NO780706L - Apparat for maaling av spissingsvinklene til forhjulene paa et motorkjoeretoey - Google Patents

Description

"Apparat for måling av spissingsvinklene

til forhjulene på et motorkjøretøy"

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for inn-

retting av hjulopphenget på kjøretøy, og mer bestemt angår den innrettingssystemer som er montert på hjul og som måler spissingsvinklene til hvert av forhjulene på et motorkjøretøy.

For kontroll av spissingsvinklene til forhjulene på

et motorkjøretøy har man hittil benyttet forskjellige typer av mekaniske, optiske og elektriske anordninger. I optiske apparat-typer som har funnet utstrakt bruk i moderne bilverksteder, plasseres en eller annen optisk anordning (f.eks. et speil eller en lysstråleprosjektør) på et av hjulene og anordningens romlige orientering bestemmes, hvorved man får en indikasjon på den romlige orientering til det hjul på hvilket den optiske anordning er montert. De hjul-innrettingsvinkler som vanligvis bestemmes ved hjelp av slikt hjul-innrettingsapparatur er forhjulets spissingsvinkel og hellingsvinkel utover, samt kingboltens helling bakover (toe, camber and caster angles). Foreliggende oppfinnelse angår forhjulenes spissingsvinkel, dys. den vinkel som hvert av forhjulene er dreiet i et horisontalplan.

Et kjent apparat for måling av spissingsvinkel, som i

de senere år har vunnet innpass på bilverkstedene, benytter en prosjektør som monteres på hvert av forhjulene, slik at en lysstråle rettes mot en mottaker som er montert på det andre forhjulet. Den stilling hvor strålen treffer mottakerne benyttes så på forskjellige måter til å bestemme de to prosjektørers relative romlige orientering, og følgelig spissingen mellom de to forhjul. Eksempler på slike systemer for måling av kryss-spissingen basert på lysstråle-projeksjon finnes i US-patentskrifter 3.393.455, 3.865.492, 3.782.831 og 3.953.134.

I hvert av de innrettingssystemer som er beskrevet i ovennevnte patentskrifter, får man individuelle spissingsvinkler (dvs. den vinkel som hvert hjul danner med den langsgående midtlinje til kjøretøyets hjuloppheng) ettersom prosjektørene er montert på hvert av de to forhjul. De kjente systemer omfatter imidlertid ingen organer for angivelse av slike spissingsvinkler i forhold til noen annen del av kjøretøyet. Selv om man således har innstilt korrekt spissingsvinkel mellom fronthjulene ved hjelp av de ovenfor nevnte kjente apparater, kan det hende at rattet ikke er satt i riktig stilling for korrekt styring i forhold til de målte spissingsvinkler. Ved bruk av tidligere kjente anordninger for spissingsmåling ble denne mangel avhjulpet på forskjellige måter. Sikteinnretninger ble f.eks. anordnet på prosjektørene slik at operatøren kunne sikte langs bakhjulets sidevegg eller på spesielt plasserte mottakere anordnet på eller nær bakhjulene slik at projeksjonssystemene kunne innrettes i flukt med eller sentreres i forhold til kjøretøyets bakhjul. Slike sikteanordninger var ikke særlig nøyaktige dersom ikke operatøren omhyggelig fulgte den foreskrevne fremgangsmåte ved innrettingsoperasjonen og dessuten var meget dyktig i bruk av innrettingsapparaturen - en situasjon som ofte ikke var tilfelle. Andre kjente innrettingssystemer benytter spesielle mottakere plassert på bakhjulene for å måle vinklene mellom prosjektørene på forhjulene og mottakerne, slik at spissingsvinklene refereres til kjøretøyets bakaksel. Slike systemer krever imidlertid utstyr for måling av reflektert lysstråle for begge bakhjul i tillegg til utstyret for måling av forhjulenes kryss-spissing.

