NO790049L - Fremgangsmaate og innretning for anbringelse av tverrsveisesoemmer i paa hverandre liggende baner av kunststoff-folie - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for anbringelse av tverrsveise-

sømmer på påhverandre liggende baner av plastfolie.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til anbringelse av tverrsveisesømmer på påhverandre liggende baner av plastfolie/fortrinnsvis til fremstilling av posekjeder av plasthalvslangebaner, samt en innretning for gjennomføring av denne fremgangsmåte.

Ved en av en tysk patentsøknad P 26 59 202.9-16 kjent maskin for anbringelse av tverrsveisesømmer på påhverandre- liggende baner av plastfolie med flere langs en plan, av banene gjennom-løpet bearbeidelsesstrekning, parvist og på begge sider av banen med endeløse kjeder førte, mot hverandre virkende, banene mellom seg innelukkende og på tvers av disse liggende verktøyholdere som hver har to parallelt med hverandre forløpende klemlister, mellom hvilke sveisebakkene til et sveiseverktøy er bevegelig ført, er klemlistene festet til to respektive samvirkende par føringsplater som mellom seg inneslutter en sveisebjelke hvorav en er forsynt med en pereforeringskniv. Bevegelsene til førings-platene og sveisebjelkene er slik avstemt etter hverandre at ansettingen av sveiselistene, sveisingen og pereforeringen så

vel som løftingen av sveiselistene fra banen skjér mens banen ennå er klemt mellom de samvirkende føringsplater, slik at det ikke kan utøves noen ytre strekkvirkning på sveisesømmene.

Det er imidlertid vist seg at særlig når det dreier seg om r::: relativt brede sveisesømmer vil disse svekkes fordi sømmene krymper under avkjølingen og krympespenningene ikke kan redu-seres ved inntrekking av banematerialet. Det skyldes at det bare er et relativt kort baneavsnitt som innklemmes mellom føringsplatene. En åpning av klemlistene ville ikke hjelpe fordi banen også står under spenning utenfor klemlistene.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for anbringelse av faste sveisesømmer i påhverandre liggende baner av plastfolie, hvilke sveisesømmer ikke utsettes for fasthetstap som følge av krympespenninger.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art derved at det dannes en sløyfe i områder ved den tverrsveisesøm som skal anbringes og ved at banen fastklemmes slik for begge- sider av sløyfen at den holdes slagt, at banen så forsynes med en tverrsveisesøm og frigis igjen etter avkjøling og krymping av sveisesømmen. Alt etter materialtypen i baner som skal sammensveises kan sveisesømmene krympe 30% og mer, hvilket fører til betydelige spenninger og derved forbundne fasthetstap i sveisesømmene. Med den nye fremgangsmåten trekkes det så mye banemateriale inn mellom klemstedene at den gjennom de slagt fastholdte baner gjennom-førte sveisesøm kan avkjøles og krympes på en spenningsfri måte. De ifølge den nye fremgangsmåte fremstilte tverrsveisesømmer oppviser således en betraktelig høyere fasthet enn de sveisesømmer som fremstilles med de innledningsvis beskrevne maskiner.

Skal eksempelvis posekjeder av plasthalvslangebaner fremstilles, så er det nødvendig å anbringe tverrpereforerings-linjer mellom de tverrsveisesømmer som danner de enkelte poser. Ifølge en videre utforming av den nye fremgangsmåte foreslås

det derfor at banene først strekkes i området ved den tverrsveisesøm som skal dannes, forsynes med en tverrpereforering og således avspennes igjen for dannelse av sløyfe.- For anbringelse av tverrpereforeringen overstrekkes banene kortvarig og holdes deretter på den forannevnte måte slakke igjen for anbringelse av tverrsveisesømmen eller tverrsveisesømmene.

En innretning for gjennomføring av den nye fremgangsmåte og av den innledningsvis angitte type utmerker seg ifølge oppfinnelsen ved at for sløyfedannelse er en sveisebakke gjort bevegbar mellom klemlistene i den motliggende verktøyholder.

Ved at således en sveisebakke kan beveges innover dannes det mellom klemlistene en av sveisebakken inntrukket sløyfe som deretter fikseres ved at klemlistene føres sammen. Blir svéisebakkene ført fra hverandre på begge sider av transportplanet til banene som skal sammensveises, så holdes banen slapt mellom klemlistene. Ved en sammenføring av svéisebakkene i banenes transportplan kan man således anbringe en sveisesøm som kan avkjøles spenningsfritt og krympe.

