NO773046L - Prosjektil for oevelsesammunisjon. - Google Patents

Description

Prosjektil for øvelsesammunisjon.

Oppfinnelsen vedrører et prosjektil av den type

som er angitt i ingressen til krav 1.

Det er kjent et øvelsesprosjektil som skytes fra

et ved den bakre ende lukket våpenrør, og hvis prosjektillegeme av metall ved den forreste ende har et dermed formsluttet forbundet tennersatsstykke, hvis ytre form tilsvarer denne av tenneren for skarpt prosjektil. Ved dette kjente øvelsesprosjektil er tennersatsstykket et massivt ogivalt legeme av aluminium, som med sin bakre ende er innskrudd i prosjektillegemet av det skarpe prosjektil. Den uttagning som går ut av den forreste ende av dette prosjektillegeme og strekker seg omtrent over 2/3 av dets lengde og som inneholder ved skarpt prosjektil sprengladningen, er ved øvelsesprosjektil fylt med et inert fyllstoff eller et inert fyllegeme, f.eks. av aluminium.

Dette øvelsesprosjektil som går ut fra det tidligere gitte prosjektillegeme av skarpt prosjektil har minst tilnærmet den samme vekt som det skarpe prosjektil. Som det har vist seg i praksis er den med dette øvelsesprosjektil oppnåelige presisjon eller målnøyaktighet mindre enn for det skarpe prosjektil.

En ytterligere ulempe ved de kjente øvelsesprosjektil er at for dets fremstilling er det nødvendig•med relativt komplisert teknikk. Således må det massive metalliske tennsatsstykke ved sin bakre ende utstyres med en fingjenge tilsvarende tennerens gjenge for å kunne innskru det i det skarpe prosjektils prosjektillegeme. Også utfyllingen av den forreste uttagning av prosjektillegemet med et inert material krever en ekstra u-ønsket operasjon.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave ved

et øvelsesprosjektil av den i ingressen til krav 1 angitte type å forbedre flyveforholdet og målnøyaktigheten, for ved øvelses-skytning mest mulig å oppnå samme forhold som ved skarpe skudd.

Derved skal teknikken med hensyn til material og fremstilling være minst mulig.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen tilsvarende karakteristikken i krav 1. Det f .eks. av stål,'aluminium eller lignende fremstilte tennersatsstykke kan være utstyrt med en sylindrisk, kjegleaktig, ogival, ringformet eller lignende uttak, som går ut fra dets bakre ende og sammen med prosjektillegemet muliggjør en slik vektsfordeling og tyngdepunktstilling av det fullstendige øvelsesprosjektil at det oppnås det krevede optimale ytreballistiske forhold, dvs. samme målnøyaktighet som ved skarpe skudd. Det som hullegeme utformede tennsatsstykke muliggjør altså å tilpasse seg de eventuelle betingelser av enkelttilfeller på best mulig måte. Derved anvendes som prosjektillegeme fortrinnsvis ikke mer prosjektillegeme av det skarpe skudd, men et øvelsesprosjektillegeme uten den for sprengladningen foreskrevne, etterpå igjen utfyllbare.uttagning og uten fingjenger for tensatsstykket, som er fremstillbar forholds-vis enkelt og spesielt også kan fremstilles av et material av mindre fasthet enn for det skarpe skudd, hvorved bearbeidingen betraktelig forenkles.

I hensiktsmessig utførelse av oppfinnelsen er det foreskrevet å utforme tennsatsstykke ifølge krav 2. Denne ballistiske hette har i sitt vesentlige område en tilnærmet lik relativt liten veggtykkelse og muliggjør derved eventuelt dessuten en ytterligere forskyvning av det samlede tyngdepunkt til prosjektilhekken.

