NO784373L - Knippe av varmevekslerroer og fremgangsmaate til dets fremstilling - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt varmevekslere

og en måte å utføre slike varmevekslere på.

Varmeveksling er en viktig del av mange prosesser. Som vel kjent fås der en indirekte varmeovergang fra et medium til et annet ved bruk av varmevekslere, hvorav der er mange typer. Der finnes f.eks. varmevekslere med dobbelte rør, varmevekslere med mantel og rør, platevarmevekslere og andre. I virkeligheten er konstruksjonen av varmevekslere et meget sterkt utviklet teknisk felt, men der er allikevel plass til forbedringer på en rekke områder, f.eks. med hensyn til reduksjon av trykkfallet, økning av den totale varme-gjennomgangskoeffisient og reduksjon av tilstopningen. Når det gjelder varmevekslere som benytter en rørbunt, slik det f.eks. er tilfelle i varmevekslere med mantel og rør, er det også mulig å forbedre rørunderstøttelsen og forenkle sammensetningen. I en rekke tilfeller svikter rørene i en varmeveksler med mantel og rør for tidlig, fordi rørene vibrerer eller gnisser mot hverandre og mot andre deler av varmeveksleren, f.eks. støttevegger eller mantelen.

Man har derfor vært klar over at der foreligger et behov for rørunderstøttelse. Støttevegger av platetypen har vært benyttet i varmevekslere i mange år. Slike støttevegger gir i det minste en viss understøttelse av rørene. Varmevekslere med støttevegger i form av en dobbelt,i segmenter oppdelt plate er vel kjent for fagfolk,

og skjønt varmevekslere som benytter denne type støttevegger, er blitt utviklet relativt tidlig i varmevekslernes historie, er slike varmevekslere fortsatt i utstrakt bruk. I de fleste typer varmevekslere med støttevegger av platetypen har de åpninger i støtteveggene som rørene strekker seg gjennom,en diameter som er noe større enn den utven-dige diameter av rørene, for på denne måte å lette oppbyggingen av varmeveksleren. Av denne grunn forekommer der imidlertid ofte vibra-sjoner av rørene, noe som hyppig medfører for tidlig svikt av rørene.

Det er ønskelig å kunne sette sammen en varmeveksler med en viss klaring mellom rørene og de støttestaver eller -stenger som støtter rørene, når rørene settes inn mellom stengene og inn i rør-platen. Som følge av variasjoner og toleranser ved fremstillingen er stengene og rørene undertiden noe større eller mindre enn fore-skrevet. Som følge av slike dimensjonsvariasjoner forekommer det at rørene, når en rekke rørrader er satt inn mellom støttestengene, ikke passer inn i de motsvarende hull i rørplaten, og passer så trangt inn i støttestangkonstruksjonen at der under sammensetningen kan oppstå skade på rørene.

Hvis imidlertid ytterdiameteren av rørene og/eller stengene utføres med noe mindre dimensjoner for å lette sammensetningen av rørbunten, vil rørene ikke fastholdes sikkert i støtteveggene og være utsatt for vibrasjonsfrembragt slitasje under drift, noe som kan føre til skade på rørene og for tidlig svikt av varmeveksleren.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er der f unnet at der fås en forbedret varmevekslerkonstrksjon, hvis der mellom de motsatte ender av rørene i rørbunten anvendes minst en støttevegg som tillater passasje av rørene gjennom støtteveggen med klaring ved montasje av rørbunten og deretter tillater rørene å gripes kraftig når de er bragt i riktig stilling.

Nærmere bestemt skaffer den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte til å montere en rørbunt i én varmeveksler, hvor minst én ytre ring, som bærer en første serie av hovedsakelig parallelle stenger og en annen serie av hovedsakelig parallelle stenger som står på skrå i en vinkel med den første serie av stenger, med klaring kan motta en rekke rør når stengene står i en første stilling, mens stengene i en annen stilling ligger i kraftig anlegg mot rørene, hvorved der fåes en forenklet sammensetning av rørbunten og et kraftig grep på rørene mellom disses motsatte ender.

