NO790425L - Ortopedisk hodepute. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ny ortopedisk hodepute som er bestemt til under hvile, såvel på ryggen som på siden, å forhindre unormale deformasjoner av ryggsøylen.

Der har allerede tidlig vært foreslått hodeputer til dette formål. De oppviser oftest en del av ekspandert materiale eller krøllhår som er tilformetjfpr å danne ett leie for hodet og ett for nakken.

Hittil har det vært funnet nødvendig å utføre hodeputene i flere deler, hvorav en består av forholdsvis hardt materiale, som krøllhår, komprimert filt, halvmykt plastmateriale e.l., og å kle denne forholdsvis harde del med et trekk dannet av en myk duk, som utgjør det dempende element. Dermed blir de eksisterende hodeputer forholdsvis dyre å produsere.

Oppfinnelsen gjelder en ny hodepute som er utført i et eneste stykke, men selvsagt kan innesluttes i et trekk av vevet stoff.

Ifølge oppfinnelsen utgjøres den ortopediske hodepute av en blokk av celleholdige materialer som har konsistens som et lateks-skumstoff og i grunnriss hovedsakelig har form av et rektangel eller trapes hvor en langside resp. den lange grunnlinje har en konkav frontal krumning, samtidig som oversiden av blokken danner en konkavitet ved midtpartiet av randkurven, og denne konkavitet er forlenget med en uttagning.

Forskjellige andre trekk ved oppfinnelsen vil forøvrig fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse.

Tegningen anskueliggjør som ikke-begrensende eksempel en utførelsesform for oppfinnelsens gjenstand. Fig. 1 viser perspektivisk fra oversiden den ortopediske hodepute ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et oppriss, sett omtrent fra linjen II-II på fig. 1.

Fig. 3 viser tverrsnitt omtrent etter linjen III-III på

fig. 1.

Fig. 4 viser vertikalsnitt tilsvarende fig. 3, men i større målestokk og anskueliggjør en gunstig utførelsesform for den ortopediske hodepute ifølge de foregående figurer. Fig. 5 viser på tilsvarende måte en videre utvikling av ut-førelsen på fig. 4.

Den viste hodepute dannes av en blokk i ett stykke, fremstilt av skumlateks eller av en kunstharpiks med lignende konsistens. Fortrinnsvis velges et materiale som gjør det mulig å skaffe forbind-else mellom de inneholdte hulrom. Forbindelsen mellom hulrommene gjør det mulig å oppnå bedre dempningsegenskaper enn når der benyttes materiale med lukkede porer, og forhindrer også at brukeren svetter, særlig i nakkeområdet.

Som det fremgår av tegningen, har hodeputen i grunnriss stort sett form som et rektangel eller et trapes, hvor den ene langside resp. den lange grunnlinje, betegnet med 1, danner en konkav frontal krumning med kantflater la, lb som konvergerer mot hverandre. En konveks utvekst lc rager frem fra blokken ved midten av forkanten.. for å motsvare plasseringen av nakken.

Forsiden av fremspringet lc har konkavt profil, som vist ved

a. Den del av oversiden av hodeputen som grenser til forkanten, danner et par oppstående lister 2a, 2b med avrundet overside. Disse to lister 2a, 2b er adskilt ved en konkavitet 3, som danner utgangs-punkt for konkaviteten a i forsiden av fremspringet lc. Dybden av konkaviteten 3 er slik at dens dypeste parti likevel minst kommer i høyde med hodeputens overside 4 eller fortrinnsvis litt ovenfor nivået for den del av oversiden som grenser til konkaviteten 3. Oversiden 4 skråner nedover fra den bakre kant av hodeputen frem

til listene 2a, 2b og har på kjent måte en konkavitet 5 rett bak konkaviteten 3.

Som det fremgår av det foregående, er hulningen 5 bestemt til

å danne leie for hodet, særlig for bakhodet når nakken hviler i konkaviteten 3.

Den krumme eller konvergerende form av putens forkant gjør

det mulig å få plass til skuldrene, mens fremspringet lc skaffer full støtte for nakkevirvlene, og det uansett om brukeren ligger på ryggen eller på siden.

I en ikke vist variant kan rundingene la, lb sløyfes, men i så fall er det gunstig å la oversiden 4 være stort sett horisontal

istedenfor å skråne.

