NO791449L - Underlagsduk, spesielt for fjaerende gulvbelegg - Google Patents

Description

Underlaqsduk, spesielt for fjærende gulvbelegningsmaterialer.

Den foreliggende oppfinnelse angår en underlagsduk for mange applikasjoner, men spesielt for fjærende gulvbelegningsmaterialer som påføres og festes til gulv eller andre lignende overflater. Mange fjærende gulvbelegningsmaterialer har en underlagsduk av fibrøs, filtet eller ikke-vevet mattestruktur omfattende en større andel cellulosefibre såsom tremasse, kluter, bomullslintere, rayon eller lignende. Slike underlagsduker gir det fjærende gulvbelegningsmateriale mange interessante egenskaper, såsom øket styrke, levetid og anvendelighet. Underlagsduken kan, alt etter type og sammensetning, også gi produktet mange andre ønskelige egenskaper, såsom gode fjærende egenskaper, god mykhet og stor slitestyrke, foruten god vedheftning til en vegg- eller gulvflate ved anvendelse av en egnet inastiks.

Når fjærende gulvbeleghingsmatérialerlegges på gulvflater av betydelige bredde eller lengde, slik det ofte skjer i mobile hjem, kontorer, offentlige bygninger, skoler, skip og marine konstruksjoner og lignende, har det vært iakttatt et problem som gjør seg gjeldende straks etter installeringen, spesielt når gulvbelegningsmaterialet med underlagsduken legges i relativt store lengder, såsom i lengder av 30 m eller mer. Problemet gir seg til kjenne som en tendens hos det fjærende gulvbelegningsmateriale til å utvides i lengderetningen, eller til å krympe, idet det oppstår buler, folder, hevelser, rygger eller andre uønskede formasjoner som kan avvike betydelig fra gulvbeleggets normale utseende. Denne uønskede tendens til hevelse synes forøvrig å av-henge av graden av relativ fuktighet på tidspunktet for leggingen av gulvbelegningsmaterialet, idet hevelsen er større ved forholds-vis lav relativ fuktighet, under hvilke forhold mange installa-sjoner av gulbelegg foretas.

En del forsøk har vært gjort på å overvinne vanskelighetene i forbindelse med den uønskede tendens til hevelser som oppvises av fjærende/<g>ulvbelegningsmaterialer ™ed underlagsduk. Eksempelvis har det vært anvendt asbestfibre for å motvirke tendensen til hevelse og for å gi det fjærende gulvbelegningsmateriale forbedret dimensjonsstabilitet. Imidlertid er helse-risikoen som er forbundet med industriell anvendelse av asbest blitt åpenbar i de senere år, hvilket kommer til uttrykk gjennom de standarder for tillatelig eksponering•som er fastlagt av de amerikanske helsemyndigheter, og som er publisert i U.S. Fede-ral Register, Vol. 39, nr. 125, Del II, s. 23543-45, Juni 27, 1974. Denne helserisiko, som inkluderer muligheten av alvorlige lungesykdommer, har ført til en omfattende forskning for å finne frem til erstatninger for asbest i alle industriprodukter og for-bruksprodukter hvor det benyttes mer enn rent ubetydelige mengder asbest.

Andre problemer har sin årsak i at fjærende gulvbelegningsmaterialer med underlagsduk krøller når de flyttes fra ett sted med lavere fuktighet til omgivelser med høyere fuktighet. De lag av gulvbelegningsmaterialet som ikke er forsynt med en underlagsduk, oppviser liten eller ingen sideveis forlengelse under slike omstendigheter, men en dermed forbundet underlagsduk på cellulosebasis har tendens til å utvides sideveis når omgivelsenes relative fuktighet endres mot høyere fuktighet. Slike forskjeller i utvidelsen bevirker at et fjærende gulvbelegningsmateriale som<p>åføres et gulv med underlagsduken vendende ned mot gulvet krøl-ler oppover i kantene. • Kun ved at det tilveiebringes en underlagsduk som er. hoved-sakelig dimensjonsstabil kan vanskelighetene med hevelse og krøl-ling av fjærende aulvbelegningsmaterialer overvinnes.

Anvendt alene kan underlagsduken benyttes for fremstilling av kartpapir, kurvenaoir og lignende papir medønskeligeegenskaper, såsom fleksibilitet og dimens jonsstabilitet, samtidig som. det er fritt for de ovennevnte problemer knyttet til anvendelsen av asbest.

Anvendt alene kan underlagsduken bearbeides til nyttige asbestfrie produkter med dimensjonsstabilitet og andreønskelige egenskaper, såsom pakningsmatenaler, filtere, akkustiske plater og. emballasjematerialer. Også andre produkter med enkelte av disse fordeler kan fremstilles av underlagsduken alene, så-

som lueskygger, skosåler og hattebremmer.

Det er allerede kjent metoder for å redusere hevelsen av gulvbelegningsmaterialer med underlag på cellulosebasis. Et eksempel er den fremgangsmåte som er beskrevet i US. patentskrift nr. 4 066 183. I henhold til dette patentskrift anvendes der i gulvbelegningsmaterialets celluloseunderlag et hevelseshem-mende middel bestående av et o<p>pløselig salt inneholdende alu-minium eller et annet treverdig metallkation. Den foreliggende oppfinnelse peker imidlertid bort fra den tilsetning av et hevel-seshemmende middel som anbefales f.eks. i ovennevnte US. patentskrift 4 066 183 og fokuserer i stedet på arten og sammensetningen av den anvendte fiber.

Kjent er også fremgangsmåter for<p>apirfremstilling (deri innbefattet våtendeavsetning av neoprenlateks, hvor lateksen.tilsettes en fiberoppslemning forut for dukens dannelse) , ved hvilke cellulosefibre, asbestfibre, glassfibre, syntetiske fibre og lignende kan danne oppslemningen. Likeledes er våtduk- og tørr-dukimpregnering av fibermatter kjent, se publikasjonen "Neoprene Treated Paper" av C.H. Gelbert som er utgitt av Elastomer Chemicals Department, E.I. DuPont de Nemours, Inc., Wilmington Delaware.

Innlemmelse av et gummibindemiddel i fibrøse baner inneholdende cellulosefibre, asbestfibre og pigmenter etter tørrduk-impregneringsmetoden og lateksavsetningsmetoden er også blitt beskrevet i en teknisk publikasjon med tittel "Latex Manual HL-2" utgitt av B.F. Goodrich Chemical Company, Cleveland, Ohio.

Likeledes er anvendelse av glassfibre ved papirfremstilling kjent, idet fine glassfibre føres inn i en dispersjon som kan blandes med tremasse. Eksempelvis viser en artikkel av C.W.

Charon&L.C. Renaud i Pulp&Paper, oktobernummeret 1971, s. 84-88 anvendelse av glassfibre i masse for å øke dimensjonsstabiliteten av papir for anvendelse f.eks. som blåpapir, tegnepapir eller kartpapir. Disse fremstilte papirkvaliteter har imidlertid liten motstandsdyktighet mot opprivining i kantene, mot bretting

og mot fuktxng.

Andre patentskrifter som illustrer teknikkens stand på området er US. patentskrifter nr. 2 165 788, 3 293 094 og 3 293 108.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes en asbestfri underlagsduk, spesielt for fjærende gulvbelegningsmatareialer og linoleum, hvilken underlagsduk omfatter en større andel cellu-losef ibre og en mindre andel glassfibre. Derved o<p>pnåes ønskelige egenskaper innbefattende maksimale endringer av underlagsdukens dimensjoner på ca. 0,5 % når underlagsduken utsettes for varme, for endringer i den relative fuktighet fra 0 til 100 % eller for fukting med vann. Det fjærende gulvbelegningsmateriale eller linoleum som fremstilles under anvendelse av underlagsduken i-følge oppfinnelsen, har betydelig motstandsdyktighet mot krøl-ling under betingelser med høy fuktighet. Andre nyttige egenskaper som oppnåes med underlagsduken ifølge oppfinnelsen når denne er tilsatt egnede hjelpemidler, innbefatter stor motstandsdyktighet mot soppangrep, motstandsdyktighet mot- stivning og misfarvning ved høy temperatur under fremstillingen av gulvbelegningsmaterialet, motstandsdyktighet mot avtrykk og motstandsdyktighet hos det ferdige gulvbelegningsmateriale mot delaminering ved innvirkning av legemer i bevegelse. Oppfinnelsen kan utøves ettter fire metoder, nemlig ved våtdukimpregnering, tørr-dukimpregnering, lateksavsetning i hollender eller kontinuerlig lateks-våtendeavsetning. En teknikk for dispergering av glassfibre i en vandig oppslemning blir likeledes beskrevet.

Oppfinnelsen skal i det nedenstående beskrives under henvisning til tegningene, hvor like henvisningstall refererer til like deler, og hvor fig. 1 viser et vertikalsnitt av en del av et typisk, fjærende gulvbelegningsmateriale med en underlagsduk ifølge op<p>finnelsen, påført på et tregulv eller annet underlaa, fig. 2 er et blokkdiagram som viser trinn ved en fremgangsmåte for fremstilling aven underlagsduk ved våtdukimpregnering, fig.

3 er et blokk diagram som viser trinn ved fremstilling av en underlagsduk ifølge oppfinnelsen ved tørrdukimpregnering, fig. 4 er et blokkdiagram som viser trinn ved en fremgangsmåte for fremstilling av en underlagsduk ifølge oppfinnelsen' ved lateksav- avsetning i hollender, og fig. 5 er et blokkdiagram som viser trinn ved en fremgangsmåte for fremstilling av en underlagsduk ved kontinuerlig våtendeavsetning av lateks.

