NO784424L - Pigmentdispersjoner og deres anvendelse til pigmentering av hydrofile og hydrofobe media - Google Patents

Description

Pigmentdispersjoner og deres anvendelse til pigmentering av hydrofile og hydrofobe medier.

For fremstilling av pigmentdispersjoner som er egnet til pigmentering av såvel hydrofile som også hydrofobe medier, anvendes et utall ikke-ibniske og anioniske tensider og i mindre omfang også kationiske tensider. Kjent er f.eks. anvendelsen av alkylsulfater og -sulfonater, alkylbenzensulfonater, etoksylerte alkylfenoler, fettsyrer samt fettalkoholer og fettaminer. Ved mange pigmenter tilfredsstiller de med disse tensider fremstilte dispersjoner ikke mere dagens krav til fnokningsbestandighet overfor celluloseterholdige dispersjonsmalinger, i forenelighet med hydrofobe påstrykningssystemer som alkydharpiks-lakker og fasade-malinger og høy■pigmentkonsentrasjoner og farvekraft ved samtidig gode rheologiske egenskaper.

Oppfinnelsens gjenstand er pigmentdispersjoner til pigmentering av hydrofile og hydrofobe medier, og bestående av

a) uorganiske og/eller organiske pigmenter

b) kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbindelser og alkanaler, idet disse kondensasjonsprodukter innholder

alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer,

c) tensider som inneholder alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer, d) vann og/eller med vann blandbare forbindelser, som hindrer resp. forsinker inntørkningen av dispersjonen, samt e) eventuelt ytterligere vanlige tilsetningsstoffer som konserveringsmidler og skumreduserende stoffer.

Fortrinnsvis, inneholder pigmentdispersjonene kondensasjonsprodukt fra aromatiske hydroksyforbindelser, ■ i det følgende kort nevnt "fenoler" og alkanaler med tilbakevendende strukturenheter av den generelle formel:

hvori:

Ar betyr et mono- eller polycyklisk, aromatisk ringsystem,

fortrinnsvis benzen eller naftalin,

X betyr en OH-gruppe, som også kan være foretret eller

forestret

Y betyr et H-atom eller en vilkårlig substituent som ikke hindrer kondensasjonsreaksjonen, som eksempelvis

-R<4>,-OR<4>, halogen, -COR<4>, -COOR<4>, -CONR4R5 eller -NR<4>COR<5>, idet R<4>og R5 betyr H eller kortkjedede alkyl rester. R 1, R 2 og R<3>betyr uavhengig av hverandre H eller alkyl-^ alkenyl- eller alkapolyenylrester med inntil 3 0 G-atomer, idet disse rester eventuelt kan være avbrutt med -O-, -S-, -NR 4 -, -CO-, ,-COO-, -CONR 4- eller arylen<p>g kan ha halogen, hydroksy- eller karboksygrupper, idet imidler-" tid per 2 tilbakevendende strukturenheter med formel (1) 12 3 inneholder minst en av restene R , R eller R en alifatisk karbonkjede med mer enn 5 C-atomer. •Spesielt foretrukket er kondensasjonsprodukter som avleder seg fra alkylfenolér med alkylrester med mer enn 5 C-atomer og formaldehyd,' samt slike som avleder seg. fra fenoler eller naftoler og alkanaler med mer enn 5 C-atomer.

Med begrepet "karbonkjede" skal det forstås en ubrutt anordning av karbonatomer med enkle og dobbelte bindinger, som også kan være cykliske og kan inneholde substituenter, som hydroksy.

De ved kondensasjon fremstillbare produkter, fremfor alt slike, med strukturenheter med formel (1) „kan fåes på i og for seg kjent måte, eksempelvi ved omsetning av fenoler med aldehyder eller aldehydavgivende forbindelser ved 20°-180°C, fortrinnsvis

50-150°C i nærvær av en sur katalysator. Reaks jonsdeltagerne , fenol og aldehyd, anvendes herved fortrinnsvis i molforhold 1:1 til 2:1. Etter en reaksjonstid fra 3 til 20 sekunder avdestille-res det ved reaksjonen dannede vann først under normaltrykk og der-

etter under vakuum. Foretrukne kondensasjonsprddukter har en midlere molekylyekt mellom/400 og 5000.