Skal banene samtidig også forsynes med tverrpereforer-ingslinjer, så anordnes det hensiktsmessig en pereforeringskniv mellom sveiselistene til den sløyfedannende sveisebakke, idet pereforeringskniven rager ut over sveiselistene. Denne pereforeringskniv forblir i inngrep med de dannede pereforeringer i banene, også under sveisebakkenes tilbakebevegelse til transportplanet for banene, slik at pereforeringskniven sent-rerer det mellom klemlistene innspendte, slakt fastholdte baneavsnitt.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

figur 1 viser et sideriss av sveiseinnretningen,

figur 2 viser et snitt gjennom innretningen etter linjen omtalt II-II <■ i-figur 1,

figur 3 viser et snitt etter linjen III-III i figur 2

1 større målestokk,

figur 4 viser et større utsnitt av den høyre del av figur 2, henholdsvis et snitt etter linjen IV-IV i figur 3,

figur 5 viser et skjematisk sideriss av innretningens innløpsside, med de mekansike styrekurver og de elektriske ledeskinner, idet enkelte komponenter, særlig verktøyene er utelatt.,

figur 6 viser et snitt etter linjen VI-VI i figur 2 gjennom et klem-skjære-og sveiseverktøy før påløpingen på styrekurven,

figur 7 viser to klem-,sveise- og skjæreverktøy etter klemmingen av foliebanen, med et snitt etter linjen VII-VII i figur 2,

figurene 7a og 7b viser de i figur 7 viste klem-, sveise- og skjæreverktøy i forskjellige arbeidsstillinger for sløyfedannelse og for sveising,

figur 8 viser et snitt etter linjen VIII-VIII i figur 9, og figur 9 viser et snitt etter linjen IX-IX i figur 8.

En bane 1 blir på kjent, ikke nærmere vist måte trukket av en forrådsrull og tilført en innretning 2 for fremstilling

av posekjeder. Banen kan mellom forrådsrullen og innretningen 2 gå gjennom en trykkemaskin og der forsynes med påtrykninger.

Banen kan bestå av en flafetlagt slange, av en ensidig åpen halvslange eller også av en flattlagt slange hvis øvre lag er gjennomskåret på langs, på midten. Innretningen kan også bearbeide to ensidige åpne halvslanger. Banen tilføres et trekkvalsepar 4 over et ledevalsepar 3. Foran trekkvalseparet 4 er det anordnet en ledevalse 5 som øker oppslyngingsvinkelen på den nedre trekkvalse 4.2. Hanen 1 går deretter inn mellom et verktøypar 6,7 som er anordnet på kjeder 8,9 som befinner seg på begge sider av verktøyparet 6,7. Kjedene 8, 9 løper over respektive kjedehjul 10,11,12 og 13. På kjedene er verktøyparene anordnet i innbyrdes like avstander. Trekkvalseparet 4 løper enten hurtigere eller like hurtig som kjedene 8,9. I det første tilfellet danner banen 1 sløyfer 14 mellom . de enkelte verktøypar 6,7, slik det går frem av figur 1, og i det andre tilfellet løper banen 1 i strukket stilling gjennom innretningen 2. Verktøyparene 6,7 har pereforerings- og sveise-innretninger hvormed banen 1 kan tverrsveises eller tverrpere-foreres. Ved kjedehulene 12, 13 åpner verktøyparene 6,7 seg igjen og frigir banen 1. Banen trekkes av ved hjelp av en sugevalse 15 som løper med banehastigheten, og går så inn i en kjølestrekning 16 hvor de varme sømmene kan avkjøles.

Banen går så videre til en ikke vist utgang hvor det ferdige posekjede vikles opp og ellers underkastes videre bearbeidelse, eksempelvis pakking.

Figur 2 viser et snitt gjennom innretningen 2. Figuren viser et oppriss av verktøyparet 6,7 sett i fra banens innfør-ingsside. Hvert verktøypar 6,7 har i begge ender festetapper 17,18 som kan være utført todelt, henholdsvis tredelt (figur 3). En del 17.1 er forbundet med en fra et kjedeledd utragende tapp 19 som sitter i en boring 20 i delen 17.1. En andre tapp 19.1

i det etterfølgende kjedeledd kan bevege seg løst i et langhull

21. En lokk 22 er forbundet med delen 17.1, og på denne lask

er det løst dreibart opplagret en rulle 23. Rullen 23 løper på en maskinfast list 24 og hindrer en nedhenging av delen 17.1 henholdsvis kjedene 8.

