NO774250L - Drivanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ny og bedret drivenhet, spesielt en drivenhet, hvor en planetgirenhet benyttes til overføring av drivkrefter mellom inngangs- og utgangsorganer.

En clutch er med fordel koblet til planetgirenheten for forandring av utgangsorganets rotasjonshastighet i forhold til inngangsorganets rotasjonshastighet.

Planetgirenheter er tidligere benyttet i forbindelse med forskjellige clutchanordninger for variasjon av et utgangsorgans rotasjonshastighet i forhold til et inngangsorgans rotasjonshastighet. Enkelte kjente transmisjoner som omfatter clutcher i forbindelse med planetgirenheter er beskrevet i US-patentskriftene 2.293.050, 2.373.122, 2.870.655, 3.296.893, 3.308.686, 3.319.492 og i italiensk patentksrift 957.342. Det er også benyttet forskjellige planetgirenheter for å drive et kjøretøys hjul, som angitt i US-patentskriftene 2.893.268, 3.217.826, 3.653.454, 3.686.978 og 3.969.950 . I tillegg til hjiul-driftsanordninger, som angitt i de ovennevnte patentskrifter, er det foreslått å anordne clutcher i forbindelse med planetgirenheten for å oppnå variasjon av rotasjonshastigheten av et utgangsorgan i forhold til et inngangsorgans rotasjonshastighet.

Når en planetgirenhet benyttes for å drive et kjøretøys hjul, er det fordelaktig å anordne en clutch i utgang-

en fra girenheten for at kjøretøyet skal kunne taues uten betjening av planetgirenheten. En slik anordning er beskrevet i de ovennevnte US-patentskrifter 3.686.978 og 3.969.950.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en ny og bed-

ret drivenhet, som omfatter en planetgirenhet og et par clutcher for at man skal oppnå variasjon av et utgangsorgans rotasjonshastighet i forhold til et inngangsorgans rotasjonshastighet. Clutchene flyttes fra innkoblet til utkoblet stilling under på-

virkning av væsketrykk.Hvis begge clutcher befinner seg i innkoblet stilling, er drivenheten låst på en slik måte at utgangsorganet ikke kan rotere. For at utgangsorganet skal kunne rotere, når en pumpe eller en annen væskekilde for betjening av clutchene er ute av stand til å tilføre trykkvæske, er det anordnet en sekundær eller taueclutch i forbindelse med. utgangen fra drivenheten. Ved at den sekundære clutchen kobles ut, kan utgangsorganet roteres.

Ifølge et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er slitasjen mellom drivenhetens forskjellige deler redusert til et minimum. For å oppnå dette, holdes fjærer for betjening av clutchene, som er anordnet i forbindelse med planetgirenheten på avstand fra deler av drivenheten, mens disse deler roterer i for-holdctil fjærene.

Elanetgirenhetens ringformede drev kan forskyves fritt i aksial retning i forhold til planetdrevene, slik at det ringformede drevs tannslitasje, forårsaket av planetdrevtennene, fordeles over et forholdsvis stort område av det ringformede drevs tenner. Det ringformede drevs mulighet for aksial forskyvning oppnås ved at man eliminerer forholdsvis omfattende og kostbare lageranordninger, som hittil ble brukt til avstøtting av det ringformede drev for rotasjon og for å fastholde det ringformede drev mot aksial bevegelse i forhold til planetdrevene. Den kompakte konstruksjon av drivenheten fremmes videre ved anordning av en forholdsvis enkel forbindelse mellom det ringformede drev og et par clutcher, som benyttes for å hemme relativ rotasjon mellom det ringformede drev og planetgirbæreren eller drivenhetens hus. Denne enkle forbindelse oppnås ved at det ringformede drev utformes med et par sidepartier med tenner eller rifler som går i inngrep med clutch-skivene. Tennene eller riflene på de to sidepartier har samme diameter for at utformningen av det ringformede drev og sidepartiene skal lettes.

Det er følgelig en- hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny og bedret drivenhet med en hastighetskontroll-clutchanordning i forbindelse med planetgirenheten, hvorved hastighetskontroll-clutchanordningen kan betjenes fra innkoblet tilstand hvorved et utgangsorgan og planetgirenheten er låst mot rotasjon, og hvorved en taueclutch kan kobles ut for å frigjøre utgangsorganet i tilfelle væsketrykk skulle være utilgjengelig for betjening av hastighetskontroll-clutchanordningen til utkoblet stilling.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og bedret drivenhet med en clutchenhet i forbindelse med en planetgiroverføring og hvor en fjær for betjening av clutchenheten holdes fri for friksjonskontakt med relativt bevegede flater, når clutchenheten enten er i innkoblet eller utkoblet stilling.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og bedret drivenhet med en planetgiranordning, hvor et ringformet drev omfatter et par sideavsnitt med samme diameter, hvilke sideavsnitt er koblet til et par clutcher som kan kobles inn valgfritt for å fastholde det ringformede drev mot rotasjon.

Ytterligere en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og bedret drivenhet med en planetgiranordning, i hvilken et ringformet drev er avstøttet for kombinert rotasjons- og aksialbevegelse i forhold til et hus og hvor den aksiale bevegelse av det ringformede drev er uhindret av lagringer, slik at plasseringen av et inngrepsområde mellom det ringformede drev og et planetdrev kan varieres.

Ovenstående og andre trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av nedenstående beskrivelse av et utfør-elseseksempel av oppfinnelsen som er vist i tegningen, hvor: Fig. 1 er et delvis brotbrutt snitt av en drivenhet ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 er et partielt snitt av en del av drivenheten ifølge fig. 1, sett i større målestokk. Fig. 3 er et riss generelt etter linjen 3-3 i fig, 1 og gir en ytterligere illustrasjon av drivenhetens konstruksjon, Fig. 4 er et riss, generelt etter linjen 4-4 i fig. 1 og illustrerer, hvordan et drevet organ, f.eks. et hjul, er koblet til drivenheten,

Fig. 5 er et partielt riss i større målestokk

som viser hvordan en clutch-påvirkende fjær beveges ut av inngrep med lagringsflåtene som dreier i forhold til hverandre,

når clutchen ikke er innkoblet,

Fig. 6 er et partielt snitt som illustrerer hvordan en sekundær eller taueclutch betjenes til en mellomstilling, hvor tennene av et par clutchorganer er forskutt, og

Fig. 7 er et partielt snitt, generelt likt fig. 6, som viser clutchorganene fra fig. 6 i inngrepsstilling etter at tennene på clutchorganet er kommet i riktig stilling.

En drivenhet 10 konstruert i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 1 og omfatter en hydraulisk motor 12, som benyttes til å drive et utgangsorgan 14 via en planettransmisjons- eller girenhet 16. Skjønt utgangsorganet er vist forbundet med kanten 18 av et kjøretøyhjul, kan utgangsorganet 14 selvsagt forbindes med andre drevne organer i andre anordninger enn kjøretøy. En primær eller hastighetskontroll-clutchanordning 22 benyttes i forbindelse med planetgirenheten 16 for variasjon av rotasjonshastigheten av utgangsorganet 14 i forhold til rotasjonshastigheten av et inngangsorgan 24, som er forbundet med en motors utgangs- eller drivtapp 26. En sekundær eller taueclutchenhet 30 er anordnet for at utgangsorganet 14 selektivt skal kunne kobles fra planetgirenheten 16.