Slik det overraskende ble funnet tåler et slikt

som hullegeme eller hette utformet lett tennsatsstykke de på prosjektilet ved avskytning og under flukten innvirkende krefter godt. Prosjektilet ligger spesielt ved avskytning under for meget sterke kraftinnvirkninger, når det i løpet av få milli-sekunder aksellereres så sterkt at det ved våpenmunningen trer ut med en hastighet på ca. 1000 meter/sekund eller høyere. Til. de derved betingede aksiale trykkrefter trer ved de-drallstabiliserte prosjektiler, hvis omdreiningstall ved våpenmunningen eksempelvis ligger i størrelsesorden på 100.000 omdreininger/ minutt, dessuten sterkt radielt virkende sentrifugalkrefter og i tillegg dessuten tilsvarende tangentialkrefter. Dét hule resp. hettelignende tennersatsstykke bør ved disse forskjellige krefter ikke deformeres i utillatelig grad eller sogar beskadiges,

da derved det krevede reproduserbare flyveforhold inntil anslag i målet og dermed den tilstrebede, forbedrede målnøyaktighet ikke mer er sikret. Ved drallstabiliserte prosjektiler må forbindelsen mellom prosjektillegemet og det hule resp. hettelignende tennersatsstykke dessuten være fordreifast således at de til prosjektillegemet ved passering gjennom våpenrøret s påtvungede meget hurtige rotasjonsbevegelse uklanderlig over-føres til tennsatsstykket, dette har ingen sluring mot prosjektillegemet .

Ifølge et ytterligere i.krav 3 angitt forslag ifølge oppfinnelsen fremstilles tennsatsstykket av kunststoff, spesielt termoplastisk kunststoff, for på den ene side eventuelt å oppnå en ennu ytterligere vektsregusering og på den annen side med hensyn til kunststoffets elastiske egenskaper kan ha en god formstabilitet av det hule, spesielt hettelignende tennsatsstykke overfor ytre kraft innvirkninger, f.eks. ved transport, som kan ha til følge en sammenbuling samt å oppnå en enkel og allikevel uklanderlig forbindelse som opptar de opptredende krefter mellom prosjektillegemet og tennsatsstykket. Ved drallstabiliserte øvelsesprosjektil er derved den fordreiningsfaste forbindelse av spesiell betydning, da ellers, dvs. hvis tennersatsstykket ikke medroterer godt, kan det på grunn av den derved i omkretsretningen foregående relativbevegelse mellom prosjektillegemet og tennersatsstykket komme til en sterk oppvarmning ved friksjon, således at tennersatsstykkets kunststoff oppsmelter eller sogar bort smelter på utillatelig måte.

Por tennersatsstykket kan det prinsippielt anvendes ethvert kunststoff, som i det overnevnte temperaturområde tåler de opptredende kraftinnvirkninger. Det skal f.eks. nevnes slag-fast PVC, lavtrykkpolyetylen eller høytrykkpolyetylen, eventuelt nettdannet, f.eks. med sot og/eller peroksyder, polyestere, f.eks. polytetrametylentereftalat eller lignende. Foretrukket blir slike kunststoffer, som lar seg lett forarbeide etter sprøytestøpefremgangsmåten eller etter pressfremgangsmåten.

Forbindelsen mellom prosjektillegemet og tennersatsstykket kan foregå på meget enkel måte. En spesiell enkel mulighet er'angitt i krav 4,- idet forlengelsen av tennersatsstykket f^eks. er innskjøvet med pressete i prosjektillegemeut-tagningen og eventuelt dessuten kan det; foreskrives den. ekstra anvendelse av et klebemiddel. Til opptak av de aksiale krefter avstøter derved tennersatsstykket seg med sin bakre frontflate, fortrinnsvis til prosjektillegemets forreste frontflate. Disse støtteflater strekker seg vanligvis i et radialplan, kan imidlertid også være anordnet hellende. Fortrinnsvis strekker derved hulrommet av tennersatsstykket seg også til.dets forlengelse, således at denne er hylseformet utformet. I tillegg hertil eller også istedenfor dette kan hulrommet imidlertid også være utformet som et ringformet tomrom, som omgir forlengelsen inne i tennersatsstykket.