Med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse bestemmes forhjulets spissingsvinkel individuelt, idet spissingsvinklene angis i forhold til omdreiningsaksen til bare ett av kjøretøyets bakhjul. En slik omdreiningsakse kan f.eks. hensiktsmessig falle sammen med bakakselen. Operatøren trenger således ikke spesielle mottaker-anordninger eller stråleindikeringsorganer langs begge vognens sider for å få nøyaktige målinger av de individuelle spissingsvinkler i forhold til kjøretøyets midtlinje i kjøre-retningen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er et speil montert på et.av bakhjulene i en forutbestemt stilling i forhold til hjulets omdreiningsakse, og et innrettingsorgan er montert på kjøretøyets forhjul på samme side. av vognen som bakhjulet. En lysstråle prosjekteres fra innrettingsorgahet til speilet som reflekterer strålen tilbake til innrettingsorganet. Innrettingsorganet innbefatter en mottaker for mottagelse av den reflekterte stråle samt organer forbundet med mottakeren for beregning av forhjulets spissingsvinkel i forhold til bakhjulets omdreiningsakse.. Innrettingsorganet innbefatter videre et organ for prosjektering av en stråle tvers over kjøretøyets forparti mot det andre forhjulet idet organet er anordnet på det andre forhjul for mottagelse av den prosjekterte stråle. Deretter benyttes beregningsorganer som reagerer på stillingen til de to prosjekterte stråler, for kalkulering av den totale spissingsvinkel mellom de to forhjul og deretter for subtrahering av det første hjuls spissingsvinkel (som angitt av den bakoverrettede stråle) for å bestemme det

andre forhjulets individuelle spissingsvinkel.

Foreliggende system kan benyttes enten sammen med et kryss-spissingssystem av den type som er angitt i de før nevnte patentskrifter hvor prosjektørene er anordnet på begge forhjul, eller det kan benyttes sammen med et kryss-spissingssystem som bare omfatter en enkelt prosjektør på et av forhjulene og et reflekterende speil på det andre forhjul. Innrettingssysternet ifølge foreliggende oppfinnelse er særlig anvendbart i et opto-elektronisk innrettingssystem hvor målingene bestemmes optisk og beregningene i sin helhet utføres elektronisk idet hensikts-messige avlesingsorganer for operatøren er anordnet.

En utføringsform av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen.

Figur 1 er et skjematisk grunnriss av et motorkjøretøy

og viser hjulinnrettingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse montert i driftsstilling på kjøretøyets hjul. Figur 2 er et sideriss av lysprosjektøren samt fotodetektor-mottaker-partiet til apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse idet apparatet er vist i operativ stilling montert på et forhjul.

Figur. 3 er et grunnriss av hjulinnrettingsapparatet vist

i figur 2 med enkelte partier fjernet.

Figur 4 er en skjematisk illustrasjon av den måte hvorved lysstrålene reflekteres mellom projektor-apparatet på figur 2

og 3 og speilet som er montert på kjøretøyets motsatte forhjul. Figur 5 er et riss av en lysstrålebane mot en mottaker når et av hjulene dreies. Figur 6 er et skjematisk diagram over elektronikk-kretsene til hjulinnrettingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse vist på figur 1.

Figur 7 er et skjematisk grunnriss av et motorkjøretøy

og viser en annen utføringsform av hjulinnrettingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 8 er et skjematisk diagram over de elektroniske kretser som benyttes ved utføringsformen av oppfinnelsen vist på figur 7.

På tegningen, se særlig figur 1, er vist et konvensjonelt kjøretøy 10 med fire hjul. En lysprosjektør 14 er festet til kjøretøyets venstre forhjul 12a ved hjelp av en festebrakett 18a. Prosjektøren 14 avgir to stråler, hvorav den ene er rettet

bakover mot et speil 16a som er festet til kjøretøyets venstre bakhjul 12c ved hjelp av en festebrakett 18c. Speilet 16a kaster den første stråle Bl tilbake mot prosjektøren 14 til en fotodetektor-mottaker 20a som er montert i prosjektørens bakre parti. Den tilbakekastede stråle bevirker at mottageren 20a avgir et posisjonsindikeringssignal som er koblet til en logisk krets 22. Den logiske krets avgir signaler til en avleser 2 4 som derved frembringer en visuell angivelse av det venstre forhjuls spissingsvinkel i forhold til venstre bakhjuls omdreiningsakse. En andre lysstråle B2 er rettet tvers over kjøretøyets frontparti ved hjelp av prosjektøren 14 til et forhjulsspeil 16b som er montert på høyre forhjul 12b ved hjelp av en festebrakett 18b, lik feste--brakettene 18a og 18c. Lysstrålen som treffer speilet 16b kastes tilbake mot prosjektøren til en fotodetektor-mottaker 20b som er montert på prosjektørens 14 underside ved dens fremre ende. Denne reflekterte eller tilbakekastede stråle bevirker at mottakeren avgir et posisjonsindikeringssignal som også er koblet til den logiske krets 22. Den logiske krets beregner spissingsvinkelen mellom høyre og venstre forhjul, og bestemmer, med den tidligere bestemte spissingsvinkel til venstre forhjul, spissingsvinkelen til høyre forhjul i forhold til omdreiningsaksen til kjøretøyets venstre bakhjul. Den logiske krets avgir deretter

signaler til avleseren 24 som derved avgir en visuell angivelse av høyre forhjuls 12b spissingsvinkel.

