NO782237L - Kravelaase- og avtetningsanordning for boreutstyr - Google Patents

Description

Mansjett-låse- og tetningsanordning for brønnverktøy.

Ved drift av brønner, særlig oljebrønner, synker

det naturlige formasjonstrykk ofte til et nivå som gjør det nød-vendig å tilføre energi til en formasjon i brønnen for fortsatt å kunne ta opp et fluidum, såsom olje, fra brønnen. Det er vanlig å benytte en nedtrykkbar sentrifugalpumpe som anordnes under væskenivået i brønnen, og med denne pumpe pumpe væsken opp til overflaten. Slike pumper kan henge enten i en i hovedsaken stiv rørstreng eller i en elektrisk kabel, og det foretrekkes å

bruke en kabel. Dette har flere årsaker, og b.l. spiller plass-forholdene ved brønnens overflateende en rolle her. Neddykkbare sentrifugalpumper må låses på en eller annen måte i foringsrøret for å holde pumpene mot rotasjonsbevegelse og mot vertikal bevegelse i brønnen under driften av pumpen. De låsearrangementer som man finner i de idag tilgjengelige pumper er ikke tilfreds-stillende. En hovedulempe er at låasearrangementene lett skades under installeringen og at de ofte krever så trange toleranser i foringsrøret at forekommende avvik ofte vil hindre en skikkelig plassering i brønnen.

Det er således en hovedhensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for låsing av brønnverktøy, særlig pumper i et brønnrør.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for løsbar fastlåsing av brønnverktøy i en brønn med samtidig oppnåelse av en tetning med røret rundt brønnverktøyet, slik at fluidumstrømmen i røret rettes gjennom verktøyet.

•Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en mansjett-låse- og tetningsanordning for bruk i et brønnrør, med løsbar fastlåsning ved en ringformet avsats i røret.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning som muliggjør en løsbar fastlåsing mot en sperreskulder

i et brønnrør.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en mansjett-p-åse- og tetningsanordning som har en forbiløpsventil som muliggjør en innføring av anordningen i et fluidumfylt lukket system, hvilken ventil lukkes i avhengighet av en langsgående bevegelse bare når anordningen er løsbart fastlåst i brønnhullet.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en mansjett- låse- og tetningsanordning som kan motstå rotasjonsbevegelse i et brønnrør når den er plassert og låst på plass i røret.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en mansjett- låse- og tetningsanordning for bruk i forbindelse med en brønnpumpe som når den er låst i et brønnrør, ikke kan skyves vekk fra en låst stilling under påvirkning av trykk nedenfra i retning oppover eller fluidumbelastninger ovenfra i retning nedover .

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en mansjett-- låse- og tetningsanordning med en skjærpinneanordning som aktiveres ved låsing av anordningen i driftsstillingen, for derved å holde anordningen i en slik stilling helt til skjærpinnene skjæres over for frigjøringen av anordningen ved uttak.

I samsvar med oppfinnelsen er det således tilveiebragt en mansjett-. låse- og tetningsanordning for på en låsbar måte å kunne låse et brønnverktøy såsom en verktøystreng innbe-fattende en brønnpumpe i foringsrøret til en brønn. Anordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter en rørformet kjerne som tilveiebringer en langsgående strømningspassasje gjennom anordningen. Denne rørformede kjerne har endeflenser for sammenkopling med resten av verktøystrengen. Radielt ekspanderbare og inntrekkbare låsekiler er montert på kjernerøret slik at-.de kan bevege seg langs kjernerøret isforhold til låseboss på kjernerøret, mellom en første løsgjøringsstilling og en andre låsestilling. En hylse er glidbart montert på kjernerøret og har en kileholderdel for holding av låsekilene. Videre har hylsen en nedre endebæreskulder for bæring av anordningen på en sperrreflate i brønnrøret, samt ytre ringtetninger som kan bringes til sampassing med rørveggen og tette mot trykk såvel oppover som nedover. Kjernerøret og hylsen er forsynt med porter eller åpninger som kan bringes i flukt med hverandre ved en første relativ stilling av kjernerør og hylse, slik at det tilveiebringes en forbiløpsventil gjennom anordningen, og kan bringes ut av flukt med hverandre ved en andre relativ stilling av kjernerør og hylse, slik at derved forbiløpsventilen gjennom anordningen lukkes. Skjærpinner sørger for en løsbar forbindelse mellom kjernerør og hylse under nedsettelsen av anordningen, mens andre skjærpinner mellom hylsen og kjernerøret aktiveres når anordningen er satt ned og låst i brønnrøret, slik at derved anordningen låses på en løsgjørbar måte i sin driftsstilling. Settskruer, forbindelsestapper og langsgående spor samvirker på en slik måte at kjernerør og hylse forbindes slik at en relativ rotasjonsbevegelse av de ulike deler av anordningen hindres når anordningen er satt på plass og låst i brønnrøret.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en verktøystreng som innbefatter en brønnpumpe og tilhørende ventil-utstyr samt en mansjett- låse- og tetningsanordning i samsvar med oppfinnelsen, hvilken verktøystreng er løsbart fastlåst i en indre rørstreng som er plassert inne i et ytre rør. Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en mansjett- låse-og tetningsanordning ifølge oppfinnelsen, i låst stilling inne i brønnrøret,

Fig. 3 viser en lengdesnitt av anordningen i fig. 2,

i frigjort stilling,

Fig. 4 viser et forstørret utsnitt av låse- skjære-pinneanordningen som benyttes for løsbar fastlåsing av anordningen i driftsstillingen i et brønnhull., idet skjærepinneanord-ningen er vist i den tilstand den har når anordningen kjøres ned i brønnhullet, Fig. 5 viser et utsnitt av et av koplings-.,tapp- og sporearrangementene mellom de ringformede tetninger og anordningens hylse, for holding av tetningene rotasjonsfast i anordningen.

Fig. 6 viser et utsnitt av skjærpinneanordningen i

fig. 4, med skjærpinnene i driftsstilling, hvorved de holder anordningen fastlåst i brønnhullet som vist i fig. 2,

Fig. 7 viser et forstørret utsnitt av kjernerøret, låsekile-holdehylsen, låsekilen, og en nedsetningsnippel, etter linjen 7-7 i fig. 2.

