NO774072L - Forurensningsfri forbrenning av fast avfall - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en vesentlig forurensningsfri fluidiserende forbrenning, pyrolyse eller forgassingssystem og metode,

i hvilken faste stykker avfall mates kontinuerlig, fortrinnsvis ved et luftinjiseringssystem i et homogent mønster inn i et fluidisert skikt fortrinnsvis omfattende olivin nær forbrenningsbe-holdérens bunn. Et nytt hvirvelgeneratorsystem med eller uten vertikale stoppsøyler er tilveiebragt som forårsaker at luften sti-

ger i hvirvel fra det fluidiserte skikt,' hvilket forlenger oppholdstiden for de faste avfallspartikler som forefinnes i gassrommet slik at de forbrennes eller returneres til skiktet på grunn av sentrifugalkraften. Små partikler fra det fluidiserte skikt returneres også til skiktet. Skiktdysene befinner seg ovenfor luftkanaler og dyser, hvortil den fluidiserende luft jevnt tilfø-res og det fluidiserte skikt befinner seg ovenfor luftfordelings-systemet, hvilket frembringer en sone i bunnen av det fluidiserte skikt som mottar overkom. Overkom kan kontinuerlig fjernes fra denne sone. Avhengig av driftstemperaturer og oxygentilgang kan enten fullstendig forbrenning eller gjenvinning av et carbonhol-

dig residuum og fremstilling av en brennbar gass■avstedkommes. Avtrekket fra beholderen kan behandles i annet utstyr for fjer-

ning av gjenværende faste partikler på en eller flere kjente må-ter.

Som følge herav er den primære hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et nytt forbrennings-, pyroly-

se- eller forgassingssystem og metode.

En annen hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er å

gi et nytt fluidiserende skiktarrangement som inkluderer skiktdyser for bruk ved forbrenning, pyrolyse og forgassing.

Et annet trekk, ved oppfinnelsen angår et nytt hvirvelgeneratorsystem for å forlenge oppholdstiden til faste avfalls partikler i gassonen ovenvof det fluidiserte skikt for dermed å oppnå full forbrenning av avfallet samtidig som man forhindrer tap av de minste partikler fra det fluidiserte skikt.

Et ytterligere mål er å tilveiebringe et nytt luftdyse-injeksjonssystem for brennstoff til bruk i forbrenning av fast avfall, pyrolyse eller forgassing.

En annen viktig hensikt er å fremskaffe et unikt system til.avsondring og fjerning av grovt gods fra et fluidisert skikt.

Oppfinnelsen angår ytterligere et nytt system for resirkulering og rensning av skiktmaterialet.

Enda en betydningsfull hensikt er forsyning av et nytt fluidisert skiktmateriale bestående av olivin for forbrenning, pyrolyse eller forgassing.

Dette og andre trekk og særpreg ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydelig av den etterfølgende beskrivelse sam-men med henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er et vertikalt snitt gjennom en forbrenningsbe-holder i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, hvor deler er brukket vekk for bedre forståelse; Fig. 2 er et snitt i planet av dysesystemet for tilleggs-luft som skaper en lufthvirvel ovenfor brennsonen; Fig. 3 er et snitt tatt langs linjen 3 - 3 i fig.. 2; Fig. 4 er et forstørret bilde av en dyse, slik som den foretrukkes nu, hvorav fire stykker vises i fig. 2; Fig. 5 er et forstørret delsnitt av de fluidiserende skiktdyser .slik de foretrekkes nu til adskillelse av overkom; Fig. 6-9 viser vertikalsnitt, delvis gjennombrutt' for bedre klarhet, av forskjellige skiktdyser som kan brukes i forbindelse med sammenstillingen i fig. 5; Fig. 10 er et vertikalsnitt av en annen foretrukken ut-førelse av den foreliggendeoppfinnelse; Fig. 11 er et snitt i planet av utførelsen som er vist i fig. 10 tatt langs linjen 11 - 11 i.fig. 10; Fig. 12 er et vertikalsnitt tatt langs linjen 12 - 12 i fig. 11, og Fig. 13 er et forstørret bilde av brennstoffinjeksjons-systemet i utførelsen i fig. 10.