I henhold til krav 5 er det foreskrevet en formsluttet forbindelse mellom begge deler. Hvis tennersatsstykket resp. dets forlengelse er tilstrekkelig elastisk kan forbindelsen utformes som såkalt sneppforbindelse. Ellers kan f.eks. prosjektillegemet etter innsetning av tennersatsstykket ved hjelp av en tilsluttet kalibreringsprosess radialt påpresses på forlengelsen for å oppnå den formsluttede sammenklemning av de to deler med hverandre. Spesielt ved et tennersatsstykke av kunststoff er det for oppnåelse av en høy fordreiningsfasthet fordelaktig, minst å foreskrive to i aksial retning etter hverandre anordnede sneppriller.

En annen forbindelsesmulighet er angitt i krav 6. Derved kan tennersatsstykket f.eks. ved ytre radial påpresning på ansatsen være friksjonssluttet forbundet med denne og eventuelt i tillegg også sammenklebet. Fortrinnsvis er tennersatsstykket ifølge oppfinnelsen imidlertid■påskjøvet med pressete på prosjektillegemets ansats, således at det i sitt bakre område oppvides tilsvarende elastisk. For ved den vanligvis krevede meget lange lagringsevne på eksempelvis 10 år å unngå

en beskadigelse spesielt av tennersatsstykker av kunststoff på grunn av spenningsriss bør pressete imidlertid ikke velges for stramt. Ved høytrykkpolyetylen som kunststoff for tennersatsstykke består faren for en spenningsrissdannelse f.eks. ikke, når den ved påpresning av tennersatsstykket på ansatsen fore-tatte blivende utvidelse er mindre enn ca. J>%. Tennersatsstykkets formstivhet er desto større jo større dets veggtykkelse er. Riktignok øker med økende veggtykkelse på grunn av den derved større masse som skal settes i rotasjon tennersatsstykket igjen kravet til dreiefasthet av forbindelsen tennersatsstykket-prosjektillegemet. Slik det ble funnet tar tennersatsstykket ifølge oppfinnelsen også hensyn til disse to motsatte krav.

Por å holde de på prosjektillegemet på tennersatsstykket i omkretsretningen uttømte krefter minst mulig,

som er nødvendig for overføring av et bestemt dreiemoment, er ifølge oppfinnelsen den ytre diameter av prosjektillegemets ansats bare hvis mulig litt mindre enn for prosjektilkaliberet. Hvis mulig litt mindre betyr at halve diameterdifferensen

mellom prosjektilkaliber og ansats, som bestemmer vegg£ykkelsen av det fortrinnsvis hettelignende tennsatsstykke i det bakre område ikke velges større enn det er nødvendigheten for fastheten av tennsatsstykket, for således å anordne forbindelses-flate mellom prosjektillegemet og tennersatsstykke - sett i radial retning - minst mulig utad. Som spesiell fordel har det derved vist seg anordningen ifølge krav 7.

Det i pressete på den tappformede ansats av-prosjektillegemet påskjøvne tennersatsstykke kan sammenklebes i tillegg med dette eksempelvis under anvendelse av et egnet klebemiddel. Istedenfor kan det imidlertid også foreskrives å forbinde begge deler med hverandre som en bajonettlås, idet det for drallstabiliserte prosjektiler er å velge en anordning, således at bajonettlåsen ikke løsner'ved avfyring.