Ifølge et annet trekk ved den foreliggende oppfinnelse er

der skaffet en ny holdeinnretning for en rekke rør i en rørbunt i

en varmeveksler, hvor minst en ytre ring omgir rørene mellom disses ender. Minst en av de ytre ringer bærer en serie av stenger som

har motsatte ender og er anordnet i et mellomrom mellom naborør-rader, idet hver stang har minst et første overflateparti med redusert tykkelse for å tillate bevegelse av rørene forbi stengene i en første stilling av disse og ved siden av det første parti har minst

et annet overflateparti med økt tykkelse for kraftig anlegg mot det tilgrensende rør i en annen stilling av stengene for å hindre bevegelse av rørene. Der foreligger også organer til å fastholde hver av stengene til de ytre ringer i stengenes annen stilling.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er således å skaffe en forbedret understøttelse av rørene i en rørbunt. .En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret fremgangsmåte til montasje av støttestenger i en rørbunt i en varmeveksler.

Enda en hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en forbedret pålitelighet av en varmeveksler med mantel og rør.

Enda en hensikt er å lette fremstillingen av varmevekslere.

Fig. 1 er et oppriss av en varmeveksler med en rørbunt utført

i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, idet deler av mantelen er skåret bort for bedre å vise varmevekslerens indre.

Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3-3 på fig. 1.

Fig. 4 er et utsnitt i større målestokk av rørbuntutførelsen på fig. 3 og viser den innbyrdes stilling av den ytre ring, støtte-stengene og rørene med rørene anordnet mellom stengene med klaring. Fig. 5 er et utsnitt av rørbuntutførelsen på fig. 4 og viser den innbyrdes stilling av den ytre ring, støttestengene og rørene når støttestengene er beveget til sin annen stilling hvor de sikkert griper rørene, idet den opprinnelige stilling av støttestengene og tildels rørene er vist stiplet. Fig. 6 er et utsnitt av et oppriss av en utførelsesform for en støttestang utført i henhold til den foreliggende oppfinnelse og med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt.

Fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen 7-7 på fig. 6.

Fig. 8 er et utsnitt av et oppriss av en annen utførelsesform for en støttestang som er utført i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse og har hovedsakelig sirkulært tverrsnitt.

Fig. 9 er et tverrsnitt etter linjen 9-9 på fig. 8.

Fig. 10 er et utsnitt av et oppriss av en annen utførelsesform for en støttestang utført i ovenensstemmeIse med den foreliggende oppfinnelse og med hovedsakelig sirkulært tverrsnitt. Fig. 11 er et snitt i større målestokk og viser en form for fastholdelse av støttestengene på en ytre ring. Fig. 12 er et utsnitt av et oppriss i større målestokk og viser en annen form for befestigelse .mellom en støttestang og en

ytre ring.

Fig. 13 er et utsnitt av et riss i større målestokk og viser en form for fastholdelse av støttestenger på en ytre ring, ved hjelp av bolter.

Fig. 14 viser anordningen på fig. 13 sett fra linjen 14-14

på fig. 13.

På fig. 1 er der vist en varmeveksler 10 med mantel og rør

og med enkelt gjennomløp. Varmeveksleren 10 omfatter som nevnt en mantel 12 og en rørbunt 14 anordnet inne i mantelen.

Rørbunten 14 innbefatter to rørplater 16 og 18, hvori der er tildannet åpninger som de motsatte ender av en rekke rør 20 strekker seg gjennom. De motsatte ender av rørene er forbundet med de respektive rørplater for å understøtte rekken av parallelle ensrettede rør 20. To første støttevegger 22 og to andre støttevegger 24 er anordnet vekselvis langs lengdeaksen av de parallelle rør 20 på avstand fra hverandre for å støtte rørene mellom rørplatene 16 og 18. Skjønt støtteveggene 22 og 24 er vist å ligge i et plan vinkelrett på lengdeaksen for rørene 20 i rørbunten 14, er det mulig å anvende støttevegger som ikke står vinkelrett eller normalt på rørbuntens lengdeakse, men støttevegger som ligger i plan normalt på rørene slik det er vist, er lettere og billigere å utføre og foretrekkes således.

