NO780492L - Apparat for paafoering av belegg paa en bane i bevegelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for å belegge eller bestryke en bevegelig strimmel eller bane, særlig en papirbane, med en bestrykningsvæske eller annet flytende bestrykningsmateriale, f.eks. en bestrykningsmasse. Nærmere bestemt er apparatet av den type hvor bestrykningsmassen påføres banen mens banen passerer en åpning i en kasse i hvilken opprettholdes et undertrykk.

Det er kjent å bestryke en bane som utsettes for undertrykk, se f.eks. svensk patentskrift nr. 347 306. I den der beskrevne bestrykningsoperasjon trekkes banen som skal bestrykes bortover i nær berøring med en første og en andre lang sidekant på en langstrakt bestrykningsåpning som er anordnet i en lavtrykkskasse og løper vesentlig på tvers i forhold til banens bevegelsesretning. Lavtrykkskassen består av et horisontalt rør og de lange sidekanter på to horisontale bærestag som er festet parallelt med hverandre og vesentlig vertikalt over hverandre på røret. En eller to parallelle rekker av hull er anordnet gjennom rørveggen mellom bærestagene for å forbinde rørets innside med rommet mellom bærestagene. Røret er forbundet med evakuerings-utstyr for å frembringe et undertrykk i røret, samt med et forråd av bestrykningsvæske som trekkes inn i røret på grunn av undertrykket, og strømmer ut gjennom de nedre hullrekker mens luft trekkes inn gjennom de øvre hullrekker. Det er angitt at bestrykningsvæsken, som fortrinnsvis har lav viskositet og hensiktsmessig kan bestå av vann eller en vandig oppløsning, skal påføres banen i større mengder enn nødvendig, idet den overflø-dige væske fjernes ved hjelp av et av bærestagene. For å under-støtte banens sidekanter når den trekkes mellom bærestagene, eller for å understøtte banen langs hele dens bredde, dersom det f.eks. er ønskelig å øke avstanden mellom stagene med uendret undertrykk, kan perforerte metallplater med en konkav overflate vendt mot banen anordnes over spalten mellom bærestagene. En har funnet at disse bæreplater fører til høy friksjon som ut-setter banen for vesentlige spenninger. Imidlertid har selve lavtrykksbestrykningen vist seg å innebære flere viktige fordeler. F.eks. kan den påførte væskemengde enkelt reguleres ved å regulere undertrykkets størrelse, væskens inntrengningsdybde i banen kan minskes og innholdet av faste stoffer i væsken kan økes.

Denne lovende teknikk er blitt ytterligere utviklet for bestrykning med pigment-bestrykningsmasse. Svensk patentskrift nr. 73-15528-5 viser at det er kjent å utføre lavtrykksbestryk-ning på en bevegelig papirbane under anvendelse av pigmentbestryk-ningsmasse ved å la den bevegelige bane fremføres på en fast overflate, såsom en roterende valse, i en stilling hvor banen løper over åpningen i lavtrykkskassen og ved å la banen være i tettende berøring med kassen over to fleksible blad i denne, ett for på-føring av bestrykningsmassen og ett for å stryke den av. Avstry-kerbladets trykk mot banen reguleres ved hjelp av undertrykket i kassen. Under gunstige forhold gir dette meget gode bestryk-ningsresultater og store fordeler. F.eks. fører en øking i innholdet av faste stoffer i pigmentbestrykningsmassen til høyere produksjon av bestrøket papir, samtidig som forarbeidelse av bestrykningsmassen samt rensing av apparatet forenkles, og bestryk-ningsoverflaten blir glattere.

Under ugunstige forhold kan imidlertid visse vanskeligheter oppstå. F.eks. kan store og harde partikler fra banen eller fra bestrykningsmassen fanges opp foran bladet, eller de kan løfte en stor del av bladet ved passering under dette. Under ti-den kan slike partikler også rive papirbanen. Videre kan "slakke partier" i banen lett føre til bretter. Slike "slakke partier" kan forekomme i en papirbane som har ujevn lengde, dvs. at banens kantpartier er lenger enn banens midtparti.

