NO783349L - Utvendig nedboerstett bygningsbekledning - Google Patents

Description

Utvendig nedbørstett bygningsbekledning.

Foreliggende oppfinnelse angår en utvendig nedbørs-tett bygningsbekledning til f.eks. tak og vegger og til opplegging i form av overlappende eller sammenstøtende elementer eller plater på. et ikke vanntétt underlag med fall til avløp av ned-børen .

Ved bygningsbekledninger av denne art anvendes som regel et hårdt og tett materiale som er vanntett og i det vesentlige lufttett. Foretrukne materialer er metall, tegl eller asbestsément.

Disse materialer er imidlertid beheftet med visse ulemper, dersom det ikke anvendes en innenfor liggende isolering som er i stand til å avverge en stor varmegjennomgang, eller avverge at det blir kondens av vanndamp på den innvendige overflaten av bygningsbekledningen. I uoppvarmede lagerbygninger, garasjer og lignende bygninger av enkel konstruksjon, med vegger som bare består av det lag som danner skjerm mot ned-børen, kan kondenseringen av vanndamp gi betydelige problemer og neddrypping av kondensvann kan forvolde betydelige skader på de varer eller maskiner som oppbevares i bygningen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å angi en utvendig bygningsbekledning'av den i innledningen angitte art, hvilken bekledning ikke er beheftet med de ovennevnte ulemper.

Dette oppnås ved at bekledningen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat bekledningen består av bindemiddelholdig mineralull med en fiberretning tilnærmet parallell med den utvendige overflate i et lag ved denne overflate-Oppfinnelsen bygger på den iakttagelse-;a-t- bindemiddelholdig mineralull med fibrene orientert tilnærmet parallelt med overflaten er ugjennomtrengelig for nedbør.. Den utvendige overflate vil i en tykkelse på noen få millimeter'forvitre og binde middelet vil delvis nedbrytes, men inne bak dette overflatelag vil mineralullen forbli intakt og bevare sine vannavstøtende egenskaper, fordi den beskyttes av den forvitrede overflate. Da mineralullen imidlertid er porøs og derfor gjennomtrengelig for - luft og vanndamp, vil det ikke kunne finne sted kondensering og de nevnte ulemper ved kjente bygningsbekledninger blir derfor eliminert. En virkning av dette er at f.eks. takbekledningen kan gjøres helt massiv, slik at ventilasjon av innersiden av takbekledningen og f.eks. lekter og sperrer unngås, hvilket betyr at takbekledningen kan medregnes i bygningens isolering. Denne egenskap gjør dessuten bekledningen snetett, fordi sneen ikke kan trenge inn i de ventilerte hulrom.. I seg selv er bekledningen også snetett, idet den kan' opplegges med tette forbindelser, f.eks. ved sammenliming. På grunn av mineralullens elastisitet er det ikke behov for plastisk fugemateriale. Da mineralullen dessuten er en dårlig varmeleder, oppnås det en god isolering av bygningen. Fiberorienteringen parallelt med overflatelaget bevirker at forvitringen sprer seg langsomt ned i mineralullen, og at kapillarvirkningen innover i mineralullen blir liten. Bruk av mineralull som utvendig nedbørstett bygningsbekledning gir dessuten mulighet for lettvint efter-isolering, idet man bare kan sette opp en ny bekledning utenpå den gamle bekledningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, som viser eksempler på bygnings-konstruksjoner med den utvendige bekledningen ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 viser et snitt gjennom en del av et tak i en bygning bekledd med mineralullplater, og

figur 2 viser et snitt gjennom en del av et beboelseshus- som er forsynt med ytterligere isolering.

På figur 1 som viser et snitt gjennom en bygning, som ikke er isolert utover den isolering som oppnås ved den nedbørstette utvendige bekledning. Bygningen har bærende stolper 1 og sperrer 2, som støtter og bærer henholdsvis en veggbekled-ning 3 og en takbekledning k. Takbekledningen k er festet f.eks. ved hjelp av spikre 5 med underlagsskiver under spikerhodene til åser eller lekter 6, som forløper vinkelrett på sperrene 2. Takbekledningen er satt sammen av hverandre overlappende plater 7 av bindemiddelholdig mineralull, hvis fiberorientering i det utvendige overflatelaget er tilnærmet parallell med overflaten. Fiberorienteringen kan være den samme gjennom hele platen, eller platen kan være forsynt med en kjerne av lameller med en fiberorientering i det vesentlige i plan vinkelrett på overflaten. Ved overlappingen kan de overlappende plater være forsynt med en nedfresing 8, slik at tykkelsen av den overlappende del er redusert. Den øverste plate kan være limt fast til den under-liggende, men kan også være festet på andre måter, f.eks. ved hjelp av til spikrene festede spisser som stikker inn i ende-flatene av platen.