I fig. 1 er dét vist en verktøystreng T som innbefatter en mansjett-, låse- og tetningsanordning L ifølge oppfinnelsen samt en elektrisk pumpe P. Verktøystrengen henger i en kabel C inne i et brønnrør 10 som igjen befinner seg inne i et forings-rør 11. Foringsrøret 11 er perforert ved 12 ' dfor å tillate inn-strømning av brønnfluider, såsom olje ifra en formasjon 13 rundt røret. Verktøystrengen T innbefatter også en Reda-pumpemotor 14 som er direkte forbundet med kabelen C. Kabelen C er en Reda-kabel som virker både som bærekabel og strømkabel. Motorens 14 nedre ende er sammenkoplet med den øvre enden av anordningen L. Pumpen P er en Reda-pumpe av sentrifugaltypen. Den er elektrisk drevet og neddykkbar. Anordningen L settes ned og låses fast ved en Reda-pumpesko 15 som er anordnet i og utgjør en del av røret 10, slik det er vist mer detaljert i fig. 2 og 3. De nevnte Reda-produkter, d.v.s. motoren 14, pumpen P og pumpeskoen, hvilken pumpesko har handelsbetegnelsen Reda-pumpesko nr. 2 8851-D, er alle komponenter som finnes på markedet og som fremstilles og selges av Reda Pump Division of Tracy-Ramey-Walridge Inc. og Bartelsville, Oklahoma, USA. Pumpen P er forbundet med en fleksibel skjøt 16 som igjen er forbundet med en hydraulisk kuleventil 20. Denne er så igjen forbundet med en fleksibel skjøt 21 som er festet til et regulerbart forlengelsesrør 22. Forleng-elsesrøret er forbundet med en fleksibel skjøt 23 som er festet til en tappeanordning 24. Tappeanordningen tjener til åpning og lukning av en mekanisk kuleventil 25 som er løsbart fastlåst i en nedsettingsnippel 30. Samtlige komponenter i yerktøystjrengen T, regnes fra den fleksible skjøt 16 og nedover til og med nippelen -30, er standardutstyr som fremstilles og selges av Otis Engineering Corporation, Dallas, Texas, USA. For nærmere identifi-sering. : fleksibel skjøt 16 - Otis IJo. 54 6°°42; fleksible skjøter 21 og 23 - Otis hr. 54 6°°43; hydraulisk kuleventil 20 - Otis nr. 78°°139;forlengelsesrør 22^Otis nr, 75E0162; tapp 24 - Otis Air, 49°°7; mekanisk ventil 25 - Otis, låsekjerne 10RN5201, Otis utlikningsventil 20RO52500, og Otis kuleventiler 78°°14i; og nedsettingsnippel 30 - Otis nr. 11RN52512. De her omtalte Reda- og Otis- komponenter er bare"tatt med for å klargjøre anvendelsen av oppfinnelsen og oppfinnelsen er naturligvis ikke bundet til an-vendelse i forbindelse med disse spesielle komponenter. Pumpemotoren 14 og pumpen P er tilknyttet hveic sin ende av anordningen L og er sammenkoplet slik at pumpen 14 driver motoren L ved hjelp av en aksel 31 som strekker seg mellom motoren og pumpen og går gjennom den sentrale strømningspassasje i anordningen L. De fleksible skjøter 16, 21 og 23 er anordnet for at verktøystrengen skal bli fleksibel slik at den kan passere krummede avsnitt i røret. Det regulerbare forlengelsesrøret 22 er anordnet for at man skal kunne regulere lengden av verktøystrengen mellom anordningen L og den mekaniske ventil 2 5 ved nippelen 30 slik at verktøystrengen kan tilpasses ulike brønner, d.v.s. brønner hvor nedsettingsnippelen eller pumpeskoen 15 og nedsettingsnippelen 30 har forskjellige innbyrdes avstander.

Før verktøystrengen T settes ned i brønnrøret 10 for utførelse av en pumping av brønnen, forsynes brønnen med og stenges ved hjelp av den mekaniske kuleventil 25. Kuleventilen settes ned og låses fast i nippelen 30 på vanlig måte. Ventilen 2 5 er en normalt lukket kulé^, sikkerhetsventil som åpnes ved hjelp av tappen 24. Tappen 24 utgjør som nevnt en del av verktøy-strengen 10 ,og kan bringes til virkning når verktøystrengen er satt ned og låst på plass i røret. Når verktøystrengen T skal installeres og settes idrift i en brønn hvor det i den nedre enden av røret 10 befinner seg en mekanisk ventil 25, settes verktøystrengen iberegnet tappen 2 4 sammen på overflaten. Verk-tøystrengen senkes så ned i brønnen ved hjelp av kabelen C, slik at tappen 24 kan gå inn og åpne den mekaniske kuleventil 25, slik at brønnfluidene tillates å strømme oppover og inn i pumpen P. Forlengelsesskjøten 22 er på forhånd justert slik at man får den riktige avstand mellom tappen 2 4 og anordningen L når tappen går inn i og åpner ventilen 25, idet samtidig anordningen L går inn i og låses og tettes i forhold til skoen 15. Selv om den mekaniske ventil åpnes, vil den hydrauliske ventil 20 forbli lukket, helt til pumpen P settes idrift. Den hydrauliske kuleventil 20 er utført slik at den reagerer på pumpens P leveringstrykk, slik at når pumpen P settes idrift, vil fluidumtrykket som utvikles av pumpen bevirke at den hydrauliske kuleventil 20 åpnes, hvorved en oppoverrettet strøm gjennom verktøystrengen tillates, slik at man kan pumpe fluidum opp til overflaten. Når pumpen stoppes vil den hydrauliske kuleventil 20 lukke seg auto-matisk.

Når pumpingen i brønnen er ferdig og verktøystrengen skal tas ut, trekker man strengen opp ved hjelp av kabelen C, idet man frigjør anordningen L ifra samvirket med skoen 15, hvor-etter man kan trekke hele verktøystrengen opp. Når derved tappen 24 trekkes opp og bringes ut av samvirke med den mekaniske kuleventil 25 vil denne kuleventil lukke seg og stenge brønnen.

Mansjett-, låse- og tetningsanordningen L låser seg fast i skoen 15 under påvirkning av langsgående krefter og tetter mot røret over skoen 15, slik at fluidum tvinges til å gå gjennom pumpen. Samtidig holdes verktøystrengen igjen mot en tendens til rotasjon som følge av at pumpen går, slik at man derved unngår tvinning og mulig beskadigelse av kabelen C.