Clutchanordningen 12 omfatter et par koaksiale clutchenheter 34 og 36, som kan kobles inn og ut uavhengig av hverandre for å muliggjøre drift av drivenheten 10 på en av fire måter. Når begge clutchenheter 34 og 36 er koblet inn, er planetgirenheten 16 således låst og utgangsorganet 14 fastholdes mot rotasjon så lenge den sekundære eller taueclutchen 30 er i inngrep (fig. 7). Ved utkobling av clutchenheten 34 (fig. 1), vil utgangsorganet 14 ved innkoblet clutchenhet 36 dreie med lav hastighet i forhold til inngangsorganets 24 rotasjonshastighet. Ved utkobling av clutchenheten 36 ved innkoblet clutchenhet 34, dreies utgangsorganet 14 med samme hastighet som inngangsorganet 24. Hvis begge clutchenheter 34 og 36 er koblet ut, foreligger en nøytral tilstand, hvor utgangsorganet 14 kan dreie fritt i forhold til inngangsorganet 2 4 og inngangsorganet er ute av stand til å drive utgangsorganet.

Clutchenhetene 34 og 36 (fig. 1) bringes i inngrepsstilling av et par fjærer 40 og 42 av "belleville"-typen. For utkobling av clutchenhetene 34 og 36 drives et par hydraur likse motorer 44 og 46 under påvirkning av hydraulisk trykk over-ført fra en pumpe 48, gjennom en ventilenhet 50. Driften av de hydrauliske motorer 4 4 og 46 bøyer fjærene 4 0 og 42 utad og bort fra tilordnede clutchenheter 34 og 36 og fører derved til utkobling av clutchenhetene. Det skål bemerkes at hvis pumpen 4 8 ikke er i stand til å tilføre trykkvæske til motorene 44 og 46 som følge av svikt av motoren som driver pumpen eller som følge av svikt i pumpen, vil fjærene 40 og 42 automatisk føre til at clutchenhetene 34 og 36 kobles inn, slik at planetgiranordningen 16 låses og utgangsorganet 14 fastholdes mot rotasjon, når clutchenheten 3 0 er innkoblet.

Det antas at. det. under visse omstendigheter kan være ønskelig at utgangsorganet 14 kan r/oteres, når pumpen 4 8 svikter når det gjelder å tilføre trykkvæske til motorene 44 og 46, for utkobling av clutchenhetene 34 og 36. En slik situasjon kan f.eks. oppstå, når et kjøretøy med hvilket hjuldri<y>enheten 10 er forbundet, skal taues eller når det har forekommet svikt i pumpen 48 eller dennes drivmotor. For at. hjulet som er koblet til utgangsorganet 14 skal kunne roteres, når begge clutcher 34 og 36 er innkoblet, kobles den sekundære eller taueclutchen 30 fra innkoblet stilling som vist i fig. 7 til utkoblet stilling som vist i fig. 1,

Når den sekundære clutchen 30 befinner seg i innkoblet stilling, som vist i fig. 7, vil et ringformet sett av tenner 54 på utsiden, av et sylindrisk clutchorgan 56 befinne seg i inngrep med et ringformet sett ay tenner 58 utformet på innsiden av et sylindrisk transmis j ons^-utgangsorgan 62, som er koblet direkte til planetgirenheten 16 (fig, 2) . Når clutchorga.net 56 er i innkoblet stilling, som vist i fig- 7, overføres drivkrefter fra organet 62 via, clutchorganet til utgangsorganet 14. For overfør-ing av transmisjonskraften mellom clutchorganet 56 og utgangsorganet 14, er et ringformet sett av tenner 6 6 på innsiden ay clutchorganet 56 i. inngrep med et. ringformet sett ay tenner 68Utformet på utsiden av et sylindrisk endeparti 70 av utgangsorganet 14. Ved rotasjon av transmisjons-utgangsorganet 62 for planetgirenheten 16 med clutchorganet 56 innkoblet, vil utgangsorganet 14 således roteres med samme hastighet som organet 62.

For aksial bevegelse av clutchorganet 5 6 fra inngrepsstilling som vist i fig, 7 til utkoblet stilling som vist i fig.

1 og 2, dreies, en manuelt betjent clutch^-bet jen.ingsknapp 74

(fig, 1 og 4). Dreining av knappen 74 fører til at skruegjengene

78 (fig. 2). på indre ende a<y>en betjeningsaksel 80 beveger en innvendig gjenget, sirkulær endevegg 90 mot venstre fra stillingen ifølge fig. 7 til stillingen ifølge fig. 2. Endeveggen 90

er fast med clutchorganet 56. En bevegelse mot venstre av endeveggen 90 vil således bevege clutchorganet 56 frå inngreps-stillingen som vist i fig. 7 til den utkoblede stilling som vist i fig. 2.

Når clutchorganet 56 befinner seg i utkoblet stilling

som vist i fig. 2, har de utvendige tenner 54 på clutchorganet avstand fra de innvendige tenner 58 på organet 62. Planetgirenheten 16 er således ute av stand til å drive utgangsorganet 14 og dette kan roteres fritt i forhold til et hus 94, som omgir planetgirenheten 16. Derved kan utgangsorganet 14 roteres, når clutchenhetene 34 og 36 er i inngrepsstilling og låser organet 62 mot rotasjon.

Når den sekundære clutch 30 skal føres fra utkoblet stilling som vist i..fig. 2 tilbake til inngrepsstilling som vist i fig, 7 for overføring av drivkrefter fra planetgirenheten 16

til utgangsorganet 14, er det nødvendig å bevege tennene 54 på clutchorganet 56 til inngrep med tennene 58 på organet 62, som

vist i fig. 7. For dette formål dreies clutchbetjeningsakselen

80, slik at gjengene 78 i enden av akselen beveger endeveggen 90 mot høyre (i fig, 2). Hvis de utvendige tenner 54 på clutchorganet 56 er nøyaktig på linje med lukene mellom de innvendige tenner 58 på organet 62, vil fortsatt dreining av akselen 80 føre til at clutchorganet 56 beveges fra den utkoblede stilling som vist i fig, 2, til inngrepsstilling som vist i fig, 7. Sannsynligvis vil tennene 54 på clutchorganet 56 dog ikke være på linje med tennenes 58 luker på organet 62, Som følge av den forskutte stilling mellom de to sett av tenner 54 og 58, vil forkantene 9 8 av tennene 54 komme i anlegg mot ytterkantene 100 på tennene 58 på den måte som er illustrert i fig, 6. Som følge av dette anlegg mellom de to ringformede sett av tenner 54 og 58 yil fortsatt rotasjon av akselen 80 bare føre til at akselen 80 rager ut fra utgangsorganet 14, som illustrert i fig, 6.