Lysprosjektøren 14 som er vist i detalj i figur 2 og 3, innbefatter et hus 26 som er innrettet til å understøttes på en sideveis utstrakt bæreaksel 28 til hjulfestebraketten 18a.

Akselen er dreibart montert i prosjektørhuset slik at prosjektør-kroppen kan svinge fritt om aksen til akselen. Hjulfestebraketten 18a er av en konvensjonell type festebraketter som er å få i vanlig handel for å festes til hjul på motorkjøretøy. Detaljene til en slik festebrakett som kan benyttes i apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i US-patentskrift nr. 3.709.451. Ved konstruksjon av prosjektøren 14 bør vekten for-deles foran og bak dreiepunktet (aksen til akselen 28) slik at prosjektøren vil henge i en horisontal orientering som vist på figur 2. Et rørformet element 30 er festet til og understøttet i nedre ende av prosjektørhuset 26. I rørelementet 30 er anordnet en laser 32 som avgir en laserstråle B som deles i to stråler Bl og B2 som vist på figur 2. En av strålene, Bl, ér rettet mot speilet 16a på kjøretøyets bakhjul, mens den andre strålen, B2,

er rettet mot speilet 16b på det motsatte forhjul. Foran laseren 32 er montert et roterende prisme 36 som er innrettet til å dreies kontinuerlig ved hjelp av en motor 37 slik at strålen B med en kontinuerlig gjentatt bevegelse vil sveipe i et vertikalt plan.

En sylindrisk linse 38 er montert, utenfor det roterende prisme

for å utvirke en korrekt vertikal sveiping for strålene Bl og B2 ved mottakerne 20a og 20b. Foran linsen 38 i banen til strålen B er montert en strålesplitteanordning som omfatter et halv-forsølvet speil 42 som splitter strålen og retter en halvdel av strålen i rett vinkel nedover mot et speil 48 plassert direkte under speilet 42. Speilet 48 reflekterer igjen strålen Bl i rett vinkel og retter den mot det bakre speil 16a. Den andre halvdel B2 av laserstrålen B passerer gjennom speilet 42 langs rørelementets 30 akse. Ved fremre ende av rørelementet 30 er montert et speil 46 som reflekterer den splittede laserstråle B2 i rett vinkel slik at den rettes mot speilet 16b på kjøretøyets motstående hjul. Fotodetektormottakeren 20b er festet til nedre flate på rør-elementet 30 og er plassert direkte under speilet 46 ved rør-elementets ytterende. Fotodetektor-mottakeren 20a er festet til bakre ende av rørelementet 30 nær nedre ende av huset 26.

Hver mottaker 20a og 20b omfatter et antall horisontalt anordnede, parallelle lysrør som de vertikale sveipestråler Bl og B2 krysser. Rørenes ytre overflater er maskert i et forutbestemt Gray-kodemønster slik at strålene mottas i og ledes bare langs noen.av rørene, avhengig av den stilling (i horisontalplanet) i hvilken strålen treffer mottakeren. En fotocelle er anordnet ved enden av hvert av lysrørene, og fotocellene bestemmer (ved hjelp av konvensjonell Gray-kodelogikk) den horisontale posisjon til den reflekterte stråle på mottakeren. Konstruksjonen samt de driftsmessige detaljer ved slike mottakere er tydelig vist i samtidig US-patentsøknad nr. Detaljer ved konstruksjonen og virkemåten til prosjektøren 14 fremgår også tydeligere av ovennevnte US-patentsøknad.