Der henvises nu til utførelsen illustrert i fig. 1-9,

og samme tall benyttes gjennomgående for betegnelse av de samme deler. Det lavt forurensende forbrenningsanlegg for fast avfall, 2 generelt betegnet med 10 omfatter i korthet apparatur for kontinuerlig tilførsel av brennstoff som kan bestå av stykker av fast avfall 12, til et forbrennings-, pyrolyse eller forgassingssted. Bitene av fast avfall 12 blir noenlunde homogent fordelt i et fluidisert skikt 30 som befinner seg nær bunnen av en forbrennings-beholder 26. Selvom en hvilken som helst transportør kan benyttes, heri inkludert direkte injeksjon av stykkene i skiktet, så viser illustrasjonen et kapslet transportbånd i fig. 1. Transpor-tøren 14 består av et transportbånd 16 drevet på konvensjonell må-te over en enderulle 17, hvorved bitene 12 faller inn i beholderen og fordeles av en støt-kon 19 båret på et feste 21 som i sin tur bæres av et tverrstykke 23. I forbindelse med kasematter 14 kan der be,nyttes mekanismer for å måle med hvilken hastighet avfalls-stykkene mates inn i forbrenningsovnen. Således fordeles det faste avfall ned i det fluidiserte skikt 30.

Avhengig av det spesielle, gods og av omstendighetene kan stykker av fast avfall 12 for-tørkes før de innføres i forbrenningsovnen, eller vann kan tilsettes før eller samtidig med inn-føringen i ovnen.

En gassone 34 umiddelbart ovenfor det fluidiserte skikt utgjør et sted hvor flyktig materiale, som er blitt frigjort fra bitene av tørt avfall 12 under den forbrenning som er foregått i det fluidiserte skikt, i sin tur forbrennes spontant eller ved hjelp av særskilte antenningsmetoder. Siden prosessen er kontinuerlig, vil forbrenningsvarmen i det fluidiserte skikt og forbrenningsvarmen i gassrommet komplementere hverandre, slik at driftstemperaturer med letthet kan vedlikeholdes når de en gang er blitt etablert.

Et lufttilførselssystem 32 driver luft under trykk som pilen 40 viser fra trykkluftkilden 25 oppad inn i det fluidiser-

te skikt 3b. I begynnelsen brukes luft med høy temperatur under trykk mottatt fra en konvensjonell luftvarmer 42. Såsnart det fluidiserte skikt har oppnådd den ønskede driftstemperatur, kob-

les luftforvarmeren 42 ut, og en lamellvifte 25 med høy ydelse

eller lignende fortsetter å levere luft fra omgivelsene til det fluidiserte skikt. Viften 44 drives av motor Ml.

Avgassene går fra beholderen 26 gjennom en avgasslednihg" 50 enten direkte ut i atmosfæren hvor og i den grad dette er til-latt, eller gjennom hjelpeutstyr hvori slikt innhold av faste partikler reduseres i passende grad.

Mer inngående spesifisert består beholderen for.det fluidiserte skikt 26 av en rett sirkulær sylinder av stålplate som fortrinnsvis isoleres med ildfast materiale innvendig. Et i horisontalplanet liggende lokk 27, som også er isolert på samme måte, lukker beholderen unntatt for inntaksluft, innkommende faste-avfallsstykker og avgasser.

Åpningene 29, 31 og 33 tillater henholdsvis innføring av faste avfallspartikler og av inntaksluft samt utblåsning av avgasser .