Når clutchorganet 5 6 befinner seg i mellomstillingen som yist i fig, 6, vil drift av motoren 12 eller dreining av hjul-• kanten 18 føre til relativ rotasjon mellom utgangsorganet 14 og utgangsorganet 62. Denne relative dreining gjør det mulig for de to sett av tenner 54 og 58 å komme i korrekt gjensidig stilling. Når tennene 54 og 58 er kommet i korrekt gjensidig stilling, vil en spiralfjær 104 føre til at clutchorganet 56 smetter inn i inngrepsstilling som vist i fig. 7. Spiralfjæren 104 er anordnet mellom en endevegg 106 av et sylindrisk hulrom i endepartiet 70 av utgangsorganet 14 og endeveggen 90 som er forbundet med clutchorganet 56. Den sekundære clutch 30 er således selektivt drivbar mellom en inngrepsstilling (fig. 7) ,i~'.hvilken utgangsorganet 14 og hjulkanten 18 fastholdes mot rotasjon i forhold til transmisjons-utgangsorganet 62 og en utkoblet stilling (fig. 1), hvor utgangsorganet 14 og hjulkanten 18 er fritt dreibare i forhold til organet 62, slik at hjulkanten 18 kan dreies, når begge clutchene 34 og 36 er innkoblet under tauing av kjøre-tøyet eller andre driftsforhold.

Ifølge et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse reduseres slitasjen på clutchpåvirkning fjærene 40 og 42 til et minimum under drivanordningens 10 drift ved at friksjonsbrems-ingen på fjærene reduseres til et minimum. Den ringformede fjær 40 kan bøyes fleksibelt mellom den aktive tilstand som vist i fig. 2, hvor den forårsaker inngrepet av clutchenheten 34, og den inaktive tilstand ifølge fig. 5, hvor den ikke er i stand til å forårsake inngrepet av enheten 34. Både i den aktive stilling ifølge fig. 2 og i den inaktive stilling ifølge fig. 5 er fjæren 40 bare i inngrep med komponenter av drivenheten 10 som dreier med samme hastighet, slik at slitasjen på fjæren blir minimal.

Når fjæren 4 0 befinner seg i aktiv stilling, som vist

i fig, 2, er clutchenheten 34 innkoblet, slik at et ringformet drev 108 og planetgirbæreren 110 for planetgirenheten 16 dreies med samme hastighet. Flere planet-drev 112 er dreibart montert på planetgirbæreren 110. Hvert planet-drev 112 er dreibart av-støttet av en aksel 114, som forløper mellom en ringformet basis-vegg 116 og en støttearm 118. Ettersom clutchen 34 er innkoblet og det ringformede drev 108 og planetgirbæreren 110 er forbundet med hverandre, er planet-drevene 112 fastholdt mot rotasjon om akselen 114 ved deres inngrep med det ringformede drev 108. Hvis et sol-drev 122 roteres av inngangsorganet 24 ved innkoblet clutch 34, roteres planetgirbæreren 110, planetdrevene 112 og det ringformede drev 10 8 sammen i forhold til huset 9 4 om sol-dreyets 122 sentrale akse.

Når fjæren 40 er i aktiv stilling, som vist i fig. 2

og holder clutchen 34 innkoblet, vil fjæren bare ha kontakt med en ringformet lagerflate 12 6, utformet på en sirkulær lagerblokk 128, som er fastmontert på organet 62. Organet 62 er utformet i ett med planetgirbæreren 110. Lagerblokken 128 dreies derfor med planetgirbæreren 110. Det skal bemerkes at lagerblokken 128 er i anlegg mot en lagerring 132, som er fast montert på huset 94 for derved å begrense den aksiale bevegelse mot venstre (i fig. 2) av planetgirbæreren 110.

Foruten å få kontakt med lagerflaten 126, montert på planetgirbæreren 110, presser fjæren 40 fast mot en ringformet lagerflate 136, som er utformet på et ringformet stempel 138 for clutchenheten 34. Det ringformede stempel 138 har radielt innad-ragende tenner 142, som er anordnet i inngrep med tenner 144,

som rager i lengderetningen og er utformet på planetgirbæreren 110. Stemplet 138 dreies om midtaksen for sol-drevet 122 sammen med planetgirbæreren 110 og det forekommer ingen relativ dreining mellom den ringformede lagerflate 126 på lagerblokken 128 og lagerflaten 136 på stemplet.

Når fjæren 40 befinner seg i aktiv stilling som vist i fig. 2, har fjæren avstand både fra huset 94 og fra motoren 44.

På dette tidspunkt har den ringformede fjæren 40 bare kontakt

med lagerblokken 12 8 og stemplet 138 som dreier sammen med planetgirbæreren ilO. Det forekommer således ingen friksjonsbremsing på fjæren 40, når denne befinner seg i den aktive stilling, på grunn av inngrepet mellom de relativt roterende komponenter av drivenheten 10 med fjæren.

Når clutchenheten 34 skal frigis, drives motoren 44 for

å bevege fjæren 40 fra den aktive stilling som vist i fig. 2 til den inaktive stilling som vist i fig. 5. Etter start av motoren 44, beveges et ringformet stempel 148 fra den tilbaketrukne stilling som vist i fig. 2 mot fullt utkjørt stilling som vist i fig. 5. Dette skjer under påvirkning av væsketrykk som overføres på en ringformet fordypning 150 av ventilen 50 og pumpen 48 (se fig. 1). Når stemplet 148 beveger seg mot venstre (i fig. 2), vil en plan, ringformet endeflate 154 på stemplet beveges i kontakt med et sirkulært, radialt ytre endeparti 156 av den ringformede fjær 40. Fortsatt utadrettet bevegelse av stemplet 148 vil bøye fjæren

40 fleksibelt. Denne bøyning av fjæren 40 fører til at fjæren dreier om den sirkulære kontaktlinje mellom et radialt indre endeparti 158 av fjæren 40 og den ringformede lagerblokk 128.

Denne dreiebevegelse av fjæren 40 om lagerblokken 128 beveger et ringformet hovedsideflateområde 162 på ringen 40 ut av kontakt med den sirkulære lagerflate 136 på stemplet 138. Motstående ringformede hovedsideflate 164 av fjæren 40 beveges der-etter i kontakt med en ringformet lagerblokk 166, som er fast forbundet med huset 94. Fortsatt dreiebevegelse av fjæren 40 på-virket av motoren 44 vil føre det radialt indre parti 158 av ringen ut av kontakt med den ringformede lagerblokken 128, når fjæren nærmer seg sin inaktive stilling som vist i fig. 5.

Når fjæren 40 befinner seg i den inaktive stilling som vist i fig. 5, er den i kontakt med den ringformede lagerblokk 165, som er montert på en endevegg 170 av huset 94 og en sirkulær, indre flate 172 av husets endevegg 170. Fjæren 40 er også

i kontakt med stemplet 148, som fastholdes mot rotasjon i forhold til huset 94. De krefter som følger av den fleksible bøy-ning av fjæren 40 overføres direkte til huset 94 uten bruk av en trykk-lagerenhet.