Underlagsduken 10 ifølge oppfinnelsen kan anvendes alene eller i kombinasjon med et hvilket som helst konvensjonelt slite-lag 12, trykt dekorasjonslag 14 og skumlag 16, som kan påføres underlagsduken 10 ved en hvilken som helst konvensjonell belegnings-eller lamineringsmetode. Det lagdelte produkt påføres overflaten 18 på en hvilken som helst konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av et klebemiddel eller en egnet mastiks. Når det lagdelte produkt er et gulvbelegningsmateriale, som vist på fig. 1, er overflaten 18 et tregulv, et cementgulv eller annet konvensjonelt gulv-underlag. Skumlaget 16 kan f.eks. bestå av en termoplastisk polymer av vinylklorid eller en copolymer, blokkpolymer eller pod-ningspolymer av vinylklorid og en eller flere andre copolymeri-serbare harpikser, såsom vinylacetat, vinylpropionat, vinyl-butyrat, vinylidenklorid og andre vinylforbindelser. Mindre foretrukne men like fullt anvendbare innenfor den bredere ramme for oppfinnelsen, er skumlag pmfattende en termoplastisk polymer bestående av alkylmethacrylat, alkylacrylater, polyurethaner, poly-amider, polyestere, polyolefiner, polystyrener, polycarbonater, syntetisk eller naturlig gummilateksskum og lignende. Skumlaget 16 kan inneholde et blåsemiddel eller skumningsmiddel såsom beskrevet i US. patentskrift nr. 3 293 094 eller det kan være mekanisk skummet, som beskrevet i US. patentskrift nr. 1 852 447. Det trykkede dekorasjonslag 14 kan være påført ved hjelp av en hvilken som helst konvensjonell prenteinnretning, såsom en silke-trykkinnretning, av den type som vanligvis benyttes ved fremstilling av gulvbelegg med glatt overflate, eller en konvensjonell rotasjonspresse med etsede sylindere som påfører skumlaget 16 en egnet trykkfarve som danner det trykte dekorasjonslag 14. Skjønt dette ikke er vist på fig. 1, kan det benyttes en pregningstek-nikk, som er tilpasset.for oppskumbare materialer, for å danne en teksturert eller preget overflate, og de pregede områder kan være i "register" med et trykt mønster. En pregemetode er beskrevet i US. patentskrift nr. 3 293 094.

Underlagsduken 10 på fibrøs cellulosebasis fremstilles av fibre og andre materialer ved at fibrene først dispergeres i friskt vann eller i resirkulert møllevann. En større andel cellulosefibre og en mindre andel glassfibre, som også kan være blandet med, andre fibre, såsom kalsiumsilicat-mineralfibre eller syntetiske fibre av forskjellige typer, blandes sammen for dannel-

se av en vandig oppslemning som også kan inneholde de øvrige farvestoffer, pigmenter, bindemidler og andre hjelpestoffer som tjener bestemte funksjoner. Glassfibrene dispergeres i vann ved

at de blandes med raffinert cellulosemasse og andre fibre og additiver i en glassfiberdispergeringsbeholder. Det er viktig å unngå å innføre glassfibre i hollenderen og raffinøren som anvendes for fremstilling av cellulosemassen, for å unngå nedbrytning av glassfibrene. Glassfiberoppslemningen kan nu blandes med andre materialer og benyttes ved en av de fremgangsmåter som skal beskrives nedenfor, ved hvilke det til slutt fåes en mattert, filtet, ikke-vevet, fibrøs duk bestående av en fiberandel og additiver og en bindemiddelandel med additiver. Den fibrøse andel med additiver er fortrinnsvis tilstede i en mengde av fra 50 til 88 % av tørrvekten av den endelige celluloseholdige duk, mens bindemidlet og de dertil hørende additiver utgjør fra 50 til 12 % av tørrvekten av duken. Tabell I viser mengdeområdene for komponenten omfattende fiberandel og additivene for fiberandelen. Tabell II viser mengdeområdene for komponen ten omfattende bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen~)[~Tabell III viser sammensetningen av underlagsduken uttrykt som totalvekten av komponentene ifølge tabell I og totalvekten av komponentene ifølge tabell II.

Cellulosefibrene som det er referert til i tabell I, kan være av én enkelt opprinnelse eller av flere opprinnelser, og er fortrinnsvis tremasse, kluter eller bomullslintere. Også andre bomullsfibre eller vegetabilske fibre kan imidlertid anvendes, såsom lin, hamp, manilahamp, jute, halm, ramie, sisal, tampico-hamp, kinagress, bomullsgress, agave, pita, esparto, eucalyptus, fibre fra eviggrønne trær og planter eller furu- og grantre, me-3r^l>tK-av løvfellende tresorter eller bredbladét hardtre, finmalte eller opphakkede avfallsfibre, viskøse fibre, regenerert cellulose eller fibre av cuprammoniumtypen, rayon eller andre fibre. De syntetiske fibre som det refereres til i tabell I, kan bestå av et polyolefin, såsom- polyethylen, polypropylen, po.lybutylen eller lignende, en polyester, et nylon, et acrylat eller modacrylat, et acetat eller en blanding av slike materialer. Den syntetiske gummilateks som er nevnt i tabell II, kan være en harpiks valgt fra den følgende grup<p>e:styren-butadien, carboxylert styren-butadien, polyacrylester, polymethacylester, copolymere av acrylester og methacrylester, copolymere av acrylnitril og acrylester, polyvinylacetat, polyisobutylen, copolymere av vinylacetat og acrylester, polykloropren, acrylnitril-butadien, carboxylert acrylnitril-butadien, et polyurethan, en copolymer av ethylen og vinylacetat eller andre elastomere copolymerer.

Eksempler I - III i tabell IV gir tre spesifikke eksempler på sammensetninger av fibrøse andeler og additiver foruten total-innholdet som er tilstede i underlagsduken.Eksempel IV i tabell IV angir fiberandelen av en kontrollprøve, i det følgende beskrevet som Prøve B« Eksempler V - VIII i tabell V gir fire eksempler på sammensetningen av bindemiddelandelen og additivene foruten den totale mengde som er tilstede i underlagsduken. Eksempel VIII i tabell V angir bindemiddelandelen i en kontrollprøve som i det følgende betegnes som "Prøve B".Det vil forståes at fordi de ovennevnte eksempler angir sammensetningen for bare en del av materialene som utgjør underlagsduken, er sammensetningen av den resterende del ubestemt, idet ingen av eksemplene angir en fullstendig sammensetning av underlagsduken men kun er ment å skulle illustrere spesifikke komponenter og mengder som er tilstede i hver av disse andeler. Det ble fremstilt sammenlignings-prøver ifølge enkelte av de eksempler som er oppført i tabellene IV og V, som angitt i tabell VI og som beskrevet nedenfor.

Ved våtdukimpregneririgsmetoden, som er illustrert på fig. 2, blir samtlige komponenter med unntagelse av glassfibrene og de i den tabell I oppførte additiver for den fibrøse andel tilsatt under omrøring til friskt vann eller resirkulert møllevann inneholdt i en hollender 32, som kan være det apparat som markeds-føres under handelsnavnet "Hydrapulper". Hollenderen 32 er et stort kar forsynt med en rotor med blader nær karets bunn for om-røring av tørr masse, andre fibrøse materialer og additiver, med unntagelse av glassfibre, i et stort volum vann. Ved dispergering av de fibrøse materialer og additiver i vannet fåes en fibero<p>p-slemning, som overføres til et maskinkar 34, som er forsynt med et røreverkf°r kontinuerlig omrøring av fiberoppslemningen som tilføres fra hollenderen 32. Oppslemningen pumpes fra maskinkar 34 gjennom raffinør 36, som er et kar i hvilket fibrene i fiberoppslemningen kuttes og fibrenes overflate skrubbes for å for-bedre sammenbindingsevnen. Raffinøren omfatter et metallhus inneholdende blader og et annet sett av blader anordnet på en kjerne, som rotereres under fiberoppslemningens passasje gjennom raffinøren 36. Maskinkaret 38 mottar fiberoppslemningen fra raf-finør 36. Maskinkaret 38 er forsynt med et røreverk og blir likeledes tilført kantskjær fra duken som dannes av en dukdannende innretning 54. Fiberoppslemningen fra maskinkar 38 føres til skovlpumpe 40, men en andel av fiberoppslemningen overføres etter be-hov til glassfiberdispergeringsbeholder 42, til hvilken også glassfibre tilføres for satsvis fremstilling av glassfiberdispersjon. For fremstilling av en sats glassfiberdispersjon i beholder 4 2 fylles beholderen 4 2 delvis med vann av omgivelsenes temperatur, fortrinnsvis til ca. halvparten av dens kapasitet. En liten andel av oppslemningen fra maskinkaret 38 settes så under omrøring til glassfiberdispergeringsbeholderen 42. Vann av omgivelsenes temperatur blir så tilsatt inntil det ønskede sluttvolum, nemlig inntil beholderens 4 2 kapasitet er omtrent nådd. Beholderen 4 2 tilsettes så glassfibre, fortrinnsvis i mange små porsjoner, såsom i 10-15 like store porsjoner, under stadig omrøring. Glassfibrene innføres i beholderen 42 i en mengde som gir en endelig tørrvekt av glassfibrene som er like den endelige tørrvekt av de faste stoffer i o<p>pslemningen som føres fra maskinkar 38 til beholder 42. Omrøringen fortsettes, hvoretter hele satsen fra beholderen 42 overføres ved hjelp av pumpe 44 til dispersjonsopp-bevaringsbeholder 46. Dispersjonsbp<p>bevaringsbeholderen 46 har en kapasitet som er omtrent den dobbelte av kapasiteten av dispers jonsbeholderen 42, og beholderen 46 innrettes for kontinuerlig mating, ved hjel<p.>av pumpe 48, av dispersjonsmatebeholder 50, som holdes fylt til nær dens fulle kapasitet. Når forrådet av glassfiberdispersjon i dispersjonso<p>pbevaringsbeholderen 46 er i ferd med å bli forbrukt, fremstilles en ny sats av glassfiberdispersjon etter den ovenfor beskrevne fremgangsmåte i dispersjonsbe-holder 42, hvoretter oppbevaringsbeholderen 46 på ny fylles opp. På denne måte opprettholdes der i matebeholderen 50 en uforandret mengde glassfiberdispersjon, som pum<p>es med pumpe 52 til inn-løpet av skovlpumpe 40. Op<p>slemning fra maskinkar 38 er nød-vendig for fremstilling av glassfiberdispersjonen i beholderen 42 for'at det skal oppnåes en velegnet dispersjon av glassfibre. Det er nødvendig å innføre glassfiberdis<p>ersjonen på et inter-mediært trinn i våtdukimpregneringsprosessen, fordi alvorlig nedbrytning av fibrene ville måte forventes dersom glassfibre ble tilført tidligere, slik at de var tilstede i hollenderen 42 eller raffinøren 36.