Et føringstykke 17.2 som utgjør en del av festeplaten 17, er forbundet med delen 17.1 ved hjelp av bolter 25 som er fast innskrudd i føringstykket 17.2, rager ut over delen 17.1 og er påsatt motmuttere 26. Mellom disse og delen.17.1 er det innspent trykkfjærer 27 som bevirker at føringstykkene 17.2 ligger fast an mot delene 17.1. Begge delene 17.1 og 17.2 har en f elles./, sentralt i forhold til delingsfugen liggende boring som opptar en bolt 28. Bolten er ved hjelp av en skruer 29 forbundet med delen 17.1.

Gaffelformede deler 17.3. er fast sammenskrudd med føringsstykkene 17.2. I gaflene kan i festeplatene 18 monterte ruller 38 gripe inn. Rullene 38 er løst dreibart opplagret i lagerhoder 39 som er sammenskrudd med delene 18.2 til endeskivene 18.

Delene 18.1 til endeskivene 18 har på samme måte som delene 17.1 boringer og langhull hvor:" de sideveis fra kjeden utragende tapper griper inn og tar med endeskivene 18.. I

delene 17.2 og 18.2 er det uttatt boringer 30, 31 og i disse boringene er det stenger 32,33 som på begge sider rager ut over kjedehjulplanet. Stengene 32,33 bærer på sine ytterender børsteholdere 34,35, idet børstene i børsteholderen 34 samvirker med maskinfaste null-ledere 36. Børsteholderne 35 er anordnet på maskinens høyre side, betjeningssiden, og deres børster samvirker med de maskinfaste pluss-lederskinner 37. Totalt er det anordnet fire pluss-lederskinner 37 for hvert verktøy 6,7, idet det for hvert av de etter hverandre ankomne verktøy 6,7 benyttes en annen. Derfor er børsteholderne 35 forskjøvet anordnet fra et verktøy 6,7,, til et annet på stengene 32, 33, slik at hvert første til fjerdé~verktøypar 6,7 er tilordnet andre pluss-lederskinner. Det femte ankomne verktøypar 6,7 samvirker med sin børste med plussrléderskinnen 37 som nettopp har mistet kontakten med børstene i det første verktøypar 6,7, slik det er nærmere beskrevet i DT-AS 1 704 401.

På stengene 32, 33 er det ved begge ender avTVyerktøy-parene 6,7 løst dreibart opplagret ruller 40, 41, av hvilke rullene 40,41 for verktøyene 7 ruller på maskinfaste styreskinner 42. Rullene 40, 41 for verktøyene 6 er forskjøvet sideveis.

De ruller på ved siden av hverandre liggende styreskinner 43,

44. Styreskinnene 42-44 er forsynt med påløpsskråninger. Styreskinnene 43,44 er forskjøvet i forhold til hverandre i lengderetningen, slik at rullene 40,41 går samtidig på styreskinnene 43, 44 . Styreskinnene er innstilt lit,t lavere enn svarende til føringen ved hjelp av kjedene 8. På den måten oppnås at førings-stykkene 17.2 løftes fra delene 17.1 og gjøres uavhengige av nøyaktigheten i kjedene 8. Rullene 38 griper inn i de gaffelformede deler 17.3 og overtar føringen av føringsstykkene 17.2 som nå ikke lenger beveges ved hjelp av kjedene 8, men ved hjelp av kjedene 9«Etter at de har forlatt styreskinnene 43, 44 trekkes føringsstykkene 17.2 igjen mot delene 17.1 og

fikseres i lengderetningen ved hjelp av boltene 28. Rullene

38 vil da ikke lenger gripe inn i den gaffelformede del 17.3.

I retning av lengdeutstrekningen er verktøyparene 6,

7 sikret mot forskyvning ved hjelp av ruller 64, som ruller

sideveis mot de maskinfaste styreskinner 42,43, idet de bare har liten klaring mot disse.