Ettersom fjæren 40 i sin inaktive stilling ifølge fig.5 bare er i kontakt med flater som ikke roterer i forhold til huset 94, forekommer ingen relativ bevegelse mellom fjæren 40 og noen av komponentene for drivenheten 10, som har kontakt med fjæren. Det skal bemerkes at ettersom clutchenheten 34 ikke lenger presses mot inngrepsstilling, er planetgirbæreren 110

fri til å rotere i forhold til det ringformede drev 108. Hvis fjæren 4 0 hadde forblitt i kontakt med den ringformede lagerflate 136 på stemplet 138 eller med lagerblokken 128, som roterer sammen med bæreren 110, ville fjæren 40 ha blitt slitt ned som følge av friksjonskontakten.

Den ringformede fjær 42 for betjening av clutchenheten 36 til inngrepsstilling er montert i en fordypning utformet i et endeparti 178 av huset 94 (fig. 2). Et ringformet stempel 180 for clutchenheten 36 har radialt forløpende tenner 182, som er i inngrep med tenner 184 utformet i endepartiet 178 av huset 94. Derfor vil stemplet 180 ikke rotere i forhold til huset 178. Et ringformet stempel 188 for motoren 46 er ikke-dreibart montert på huset 94. Motorens stempel 188 kan beveges utad (mot høyre i fig. 2) fra den tilbaketrukne stilling for betjening av fjæren 42 fra dennes aktive stilling i inngrep med clutchen 36 til en inaktiv stilling uten fare for at fjæren 42 kommer i kontakt med komponenter av drivenheten 10 som roterer i forhold til hverandre. Det er således ingen mulighet for at fjæren 42 utsettes for slitasje som følge av friksjonsbremsing av fjæren.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er det ringformede drev 10 8 forbundet med clutchenhetene 34 og 36 via et par aksialt utadragende, ringformede partier 192 og 194, som er utformet i ett med det ringformede drev. Partiet 192 forløper mot venstre (i fig. 2) fra det ringformede drev 10 8 og er i inngrep med ringformede skiver 198 for en skivepakke 200. Skivene 198 er slisset i sine radialt ytre ender og i inngrep med et ringformet sett av aksialt forløpende tenner 204, som er utformet på sinn-siden av det sylindriske parti 192. Tennene 204 på partiet 192 fastholder de ringformede slutch-skiver 198 mot rotasjon i forhold til partiet 192 og det ringformede drev 108.

I tillegg til skivene 198 omfatter skivepakken 200 ringformede clutch-skiver 206, som er anbragt mellom skivene 198. Clutchskivene 206 har oppslissede, radialt indre ender, som er i inngrep med et ringformet sett av tenner 144 i overføringsut-gangspartiet 62. De aksialt forløpende tenner 144 er parallelle med tennene 2 04 og anordnet i en ringformet rekke som er koaksial med den ringformede rekke av tenner 204. Tennene 144 på organet 62 fastholder skivene 206 mot rotasjon i forhold til planetgirbæreren 110.

Trykkutøvelse mot stemplet 138 av den ringformede fjær 40 fører til at de ringformede hovedsideflater på friksjonsskivene 198 og 206 presses i tett friksjonsinngrep slik at partiet 192 fastholdes mot rotasjon i forhold til organet 62. Dette tette friksjonsinngrep oppnås ved utøvelse av aksialt rettet fjærkraft mot stemplet 138 for å presse sammen den ringformede skivepakke 200 mellom stemplet og veggen 116 av planetgirbæreren 110. Det skal bemerkes at skivepakken 2 00 ikke lenger presses sammen mellom stemplet 138 og planetgirbærerens vegg 116, når fjæren 40 beveges i den inaktive stilling som vist i fig. 5, slik at friksjonsskivene 206 fritt kan rotere med planetgirbæreren 110 i forhold til friksjonsskivene 19 8 og det ringformede drev 108.

Partiet 194 forløper ut fra høyre side (i fig. 2) av

det ringformede drev 108. Det ringformede parti 194 har samme

innvendige og utvendige diameter som det ringformede parti 19 2

og er koaksialt både med partiet 192 og det ringformede drev 108. Skjønt partiet 19 4 har samme utvendige diameter som det ringformede drev 108 og partiet 192, har det ringformede drev 10 8 en innvendig diameter som er mindre enn de innvendige diametre av

partiene 192 og 194. Dette gjør det mulig å montere de to clutch-enhetene 34 og 36 i et koaksialt forhold innenfor de ringformede partier 19 2 og 194 ved at det tilveiebringes tilstrekkelig rom til at overføringsutgangspartiet 62 og clutchenheten 56

kan plasseres innenfor clutchenhetene 34 og 36 i et koaksialt forhold til enhetene 34 og 36. På denne måte fremmes en kompakt konstruksjon av drivenheten 10.

Partiet 194 er forbundet med friksjonsskiver 210 (fig. 2) for en skivepakke 212. De ringformede f ri.ks jons^skiyer 210 har slisser i sine radialt ytre partier. Slissene i friksjons-^skivene 210 er i inngrep med en ringformet rekke a<y>aksialt for-løpende tenner 216, utformet på innsiden av partiet 194. Tennene 216 på innsiden av partiet 194 har sentrale lengdeakser som for-løper parallelt med de sentrale lengdeakser for tennene 204 på partiet 19 2 og er anordnet i samme sylindriske plan som de sentrale lengdeakser av tennene 204.

Mellom friksjons-skivene 2.10 er det anordnet frak-sjonsskiver 218, De ringformede friksjons-skiver 218 har oppslissede indre partier som er i inngrep med den ringformede rekke av tenner 187, som er utformet på endepartiet 178 av huset 94, slik at friksjons-skivene 218 fastholdes mot rotasjon i forhold til huset 94. Ettersom friksjonsskivene 210 fastholdes mot rotasjon i forhold til partiet 194 og det ringformede drev 108, vil de ringformede hovedsidef later ay friks jonsski.vene 210

etter trykk.utøyelse mot skivepakken 212 av fjæren 42 presses

til tett friksjonsinngrep med de. ringformede hovedsideflåtene av friksjons-skivene 218, når skivepakken 212 presses sammen mellom stemple.^ 18Q og et ringformet/, indre stempel 222. Det indre

stempel 2 22 har et slisset radialt ind^e endeparti som er i inngrep med tennene 1,84 for å fastholde stemplet 222 mot rotasjons-beyegelse i. forhold til huset: 94,

Ettersom partiene 192 og 194 har'samme s.tørreise og er utformet i. ett. med drevet. 108,, kan tennene 204, 216 på partiene 192 og 194 lett maskinbearbeides undea?fremstilling ay det ringr- formede drev 10 8. Utformningen av emnet av hvilket partiene 192 og 194 og det ringformede drev 108 til slutt skal formes,

vil dessuten lettes ved at partiene 192 og 194 har samme innvendige og utvendige diameter og er anordnet i et koaksialt forhold til det ringformede drev 108 på motstående sider av nevnte drev.