Som egnede.fenoler er eksempelvis å nevne:

fenol, kresoler, .etylfenoler,' propylfenoler, butylfenoler, dialkyl-'fenoler og spesielt fenoler med langkjedede alkylrester som f.eks. oktylfenoler, nonylfenoler, dodecylfenoler og dinonylfenoler, 1-naftol, 2-naftol, alkylnaftol, tetrahydronåftoler, 4-hydroksy-bifenyl, 4,4<1->dihydroksybifenyl, hydrokinon,.resorcin, pyrokatekin, bis-(4-hydroksyfenyl)-metan, 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, klorfenoler, 4-acetamidofenol eller 4-hydroksyacetofenon.

Ved aldehydene kan det anføres følgende eksempler: formaldehyd. og formaldehyd avgivende forbindelser som paraformaldehyd, trioksanDg tetraoksametylen, a.cetaldehyd og paraldehyd, propionaldehyd, butyraldehyd, valeraldehyd, Onanthaldehyd og høyere lineære og forgrende aldehyder som laurinaldehyd, palmitin-aldehyd, stearinaldehyd og aldehyder fra. oksosyntesen. Såvel fenolene som også aldehydene kan anvendes for seg eller som blandinger. De fenoliske OH-grupper av. kondensasjonsprodukter med -■••strukturenhetene med formel (1) kan helt eller delvis, overføres i de tilsvarende etere eller estere. Hertil egner det seg eksempelvis alkylhalogenider, alkylsulfater og alkylenoksyder resp. syre-halogenider og syreanhydrider.

Pigmentdispersjonene ifølge.oppfinnelsen kan inneholde uorganiske og/eller organiske pigmenter. Som uorganiske pigmenter egner det seg f.eks. hvit- og farvepigmenter som titandioksyder, sinksulfider, kadmiumsulfider eller -selenider, jernoksyder, kromoksyder, blandingsoksyder av kobolt og aluminium, kromatpig-menter, nikkel- eller kromtitangult, samt blandingspigmenter. og sot.

Som egnede organiske pigmenter er det eksempelvis å nevne azopigmenter, azametiner, azaporfiner, . kinakridoner, flavan-tron-, antantron- og pyrantronlegemer,.derivater"av naftalintetra-karboksylsyre,.perylentetrakarboksylsyre, .tioindigo,.dioksazin og. av tetraklorisoindolinon, lakkede pigmenter som'Mg-, Ca-, Ba-, Al-, Mn-, Co og Ni-lakker av syregruppeholdige f arvestoff er, samt. tilsvarende pigmentblandinger.

Til fremstilling av pigmentdispersjonen ifølge oppfinnelsen kan det anvendes alle kjente'tensider, som inneholder alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer. Spesielt har det vist seg egnet anioniske og ikke-ioniske tensider av middels til til langkjedede hydrokarbonrester. Av utallet av disse forbindelser skal det bare nevnes noen utvalgte representanter som eksempelvis alkylsulfater, alkylsulfonater, alkylfosfater, alkylbenzensulfonater,spesielt laurylsulfater, stearylsulfåter, dodecylsulfonater, oktadecylfosfater, oleylfosfater, dodecylbenzensulfonater, fettsyrer og deres salter, kondensasjonsprodukter av fettsyrer og taurin eller hydroksyetansulfonsyrer, alkoksyleringsprodukter av alkylfenoler, fettalkoholer, fettaminer, fettsyrer og fettsyre-amider, spesielt omsetningsprodukter av oktylfenol, nonylfenol, dodecylfenol, laurylalkohol, kokosfettalkohol, stearylalkohol, oleylalkohol, kokosfettamin, talgfettamin, stearylamin, oleylamin, kokosfettsyre, laurinsyre, stearinsyre eller oljesyre med 1 til 30 mol, fortrinnsvis 5 til 20 mol etylenoksyd, samt omsetningsprodukter av etoksylerte alkylfenoler og fettalkoholer med klor-sulfonsyre og.fosforoksyklorider...De nevnte tensider kan anvendes alene eller som blanding,' spesielt blandinger av anioniske og ikke-ioniske tensider.