Rørstusser 26 og 28 står i forbindelse med de motsatte ender av rørsiden av varmeveksleren 10 og skaffer organer til gjennomføring av et første fluidum gjennom rørene. Rørstusser 30 og 32 står i forbindelse med hver sin ende av mantelsiden av varmeveksleren 10

og skaffer organer til å føre et annet fluidum langs utsiden av rørene, idet der fortrinnsvis anvendes motstrøm av varmeveksler-fluidene.

Rørene 20 i varmeveksleren 10 er anordnet i et kvadratisk mønster. Et kvadratisk mønster gir stort sett en større overflate for en gitt manteldiameter i et apparat utført i overensstemmelse med oppfinnelsen. Dette mønster eller denne anordning av rørene 20

er best vist på fig. 2 og 3. Det vil sees at rørene 20, når de er anordnet i et slikt mønster, danner en rekke horisontale rørrader som står på vertikal avstand fra hverandre, og en rekke vertikale rørrader som står på horisontal avstand fra hverandre. Støtte-veggene 22, som er vist på fig. 2, omfatter en støtte- eller bære-ring 34 som omgir rørene 20. En rekke horisontalt forløpende støtte-stenger eller -staver 36 er ved sine motsatte ender fast forbundet

med støtteringen 34 og strekker seg mellom annet hvert par av horisontale parallelle rørrader. En rekke vertikalt forløpende støtte-stenger eller -staver 38 er ved sine motsatte ender sikkert fastholdt i den ytre støttering 34 og strekker seg mellom annet hvert par av vertikale parallelle rørrader. De motsatte ender av stengene 36 og 38 kan passende forbindes med den ytre ring 34 ved sveising som vist på fig. 11 og 12, eller de kan være fastboltet til ringen, som vist på fig. 13 og 14.

Utførelsen av støtteveggen 24 er vist på fig. 3. Støtteveggen 24 omfatter en ytre støttering 40 som omgir rørene 20 på lignende måte som beskrevet for ringen 34. En rekke horisontalt forløpende støttestenger eller -staver 42 er ved sine motsatte ender bevegelig festet i den ytre ring 40 og strekker seg mellom annet hvert par av horisontale parallelle rørrader. Det vil imidlertid sees at de rørrader som stengene 42 strekker seg mellom, ikke er de samme rørrader som stengene 36 i støtteveggen 22 strekker seg mellom. Stengene 42 er anordnet mellom horisontale rørrader som er åpne eller uavstøttet i støtteveggen 22. Videre omfatter støtteveggen 24 en rekke vertikalt forløpende støttestenger eller -staver 44 som ved sine motsatte ender er bevegelig festet i den ytre støttering 40, og som strekker seg mellom annet hvert par av vertikale parallelle rørrader. Stengene 44 er ikke anordnet mellom de samme vertikale rørrader som støttestengene 38 i støtteveggen 22, men mellom vertikale naborørrader som er åpne i støtteveggen 22.

