NO772947L - Fremgangsmaate til atskillelse av sammenhengende eller til hverandre heftende deler og innretning for gjennomfoering av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for adskillelse av i hverandre hengende eller til hverandre heftende deler og innretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for adskillelse av sammenhengende eller til hverandre heftende deler, særlig montasje-delér, hvor uordnet mengde av delene ved hjelp av drivinnretninger innstilles i forhold til et underlag og under dette fra mengden

løsgjorte deler føres ut gjennom utløpet.

Oppfinnelsen vedrører også en innretning for gjennom-føring for en slik fremgnagsmåte.

Kjente fremgangsmåter og innretninger for gjennom-føring av disse er i prinsippet bare anvendbare for adskillelse av

bestemte, med hensyn til form enkle deler som bare har en liten

tendens til å henge sammen. Fortrinnsvis blir delene, så som fjærer,

trådklemmer, kroker, stifter, kontaktstykker, små rør, skiver,

ringer elektroniske byggelementer, så som motstandere, kondensatorer eller transistorer, innført i en beholder i form av en uordnet mengde og blir så i denne beholderen satt i bevegelse ved hjelp av rørverktøy eller strømmende medier, så som innblåst luft eller innsprøytede væsker. Delene blir ført ut gjennom utløp som er slik dimensjonert at de bare tillater gjennomføring av en og en montasje-del. Med de kjente innretninger oppnår man bare en dårlig virkningsgrad. Dårlig virkningsgrad betyr at det for hver enkelt adskilt

del er nødvendig med i gjennomsnitt svært mange bevegelser for de øvrige deler, hvilket er en særlig ulempe når det dreier seg om ømfintlige deler, fordi bevegelsene fører til nedsliting og også

til andre beskadigelse av delene. Med de kjente innretninger kan man til og med oppleve at sammenhengingen av delene økes, f.eks.

når man ønsker å adskille flere ganger bøyede trådklemmer. Istedenfor en oppdeling eller adskillelse får man da en klumpdannelse, eller man opplever at forhåndenværende klumper av slike deler ikke opp-løses men bare vokser. Når det dreier seg om deler som har en

sterk saramenhengingstendens, vil det fremfor alt danne seg klumper når klumpene stadig ligger på samme sted, hvilket er tilfelle ved de fleste hittil anvendte adskillelsesinnretninger. Selv når en delvis adskillelse er mulig, vil den pr. tidsenhet anfallende av adskilte deler være underkastet store variasjoner, og innretningene har'derfor ofte etterordnede utligningsmagasiner for ordnede eller adskilte deler, slik at man med en viss sikkerhet kan regne med en jevn tilgang på deler ved uttagsstedene.

Ved en kjent innretning benyttes en vibratorbeholder hvor det innvendig langs veggen er anordnet et langs en skruelinje forløpende transportspor som går oppover til et utløp for de adskilte deler. Delene som skal adskilles legges i bunnen av beholderen, og beholderen vibrerermed dreiesvingninger, slik at adskilte deler kan vandre opp i transportsporet. Man kan også anordne avvisere og sjikaner som kaster tilbake avvikende eller ennå sammenhengende deler. En oppløsing av sterkt sammenhengende delklumper er ikke mulig. Det skyldes at vibrajsonen alene ikke vil kunne bevirke en flerdobbelt endring av delenes relative stillinger, og f.eks. i

hverandre dreiede deler vil da ikke kunne løsne fra hverandre. I praksis vil man bare riste klumpene på en slik måte at de forblir liggende på en og samme side. På denn måten kan f.eks. sammenhengende, enkle skruefjærer løsnes fra_hverandre, men ikke flere ganger bøyede klemmer. Disse vibrasjonsbeholderne har man enkelte ganger forsynt med i bunne utmunnende blåsedyser for å bedre virkningsgraden, og det er også kjent å anordne virvelkamre og fallsjakter med forskjellige fremspringende prellflater, men oppløsingen av klumper på-skyndes med slike midler bare når det dreier seg om deler som har en lav sammenhengningsgrad, mens sterkere eller fastere sammenhengende deler ikke løsner fra hverandre.