Ifølge et ytterligere forslag ifølge oppfinnelsen er det ifølge krav 8 foreskrevet å forbinde 'de to deler med hverandre i tillegg til pressete^dessuten ved formslutning, spesielt etter en sneppforbindelse. Den angitte formslutnings-forbindelse med ringvulst og spor har i forhold- til en bajonettlås fordelen at fremstillingen- av de to deler er enklere. Hvis materialet i tennersatsstykket er så elastisk at det følger med den for en sneppforbindelse nødvendige forbigående elastiske utvidelse forenkles derved også monteringen .av de to deler ganske betraktelig. En tørkningsprosess, slik defc er nødvendig vanligvis ved anvendelse av klebestoffer, bortfaller ved den ifølge oppfinnelsen foretrukne sneppforbindelse. Fortrinnsvis utformes sneppforbindelsen med to eller tre etter hverandre anordnede ringvulster resp. -spor. For å lette påskyvning av tennersatsstykket på ansatsen viser det seg hensiktsmessig å utforme ringvulsten av ansatsen og fortrinnsvis også disse av tennersatsstykket på sin egen side således med en avskrånet ringflate, at ringvulstene ved aksial overhverandre-skyvning av de to deler glir på hverandre, idet tennersatsstykket følgelig utvides litt radialt. I innsneppet tilstand ligger ringvulsten av tennersats stykket med sin andre, fortrinnsvis radialt rettede ringflate på den tilsvarende, likeledes fortrinnsvis radiale rettede motringflate av ringvulsten av prosjektillegemet. Herved må materialet, spesielt kunststoffet av tennersatsstykket være tilsvarende elastisk, således at det etter den radiale ut spred-ning ved innsnapning av ringvulsten i de tilsvarende ringspor igjen kan fjære tilbake innad radialt. Som ytre diameter av ansatsen gjelder da i forbindelse med krav 7 den ved ringvulsten bestemte største ytre diameter.

Spesielt ved en utformning av ansatsen av prosjektillegemet med radiale fremspring for formsluttet forbindelse med tennersatsstykket er det mulig en ytterligere nedsettelse av fremstillingsarbeidet ifølge krav 9-Derved kan ansatsen fremstilles for seg, f.eks. av et material av mindre fasthet enn for prosjektillegemet, hvorved bearbeidelsesarbeidet for ansatsen nedsettes. Til.den faste forbindelse kan f.eks. ansatsen med en tilsvarende aksial tapp trykkes inn i en tilordnet utboring av prosjektillegemet i pressete. Foretrukket blir imidlertid en forbindelse ifølge krav 10.

Med henblikk på en ytterligere påvirkning av tyngdepunkt stillingen av øvelsesprosjektilet ved på forhånd gitt kon-stant samlet vekt viser det seg fordelaktig med utformningen ifølge krav 11, hvorved massefordelinger innen relativt vide grenser kan fastlegges til kravene for den eventuelle prosjektil-typen. Uttagning resp. forspringet er fortrinnsvis utformet sylindrisk, kan imidlertid også være konisk eller kjegleformet eller også ha en annen hensiktsmessig form., De muliggjør på fordelaktig måte sammen med tennersatsstykket ifølge oppfinnelsen å innstille de for målnøyaktighet krevede verdier av tyngdepunkt stilling og vekt av øvelsesprosjektilet. Derved er det eventuelt også å ta hensyn til innvirkningen av en fra den bakre ende av prosjektillegemet utgående aksialt sekkhullignende uttagning for anbringelse av en lyssporsats, røksats eller lignende, da også størrelsen av denne uttagning og den deri eventuelt befinnende, minst en pyroteknisk sats, påvirker masse-fordelingen av det samlede øvelsesprosjektil og således er det å tas hensyn til ved tilstrebede optimale ytre ballistiske forhold av øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen. En ytterligere mulighet til påvisning av massefordelingene angitt i krav 12 ifølge hvilke f.eks. i den forreste ende av prosjektillegemet kan være innsatt en sylindrisk stav, bolt, stift eller lignende av et sammenlignet med det øvrige prosjektillegeme tyngre material, fortrinnsvis bly.

En ekstra økning av fastheten av forbindelsen prosjektillegemet-tennersatsstykket kan hvis nødvendig dessuten oppnås ifølge krav 13. Oppruingen som øker friksjonen mellom begge deler kan eksempelvis allerede oppnås ved en fosfatering av et metallisk prosjektillegeme. Istedenfor kan det imidlertid også de flater som berører seg minst utformes delvis med en kantet overflate. Denne kanting kan f.eks. være utformet sag-tannlignende og er drallstabiliserte prosjektiler, fortrinnsvis-hellende mot dens drallretning. Hensiktsmessig foreskrives ved en slik sterk oppruing av berøringsflatene etter sammenføyning av de to deler dessuteneen ekstra kalibreringsprosess for å trykke de to deler mot hverandre og under tilsvarende plastisk formning å presse inn i kantingens fordypninger.