Veggbekledningen kan være utført på samme måte som takbekledningen med overlapping, men kan også være utformet som vist med vannneser av metall eller plastprofiler.

Platene 3 vil normalt være ført opp til undersiden av takbekledningen, hvor det på grunn av mineralullbekledningens dampgjennomtrengelighet ikke er behov for ventilasjon.

På figur 2 er det vist et snitt gjennom en del av

et bolighus med ytterligere innvendig isolering. På lekter 10 er det festet f.eks. ved liming takbekledningsplater 11 med et tilspissende profil. Derved kan platene overlappe hverandre ved 12 og samtidig få en plan innvendig overflate 13- En ytterligere isolering 14 kan derved ligge tett opp til bekledningsplatene uten luftfylte hulrom, som på grunn av mineralullens luftgjennomtrengelighet ville nedsette den samlede isolasjonsevne av bekledningen og isolering.

Hvis bygningskonstruksjonen av hensyn til det innvendige klima også omfatter et lufttett eller damptett lag, bør dette være plassert umiddelbart opp til isoleringens innvendige side som i det tilfelle hvor den utvendige bekledning er eneste isolasjon, er den innvendige side av.bekledningsplatene. Det luft- eller damptette lag kan i dette tilfelle sprøytes eller klebes direkte på platene.

Fortrinnsvis er ifølge oppfinnelsen strekkstyrken i overflatelaget større enn 1 kg/cm 2 , hvorved sla■ g"regn og hagl ikke blir i stand til å bryte ned overflatelaget vesentlig.

Mineralullen til bekledningsplatene har fortrinnsvis en romvekt som er større enn 50 kg/m-5 og et- luftgj ennomgangstall som er mindre enn 0,62 m p/h mm V.S. Luftgjennomgangstallet an- 3 • 2

gir hvor mange irr luft som kan trenge gjennom et 1 m stort

stykke bekledningsplate pr. time, når trykkfallet er 1 mm V.S./ m. Mineralullen kan være fremstilt av mineralfibre som er opp-samlet på et perforert bånd ved enden av et spinnekammer, hvori det forstøves et herdbart bindemiddel. Bindemiddelet kan være en fenolharpiks, f.eks. fenolformaldehydharpiks,' men også

fleksible former for fenolharpikser, såsom latex- eller akryl-modifisert fenolharpiks kan anvendes, idet disse bedre motstår støt- og slagpåvirkninger fra f.eks. hagl og annet som måtte

ramme bekledningen. Laget av•mineralullfibre komprimeres der-efter, samtidig med at bindemiddelet bringes til å herde. Komp-rimeringen skal være så kraftig at romvekten av den binde-middelholdige mineralull overstiger 50 kg/m^, men i de fleste tilfeller vil en romvekt på over 100 kg/m. p være å foretrekke. Det er mulig å komprimere enda sterkere og eventuelt samtidig om ønsket å profilere platene, hvorved platene kan gis til-strekkelig styrke til å legges ut med stor avstand mellom understøttelsene.

Mineralullen kan farves under fremstillingen med

et passende farvestoff, eller bekledningen kan males efter oppsettingen. Det er også mulig ved fremstillingen å benytte sten som gir mørktfarvede, eventuelt sorte fibre. Mineralullens egenskaper kan forsterkes ved hjelp av 'silikon, hvorved for-vitringshastigheten, som alt efter de klimatiske forhold ut-gjør noen brøkdeler av en millimeter pr. år, nedsettes.

Claims (1)

1. Utvendig nedbørstett bygningsbekledning til f.eks.

   tak og vegger til opplegging i form av overlappende eller sammenstøtende elementer eller plater på et ikke vanntett underlag med fall til avløp av nedbøren3karakterisert ved at det består av bindemiddelholdig mineralull med en fiberretning tilnærmet parallell med den utvendige overflate i et lag ved denne overflate.