Stengene 36 og 38 i støtteveggen 22 har en slik tykkelse

eller diameter at de kan mottas trangt mellom rørene i henholdsvis horisontale og vertikale naborørrader. Som best vist på fig. 4 og 5 er de motsatte ender av stengene 42 og 44 forskyvbart anordnet i motsvarende hull 46 og 48, som strekker seg gjennom den ytre ring 40. Hver av stengene 42 og 44 omfatter en rekke første partier 50 som har redusert tykkelse og står på en avstand fra hverandre over lengden av stangen svarende til senteravstanden mellom rørene 20 i naborørrader. Partiene 50 med redusert tykkelse kan ha sirkeltverrsnitt som vist på fig. 4 og 5 og videre vist på fig. 10, eller de kan ha annen form. Hvert parti 50 med redusert tykkelse har fortrinnsvis en tykkelse på ca. 1,6 mm mindre enn mellomrommet mellom naborør i de rørrader som holdes adskilt av støttestangen. Støttestengene 42 og 44 omfatter videre andre partier 52 med økt tykkelse beliggende ved siden av de første partier 50 med redusert tykkelse. Partiene 52 med økt tykkelse kan ha enten sirkeltverr-

snitt eller rektangulært tverrsnitt. Tykkelsen av de andre områder 52 med økt tykkelse er fortrinnsvis noe større enn den nominelle avstand mellom naborør i de rørrader som de respektive støttestenger strekker seg mellom.

Fig. 10 viser en støttestang 42 i større målestokk og viser området 50 med redusert tykkelse og området 52 med økt tykkelse. Den på fig. 10 viste stang har fortrinnsvis sirkeltverrsnitt over hele sin lengde. Det første parti 50 med redusert tykkelse er bueformet i retning for stangens lengdeakse og svarer stort sett til formen av ytterflaten av rørene 20. Det vil bemerkes at bueformen av partiet 50 med redusert tykkelse skaffer et overgangsdannende tredje parti 54 som forbinder det første og det annet parti 50 resp. 52 og har tiltagende sirkeltverrsnitt mellom det første og det annet parti. Fig. 8 og 9 viser en svært modifisert utgave av stangen eller staven på fig. 10, og denne utgave er betegnet med henvisningstallet 42a. Her har de første partier 50 med redusert tykkelse og de andre partier 52 med økt tykkelse sirkeltverrsnitt på samme måte som ved stangen 42. Det overgangsdannende tredje parti 54a som forbinder det første og det annet parti 50 resp. 52, danner en avkortet konus-flate på stangen 42a medøkende sirkeltverrsnitt fra det første parti 50 til det tilsvarende annet parti 52. Denne utformning av det overgangsdannende tredje parti 54a skaffer en mer gradvis over-gang mellom partiet med redusert tykkelse og det tilsvarende parti med økt tykkelse. Fig. 6 og 7 viser en tredje utførelsesform av en støttestang eller -stav med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt. Denne stang har henvisningsbetegnelsen 42b. De første områder med redusert tykkelse i stangen 42b er betegnet med 50b, og de andre partier med økt tykkelse er betegnet med 52b. Hvert parti 50b med redusert tykkelse er forbundet med et tilsvarende parti 52b med økt tykkelse ved hjelp av et overgangsdannende tredje parti 54b med økende rektangulært tverrsnitt fra området med redusert tykkelse til området med økt tykkelse. Fig. 13 og 14 viser befestigelsen av støttestangen 42b og en lignende utført vertikalstøttestang 44b til en modifisert ytre støttering som er betegnet med 40b. Den ytre ring 40b omfatter et midtre ringelement 56 og et par sideringelementer 58 og 60 som samvirker med gjengebolter 62 for å klemme de ytre ender av stengene

42b og 44b fast på den ytre ring 40b.

Det skal her bemerkes at stengene 36, 38, 42 og 44 kan utføres av rundt eller firkantet rørmateriale, og at områdene 50 med redusert tykkelse mellom områdene 52 med økt tykkelse med fordel kan formes ved sammenklemming (stamping), hvorved områdene med redusert tykkelse vil være hovedsakelig flate ved midtpunktene mellom tilgrensende områder med økt tykkelse. Slike flate partier med redusert tykkelse er fortrinnsvis orientert med sin hovedakse parallelt med rørenes lengdeakse for derved å danne en minst mulig tverrsnittsflate i fluidumstrømmen rundt støttestengene og redusere trykkfallet av det strømmende fluidum rundt stengene.