Man har også gjort fremskritt langs en annen utviklings-linje. Svensk patentskrift nr. 75-04872-8 viser at det er kjent å modifisere lavtrykkskassen slik at den muliggjør valsebestrykning ved undertrykk. Det modifiserte apparat omfatter som ovenfor en vesentlig rørformet lavtrykkskasse, men hullrekken eller'-rekkene er erstattet av en spalte, og bærestagene er utelatt. Valsene dreier i spalten og har en diameter vesentlig lik lav-trykkskassens radius. Lavtrykkskassen holdes delvis fylt med be strykningsvæske og valsen er delvis nedsenket i væsken slik at valsen ikke nedbøyes. Før bestrykningsvæsken ved hjelp av valsen påføres den bevegelige bane som skal bestrykes, skrapes over-flødig væske av valsen ved hjelp av en avstryker slik at en forut-bestemt, nøyaktig utmålt mengde bestrykningsvæske påføres banen. Sammenlignet med bladbestrykning gir valsebestrykning vanligvis

en mindre jevn overflate, men bedre overdekning.

Hovedformålet ved foreliggende oppfinnelse er ikke bare å bibeholde de ovennevnte fordeler, men også å forbedre sugekassen slik at dens drifssikkerhet, og bestrykningskvaliteten, særlig dens overdekningsevne, økes.

Ifølge oppfinnelsen omfatter apparatet en sugekasse med en langstrakt bestrykeråpning som løper vesentlig på tvers i forhold til banens bevegelsesretning og i nevnte bevegelsesretning avgrenses av en første og en andre langsidekant som banen er bestemt til å ligge tett an mot under sin bevegelse, elementer for å bevirke et undertrykk i kassen, elementer for påføring av en overflod av bestrykningsvæske på banen gjenom bestrykningsåpningen, elementer for å fjerne overflødig væske fra banen gjennom bestrykningsåpningen, samt innretninger for å bære banen under dens bevegelse over bestrykningsåpningen for å hindre at banen trekkes for sterkt inn i bestrykningsåpningen. Apparatet erkarakterisert vedat bæreinnretningen omfatter et bæreelement som deler bestrykningsåpningen i en første seksjon beliggende mellom den første langsidekant og bæreelementet, og en andre seksjo.n beliggende mellom bæreelementet og den andre langsidekant, hvilket bæreelement har et langt, smalt ytterparti som strekker seg parallelt med langsidekantene og bærer banen under dens bevegelse over bestrykningsåpningen, idet nevnte ytterparti er vesentlig smalere i banens bevegelsesretning enn hver av de to seksjoner av bestrykningsåpningen, og at påføringselementene er innrettet til å påføre bestrykningsvæske på banen etter at banen har passert den første seksjon av bestrykningsåpningen slik at bæreelementet kan bestå av et enkelt element hvis hovedfunksjon er å understøtte banen, eller et annet element som sammen med bærefunksjonen også har en annen hovedfunksjon, f.eks. å påføre bestrykningsmateriale på banen.

Den angitte kombinasjon av trekk gjør det mulig å ut-føre bestrykningsåpningens utstrekning i banens bevegelsesretning så stor at en ønsket størrelse på banens anleggstrykk mot kassen kan oppnås selv med moderat undertrykk, uten at banens friksjon mot kassen blir for stor. Som det senere skal beskrives blir det ved endring av undertrykkets størrelse mulig å styre flere av bestryk-ningsparametrene. Sugvirkningen i bestrykningsåpningen som banen utsettes for når den løper over åpningens første seksjon, strekker banen før påføring av bestrykningsvæsken, slik at bretter som skyldes "slakke partier" i banen unngås. Når banen løper over åpningen i lavtrykkskassen understøttes den ikke av en roterende valse eller lignende fast overflate. Trykkforskjellen mellom kassens indre og atmosfæretrykket vil derfor også bevirke at den myke, fleksible bane former seg rundt eventuelle partikler mellom banen og kasseåpningens langsidekanter. Ingen partikler vil derfor bli fanget foran en avstryker eller lignende innretning for avstryking av overflødig bestrykningsvæske, hvor de ville kunne forårsake rifter eller riper i bestrykningslaget. Partiklene passerer gjennom spalten som dannes mellom banen og avstrykeren uten å løfte avstrykeren fra banen. Banen som er bestrøket med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse blir således bedre overdekket og den oppnådde bestryknings effekt blir lik den som oppnås ved bestrykning med sprøytepistol (air-brush coating).

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Figur 1 viser et tverrsnitt gjennom en sugekasse i et be-strykningsapparatet ifølge en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen, og viser apparatet under bestrykning av en bevegelig bane. Figur 2 er en del av et enderiss av sugekassen i figur 1.

Figur 3 er et snitt langs linjen III-III i figur 2.

