392A (en) 1979-12-19
DE2965133D1 (en) 1983-05-11
EP0006011B1 (en) 1983-04-06
DK233079A (da) 1979-12-03

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4264595A (en) 7-[2-(2-Imino-4-thiazolin-4-yl)-2-(syn)-hydroxy-iminoacetamido]-cephalosporins
US4080498A (en) 7-Alpha-(2-aminothiazole)-acetamido-cephalosporins
KR830000835B1 (ko) 세팔로스포린 항생제의 제조방법
JPS6399079A (ja) 新規セフェム化合物およびその製造法
JPH0225905B2 (no)
DK174730B1 (da) Diastereomer af 7-[2-(2-aminothiazol-4-yl)-2-(Z)-hydroxyiminoacetamido]-3-(methoxymethyl)-3-cephem-4-carboxylsyre-[alfa-(2,2-dimethylptopionyloxy)-ethyl]-ester, fremgangsmåde til fremstilling deraf, et lægemiddel indeholdende den nævnte diastereomer,
US5202315A (en) Cephalosporin compounds
CS249512B2 (en) Method of cephalosporine&#39;s derivatives preparatio
US4971962A (en) Cephalosporin compounds
US4247548A (en) 7α-Methoxycephalosporin derivatives and their pharmaceutical compositions having antibacterial activity
JPH0516437B2 (no)
NO791788L (no) Cefalosporiner og fremgangsmaate til deres fremstilling
US4103085A (en) 7-(Syn-α-alkoxy-iminofurylacetamido-3-(2-carboxyalkyl-2,3-dihydro-s-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-on-6-ylthiomethyl)-3-cephem-4-carboxylic acids
US4239758A (en) Cephalosporins
JPH1036375A (ja) 新規なセファロスポリン誘導体またはその塩
US4179502A (en) 7[2-Hydroxyiminoacetamido]cephalosporins
EP0481441B1 (en) Novel cephem compounds, their preparation processes and antibacterial agents
CA1215355A (en) Cephalosporin esters, their production and use
JPS6322570A (ja) 1−メタンスルホニルオキシ−6−トリフルオロメチル−1h−ベンゾトリアゾ−ル及びセファロスポリン誘導体の製造方法
US4963542A (en) Cephalosporin derivatives
NO792036L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av cefalosporiner
KR800001595B1 (ko) 세팔로스포린 유도체의 제조방법
JPS6215559B2 (no)
US5306717A (en) Cephalosporin derivatives
US4497811A (en) 1-Oxadethiacephalosporin compound and antibacterial agent containing the _same