For å eliminere forholdsvis plasskrevende og kostbare lagre og for å redusere slitasje på det ringformede sett av drevtenner 226 (fig. 2), er det ringformede drevs 108 aksiale bevegelse i forhold til huset 94 uhindret. Ettersom aksial bevegelse av det ringformede drev 108 ikke hindres av en lagerenhet, kan drevet fritt forskyves noe i aksial retning i forhold til huset 94 og planetdrevene 112. Derved fordeles slitasjen på ringdrevets tenner 226 over tennenes lengderetning. En kanskje enda viktigere fordel er at det ringformede drev 108

lett kan monteres i huset 94 uten at det er nødvendig å sørge for plass til forholdsvis plasskrevende lagerenheter.

Under drift av drivenheten 10 er det ringformede

drev 108 avstøttet av inngrepet mellom de to sidepartier 192

og 194 med skivene"198 og 210 for clutch-enhetene 34 og 36. Ettersom tennene 204 og 216 på sidepartiene 192 og 194 forløper på linje med den sentrale akse av de ringformede sidepartier, kan sidepartiene forskyves aksialt i forhold til friksjons-skivene 19 8 og 210 under påvirkning av krefter som utøves mot det ringformede drev 10 8, Det skal bemerkes at en sylindrisk/ytre flate 230 på drevet 108 og sidepartiene 192 og 194 har avstand fra og forløper; koaksialt med en sylindrisk innerflate 232 av huset 94. Derfor- yi.l sidebeyegelse eller- aksial bevegelse av partiene 192 og

194 og drevet 10 8 bare hemmes, ay gl ide f r ik.s j on. mellom tennene

204 og 216 og tilordnede clutch-skiyer 198 og 210,

Den hydrauliske drivmotor 12 (se fig, 1) er montert på den ende ay huset 94 som ligger fo;r/fo|r og er koaksial med utgangsorganet 14, Drivmotoren 12 er ay gerotor-dreytypen og er forbundet med pumpen 4 8 via en ventilenhet 2 38 (se fig. 3) og « ledninger 240 og 242. Under drift av den hydrauliske motor 12

1 en retning ledes trykkvæsken til ledningen 240 og ledningen

2 42 er koblet til sump. Under drift av motoren 12 i motsatt

retning for motsatt rettet rotasjon av utgangsorganet 14 ledes trykkvæske til ledningen 242 og ledningen 240 er koblet til

sump. Under den hydrauliske motors 12 drift i den ene eller annen retning roterer en utvendig tannet rotor 246 og sirkler i forhold til en innvendig tannet stator 248, som har en tann mer enn rotoren. Denne kombinerte rotasjons- og sirkelbevegelse kalles normalt hyposykloid og påvirker ekspansjonen og sammen-trekkingen av motorkamrene på kjent måte.Rotoren 246 er koblet til det roterbare inngangsorgan 24 via tumleakselen 26 som er riflet i sine motstående ender for forbindelse med rotoren og inngangsakselen. Riflene i begge ender av tumleakselen er lett buet for å muliggjøre begrenset universal-dreiebevegelse av tumleakselen 26 i forhold til inngangsorganet 24 og rotoren 246.

Hydraulisk væske rettes til og fra de ekspanderende og sammentrekkende kamrene som dannes mellom rotoren 24 6 og statoren 248 ved hjelp av en ventilanordning, som omfatter et par faste plater 252 og 254 og en bevegelig kommutator-ventilplate 256. De faste plater 252 og 254 er sirkelformet og har diametere som tilnærmet svarer til statorens 248 diameter.

Når rotoren 24 6 roterer og sirkler i forhold til statoren 248, vil et aksialt ytre endeparti 260 av slingreakselen 26 føre til at kommutator-ventilplaten 256 roterer om midtaksen for den stasjonære ventilplaten 254. Denne bevegelse av kommutator-ventilplaten 256 leder væske til og fra de forskjellige lommer som dannes mellom statoren 24 8 og rotoren 2 46 på den måte som er omtalt i US-patentskriftene 3.452.680, 3.601.513 og 3.964.842. Ettersom samvirket mellom kommutator-ventilplaten 256, rotoren 246 og statoren 248 er velkjent, vil det ikke bli omtalt nærmere.

Under motorens 12 drift ledes hydraulisk væske til lommer som dannes mellom rotoren 246 og statoren 248 for rotasjon av tumleakselen 26 om sin sentrale akse, idet tumleakselen har sin bane rundt statorens 248 midtakse. Tumleakselens 26 rotasjonsbevegelse om sin akse overføres til et sylindrisk endeparti av inngangsorganet 24, som er dreibart avstøttet av lagringer 264.266 og 268 i et sylindrisk hulrom 270 som dannes i endepartiet 170 a<y>huset 94. Hulrommet 270 er koaksialt med rota-sjonsaksene for sol-drevet 122 og utgangsorganet 14.

Rotasjon av inngangsorganet 24 under påvirkning av motorens drivaksel 26. vil rotere sol-drevet 12 2 om dets sentrale akse, som faller sammen med rotasjonsaksen for det sylin driske transmisjonsutgangsparti 62 og det roterbare utgangsorgan 14. Motoren 12 er fast forbundet med endepartiet 178 for huset 94 ved hensiktsmessige bolter 274 (se fig. 1 og 3). Endepartiet 178 av huset 94 er i sin tur fast forbundet med en ramme 278 eller et annet parti av et tilordnet kjøretøy ved hjelp av bolter 2 80 (se fig. 1).

Huset 94 omfatter, et sylindrisk hovedparti 284, som er anordnet mellom de to endepartiene 178 og 170. Det generelt sylindriske hovedparti 2 84 er boltet fast til de to endepartiene 170 og 178. Hovedpartiet har en sylindrisk innerflate 232 som er koaksial med clutchene 34 og 36, det ringformede drev 108 og sol-drevet 122.

Under drift av drivenheten 10 for rotasjon av utgangsorganet 14 ved forholdsvis lav hastighet i forhold til inngangsorganets 24 rotasjonshastighet, påvirkes ventilen 50 for å slippe frem hydraulisk væske til kammeret 150 bak det ringformede stempel 148 for at motoren 44 skal drives fra den tilbaketrukne stilling i fig, 1 til den utkjørte stilling i fig, 2, Derved vil fjæren 40 ettergivende avbøyes fra sin aktive still^ing (fig, 2) til sin inaktive stilling (fig, 5)7 slik at clutchenheten 34 frigis.. Et ringformet kammer 290 bak stemplet 188 (se fig, 2) er koblet til sump, Stemplet 188 forblir i. til-^baketrukket stilling (fig, 2) og fjæren 42 utø<y>er trykk, mot clutchstemplet 180 for å koble inn clutchenheten 36, Det ringformede drev 10 8 fastholdes således mot rotasjon i forhold, til huset 94, mens planetgirbæreren 11Q kan rotere fritt i forhold til huset.