Figur 4 og 5 er deler av snitt lik tverrsnittet i figur 1 og viser alternative arrangementer av et tilførings- og påførings-rør for bestrykningsvæsken. Figur 6 er et tverrsnitt gjennom en alternativ utførings-form av innløps-kantpartiet til sugekassen. Figur 7 er et tverrsnitt gjennom en modifisert sugekasse som omfatter to adskilte sugekammere. Figur 8 er et tverrsnitt gjennom en ytterligere utførings-form av sugekassen.

Apparatet vist på figur 1 til 3 foretrekkes for bestrykning av en bevegelig bane 1 med en bestrykningsvæske 3 eller annet flytende bestrykningsmateriale. F.eks. et materiale kjent som bestrykningsmasse (coating slip) med forholdsvis stort innhold av faste stoffer. Apparatet omfatter en sugekasse 5 med en lang strakt bestrykningsåpning 9 som løper vesentlig på tvers i forhold til banens 1 bevegelsesretning 7. Åpningen 9 er i bevegel-sesretningen avgrenset ved en første og en andre langsidekant, henholdsvis 11 og 13, som banen 1 ligger tett an mot under sin bevegelse. En valse 15 er innrettet til å trekke banen 1 vesentlig vertikalt nedover over åpningen 9, idet banen 1 er i tett' anlegg mot langsidekantene 11 og 13. Kassen er i sitt topparti forsynt med en utpumpingsåpning 17 som via en rørledning 21 er forbundet med en sugepumpe 19. Utpumpingsåpningen 17, sugepum-pen 19 og rørledningen 21 danner sammen en innretning for frem-bringelse av et undertrykk i kassen 5.

Apparatet omfatter også elementer for påføring av en overflod av bestrykningsvæsken 3 på banen 1 gjennom bestrykningsåpningen 9, organer for å fjerne overflødig væske fra banen 1 gjennom bestrykningsåpningen 9, og organer for å understøtte eller bære banen 1 under dens bevegelse over bestrykningsåpningen for å hindre at banen 1 trekkes for sterkt inn i bestrykningsåpningen 9. I den på fig. 1 til 3 viste utføringsform omfatter påføringselementene et tilførselsrør 25 forsynt med en langstrakt sliss 23 eller en rekke med hull, samt et blad 27 som ligger an mot banen 1 og ligger under røret 25. Slissen 23 er vendt mot bladet 27 i den hensikt å danne en dam 3 mellom bladet 27 og banen 1. I denne utføringsform utgjør bladet 27 også et avstrykerblad som er innbefattet i organene for fjerning av overflødig bestrykningsvæske fra banen. En tilførselsbeholder 29 for bestrykningsvæsken 3 og en rørledning 31 fra beholderen 29 til til-førselsrøret 25 kan også ansees å tilhøre påføringselementene.

En pumpe 33 er fortrinnsvis anordnet i rørledningen 31 slik at bestrykningsvæsken 3 mates inn i tilførselsrøret 25 ved hjelp av pumpetrykk istedenfor ved hjelp av undertrykket i kassen 5, slik at man får større frihet under konstruksjonen av anlegget, men det er selvsagt også mulig å mate bestrykningsvæsken ved hjelp av undertrykket.

Organene for å fjerne overflødig bestrykningsvæske fra banen 1 innbefatter ovennevnte blad 27. Bladet 27 har en nedre lang sidekant i anlegg mot banen 1, idet denne kant utgjør nedre langsidekant 13 av bestrykningsåpningen. Den øvre langsidekant til bladet 27 er festet til kassen 5 ved hjelp av to metallpro-filer 35 og 37 som sammen danner en slisset kanal med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, idet slissen er beliggende i et hjørne nær banen 1. Bladet 27 er innført i slissen og holdes i ønsket stilling ved hjelp av et rør 39 av elastomerisk materiale, f.eks. gummi som vesentlig fyller kanaltverrsnittet. Om ønskelig kan ikke viste elementer anordnes for å holde røret 39 under innven-dig overtrykk, slik at bladet 27 fastholdes bedre. Metallprofilene 35 og 37 klemmes fast i ønsket stilling i forhold til hverandre og kassen 5 ved hjelp av et antall braketter 41 og skruer 4 3 som strekker seg gjennom brakettene 41 og inn i kassen 5.

Dammen 3 har et overløp 45 som dannes av den høyeste kant på metallprofilene 35 og 37. Overflødig bestrykningsvæske strømmer fra dammen 3, over overløpet 45 til et utløp 47 i bun-nen av kassen 5, idet utløpet via et rør 49 er forbundet med til-førselsbeholderen 29. For å erstatte bestrykningsvæske som an-vendes for bestrykning av banen 1 tilføres ny bestrykningsvæske til beholderen 29 gjennom et rør 51 med en ventil 53 med slik hastighet at nivået i beholderen 29 forblir konstant, og med en slik sammensetning at sammensetningen av den sirkulerende bestrykningsvæske holdes konstant.