Anordningen L ifølge oppfinnelsen er vist mer detaljert i fig. 2-7. I fig. 3 ser man at anordningen L har et kjerne-rør 40 som er åpent i begge ender. Røret har en sentral boring 41 som danner en langsgående strømningspassasje gjennom hele anordningen og gir plass for drivakselen mellom pumpemotoren 14

og pumpen P. Ved den nedre enden er en bunndel 42 skrudd inn i kjærnerøret 40. Bunndelen har en flens 43 som muliggjør en forbindelse mellom anordningen L og pumpen P under sammensetningen av verktøystrengen som vist i fig. 1. Bunndelen 4 2 låses i forhold til kjernerøret 40 ved hjelp av rundt omkretsen anordnede settskruer 44 som er skrudd gj°ennom kjernerøret og inn i bunndelen. En ringpakning 45 i et innvendig ringspor i kjernerøret 40 bevirker en tetning mellom kjernerøret og bunndelen 42. En toppdel 50 er skrudd inn i kjernerørets 40 øvre ende. Denne toppdel har en flens 51 som tjener til forbindelse med den nedre enden av pumpemotoren 14. Toppdelen 50 har en åpning 52 for ut-slipping av fluidum fra kjernerørets 40 sentrale boring 41. Pumpen P leverer fluidum til boringen 41 og dette fluidum går ut av boringen i åpningen 52 og går videre opp forbi motoren 14

og opp i røret. Toppdelen 50 er låst mot rotasjon i forhold til kjernerøret 40 ved hjelp av langs omkretsen plasserte settskruer 53 som er skrudd inn i kjernerøret 40 og inn i toppdelen. Settskruene har store hoder som virker som antirotasjonselementer.

I fig. 23 og 3-' er vist hvordan en kileholder 60 er tredd på kjernerøret 40. Kileholderen 60 tjener til å holde mansjett-låse- og tetningsanordningen i skoen 15 og tjener også til å holde låsekilene som bevirker den løsbare fastlåsning av anordningen i pumpeskoen. Holdehylsens 60 nedre endekant 61 danner en stoppskulder som ligger an mot en innvendig bæreskulder 62 i pumpeskoen 15, slik at anordningen hindres i å bevege seg videre nedover. Holderen 60 glir over et utvidet parti 63 av kjerne-røret 40 som strekker seg fra en nedover konvergerende overflate 64 på kjernerøret og oppover til en utvendig stoppskulder 65 på kjernerøret. Langs det utvidede parti 63 er kjernerøret 40 forsynt med langsgående, utad åpne spor 70. Disse strekker seg ifra den skrå overflate 64 og oppover langs den utvidede kjernerør-flate 63 og munner ut ved stoppskulderen 65. Sporene 69 har en dobbelfunksjon, idet de for det første tillater en fluidumstrøm langs kjernerørets utvidede del og dessuten opptar de indre endene til settskruene 71. Settskruene er skrudd gjennom holdehylsen 60 og inn i sporene og muliggjør således en glidebevegelse av holdehylsen på kjernerøret 40 samtidig som en rotasjonsbevegelse mellom holdehylsen og kjernerøret hindres. Kjernerørets 40 utvidede parti 63 har også i lengderetningen avstandsplasserte utvendige ringformede fordypninger 70, 71 og 72, som best vist i fig. 2. Mellom fordypningene 70, 71 og 72 er det anordnet avstandsplasserte utvendige ringformede låseribber 73 og 74. Hver av disse låseribber har en skrå nedre endeflate beregnet for kamsamvirke med en av låsekilene slik at den presses utover til låsestillingen. Den nedre enden av den del av kjernerørets utvidede parti 63 som befinner seg over utsparingen 7 2 er på liknende måte forsynt med en skrå kantflate. Holdehylsen 60 har fire langs omkretsen avstandsplasserte åpninger 80. I hver åpning er det plassert en låsekile 81 beregnet for ekspandering og sammen-trekning i radiell retning, for låsing og frigjøring av mansjett-låse- og tetningsanordningen. Hver låsekile 81 har innvendige, tverrgående og i lengderetningen avstandsplasserte låseflater 82, 83 og 84 som med hensyn til avstand, form og størrelse korrespon-derer med utsparingene 70, 71 og 72 på kjernerøret 40. Når låseflåtene 82, 83 og 84 på hver av låsekilene flukter med de respek-tive utsparinger 70 , 71 og 72 kan de fire låsekilene legge seg inn mot kjernerøret i den fristilling som er vist i fig. 3. Når låseflåtene 82, 83 og 84 befinner seg ute av flukt med utsparingene 70, 71 og 72 vil låseribbene 73, 74 og partiet over utsparingen 7 2 ligge an mot kileflåtene 82, 83 og 84, hvorved kilene presses utover til den i fig. 2 viste låsestilling. Låsekilene 81 har sideflenser 9 0 som skrår utover og innover bak sidekantene

til åpningene 80, se fig. 7, for derved å holde kilene 81 på

plass rundt kjernerøret inne i åpningene, hvorved kilene hindres i å falle ut av åpningene ved den relative bevegelse mellom kjernerør og holdehylse. Hver kile har et sentralt langsgående spor 91 på utsiden. Dette spor tjener som frigjøringsrom for fluidumstrømmen og er nødvendig for å minimalisere fluidumbrems-ing av anordningens plassering og låsing i pumpeskoen.

Pumpeskoen 15 er utvidet over stoppskulderen 62 slik

at det dannes en låseutsparing 92. Denne strekker seg fra en nedre innover konvergerende kantflate 93 og opp til en nedre endekant 94 av den seksjonen av røret 10 som er skrudd inn i pumpeskoens øvre ende. Kilene 81 er dimensjonert slik at de kan gripe inn i låseutsparingen i ekspandert til uttrukket tilstand, se fig. 2,

og frigjøres fra utsparingen når de er trukket inn, som vist i fig. 3. De motliggende endene til kilenes 81 ytre låseflater har innover skrånende kantflater som bevirker en pressing av kilene innover når kilene er i fristilling som vist i fig. 3,

slik at kilene vil kunne passere og gå fritt i forhold til utsparinger som passeres av anordningen under nedsettingen og uttak-ingen i brønnhullet. Kilene 81 kan fritt bevege seg radielt innover og utover innenfor de grenser som settes av plassen langs åpningene 80 i holderhylsen 60 og kjernerøret 40, i avhengighet av de relative stillinger i lengderetningen av holdehylsen 60 og kjernerøret 40. Ved den første øvre stilling av kjernerøret 40 i forhold til holdehylsen 60 vil ribbene 73 og 74 flukte med de innvendig tverrgående utsparinger i kilene 81 slik at kilene ligger inn mot kjernerøret som vist i fig. 3. Når kjernerøret 40 er for-skjøvet nedover i forhold til holdehylsen 60, som vist i fig. 2, vil ribbene 73 og 74 på kjernerøret være beveget nedover i forhold til kilene 81 og derved presser de kilene utover til de Viste låsestillinger i fig. 2. I anordningens L bevegelsesstilling, som er vist i fig. 3, vil skjærskruer 95, som er skrudd gjennom holdehylsen 60 og inn i kjernerøret 40 holde kjernerøret og hylsen sammen i lengderetningen, i den stilling hvori kilen 81 fritt kan bevege seg innover til fristillingene i fig. 3.