Luftleveringssystemet.32 avgir luft under trykk mottatt fra vifte 25 gjennom ledning 35 gjennom åpningen 37 inn i inntaks-.kammer 39. Luften tvinges under trykk fra kammer 39 gjennom åpningene 41 og 43 i ristplaten 45 direkte inn i det fluidiserte skikt og ristdysene 47. Passende strukturell støtte for ristplaten 45 utføres fortrinnsvis med konvensjonelle profiljern (ikke vist). Ristplaten 45, fortrinnsvis av stål, er jevnt perforert med nevnte åpninger 41 og 43 jevnt ordnet i X og Y rekker. Åpningene er slik dimensjonert at de med letthet tillater inntaksluft fra lufttilførselssystemet 32 å passere gjennom platen 45 inn i resten av det fluidiserte skikt 30 slik at en jevn fordelning av luften oppnåes. Lokkene 51 på dysene 47 er anbragt ved grense-skiktet mellom de materialer som utgjør det fluidiserte skikt 30 og en sone for grovt gods 53 som forhindrer at partikler fra det fluidiserte skikt kan passere åpningene 43. På lignende måte benyttes plater 55 fortrinnsvis for å dekke åpningene 41 i samme øyemed, da endel av grovskiktet 53 vil bestå av partikler fra det fluidiserte skikt.

Det fluidiserte skikt 30 består av et skikt 59 av fine, granulerte partikler som særpreget består av olivinsand på mellom åtte og tredve masker og hviler på den perforerte plate 45 og mottar der de tidligere nevnte avfallsstykker 12 som underkastes for brenning, pyrolyse eller forgassing, avhengig av den valgte driftstemperatur eller andre variable.

Forskning og utvikling har forbausende nok vist at et skiktmateriale bestående av olivinsand resulterer i overlegen drift, både ved å redusere tendensen til smeltning og baking og i hastigheten av nedbrytningen av partiklene og elutriasjon av skiktmaterialet, sammenlignet med skiktmaterialer som er brukt tidligere. Olivinsand er et mineral med liten partikkelstørrelse kjennetegnet ved den kjemiske forbindelse (Mg,Fe)SiO^. Mer spesi-elt er olivinsand tilgjengelig fra Olivine Corporation, 1015 Hilton Avenue, Bellingham, Washington 98225, og har en av de føl-gende to sammensetninger:

Siktanalysen for olivinsanden rapporteres som følger:

Olivin har en spesifikk vekt på 3,22 til 4,39 og en hårdhet mellom 6,5 og 7,0. Den har rombisk krystallform og varierer i farve fra olivengrønn til grågrønn til gulaktig brun. Gods i en partikkelstørrelse varierende fra et 12 masker til et 30 masker gods er å foretrekke (US standard gauge sikter). Man har . funnet at den har en lav varmeutvidelseskoeffisient og høy brudd-motstand mot de mekaniske og termiske påkjenninger som den underkastes i fluidisert skikt-prosessen.

Hele skiktet med unntagelse av grovskiktet 55 kan ha én dybde på 23 - 46 cm.

Med hensyn til skiktdysene 47 (fig. 5) har man med for-bauselse konstatert at egnede skiktdyser, hver plasert på et bæ-rerør 61 (som bestemmer høyden hos den inaktive sone 53) forårsaker at ikke-brennbart, større materiale fjernes kontinuerlig fra det aktive fluidiserte skikt 30, hvorigjennom en god kvalitet av skiktet stadig bibeholdes. Man har funnet at åpningene 43 i ristplaten 45 må-tillate tilstrekkelig luft for at partiklene i skiktet skal bevege seg oppad under påvirkning av den-nevnte luft. Åpningene 41 skal fortrinnsvis ha en mindre størrelse, og de tje-ner til å rense ut en betydelig del av partiklene i det fluidiserte skikt fra grovsonen 53.

Det er forståelig at en hvilken som helst av et antall forskjellige skiktdysetyper kan benyttes. Noen egnede skiktdyser.

er illustrert i fig. 5-9. Hver er plasert på et bærerør 61 og omfatter et horisontalt lokk 51. I fig. 5 er lokket utformet som en skive, og montert på en fundamentplate 63 under bruk av søyler 65 som i forening skaper et flertall radielt rettede, horisontale luftutløpsåpninger 67. Bærerøret 61 er sveiset til fundamentplaten 63 ved punkt 69. Hvert bærerør 61 er på samme måte sveiset ved punktene 71 til oversiden av ristplaten 45.