På stengene 32, 33 ér føringsplater 45 festet (figur 6), og på disse er det anordnet lister 46,47. Den flate på

listene i det øvre verktøy 6 flukter med føringsplatene 45 og på denne flate er det festet en fjærende gummiliste 48. Førings-platene 45 i det nedre verktøy 7 rager opp over listene 46,47. Når rullene 40, 4l løper på de maskinfaste styreskinner 43, 44

blir den mellom verktøyparene 6,7 liggende bane 1 klemt, idet føringsplatene 45 i de± nedre verktøy 7 trenger inn i gummilisten 48 i det øvre verktøy 6 og de nedre lister 46, 47 legger seg an mot gummilistene 48. Føringsplatene 45 holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av i tverrsnitt U-formet avstandsstykker 53. Mellom føringsplatene 45 i det øvre verktøy 6 er det. anordnet sveisebjeiker 49 og en pereforeringskniv 50 i førings-stykker 54. De ■, er forskyvbart ført i forhold til føringsplatene 45 som avstøtter seg mot listene 46 ved hjelp av fjærer 4l.

Sveisebjeiken 49 og pereforeringskniven 50 er som vist i figur 7 fast sammenskrudd med føringsstykkene 54 ved hjelp av skruer 52. Det nedre verktøy 7 er utformet omtrent som det øvre verktøy 6, men istedet for pereforeringskniven 50 er det anordnet et av-standsstykke 55. Føringsstykkene 54 sikres mot utfalling ved hjelp av anslagslistene 54.1 som griper inn i spor 53.1 i av-stands stykkene 53.

Føringsstykkene 54 har boringer 56 hvori rullelager-stenger 57 er fast innpasset. På endene av disse er det for hvert verktøy 6,7 på begge sider festet to ruller 58, 59»Rullene 58 løper på maskinfaste styreskinner 60 og rullene 59 løper mot i loddrett retning bevegelige styrelister 6l. Disse styrelister er anordnet i et antall av fire ved siden av hverandre". Rullene 59 er for hvert påhverandre følgende verktøy 6,7 sideveis forskjøvet anordnet på rullelagerstengené 57, slik at rullene 59 i det første verktøypar 6,7 samvirker med styrelisten 6l.1, rullene i det andre verktøypar samvirker med styrelisten. 6l.2 osv. , og rullene i det femte verktøypar 6,7 igjen samvirker med styrelisten'6l.1.

Styrelistene 60,6l er forskjøvet i forhold til hverandre og har påløpsskråninger. Når rullene 58 løper på styrelistene 60 blir føringsstykkene 54 og dermed sveisebjeikene. 49 samt i det øvre verktøy 6 pereforeringskniven 50 bragt i arbeids-stilling, dvs. at den mellom føringsplatene 45 og gummilisten 48 fastholdte bane 1 pereforeres med pereforeringskniven 50 og sveisebjeikene 49 settes an mot banen 1 i fra begges banesider, mens sveisestrømmen ennå ikke er innkoplet. For at banen 1 skal være spenningspåvirket ved pereforeringen og pereforeringsknivens spisser skal kunne trenge inn i banen, er den nedre styrelist 60 over en strekning 60,1 forsynt med en forhøyning 60.2, slik at de nedre sveisebjeiker 49 løftes. Bak forhøyningen 60.2 blir de nedre sveisebjeiker 49 igjen ført tilbake til i høyde med listene 46. Deretter går rullene 4o,4l for den øvre førings-platen 45 inn i en utsparing 43a i styringsskinnen 43, hvorved banens fastklemming oppheves. Umiddelbart deretter går den øvre rull 58 på en forhøyning 60a på den øvre skinne 60, mens den nedre rull 48 går inn i en utsparing 60b i den nedre skinne 60. Utsparingen 60b og forhøyningen 60a er avstemt slik i forhold til hverandre at den nedre rull 58 vil senke seg litt mer enn den øvre rull 58, slik at det oppstår en liten spalte mellom sveise-verktøyene, dvs. at banen ikke lenger klemmes mellom disse verk-tøy. Til høyre i figur 7a er det vist at under en bevegelse trekkes en sløyfe inn mellom de nedre føringsplater 45,50. Etter

inntrekkingen av denne sløyfen kommer rullene 4l og 40 for de øvre føringsplater 45 igjen opp på styreskinnene 43, hvorved banen klemmes mellom føringsplatene. Dette er vist til venstre i figur 7b. Kort etter at banen er innklemt av føringsplatene 45 med en mellomliggende sløyfe, vil også rullene 48 igjen sam-virke med de øvre henholdsvis nedre skinner 60, slik at man har få±t den opprindelige tilstand. Denne tilstand er'vist til høyre, i fiigur 7b. Rullen 58 løper nå på styrelisten 6l, sveisingen er innkoplet og banen igjen tverrsveises. Under hele styrefasen vil pereforeringskniven forbli i inngrep med banen,