I den viste utførelsen av anordningen L er det vist fire settskruer 71 som er anordnet med 9 0° vinkelavstand rundt anordningen og holder holdehylsen og kjernerøret rotasjonsfast i forhold til hverandre, samtidig som de tillater en relativ langs gående bevegelse mellom disse deler. Dette skyldes at settskruene 71 har indre endedeler som kan gli i de langsgående spor 69. Sporene er naturligvis også plassert med innbyrdes vinkelavstander på 90° rundt kjernerøret. Fire av skjærskruene 95 er også plassert med 90° vinkelavstander rundt anordningen og mellom settskruene 71 og benyttes for løsbar fastholding av holdehylsen 60 og kjernerøret 40 i kile-fristillingen i fig. 3, under bevegelse av anordningen inn eller ut av brønnhullet. Holdehylsen 60 har rundt omkretsen plasserte åpninger 100 som går gjennom hylsen og gir forbindelse til rommet mellom hylsen og kjernerøret over settskruene 71, slik at det her kan skje en fluidumavlastning som minimaliserer innesperring av fluidum. Slik innesperring av fluidum vil eventuelt kunne hindre delenes frie bevegelse og deres teleskopforskyvning i forhold til hverandre under låsingen og frigjøringen av anordningen i brønnhullet.

Åpninger 101 i kjernerøret 40 og åpninger 102 i holdehylsen 60 danner et forbiløp i anordningen L. Flere rundt omkretsen plasserte åpninger 101 og 102 muliggjør en fri fluidum-strømning i en brønnboring mellom anordningens utside og innside, slik at anordningen fritt kan beveges inn og ut av et væskefylt system. Forbiløpsåpningene 101, 102 flukter med hverandre i anordningens fristilling som er vist i fig. 3, og er bragt ut av flukt med. hverandre når kjernerøret og holdehylsen er forskjøvet innbyrdes i lengderetningen til den i fig. 2 viste låsestilling, hvorved forbiløpet er stengt. Holdehylsen 60 har innvendige Gi-ringer 103 og 104 som tetter mot kjernerøret 40 på begge sider av kjernerøråpningene 101, slik at forbiløpspassasjene er lukket i anordningens låste stilling, når kjernerøret 40 er forskjøvet nedover i forhold til holdehylsen 60. Kjernerøret 40 har redu-sert diameter i et øvre avsnitt 40a og har en oppoverrettet utvendig ringformet stoppskulder 105 som er'beregnet for samvirke med en innvendig ringflens 110 i hylsen 60, hvorved hylsens forskyvning nedover på kjernerøret begrenses.

Holdehylsens 60 øvre ende er skrudd på den nedre endedelen til en pakningshylse 12 0. Denne pakningshylsen er forsynt med et par identiske, oppover og nedover rettede pakninger 121 beregnet for dannelse av en fluidumtett avstengning rundt anordningen L mot innerveggen i røret 10, slik at ringrommet rundt anordningen tettes både for strømning oppover og nedover, samtidig som anordningen holdes rotasjonsfast i røret. En ringtetning 122 i et innvendig spor 123 i holdehylsen 60, mellom et par støtte-ringer 124, danner en glidetetning med kjernerørets ytterflate i avsnittet 40a hvorved det tilveiebringes en tetning mellom kjernerøret og hylsen 60 over forbiløpsåpningene 101 og 102. Derved hindres en fluidumstrømning mellom delene når de beveger seg i lengderetningen i forhold til hverandre under nedsetting og uttrekking av verktøyet. På liknende måte er en ringtetning 12 5 lagt inn mellom hylsens 60 øvre ende og hylsen 120, for å hindre fluidumlekkasje i gjengeforbindelsen mellom de to hylsene.

Pakningene 121 er hver tilformet av en fleksibel tetningsring 130, fremstilt av et egnet gummimateriale eller et syntetisk materiale som er inert overfor brønnfluidene og er istand til å danne en fluidumtett forbindelse med en innvendig rørvegg. Tetningsringen 130 er montert på en stiv ring 131 som holdes på plass på hylsen 120 ved hjelp av flere langs omkretsen plasserte pinner 132. En innvendig ringtetning 133 er lagt inn i ringen 131 og tetter mellom ringen 131 og hylsens 120 ytterflate. Som vist i fig. 3 og 5 er pinnene 132 presset stramt inn i mon-teringsringen 131 i pakningen 121, idet de indre endedelene til hvert i lengderetningen innrettede pinnepar i øvre og nedre pak-ning går inn i langsgående ovale utsparinger 134. Disse utsparinger er utformet i og anordnet rundt omkretsen til en flens 135 rundt monterings- eller pakningshylsen 120. De deler av ringene 131 som bærer ringtetningene 133, ligger tettende an mot de øvre og nedre kantene til flensen 135. Ringene 131 strekker seg mot hverandre over flensen 135, tilstrekkelig til å tillate at pinnene 132 passer inn i de ovale utsparingene 134. De over omkretsen avstandsplasserte ovale utsparinger 134 og pinnene 132 brukes for å låse pakningene sammen på hylsen 120, slik at det.ikke skjer noen relativ langsgående bevegelse mellom pakningene og hylsen, samtidig som hylsen 120 hindres i å rotere i forhold til pakningene. På denne måten vil anordningen L motstå enhver tendens til rotasjon under drift av sentrifugalpumpen. Tetningsringdelene 130 er dimensjonert slik at de gir en sampassing med innervegg-flaten i røret 10 på en tilstrekkelig stram måte, både for å gi en væsketetning og for å kunne motstå en rotasjonspåtrykning fra sentrifugalpumpen. Denne sammenlåsing som pinnene 132 gir vil hindre en rotasjon av anordningen L i forhold til pakningene.

Den øvre enden til pakningshylsen 120 passer inn i

en ringformet pakningsholder 140 som tilveiebringer en langsgående glidbar kopling mellom hylsen 120 og den øvre enden av kjerne-røret 40 og toppdelen 51. Pakningsholderen 140 og pakningshylsen 120 er låst sammen ved hjelp av en holdevaier 141 som går i de fluktende utsparinger i pakningsholderen 140 og pakningshylsen 120. Vaieren 140 har en bøyet ende 142 som går inn i et radielt spor 143 i hylsen 120. Detaljene vedrørende forbindelsen mellom hylsen 120, holderen 140, kjenerøret 40 og toppdelen 51 går best frem av fig. 4 og 6. Bruk av en slik holdervaier er standard for sammenkopling for konsentriske rørelementer for å oppnå en låsing av elementene mot relative langsgående bevegelser.