Når clutchenhetene 34 og 36 befinner seg i. denne stilling vil inngangsakselens 24 rotasjon av sol-drevet 122 dreie planetdrevet 112 om dets sentrale akse. Ettersom det ringformede drev 108 er fastholdt mot rotasjon i. forhold til huset 94 av clutchenheten 36, yil planetdreyet 112 sirkle rundt sol-drevet 122 for dreining ay planetgirbæreren. 110 om sol-dreyets •mi.dtak.se, Når dette skjer, vil transmisjonsutgangsorganet 62 rotere den. nå innkoblede sekundære clutch 30 for dreining av utgangsorganet 14 og hjulkanten 18, På dette tidspunkt vil planetgirbæreren 110 roteres med forholdsvis lav hastighet, som følge ay girreduksjon-en som oppnås i planetgirenheten 16,

Nåpc? det er ønskelig å øke hjulkantens 18 rotasjonshastighet., kobles clutchenheten 36 ut og clutchenheten. 34 kobles samtidig inn. Clutchenheten 36 blir utkoblet ved at hydraulisk væske slippes frem av ventilen 50 til det ringformede kammer 290 bak stemplet 188. Denne trykkvæske fører til at stemplet 188 beveges fra sin tilbaketrukne stilling i fig. 2 til en utkjørt stilling, hvor den ringformede fjær 42 er ettergivende bøyd bort fra stemplet 180 for å frigi skivepakken 212. Derved kan det ringformede drev 108 roteres i forhold til huset 94..

Samtidig som hydraulisk væske med forholdsvis høyt trykk slippes frem til kammeret 290 bak stempelet 188, kobles

kammeret 150 bak stempelet 148 for motoren 44 til sump. Dette fører til at stempelet 148 beveges fra den utkjørte sump i fig. 5 til tilbaketrukket stilling (fig. 2) under påvirkning av fjæren 40. Når stemplet 148 er trukket tilbake, utøver fjæren 40 trykk mot clutch-stemplet 138 for å koble inn clutchenheten 34. Innkobling av clutchenheten 34 fører til at friksjons-skivene 198 og 206 fastholder det ringformede drev 108 mot rotasjonsbevegelse i forhold til planetgirbæreren 110 og transmisjons-utgangspartiet 62.

Når clutchenheten 36 er blitt utkoblet og clutchenheten 34 innkoblet, kan planet-drevene 112 ikke rotere om sine egne midtaker, idet planetgirbæreren 110 fastholdes mot rotasjon i forhold til det ringformede drev 108 av clutchenheten 34. Rotasjon av sol-drevet 122 om sin midtakse fører til rotasjon av planet-drevene 112, det ringformede drev 108, planetgirbæreren 110, clutchenheten 34, fjæren 40 og organet 62 om sol-drevets 12 2 midtakse med samme hastighet som sol-drevets rotasjon av inngangsakselen 24. Utgangsorganet 14 og hjulkanten 18 roteres således av den innkoblede clutch 30 med samme hastighet som inngangsakselen 24 drives av motoren 12.

Hvis det er ønskelig å oppnå frigang av drivenheten 10, kobles begge clutchenheter 34 og 36 ut. Dette oppnås ved at hydraulisk væske slippes frem til de to stempelkamre 150 og 290 av ventilenheten 50. Derved beveges stempelene 148 og 188

i sine utkjørte stillinger ob øyer de tilordnede fjærer 40 og 42 bort fra clutchenhetene 34 og 36, slik at clutchenhetene frigis.

Når clutchenhetene 34 og 36 er koblet ut, er både det ringformede drev 108 og planetgirbæreren 110 fritt dreibare i forhold til huset 94. Hvis det utøves motstand mot utgangsorganets 14 rotasjonsbevegelse av kjøretøyets hjul, hvilket normalt vil være tilfellet, vil rotasjon av sol-drevet 122 føre til rotasjon av planet-drevene 112 og det ringformede drev 108 i forhold til huset. Planetgirbæreren 110 roterer sammen med utgangsorganet 14 i forhold til huset ved enhver hastighet som frigangen av drivenheten 10 medfører ved dreining av hjulkanten 18.

Når hjulkanten 18 skal fastholdes mot rotasjon i forhold til huset 94, d.v.s. bremses, betjenes ventilenheten 238 for avbrytelse av væskestrømmen til motoren 12. Samtidig betjenes ventilenheten 50 for påvirkning av begge clutchenheter 34 og 36 til innkobling. Ettersom motoren 12 ikke drives, roteres ikke sol-drevet 122. Påvirkningen av begge clutchenheter 34 og 36 til innkoblet stilling låser det ringformede drev 108 mot rotasjon i forhold til planetgirbæreren 110 og låser bæreren mot rotasjon i forhold til huset 94. Den innkoblede clutchenhet 34 låser således planetgirbæreren 110 til det ringformede drev 108. Den innkoblede clutch 36 låser det ringformede drev 108 til huset 94. Derfor vil transmisjons-utgangsorganet 62, som er utformet i ett med planetgirbæreren 110, låses mot rotasjon i forhold til huset 94. Ettersom taueclutchen 30 er innkoblet, fast-

holdes hjulkanten 18 mot rotasjon i forhold til huset 94 og kjøretøyets ramme 278.

Hvis det er ønskelig med frigang av utgangsorganet

14, når begge clutchenheter 34 og 36 er innkoblet, er det bare nødvendig å koble ut den sekundære eller taueclutchen 30.

Dette oppnås ved dreining av clutch-betjeningsknappen 74 for forskyvning av clutchorganet 54 fra innkoblet stilling (fig. 7)

til utkoblet stilling som vist i fig. 1 og 2. Når dette er skjedd, er utgangsorganet 14 og hjulkanten 18 frigitt for rotasjon i forhold til huset 94, selv om begge clutchenheter 34 og 36 er innkoblet.

Det vil fremgå av ovenstående beskrivelse at en bedret drivenhet 10 omfatter en planetgirenhet 16 og et par clutcher 34 og 36 for oppnåelse av variasjon av utgangsorganets 14 rotasjonshastighet i forhold til et inngangsorgans 24 rotasjonshastighet. Clutchene 34 og 36 påvirkes fra innkoblet stilling (fig. 2) til utkoblet stilling (fig. 5) ved hjelp av hydraulisk trykk.

Når clutchene 34 og 36 er innkoblet, er drivenheten 10 låst på

en slik måte at utgangsorganet 14 ikke kan rotere. For at utgangsorganet 14 skal kunne roteres, når pumpen 48 ikke er i

stand til å tilføre trykkvæske, er det anordnet en sekundær eller taueclutch 30 i forbindelse med utgangen fra drivenheten. Ved at den sekundære clutch 30 kobles ut, kan utgangsorganet 14 rotere fritt.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen reduseres

slitasje mellom drivenhetens 10 forskjellige deler til et mini-

mum. For dette formål holdes fjærene 40 og 42 for påvirkning av clutchene 34 og 36 i forbindelse med planetgirenheten 16 på av-

stand fra drivenhetens deler mens disse deler roteres i forhold til fjærene.