Røret 25 for tilføring av bestrykningsvæske har også en annen oppgave, nemlig å understøtte eller bære banen 1 under dens vandring over åpningen 9. Røret 25 deler åpningen i en første seksjon 55 beliggende mellom den første langsidekant 11 og røret 25 og en andre seksjon 57 beliggende mellom røret 25 og den andre langsidekant 13. Banen 1 danner sammen med tilførselsrøret 25 en lang, smal anleggsflate 59 som strekker seg parallelt med langsidekantene 13 og 11 og vesentlig i samme plan som disse. An-legssflaten 59 er vesentlig smalere i retning av banens 1 bevegelsesretning enn hver av de to seksjoner 55 eller 57 av bestrykningsåpningen 9. En har funnet det fordelaktig å gjøre den første seksjon 55 av åpningen 9 vesentlig bredere i banens 1 bevegelsesretning enn den andre seksjon 57. Bredden av den andre seksjon 57 er fortrinnsvis omtrent halvparten av bredden av den første seksjon. En har funnet at dette forhold mellom de to seksjoners 55 og 57 bredde medfører en jevn tykkelse på bestrykningen og minsker dessuten faren for at bretter skal dannes i "slakke partier".

I utføringsformen vist på figur 1 består videre den første langsidekant 11 av et smalt rør 61. Røret 61 er sveiset eller på annen hensiktsmessig måte festet til det ene ben på et vinkelprofil 6 3 hvis andre ben er festet til toppen av kassen 5

ved hjelp av skruer 65.

I den hensikt å oppnå de best mulige bestrykningsforhold i hvert enkelt tilfelle kan man hensiktsmessig anordne elementer som muliggjør valgfri justering av bæreelementet, dvs. røret 25, mellom langsidekantene 11 og 13. Slike elementer er i seg selv velkjent og som eksempel er på fig. 2 og 3 vist at røret 25 kan være dreibart opplagret i en indre eksentrisk foring 67 ved rø-rets ender, idet foringen 67 kan dreie i en omgivende ytre eksentrisk foring 69 som igjen er dreibart opplagret i en av ende-veggene 71 i lavtrykkskassen 5, eventuelt ved hjelp av en for-sterkningsring 73. Ved dreining av foringene 67 og 69 kan bæreelementet eller tilførselsrøret 25 beveges henimot eller bort fra hver av langsidenekantene 11 og 13 samt henimot og bort fra banen 1, idet avstanden avhenger av foringenes eksentrisitet. Om ønskelig kan videre tilførselsrøret 25 dreies slik at slissen 23 vender rett mot banen 1 eller slik at den vender skrått mot banen 1 i åpningens 9 andre seksjon 57 som vist på fig. 4 og 5. Etter at foringene 67 og 69 er justert låses de hensiktsmessig i ønsket stilling i forhold til hverandre og endeveggen 71 på konvensjonell måte slik at innstillingen ikke utilsiktet endres under drift. Tilførselsrøret 25 kan om ønskelig være forbundet med en sikker-hetsanordnihg, ikke vist., som dreier tilførselsrøret 25, ved eventuelt brudd i banen, slik at slissen 23 vender mot utløpet 47.

Det fremgår også klart fra figur 3 at sugekassen 5 har større bredde enn banen 1 og at endeveggen 71 har et veggparti 75 som strekker seg mot banen 1 og som er forsynt med en elastisk deformerbar tetningsstrimmel 77, som banen 1 er beregnet til å ligge an mot. I banens 1 bevegelsesretning 7 er veggpartiet 75 slik formet at det passer til den forventede krumning av banen 1 som skyldes banens innsugning i åpningen 9.

Uavhengig av hvorvidt bæreelementet eller tilførselsrø-ret 25 er fast eller regulerbart, er det til en viss grad mulig å forandre bredden av den første seksjon 55 og/eller den andre seksjon 57 av åpningen 9 ved å feste såvel røret 61 som bladet 27 på en slik måte at de forholdsvis enkelt kan forskyves eller utskiftes.