Hovedtrekkene ved virkemåten til hjulinnrettingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse skal beskrives i det følgende. Rattet til kjøretøy 10 (fig. 1) settes i rett-frem-stillingen, dvs. i stillingen midt mellom rattets endestillinger og med ratt-tverrståget horisontalt. Venstre front-styrestag justeres deretter slik at venstre forhjul får en spissing som tilsvarer halvparten av forhjulenes ønskede totale spissing. Dersom f.eks. den ønskede spissingsavlesing for kjøretøyets to hjul er +2° justeres styrestaget på venstre forhjul slik at strålen Bl reflekteres til mottakeren 20a med en avlesing på +1° som på avleseren 24 avleses som venstre spissing. Etter at venstre hjul er justert, benyttes tverrstrålen B2 fra prosjektøren 14 på speilet 16b på høyre forhjul. Denne strålen treffer speilet' 16b og reflekteres til fotodetektor-mottakeren 20b. Strålene som treffer mottakerne 20b og 20a får den logiske krets 22 til å avgi signaler som er koblet til avleseren 24 og avleses som kjøretøyets høyre spissing. Styrestaget for høyre forhjul justeres deretter til det frembringer den ønskede avlesing, dvs. +1°. Ved denne fremgangsmåte oppnår man således at hvert av kjøretøyets forhjul får en spissing som tilsvarer halvparten av den ønskede spissings-innstilling.

Laserstrålen B fra prosjektøren 14 frembringer et lite lyspunkt som periodisk sveiper i vertikalplanet som tidligere forklart. Strålene Bl og B2 som sendes både til bakhjulet 12c og forhjulet 12b sveiper i en gjentatt vertikal bevegelse slik at hver stråle periodisk reflekteres fra sitt speil 16a eller 16b med korrekt élevasjon for å treffe motsvarende mottaker fra toppen til bunnen av dette. Denne vertikale avbøyning av den fremre og bakre stråle frembringes ved hjelp av det roterende prisme 36, hvis virkemåte er forklart i detalj i førnevnte US-patentsøknad nr.

Speilene 16a og 16b som benyttes til å reflektere lyset til og fra prosjektøren mellom kjøretøyets hjul, består begge fortrinnsvis av et takspeil som vist i figur 4. Hvert av disse speil innbefatter.et par reflektor-flater 54 og 55 montert med en innbyrdes vinkel på 90°. Som følge av den rette vinkel mellom reflektorflåtene vil en innfallende lysstråle som treffer en av flatene reflekteres til den andre flate og deretter reflekteres tilbake mot lyskilden med den reflekterte stråle parallell med innfallsstrålen sett horisontalt mot og vinkelrett på strålen som vist i figur 4. Dette gjelder uansett om planet til de reflekterende flater er relativt til et horisontalplan sålenge innfallsstrålen reflekteres fra begge flater. Dersom speilet vippes ved å dreie det enten i retning med eller mot urviseren fra den i figur 4 viste stilling, vil avstanden mellom innfallsstrålen og den reflekterte stråle endres, men dette vil ikke endre den romvinkel ved hvilken strålen reflekteres tilbake mot kilden. . Takspeilet 16b er således, , som vist i figur 4, montert på høyre forhjul, og speilet er justert til å reflektere lys fra plan-speilet 46 til fotodetektor-mottakeren 20b. Som vist i figur 4 velges speilet 16b slik at den ureflekterte stråle 52a som treffer midt i speilet 46, treffer det omtrentlige midtparti til den øvre flate 54 og reflekteres fra det omtrentlige midtparti til flaten 55 slik at den treffer midt i fotodetektor-mottakeren 20b. Som vist i figur 4, når strålen svinger oppover (på grunn av det roterende prisme 36) for å følge banen 52b (som treffer øvre kant på flaten 54), vil den reflekterte stråle være under mottakeren 20b, og idet strålen svinger for å følge banen 52c (som treffer nedre kant på flaten 55), vil den reflekterte stråle være godt over mottakeren. Strålens normale svingebevegelse vil således bevirke at den reflekterte stråle gjennomgår en vertikal sveip ved mottakeren, som vil ligge godt over og under mottakeren slik at selv om prosjektøren 14 og speilet 16b ikke er perfekt orientert i samme horisontale plan, vil en del av den reflekterte stråle likevel sveipe over mottakeren.