Foråt det sentrale kjernerør 4 0 skal kunne beveges som en enhet sammen med bunndelen 42 og toppdelen 51 i forhold til kilene 81, kileholderhylsen 60, pakningshylsen 12 0 og pakningene 121, er det nødvendig at pakningsholderen 140 kan gli på den øvre endedelen av kjernerøret 40 og toppdelen 51. Som tidligere nevnt er kjernerørets 40 øvre ende sikret mot rotasjon i forhold til toppdelen 51 ved hjelp av settskruer 53. Som vist i fig. 2 og 3 er hodene til settskruene 53 plassert i hver sin langsgående utsparing 142 i holderen 140. Utsparingen 142 er av-lang og litt ovale for å muliggjøre en glidesampassing med hodene til settskruene 53, slik at kjernerøret og toppdelen kan bevege seg i lengderetningen inne i holderen 140, samtidig som det holdes mot rotasjonsbevegelse i forhold til holderen ved hjelp av sett-skruéholdecne: Det er anordnet fire settskruer 5 3 og tilhørende spor 142, med 90° vinkelavstander. For løsbar sammenlåsing av toppdelen og kjernerøret mot bevegelse i holderen og pakningshylsen når mansj ett-l.åse- og tetningsanordningen L er låst i driftstilling i en brønn, er det anordnet en skjærpinneanordning 150 som vist i fig. 4 og 6. Det benyttes fire slike skjærpinneanordninger, som er anordnet rundt omkretsen i langsgående, ovale spor 151 utformet i holderen 140. Hver skjærpinneanordning innbefatter en hodeskrue 152 som holder fast en ende av en skjærpinnefjær 153. På den frie enden til hver skjærpinnefjær er det montert en skjærpinne 154. Skjærpinnen 154 går inn i et skjærpinne-hull 155 i holderen 140 og et skjærpinne-blindhull 160 i toppdelen 51. Skjærpinnehullet i holderen 140 og skjærpinnehullet i toppdelen befinner seg ute av flukt med hverandre, sett i lengde snitt, når anordningen L er i den.frie bevegelsestilstand som er vist i fig. 3 og 4. Når anordningen L er låst på plass i en driftsstilling i en brønn vil skjærpinnehullene 155 og 160 være i flukt med hverandre, som vist i fig. 6 slik at de enkelte skjærpinner 154 kan gå inn:, og bevirke en løsbar sammenlåsing av kjernerøret og toppdelen mot en langsgående bevegelse i forhold til holderen 140. I frigjøringsstillingen for anordningen L, som er vist i fig. 4, ligger skjærpinnens 154 indre ende an mot og sleper langs ytterflaten av kjernerøret 40. Skjærpinnene vil gli langs kjerne-rørflaten helt til anordningen L er i den låste tilstand. I denne tilstand presser fjærene 153 skjærpinnene inn i skjærpinnehullene 16 0, hvorved kjernerøret låses mot en bevegelse i forhold til holderen 140, pakningene, hylsen 60 og låsekilen 81. En løftekraft som utøves på verktøystrengen tilstrekkelig til å tvinge kjerne-røret og toppdelen oppover og klar av pinnene 154, vil bevirke en frigjøring av anordningen L, slik at den kan tas ut av brønnen. Anordningen L kan utformes med et ønsket antall skjærpinner 154

og med skjærpinnedimensjoner som gjør det mulig å oppnå den ønsk-ede frigjøringskraft for fjerning av anordningen fra en brønn. Denne kraften er i hovedsaken avhengig av brønntrykket under verktøystrengen, fordi vekten til strengen vanligvis vil holde verktøystrengen på plass i brønnen, med anordningen L i låst tilstand, med mindre brønntrykket under anordningen er tilstrekkelig til å løfte verktøystrengen. I så tilfelle må skjærpinnene 154 kunne yte tilstrekkelig motstand til at anordningen L holdes i låst tilstand. Dersom det ikke forventes et brønntrykk av en slik størrelse at man behøver å låse anordningen ved hjelp av skjærpinnene 154, kan man greie seg med en enkelt skjærpinne, som da i hovedsaken benyttes som indikator på at anordningen virker skikkelig og er låst nede i brønnen.

Boringen 41 gjennom anordningen L opptar akselen ifra pumpemotoren 14 og til pumpen P og danner også en sentral strøm-ning spassasje for brønnfluidene som pumpes gjennom anordningen ifra brønnen under anordningen og opp i røret over verktøystrengen.

Under drift av anordningen L koples anordningen inn i en verktøystreng T, og denne verktøystreng låses fast i brønn-boringen. Ved bruk av det i fig. 1 viste arrangement, med elektrisk pumping av fluider fra en brønnboring, vil brønnen vanligvis på forhånd være blitt utstyrt med nedsettingsnippelen 30 og

den mekaniske ventil 25. Disse elementer monteres ved hjelp av konvensjonelli.teknikk. Verktøystrengen, med anordningen L ifølge oppfinnelsen, settes så sammen på overflaten og senkes ned •' gjennom brønnhodeutstyret, f.eks. utblåsningshindrerne og annet utstyr som muliggjør en nedsenkning av verktøystrengkabelen samtidig som man bibeholder deønskede sikkerhetsforhold med hensyn til brønntrykket. Når anordningen L er satt på plass i verktøy-strengen befinner anordningen L seg i den frie bevegelsestilstand som er vist i fig. 3 og 4. Kjernerøret 40 og kileholderhylsen 60 er låst sammen ved hjelp av skjærpinnene 95 i slike innbyrdes stillinger at kjernerørets låseflate 73 og 74 befinner seg i flukt med de innvendige frigjøringsutsparinger i kilen 81, slik at kilene fritt kan bevege seg radielt i kileåpningene 80. I denne tilstand av anordningen L vil skjærpinneanordningen 150 med skjærpinnene 154 befinne seg i den tilstand som er vist i fig. 4, fordi skjærpinnehullene 155 og 160 ikke flukter med hverandre. Under nedsenkning av verktøystrengen i brønnen vil kilenes 81 løse tilstand og de nedre skrå endeflatene på kilene bidra til å holde kilene sammentrukket i fristillingen i fig. 3. Verktøystrengen senkes ned i røret 10 helt til tappen 24 går inn i åpningen til den mekaniske ventil 25. Samtidig går anordningen L inn i pumpeskoen eller nedsettingsnippelen 15, idet den nedre endekanten 61 på kileholderhylsen 60 får anlegg mot stoppskulderen 62 i pumpeskoen. Stoppskulderen medfører at anordningen L ikke kan beveges lenger ned i røret 10 og anordningen hviler altså mot denne stoppskulderen i pumpeskoen.