Prosjektillegemet av øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen er innbefattende en eventuelt foreskrevende ansats og aksiale forspring vanligvis utformet som enstykket massivt legeme, spesielt av metall, under tiden kan det imidlertid som angitt ovenfor, ansatsen sammen med det eventuelt foreskrevne aksiale fremspring også fremstilles separat. Som metall anvendes fortrinnsvis stål. Imidlertid er det også anvendbart andre metaller som mykjern, messing eller lignende. I avhengighet av kravene til den eventuelle øvelsesammunisjon.er det videre prinsippielt mulig også å fremstille "prosjektillegemet av ikke metalliske materialer som f.eks. kunststoffer, eventuelt med fyllstoffer av høyere tetthet som kvartsmel, jernpulver eller lignende, keramikk osv. Derved viser det seg fordelaktig at for . prosjektillegemet av øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen kan anvendes et material av mindre fasthet enn for det skarpe prosjektil, som f.eks. lettere lar seg bearbeidessponavhevende. Dette på enkel måte fremstillbare prosjektillegeme underkastet eventuelt dessuten en etterbehandling, eksempelvis fosfatering, og hvis nødvendig, overtrekkes deretter med lakker som er kjent for slike formål.

Ved et prosjektillegeme av mykjern, messing av mindre fasthet eller også andre mindre faste materialer kan det ved den direkte innpresning av lysspor-, knall-, røk-, bånd-sats og lignende i den bakre uttagning av prosjektillegemet på grunn av det nødvendige høye presstrykk komme til en ukontrol-lert inntrykning av satsdelene i veggen av prosjektilboringen og dermed til uregelmessigheter i forarbeidelsen og i avbrann-forhold. For unngåelse av disse ulemper er det ifølge krav 14 foreskrevet å innpresse den i det minste ene pyrotekniske sats i en spesiell tynnvegget, men allikevel formstiv hylse med lukket bunn, f.eks. av stål og deretter å innsette i uttagningen av prosjektillegemet med friksjonsfeste. Til avtetning og samtidig ekstra holding av denne hylse i prosjektillegemet kan det videre være foreskrevet en utførelse ifølge krav 15.

Oppfinnelsen er eksempelvis vist på tegningen og forklares nærmere under henvisning til disse.

På tegningen viser i lengdesnitt

figurene 1 til 3 forskjellige varianter av øvelsesprosjektilet og

figurene 4 til 6 forskjellige varianter av øvelses-prosjektilets forreste ende.

Prosjektillegemet' 1 av f. eks. stål er ifølge figur 1 forbundet med tennsatsstykket 2 av f.eks. høytrykkpolyetylen, som her er utformet som hettelignende hullegeme 3, idet dets bakre område 4 ved pressete overgriper den ved den forreste ende av prosjektillegemet 1 anordnede tappformede sats 5 på den ytre siden. I tillegg er det dessuten foreskrevet en formsluttet sneppforbindelse således at tennersatsstykket 2 med sine tre ringvulster 6 griper inn i de tilsvarende ringspor 7 av ansatsen 5. Med den bakre frontflate støtter tennersatsstykket 2 seg derved på skulderen 8 av prosjektillegemet 1. Ansatsen 5 har ved den forreste ende et aksialt sylindrisk fremspring 9, som rager inn i hulrommet 10 av tennersatsstykket 2. Tennersatsstykket 2 kan eventuelt for å øke dets formstivhet f.eks. utstyres med fire langs omkretsen jevne fordelt anordnede indre i lengderetning strekkende ikke viste forsterkningsribber.