Lysstrålen som periodisk sveiper over mottakeren, bevirker at fotocelle-elementene i mottakeren avgir signalpulser med en pulsfrekvens som svarer til den frekvens hvormed strålen sveiper over mottakeren. Omgivende lys kan også bevirke at det i fotocelle-elementene i mottakeren oppstår spenninger som kan forstyrre de ønskede utgangssignaler. Konvensjonelle filterkretser 59a og 59b (fig. 6), som er avstemt med frekvensen til de avgitte pulser, er slik koblet at de mottar de signaler som avgis fra fotodetektorene i mottakeren og derved adskiller signal-frekvensen fra falske eller uønskede signaler fra det omgivende lys. Den vertikale sveipestrålé sikrer således ikke bare at den prosjekterte stråle treffer tilsvarende mottakere 20a eller 20b, men bevirker også at signaler avgis i fotodetektorene ved en spesiell frekvens som kan gjenkjennes og adskilles fra uønskede signaler. Mottakere som kan benyttes for å omdanne de vertikalt sveipende stråler Bl og B2 til en serie Gray-kode binære utgangs- . signaler representative for strålenes horisontal-stillinger, er vist i førnevnte US-patentsøknad. Signalene fra mottakerene,

som genereres i Gray-binær-kode kan omdannes ved hjelp av "Gray code-to-binary" omdannere 62a, 62b i en standard binær kode (som vist i kretsen på fig. 6) for beregning av spissings-vinklenes verdi.

I likhet med de fleste innrettingsapparater som idag er i bruk i bilverksteder o.l., blir også ved det ovenfor beskrevne apparat, hjulenes spissingsvinkel beregnet ved å måle en avstand istedenfor ved direkte måling av en vinkel, selv om det skal forstås at apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til noen spesiell type optisk kryss-avlesings-anordning som gir avlesing direkte i form av vinkelverdier. Avstands-målingen ved den beskrevne anordning fremgår av figur 1. Når lysstrålen avgis fra prosjektøren 14 i rett vinkel og treffer speilet lbb slik at returstrålen reflekteres med en vinkel A i horisontalplanet, vil avstanden i horisontalplanet mellom det punxt hvor strålen forlater prosjektøren og det punkt hvor strålen vender tilbake til mottakeren 20b, være den avbøyde avstand som direkte måles av mottakeren. Dersom hjulene 12a og 12b ble beveget ytterligere fra hverandre uten å endre deres rom-orientering (dvs. dersom de var montert på et bredere kjøretøy) ville den målte avstand bli større selv om vinkelen A til den reflekterte stråle B2 var den samme. En sann verdi av spissings-avlesingen får man ved å innføre en kjent avbøyningsvinkel i apparatet for å kalibrere apparatet for kjøretøy med forskjellig hjulavstand. Detaljer ved kalibreringskretsen 64a, 64b (fig. 6) som benytter de målte avbøyningsverdier for frembringelse av en korreksjonsverdi for disse forskjellige hjulavstander er vist i førnevnte US-patentsøknad- .. Denne kalibreringskrets benyttes i sammenheng med et kileformet prisme (ikke vist) som selektivt innføres i banen til laserstrålen for å avbøye strålen en forutbestemt vinkel, idet konstruksjonsdetaljene ved et slikt prisme også fremgår av ovennevnte US-patentsøknad.

Prosjektøren 14 monteres fortrinnsvis med bæreaksen 28 innrettet nøyaktig på linje med omdreiningsaksen til hjulet 12a på hvilket den er montert, slik at strålen B fra prosjektøren alltid vil ligge i et plan parallelt med hjulets plan idet hjulet roterer. Prosjektøren er imidlertid montert på en konvensjonell festebrakett 18a som igjen er fastklemt til hjulet. Det er meget vanskelig å fastgjøre festebraketten til hjulet slik at den er nøyaktig parallell med hjulplanet. Under omdreining av hjulet vil derfor bæreakselens akse typisk beskrive en konisk omdreiningsflate generelt om hjulaksen. Dette får prosjektøren til å "slingre" slik at den midterste laserstrålen som avgis fra prosjektøren vil følge en sirkelbane i mottakerplanet som vist ved banen P i figur 5. Denne bane kalles vanligvis "akselkast-sirkelen" ("run-out circle"). En lignende akselkastsirkel vil frembringes av speilet 16a eller 16b når hjulet på hvilket den montert, dreies. Strålens posisjon i "akselkast-sirkelen" vil til enhver tid være en horisontal avstand AX fra midtpunktet C hvor den ville vært dersom prosjektørens bæreaksel 2 8 var montert på linje med venstre hjuls omdreiningsakse. Avstanden AX i hvilken som helst av hjulets dreiestillinger vil således represen-tere en feil som må adderes til eller subtraheres fra den oppnådde avlesning X av horisontalavbøyningen i denne hjul-dreiestilling, for at man skal få en korrekt verdi for horisontalavbøyningen.