Under verktøystrengens nedoverbevegelse i brønnen helt til anordningen L kommer til hvileanslag mot stoppskulderen 62 i pumpeskoen 15, vil skjærpinnene 55 holde anordningen L den frie bevegelsesstilling, i hvilken kjernerørskulderflåtene 105 har kon-, takt med den innvendige kileholderhylseflens°110, som vist i fig.

3. Forbiløpsåpningéne 101 og 102 ér i flukt med hverandre slik at

fluidum kan gå oppover i rørstrengen gjennom boringen 41 og ut

gjennom åpningene 52 i toppdelen 51. De tidligere nevnte langsgående sjtrømningspassasjer langs kjernerøret og låsekilene tillater at fluidet rundt anordningen fritt kan strømme opp langs anordningens ytterflate. På grunn av den tette tilpassingen til pakningene 121 vil imidlertid ikke dette fluidum kunne strømme forbi pakningene og det er derfor vesentlig at fluidet kan gå gjennom anord-< ningen L som nevnt. Når verktøystrengen beveger seg ned i røret

vil anordningens L relativt korte lengde og fleksibiliteten til skjøtene 16, 21 og 23 bevirke at verktøystrengen har en mulighet for å passere krummede partier i røret.

Når anordningen kommer til anslag mot stopp- eller sperreskulderen 62 i pumpeskoen 15 vil verktøystrengen ha en vekt som er tilstrekkelig til at skjærpinnene 55, når holdekraft-en i kabelen C oppheves, vil kappes, og derved vil bunndelen 42, kjernerøret 40 og toppdelen 51 kunne bevege seg nedover i kileholderhylsen 60, pakningsholderhylsen 120 og pakningsholderen 140. Denne kombinerte enhet beveger seg således nedover under påvirkning av sin egenvekt,, helt til skulderen 14 6 på toppdelen 51

slår an mot den øvre endekant 146 på holderen 140. Denne øvre endekant 147 bestemmer den nedre bevegelsesgrense for kjernerøret og de tilhørende bunn- og toppdeler i forhold til kileholderen og pakningshylsen. Denne nedadrettede bevegelse av kjernerøret vil bevirke en forskyvning av låseflensene 73 og 74 nedover og derved plasseres de overfor de tykkere partier av kilene 81, slik at kilene presses utover til låsestillingen i fig. 2. Når kilene er presset utover på denne måten og anordningen L er låst, kan anordningen ikke løftes. Det skyldes samvirket mellom de øvre ende-kantene av kilene og den nedre endekanten 94 på den rørseksjon som er skrudd inn i pumpeskoen 15 og som bestemmer den øvre enden av låseutsparingen 92 i pumpeskoen. I praksis vil det være relativt enkelt å oppnå den tilstrekkelige nedadrettede kraft, d.v.s. den kraft som skal til å for å skjære pinnene 95 og bevirke en låsing av anordningen L i brønnen. En verktøystreng som beskrevet og vist i fig. 1 vil vanligvis ha en vekt på mellom 8-9 tonn og med en slik vekt hengende i kabelen C, vil det bare være nødvendig å slakke av kabelen litt for å få en vekt på 2 tonn på anordningen L, hvilket vil være tilstrekkelig for å låse kilene 81. Holderhylsen 60 kan ikke bevege seg nedover forbi stoppskulderen 62 og låsekilene 81 er anordnet i åpningene 80. Kilene er således begrenset i lengderetningen når den nedoverrettede kraft virker og det er derfor bajre kjernerøret 40 og dens øvre- og nedre avslutninger 42 og 41 "som kan bevege seg nedover. Når kjernerøret 40 og tilhørende deler har nådd sin nedre stilling vil kilene 81 bevirke en låsing . Samtidig er forbiløpsåpningene 101 og 102 bragt ut av flukt med hverandre, som vist i fig. 2, idet åpningen 101 befinner seg i en lavere stilling mellom tetningsringene 103 og 104. Derved stenges

strømningsforbindelsen mellom åpningen 101 og 102, og forbiløpet gjennom.','.anordningen L er derfor lukket. Når den nedre bevegelses-begrensningen for kjernerøret og bunndelen og toppdelen er nådd, idet den øvre delens skulder 14 6 får kontakt med holderskulderen 147, vil skjærpinneboringen 160 i toppdelen 151 være rett utfor skjærpinnehullet 155 i holderen 140. Fjæren 153 vil presse skjærpinnen innover til den stilling som er vist i fig. 6 og derved låses kjernerøret og bunndelen og toppdelen mot en langsgående bevegelse i forhold til kileholderhylsen 60 og pakningshylsen 120. Med skjærpinnene 154 oppnår man således en frigjørbar sammenlåsing av anordningen L i driftsstillingen i fig. 2. Da skjærpinnene 154 hindrer kjernerøret 40 i å bevege seg tilbake oppover, vil låseribbene eller flensene på kjernerøret forbli i stilling bak kilene 81, slik at kilene 81 forblir i den utpressede låste stilling.

Etterat operatøren har antatt at anordningen L er satt ned og låst på plass som beskrevet, kan operatøren prøve om anordningen er låst på plass. Dette skjer ved at han utøver en oppoverrettet kraft som er litt større enn vekten av hele systemet, slik at verktøystrengen løftes med en kraft som er litt mindre enn holdeevnen til skjærpinnen 154. Dersom verktøystrengen ikke kan trekkes ut av skoen 15 ved en slik prøve, har man grunn til å an-ta at strengen er låst på plass. På grunn av verktøystrengens be-tydelige vekt kan man eventuelt i brønner hvor man enten har et meget lavt trykk eller intet trykk, utelate flere av skjærpinnene 154, fordi det ikke vil forefinnes noen kraft i brønnen under verktøystrengen for løfting av strengen. I slike tilfeller vil det likevel være anbefalelsesverdig å benytte i hvert fall en av skjærpinnene 154, som da i hvert fall kan benyttes som en indikator på at man har skikkelig låsing av anordningen L i pumpeskoen. I de tilfeller hvor man ikke får skikkelig funksjon og operatøren lurer på hvorfor systemet ikke funksjonerer riktig, kan man trekke verktøystrengen ut av brønnen igjen. Dersom skjærpinnen 154 da er brutt, hvilket man lett kan fastslå ved å undersøke anordningen, vil man i hvert fall ha fått en visshet for at problemet ikke hadde noen sammenheng med hvorvidt anordningen L var skikkelig låst på plass eller ikke. Når man finner åt skjærpinnen 154 er brutt, har man en indikasjon på at anordningen var satt ned og låst skikkelig.