For sterkere sammenhengdende deler har det vært foreslått å benytte virvelkamre hvor delene underkastes en grundig virvling og deretter kastes ut gruppevis. Et problem ved denne teknikk er imidlertid at virvelkammeret må tilføres allerede delvis adskilte deler, dvs. mindre delgrupper. For sterkere sammenhengende sammenhengende delklumper er det altså nødvendig å anordne et for-adskillelseskammer foran virvelkammeret. Det er i denne forbindelse kjent å benytte en børstetransportør som er anordnet ved utløpet til en traktformet beholder og som bringer delene ut. For forskjellige fjærtyper og også for kompliserte deler har slike børstetran- portører vist seg godt egnet, men i endre tilfeller, særlig ved deler som er bøyet flere ganger, og også ved deler som danner løse klumper med mange frie hulrom i det indre, vil samvirket med børstetransportøren bevirke at klumpene komprimeres og at det til og med kan skyve seg inn enkeltdeler i hulrommene i klumpene, hvorved totalmassen til klumpen øker og man ikke lenger kan få til en ønsket oppløsning av klumpen med de angitte midlér.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en fremgangsmåte og en derfor egnet innretning som muliggjør en jevn adskillelse også av kompliserte deler osm har en tendens til klumpdannelse. Den nye innretning skal være slik at den for de fleste forekommende deler skal kunne benyttes som eneste oppdelings- eller adskillelsesinnretning, slik at man bare i spesialtilfeller, dvs. når det dreier seg om særlig kompliserte deler, og når. man med en innretning skal adskille store mengder av deler, må benytte innretningen som en foradskillelsesinnretning for oppløsing av klumper.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres på den måten at for oppløsning av delklumpene blir klumpene flyttet frem og tilbake, henholdsvis løftet og senket i forhold til et underlag, idet man ved på hverandre følgende manipuleringer veksler angrepssteder på klumpen og avsettingssteder for klumpen på underlaget.

Den nye fremgangsmåte går ut fra den erkjennelse at man for oppløsing av en klump som består av kompliserte deler, henholdsvis deler som ved forspenning danner forholdsmessig varige klumper, først må forsøke å gjøre klumpen så løs som mulig, henholdsvis holde den så løs som mulig. Denne løsgjøring oppnås ved at man benytter en forsiktig frem- og tilbakeforflytning, henholdsvis løfting og senking samtidig som man hindrer at stadig samme side av klumpen understøttes. Derved at klumpen forflyttes altså beveges og at også angrepsstedene og opplagringsstedene veksler, vil etter hvert enkeltdeler løsne fra klumpen og bevege

seg i forhold til klumpen. Som følge av disse stillingsendringer i forhold til klumpen og dermed også i forhold til de deler av klumpen som holder enkeltdelene vil til slutt enkeltdelene løsne fra klumpen, og de føres da med en gang bort, slik at de ikke kan henge seg fast igjen. Benytter man utløp som bare tillater gjen-nomgang av enkeltdeler, slik at altså sammenhengende deler ikke

kan gå ut, så kan den nye fremgangsmåte benyttes som såkalt avsluttende oppdeling. I mange tilfeller kan man også benytte utløp som tillater at grupper av f.eks. to eller tre sammenhengende deler går ut, og den avsluttende oppdeling skjer da i en annen innretning, som f.eks. kan være forsynt med et virvelkammer.

En mulig innretning med forrådsbeholder og utløp for gjennomføring av den nye fremgangsmåte utmerker seg ved at det i forrådsbeholderen griper inn en ved hjelp av en drivinnretning hev- og senkbar, som gripertang, magnet, sugehode e.l. utformet opptager for en montasjedelklump, hvilken opptager kan forstilles for opptak av klumpen helt inn i utløpsområdet eller området til transport- eller utføringsinnretningen, idet opptageren kan styres bevegelsesavhengig slik at den frigir den opptatte klump i en

bestemt stilling.

Forrådsbeholderens bunn kan sammen med de i beholderen liggende deler av den eventuelt for hånden værende transport-eller utføringsinnretning danne underlaget for avsetting henholdsvis nedfalling av montasjedelklumpen, idet de løsnede montasjedeler kan transporteres bort på en hurtig og enkel måte. Utløpet kan benyttes som uttakssted, eller kan være en til en uttakssted førende transportør. Utløpet kan også representere et innløp til en etterfølgende oppdelings-" sorterings- eller rettestasjon. Ved den sistnevnte utførelse tjener opptageren fortrinnsvis til en foroppdeling og oppløsing av klumpen, mens den avsluttende oppdeling og sortering overtas av de etterordnede innretninger, idet man riktignok ved en tilsvarende styring av løfteutstyret kan muliggjøre en vidtgående jevn fordosering. Opptageren skal av seg selv kunne gripe og frigi en i forrådsbeholderen innbragt montasjedelklump, slik at det muliggjøres et selvstendig styrbart, uhindret forløp av doseringen, henholdsvis foroppdelingen. For beskikking av forrådsbeholderen kan det være anordnet lukkbare åpninger, f.eks. ved hjelp av ved klaffer lukkbare sideveggåpninger.