For å minske banens 1' friksjon mot den første langsidekant 11' kan det være hensiktsmessig å erstatte røret 61 sammen med rørholderen 6 3 med det arrangement som er vist på fig. 6. I denne figur er røret 61 erstattet av en stang 79 med sirkulært

tverrsnitt som er dreibart anordnet i en holder 81. Holderen 81

er forsynt med en lang lomme 83 fra hvilken et parti av stangen 79 stikker frem for å danne en understøttelse for banen 1'. Som vist kan lommen 83 være større enn nødvendig for å oppta og fast-holde stangen 79, og den kan være forbundet med et tilførselsrør 85 for tilførsel av fluid for behandling av banen 1 forut for,på-føring av bestrykningsvæsken. Om ønskelig kan selvsagt samme eller lignende arrangement være slik anordnet at det bæres av til-førselsrøret 25, eller av sugekassen 5 umiddelbart oppstrøms av tilførselsrøret 25, for å utgjøre et smalt bæreelement med lav friksjon mot banen 1. Når en absorberende papirbane skal bestrykes med f.eks. en pigment-bestrykningsmasse, kan fluidet som tilsettes banen ved hjelp av innretningen illustrert på figur 6, bestå av vann. Ved å væte banen med vann før den bestrykes med pigment-bestrykningsmassen sikres at pigment-bestrykningsmassen ikke fortykkes på grunn av høyt væsketap til den absorberende bane.

I visse tilfeller kan det være ønskelig å ha. mulighet

til å regulere undertrykket ved den første åpningsseksjon 55 og den andre åpningsseksjon 57 uavhengig av hverandre. Dette kan lett oppnås ved å modifisere apparatet vist i figur 1 slik det er vist i figur 7. Som vist er et veggelement 187 som er parallelt med bæreelementet, i dette tilfelle tilførselsrøret 125, og i det minste indirekte i tettende anlegg mot dette, innrettet til å

dele lavtrykkskassen 105 i banens 101 bevegelsesretning i et første og et andre kammer henholdsvis 189 og 191, som er forbundet med henholdsvis den første 155 og andre 157 seksjon av bestrykningsåpningen 109. Hvert kammer er utstyrt med en separat utpumpningsåpning 117A og 117B for tilkopling til individuelle, ikke viste sugepumper. Apparatet er forøvrig identisk med det som er vist i figur 1, og det er derfor unødvendig å beskrive figur 7 i ytterligere detalj.

I utføringsformene ifølge figur 1 og 7 er apparatet konstruert for en bane som beveger seg vertikalt nedover. Det er imidlertid lett å forstå at apparatet enkelt kan modifiseres for bruk med en bane som beveges vertikalt oppover eller for bestrykning av øvre eller nedre side av en bane som beveges horisontalt. Bare mindre endringer i tilførsels- og tilbakeføringsorganene for bestrykningsvæsken er nødvendig, og de kan enkelt avstedkommes av en fagmann på området uten noen oppfinnerisk innsats.

Figur 8 viser et eksempel på et apparatet for horisontalt bevegelig bane, hvor apparatet er beliggende under banen 201 for bestrykning av banens underside. Sugekassen 205 er forsynt med en bestrykningsåpning 209 utformet mellom en første langsidekant 211 som består av et rør 261 og en andre langsidekant 213 på den frie ende av et blad 227, en utpumpningsåpning 217, et utløp 247 for overflødig bestrykningsvæske som skal resirkuleres, og en rørledning 231 for tilførsel av bestrykningsvæske til en innretning for påføring av en overflod av bestrykningsvæske på banen 201. På figur 8 utgjør denne innretning også bæreelementet. På-førings- og bæreelementet består her av en valse 29 3 som roterer delvis nedsenket i bestrykningsvæske som tilføres fra rørlednin-gen 231 til et trau 295 som er anordnet under valsen. Valsen 293 kan roteres ved hjelp av et ikke vist drivorgan, i motsatt retning av banens 201 bevegelsesretning. Valsen 29 3 er fortrinnsvis hul slik at dens nedbøyning kan kompenseres av løfte-krefter fra bestrykningsvæsken i trauet 29 5.

I alle de ovenfor beskrevne utføringsformer er bladet 27, 127 eller 227 tilstrekkelig stivt til ikke å bli merkbart deformert under sitt anlegg mot banen 1, 101 eller 201. Bladet har en konveks overflate 97, 197, 297 som vender mot banen. En har funnet at et blad av denne konstruksjon, som kan ha jevn tykkelse, er særlig anvendbart for oppnåelse av de egenskaper som tilsiktes i det ferdige bestrykningslag, såsom høy dekningsgrad, meget jevn overflate og jevn vekt pr. flateenhet av laget. Vin-kelen mellom bladet og banen påvirkes av undertrykket i kassen og av bredden av den andre åpningsseksjon i banens bevegelsesretning. Undertrykket og nevnte bredde påvirker også banens anleggstrykk mot bladet og strekket i banen. Banestrekket påvirkes også av bredden av den første åpningsseksjon og av banens friksjon mot bæreelementet.