Det ringformede drev 108 for planetgirenheten 16

kan forskyves fritt i aksial retning i forhold til planet-drev-

ene 112, slik at det ringformede drevets tann-slitasje som følge av planet-drevtennene fordeles over et forholdsvis stort område av det ringformede drevs tenner 226. Det ringformede drevs 108 mulighet for aksial forskyvning oppnås ved at man eliminerer forholdsvis plasskrevende og kostbare lagringsanordninger, som tidligere ble brukt for avstøtting av det ringformede drev for rotasjon og for å fastholde dette drev mot aksial bevegelse i forhold til planet-drevene. Drivenhetens 10 kompakte konstruksjon fremmes ytterligere ved at det anordnes en forholdsvis enkel forbindelse mellom det ringformede drev 10 8 og et par clutcher 34 og 36 som benyttes for å hemme relativ rotasjon mellom det ringformede drev og enten planetgirbæreren 110 eller huset 9 4

for drivenheten. Denne enkle forbindelse oppnås ved at det ringformede drev utformes med et par sidepartier 192 og 194 med tenner eller rifler 204 og 126, som går i inngrep med clutch-

skiver 198 og 210. Tennene eller riflene 204 og 216 på de to sidepartiene 192 og 194 har samme diameter for at utformningen av det ringformede drev med sidepartiene skal lettes.

Claims (6)

1. Drivenhet for driving av et drevet organ, karakterisert ved at drivanordningen omfatter et hus, en planetgirenhet anordnet i huset, hvorved planetgirenheten om-

fatter et sol-^ drev, et roterbart planet-drev forbundet med sol-drevet, organer for å fastholde planet-drevet mot aksial bevegelse i forhold til huset under rotasjon av planet-drevet og et roterbart, ringformet drev anordnet i inngrep med planet-drevet, organer for å avstøtte det ringformede drev for kombinert rota sjons- og aksial bevegelse i forhold til huset, hvorved den aksiale bevegelse av det ringformede drev er ubehindret av lagringer, slik at plasseringen av inngrepsområdet mellom det ringformede drev og nevnte planet-drev varieres aksialt i forhold til det ringformede drev under dette drevs rotasjon, et inngangsorgan for rotasjon av minst ett av nevnte drev og et utgangsorgan for rotasjon, av det drevne organ under påvirkning av krefter som overføres fra inngangsorganet til planetgirenheten og fra planetgirenheten til utgangsorganet.

2. Drivenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at organet for å fastholde planet-drevet mot aksial bevegelse omfatter en planet-girbærer, at organet for å avstøtte det ringformede drev for kombinert aksial og rotasjonsbevegelse omfatter et antall clutch-skiver forbundet med nevnte ringformede drev og planetgirbærer, at drivenheten videre omfatter organ for bevegelse av clutch-skivene fra en utkoblet stilling, hvor de ikke er i stand til å hemme relativ rotasjon mellom det ringformede drev og planetgirbæreren, til en inngrepsstilling, hvor clutch-skivene hemmer den relative rotasjon mellom det ringformede drev og planetgirbæreren.

3. Drivenhet som angitt i krav 2, karakterisert ved at organet for bevegelse av clutch-skivene fra utkoblet stilling til inngrepsstilling omfatter en fjær som kan drives mellom en aktiv stilling, hvor den presser clutch-skivene i inngrepsstilling og en inaktiv stilling, hvor den ikke er i stand til å presse clutch-skivene i inngrepsstilling, hvorved fjæren er anordnet på avstand fra huset og virker mellon en første lagerflate på planetgirbæreren og en andre lagerflate forbundet med clutch-skivene, når fjæren er i aktiv stilling, for å gjøre det mulig for fjæren å rotere i forhold til huset med planetgirbæreren og clutch-skivene med minimal slitasje på fjæren, når fjæren befinner seg i aktiv stilling, hvorved fjæren har avstand fra nevnte første og andre lagerflater og virker mot en tredje lagerflate på huset, når fjæren befinner seg i inaktiv stilling slik at nevnte første og andre lagerflater kan rotere i forhold til fjæren med et minimum av slitasje på fjæren, når fjæren befinner seg i inaktiv stilling.

4. Drivenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for å fastholde planet-drevet mot aksial bevegelse omfatter en planet-girbærer, at organene for avstøtting av det ringformede drev for kombinert rotasjons- og aksial bevegelse omfatter et første ringformet parti som er utformet i ett med det ringformede drev for rotasjons- og aksial bevegelse sammen med drevet og som forløper aksialt utad fra en første side av det ringformede drev, et andre ringformet parti som er utformet i ett med det ringformede drev for rotasjons-og aksial bevegelse sammen med drevet og som forløper aksialt ut fra en andre side av drevet, hvorved første og andre ringformede parti har samme innvendige diameter, en første ringformet skive-pakke som omgis av nevnte første ringformede parti og er forbundet med. planetgirbæreren og nevnte første ringformede parti, og en andre ringformet skive-pakke som omgis av det andre ringformede parti og er forbundet med huset og det andre ringformede parti, hvorved drivenheten videre omfatter et organ for påvirkning av første skive-pakke til inngrepsstilling for å hemme den relative rotasjon mellom det første ringformede parti og planetgirbæreren, og et organ for å påvirke den andre skive-pakke til inngrepsstilling for å hemme relativ rotasjon mellom det andre, ringformede parti og huset.

5. Drivenhet som angitt i krav 4, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter et første parti forbundet med planetgirbæreren for rotasjon sammen med denne og et andre parti tilpasset for å forbindes med det drevne organ for rotasjon sammen med dette, hvorved drivenheten videre omfatter en clutch, som kan drives mellom en inngrepsstilling, som for-binder nevnte første og andre utgangspartier for å muliggjøre at rotasjonsdrivkrefter overføres mellom dem og en utkoblet stilling som gjør det mulig for nevnte andre utgangsparti å rotere i forhold til nevnte første utgangsparti, når første og andre skive-pakker er i inngrepsstilling.