Under henvisning til fig. 6 er lokkplaten 51 nedadbøyet

for å danne den horisontalt utstående leppe 73 som sveises til fundamentplaten 63 og er avbrutt på to steder i 180° vinkel til hverandre for å danne luftutslippsporter 75.

I fig. 7 er- den firkantede lokkplate 51 montert direkte

på toppen av bærerøret 61 ved fire avstandsklosser 79 ved hvert hjørne og festet med sveiser 77 med fire radielt rettede utløps-porter 79' mellom de fire avstandsklosser 79. Luften som unn-slipper fra åpningene 79' kanaliseres mellom undersiden av lokkplaten 51 og oversiden av den undre firkantede plate 63' ved at den sistnevnte har et sentralt hull gjennom hvilket bærerøret rekker opp og er sveiset til bærerøret ved punkter 81.

Fig. 8 er en ytterligere'utførelsesform av skiktdyse i hvilken bærerøret 61 er lukket i den øvre ende med propp 83 som er sveiset eller på annen passende måte festet i denne stilling.

En utvendig hette 85 passer rundt den øvre ende av bærerøret 61

og er på samme måte festet dertil ved sveisning eller lignende. Hetten 85 har et flertall utad- og nedadrettede borede hull 87

som er dimensjonert og formet til å passe til hull 89 som befin-

ner seg i den øvre ende av bærerøret 61. Således vil luft som slipper ut gjennom skiktdysen ifølge fig. 8 rettes radielt i en skarp vinkel til horisontalplanet fra hullene 87.

Utførelsesformen av skiktdysen i fig. 9 viser lokkplaten

51 båret av og sveiset til et flertall staver 91 hvis nedre ender er sveiset til innsiden av bærerøret 61. Bærerøret 61 utvider seg i sin øvre ende 93, hvilket forårsaker at luft som blåses ut. derfra generelt rettes radielt i et horisontalt plan under lokkplaten 51.

Et nytt hvirvelgeneratorsystem illustreres best i fig.

2 - 4. Systemet bringer en trykkluftkilde 101 som kan bestå av en lamellvifte drevet av en motor. M2 med variabelt turtall. Luft som kommer fra kilden 101 passerer hovedkanalen 103 og inn- i for-brenninskammeret 26 gjennom et flertall utløpspunkter. Hovedpar-ten av luften fra hovedkanalen 103 føres inn i beholderen 26 gjennom dysen 105 som strekker seg nedad inn i kammeret tett gjennom åpningen 31 i dets■lokk 27. Luftutslipp fra dysen 105 fortsetter som antydet av piler 107, kommer i kontakt med toppflaten av det fluidiserte skikt 30 i form av en vertikal søyle, og diri-geres hovedsakelig radielt ut derefter. Den nevnte innløpsluft som kan være forvarmet efter ønske, får sin temperatur hevet såsnart den nærmer seg det fluidiserte skike 30 og forårsaker at

den begynner å stige langs en ring begrenset av den sylindriske, vertikale vegg av beholderen 26 og søylen av innkommende luft vist ved pilene 107.

Luft fra hovedkanalen 103 føres, som best illustrert i

fig. 1 og 2, gjennom hjelpekanaler 109, 111 og 113 for å mate et flertall hvirveldyser 115. Dysene 115 kan være av hvilken som helst passende type, utførelsen vist i fig. 4 er brukbar. Hver dyse er montert gjennom den vertikale vegg av beholderen 26 ved punkter 117 i skarp vinkel til radien derav, slik at luft som slipper ut gjennom hver dyse 115, selv om den ikke er tangential med en gang den blander seg med den ring av luft som sirkuleres mellom den innvendige flate av den vertikale vegg av beholderen 26 og den nedadrettede søyle av innkommende luft 107. Dette fen-omen vises best i fig. 2.. Som illustrert i fig. 3 er dysene fortrinnsvis rettet nedad i en meget liten vinkel med horisontalplanet for å begrense den hastighet hvormed den hevende hvirvel tillater luft å slippe ut gjennom utløpskanal 50.