Glassfiberdispersjon fra pumpe 50 strømmer til skovlpum<p>e 40 sammen med oppslemningen fra maskinkar<3>8, som inneholder fibrene, bortsett fra glassfibrene, og additiver for den fibrøse andel. Dessuten tilsettes resirkulert møllevann for fortynning til<p>assende konsistens av oppslemningen. I typiske tilfeller inneholder oppslemningen i skovlpumpe 4 0 ca. 9 9 % vann, og den blandes i skovlpumpe 40 før den overføres til dukdannende innretning 54. Den dukdannende innretning 54 er av vanlig konstruk-sjon, og kan være en av flere typer som markedsføres under forskjellige handelsnavn, såsom "Fourdrinier","Harper Fourdrinier", "Deltaformer" , "Cylinder", "Rotoformer" , ."Inverform" , "Twinverform", "Vertiforma", "Bel Baie Former" og andre. På den dukdannende innretning dannes en duk ved fjerning av vann fra skovl-pumpeoppslemningen med ca. 99 % vanninnhold, slik at det fåes en fibrøs duk inneholdende ca. 7 2 % vann. Den dukdannende innretning kan ha form av en trykkhøydeinnløpskasse, som er spesialutstyrt med et dusjrør for å redusere skumdannelsen, en kontinuerlig løpende vire montert på bordvalser, sugekasser, vannavledere og en sugevalse som fjernér vann, slik at der dannes en fibrøs duk. Alternativt kan den dukdannende innretning ha form av en med trådduk belagt sylinder som roterer i et kar med oppslemning, eller flere med sylinderforsynte^ar for avsetning av flere lag. Også andre utførelser av den dukdannende innretning kan imidlertid anvendes, såsom den der markedsføres av Sandy Hill, Inc. under handelsnavnet "Deltaformer". Etter at den kontinuerlige fiberduk er dannet i den dukdannende innretning 54 føres den til presse-' seksjon 56, hvor det fjernes vann fra duken, slik at vanninnholdet reduseres fra ca. 50 til 60 vekt%. Presseseksjonen 56 har én eller flere valsespalter mellom stål- eller gummipressvalser for konti-

nuerlig pressing av duken, som så føres fra presseseksjonen 56

til metningsapparat 58, hvor bindemiddelandelen og dens additiver tiTsettes duken, f.eks. de komponenter som er oppført i tabell II. Metningsapparatet 58 består av en bæreduk som mottar duken

fra presseseksjon 56 og frakter den kontinuerlig fremførte duk gjennom et metningstrau inneholdende bindemiddelandelen og additivene. Overskudd av vedheftende bindemiddelandel og additiver fjernes ved hjelp av et sett av stålpressvalser hvortil duken ledes fra metningstrauet. Fra metningsapparatet 58 føres duken til tørkere 60, omfattende under trykk stående, dampoppvarmede roterende metallsylindere som tørker duken til et fuktighetsinn-

hold på mindre enn ca. 3 vekt%. Fra tørkerne 60 føres duken til en bestrykningsstasjon 62, hvor vann eller andre kjemikalier eventuelt kan påføres dukens øvre overflate. Bestrykningsstasjon 6 2 kan være en av flere typer, såsom en bestryker med fritt-bærende kniv, en bestryker med kniv anordnet over en valse eller en påsprutningsbestryker. Fra bestrykningsstasjon 62 føres den bestrøkne duk til kalander 64, en stabel av stålvalser gjen-

om hvilken duken føres for å redusere tykkelsen og øke finheten og tettheten. Fra kalanderen 64 tas produktet opp på opprullingsspindel 6, på hvilken sluttproduktet rulles opp på en stav for dannelse av en rull.

Flere faktorer vil innvirke på beskaffenheten av det ferdige produkt: raffinering av massen i raffinør 36 foretas for å gi en tilfredsstillende balanse mellom dukdannelse, frasilingsegen-skaper og mettbarhet. Enkelte av komponentene av fiberandelen og additivene for fiberandelen som er oppført i tabell I, tilsettes på dette trinn, mens bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen, såsom komponentene oppført i tabell II, snarere tilsettes i metningsapparatet 58. Dette gjøres fordi enkelte farvestoffer, pigmenter, harpikser, antio xydasjonsmidler og andre additiver har tendens til å bunnfelles og å redusere den mekaniske stabilitet av bindemiddellateksen som tilføres metningsapparatet 58. Da de fleste av disse materialer ikke lett hefter til fibrene i våt tilstand, tilsettes vannholdig aluminiumoxyd, som tjener som et tilbakeholdende middel. Totalsammensetningen med hensyn til fibrøse kom<p>onenter og bindemiddelkomponenter er oppført i tabell

III.

Vannfrasilingen og lateks<p>enetreringen øker med økende temperatur av duken og av metningsmidlet r og det er derfor anordnet innretninger i den dukdannende innretning 54 og i metningsapparatet 58 for å o<pp>rettholde optimale driftstemperaturer.

Den våte duk ledes gjennom metningsapparat 58 under betingelser som gjør det mulig for duken å absorbere bindemiddelandelen og additivene i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå det ønskede innhold av bindemiddel i den ferdige duk. Idet duken trer inn i metningsbeholderen, sveller den på grunn av bindemiddelan-delens og additivenes oppsvellende virkning.

Mens den befinner seg under badets overflate sammenpresses duken med en formvalse, og idet den kommer ut fra undersiden av formvalsen, fortsatt under badets overflate, sveller den, slik at den absorberer bindemiddelandelen og additivene over hele sin tykkelse. Mengden av bindemiddelandelen og additivene, som utgjør hele tørrvekten av disse i den ferdige duk, bestemmes ved konsentra-sjonen av faste stoffer i metningsmidlet og av trykket som utøves på duken av stålpressvalsene i metningsapparatet 58.

Fig. 3 viser fremgangsmåten ved tørrdukimpregnering, hvor mange av trinnene er identiske med de trinn av våtdukimpregneringsmetoden som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 2. Eksempelvis innføres materialer i det samme utstyr så langt som til og inklusive presseseksjonen 56, fra hvilken duken kommer ut med et vanninnhold som fortrinnsvis, er fra 50 til 60 vekt%. Fra presseseksjonen 56 føres imidlertid duken til tørkere 70 i den tørreduk-prosess som er illustrert på fig. 3, hvoretter kalander 71 re-duserer duktykkelsen og øker dukens finhet og tett_,het. Etter kalanderen opprulles duken på opprullingsspindel 72. En rull ay uimpregnert duk fra opprullingsspindel 72 bygges opp på en fiber-kjerne av omruller 73. Ytterligere trinn av tørrdukimpregnerings-prosessen kan utføres i utstyr som omfatter en annen produksjonslinje som adskiller seg fra det ovenfor beskrevne utstyr. Den<p>rikkede linje på fig. 3, som forbinder den annen produksjonslinje, indikerer at produksjonslinjene kan være plasert på forskjellige steder i det samme anlegg eller kan være<p>lasert på forskjellige steder, og den prikkede linje indikerer likeledes et brudd i kon-tinuiteten av fremstillingsprosessen.

Rullen fra omruller 73 monteres på avrullingsstasjon 74, som er starttrinnet i den annen produksjonslinje i tørrdukimpreg-ner;,ingsprosessen vist på fig. 3. Ettersom duken avrulles fra avrullingsstasjon 74 føres den gjennom et metningsapparat omfattende et metningstrau 75 og pressvalser 76. Duken føres flytende gjennom et bad i metningstrauet 75 som inneholder bindemiddelandelen og additiver, hvoretter overskudd av badvæske fjernes ved hjelp av pressvalser 76. Fra pressvalsene 76 føres den mettede duk til tørkere 78, hvilke omfatter et antall under trykk stående, dampoppvarmede roterende sylindere som tørker duken til et vanninnhold på mindre enn 3 %. De første to sylindere holdes fortrinnsvis ved ca- 9 3°C, mens den siste sylinder holdes ved omgivelsenes temperatur og andre mellomliggende sylindere fortrinns-o

vis holdes ved 121 - 149 C. Den tørkede, impregnerte duk føres nu til bestrykningsstasjon 62, kalander 64 og opprullingsspindel 66, som likeledes er identiske med de komponenter som benyttes

ved våtdukimpregneringen.

De følgende betraktninger gjør seg gjeldende hva tørrduk-impregneringen angår. Basisduken som føres gjennom metningstrau 75 må ha tilstrekkelig våtstyrke til at den kan trekkes gjennom metningsbadet i metningstrauet 75 uten at det oppstår brudd på duken. Tørrdukimpregnering foretrekkes for fremstillingen av impregnerte duker av relativt liten tykkelse, f.eks. mindre enn 1,53 mm. Dukens oppholdstid i badet i metningstrau 75 bør være tilstrekkelig lang til at hele dukens kapasitet for absorpsjon av bindemiddelandelen og additivene utnyttes. Som en generell regel er detønskelig at metningsbadet har maksimalt faststoff-innhold, og at graden av innlemmelse av metningsbadet i duken kontrolleres ved hjelp av trykket som utøves av pressvalsene 76. Vandring av metningsmiddel til dukens overflate i tørkerne 78

kan finne sted og forårsake visse ulemper, såsom en reduksjon av den indre bindingsstyrke som følge av utarming med hensyn på bindingsmidlet, inneslutting av fuktighet nær overflaten, hvilket gir mangelfull kvalitet av duken, og klebning av duken til frem-stillingsapparaturen, såsom tørkerne 78. Denne vandring reduseres til et minimum ved at temperaturen holdes lavere på den første av tørkesylindrene som utgjør tørkerne 78.