Når verktøystrengen er satt ned og låst tilfredsstill-ende i røret, kan man starte pumpen for å pumpe opp væsker ifra brønnen. Når pumpen startes vil pumpens leveringstrykk bevirke at den hydrauliske ventil 2 0 åpnes. På denne måten kan pumpen pumpe opp væske gjennom den åpne mekaniske ventil 25. Denne ventil holdes åpen av tappen 24. Væsken går videre opp gjennom den hyd." rauliske ventil 20 og går gjennom boringen i anordningen L,

rundt drivakselen 31 for pumpen. Det pumpede fluidum går ut fra boringen 41 gjennom åpningene 52 i toppdelen 51 og strømmer videre opp gjennom røret 10, rundt pumpemotoren 14 og kabelen C og opp til overflaten. Pakningene 121 ligger tilstrekkelig tett an imot veggen i røret 10 til å hindre en fluidumstrøm i ringrommet rundt anordningen.". 10, såvel ovenfra som nedenfra. I tillegg ligger pakningene 121 tilstrekkelig stramt an mot rørveggen til å hindre pumpens tendens til særlig under start å dreie anordningen L inne i røret. Det er ønskelig å hindre en slik dreiing av anordningen fordi man derved unngår faren for beskadeigelse av kabelen C som følge av tvinning. Kabelens lengde er vanligvis så stor at man kan tolerere en tvinning f.eks. en hel omdreining, men kabelen vil lett kunne skades ved et større antall tvinninger. Den tvinnings-virkning som pumpen utøver på bunndelen 42, overføres til kjerne-røret 40 og tvinningen hindres her av settskruene 71. Settskruene 71 er fiksert i kileholderhylsen 60 som igjen er stramt sammen-skrudd med pakningshylsen 120. Denne pakningshylse 120 kan ikke dreie seg fordi pinnene 132 går inn i sporene 134, slik at hylsen holdes mot rotasjonsbevegelse, nettopp som følge av at pakningene ligger stramt an mot innerveggen i røret 10. Selv om man får en tendens for løsskruing av.forbindelsen mellom hylsen 60 og hylsen 120 vil det faktum at hylsens 120 øvre ende er effektivt forbundet med toppdelen 51 ved hjelp av holderen 140 og skruene 53, hindre mer enn bare en liten løsskruing, slik at det maksimale man kan få er en liten tvinning. Denne tendensen til en liten ro.tasjons-bevegelse vil vanligvis ikke oppstå dersom man sørger for en tilstrekkelig stram tilskruing mellom hylsene 60 og 120 før installering av anordningen i brønnen.

Når verktøystrengen skal løsgjøres og tas opp av brønn-røret er det nødvendig å frigjøre anordningen L. Det utøves da en tilstrekkelig oppoverrettet kraft ved hjelp av kabelen C, d.v.s. en kraft som er større enn vekten av kabelen og verktøy- strengen, slik at det utøves en kraft som er større enn skjær-styrken til skjærpinnene 154. Den oppadrettede kraft som virker på anordningen L ved toppdelen 51 vil da forsøke å bevege toppdelen sammen med kjernestykket 40 og bunndelen oppover i forhold til holderhylsen 60 og pakningshylsen 120. Disse sistnevnte deler holdes igjen ved hjelp av kilene 81. Når skjærpinnene 154 brytes vil toppdelen og bunndelen samt kjernerøret 14 0 kunne trekkes opp helt til skulderflaten 105 på kjernerøret slår an mot flensen 110 inne i kileholderhylsen 60. Den oppadrettede bevegelse av kjernerøret bevirker at ribbene 7 3 og 7 4 bringes til flukt med utsparingene på innsiden av kilene, slik at kilene kan bevege seg innover og legge seg inn mot kjernerøret i åpningene 80. Derved frigjøres anordningen L ifra pumpeskoen. Kjerne-rørets oppadrettede bevegelse bevirker også at åpningene 101 og 102 får forbindelse med hverandre, slik at det igjen tilveiebringes en forbiløpspassasje gjennom anordningen L, slik at man får mulighet for en fluidumstrøm i brønnen forbi pakningene på verktøystrengen ettersom denne løftes opp i brønnen. Anordningens L komponenter vil forskyve seg til de relative stillinger som er vist i fig. 3. Settskruene 53 vil befinne seg i de: øvre ender av sporene 142 i holderen 140, og delene befinner seg altså i full fristilling. I denne tilstand vil låsekilene 81 være beveget helt innover og anordningen er derfor fri og verk-tøystrengen kan trekkes opp av brønnboringen.

lied oppfinnelsen er det tilveiebragt en ny og forbed-ret mansjett-låse- og tetningsanordning som på en effektiv måte kan bevirke en fastlåsing av et verktøy i en brønnboring. Verk-tøyet kan betjenes ved hjelp av utøvelse av krefter som virker i lengderetningen og rotasjonskrefter som virker på verktøyet, motvirkes på en effektiv måte, samtidig som man får en nødvendig tetning rundt anordningen, mot trykk som virker ovenfra og/eller nedenfra. Det er også tilveiebragt en forbiløpsmulighet som gir mulighet for nedsenkning av verktøyet også i et væskefylt system, selv når den nedre enden av verktøystrengen er plugget.

Claims (15)

1. Mansjett-låse- og tetningsanordning for løsbart samvirke med en innervegg i en strømningsleder og for tetning mot veggen, karakterisert ved at den innbefatter et kjernerør, tetningsanordninger på kjernerøret for tetning mellom kjernerøret og veggen, låsekileanordninger på kjernerøret, opp-lagret for radial ekspansjon og sammentrekking mellom låse- og fristillinger, en låsekile-holderhylse montert for glidende bevegelse på kjernerøret, hvilken hylse bærer kileanordningene og har en stoppskulderflate beregnet for samvirke med en bæreflate i ledningen, og anordningen på kjernerøret og kileanordningene som tillater at kileanordningene kan trekkes sammen innover til en fristilling ved en første relativ stilling av kjernerøret inne i holderhylsen og for holding av kileanordningene utover i låsestillingen ved en andre, i lengderetningen forskjøvet stilling av kjernerøret i holderhylsen.

2. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved anordninger mellom holderhylsen og kjernerøret for frigjørbar låsing av kjernerøret i den nevnte første stilling i holderhylsen.

3. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved anordninger mellom kjernerøret og holderhylsen for løsbar fastlåsing av kjernerøret i den nevnte andre stilling i holderhylsen.

4. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at tetningsanordningene er tilknyttet holderhylsen.

5. Mans jett-låse-.-og tetningsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved anordninger mellom kjerne-røret og holderhylsen for holding av kjernerøret mot rotasjonsbevegelse i holderhylsen.

6. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved anordninger som tilveiebringer en forbiløpsventil mellom det indre og ytre av anordningen, hvilken ventil er beregnet til å være åpen i den nevnte første stilling av kjernerøret i holderhylsen og være lukket i den nevnte andre stilling av kjernerøret i holderhylsen.