Den korrekte verdi kan finnes ved å dreie hjulet sakte rundt for

å oppnå den maksimale horisontale avbøyningsverdi på spissings-avleseren (X maksimum), deretter dreie for å oppnå en minimum horisontal avbøyningsverdi på spissings-avleseren (X minimum),

og deretter beregne den gjennomsnittlige avbøyning som midtpunktet

mellom minimum og maksimum avlesingen, og deretter dreie hjulet ennu en gang for å stoppe hjulet ved denne beregnede gjennomsnitts-verdi. Dette bør gjøres for hvert av hjulene 12a, 12b og 12c med et speil eller en lysstråle-prosjektør montert på disse for å sikre at ingen "akselkast"-feil medfører at den oppnådde spissingsvinkel-avlesing er unøyaktig.

Den på figur 6 viste krets kan benyttes for å beregne

de individuelle verdier av spissingsvinklene for kjøretøyets høyre og venstre forhjul. Den venstre spissingsverdi beregnes

og avleses ved hjelp av fotodetektorer 58a, et sett filtere 59a, en "Gray-to-binary"-kodeomformer 62a, en kalibreringskrets 64a og en venstre spissingsavleser 24a, idet alle disse komponenter og deres funksjoner er omtalt tidligere. Fotodetektorene 58a som er montert på mottakeren 20a avgir en rekke binære signaler som passerer gjennom filterkretsene 59a og omdannes fra Gray-kode til standard binærkode ved hjelp av omformerkretsen 62a. Kalibreringskretsen 64a mottar den binærkodede avstandsmåling

og frembringer et utgangssignal i form av en individuell venstre hjul-spissingsvinkel som angis til operatøren på avleseren 24a. Den venstre spissingsavleser 24a omfatter derfor en konvensjonell digital/analog-avleseranordning som nummerisk angir verdien av vinkelen mellom venstre forhjul 12a og en linje parallell med kjøretøyets lengdeakse, idet nevnte lengdeakse antas å danne en rett vinkel med omdreiningsaksen (bakaksel) til bakhjulet 12c.

Fotodetektorene 58b på mottakeren 20b og de tilhørende komponenter 59b, 62b og 64b avgir signaler som representerer den totale spissingsvinkel mellom venstre forhjul 12a og høyre forhjul 12b, idet disse komponenter bestemmer den totale spissingsvinkel på samme måte som venstre spissingsvinkel ble bestemt ved hjelp av kretsen 58a-64a. Ifølge foreliggende oppfinnelse inverteres deretter det venstre spissingsvinkel-signal fra kretsen 64a ved hjelp av en inverter 65 og sendes til en adder 68 hvor den adderes til det totale spissingsvinkelsignal fra kalibreringskretsen 64b. Når den negative verdi av det venstre spissingssignal legges til verdien av det totale spissingssignal (dvs. total "toe-left toe") frembringes et høyre spissingsvinkel-signal i digitalform som sendes til en høyre spissingsavleser 24b (lik 2 4a) slik at det kan avleses av operatøren.

Hjulene til et kjøretøy som vist i figur 1 kan innrettes ved hjelp av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse ved sekvens-

messig utførelse av følgende trinn:

1. Jekk opp venstre bakhjul 12c med prosjektøren 14 montert på venstre forhjul 12a, speilet 16a montert på venstre bakhjul 12c og speilet 16b montert på høyre forhjul 12b.