Fig. 4 viser metoden for fremstilling av duken ifølae oppfinnelsen ved lateksaysetning i hollender.Mens glassfiber-dispers jonen fremstilles på samme måte som beskrevet ovenfor, er .de. øvrige trinn anderledes, som det vil sees av fig. 4. Oppslemningen som tas ut fra pulper 32, maskinkar 34 og raffinør 36 fremstilles på samme måte som beskrevet ovenfor. Imidlertid føres oppslemningen fra raffinør 36, som ikke inneholder glassfibre, til lateksavsetningskar 80, hvor bindemiddelandelen og additivene blandes med oppslemningen fra raffinør 36. En andel av oppslemningen fra raffinør 36 pumpes til glassfiberdispersjonsbeholderen 42 for fremstilling av glassfiberdispersjonen på den ovenfor beskrevne måte. Bindemiddelandelen og additivene blandes satsvis i lateksavsetningskaret 80 med den raffinerte fiberoppslemning, som er fri for glassfibre, og som føres til lateksavsetningskaret 80 fra raffinøren 36. Et avsetningsmiddel eller en kombinasjon av slike midler tilsettes lateksavsetningskaret 80, hvorved gummilateksemulsjonen brytes og gummipartikler avsettes jevnt på fibrene. Eventuelt kan avsetningsmidlet eller kombinasjonen av slike tilsettes lateksavsetningskaret 80 før tilsetningen av bindemiddelandelen og additivene, eller de kan 1 stedet tilsettes fiberoppslemningen i pulperen 32. Oppslemningen av fibrøse komponenter på hvilke bindemiddelkomponentene er avsatt, føres så fra lateksavsetningskaret 80 til maskinkar 82, som er et kar forsynt med et røreverk, og som likeledes mottar kantskjær fra duken som dannes i den dukdannende innretning 54. Oppslemning fra maskinkar 82 føres til skovlpumpe 40. Glass-fiberdis<p>ersjon fra dispersjonsmatetank 50 pumpes ved hjelp av pumpe 52 til innløpet av skovlpumpe 40 for blanding og for dannelse av en duk i den dukdannende innretning 54, hvoretter duken føres gjennom presseseksjon 56, tørkere 60, bestrykningsstasjon 62, kalander 64 og opprullingsspindel 66 på samme måte som beskrevet for våtdukimpregneringsmetoden under henvisning til fig. 2. Det er å merke at metningsapparatet 58, som er til stede på fig. 2 mellom pressen 56 og tørkerne 60, ikke finnes på fig. 4, fordi dets funksjon ved lateksavsetnings<p>rosessen i hollender som er

vist på fig.. 4, utføres på et tidligere trinn av prosessen.

Fig. 5 illustrerer fremstillingen av duken ifølge oppfinnelsen etter metoden med kontinuerlig våtendeavsetning av lateksen. Mange av prosesstrinnene er de samme som de som er beskrevet for metoden med lateksavsetning i hollender En oppslemning av den fibrøse andel og additivene, men som ikke inneholder glassfibre, fremstilles i pulperen 32. Et avsetningsmiddel eller en kombinasjon av avsetningsmidler kan tilsettes oppslemningen i pulperen 32, eller disse midler kan innføres på et senere trinn i prosessen. Oppslemningen pumpes til hollenderkum 34 og deretter gjennom raffinøren 36, på hvilket punkt en mindre andel oppslemning pumpes til glassdispersjonsbeholderen 4 2 for fremstilling av glassfiberdispersjon på samme måte som beskrevet ovenfor for metoden med avsetning av lateksen i hollender. Mesteparten av fiberoppslemningen pumpes til maskinkaret 38, som er et. kar forsynt med et røreverk, og som også mottar kantskjær fra duken som fremstilles i den dukdannende innretning 54. Oppslemning fra maskinkaret 38 føres til skovl<p>umpe 40, hvor den fortynnes med resirkulert møllevann. Glassfiberdispersjon fra dispersjonsmate-beholderen 50 tilføres til skovlpumpens 40 inntak ved hjelp av pumpe 50. Et avsetningsmiddel eller en kombinasjon av avsetningsmidler kan eventuelt tilføres skovlpumpeis 40 inntak i stedet for til pulperen 32. Fiberoppslemningen og glassfiberdispersjonen blandes i skovlpumpen 40. Bindemiddelandelenog additivene for bindemiddelandelen tilføres kontinuerlig til blandingen av finer-oppslemning og glassfiberdispersjon på et av flere mulige steder før duken dannes.

Eventuelt kan bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen tilføres ved inntaket til skovlpumpe 40, hvor gummi-la.teksemulsjonen i nærvær av et avsetningsmiddel eller en kombinasjon av avsetningsmidler brytes, slik at gummipartikler avsettes jevnt på fibrene. O<p>pslemningen av fibre hvorpå det er avsatt gummi, føres til den arkdannende innretning 54, hvor dannelsen av3n duk finner sted. Duken fra den arkdannende innretning 54 føres til presseseksjon 56, tørkere 60, bestrykningsstasjon 62, kalander 64 og op<p>rullingsspindel 66 på samme måte som beskrevet for metoden med lateksavsetning i hollender under henvisning til fig. 4.

Også et annet sted for kontinuerlig tilsetning av bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen er mulig dersom den dukdannende innretning 54 er av den type som er forsynt med en trykkhøydeinnløpskasse.' Denne innretning kan i så fall være en av flere typer som markedsføres under forskjellige handelsnavn såsom "Fourdrinier", "Harper Fourdrinier", "Deltaformer", "Rotoformer", "Inverform", "Twinverform", "Verti-Forma", "Bel Baie Former", og andre. Kombinasjonen av fiberoppslemning og glassfiberdispersjon i skovlpum<p>e 40 pumpes til trykkhøydeinnløpskassen i den dukdannende innretning 54. Bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen tilføres kontinuerlig til den dukdannende innretnings 54 trykkhøydeinnløpskasse, hvor de blandes med blandingen av fiberoppslemning og glassfiberdispersjon . I nærvær av et avsetningsmiddel eller en kombinasjon av slike midler skjer avsetningen av bindemiddel på fibrene som beskrevet i avsnittene ovenfor. Eventuelt kan avsetningsmidlet eller kombinasjonen av slike midler tilsettes den dukdannende innretnings 54 trykkhøyde-innløpskasse. Deretter blir duken dannet og viderebehandlet på

den ovenfor beskrevne måte..

Også et tredje sted for kontinuerlig tilsetnings av bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen kan benyttes dersom den dukdannende innretning 54 er en sylindérmaskin. Bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen kan tilsettes kontinuerlig i rørledningen som fører blandingen av fiberoppslemning, glassfiberdispersjon og avsetningsmiddel fra skovl-

pumpe 40 til den dukdannende innretnings 54 sy 1inderholdige trau. Avsetningen av bindemidlene på fibrene, dannelsen av duken og

den videre bearbeidelse skjer som ovenfor beskrevet.

Metoden med kontinuerlig våtendeavsetning av lateksen av-viker fra metoden med avsetning av lateksen i hollender ved at bindemiddelandelen og additivene for bindemiddelandelen tilføres kontinuerlig i stede for på den satsvise måte som benyttes ved den sistnevnte metode. Ved begge avsetningsmetoder oppnåes optimale resulater når gummimiddellateksen tilsettes så fortynnet som mulig, på et punkt hvor der er tilstrekkelig omrøring.

Det ble fremstilt sammenligningsprøver for testing av duken og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En typisk prøve på duken ifølge oppfinnelsen (Prøve Å) ble fremstilt ved våtdukimpregnerings-teknikken som vist på fig.2 og beskrevet ovenfor. En annen prøve (Prøve B) ble fremstilt som en kontrollprøve, uten de komponenter som er nødvendige i henhold til oppfinnelsen, ved den samme våt-dukimpregneringsteknikk og med samme tykkelse som Prøve A. Prøve A ble fremstilt ut fra en fiberandel og additiver for fiberandelen som angitt ovenfor som eksempel III, mens Prøve B ble fremstilt med sammensetning ifølge eksempel IV (se tabell IV). Prøve A ble fremstilt ut fra en bindemiddelandel og additiver for bindemiddelandelen i henhold til eksempel VIII, mens Prøve B ble fremstilt i henhold til eksempel VIII (se tabell V). Tabell VI opp-summerer fremstillingen og egenskapene av underlagsduken på cellulosebasis som fremstilles ved de ovenfor beskrevne fremgangsmåter, bestemmes gjennom testmetoder som viser overlegenheten

av underlagsduken ifølge oppfinnelsen. Tabell VII gir en oversikt over testene A-G som ble anvendt Prøvene A og B. De vil bli beskrevet nedenfor. Enkelte tester anvendes best på underlagsduken alene, mens andre tester kun kan benyttes når underlagsduken inn-går i et ferdig gulvbelegningsmateriale.

Slike tester foretatt på duken alene gir særlig god informasjon om anvendeligheten av duken for applikasjoner såsom kartpapir, veggbekledningsmateriale, lueskjermmateriale, eller lignende. Skjønt samtlige tester er relevante for anvendelse av duken sammen med et overflatebelegg, ble enkelte av de i tabell VII oppførte tester utført på en duk som inngikk som en del av

et gulvbelegningsmateriale. I disse tilfeller ble Prøve A og Prøve B anvendt. I tabell VIII er oppført egenskaper testet etter de nedenfor beskrevne testmetoder, idet det er angitt målte verdier for Prøve A, en underlagsduk som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen, og som har tilfredsstillende egenskaper. Sammen-ligningsverdier for Prøve B er likeledes gitt. I tabell VIII og i den nedenstående redegjørelse varierer egenskapene med mål-retningen i forhold til dukens fremføringsretning under dens fremstilling. Målinger som er foretatt i maskinretningen, eller i dukens fremstillingsretning, vil bli betegnet med forkortelsen MR (=mas-kinretning). Målinger foretatt i tverr-retningen vinkelrett på maskinretningen vil bli forkortet til TR (-tverr-retning), og egenskaper målt i diagonalretningen som danner 4 5° med MR eller TR,

vil bli forkortet til DR (=diagonalretning).