For visse brukere bør hodeputen ha partier med variabel hard-het for å sikre et effektivt hold, samtidig som den gir god komfort og har påtagelig mykhet andre steder. Til dette formål blir under-siden av puten, som vist på fig. 4, tilformet for å danne celler 6 adskilt ved ribber 7.

Bredden av cellene såvel som bredden av ribbene kan velges etter behov for at visse partier av puten skal bli mer eller mindre stive. Således er det på støpningsstadiet mulig under hensyntagen til de valgte materialer for puten å oppnå at denne får en mer eller mindre tykk hud på hele overflaten, altså såvel i oversiden 4 som i de partier som grenser til hulningene 6. Således kan man når en kunstharpiks eller en elastomer med skumningsmiddel sprøytes inn i en form, innrette seg slik at de partier av det innsprøytede mate-, riale som kommer i direkte kontakt med formens vegger, blir avkjølet raskt og ikke utvikler seg til skum.

Ved å regulere dybden av hulningene 6 regulerer man den med tykkelsen av det skumstoff 8 som sluttelig dannes i puten, og man kan gå frem slik at der danner seg et lag av skumstoff med jevn eller ujevn tykkelse i naboskapet av hele eller en del av hodeputens overside, slik at putens nedre del blir relativt stiv og dekkes med en pute av skumstoff, som kan være meget myk.

Hvis man sørger for å avkjøle den del av formen som tilformer ribbene 7, meget raskt, mens den del av formen som motsvarer oversiden 4 og dermed putens forskjellige konkaviteter, holdes på høyere temperatur, oppnår man at huden 9 på ribbene 7 blir tykk, mens huden 9a i oversiden 4 blir meget tynn, så hodeputen til tross for at den er utført i en eneste blokk, kan ha forholdsvis stiv underside og meget myk overside.

Fig. 5 anskueliggjør enda en utvikling, hvoretter også visse partier av hodeputens overside oppviser ribber 7a, som kan være massive eller også ha en hud og ha en kjerne av skumstoff, noe man oppnår som forklart ovenfor, enten ved å regulere tykkelsen eller bredden av ribbene eller ved å regulere temperaturen av visse deler av formens vegg.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det utførelseseksempel som er vist og beskrevet i detalj, idet den kan gjøres til gjenstand for adskillige modifikasjoner uten at oppfinnelsens ramme over-skrides. Spesielt kan ribbene strekke seg i flere retninger.

Claims (10)

1. Ortopedisk hodepute, karakterisert ved at den utgjøres av en blokk av celleholdig materiale med hovedkonsi-stens som en skumgummi og med grunnriss stort sett i form av et rektangel eller trapés, hvor en langside resp. den lange grunnlinje har en konkav frontal krumning, mens blokkens overside danner en konkavitet i det midtre område av den krumme kant, og denne konkavitet er forlenget med en uttagning.

2. Hodepute som angitt i krav 1, karakterisert ved at der ved den nevnte krumme langside eller lange grunnlinje er tildannet en list som rager opp fra oversiden, og som inngrenser den nevnte sentrale konkavitet, hvis bunn befinner seg ovenfor eller høyst i flukt med hodeputens overside.

3. Hodepute som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at langsidens eller grunnlinjens krumning er avpasset for å passe til formen av en brukers skuldre.

4. Hodepute som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den konkavitet som dannes av den oppstående list i dennes midtparti, er forlenget i et fremspring som rager frem fra den krumme forkant.

5. Hodepute som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at materialet den består av; er et mykt materiale med åpne celler.

6.. Hodepute som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at i det minste en del av dens underside har celler begrenset av ribber som strekker seg i minst en retning, for av-pasning av hardheten av putens forskjellige partier.

7. Hodepute som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at ribbene består av massivt materiale.

8. Hodepute som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at ribbene har en massiv hud og en kjerne av skumstoff.

9. Hodepute som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at ribbene er tildannet slik at skumstoffet strekker seg over et ensartet parti i naboskapet av hodeputens overside.

10. Hodepute som angitt i et av kravene 1-9, karakteri sert ved at dens overside har en kompakt hud med mindre tykkelse enn ribbenes.