for å hindre en forskyvning av banen. I utførelseseksempelet er det på begge sider av pereforeringskniven 50 vist sveise-bjelken 49. En av disse kan eventuelt være strømløs, slik at man etter behov kan utføre en eller to tverrsveisinger. Etter sveisingen kan de bevegelige styrelister 6l ved hjelp av hydrau-likksylindere 62 trekkes ut av styreplanet, slik det er beskrevet i det tyske patentskrift nr. 1 704 401. Styrelisten 6l er ved hjelp av armer 63 leddforbundne med rnaskinfundamentet. Når styrelistene 6l trekkes tilbake løftes sveisebjeiken 49 fra sveisesømmene.

Den beskrevne kurveføring sikrer at etter sveisingen vil det mellom de ennå sammenklemte føringsplater 45 være til-strekkelig materiale tilstede for å sikre en krymping av sveise-sømmen. Dette skyldes den sløyfe som er dannet før sveisingen mellom føringsplatene.

Begge sveisebjeiker 49 beveges under sveisingen bare ved hjelp av de nedre kjeder 9»slik det er beskrevet foran, slik at de ikke kan bevege seg i forhold til hverandre i løperetningen. Dette gir en garanti for skikkelig sveising.

På de nedre stenger 32,33 er det festet rulleholdere

65 hvori ruller 66 er løst dreibart opplagret. Banen 1 ruller over disse. Banen tilføres,som foran nevnt, til verktøyparet 6,7 ved hjelp av valsene 4. For å få en bedre utforming av sløyfene l4 er det omtrent i nærheten av aksen til kjedehjulene 10, over styreskinnene 43,44, anordnet et blåserør 67 med nedad-rettede blåsehull 68. Den på denne måten tilveiebragte luft-strøm vil trykke banen 1 nedover, og dette vil starte og på-skynde sløyfedannelsen.

Den allerede litt nedhengende bane 1 gripes og trekkes' av ved hjelp av en sugevalse 69, som er anordnet under verktøyet 7 og er forskjøvet noe i retning mot blåserøret 67 i banens løpe-retning. Sugevalsen består av et på omkretsen hullet, med høy hastighet omløpende rør 70, hvis innerrom er oppdelt ved hjelp av plater 71,72 som er montert på et maskinfast sentralrør 73. Platen 71,72 begrenser mellom seg en vinkel på ca. 80° mot

banen 1. Fra dette rommet blir det gjennom sentralrøret 73

suget ut luft gjennom boringene 74. Sugevirkningen bortfaller når verktøyparet 6,7 er beveget forbi sugevalsen 69 og rullen 66 har nådd en i figur 7 stiplet stilling, slik at banen 1 berører sugevalsens 69 sugefrie omkretsdel og kan løsne fra denne. Ved

{ hjelp av sugevalsen 69 oppnås at man alltid får like sløyfer

og derfor også like poselengder.

Isteden for sugevalsen 69 eller sammen med denne, kan det også benyttes en slagstang 80 (figur 5) for å utforme like sløyfer l4. Klemflåtene til verktøyene 6,7 frigir bare en liten spalte for banens 1 gjennomgang, særlig kort før klembakkene lukkes. Dette bevirker en mer eller mindre sterk avbremsing av banen, slik at sløyfene l4 vil oppvise små forskjeller. Disse små lengdeforskjeller kan utlignes ved hjelp av slagstangen 80. Slagstangen strekker seg over hele banebredden og er på begge sider forbundet med armer 81 som er dreibart opplagret om aksen til trekkvalsen 4.1 og drives av maskinene drivaksel. Slagstangen 80 vil når maskinen går utføre et frem-og tilbakegående svingebevegelse mellom de med fullt opptrukne og strekpunkterte linjer viste stillinger. Derved trekkes banen 1 en liten strekning tilbake, like før banen fastklemmes av klemflåtene i de respektive verktøy 6,7, slik at man alltid får like sløyfer. Denne korte tilbakebevegelse av banen 1 kan man også oppnå ved en felles opplagring av trekkvalseparet 4 og ledervalsen 5 på en ikke vist sleide, som kan forskyves i retning av dobbeltpilen 4.3 ved hjelp av maskinens drivanordning. Kort før lukkingen av verktøyenes 6,7 kleminnretning trekkes/da , sleiden rykklignende tilbake en liten strekning og beveger seg til sin fremre stilling under dannelsen av sløyfene l4.