For montasje av varmeveksleren 10 blir rørene 20 satt inn gjennom støtteveggene 22 og 24, som står på en avstand fra hverandre som vist på fig. 1. Herunder er stengene 4 2 og 44 i støtteveggene 24 bevegelig opplagret i de respektive støtteringer 4 0 i den stilling som er vist på fig. 4, slik at rørene 20 fritt kan passere gjennom støtteveggene 22 og 24. Endene av rørene 20 blir deretter mottatt i de motsvarende hull 64 som er tildannet i rørplatene 16 og 18.

Når rørene 20 er satt på plass, blir de fast forbundet med rørplatene 16 og 18, samtidig som enden av hvert rør danner en fluidumtett forsegling mot den motsvarende åpning i rørplaten.

Stengene 42 og 44 i støtteveggene 24 blir deretter presset eller på annen måte beveget fra den første stilling som er vist på fig. 1, til den annen stilling som er vist på fig. 5, idet de stiplede linjer på fig. 5 viser den tidligere stilling av stengene 42 og 44.

Når stengene 42 og 44 i støtteveggene 24 er plassert som vist på fig. 5, blir rørene i de tilgrensende rørrader holdt i kraftig anlegg mot de andre partier 52 med økt tykkelse på stengene 42 og 44. Stengene blir deretter fast forbundet med den ytre ring 40 på egnet måte, f.eks. ved fastsveising av stangen 40 i det motsvarende hull 48 i ringen 40 som stangen mottas i, slik det er vist ved 66

på fig. 11. En lignende sveiseforbindelse fremstilles mellom enden av hver stang 42 og de tilsvarende hull 46 i ringen 40. Hvert hull 46 og 48 omfatter fortrinnsvis et utvidet parti 70 som vender mot utsiden av støtteringen 40, og som en sveisesøm 66 kan dannes i.

Den ytre ende av hver stang blir deretter skåret av og formet som vist ved 74, for å passe til den ytre omkrets 72 av den ytre ring 40. Formgivningen kan f.eks. finne sted ved sliping.

Fig. 12 viser en modifisert forbindelse mellom en støttestang 44 og den ytre ring 40. Her er der i den ytre omkrets 72 av ringen

40 tildannet tversgående spor 76 som skjærer hvert sitt hull 46, 48. I sporet 76 kan der dannes en egnet sveisesøm 78 som sikkert fastholder stangen til den ytre ring. Den ytre ende av stangen 74 blir igjen skåret av og på egnet måte, f.eks. ved sliping, formet for å passe til den ytre omkrets 72 av den ytre ring 40. Hvis man anvender den alternative støtteveggkonstruksjon som er vist på fig. 13 og 14, blir stengene 42b og 44b når de er presset eller på annen måte beveget til sin annen stilling, hvor de står i kraftig inngrep med rørene 20 med de andre partier 52b med økt tykkelse, sikkert forbundet med den ytre ring 40b ved stramming av gjengeboltene 62 som fastholder stengene mellom ringelementene 56, 58 og 60. De ytre ender av stengene blir deretter skåret av og formet for å passe til den ytre omkrets 72b av den ytre ring 40b på egnet måte, f.eks. ved sliping som beskrevet ovenfor.

Såsnart støttestengene i støtteveggene 24 er sikkert festet

i sin annen stilling, hvor de ligger kraftig an mot rørene 20,.og de ytre ender er formet for å passe til den ytre omkrets av de ytre støtteringer, blir den således sammensatte eller monterte rørbunt 14 satt inn gjennom den åpne ende av mantelen 12 og anbragt i riktig stilling i denne, hvoretter de åpne ender av mantelen 12 lukkes ved hjelp av egnede endeaksler 80 og 82.