Således samles luftstrøm, som kommer opp fra det fluidiserte skikt, til en ring tett ved beholderens vegger, og hvirvel-dysene sender luft med høy hastighet som skjærer inn i den ringformede gasstrøm og forårsaker hurtig rotasjon enten medsols el-

ler motsols av luftringen avhengig av hvilken vei dysene er ret- i tet, hver enkelt dyse komplementerer de andre dyser i rotasjonen av luftringen. Der foregår blanding mellom overflatene med den vertikale søyle av innkommende luft 107, den levende kraft beva-

res og resulterer i hvirvelstrømning. Således sentrifugeres fine partikler fra det fluidiserte skikt ut og returneres til skiktet. Samtidig forhindrer høyhastighetsrotasjonen vertikal kanalisering

av luft direkte til utløpet 50, hvilket resulterer i meget lenger oppholdstid for uforbrente brennbare partikler. Som følge herav bevares små avfallspartikler, som ellers ikke sentrifugeres, til-bake til det fluidiserte skikt i gassrommet ovenrof skiktet til disse er forbrent.

Med fortsatt henvisning til fig. 2 er å bemerke at stopp-søyler 119 på enhver ønsket plass og i.et hvilket som helst an-

tall kan benyttes for å danne en stillestående sone som forstyr-

rer den forøvrig høye rotasjonshastighet av små brennbare partikler og hjelper til at de tilbakeføres til det fluidiserte skikt.

Forbrenning, pyrolyse eller forgassing av fast organisk avfall vil i drift avhenge av den valgte driftstemperatur og av tilgjengelig oxygen. Det er blitt konstatert at ved en skikttem-peratur litt høyere enn 370°C fordampes de flyktige stoffer som kommer fra det faste avfall som fortæres i det fluidiserte skikt og efterlater et kullstoffholdig residuum som ligner stenkull i skiktet. Reaksjonen er litt eksoterm. De flyktige stoffer vil brenne røkfritt ved ca. 595°C eller noe høyere. Det kullstoffholdige residuum forflyktiges ved ca. 540°C og forbrenner komplett ved temperaturer på 650°C eller høyere. Når således total forbrenning er ønsket, holdes temperaturen i gassrommet 34 over 595°C, og temperaturen i skiktet ved 540°C eller høyere, hvorved der produseres energi som kan gjenvinnes ved bruk av dampkjeler eller lignende. Temperaturer i og ovenfor det fluidiserte skikt opp til maksimum 1036°C kan brukes uten at skiktmaterialet reage-rer hverken fysisk eller kjemisk..

Hvis på den annen side det er ønskelig å gjenvinne det - kullstoffholdige materiale som et biprodukt, holdes skiktet ved 540°C, og under disse forhold vil den flyktige substans, som tidligere, brenne røkfritt i gassrommet 34. Hvis dessuten drifts-temperaturen i skiktet er mellom 370 og 594°C, og oxygentilførse-len begrenses til mindre enn 5 % konsentrasjon av det kullstoffholdige residuum, vil dette resultere i flyktige stoffer som kan benyttes derefter som et råmateriale i organisk syntese eller andre prosesser, eller forbrennes i en separat ■ f orbrenningsprosess..

Det er å forstå at hvis ikke spontan antennelse av de flyktige forbindelser i gassrommet 34 skjer, kan en hjelpebren-

ner brukes for å underlette dette sluttresultat. For å være sik-ker på skikt- og gassromstemperaturer bør temperaturmålere av kjent konstruksjon være plasert på egnede steder i beholderen.