Prosjektillegemet 1 har dessuten den fra dets bakre ende utgående sekkhullignende uttagning 11, hvori det er anordnet lyssporsatsen 12 og dets tenning 13 og som er lukket bakerst ved hjelp av den av tennerstrålen gjennomslåbare dekke 14 av eksempelvis papir, som er holdt mellom de to ringskiver 15 og den ombøyede kant 16. I det bakre område av prosjektillegemet 1 er det anordnet føringsbånd 17 av f.eks. sinterjern.

De enkelte hulrom, spesielt av tennersatsstykket 2 er under hensyntagen til de forskjellige massetettheter dimen-sjonert således at øvelsesprosjektilet ved minst omtrent samme vekt som det skarpe prosjektil har en slik tyngdekraft stilling at det praktisk talt har samme presisjon som det skarpe skudd. Derved ligger ved et i praksis utskutt øvelsesprosjektil ifølge oppfinnelsen tyngdepunktet rundt ca. 10$ nærmere prosjektilhekken enn ved det sammenligningsbare kjente øvelsesprosjektil. Dessuten er forholdet mellom lengde ogddiameter som tilsvarer den på forhånd gitte kaliber, ved øvelsesprosjektilet ifølge oppfinnelsen gunstigere enn ved de kjente, hvilket likeledes bevirker en forbedring av det ytre ballistiske forhold.

Ved det på figur 2 viste øvelsesprosjektil er prosjektillegemet 1 av f.eks. mykjern forbundet med tennersatsstykket 2, som igjen er utformet som ballistisk hette 3 av kunststoff, idet det overgriper ansatsen 5 utvendig med press-sete og med sin ringvulst 6 er snappet formsluttet inn i det ene ringspor 7 av øvelsesprosjektilet. Por ekstra påvirkning av tyngdepunkt stillingen er her ansatsen 5 såvel utstyrt med fremspring som også den ekstra aksiale sekkhullignende uttagning 18, hvori det er innsatt den sylindriske stift 19 av f.eks.

bly, som med sin forreste ende rager fritt inn i hulrommet 10.

Lyssporsatsen 12 med tenning 13 er innpresset i den formstive hylse 20 av f.eks. stål, som er innsatt i uttagning 11 med skyvesete. Ringflensen 21 av hylsen 20 ligger an til den bakre frontflate 22 av prosjektillegemet 1 og er under mellomstilling av ringskiven 23 av f.eks. polyetylen, dekket 24 av en f.eks. tynn messingfolie og ringskiven 25 av f.eks. stål holdt derved gasstett lukket ved hjelp av den ombøyede bakre kant 16 av prosjektillegemet 1.

Det på figur 3 viste øvelsesprosjektil adskiller seg fra det på figur 2 i det vesentlige ved etterlatelse av blyinnsatsen 19 og en enklere utførelse av lyssporinnsatsen, som den f.eks. er anvendbar ved mindre krav til lagringsevne. Derved er hylsen 20 med sin bakre kant 26 trykket inn i ring-sporet 27 av prosjektillegemet 1 og lukket ved hjelp av dekket 28 av f.eks. lakkert papir, kunststoff -jf olie eller lignende.

Figur 4 viser en ballistisk kappe 3S f.eks. av stål eller aluminium, som er holdt med prosjektillegemet 1

ved hjelp av de ved hjelp av fordypninger frembragte formslutt-

forbindelser 29.

Figur 5 er et i sprøytefremgangsmåten av kunststoff fremstillet tennersatsstykke 2, som er utformet som hullegeme 30 med hulrommet 10 og med sin hylseformede aksiale forlengelse 31 griper inn i den tilsvarende sekkhullignende uttagning 32 av prosjektillegemet 1, hvormed det er forbundet over de minst to ringvulster 33 og de tilsvarende ringspor 34 som en sneppforbindelse. Den bakre flate 35 av tennersatsstykket 2 ligger an mot den forreste frontflate J>6 av prosjektillegemet 1.