Når man som utføringsinnretning i området til utløpet anordner en som transportinnretning virkende, drivbar valseformet rundbørste, som også forbedrer oppdelingen, anbefales det å anordne tildekninger i utløpet for et delområde av børsten, slik at man dermed kan oppnå en innstilling av den virksomme børste-lengde eller børsten kan være utbyttbar, slik at den f.eks. kan byttes ut med en børste som bare over den del av sin lengde er utformet som børste, mens den over resten av lengden ikke har noen bust. På den måten kan man velge den virksomme børstelengde ut ifra de forskjellige montasjedeler som skal behandles, slik at man altså kan få de ønskede montasjedelmengder pr. tidsenhet.

En annen, for gjennomføring av fremgangsmåten egnet innretning med driv- henholdsvis røreanordning utmerker seg ved at underlaget selv kan drives frem og tilbake eller med en omløpende bevegelse. Underlaget har da gjennomløp som er tilpasset enkelt-delenes tverrsnitt, eller det har medbringere hvor enkeltdeler så vel som eventuelt av disse medbringerne selv dannede støttesteg, stifter, rørarmer e.l. som suksessivt kommer i inngrep med ulike områder av de av de sammenhengende deler dannede klumper.

Ved bruk .av en slik innretning vil klumpene beveges og angrepsstedene, dvs. de stedene hvor underlaget støttestegene, rørarmene osv. virker på klumpene, vil stadig veksle, og klumpene vil også stadig endre sin stilling på underlaget. Videre vil klumpen underkastes vibrasjoner som kan føre til en oppløsning og stillingsendring av de enkelte deler i klumpen slik at de til slutt kan løsne fra klumpen. Ved bortføringen av disse deler fra klumpens støtte- og bevegelsesområde , hindres at delene kan blande seg med hverandre igjen og henge seg inn i klumpen igjen. Ved å endre bevegelseshastigheten under forstillingen og også ved å endre bevegelsesamplituden, kan man variere opptellingshastigheten i samsvar med kravene til de etterordnede innretninger, og man kan også foreta en avstemming av oppdelingsprosessen etter de ulike deler. Således kan man også empirisk fastslå de til en hver tid gunstigste behandlingsbetingelser for de forskjellige sammenhengende deler. Innretningenes dimensjoner bestemmes ut ifra de mn nengder som skal behandles og også ut ifra dimensjonene til enkeltdelene. Med den nye innretning er det mulig å foreta en oppdeling av flere ganger tilbøyde fjærklemmer samt forskjellige andre deler som kan ha kompliserte former og/eller sterk tendens til å henge sammen. Man kan imidlertid også oppnå.en særlig rask oppdeling av

lett sammenhengende deler, eller man kan foreta en foroppdeling eller en dosering for etterordnede avsluttende oppdelere eller sorteringsinnretninger. Når det foran er snakket om åpningstverrsnitt som. er tilpasset enkeltdelene, så menes her åpningstverrsnitt hvis form og størrelse er slik at så vidt en del kan slippe igjennom. Disse åpningstverrsnitt kan være mindre enn den minst mulige

projeksjonsflate for en flere ganger avbøyet eller tilbøyet del. Som et enkelt eksempel skal her nevnes en krok. Åpningstverrsnittet behøver bare da bare å være så stort at kroktverrsnittet kan gå igjennom, dvs. åt delen kan gå igjennom åpningen når den vris og innrettes en eller flere ganger.