Det er også funnet at når bare det fluidiserte skikt 30

er blitt forvarmet ved hjelp av brenneren til en temperatur om-kring 370°C, er de flyktige forbindelser som strømmer inn i gassrommet antent, eller kan antennes, hvorved gassroms- og skikttem-peraturene økes til over 650°C nivået. Dette resulterer i røkfri forbrenning av de flyktige forbindelser og total forbrenning av de faste kullstoffholdige materialer når totalforbrenning etter-strebes. Luftforvarmeren 42 for forbrenningsluften sjaltes gradvis ned såsnart skikttemperaturen når en høyde av 425°C, og den sjaltes helt ut når en driftstemperatur på 1030°C er oppnådd, hvorved intet av luftens oxygen i fluidiseringsluften brukes.

Der henvises nu til fig. 10 - 13 som illustrerer et system generelt betegnet 150. De deler av utførelsen 150 som stort sett er de samme som de tilsvarende deler av utførelsen 10, blir i den etterfølgende tekst ikke beskrevet.

Den lavt forurensende forbrenner for fast avfall 150 omfatter et særpreget brennstoffinnmatnirigssystem 152 som arbeider efter luftstrålepumpeprinsippet. Brennstoffmatebåndet 16 som

snur over endevalsen 17, avgir med hjelp av tyngdekraften faste

avfallsstykker 12 gjennom en åpning 154 i en brennstoffinnmat-ningssjakt 156 som utgjør en sideport i den Y-formede brennstoff-innmatningsmekanisme 158. Den Y-formede brennstoffinnmatnirigs-mekanisme 158 trenger gjennom lokket 160 av den med ildfast utmu-ring bekledte beholder 162 ved åpningen 164. Luft mates fra viften 101 gjennom hovedkanalen 103 som beskrevet tidligere til en brennstoffinnblåsningsdyse 166 (fig. 13). Trykkluft som blåses gjennom dysen 166 i nedadgående retning øker lufthastigheten ved dysens utløp. Hastighetsøkningen resulterer i et redusert statisk trykk i det område hvor brennstoffinnmatningssjakten 156 sammentreffer med luftinntaksrøret 168 i den Y-formede brennstoff-innmatningsmekanisme 158. Reduksjonen i statisk trykk skaper et partielt vakuum i innløpet til brennstoffsjakten 154 slik at brennstoffet i virkeligheten suges inn i sjakt 156., Utløpsrøret 170 er rettet mot sentrum av det aktive skiktareal i beholderen 162, og står i skarp vinkel til-, røret for ' inntaksluft 168. Virk-" ningen av luften som kommer inn med høy hastighet med brennstoffet sprer brennstoffet over skiktets overflate i beholderen 162.

Det fluidiserte skikt 172 i utførelsen 150 består av

olivinsand.