Drei rundt venstre forhjul og noter samtidig den maksimale høyre og venstre horisontalavbøyning som vises på den venstre spissings-avleser 24a, og stopp hjulet på det sted hvor avleseren angir den gjennomsnittlige avbøyning. Senk venstre bakhjul ned på underlaget uten å endre dets dreiestilling. Denne fremgangsmåte eliminerer akselkast-feilen ved montering av venstre bakspeil 16a. 2. Jekk opp venstre forhjul 12a og drei det rundt som tidligere beskrevet for avlesing av maksimal høyre og venstre horisontalavbøyning på venstre spissings-avleser 24a. Stopp hjulet med den reflekterte stråle Bl når den venstre spissings-avleser 24a viser gjennomsnittlig horisontal avbøyning. Senk venstre forhjul til underlaget uten å endre dens dreiestilling. Denne fremgangsmåte eliminerer akselkast-feilen ved montering av prosjektøren 14 og mottakerne 20a, 20b. 3. Jekk opp høyre forhjul 12b og gjenta rekkefølgen fra trinn 2 for dette hjul, idet man denne gang noterer maksimal høyre og venstre horisontalavbøyning på den høyre spissings-avleser 24b. 4. Still kjøretøyets ratt i rett-frem-stilling midt mellom venstre og høyre endestillinger. 5. Juster venstre styrestag inntil den bakoverrettede lysstråle Bl returnerer til den bakre mottaker 20a ved en stilling slik at avleseren 24a angir en venstre spissingsvinkel lik halvdelen av den ønskede totale spissing for de to forhjul. 6. Juster høyre styrestag inntil den høyre spissings-avleser 2 4b viser en verdi lik halvdelen av den ønskede totale spissing for de to forhjul.

En annen utføringsform av foreliggende oppfinnelse er vist på figur 7. Denne utføringsform ligner den først beskrevne utføringsform og omfatter lignende opto-elektronisk vinkelmåle-utstyr bortsett fra at ved utføringsformen ifølge fig. 7 er en lysstråleprosjektør og en lysstrålemottaker plassert på begge forhjul istedenfor på bare ett av hjulene som ved utføringsformen ifølge fig. 1. To prosjektører 14a og 14b er således skaffet tilveie og hver montert på et respektivt forhjul 12a og 12b ved hjelp av en festebrakett 18a, 18b. Prosjektøren 14a avgir to stråler hvorav den ene Cl prosjekteres til et speil 16a på til-støtende bakhjul 12c og reflekteres tilbake til en mottaker 20a som ligger bak prosjektøren, det hele som beskrevet i forbindelse med apparatet ifølge figur 1. En andre lysstråle C2 rettes tvers over kjøretøyets frontparti ved hjelp av prosjektøren 14a til en mottaker 20c som er festet ved fremre ende av prosjektøren 14b. Mottakeren 20c avgir et spissingsvinkel-signal som bestemmes ved hjelp av den relative dreiestilling til venstre hjul 12a. Prosjektøren 14b avgir en lysstråle C3 som er rettet tvers over kjøretøyets frontparti til mottakeren 20b som er montert ved fremre ende av prosjektøren 14a. Ét spissingsvinkelsignal som avgis av mottakeren 20b bestemmes ved hjelp av den relative dreiestilling til høre hjul 12b. Spissingsvinkelsignalene fra mottakerne 20b og 20c summeres deretter for å oppnå et totalt spissingsvinkel-signal som angir vinkelen mellom venstre forhjul 12a og høyre forhjul 12b. Kombinasjonen av mottakerne 20b og 20c ved utførings-formen ifølge figur 7 gir således et totalt spissingsvinkelsignal som er det samme som det som avgis av mottakeren 20b alene i utføringsformen ifølge figur 1.

Virkemåten til prosjektørene 14a og 14b på figur 7 er den samme som virkemåten til prosjektøren 14 på figur 1. Som vist i koblingsskjemaet på figur 8 innbefatter hver av vinkel-målekretsene fotodetektorer 58a, 58b, 58c, filterkretser 59a, 59b, 59c, kodeomformere 62a, 62b, 62c og kalibreringskretser 64a, 64b, 64c, idet disse komponenter er identiske med de med samme henvisningstall angitte komponenter som er beskrevet i forbindelse med utføringsformen ifølge figur 1. Som vist i figur 8 er de front-spissingssignaler som avgis fra mottakerne 20b og 20c rettet mot en adder 72. Adderen 72 kombinerer disse signaler for å frembringe et totalt spissingssignal. Det totale spissingssignal samt en invertert eller negativ verdi av venstre spissingssignal som avgitt fra mottakeren 20a summeres ved hjelp av en adder 68 for å frembringe det høyre spissingssignal til avleseren 24b.

Fremgangsmåten for innretting av forhjulene til kjøre-tøyet 10 vist på. figur 7 er den samme som fremgangsmåten for innretting av forhjulene til kjøretøyet vist på figur 1. I hver av disse utføringsformer innrettes først venstre forhjul nøyaktig i forhold til venstre bakhjul. Den totale spissingsvinkel mellom venstre forhjul og høyre forhjul avleses deretter. Endelig subtraheres venstre spissingsvinkel fra den avleste totale spissingsvinkel for å beregne spissingsvinkelen til det høyre forhjul.