7. Mansjett-låse og tetningsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved en forbiløpsventilåpning gjennom holderhylsen og kjernerøret, mellom det indre og ytre av anordningen, hvilken ventil er beregnet til å være åpen i den nevnte første stilling av kjernerøret i hylsen og være lukket i den nevnte andre stilling av kjernerøret i hylsen.

8. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 7, karakterisert ved anordninger mellom tetningsanordningene og holderhylsen for holding, av holderhylsen mot rotasjonsbevegelse i forhold til tetningsanordningene.

9. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved anordninger i hver ende av kjernerøret, for innkopling av anordningen i en verktøystreng beregnet til å kunne beveges i den nevnte ledning.

10. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at kjernerøret har en sentral strømningspassasje som strekker seg over kjernerørets hele lengde, og har sideåpninger i den ene enden inn til den sentrale strømningspassasje.

11. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 10, karakterisert ved at kjernerøret og kileanordningene har langsgående utvendige utsparinger som muliggjør at fluidum kan strømme langs det ytre av anordningen under dennes bevegelse i ledningen.

12. Mansjett-låse- og tetningsanordning for løsbart samvirke i en strømningsledning ved en stoppskulder og låseutsparing i strømningsledningen og for tetning med strømningsledningens innervegg, karakterisert ved at den innbefatter et kjernerør hvis gjennomgående boring danner en sentral strøm-ningspassasje gjennom kjernerøret, idet kjernerøret har ytre, i lengderetningen avstandsplasserte tverrgående låseboss, en låsekileholderhylse anordnet rundt kjernerøret og forsynt med langs omkretsen avstandsplasserte låsekileåpninger plassert langs de nevnte ytre låseboss på kjernerøret, idet kileholderhylsen har en stopp- bæreskulder i den ene enden beregnet på samvirke med den nevnte stoppskulder i ledningen for derved å kunne holde anordningen i ledningen, en låsekile anordnet i hver av de nevnte åpninger i holderhylsen, idet hver låsekile har kantholdeflenser som strekker seg mellom holderhylsen og kjernerøret for derved å holde kilene i åpningene under kjernerørets bevegelse i holderhylsen, og idet hver låsekile har innvendige tverrgående, avstands plasserte låseflater og frigjøringsutsparinger, hvilke frigjør-ingsutsparinger er beregnet til å kunne bringes i flukt med de nevnte låseflater på kjernerøret i en første stilling av kjerne-røret inne i hylsen, for derved å muliggjøre en bevegelse av kilene innover til fristillingen, og låseflåtene kan bringes til en stilling for opptak av låseflatene på låsebossene på kjerne-røret i en andre stilling i lengderetningen av kjernerøret i holderhylsen, hvorved låsekilene holdes ute i låsestillinger, anordninger som tilveiebringer en forbiløpsåpning i den nevnte kjernerøråpning gjennom en sidevegg av kjernerøret og inn i kjernerørets sentrale boring, anordninger som tilveiebringer en forbiløpsåpning i holderhylsen, hvilken åpning går gjennom holderhylsen og til det indre av denne, idet forbiløpsåpningen i kjernerøret og i holderhylsen kan bringes i flukt med hverandre ved kjernerørets nevnte første stilling i holderhylsen for derved å tilveiebringe en forbiløpsstrømningspassasje fra mellom det indre og ytre av anordningen, og åpningene kan bringes ut av flukt med hverandre ved den nevnte andre stilling av kjernerøret i holderhylsen, hvorved en forbiløpsstrømning mellom det indre og ytre av anordningen hindres, anordninger som tilveiebringer tetninger mellom kjernerø ret og holderhylsen på motliggende sider av en av de nevnte forbiløpsåpninger for derved å isolere en av forbiløpsåpningene fra den andre av forbiløpsåpningene når kjernerøret befinner seg i den nevnte andre stilling i holderhylsen, anordninger som tilveiebringer en stoppskulder på kjerne-røret og anordninger som tilveiebringer en stoppskulder i holderhylsen, hvilkei.stoppskuldre kan bringes til samvirke med hverandre når kjernerøret er i den nevnte første stilling i holderhylsen, slik at derved den relative bevegelse av kjernerøret i en retning av holderhylsen begrenses, en pakningsbærehylse anordnet rundt kjernerøret og forbundet med en andre motliggende ende av holderhylsen, ytre, ringformede pakningsanordninger på bærehylsen, beregnet for samvirke med og for tilveiebringelse av en fluidumstett forbindelse med en innervegg i den nevnte ledning rundt anordningen, en pakningsholder forbundet med bærehylsen, anordninger på kjernerøret for tilveiebringelse av en stoppskulder som kan samvirke med pakningsholderen og begrense bevegelsen av kjernerøret i holderhylsen ved kjernerørets andre stilling, løs-bare anordninger mellom kjernerø ret og holderhylsen for løsbar fastlåsing av kjernerøret i holderhylsen i kjernerørets nevnte første stilling, hvorved låsekilene er frie slik at de kan bevege seg radielt innover og utover, og løsgjørbare anordninger mellom kjernerøret og bærehylsen for frigjørbar fastlåsing av kjernerøret mot bevegelse i kjernerørets andre stilling i holderhylsen.

13. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 12, karakterisert ved anordninger mellom kjernerøret og holderhylsen for hindring av en rotasjonsbevegelse av kjerne-røret i holderhylsen, og anordninger mellom pakningsanordningene og bærehylsen for hindring av en rotasjonsbevegelse av bærehylsen. i pakningsanordningene.

14. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at de rotasjonshindrende anordninger mellom kjernerøret og holderhylsen innbefatter et langsgående spor langs kjernerøret og en settskrue gjennom holderhylsen, hvilken settskrue rager inn i det nevnte langsgående spor.

15. Mansjett-låse- og tetningsanordning ifølge krav 14, karakterisert ved at de nevnte frigjørbare anordninger mellom kjernerøret og holderhylsen innbefatter skjær-skrueanordninger mellom kjernerøret og holderhylsen og beregnet til å brytes ved utøvelse av en bestemt kraft på kjernerøret når holderhylsen ligger an mot den nevnte stoppskulder i ledningen, idet de frigjørbare anordninger mellom kjernerøret og. pakningsholderen innbefatter fjærpåvirkede skjærpinneanordninger som aktiveres for samvirke med kjernerøret i kjernerørets nevnte andre stilling i holderhylsen og er beregnet til å kunne frigi kjernerøret for bevegelse i forhold til holderhylsen ved utøvelse av en bestemt kraft for bevegelse av kjernerøret fra den nevnte andre stilling i holderhylsen tilbake til den nevnte første stilling, for derved å frigjøre hele anordningen fra den låste stilling i ledningen.