Testmetode A

Dimensjonsstabiliteten ved bløting testes ved at der fremstilles kvadratiske prøvestykker som kuttes parallelt med kanten av underlagsduken og kondisjoneres i et tidsrom av minst 18 timer ved 50 % relativ fuktighet og ved en temperatur av 22,8°C. (Stand-arda-tmosfærebetingelser ifølge AS TM D641) . Prøvestykkene påføres avstandsmerker i maskinretningen (MR), tverr-retningen (TR) og diagonalretningen (DR). Avstanden mellom merkene angis som originallengden.

Prøvestykkene oppvarmes i 2 minutter ved 180°C i en ovn

med luftsirkulering. Etter uttagning måles avstanden mellom merkene. De samme prøvestykker kondisjoneres ved 50 % relativ fuktighet ved 22,8°C i 2 timer. Avstanden mellom merkene måles, og dimens jonsendringen i forhold til originallengden beregnes. Prøve-stykkene bløtes så i destillert vann ved omgivelsenes temperatur

i 5 minutter, hvoretter de tas ut og avtørkes med trekkpapir, avstanden mellom merkene måles og dimensjonsendringen i forhold til originallengden beregnes. Prøvestykkene tillates å tørke i luft

i 18 timer under de ovennevnte ASTM-betingelser, hvoretter avstanden mellom merkene måles og dimensjonsendringen i forhold til originallengden beregnes. Enkelte av testeresultatene avslører

en krympning av prøven (angitt ved negative verdier), og enkelte indikerer en utvidelse av prøvestykke t(angitt ved positive verdier) . Det maksimale område for dimensjonsendringer, dekkende

enten den maksimale krympning, den maksimale utvidelse eller sum-men av maksimal krympning og maksimal utvidelse er likeledes opp-ført i tabell VIII.

Testmetode B

Dimensjonsstabiliteten uten bløting måles ved en egen

test. Prøvestykkene skjæres til, kondisjoneres og merkes i maskinretningen og tverr-retningen på samme måte som angitt under test-metode A. Prøvestykkene oppvarmes i 1 time ved 82,2°C i en ovn med luftsirkulering og kondisjoneres i 1 time ved 50 % relativ fuktighet og en temperatur av 22,8°C, hvoretter avstanden mellom merkene måles og dimensjonsendringen i forhold til originallengden beregnes. De samme prøvestykker anbringes i 48 timer i et kammer med 100 % relativ fuktighet og en temperatur av 22,8°C, hvoretter de tas ut, avstanden mellom merkene måles og dimensjonsendringen i forhold til originallengden beregnes. Prøvestykkene kondisjoneres i 24 timer ved 50 %. relativ fuktighet og en temperatur av 22,8°C, og dimens

sjonsendringene i forhold til originallengden bestemmes på samme måte som ovenfor.

Testmetode C

Motstandsdyktigheten overfor overdreven stivning, strekking og misfarvning ved varmepåvirkning ved bearbeidelsestemperaturene under fremstillingen av det fjærende gulvbelegningsmateriale bestemmes ved hjelp av de følgende tester. Prøvestykker av dimensjoner lo mm x 38 mm i såvel maskinretningen som tverr-retningen

kondisjoneres ^ minst18 timer ved 50 % relativ fuktighet og

ved en temperatur av 22,8°C (standardatmosfærebetinge.lser ifølge ASTM D641) Taber-stivhetsverdier måles etter TAPPI Standard-metode T489 os-76. Prøvestykkene underkastes deretter en temperatur av 19 3,3°C i 3 minutter i en ovn med luftsirkulering, hvoretter de kondisjoneres ved 50 % relativ fuktighet og en temperatur . av 22,8°C i minst 18 timer. Deretter foretas målingene av Taber-stivheten. Prøvestykkene undersøkes visuelt med hensyn til eventuelle farveendringer, idet de sammenlignes med et ikke opp-varmet kontrollstykke. Hvert prøvestykke bøyes 180°, og strekkingen bestemmes visuelt ut fra tegn på brudd, overflatesprekker, osv.

Testmetode D

Motstandsdyktigheten overfor typiske sopparter måles ved den følgende test. Prøver av underlagsduk anbringes på overflaten av næringssalt-agar og inokuleres med en blandet sporeopp-slemning av Aspergillus niger, Penicillium funicolosum, Chaetom-ium globosum, Trichoderma sp. ogPullularia pullulatøg' i henhold til ASTM Test-metode G21-70. Prøvestykkene inkuberes ved 28,3 - 30°C i 28 dager ved en relativ fuktighet på minst 85 %. Prøve-stykkene vurderes deretter visuelt med hensyn til soppvekst under anvendelse av en bedømmelsesskala beskrevet i ASTM G21-70.

Testmetode E

-Motstandsdyktigheten overfor avtrykk måles ved hjelp av den følgende test. Prøver av underlagsduk underkastes sammenpressing med en pregefot av diameter 4,5 mm i et tidsrom av-30 sekunder under anvendelse av en vektbelastning på 40,8 kg. I en separat test ble det benyttet en vektbelastning på 63,5 kg. Det opprinnelige avtrykk måles i 1/100 mm. Prøvestykkene tillates å gjenvinne sin

fasong uten belastning i 1 time, og restavtrykket måles i 1/100

mm.

Testmetode F

Motstandsdyktigheten overfor krølling ved høy fuktighet

når en underlagsduk anvendes i et fjærende gulvbelegningsmateriale, måles ved hjelp av den følgende test. Strimler av fjærende gulvbelegningsmateriale, av dimensjoner 177,8 mm x 25,4 mm, skjæres ut i maskinretningen og tverr-retningen og kondisjoneres i 6

dager ved 100 % relativ fuktighet og en temperatur av 22,8°C. Hver av strimlene tas ut av kondisjoneringskammeret og anbringes på en glassplate. Høyden av enden av prøvestykket over glassplatens plan måles i millimeter. Gjennomsnittet av høydene i de to ender angis.

Testmetode G

Mostandsdyktigheten overfor delaminering av en underlagsduk anvendt i et fjærende gulvbelegningsmateriale måles ved hjelp av den følgende test. Et prøvestykke av gulvbelegningsmaterialet blir, med underlagsduken ned, festet til en treplate med lateks-lim, og limet tillates å tørke i 48 timer. Treplaten monteres på

en rotor med omdreiningshastighet 20 rpm. En montasje av tre standard lenkehjul med en totalvekt på 50 kg anbringes på toppen av prøvestykket av gulvbelegningsmaterialet. I en separat test anbringes en belastning på 90 kg på prøvestykket. Montasjen dreies med en hastighet av 50 rpm i motsatt retning av tre<p>latens dreie-retning. Testen omfatter 10.000 omdreininger, eller den utføres inntil delaminering av prøvestykket har funnet sted, i hvilket tilfelle antall omdreininger av treplaten noteres.

Det fremgår klart av testresultatene som oppført i tabell VIII at underlagsduken ifølge oppfinnelsen har en høy grad av dimensjonsstabilitet. For fremstilling av et fjærende gulvbelegningsmateriale som vist på fig. 1, fremstilles først underlagsduken 10 etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Skumlaget 16 kan inneholde et blåse- eller skumningsmiddel, som beskrevet i US patentskrift nr. 3 293 094 eller det kan skummes mekanisk, som be-

skrevet i US. patentskrift nr. 1 852 447.

Ved en typisk fremgangsmåte for fremstilling av et gulvbelegningsmateriale benyttes en bestryker omfattende en kniv over en valse for å påføre en plastisol inneholdende<p>ulverformicr harpiks, mykningsmiddel, et blåse- eller skumningsmiddel og stabiliseringsmidler på underlagsduken 10. Plastisolbelegget om-dannes til en gel ved at duken 10 føres gjennom en ovn forsynt med egnede innretninger for tilførsel av varme til plastisolbelegget ovenfra, slik at det oppnåes en geleringstemperatur av ca. 9 3,3 - 110°C. Dette ge.lerte plastisolbelegg. er forløperen for skumlag 16.

Det trykte dekorasjonslag 14 kan påføres ved hjelp av en hvilken som helst konvensjonell prenteinnretning, såsom ved hjelp av et silketrykkapparat, en platetrykkeripresse av den typen som vanligvis anvendes ved fremstillingen av gulvbelegningsmaterialer med glatt overflate, eller en konvensjonell rotasjonspresse med etsede sylindere som påfører en egnet trykkfarve på skumlaget 16.

En plastisolforløper for slitelaget 12 påføres på det trykte, dekorasjonslag 14 ved hjelp av en egnet innretning såsom en mothalsebestryker. Det erholdte sammensatte materiale bestå-ede av underlagsduken 10, forløperen for skumlaget 16, det trykte dekorasjonslag 14 og forløperen for slitelaget 12 føres gjennom en gassfyrt luftsirkulasjonsovn med økende temperaturgradient. Endringer i det nevnte sammensatte materiale finner sted i den føl-gende rekkefølge ved progressivt økende ovnstemperaturer. Først danner forløperen for slitelaget 12 en gel. Deretter spaltes blåse-midlet i forløperen for skumlaget 16, hvorved det oppnåes et celle-formet skumlag 16 gjennom dannelse av gassbobler. Når så det sammensatte materiale når den siste ovnssone, som holdes ved en tempera-

o

tur av 193,3 - 204,4 C, smeltes skumlaget 16 og slitelaget 12 sammen ved oppløsning av harpiksen i mykningsmidlet.

Skjønt dette ikke er vist på fig. 1, kan det benyttes en for oppskumbare materiale anvendbar pregemetode for å forsyne materialet med teksturert eller preget overflate, og pregede områder kan være i "register" med et trykt mønster. En pregemetode er beskrevet i US. patentskrift nr. 3 293 094.