En vesentlig fordel ved apparatet ifølge oppfinnelsen er at en mykt ettergivende bevegelig bane vil bli presset med jevnt trykk mot det relativt stive blad som stryker av overflødig bestrykningsvæske. I et konvensjonelt bladbestrykningsapparat presses banen mellom bladet og en bæreflate. Mengden av bestrykningsvæske som påføres banen er således mindre avhengig av varia-sjoner i tykkelsen av selve banen, heller ikke vil fremmedpartik-ler på banens overside, eller også mellom banen og bladet, ha merkbar innflytelse på belegget. Videre er faren for at slike partikler skal fanges inn foran bladet vesentlig eliminert, etter-

som de stort sett vil være omgitt av banen og følge med denne.

En annen vesentlig fordel er at bestrykningskvanti-teten kan reguleres overmåte nøyaktig innenfor et forholdsvis bredt område og at dette kan oppnås ganske enkelt ved å regu-

lere undertrykket. Uten bruk av en bæreflate tilveiebringer apparatet, som selvsagt må justeres til banens egenskaper, hoved-sakelig dens stivhet, konstant avstivning og trykk av en forholdsvis myk bane mot et blad belagt med bestrykningsmasse eller lignende. Et høyt anleggstrykk mellom banen og bladet kan først og fremst oppnås ved et lavt trykk i sugekassen, og også ved en bred spalte i sugekassen. Lavt trykk og bred spalte øker imidlertid bøyekreftene som virker på banen, men bevirker også større strekkspenning i banen og således en ønsket avstivning av banen. Den høyere strekkspenning i banen kan også utnyttes til å øke banens anleggstrykk mot bladet. En stiv bane gir vanligvis best resultater, men også en myk bøyelig bane kan bestrykes med gode resultater ettersom apparatet ifølge oppfinnelsen, takket være bæreelementet, er slik konstruert at strekkspenningen og avstiv-ningen av banen kan økes mer enn anleggstrykket. Den andre åpningsseksjon beliggende nærmest bladet blir derfor bare gjort tilstrekkelig bred for oppnåelse av det ønskede anleggstrykk.

Den nødvendige strekkraft for strekkspenningen frem-bringes ved hjelp av valsen 15. Det er velkjent at slik strekkraft også kan bevirke betydelige vanskeligheter dersom der fore-kommer "slakke partier" i banen. Strekkspenningene vil være kon-sentrert i partiene mellom slike "slakke partier", hvilket lett medfører at banen blir skjev eller at bretter oppstår. Med apparatet ifølge oppfinnelsen har en imidlertid overraskende funnet at denne negative virkning vil bli omtrent fullstendig eliminert ved en øket bredde av den første åpningsseksjon, selv med forholdsvis meget ujevne baner. Dette skyldes tydeligvis den omstendighet at en bredere spalte og et lavere trykk gir en jevnere fordeling av strekkspenningene i banen. Samtidig må man imidlertid passe på at strekkspenningene i de slakke, ikke-strukkede partier ikke blir så store at disse partier blir ytterligere utstrukket. Hvis det er fare for dette må banen understøttes av ytterligere bæreelementer.

Eksempel 1:

En flerlags-kartong med en vekt pr. flateenhet på 260 g/ m 2, og en overflateruhet på 1670 Bendtsen, ble bestrøket med to vidt forskjellige pigment-bestrykningsmasser i et apparat ifølge figur 1 med en banehastighet på 50 m/min. pg en spaltebredde på 150 mm oppstrøms og 75 mm nedstrøms av bæreelementet.

Under ovennevnte betingelser øker mengden av påført bestrykningsmasse med fallende trykk, fordi banen, tiltross for øket strekk i banen bues inn mot bladet, hvorved bladvinkelen minskes og linjetrykket ved bladspissen minskes. Med den an-vendte banehastighet, spaltebredde og avtettende endestykker, har det blitt mulig å variere påført mengde innenfor det angitte intervall. Ved å endre betingelsene er det imidlertid mulig å arbeide med større bestrykningsmengder om ønskelig.