6. Drivenhet som omfatter første og andre, relativt roterbare organer, en fjær som kan drives mellom en aktiv og en inaktiv stilling, hvorved fjæren virker mot en første lagerflate som er forbundet med første organ, når fjæren er i aktiv stilling, og hvorved fjæren har avstand fra nevnte første lagerflate og påvirker en andre lagerflate på det andre organ, når fjæren er i inaktiv stilling, for overføring av fjærkraft direkte til det andre organ og for å gjøre det mulig for første lagerflate å rotere i forhold til fjæren sammen med første organ med et minimum av slitasje på fjæren, når fjæren er i inaktiv stilling, 7. Drivenhet som angitt i krav 6, k. a r a k. t e r? i - sert ved et tredje organ som kan roteres sammen med førsteQ pgan, hvorved, fjæren haa? avstand f-ra det andre organ og virker mellom en tredje lagerflate på det tredje organ og den første lagerf la.te.y, nåf r/ fjæren, er i. inaktiv stilling, slik at fjæren kan rotere i, forhold, til det. andre organ. med. første og tredje organ med minimal slitasje a <y> fjæren, når denne er i. aktiv stilling. 8. Drivenhet som angitt i krav 6, karakterisert ved at fjæren har ringform med sirkulære, innvendige og utvendige kantpartier som er sammenkoblet med motstående sideflater, hvorved de sirkulære innvendige og utvendige kantpartier er aksialt bevegelige i forhold til hverandre for fleksibel bøy-ning av fjæren mellom den aktive og inaktive stilling, hvorved første lagerflate er anordnet i inngrep med en av de nevnte sideflater, når fjæren er i aktiv stilling, hvor <y> ed den andre lagerflate er anordnet i inngrep med sideflaten overfor først-nevnte sideflate, når fjæren er i inaktiv stilling. 9. Drivenhet som angitt i krav 8, karakterisert ved en tredje lagerflate som er dreibar med først-nevnte organ, hvorved det indre kantparti a <y> fjæren er anordnet i inngrep med den tredje lagerflate, når fjæren er i aktiv stilling, og hvorved indre kantparti av fjæren har avstand fra den tredje lagerflate, når fjæren er i. inaktiv stilling, 10. Drivenhet, karakterisert yed at den omfatter et hus, en planetgirenhet anordnet i huset, hvor <y> ed planetgirenheten omfatter et sol-drev, et roterbart planet-drev forbundet med sol-drevet, en planetgirbærer forbundet med planet-drevet for å avstøtte sistnevnte for bevegelse i forhold til huset, og et roterbart, ringformet drev anordnet i. inngrep med planet-drevet, flere clutch-skiver forbundet med det ringformede drev og planetgirbæreren, og organer for å bevege clutchskiyene fra en utkoblet stilling, i hvilken de ikke er i stand til å holde tilbake relativ rotasjon mellom det ringformede drey og planetgirbæreren, til en inngrepsstilling, hvor nevnte clutch-skiver er i stand, til å hemme relativ bevegelse mellom det ringformede drey og planetgirbæreren, hvorved organene for å bevege clutch-ski <y> ene fra den utkoblede til den innkoblede stilling om fatter en fjær som kan drives mellom en aktiv stilling, hvor den presser clutch-skivene i inngrepsstilling og en inaktiv stilling hvor fjæren er ute av stand til å presse clutch-skivene i inngrepsstilling, hvorved fjæren har avstand fra huset og virker mellom en første lagerflate på planetgirbæreren og en andre lagerflate forbundet med clutch-skivene, når fjæren er i aktiv stilling slik at fjæren kan rotere i forhold til huset med planetgirbæreren og clutch-skivene med minimal slitasje av fjæren, når fjæren er i aktiv stilling, hvorved fjæren har avstand fra første og andre lagerflater, når fjæren er i inaktiv stilling, slik at første og andre lagerflater kan rotere i forhold til fjæren med minimal slitasje på fjæren, når fjæren er i. inaktiv stilling. Ilt Drivenhet som angitt i krav 10, karakterisert ved organer for å avstøtte det ringformede drev for kombinert rotasjons- og aksial bevegelse i forhold til huset, hvorved det ringformede drevs aksiale bevegelse er uhindret av lagre, slik at plasseringen av inngrepsflaten mellom ringen og planet-drevene varieres aksialt i forhold til ringdrevet under dettes rotasjon. 12. Drivenhet som angitt i krav 10, karakterisert ved et utgangsorgan for rotasjon av et drevet organ under påvirkning av krefter som overføres fra planetgirenheten til utgangsorganet, hvorved utgangsorganet omfatter et første parti som er forbundet med planetgirbæreren for rotasjon sammen med denne og et andre parti, tilpasset for å forbindes med det drevne organ for rotasjon med dette, hvorved drivenheten videre omfatter.en utgangsclutch som kan drives mellom en inngrepsstilling, hvor den kobler; gammen første og andre utgangspartier for; å muliggjøre, at rotasjonsdrivkrefter overføres mellom dem, <qg> en utkoblet stilling som gjør det mulig for andre utgangsparti, å roteres, i forhold ti.! første utgangsparti, når clutcha skivene er i. inngrepsstilling.. 13. Drivenhet som angitt i k.rav 10, k a r a k, t e r- i - ert y e d en. tredje lagerflate som er fast forbundet med huset/ hvorved fjæren er anordnet i. inngrep med og påvirker den tredje lagerflate, når fjæren, er i inaktiv stilling.. <14.>D rivenhet til bruk for å drive et drevet organ, karakterisert ved at enheten omfatter et hus, en planetgirenhet anordnet i huset, hvorved planetgirenheten omfatter et sol-drev, et ringformet drev og et planet-drev forbundet med sol- og ring-drevene, inngangsorganer for rotasjon av i det minste ett av de nevnte drev utgangsorganer for rotasjon av det drevne organ under påvirkning av krefter som overføres fra inngangsorganet til planetgirenheten og fra denne til utgangsorganet, hvorved utgangsorganet omfatter et første parti tilpasset for å roteres av planetgirenheten og et andre parti tilpasset for å kobles til det drevne organ for rotasjon sammen med dette, en første clutch som kan drives fra inngrepsstilling til utkoblet stilling, hvorved første clutch i inngrepsstilling er virksom for å fastholde nevnte første utgangsparti og nevnte ene drev mot rotasjon i forhold til huset, hvorved første clutch i utkoblet stilling er virksom for å muliggjøre at første utgangsparti og nevnte ene drev kan roteres i forhold til huset under påvirkning av krefter som overføres fra inngangsorganet til planetgirtransmisjonen, og en andre clutch som kan drives mellom en inngrepsstilling hvor den kobler sammen første og andre utgangspartier for å muliggjøre overføring av rotasjonsdrivkrefter mellom dem og en utkoblet stilling, hvor andre utgangsparti gjøres i stand til å rotere i forhold til første utgangsparti og huset, når første clutch er i inngrepsstilling og fastholder første utgangsparti og nevnte ene drev mot rotasjon i forhold til huset. 15. Drivenhet som angitt i krav 14, karakterisert ved forspenningsorganer for å presse clutch i inngrepsstilling og en motor som kan drives under påvirkning av væsketrykk for påvirkning av første clutch til utkoblet stilling mot påvirkningen av forspenningsorganet. 16. Drivenhet som angitt i krav 14, karakterisert ved at planetgirenheten omfatter en planetgirbærer som er koblet til planet-drevet og er forbundet med første utgangsparti for rotasjon sommen med dette, hvorved det ringformede, planet- og sol-drevet er roterbare i forhold til planetgirbæreren og huset, at første clutch omfatter en første clutchenhet som er forbundet med det ringformede drev og planetgirbæreren, og hvorved første clutch kan drives mellom en inngrepsstilling, hvor den fastholder det ringformede drev og planetgirbæreren mot relativ rotasjon, og en utkoblet stilling, hvor første clutchenhet fastholder det ringformede drev og planetgirbæreren mot relativ rotasjon, hvorved første clutch videre omfatter en•andre clutchenhet, som er forbundet med det ringformede drev og huset, idet andre clutchenhet kan drives mellom en inngrepsstilling, hvor det fastholder det ringformede drev og huset mot relativ rotasjon, og en utkoblet stilling, hvor den andre clutchenhet ikke er i stand til å fastholde det ringformede drev og huset mot relativ rotasjon, hvorved både første og andre clutchenhet er innkoblet, når første clutch er innkoblet. 17. Drivenhet som angitt i krav 14, karakterisert ved et første forspenningsorgan for å presse den første clutchenhet i inngrepsstilling og et andre forspenningsorgan for å presse den andre clutchenhet i inngrepsstilling, hvorved den andre clutch kan drives til utkoblet stilling, når første og andre clutchenheter er i inngrepsstilling slik at andre utgangsorgan kan rotere i forhold til første utgangsparti og planetgirtransmisjonen.