Fortrinnsvis velges en syntetisk fiber med smeltepunkt fra 110° til 193,3°C når det skal fremstilles et fjærende, lagdelt gulvbelegningsmateriale under anvendelse av underlagsduken ifølge oppfinnelsen, såsom materialet vist på fig. 1. Eksempler på syntetiske fibre med smeltepunkt fra 110 til 19 3,3°C er polyethylen og polypropylen. Den syntetiske fiber innlemmes i de fibrøse komponenter som anvendes for fremstilling av underlagsduken. Når gulvbelegningsmaterialet fremstilles i 193,3 - 204,4°C, ved hvilken temperatur de syntetiske fibre i underlagsduken smelter på

en slik måte at de innkapsler cellulosefibrene, glassfibrene og kalsiumsilikat-mineralfibrene i underlagsduken. Resultatet blir et gulvbelegningsmateriale med forbedret dimensjonsstabilitet og dessuten med forbedret motstandsdyktighet overfor avtrykk, spesielt med forbedret mostandsdyktighet overfor restavtrykk.

Skjønt testene er valgt/spesielt med sikte på anvendelse

av celluloseunderlagsduken ifølge oppfinnelsen i et fjærende gulv-underlagsmateriale, og skjønt oppfinnelsen er beskrevet spesielt med henvisning til denne anvendelse, finnes der mange andre applikasjoner for oppfinnelsen. Eksempler på applikasjoner for underlagsduken ifølge oppfinnelsen innbefatter, i tillegg til anvendelsen som underlag for et fjærende gulvbelegningsmateriale eller linoleum, anvendelse som veggbekledningsmateriale, tetningsmateri-ale, skosåler, lueskjermer, hattebremforing, kartpapir og måle-papir, baksideforing for belter og andre kledningselementer, under-lagsplater for bilinteriører, filtere, underlagsmateriale for kunstig lær, akustiske plater, emballasje med mere. Underlagsduken ifølge op<p>finnelsen kan anvendes i forskjellige tykkelser, i området fra 0,15 til 3,81 mm, fortrinnsvis fra 0,25 til 3,05 mm eller helst fra 0,38 mm til 1,52 mm og aller helst 0,46 til 1,27 mm. Ved anvendelse av metoden med lateksavsetning i hollender eller

den kontinuerlige metode med våtendeavsetning av lateks kan tykkelsen variere fra 0,076 mm til 3,81 mm.

Mange nyttige partikler kan fremstilles av underlagsduken alene. Eksempler på slike er gitt nedenfor.

Således kan det av underlagsduken ifølge oppfinnelsen fremstilles et forbedret pakningsmateriale og filtermateriale med forbedret dimensjonsstabilitet og fleksibilitet samt med andre forbedrede egenskaper, samtidig som det oppviser den fordel å være fritt for asbest.

Likeledes kan det av underlagsduken ifølge oppfinnelsen fremstilles et forbedret papir med forbedret dimensjonsstabilitet under forskjellige temperatur- og fuktighetsbetingelser og for bedret dimensjonsstabilitet ved bløting i vann. En slik dimensjonsstabilitet under varierende bruksforhold er viktig for papirkvaliteter såsom kurvepapir, kartpapir og lignende, hvor det er viktig at informasjon som påtrykkes, har en bestemt form og piasering. Skjønt underlagsduker av en tykkelse fra 0,15 til 3,81 mm kan fremstilles ved våtdukimpregnering, tørrdukimpregnering, lateksavsetning i hollender eller kontinuerlig våtendeavsetning av lateks som ovenfor beskrevet og slike duker kan anvendes som kurvepapir, kartpapir og lignende, kan slike papirkvaliteter med tykkelser helt ned til 0,076 mm fremstilles i henhold til oppfinnelsen etter metoden med lateksavsetning i hollender eller den kontinuerlige metode med våtendeavsetning av lateks.

Papir fremstilt av celluloseunderlagsduken ifølge oppfinnelsen har større motstandsdyktighet overfor oppriving i kantene, større rivestyrke langs brettelinjer og større rivestyrke i tørr og våt tilstand enn cellulosepapir fremstilt med glassfibre men uten anvendelse av gummibindemidlet ifølge oppfinnelsen.

Videre kan underlagsduken ifølge oppfinnelsen anvendes for fremstilling av akustiske plater og emballasjematerialer. Slike plater og materialer har forbedret dimensjonsstabilitet og er for-delaktige ved at de er frie for asbest.

Skjermplater eller brem-materialer for anvendelse i be-kledningsutstyr såsom hodeplagg i form av hatter, .skyggeluer, sol-skjermer og lignende, kan også fremstilles av underlagsduken ifølge oppfinnelsen. Ved å fremstilles av en underlagsduk fremstilt i henhold til oppfinnelsen får slike artikler dimensjonsstabilitet og

god slitestyrke.

Innleggssåler for fottøy kan fremstilles av duken. Slike innleggssåler har større dimensjonsstabilitet og mostandsdyktighet overfor krølling enn konvensjonelle innleggssåler for skotøy. De fremstilte innleggssåler er særlig egnede for fottøy som er utsatt for sterk fukting på grunn av fotsvette, såsom sko og støvler for sportsbruk, militært bruk og-lignende.

Også batteriskilleplater kan fremstilles av duken ifølge oppfinnelsen, spesielt av duk fremstilt med et bindemiddel av fenolharpiks. Den foretrukne duktykkelse for anvendelse som en batteriskilleplate er fra 0,15 til 0,89 mm.

Også skoholdere kan fremstilles av duken ifølge oppfinnelsen. Disse fremstilles fortrinnsvis av et materiale med tykkelse fra 0,51 til 3,81 mm..

1 Underlagsduk fremstilt ut fra fibrøse komponenter og bindemiddelkomponenter,karakterisert vedat de fibrøse komponenter er tilstede i en mengde av fra 50 til 88 % av underlagsdukens tørrvekt-o<7omfatter en fibrøs andel og additiver for den fibrøse andel, at bindemiddelkomponentene er tilstede i en mengde av fra 50 til12% av underlagsdukens tørrvekt og omfatter en bindemiddelandel og additiver for bindemiddelandelen,

og at de nevnte fibrøse komponenter innbefatter cellulosefibere i en mengde av fra 40 til 95 % av sin tørrvekt og glassfibere

i en mengde av fra 3 til 35 % av sin tørrvekt.

2. Duk ifølge .krav 1,karakterisert vedat de fibrøse komponenter innbefatter glassfibere i en mengde av fra 3 til 15 % av sin tørrvekt. 3. Duk ifølge krav 2,karakterisert vedat de fibrøse komponenter ytterligere innbefatter inntil 56 % syntetiske fibere bestående av en syntestisk harpiks valgt blant polyolefin, polyester, polyacrylnitril, modacrylat, nylon og blandinger derav. 4. Duk ifølge krav 2,karakterisert vedat bindemiddelkomponentene omfatter et bindemiddel i en mengde av fra 90 til 100 % av bindemiddelkomponentenes tørrvekt, idet bindemidlet er en gummilateksvalgt blant naturgummi, en styren-butadien-copolymer, en carboxylert styren-butadien-copolymer,

en polyacrylester, polyvinylacetat, vinylacetat-acrylester-copolymer, polykloropren, acrylnitril-butadien-co<p>olymer, carboxylert acrylnitril-butadien-copolymer, et polyuretahn, en ethylen-vinylacetat- copolymer, polyisobutylen, en acrylnitril-acrylester-copolymer, en polymethacrylester, en conolymer av acrylester og methacrylester og blandinger derav.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2 ved våtdukimpregnering, ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter pumpes med en skovlpumpe til en dukdannende innretning og den der dannede duk presses i en presseseksjon og deretter mettes med de nevnte bindemiddelkom<p>onenter

I et metningsap<p>arat, tørkes med t<y>rkere, bestrykes med

en bestrykningsstasjon, sammenpresses på et antall stålvalser og rulles opp på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte sam-

tlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene dispergeres i vann i en pulper- omrøres i en hollenderkum, males i en raffinør og oppbevares i et maskinkar, karakteriert ved at en andel av den utgående dispersjon fra maskinkaret føres til en glassfiberdispergeringsbeholder som er delvis fylt med vann av omgivelsenes temperatur, og den resterende del av den utgående dispersjon fra maskinkaret føres til nevnte skovlpumpe,

at glassfiberdispergeringsbeholderen fylles med vann av om-

givelsenes temperatur, at glassfibere tilføres glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, som så pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen, at glassfiberdisper-

sjonen pumpes fra oppbevaringsbeholderen til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra nevnte matebeholder til nevnte skovlpumpe, hvor den blandes med den utgående dispersjon fra maskinkaret, hvorved nevnte oppslemning av fibrøse komponenter fåes..; 6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2 ved tørrdukimpregnering, ved hvilken fremgangsmåte en skovlpumpe fører en oppslemning av fibrøse komponenter til en dukdannende innretning, at den der dannede duk overføres til en presseseksjon for pressing av duken, som så tørkes med tørkere, sammenpresses i enkalander,<opp>rulles på en spindel, bygges opp på en kjerne ved hjelp av en omruller, avrulles pa en avrullings-spindel, mettes med et metningsmateriale av nevnte bindemiddelkomponenter i et metningsapparat, presses ved hjelp av press-,

valser, tørkes med tørkere og belegges på en belegningsstasjon,

idet produktet fra bestrykningsstasjonen føres til enkalander og deretter til en spindel, på hvilken produktet opprulles, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en

pulper omrøres i en hollenderkum, males i en raffinør og opp-

bevares som en fiberoppslemning i et maskinkar,karakterisert vedat en andel av nevnte fiberoppslemning føres fra maskinkaret til en glassfiberdispergeringsbeholder som er delvis

fylt med vann av omgivelsenes, temperatur, at glassfiberdispersjonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glass-

fibrene innføres i porsjoner under omrøring for dannelse a<y>glassfiberdispersjon, at glassfiberdispersjonen pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispers jonen , at glassf iberdispers jonen pumpes fra nevnte o<p>pbevaringsbeholder til en matebeholder for dis<p>ersjonen, og at glassfiberdispersjonen pum<p>es til nevnte skovlpumpe, i hvilken blanding med fiberoppslemningen fra maskinkaret finner sted under dannelse av nevnte oppslemning av fibrøse komponenter .

7. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2, etter lateksavsetningsmetoden i hollender, ved hvilken fremgangsmåte en skovlpumpe overfører en oppslemning av fibrøse komponenter på hvilke nevnte bindemiddelkomponenter er blitt avsatt, til en dukdannende innretning, at den der dannede duk presses i en<p>resseseksjon, tørkes med tørkere og deretter bestrykes på

en bestrykningsstasjon, at duken føres fra bestrykningsstasjonen gjennom en kalander for sammenpressing av duken, som så opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene o<p>pslemmes med vann til en masse i en pulper, omrøres i en hollender og males i en raf-finør til en raffinert fiberoppslemning,

karakterisert vedat en andel av den raffinerte fiberoppslemning innføres i en glassfiberdispergeringsbeholder som er delvis fylt med vann ved omgivelsenes temperatur, at den resterende del av fiberoppslemningen i raffinøren overføres til et lateksavsetningskar forsynt med en blandeinnretning for blanding av den raffinerte fiberoppslemning med nevnte bindemiddelkomponenter, at det utgående produkt fra lateksavsetningskaret overføres til et maskinkar for omrøring og videre overføring til nevnte skovlpumpe, at nevnte glassfibere tilsettes i porsjoner under om-røring for å danne en glassfiberdispersjon, at glassfiberdispersjonen deretter pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen, fra hvilken glassfiberdispersjonen pumpes til en matetank for dispers jonen, fra hvilken glassfiberdispersjonen pumpes til skovlpumpen.

8. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling ' av en underlagsduk ifølge krav 2, etter lateksvåtendeavsetningsmetoden, ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning, de nevnte

bindemiddelkomponenter innføres i nevnte oppslemning av fibrøse komponenter ved skovlpumpen, og bindemiddelkomponentene avsettes jevnt på de fibrøse komponenter, og duken som dannes i nevnte dukdannende innretning presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en bestrykningsstasjon, sammenpresses i en kalander og o<p>prulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene oppslemmes med. vann til en masse i en pulper, omrøres i en hollenderkum og males i en raffinør til en raffinert fibero<p>pslemning,karakterisert vedat man fører en andel av den raffinerte fiberoppslemning inn i en "lassfiberdispergeringsbeholder sam delvis er fylt med vann av omgivelsenes temperatur, fører den gjenværende del av den raffinerte fiberoppslemning til et maskinkar for omrøring og videre overføring til nevnte skovlpumpe, fyller glassfiberdispergeringsbeholderen med vann av omgivelsenes temperatur, innfører glassfibere i glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdisnersjon, pumper glassfiberdispersjonen til en o<p>pbevaringsbeholder for dispersjonen, pumper glassfiberdispersjonen fra oppbevaringsbeholderen til en matebeholder for dispersjonen, og pumper glassfiberdis<p>ersjonen fra nevnte matebeholder til skovlpumpen, hvor blanding med det utgående produkt fra maskinkaret fører til dannelse av nevnte oppslemning av fibrøse komponenter. 9. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2, ved lateks-våtendeavsetningsmetoden, ved hvilken fremgansgmåte en op<p>slemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning med trykk-høydeinnløpskasse, bindemiddelkomponentene tilføres til oppslemningen av fibrøse komponenter ved innløpskassen og avsettes jevnt på de fibrøse komponenter, og en duk dannes i den dukdannende innretning, presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en bestrykningsstasjon, sammenpresses i en kalander og opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntangelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en pulper, omrøres i en hollenderkum og males i en raffinør til en raffinert fiberop<p>slemning,karakterisert vedat en andel av den raffinerte fiberoppslemning føres inn i en glassfiberdispergeringsbeholder som delvis er fylt med vann av omgivelsenes temperatur, at den gjenværende del av den raffinerte fiberopp slemning føres til et maskinkar for omrøring og viderebefordring til nevnte skovlpumpe, at glassfiberdispersjonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfibere innføres i glassfiberdispersjonsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, at glassfiberdispersjonen pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen og derfra til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra matebeholderen til skovlpumpen, hvor blanding med det utgående produkt fra maskinkaret fører til dannelse av oppslemningen av fibrøse komponenter. 10. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av underlagsduken ifølge krav 2, ved lateks-våtendeavsetningsmetoden,

ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning bestående av en sylindermaskin med et hollenderkar og med en rør-ledning som fører oppslemningen av fibrøse komponenter fra skovlpumpen til nevnte hollenderkar, bindemiddelkoponentene innføres i oppslemningen av de fibrøse koponenter ved nevnte rørledning, og bindemiddelkoponentene avsettes jevnt på de fibrøse komponenter,

og en duk dannet i den dukdannende innretning presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en bestrykningsstasjon, sammenpresses i en kalander og opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige komponent med unntagelse av glassfibréne oppslemmes med vann til en masse i en pul er, omrøres i en hollenderkum og males i en raffinør til en raffinert fiberoppslemning,karakterisert vedat en andel av den raffinerte fiberoppslemning innføres i en glassfiberdispersjonsbeholder som er delvis fylt med vann av omgivelsenes temperatur, at den gjenværende del av den raffinerte fiberoppslemning føres til et maskinkar.foromrøresog viderebefordring til skovlpumpen, at glassfiberdis-pers jonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfibere innføres i glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, at denne glassfiberdispersjon<p>umpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen og pumpes fra denne til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra matebeholderen for dispersjonen til skovlpumpen, hvor blanding med det utgående produkt fra maskinkaret

fører til dannelse av oppslemningen av fibrøse komponenter.

11. Materiale ifølge krav 2,karakterisert vedat underlagsduken har en tykkelse fra 0,15 til 3,81 mm. 12. " Materiale erholdt ved fremgansmåten ifølge krav 5, karakt risert ved at det består av 77 % fibrøse komponenter og 23 % bindemiddelkomponenter, idet de fibrøse komponenter utgjøres av : 13. Fjærende gulvbelegg omfattende underlagsdukmaterialet ifølge krav 3 og et skumlag,karakterisert vedat de syntetiske fibere har et smeltepunkt fra 110° til 193°c, ved at underlagsduken har sammensmeltede syntetiske fibere dannet ut fra nevnte syntetiske fibere, hvilke sammensmeltede syntetiske fibere befinner seg over glassfibrene og over cellulosefibrene, og ved at gulvbelegget er fremstilt ved en fremgangsmåte som inn befatter påføring av en forløper for nevnte skumlag på underlagsduken og oppvarmning av duken med nevnte forløper til en temperatur fra 193° til 205°C. 14. Fjærende, celleformig, lagdannet materiale omfattende et

skumlag påført på en underlagsduk ved påføring av et sammensatt harpiksmateriale på overflaten av duken,karakterisertved at det er forsynt med en underlagsduk fremstilt av fibrøse komponenter som er tilstede i en mengde av fra 5.0 til 88 % av underlagsdukens tørrvekt og. omfatter en fibrøs

andel og additiver for den fibrøse andel, at de nevnte bindemiddelkomponenter er tilstede i en mengde av fra 50 til 12 % av underlagsdukens tørrvekt og omfatter en bindemiddelandel og additiver for bindemiddelandelen, og at fiberkomponentene "innbefatter cellulosefibere i en mengde av fra 40 til 95 % av de fibrøse komponenters tørrvekt og glassfibere i en mengde av fra 3 til 35 %

av de fibrøse komponenters tørrvekt.

15. Materiale ifølge krav 14,karakterisert vedat de fibrøse komponenter innbefatter glassfibere i en mengde av fra

3 til 15 % av de fibrøse komponenters tørrvekt.

16. Materiale ifølge krav 14,karakterisert vedat et dekorativt, trykket lag er påført den ytre overflate av skumlaget•

Claims (16)

1 Underlagsduk fremstilt ut fra fibrøse komponenter og bindemiddelkomponenter, karakterisert ved at de fibrøse komponenter er tilstede i en mengde av fra 50.til 88 % av underlagsdukens tørrvekt' orr omfatter en fibrøs andel og additiver for den fibrøse andel, at bindemiddelkomponentene er tilstede i en mengde av .fra 50 til12 % av underlagsdukens tørrvekt og omfatter en bindemiddelandel og additiver for bindemiddelandelen, og at de nevnte fibrø se komponenter innbefatter cellulosefibere i en mengde av fra 40 til 95 % av sin tørrvekt og glassfibere i en mengde av fra 3 til 35 % av sin tørrvekt.

2. Duk ifølge krav 1, karakterisert ved at de fibrøse komponenter innbefatter glassfibere i en mengde av fra 3 til 15 % av sin tø rrvekt.

3. Duk ifølge krav 2, karakterisert ved at de fibrøse komponenter ytterligere innbefatter inntil 56 % syntetiske fibere bestående av en syntestisk harpiks valgt blant polyblefin, polyester, polyacrylnitril, modacrylat, nylon og blandinger derav.