Bestrykningsmassen kan påføres enten slik at fordypninger i banen fylles opp i første omgang, hvilket medfører en bedre overflatejevnhet (redusert Bendtsen-nummer) eller slik at fordypninger og forhøyninger i overflaten mottar et belegg av tilnærmet samme tykkelse (f.eks. som ved sprøytemaling), dvs. man oppnår en god dekning. Dette forholdsvis enkelt bekreftes ved inspeksjon, men dessverre er det vanskelig å gi noe tallmessig uttrykk for resultatet. Med hensyn til dekning skal derfor bare bemerkes at denne har vært god i alle forsøkene. God dekning er også blitt oppnådd over partikler av bark eller fibre som av og til rager opp fra en papirbane.

Et belegg som gir både lav overflateruhet og god dekning krever selvsagt en minstemengde av bestrykningsvæske, og denne minstemengde øker med øket overflateruhet på den ubestrøkne bane. Som angitt indikerer forsøkene at det nye apparat muliggjør god dekning selv om mengden av påført bestrykningsmasse er meget liten og bestrykningsmassen har lav viskositet. Lavere viskositet medfører samtidig lavere overflateruhet. På den annen side er det meget mulig å anvende bestrykningsmasser med høy viskositet og således høyt faststoffinnhold, som gjør tørkeprosessen enk-lere og billigere.

Eksempel 2:

Ubleket sekkepapir med vekt pr. flateenhet på 80 g/m 2, og en overflateruhet på 1200 Bendtsen, ble bladbestrøket delvis med en fast bæreflate i samsvar med konvensjonell teknikk og delvis med apparatet ifølge figur 1. Bestrykningsmassen nr. 2 som beskrevet i eksempel 1 ble benyttet.

Forsøket ble utført med påførte mengder av bestrykningsmasse som ga ekvivalent dekningsgrad. Bruken av apparatet ifølge oppfinnelsen gjorde det mulig å oppnå samme dekningsgrad med vesentlig mindre mengde bestrykningsmasse. Bendtsen-tallet var riktignok høyere, men forskjellen er tydeligvis liten i forhold til forskjellen i påført mengde. Forskjellen i angitt maskinhas-tighet er imidlertid ikke teknisk nødvendig.

Oppfinnelsen er ikke bergenset til det som ovenfor er beskrevet, men kan varieres på mange måter innenfor rammen av

i

følgende krav. F.eks. skal det påpekes at flere bestrykningsvæs-ker, hensiktsmessig med separate sirkulasjonssystemer, kan påfø-res i én og samme sugekasse. Farge kan f.eks. tilsettes før et bestrykningslag for å hindre at fargen senere skal komme i berø-ring med omgivelsene. Videre kan overflødig, fjernet bestrykningsvæske selvsagt filtreres, eller renses på annen måte før resirkule-ring.

Claims (17)

1. Apparat for bestrykning av en bevegelig bane (1, 101, 201) med en bestrykningsvæske (3) eller annet flytende bestrykning smateriale , omfåttene en sugekasse (5, 105, 205) med en langstrakt bestrykeråpning (9, 109,- 209) som løper vesentlig på tvers i forhold til banens bevegelsesretning (7, 107, 207) og i nevnte bevegelsesretning avgrenses av en første og en andre langsidekant (henholdsvis 11 og 13) som banen er bestemt til å ligge tett an mot under sin bevegelse, elementer (17, 117A og B, 217) for å bevirke et undertrykk i kassen, elementer (25 og 27;

125 og 127;227, 293, 295) for påføring av en overflod av bestrykningsvæske på banen gjennom bestrykningsåpningen, elementer (27, 127, 227) for å fjerne overflødig væske fra banen gjennom bestrykningsåpningen, samt innretninger (25, 125, 293) for å bære banen under dens bevegelse over bestrykningsåpningen for å hindre at banen trekkes for sterkt inn i bestrykningsåpningen, karakterisert ved at bæreinnretningen omfatter et bæreelement (25, 125, 293) som deler bestrykningsåpningen (9,

109, 209) i en første seksjon (55, 155, 255) beliggende mellom den første langsidekant (11) og bæreelementet, og en andre seksjon (57, 157, 257) beliggende mellom bæreelementet og den andre langsidekant (13), hvilket bæreelement har et langt, smalt ytterparti (59) som strekker seg parallelt med langsidekantene og bærer banen (1, 101, 201) under dens bevegelse over bestrykningsåpningen, idet nevnte ytterparti er vesentlig smalere i banens bevegelsesretning (7, 107, 207) enn hver av de to seksjoner av bestrykningsåpningen, og at påføringselementene (25 og 27; 125 og 127; 227, 293 og 295) er innrettet til å påføre bestrykningsvæske på banen etter at banen har passert den første seksjon (55) av bestrykningsåpningen.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den første seksjon (55, 155, 255) er vesentlig bredere i banens (1, 101, 201) bevegelsesretning (7, 107, 207) enn den andre seksjon (57, 157, 257).