Som tilsetninger som hindrer resp. forsinker inntørk-ning av pigmentdispersjonene egner det seg spesielt de som er full-stendig eller begrenset blandbare med vann, som flerverdige alkoholer og deres etere, eksempelvis glykoler, glykoletere og syreamider, spesielt etylenglykol, propylenglykol, butylenglykol, hexylenglykol, dietylenglykol, dipropylenglykol, polyetylenglykol, polypropylenglykoler, metyldiglykol, etyldiglykol,.glycerol, tri-metylolpropan, pentaerythrit, formamidog N-metylpyrrolidon-(2). Disse tilsetninger kan anvendes alene eller i blanding med hverandre eller med vann. ..Fremstillingen av dispersjonene foregår på i og for seg kjent måte alt etter kornhårdheten av de anvendte pigmenter eksempelvis.- med sagtannrørere (dissolvere) , rotor-stator-møller, kulemøller, rørvérkskulemøller (sand- og perlemøller), i turbulent-hurtigblandere, kna-apparatur' og på' valsestolér. Til pigmentdispersjonene kan det før dispergeringen eller etterpå settes til hjelpemidler, som eksempelvis konserveringsmidler eller skumreduserende stoffer.

Foretrukne pigmentdispersjoner inneholder 5 til 80 vekt% pigment, 0,1 til 7 vekt%, fortrinnsvis 0,3' til- -3 vekt-%- av forbindelser med tilbakevendende strukturenheter med formel (1), 3 til 30 vekt%, fortrinnsvis 5 til 20 vekt% av tensider, samt 20 til 90 vekt% vann .og/eller tilsetninger som forsinker inntørkningen. Dessuten kan pigmentdispersjonene inneholde vanlige tilsetningsstoffer som konserveringsmiddel og skumreduserende stoffer.

Pigmentdispersjonen ifølge oppfinnelsen utmerker seg

i forhold, til vanlige pigmentdispersjoner ved en fremragende forenelighet med såvel hydrofile som hydrofobe medier. ' Spesielt å nevne er den høye fnokningsstabilitet overfor celluloseeter-holdige kunststoffdispersjoner. Sammensetningen ifølge oppfinnelsen av dispersjonene muliggjør ved dispergeringsprosessen å gripe pigmentenes fulle farvekraft og brillians og å stabilisere dem

i pigmentdispersjonene over et lengere tidsrom. Dessuten har pigmentdispersjonene selv ved høyt pigmentinnhold meget gode rheologiske egenskaper og en spesielt lett fordelbarhet i de forskjellige anvendelsesmedier.

For påvisning av de brede anvendelsesmuligheter og de høye fnokningsstabiliteter velges av de tallrike hydrofile og hydrofobe medier hver gang 2 stykker til undersøkelses formål. Dette valg tjener bare anskueliggjørelse og betyr på ingen måte noen begrensning for de universelle anvendelsesmuligheter av pigmentdispers jonen' ifølge"oppfinnelsen.

. Prøvemedier:

I) Bindemaling på basis polyvinylacetat inneholdende

20 deler stabilisert rutilpigment, 24 deler blandingspigmenter

(overveiende dolomit), 40 deler handelsvanlig, for bindemalinger e.gnede polyvinylacetatdispersjon ("Mowilith" DM2HB) og 0,16 deler av en metylhydroksyetylcellulose, som i 2%-ig vandig oppløsning ved.20°e har en midlere viskositet på 2 pas. De resterende 15,84 deler faller på vann og de vanlige stabiliseringsmidler.

II) Bindemaling på acrylharpiksbasis inneholdende 2 0 deler stabilisert rutilpigment, 24 deler blandingspigment (overveiende dolomit), 40 deler'handelsvanlig for bindemaling egnet akrylharpiks-dispersjon ("Rhoplex" AC34), samt 0,33 deler av en metylhydroksyetylcellulose, som i 2%-ig'vandig oppløsning ved 20°C har en midlere viskositet på 4 pas. De resterende 15,6 7 deler faller på vann, og de vanlige stabiliseringsmidler.