Det skal forstås at selv om ovenstående beskrivelse gjelder en spesiell opto-elektronisk vinkelmåleanordning (dvs.

en lysstråleprosjektør 14 og tilhørende Gray-kode-stråle-

mottaker 20) er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til en spesiell type vinkelmåleanordning, og den kan benytte hvilken som helst av en rekke anvendbare anordninger hvor en lysstråle, eller lysstråler, prosjekteres mellom hjulene på et kjøretøy og detekteringsorganer er anordnet for å bestemme eller referere stråleretnihgen. Det er bare nødvendig at vinkelmåleanordningen for å måle spissingsvinkelen til forhjulene er av optisk type

(dvs. lysstråleprosjektering) og innbefatter elektroniske kalkulator-organer eller lignende, slik at de nødvendige beregninger for å fremskaffe de individuelle spissingsvinkler til begge forhjul automatisk kan utføres.

Selv om best tenkelige utføringsformer for utøvelse av foreliggende oppfinnelse er vist og beskrevet, vil det være klart at modifikasjoner og endringer kan utføres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (6)

1. Apparat for måling av spissingsvinklene til forhjulene på et motorkjøretøy med et par forhjul og bakhjul, karakterisert ved at det omfatter innrettings-organer som er bestemt til å montéres på ett av kjøretøyets forhjul i en forutbestemt stilling i forhold til nevnte ene forhjuls omdreiningsakse, et speil bestemt til å monteres på kjøretøyets bakhjul på samme side av kjøretøyet som nevnte ene forhjul, idet speilet er montert i en forutbestemt stilling i forhold til nevnte bakhjuls omdreiningsakse, hvilket innrettingsorgan omfatter organer for prosjektering av en lysstråle til« speilet, samt organer for å motta den reflekterte lysstråle fra speilet og for å beregne spissingsvinkelen til nevnte ene forhjul i forhold til dreiningsaksen til nevnte bakhjul i samsvar med stillingen til den mottatte lysstråle, organer montert på et av kjøretøyets forhjul for å prosjektere en stråle tvers over kjøretøyets forparti mot kjøretøyets andre forhjul, organer montert på kjøretøyets andre forhjul for å prosjektere en stråle tvers over kjøretøyet mot nevnte ene forhjul, organer som reagerer på posisjonene til de prosjekterte stråler for å avgi et signal som er proporsjonalt med den totale spissingsvinkel mellom kjøre-tøyets to forhjul, organer forbundet med sistnevnte organer for beregning av den totale spissingsvinkel mellom kjøretøyets to forhjul, samt logiske organer forbundet med begge beregningsorganene for subtrahering av spissingsvinkelen til det ene forhjul fra den totale spissingsvinkel samt for å avgi en utgangsverdi for spissingsvinkelen til det andre forhjul i forhold til nevnte bakhjuls omdreiningsakse.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organene for å frembringe et' signal som er proporsjonalt med den totale spissingsvinkel mellom to forhjul omfatter mottaker-detektor-anordninger anordnet på hvert forhjul for å motta, strålene som prosjekteres fra motsatte forhjul og frembringer et utgangssignal.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at organene for å frembringe et signal proporsjonalt med den totale spissingsvinkel mellom de to forhjul omfatter organer for summering av signalene fra mottaker-detektor-anordningene.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at organene for å frembringe et signal proporsjonalt med den totale spissingsvinkel mellom de to forhjul omfatter en mottaker-detektor-anordning på nevnte ene forhjul for å motta strålen som prosjekteres fra det andre forhjul, idet organene på det andre forhjul for prosjektering av en stråle omfatter et speil for. å reflektere strålen som prosjekteres over kjøretøyets forparti fra nevnte ene forhjul.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at begge beregningsorganer frembringer signaler i digitalform som er representative for nevnte spissingsvinkler til de to forhjul.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at de logiske organer innbefatter en inverter for å motta signaler fra den ene av beregningsorganene, hvilke logiske organer videre innbefatter adderingsorganer for å motta utgangen fra inverteren og signalet fra det andre beregningsorgan, samt for å summere disse for å frembringe et signal som angir spissingsvinkelen til det andre forhjul.