Utførelsen 150 omfatter også et nytt fluidiserende luft-system 180 som tillater kontinuerlig resirkulering og rensning av skiktmateriale under normal forbrenningsdrift på slik måte- at uforbrennbart fremmedgods som medfølger brennstoffet inn i forbrenningsovnen kontinuerlig fjernes og elimineres. Den fluidiserende luft frembringes i hovedviften 182 for fluidisering, iamell-viften eller lignende drives' i rotasjon av motor M3 gjennom en korivensjonell kileremsdrift eller lignende. Den fluidiserende luft sendes fra viften 182 inn i en fordeler for fluidiserende luft 184. Som det vil sees av fig. 11 strekker fordeleren 184 seg utover ca. 105° av periferien nær beholderen 162 og blir pro-gressivt forsnevret i begge retninger for å gi en jevn fordeling av luften inn i et flertal.l rektangulære kanaler 186. Den f lui-diserende luft som utløper fra fordeleren 184 føres inn i et pa-rallelt arrangement av rektangulære kanaler 18 6, som strekker seg tvers over bunnen av det aktive skiktareal, og som har en slik innbyrdes avstand fra hverandre at det mønster av de fluidiserende dyser som er beskrevet i utførelsen 10 oppnåes uten å bruke en ristplate. Kanalene 186 er.riktig formet og dimensjonert for å sikre en ensartet strøm til hver kanal, og de har ensartet bredde og innbyrdes avstand slik at deh hastighet hvormed fremmedgods utvandrer" mellom angitte kanaler er av en forutbestemt kjent størrelse. Anordningen med parallelle kanaler bringer flere fordeler fremfor tidligere kjente fremgangsmåter inklusive rist-plateteknikken, dvs. (a) de smale bredder på kanalene tillater fri passasje av det aktive skiktmateriale og fremmedgods til den kon-formede eks tråksjonssilo nedenfor, (b) relativt varmt skiktmateriale som passerer mellom kanalene avkjøles av luften inne i kanalene til en temperatur som passer den foretrukne kullstålut-førelse av ekstraksjonssiloer, kanaler, fordelere og sikt samtidig med at fluidiseringsluften forvarmes, og (c) kanalenes vib-rasjon forårsaket av gjennomstrømningen av fluidiserende luft sik-rer jevn passasje av hele innholdet av skiktet til den kon-formede ekstraksjonssilo og sikt-transportbåndet nedenfor. Kanalenes lengde varierer fra kanal til kanal på grunn av den sirkulære ut-formning av den illustrerte beholder 162. Hver kanals frie ende er lukket med en hette og fortrinnsvis støttet på en ekspansjons-mekanisme for å møte termisk ekspansjon og kontraksjon i lengde-retningen samtidig som der sikres mot sideveis'forskyvning. Med denantydede anordning avgis stort sett samme luftmengde fra hver dyse 47.'Innløpet til fordeleren 184 kan varmes hvis ønskelig med en hjelpebrenner 188 (fig. 11).

Det kornede skiktmateriale og fremmedmateriale som passerer mellom kanalene fyller det rom som dannes av og bæres oppe ■ av en kon-formet silo 190 hvis største diameter er Tik .diameteren hos det aktive skikt i beholder 162, og hvis minste diameter som slutter i et vertikalt rør eller utløp 192. Denne kon kan enten være en statisk kon eller en dynamisk vibrerende kon eller en to-delt kon med både en statisk og en dynamisk seksjon.. Utløpet mun->-ner vertikalt ut på en vibrerende sikttransportør 194 som drives av motor M4, slik at den oscillerer. Siktetransportøren 194 utskiller brukbart, skiktmateriale fra fremmedgods, og fremmedgodset fortsetter opp på båndet 194 over den høyeste ende 19 6 hvor det forkastes. Skiktmaterialet som kan'brukes omigjen, passerer gjennom maskeåpningene i transportøren 194 ned på et lavere transportbånd 198 og avgis fra den høyeste ende 200 derav til en lagersilo for skiktmateriale 202 til en returledning■for skiktmateriale 204, hvorigjennom det returnerte skiktmateriale føres, og til-

slutt gjennom utløpsenden 206 derav inn på det fluidiserte skikt 172 i beholderen 162 ved kraft fra viften 203 drevet av motor M5. Således fjernes fremmedgods, og skiktmateriale resirkuleres kontinuerlig. Siloen 202 gir et hendig sted for tilsetning av til-setnings-skiktmateriale som kreves fra tid til annen under normal drift av utførelsen 150 på grunn av elutriering og slitasje forårsaket av nedbrytning av partikler og nedslitning.. På denne må-

te vedlikeholdes skiktinnholdet ved det optimale nivå for riktig fluidisering.