Ved den på figur 6 viste variant er ansatsen 5 med forspringet 9 av f.eks. automatmessing eller aluminium adskilt fra det øvrige prosjektillegeme 1 fremstillet av f.eks. stål for å forenkle fremstillingen. Forbindelsen av disse to deler foregår over gjengetappene 37 og gjengeboringen 38.

Claims (15)

1. Prosjektil for øvelsesammunisjon, spesielt med drillstabilisering, hvis prosjektillegeme ved sin forreste ende har et med legeme forbundet tennersatsstykke og ved sin bakre ende fortrinnsvis en sekkhullignende aksial uttagelse for opptak av minst en pyroteknisk sats eller lignende, karakterisert ved at tennersatsstykket (2) er utformet som hullegeme (30).

2. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at' tennersatsstykket (2) er utformet som hettelignende hullegeme (3).

3. Prosjektil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tennersatsstykket (2) er av kunststoff.

4. Prosjektil ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at tennersatsstykket (2) med en fortrinnsvis hylseformet forlengelse (31) griper inn i en tilsvarende sekkhullignende aksial uttagelse (32) av prosjektillegemet (1) og fortrinnsvis med sin bakre flate (35) som omgir forlengelsen (31) ligger an til den forreste frontflate (36) av prosjektillegemet (1).

5. Prosjektil ifølge krav 4, karakterisert ved at tennersatsstykket (2) i området av dets forlengelse (31) minst har en ringvulst resp. -spor (33), hvormed det med et tilsvarende ringspor resp. -vulst (34) av uttagningen (32) av prosjektillegemet (1) er formsluttet forbundet, fortrinnsvis ioform av en sneppforbindelse.

6. Prosjektil ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at tennersatsstykket (2) med sitt bakre område (4) på yttersiden griper over en tappformet ansats (5) av prosjektillegemet (1) og forbundet fast med dette (5) og at tennersatsstykket (2) fortrinnsvis med sin bakre flate ligger an mot en rundtgående skulder (8) av prosjektillegemet

7. Prosjektil ifølge krav 6, karakterisert ved at den ytre diameter av ansatsen (5) er større enn ca. 0,7 ganger, fortrinnsvis 0,8 ganger kaliberet av prosjektillegemet (1).

8. Prosjektil ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at tennsatsstykket (2) og ansatsen (5) er forbundet med hverandre ved hjelp av minst hver en ringvulst og tilsvarende ringspor (6, 7) formsluttet, som en sneppforbindelse .

9. Prosjektil ifølge et av kravene 6 til 8, karakterisert ved at ansatsen (5) er fremstillet adskilt fra prosjektillegemet (1) og fast forbundet med dette.

10. Prosjektil ifølge krav 9, karakterisert ved at ansatsen (5) med en gjengetapp (37) griper inn i en tilsvarende gjengeboring (38) av prosjektillegemet (1).

11. Prosjektil ifølge et av kravene 6 til 10, karakterisert ved at ansatsen (5) har eh sekkhullignende aksial uttagning (18) og/eller en i tennersatsstykket (2) med radialt spill innragende ekstra aksialt fremspring (9).

12. Prosjektil ifølge krav 11, karakterisert ved at i uttagningen (18) av ansatsen (5) er det innsatt en tilsetningsmasse (19) av større tetthet, som eventuelt rager inn i tennersatsstykket (2) med radialt spillerom.

13» Prosjektil ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at minst en del av berørings-flatene mellom tennersatsstykket (2) og prosjektillegemet (1) er oppruet.

14. Prosjektil ifølge et av kravene 1 til 13, karakterisert ved at i den bakre uttagning (11) av prosjektillegemet (1) er det innsatt en ved sin forreste ende lukket hylse (12), hvori det minst er innpresset en pyroteknisk sats, spesielt en lyssporsats (12).

15. Prosjektil ifølge krav 14, karakterisert ved at hylsen (20) ved sin bakre ende har en fortrinnsvis radialt rettet flens (21), hvorimot den bakre kant (16) av prosjektillegemet (1) under mellomlag av en pyroteknisk sats (12) er bøyd rundt mot den atmosfæreavtettende dekning (24).