Den allerede nevnte sugevalsen 15 (figur l) er utformet på samme måte som sugevalsen 69. Dens sugende overflate strekker seg omtrent over den første kvadrant. Sugevalsen opp-fanger, idet den kontinuerlig beveger banen 1 forover, det bane-trekk som ellers ville oppstå når det siste av de banefastholdende verktøypar 6,7 åpner seg og den siste sløyfe l4 plutselig stram-mes som følge av strekkpåvirkningen fra den banedelen som befinner seg i kjølestrekningen l6. Ved en slik påvirkning vil eventuelt ennå varme sveisesømmer kunne rives opp.

Sugevalsen 15 kan på fordelaktig måte også gis en rytmisk akslérert og avbremset omkretshastighet, idet den kan drives ved hjelp av en ulik formighetsdrift. Den minste hastighet vil sugevalsen ha kort før kleminnretningen til verktøyene 6,7 åpner. Dermed unngår man en stramtrekking av banen. Videre kan den sugeluft som pådras sugevalsen 15 rytmisk omkoples til sterk og svak sugevirkning, slik at banen 1 henholdsvis pose kjeden kan gli på sugevalsen 15 når det som følge av strammingen av banen oppstår uvanlige strekkpåkjenninger.

Denne spenningsutligning kan også oppnås ved hjelp av en dansevalse 82 som strekker seg over bredden til banen 1, henholdsvis posekjeden og bæres av armer 83 som er løst dreibart opplagret på sugevalsens 15 akse. Dansevalsens vekt bevirker at dansevalsen inntar den i figur 1 viste stilling. Dansevalsen svinges opp når strekket i banen 1 øker. Ved hjelp av dansevalsen unngås en plutselig oppslåing av banen 1 ved en rask stramming, og man unngår derfor en ellers sterk 'øking av ri s sfaren.

I kjølestrékningen 16 kjøles sømmene ytterligere.

For at banen 1 ikke skal trekkes for stramt over ledervalsene, og ikke skal henge for mye ned, styres avtrekkvalsene 65 ved hjelp av en styring som avføler banen 1. Styringen kan innbe-fatte en fra det tyske patentskrift nr. 2 124 4l3 kjent pere-foreringsavføling, hvis føler 7' 6 kan være anordnet på det i figur 1 viste sted, eller det kan dreie seg om to refleksjons-lysbommer 77»78, som er anordnet i planet til minimal og maksi-mal nedheng under et kjøleluftblåserør 79»og ved overskridelse av de av disse plangitte grenser påvirker avtrekkvalsene 75 tilsvarende. Pereforeringsavfølingen sammenligner et gitt signal med fremrykkingen av posekjedens pereforering, og styrer ved hjelp av en ikke vist yelektriskTkopling av, trekk-hastigheten for avtrekkvalsene 75 slik at disse går langsommere når pereforeringssignalet kommer før det gitte signal, og bevirker en hurtigere omløping av avtrekkvalsene når pereforeringssignalet kommer etter det gitte signal.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til anbringelse av tverrsveisesømmer på påhverandre liggende baner av plastfolie, fortrinnsvis for fremstilling av posekjeder av plasthalvslangebaner, karakterisert ved at .i området til den tverrsveisesøm som skal anbringes dannes en sløyfe, at banene klemmes slik på begge sider av sløyfen at banen holdes slagt, at banene så forsynes med en tverrsveisesøm og etter avkjøling og krymping av sveise-sømmen frigis igjen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at banene først strekkes i området for den tverrsveisesøm som skal dannes, forsynes med en^tverrpereforering og så avspennes igjen for dannelse av sløyfen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at banene forsynes med tverrsveisesømmer på begge sider av tverrpereforeringslinjene.

4. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, med flere langs en plan, av banene gjennomløpet bearbeidelsesstrekning, parvist på begge sider av banen med <;> ende-løse kjeder førte, mot hverandre virkende og banene mellom seg innelukkende og på tvers av disse liggende verktøyholdere som hver innbefatter to parallelt med hverandre forløpende klemlister mellom hvilke sveisebjeikene til et sveiseverktøy er bevegeligført, karakterisert ved at for sløyfe-dannelse er en sveisebakke (49) utformet innkjørbar mellom klemlistene (46) i motliggende verktøyholder (54). Innretning ifølge krav 4 for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at mellom sveiselistene (49) til den sløyfedannende sveisebakke er det anordnet :.én sveisebakken overragende pereforeringskniv (5o).