III) Fasademaling på polyvinyltoluenakrylatbasis, inneholdende 15 deler stabilisert rutilpigment, 34 deler blandingspigmenter (overveiende dolomit), 7 deler av en handelsvanlig, for fasådemalinger egnet vinyltoluenakrylatkopolymer ("Pliolite" VTAC-L), 14 deler av en 10%-^ig oppløsning av en handelsvanlig, for fasådemalinger egnet modifisert vinyltoluenakrylatkopolymer ("Pliolite" AC-3) i en blanding av aromatiske<q>g alifatiske hydrokarboner, samt 30 deler av en blanding av stabiliseringsmiddel, klorparafin og testbensin.

IV) ' Lufttørkende alkydharpikslakk',- inneholdende 3 0 deler stabilisert rutilpigment, 37,5 deler av langoljede,alkydharpikser på basis plantefettsyrer, 32,5 deler av en blanding av tørre-stoffér, stabiliseringsmiddel, prøvebensin og krystallolje.

For egnethetsundersøkelse innrøres med de i følgende eksempler omtalte pigmentdispersjoner for hånden med en glass-

stav, som er utstyrt med en gummikappe, i hver gang et hydrofilt og et hydrofobt prøvemedium. Konsentrasjonen a-v- pigmentdispersjonen velges således at i det farvede prøvemedium fåes et hvit-pigment-farvetpigment-forhold på 50:1. Etter en innrøringstid på 3 minutter opptrekkes det farvede prøvemedium med et filmtrekk-åpparat på hvit k.unsttrykk-kartong.

For undersøkelse av fnokningsstabilitet og fordelbarhet etterrives en del av filmen etter kort tørking med en pensel eller med fingeren.. Lar pigmentdispersjonen seg ikke homogent fordele

i prøvemedium eller fant det ved innrøring av pigmentdispersjonen i prøvemediet sted en fnokningsprosess, så avagglomereres agglome-rerte pigmentpartikler ved de på filmen utøvede skjærekrefter i det minste delvis. De etterrevne flater er da kraftigere farvet enn de ikke etterbehandlede flater. Denne "rub-out-test" egner seg spesielt som enkel prøvemetode for avtoningspastaer.

I de følgende eksempler betyr deler vektdeler.

De anvendte kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbindelser<p>g alkanaler ble fremstilt tilsvarende tysk patent nr. 2.132.4 05. Som sur katalysator ble dét anvendt dodecyl-benzensul.fonsyre. Det ble fremstilt kondensasjonsprodukter av følgende forbindelser:

A) 92,4 g nonylfenol og 8,4 g paraformaldehyd

B) .92,4 g nonylfenol og 10,8 g paraformaldehyd

C? 91,7 g dodecylfenol og' 9,0 g paraformaldehyd

D) 82,4 g oktylfenol og 10,5 g paraformaldehyd

E) 34,6 g dinonylfenol, 66,0 g nonylfenol og 10,5 g paraformaldehyd

F) 66,0 g. nonylfenol, 9,4 g fenol og 10,5 g paraformaldehyd

G) 88,0 g nonylfenol, 14,4 g p-kresol og 14,0 g paraformaldehyd

H) 88,0 g nonylfenol, 17,2 g 4-klorfenol og 14,0 g paraformaldehyd I) 88, 0_ g nonylfenol, 14,8 g hydrokinon og 14 , 0: g-.paraformaldehyd K) 66,0 g nonylfenol, 17,0 g 4-hydroksy-bifenyl og 10,5 g paraformaldehyd

L) 66,0 g nonylfenol, 22,8 g 2,2-bis-(4-hydroksy-fenyl)-propan og

10,5. ,g paraformaldehyd

M) 66,0 g nonylfenol, 14,4 g naftol-(2) og 10,5 g paraformaldehyd N) 43,2 g naftol-(l) og 36,8 g laurinaldehyd

O) 7-7,0 g nonylfenol, 6,0 g paraformaldehyd og 11,4 g Onanthaldehyd

Dessuten ble OH-gruppén. av. kondensas.jonsprod.ukt. B. foretret ved tilleiring av 1 mol etylenoksyd pr. ekvivalent OH-gruppe (kondensasjonsprodukt P).