4. Duk ifølge krav 2, karakterisert ved at bindemiddelkomponentene omfatter et bindemiddel i en mengde av fra 90 til 100 % av bindemiddelkomponentenes tørrvekt, idet bindemidlet er en gummilateksvalgt blant naturgummi, en styren-butadien-copolymer, en carboxylert styren-butadien-copolymer, en polyacrylester, polyvinylacetat, vinylacetat-acrylester-copolymer, polykloropren, acrylnitril-butadien-copolymer, carboxylert acrylnitril-butadien-copolymer, et polyuretahn, en ethylen-vinylacetat- copolymer, polyisobutylen, en acrylnitril-acrylester-copolymer, en polymethacrylester, en copolymer av acrylester og methacrylester og blandinger derav.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2 ved våtdukimpregnering, ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter pumpes med en skovlpumpe til en dukdannende innretning og den der dannede duk presses i en <p> resseseksjon og deretter mettes med de nevnte bindemiddelkomoonenter i et metningsap <p> arat, tørkes med tørkere, bestrykes med en bestrykningsstasjon, sammenpresses på et antall stålvalser og rulles opp på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene dispergeres i vann i en pulper omrøres i en hollenderkum, males i en \ raffinør og oppbevares i et maskinkar, karakteriert ved at en andel av den utgående dispersjon fra maskinkaret føres til en glassfiberdispergeringsbeholder som er delvis fylt med vann av omgivelsenes temperatur, og den resterende del av den utgående dispersjon fra maskinkaret føres til nevnte skovlpumpe, at glassfiberdispergeringsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfibere tilføres glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, som så pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen, at glassfiberdispersjonen pumpes fra oppbevaringsbeholderen til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra nevnte matebeholder til nevnte skovlpumpe, hvor den blandes med den utgående dispersjon fra maskinkaret, hvorved nevnte oppslemning <1> av fibrøse komponenter fåes.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2 ved tø rrdukimpregnering, ved hvilken fremgangsmåte en skovlpumpe fører en oppslemning av fibrøse komponenter til en dukdannende innretning, at den der dannede duk overføres til en presseseksjon for pressing av duken, som så tørkes med tørkere, sammenpresses i en ' kalander, opprulles på en spindel, bygges opp på en kjerne ved hjelp av en omruller, avrulles på en avrullings-spindel, mettes med et metningsmateriale av nevnte bindemiddelkomponenter i et metningsapparat, <p> resses ved hjelp av pressvalser, tørkes med tørkere og belegges på en belegningsstasjon, idet produktet fra bestrykningsstasjonen føres til en kalander og deretter til en s <p> indel, på hvilken produktet opprulles, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en <p> ulper om^ øres i en hollenderkum, males i en raffinør og oppbevares som en fiberoppslemning i et maskinkar, karakterisert ved at en andel av nevnte fiberoppslemning.føres fra maskinkaret til en glassfiberdispergeringsbeholder som er delvis fylt med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfiberdispersjonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glass fibrene innfø res i porsjoner under omrø ring for dannelse a <y> glassfiberdispersjon, at glassfiberdis <p> ersjonen pumpes til en oppbevaringsbeholder for dis <p> ersjonen, at glassfiberdispersjonen <p> umpes fra nevnte oppbevaringsbeholder til en matebeholder for dis <p> ersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes til nevnte skovlpumpe, i hvilken blanding med fiberoppslemningen fra maskinkaret finner sted under dannelse av nevnte oppslemning av fibrøse komponenter .

7. Fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2, etter lateksavsetningsmetoden i hollender, ved hvilken fremgangsmåte en skovlpumpe overfører en oppslemning av fibrøse komponenter på hvilke nevnte bindemiddelkomponenter er blitt avsatt, til en dukdannende innretning, at den der dannede duk presses i en <p> resseseksjon, tørkes med tørkere og deretter bestrykes på en bestrykningsstasjon, at duken føres fra bestrykningsstasjonen gjennom en kalander for sammenpressing av duken, som så opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en pulper, omrø res i en hollender og males i en raf-finør til en raffinert fiberoppslemning, karakterisert ved at en andel av den raffinerte fiberoppslemning innfø res i en glassfiberdis <p> ergeringsbeholder som er delvis fylt med vann ved omgivelsenes temperatur, at den resterende del av fiberoppslemningen i raffinøren overføres til et lateksavsetningskar forsynt med en blandeinnretning for blanding av den raffinerte fiberoppslemning med nevnte bindemiddelkomponenter, at det utgående produkt fra lateksavsetningskaret overføres til et maskinkar for omrø ring og videre overføring til nevnte skovlpumpe, at nevnte glassfibere tilsettes i porsjoner under om-røring for å danne en glassfiberdispersjon, at glassfiberdispersjonen deretter pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen, fra hvilken glassfiberdispersjonen pumpes til en matetank for dispersjonen, fra hvilken glassfiberdispersjonen pumpes til skovlpumpen .

8. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2, etter lateksvåtendeavsetningsmetoden, ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning, de nevnte bindemiddelkomponenter innføres i nevnte oppslemning av fibrøse komponenter ved skovlpumpen r og bindemiddelkom <p> onentene avsettes jevnt på de fibrøse komponenter, og duken som dannes i nevnte dukdannende innretning presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en bestrykningsstasjon, sammenpresses i en kalander og op <p> rulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntagelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en pulper, omrøres i en hollenderkum og males i en raffinør til en raffinert fiberoppslemning, karakterisert ved at man fører en andel av den raffinerte fiberoppslemning inn i en" lassfiberdis <p> ergeringsbeholder son delvis er fylt med vann av omgivelsenes temperatur, fører den gjenværende del av den raffinerte fiberop <p> slemning til et maskinkar for omrøring og videre overføring til nevnte skovlpumpe, fyller glassfiberdispergeringsbeholderen med vann av omgivelsenes temperatur, innfører glassfibere i glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdisnersjon, pumper glassfiberdispersjonen til en o <p> pbevaringsbeholder for dispersjonen, pumper glassfiberdispersjonen fra oppbevaringsbeholderen til en matebeholder for dispersjonen, og pumper glassfiberdispersjonen fra nevnte matebeholder til skovlpumpen, hvor blanding med det utgående produkt fra maskinkaret fører til dannelse av nevnte oppslemning av fibrøse komponenter.

9. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av en underlagsduk ifølge krav 2, ved lateks-våtendeavsetningsmetoden, ved hvilken fremgansgmåte en oppslemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning med trykk-høydeinnløpskasse, bindemiddelkomponentene tilføres til oppslemningen av fibrøse komponenter ved innløpskassen og avsettes jevnt på de fibrøse komponenter, og en duk dannes i den dukdannende innretning, presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en' bestrykningsstasjon, sammen <p> resses i en kalander og opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige fibrøse komponenter med unntangelse av glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en <p> ulper, omrøres i en hollenderkum og males i en-raffinør til en raffinert fiberoppslemning, karakterisert ved at en andel av den raffinerte fiberoppslemning føres inn i en glassfiberdispergeringsbeholder som delvis er fylt med vann av omgivelsenes temperatur, at den gjenværende del av den raffinerte fiberopp slemning føres til et maskinkar for omrøring og viderebefordring til nevnte skovlpumpe, at glassfiberdispersjonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfibere innføres i glassfiberdispersjonsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, at glassfiberdispersjonen pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen og derfra til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra matebeholderen til skovlpumpen, hvor blanding med det utgående produkt fra maskinkaret fører til dannelse av oppslemningen av fibrøse komponenter.

10. Kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av underlagsduken ifølge krav 2, ved lateks-våtendeavsetningsmetoden, ved hvilken fremgangsmåte en oppslemning av fibrøse komponenter tilføres ved hjelp av en skovlpumpe til en dukdannende innretning bestående av en sylindermaskin med et hollenderkar og med en rør-ledning som fører oppslemningen av fibrø se komponenter fra skovlpumpen til nevnte hollenderkar, bindemiddelkoponentene innføres i oppslemningen av de fibrøse koponenter ved nevnte rørledning, og bindemiddelkoponentene avsettes jevnt på de fibrøse komponenter, og en duk dannet i den dukdannende innretning presses i en presseseksjon, tørkes på tørkere, bestrykes på en bestrykningsstasjon, sammenpresses i enk al ander og opprulles på en spindel, og ved hvilken fremgangsmåte samtlige komoonent med unntagelse av.glassfibrene oppslemmes med vann til en masse i en pul er, omrøres i en hollenderkum og males i en raffinør til en raffinert fiberoppslemning, karakterisert ved at en andel av den raffinerte fiberoppslemning innføres i en glassfiberdispersjonsbeholder som er delvis fylt med vann av omgivelsenes temperatur, at den gjenværende del av den raffinerte fiberoppslemning føres til et maskinkar for o mrøres og viderebefordring til skovlpumpen, at glassfiberdis-pers jonsbeholderen fylles med vann av omgivelsenes temperatur, at glassfibere innfø res i glassfiberdispergeringsbeholderen for dannelse av en glassfiberdispersjon, at denne glassfiberdispersjon pumpes til en oppbevaringsbeholder for dispersjonen og pumpes fra denne til en matebeholder for dispersjonen, og at glassfiberdispersjonen pumpes fra matebeholderen for.dispersjonen til skovlpumpen, hvor blanding méd det utgående produkt fra maskinkaret fører til dannelse av oppslemningen av fibrøse komponenter.

11. Materiale ifølge krav 2, karakterisert ved at underlagsduken har en tykkelse fra 0,15 til 3,81 mm.

12. Materiale erholdt ved fremgansmåten ifølge krav 5, karakt risert ved at det består av 77 % fibrøse komponenter og 23 % bindemiddelkomponenter, idet de fibrøse komponenter utgjøres av :

13. Fjærende gulvbelegg omfattende underlagsdukmaterialet ifølge krav 3 og et skumlag, karakterisert ved at de syntetiske fibere har et smeltepunkt fra 110° til 193°c, ved at underlagsduken har sammensmeltede syntetiske fibere dannet ut fra nevnte syntetiske fibere, hvilke sammensmeltede syntetiske fibere befinner seg over glassfibrene og over cellulosefibrene, og ved at gulvbelegget er fremstilt ved en fremgangsmåte som innbefatter påføring av en forløper for nevnte skumlag på underlagsduken og oppvarmning av duken med nevnte forløper til en temperatur fra 193° til 205°C.

14. Fjærende, celleformig, lagdannet materiale omfattende et skumlag påført på en underlagsduk ved påføring av et sammensatt harpiksmateriale på overflaten av duken, karakterisert ved at det er forsynt med en underlagsduk fremstilt av fibrøse komponenter som er tilstede i en mengde av fra 50 til 88 % av underlagsdukens tørrvekt og omfatter en fibrøs andel og additiver for den fibrøse andel, at de nevnte bindemiddelkomponenter er tilstede i' en mengde av fra 50 til 12 % av underlagsdukens tørrvekt og omfatter en bindemiddelandel og additiver for bindemiddelandelen, og at fiberkoirroonentene innbefatter cellulosefibere i en mengde av fra 40 til 95 % av de fibrøse komponenters tørrvekt og glassfibere i en mengde av fra 3 til 35 % av de fibrøse komponenters tørrvekt.

15. Materiale ifølge krav 14, karakterisert ved at de fibrøse komponenter innbefatter glassfibere i en mengde av fra 3 til 15 % av de fibrøse komponenters tørrvekt.

16. Materiale ifølge krav 14, karakterisert ved at et dekorativt, trykket lag er påført den ytre overflate av skumlaget.