Det vil sees at den fremgangsmåte og den anordning av varme-vekslerrør som er beskrevet ovenfor, medfører fordeler ved fremstillingen av varmevekslere med mantel og rør. Nærmere bestemt er konstruksjonen lettere å montere, samtidig som der fåes en pålitelig, kraftig understøttelse av rørene mellom disses motsatte ender. Overgangspartiene mellom partiene med redusert tykkelse og partiene med økt tykkelse letter bevegelsen av de bevegelige støtte-stenger fra den første stilling, hvor de ligger løst mellom rørene som på forhånd er satt inn mellom stengene, til den annen stilling, hvor de ligger i kraftig anlegg mot de tilgrensende rør.

Skjønt fire støttevegger, hvorav to har faste støttestaver og to har bevegelige støttestaver, er beskrevet ovenfor, vil det uten videre være klart for en fagmann at forskjellige antall med skille-vegger, både med faste stenger og med bevegelige stenger, kan anvendes i en varmeveksler i henhold til den foreliggende oppfinnelse avhengig av forskjellige konstruksjonsbegrensninger. Selv om en anordning av rørene i et kvadratisk mønster er beskrevet ovenfor, vil det likeledes forstå at andre mønstre kan anvendes i en varmeveksler utført i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Det vil imidlertid sees at når det beskrevne kvadratiske rørmønster anvendes sammen med de beskrevne utførelser av støttevegger, fåes der full radial understøttelse av de mellomliggende partier av rørene i varmeveksleren. Skjønt ytre støtteringer med sirkelform er beskrevet, vil det videre forståes at den foreliggende oppfinnelse omfatter ringformede rørstøttevegger av andre former, avhengig av spesielle konstruksjonsbetraktninger.-

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til å montere en bunt av innbyrdes hovedsakelig parallelle rør ved å opplagre hvert rør i minst en rørplate og dessuten opplagre den ved hjelp av en serie stenger ...som hver er opplagret med sine ender i en ytre ring som omgir rørbunten,karakterisert vedat stillingen av minst noen av stengene i forhold til de tilhørende ytre ringer endres fra en første stilling hvor stengene ligger løst an mot eller overhodet ikke berører rørene, til en annen stilling hvor stengene ligger i kraftig anlegg mot rørene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved, a) at an første serie stenger opplagres innbyrdes parallelt og på avstand fra hverandre i den nevnte første stilling på tvers av hver ytre ring, b) at en annen serie stenger opplagres innbyrdes parallelt og på avstand fra hverandre i den nevnte første stilling.på tvers av hver ytre ring, idet den felles retning for den annen serie stenger står hovedsakelig vinkelrett på den felles retning for den første serie stenger, c) at en serie rør settes innbyrdes parallelt og på avstand fra hverandre inn gjennom hver av de ytre ringer, idet den felles retning for rørene står hovedsakelig vinkelrett på retningen for den første serie stenger og retningen for den annen serie stenger, samtidig som hvert rør anbringes inntil en av stengene i den første serie og en av stengene i den annen serie i hver av de ytrer ringer, d) at ytterendene av rørene festes til rørplaten, og e) at den første og den annen serie stenger i minst en av de ytre ringer beveges fra sine respektive første stillinger til sine respektive andre stillinger og derved kommer i kraftig anlegg mot de respektive inntilliggende rør..,