Eksempel 1-

I en dobbeltrauknaer kanes 480 deler CI. pigment orange 5(farve indeks nr. 12075) med 15 deler.kondensasjonsprodukt,

105 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd- -til 1 mol. oleylalkohol og ca. 105 deler av tilsammen 2 00 deler etylenglykol•i én time. Deretter fortynnes knamassen ved tilsetning av. det resterende etylenglykol, 198 deler vann og 2 deler-konserveringsmiddel. I følgende tabell omtales hvilke påvirkning forskjellige kondensasjonsprodukter har på de rheologiske egenskaper, fordelbarheten og fnokningsbestandigheten i prøvemedium I og IV. '- Disse egenskaper vurderes méd'tall fra 1 til 6:

1 = utmerket, 2= meget god,-'3= god, " 4= måtelig,

5 = dårlig, 6= meget dårlig.

Sammenligningsforsøk:

Farvingene av sammenligningseksemplene lq og lr er i de fleste tilfeller tydelig farvesvakere'enn farvingene ifølge eksempel la til lp.

Eksempel 2a

400 deler CI. pigment Yellpw .9.7.. (Colour Index No... 11 767) dispergeres i. en dobbelttrauknaer•i 20 deler kondensasjonsprodukt H, 80 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol og 214 deler vann. Etter en dispergeringstid på 1 time.fortynnes denne

blanding med 34 deler vann, 250 deler etylenglykql og 2 deler konserveringsmiddel til en dispersjon med utmerkede rheologiske egenskaper. Denne dispersjon har en fremragende fnokningsbestandighet i medium II, samt en meget god fnokningsbestandighet i medium III og fører i begge tilfeller til farvesterke og brilliante farvinger

Eksempel 2b

Erstattes i Eks. 2a 80 deler etylenglykol med 80 deler glycefol, får man en dispersjon med omtrent like gode egenskaper som i Eks.2a.

Sammenligningsforsøk 2c

Erstattes i Eks.•2a 20 deler kondensasjonsprodukt H

med 17 deler nonylfenol og 3 deler 4-klorfenol, så .fåes en ikke-flytbar pasta som bare meget vanskelig lar seg innarbeide i

mediene II og III. Farvningene har en mindre farvestyrke enn i Eks. 2a.

Eksempel 3

400 deler CI. Pigment Red. 112 (colour- index 12. 370) knas i en dobbelttrauknaer sammen med 10 deler kondensasjonsprodukt N, 10 deler natriumlaurylsulfat, 80 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol og 125 deler etylenglykol

i 1 time. Deretter fortynnes knamassen ved tilsetning av 105 deler etylenglykol, 268 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til en meget godt flytbar dispersjon, som har en meget god fordelbarhet og fnokningsbestandighet i mediene II og III. Farvningene utmerker seg-ved høy farvestyrke og brillians.

Eksempel 4a

450 deler CI. Pigment Green 7 ( Colour Index No 74 260) dispergeres under tilsetning av 10 deler kondensasjonsprodukt B,

100 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol og 91 deler etylenglykol i 1 time i en dobbelttrauknaer. Knamassen fortynnes ved tilsetning av 29 deler etylenglykol, 50 deler formamid, 50 deler N-metyl-pyrrolidon-(2.) , 218 deler vann og 2 deler

konserveringsmiddel - til.en dispersjon med fremragende rheologiske egenskaper. Denne dispersjon lar seg.spesielt lett innrøre i mediene II og III, idet dét ikke opptrer noen fnokningsforeteelser. Farvningene har en farvestyrke og bri,llians.

E ksempel 4b

Sammenlignbare resultater fåes når i Eks. 4a 50 deler formamid og 50 deler N-metylpyrrolidon-(2) erstattes'med 100 deler 1,2-propylenglykpl eller 100 deler dietylenglykol eller med 70 deler hexylenglykol og 30 deler etylenglykol.