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at bredden av den andre seksjon (57, 157, 257) er tilnærmet halve bredden av den første seksjon (55, 155, 255) .

4. Apparat ifølge et av kravene 1-3, karakteri sert ved at elementer (67, 69) er anordnet for å muliggjøre valgfri justering av bæreelementet (25, 125, 293) mellom langsidekantene (11 og 13).

5. Apparat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at bæreelementet består av en dreibar stang (293) med sirkulært tverrsnitt.

6. Apparat ifølge krav 5, karakter i' sert ved at stangen (293) er en påføringsvalse for bestrykningsvæsken og er innbefattet i påføringselementene (227, 293 og 295).

7. Apparat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at påfø ringselementene (25 og 27, 125 og 127) innbefatter et tilførselsrør (25, 125) som er anordnet med langsgående slisser(23) eller hullrekker for bestrykningsvæsken.

8. Apparat ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at påføringselementene (25 og 27, 125 og 127) innbefatter et tilførselsrør (25, 125) forsynt med langsgående slisser (23) eller hullrekker for bestrykningsvæske, hvilket tilførsels-rør også utgjør bæreelementet (25, 125) .

9. Apparat ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at tilførselsrøret (25, 125) er dreibart om sin lengdeakse.

10. Apparat ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at slissene (23) eller hullrekkene er vendt rett mot banen (1, 101) .

11. Apparat ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at slissene (23) eller hullrekkene er vendt skrått mot banen (1, 101) i den andre seksjon (57, 157) av åpningen (9, 109) .

12. Apparat ifølge et av kravene 7-9, karakterisert ved at påføringselementene (25 og 27, 125 og 127) også innbefatter et blad (27, 127) som er i anlegg mot banen (1, 101), at slissene (23) eller hullrekkene er vendt mot bladet (27, 127) for å danne en dam (3) mellom bladet og banen (1, 101) og at bladet (27, 127) også utgjør et avstrykerblad innbefattet i elementene (27, 127) for fjerning av overflødig bestrykningsvæske fra banen (1, 101).

13. Apparat ifølge et av kravene 1 - 11, karakte r i s e r t ved at elementene (27, 127, 227) for fjerning av overflødig bestrykningsvæske fra banen (1, 101, 201) omfatter et avstrykerblad (27, 127, 227) som er i anlegg mot banen og danner den andre langsidekant (13).

14. Apparat ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at bladet (27, 127, 227) er tilstrekkelig stivt til ikke å bli vesentlig deformert på grunn av anleggstrykket til banen (1, 101, 201) mot bladet (27, 127, 227) .

15. Apparat ifølge et av kravene 12-14, karakterisert ved at bladet (27, 127, 227) har et konvekst ytterparti (97, 197, 297) som vender mot banen (1, 101, 201).

16. Apparat ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at et veggelement (187) som er parallelt med bæreelementet (125) og i det minste indirekte avtettet mot dette, er anordnet for å dele sugekassen (105) i et første og et andre kammer (189 og 191) forbundet med henholdsvis den første (155) og andre seksjon (157) av bestrykningsåpningen (109), og at elementene (117A og B) for dannelse av et undertrykk i kassen (105) er innrettet for innbyrdes uavhengig regulering av undertrykket i det første og andre kammer (189 og 191).

17. Apparat for bestrykning av en papirbane med en bestrykningsvæske, omfattende en langstrakt kasse, en spalte i kassen, organer for kontinuerlig føring av banen forbi spalten, organer for å danne et undertrykk i kassen for å bevirke at atmosfæretrykket presser banen mot spaltens kanter, et bæreelement for å understøtte banen under dens bevegelse over spalten, hvilket bæreelement er slik plassert at det deler spalten i et oppstrøms spalteparti og et nedstrøms spalteparti som har en bredde tilnærmet lik halve bredden av oppstrøms-spaltepartiet, organer for påføring av en overflod av bestrykningsvæske på den side av banen som vender mot kassen mens banen beveges over nedstrøms-spaltepartiet, organer for avstrykning av overflødig bestrykningsvæske fra banen idet denne forlater spalten, organer for oppsamling av avstrøket bestrykningsvæske, samt organer for tilbakeføring av oppsamlet bestrykningsvæske til kassen.