Claims (9)

1. Forbrennings-, pyrolyse- og forgassingssystem, karakterisert ved at det består av en beholder, anordning for innmatning av brennstoff i beholderen, et fluidisert skikt av ikke-agglomererte sandpartikler inne i beholderen, en varmekilde for å bringe skiktets temperatur opp til en temperatur på 370 - 1030°C, anordning for innføring av luft i det fluidiserte skikt, som omfatter en kilde til trykkluft, et luftfordelings-system plasert under det fluidiserte skikt bestående av et flertall kanaler, en fordeler plasert mellom trykkluftkilden og kanalene og et flertall dyser plasert i det fluidiserte skikt, hvilke dyser er montert på og mottar luft fra kanalene ved at de nevnte kanaler er plasert i innbyrdes avstand, generelt vertikale passasjer av betraktelig bredde mel lom kanalene, som definerer områder hvorigjennom det uø nskede materiale vandrer nedad fra det fluidiserte skikt.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det forurensede skiktmateriale inneholder grovt fremmedgods og omfatter et system for resirkulering av det forurensede skiktmateriale, hvilket system består av åpninger mellom kanalene hvorigjennom forurenset skiktmateriale passer til et utskillelsessted, en utskiller på dette sted for separering av det forurensede skiktmateriale i fremmedgods og regenerert skiktmateriale samt en transportør for retur av det regenererte skiktmateriale til det fluidiserte skikt i beholderen.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at de nevnte åpninger omfatter en kon-formet ekstraksjonssilo for forurenset skiktmateriale samt en bevegelig vibrerende kon.

4. System ifølge krav 2, karakterisert ved at utskilleren omfatter en vibrerende sikt som tilbakeholder grovere fremmedgods og slipper regenerert skiktmateriale igjennom.

5. System ifølge krav 2, karakterisert ved at den nevnte transportør videre■omfatter en innløpskonstruksjon som får nytt skiktmateriale hvorigjennom innholdet av skiktmateriale i beholderen kan bibeholdes ved optimal mengde for effektiv fluidisering.

6. System ifølge krav 1, karakterisert ved at beholderen består av et generelt sylindrisk forbrennings- kammer, det fluidiserte.skikt befinner seg i kammeret med en gass- sone over det fluidiserte skikt, i minst én utløpsåpning ovenfor gassrommet som slipper ut avgasser fra kammerets indre, sekundær innløpsluftkonstruksjon som fører luft inn i kammerets indre og som er plasert sentralt ovenfor det fluidiserte skikg og dirigerer den nevnte luft sentralt nedad mot -det fluidiserte skikt og tvinger luften til å stige i kammeret i form av en ring langs kammerets vegg, tredje innløpsluftkonstruksjon som fører luft inn i kam merets indre nær kammerets vegg i gassrommet med i det minste den større del av luften ført derfra tan-gensielt til veggen når den føres inn i kammeret, hvorved der dannes en gradvis stigende ringformet hvirvel av luft, hvorved fine partikler sentrifugeres ut fra gassrommet til det fluidiserte skikt, og oppholdstiden i gassrommet økes for eventuelle gjenstående partikler slik at komplett forbrenning oppnåes.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at det generelt sylindriske forbrenningskammers indre omfatter minst én stagnasjonssøyle nær innerveggens overflate i kammeret, som for-styrrer den nevnte stigende ringformede hvirvels periferi og bi-drar til retur av fine partikler fra gassrommet til det fluidiserte skikt.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for innføring av luft omfatter et flertall luftdyser fordelt på forskjellige steder innenfor beholderen med ihvertfall noen av disse dyser plasert i forhø yede stillinger godt over det fluidiserte skikts topp, ihvertfall noen av de nevnte dyser rettet slik at- utløpsluft rettes bort fra sandpartiklene og langs beholderens vegg, hvorved nevnte uønskede materiale kan fjernes kontinuerlig fra det aktive fluidiserte skikt ned.i området under skiktdysene for å bibeholde god kvalitet på skiktets egenskaper og luft sirkuleres hvirvelmessig langs vesentlig hele beholder-veggen ovenfor det fluidiserte skikt.

9. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det fluidiserte skikt i beholderen opprinnelig består av olivin sand i ureagert tilstand for å forbedre skiktets fysiske egenskaper . i