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisertved at den første og den annen serie stenger festes til sine respektive ytre ringer i den annen stilling av stengene.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, hvor rørene med sine motsatte ender festes til hver sin av to rørplater, der anordnes en rekke ytre ringer som omgir rørene, og en rekke stenger er opplagret i hver av de ytre ringer og radialt understøtter rørene,karakterisert ved, a) at en første serie stenger festes i en fast stilling hvor de strekker seg horisontalt, parallelt og på vertikal avstand fra hverandre på tvers av minst en første av de ytre ringer, b) at en annen serie stenger festes i en fast stilling hvor de strekker seg vertikalt, parallelt og på horisontal avstand fra hverandre på tvers av hver av de nevnte første ytre ringer, c) at en første serie stenger anbringes i en første stilling hvor de strekker seg horisontalt, parallelt og på vertikal avstand fra hverandre på tvers av minst en annen av de ytre ringer, d) at en annen serie stenger anbringes i en første stilling hvor de strekker seg vertikalt, parallelt og på horisontal avstand fra hverandre på tvers av hver av de nevnte andre ytre ringer, e) at en serie horisontalt ensrettede rør settes inn gjennom de første og andre ytre ringer i innbyrdes parallell stilling på vertikal og horisontal avstand fra hverandre, idet hvert av rørene anbringes løst i nærheten av en av stengene i den første serie stenger og en av stengene i den annen serie stenger i hver av de første og andre ytre ringer, f) at de motsatte ender av hvert av rørene festes i en fast stilling i tilhørende åpninger i de hullede rørplater, g). at de første og de andre serier stenger i de nevnte andre ytre ringer beveges fra de respektive første stillinger til respektive andre stillinger for å komme i kraftig anlegg mot de respektive inntil-liggende rør, hvorved hvert rør i serien av rør ytterligere blir bragt til kraftig anlegg mot et av rørene i den første serie rør og et av rørene i den annen serie rør i den nevnte minst ene Æør ste ring av de ytre ringer for å skaffe kraftig radial understøttelse for hvert av rørene mellom rørplatene, og h) at den første og den annen serie stenger i den nevnte minst ene annen av de ytre ringer festes i sine respektive andre stillinger til den nevnte minst ene annen ring av de ytre ringer for å danne varmevekslerbunten.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisertved at to første ytre ringer utføres i overensstemmelse med trinnene a og b, at to andre ytre ringer utføres i overensstemmelse med trinnene c og d, og at de nevnte første og andre ytre ringer anordnes vekselvis og på avstand fra hverandre i lengderetningen i forhold til serien av rør.

6. Bunt av varmevekslerrør omfattende langsgående ensrettede rør som har motsatte ender og danner minst en første serie parallelle rørrader med mellomrom mellom minst en del av naborørrader, organer til opplagring av de motsatte ender av rørene og et mellomliggende støtteorgan til opplagring av rørene mellom deres motsatte ender, idet det mellomliggende støtteorgan omfatter en ytterring som omgir serien av rør mellom disses motsatte ender, og en rekke stenger som hver har motsatte ender som er opplagret i den ytre ring og er anordnet i mellomrommet mellom naborørrader,karakterisert vedat hver av stengene har minst ett første overflateparti med redusert tykkelse, hvorved der fåes mulighet for å bevege inntilliggende rør av tilgrensende rørrader i en første stilling av stengene for å lette montasje av rørbunten, og minst ett annet overflateparti med økt tykkelse ved siden av et tilsvarende parti med redusert tykkelse, hvorved der fåes mulighet for kraftig anlegg mot inntilliggende rør for å hindre bevegelse av rørene i tilgrensende rørrader i en annen stilling av stengene, og at hver av stengene er festet til den ytre ring når stengene står i sine respektive andre stillinger, hvorved rørene i rørbunten blir kraftig understøttet mellom sine motsatte ender.

7. Rørbunt som angitt i krav 6,karakterisertved at hvert av de første partier med redusert tykkelse på hver av stengene er forbundet med hvert sitt annet i retning for stang-aksen inntilliggende parti med økt tykkelse via et overgangsdannende tredje parti som har sirkeltverrsnitt og økende diameter fra det første parti mot det annet parti.

8. Rørbunt som angitt i krav 7,karakterisertved at hvert overgangsparti er bueformet i lengderetningen for stangen.

9. Rørbunt som angitt i krav 6,karakterisertved at hvert av de første partier med redusert tykkelse på hver av stengene har rektangulært tverrsnitt og er forbundet med hvert sitt annet inntilliggende parti som også har rektangulært tverrsnitt, via et overgangsdannende tredje parti som har rektangulært tverrsnitt og økende tverrsnittsflate fra det første parti aksialt mot den annet parti.