Eksempel 5

Tilsvarende Eks. 4a fremstilles eri pigmentdispersjon

av 400 deler CI. Pigment Red 168 (Colour Index 59 300), 20 deler kondensasjonsprodukt B, 4 0 deler av et addukt av 8 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 2 0 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol stearylalkohol, 40 deler av et addukt av 13 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 240 deler etylenglykol og 240 deler vann. Denne pigmentdispersjon har utmerkede rheologiske egenskaper. Den lar seg utmerket godt fordele i~prøvemediene II og IV, idet det fåes farvesterke og brilliante farvninger som ikke viser noen fnokningsforeteelser.

Eksempel 6

Tilsvarende Eks. 4a fremstilles en pigmentdispersjon som inneholder følgende bestanddeler:.400 deler av en Furnace-sot som har en spesifikk overflate .på .72 m 2/g, 20 deler kondensasjonsprodukt N, 80 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på.1 mol oleylalkohol, 250 deler etylenglykol, 248 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel. Denne sotdispersjon med meget gode rheologiske egenskaper lar seg lett fordele i prøvemediene I og III. De farvesterke farvninger viser ved "rub-out-test" i'prøvemedium I ingen og i prøvemedium III bare-liten farvestyrkeforskjell mellom etterrevet og ikke-etterrevet flate.

Eksempel 7

I en dobbelttrauknaer knaes . 4 80 . deler CI. Pigment Orange 5(Colour Index 12 075) med 15 deler kondensasjonsprodukt K, 100 deler av natriumsaltet av dodecylbenzensulfonsyre, 20 deler dietylenglykol, 132 deler etylenglykol og 50 deler vann i 1 time , og fortynnes deretter med 48 deler etylenglykol, 153 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til eh meget god"flytbar dispersjon. Denne dispersjon lar seg lett innarbeide i prøvemediene II og IV, idet det fåes farvesterke og brilliante farvninger som ikke viser noen fnokningsforeteelser.

Claims (12)

1. Pigmentdispersjon bestående av: a) organiske og/eller uorganiske pigmenter b) kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbindelser og alkanaler, idet disse kondensasjonsprodukter .inneholder alifatiske.karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer, c) tensider, som inneholder alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer, d) vann og/eller med vann blandbare forbindelser, hindrer resp. forsinker inntørkning av dispersjonen.

2. Pigmentdispersjon ifølge krav 1, inneholdende konserveringsmidler og/eller skumreduserende stoffer.

3. Pigmentdispersjoner ifølge krav 1 og 2, inneholdende kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbindelser og alkanaler som avleder seg fra alkylfenoler med alkylrester med mer enn 5 C-atomer og formaldehyd.

4. - Pigmentdispersjoner ifølge krav 1 og 2, inneholdende kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbindelser og alkanaler som avleder seg fra fenoler eller naftoler og alkanaler med mer enn 5 C-atomer.

5. Pigmentdispersjoner ifølge krav 1-4, inneholdende som tensider .i.kke-ioniske. tensider.

6. Pigmentdispersjoner ifølge krav.5, inneholdende som ikke-ioniske tensider•addukter av 5-20 mol etylenoksyd på alkyl- I fenoler og/eller fettalkoholer.

7. Pigmentdispersjoner ifølge krav 1-4, inneholdende som tensider anioniske tensider.

8. Pigmentdispers joner . ifølge krav 7,. inneholdende som anioniske tensider alkylsulfater, alkylsulfonater"og/eller alkylbenzensulfonater.

9.. Pigmentdispersjoner ifølge krav 1-8, inneholdende som tensider en blanding av anioniske og ikke-^ioniske tensider.

10. Pigmentdispersjoner ifølge" krav 1-9, inneholdende som med vann blandbare og inntørkningshindrende resp. forsinkende forbindelser flerverdige alkoholer og/eller syreamider.

11. Anvendelse av dispersjoner ifølge krav 1-10 til pigmentering av hydrofile og hydrofobe medier.

12. Fremgangsmåte til fremstilling av pigmentdispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at organiske og/eller uorganiske pigmenter finfordeles i nærvær av kondensasjonsprodukter av aromatiske hydroksyforbiridelser og alkanaler, idet disse kondensasjonsprodukter inneholder alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer og i nærvær av tensider som inneholder alifatiske karbonkjeder med mer enn 5 C-atomer, i vann og/eller med vann blandbare forbindelser, som hindrer inntø rkning av dispersjonen.