Fordelaktig kan underlaget være utformet som trommel som kan drives om sin liggende geometriske akse. For å lette beskikkingen kan trommelen ha en lukket og en i det minste delvis åpen endeside, idet trommelens geometriske dreieakse skrår oppover mot den åpne side. Ved en slik utførelse fyller man trommelen så meget at delene ikke faller ut av åpningen når trommelen roterer. Trommelen kan beskikkes f.eks. på samme måte som en betongblander. Det er imidlertid også mulig å benytte en trommels som er lukket i begge ender. For beskikking av trommelen og også i mange tilfeller for å muliggjøre en utbytting ved anvendelse av samme grunninnretning for forskjellige deletyper, er det fordelaktig at trommelen er løstagbart fastkoblet til en drivinnretning. For dette formål kan man enten benytte en stikkobling eller trommelen kan være avtagbart opplagret på ruller, hvorav i det minste den ene er utformet som en drevet friksjonsrulle. Trommelens turtall kan

reguleres. I mange tilfeller øker oppløsningsgraden når trommelen dreies trinnvis, og man kan da ha innstillbare trinnbevegelses-størelser slik at man kan tilpasse innretningen til de ulike typer deler. Man kan sogar ha på hverandre ulike store dreietrinn.

En annen mulighet for beskikking har man dersom et delstykke av trommelmantelen utformes som en avtagbar eller oppsvingbar beskikkingsklaff.

Både for å lette beskikkingen av trommelen så vel som for å muliggjøre en innstilling etter vekslende arbeidsforhold ved bearbeidelse av forskjellige deletyper, kan trommelen være oppsvingbar om en på tvers av trommelens dreieakse forløpende akse, og den kan da eventuelt være faststillbar i forskjellige svinge-stilinger.

Trommelmantelen kan bestå av flere segmenter som fortrinnsvis gir trommelen et jevnt mangekantet omriss. I trommelen

kan det være anordnet faststående medbringere eller rørelister e.l. Disse kan rotere sammen med trommelen, eller kan være fastholdt på

bærekonstruksjoner som rager inn i trommelåpningen. De i dreieretningen foran liggende sider av de med trommelen omløpende medbringerlister e.l. kan danne et underlag for en eller noen få adskilte deler.

Ved bruk av en slik utformet trommel vil listene i det nedre området av rotasjonsbanen sette også større klumper av deler i bevegelse, men disse klumpene vil bare kunne tas med et kort stykke. Jo færre deler en slik sammenhengende gruppe har, desto lengre kan den tas med av medbringerlistene og dermed fjernes fra området til de større klumper.

Ved en foretrukken utførelsesforem er trommelen utformet som en sikt hvis åpninger er dimensjonert i tilpasning til det nødvendige åpningstverrsnitt for de adskilte deler. Fortrinnsvis danner trommelen en lammelsikt. Ved en av flere segmenter bestående trommelmantel kan avstanden mellom hosliggende segmenter være innstillbar, hvorved man endrer spaltebredden,- og på den måten kan man velge det ønskede åpningstverrsnitt. I det enkleste tilfellet er trommelen sylindrisk. På hverandre følgende lammeler eller staver i siktmantelen kan imidlertid ha ulike skråstillinger i det minste i det gjennom lammelene eller stavene gående radialplan for den tenkte, sikten omhyllende geometriske sylinder. En annen mulighet er å anbringe lamellene eller stavene med lett krumning innover eller utover, og la stavene ha vekslende krumning.

Trommelen kan i sin grunnform også være keglestump, med skråttstilt akse. Alle disse tiltak understøtter klumpenes form, og stillingsendring under bruken av sikten og dermed en frigjøring av enkeltdeler fra klumpene. I tillegg til de nevnte rørarmer, steg osv. i sikttrommelen kan det også være anordnet oppdelingsinnretninger som virker utenfra gjennom siktens spalter, og således påvirke delene gjnnom spaltene. Eksempelvis kan man. ha en børstetransportør som med busten griper inn mellom stavene. Børstetransportørens akse krysser den respektive stavakse. Eventuelt kan man i bestemte områder utenfor trommelomkretsen anordne blåsedyser.

Ifølge en videreutvikling, som særlig kan anvendes for tilføring av store delmengder, er innretningen anordnet som en foroppdelings- og doseringsinnretning for en med et virvelkammer forsynt avsluttende oppdelingsinnretning, slik at innretningen altså beskikker innløpet i virvelkammeret. Virvelkammeret har form av en liggende sylinder som ved hjelp av i hovedsaken tangensielt rettede, i det nedre området anordnede innløpsdyser kan forsynes med trykkluft (luftstråler). Den liggende sylinder har flere utløp som er tilpasset det minste projeksjonstverrsnittet til delene, og disse utløpene kan føre til sjakter eller renner som går til sluttmonterings- eller lagerinnretninger.

En slik konstruksjon kan bl.a. benyttes som fjær-tilføringsanordning ved montasjemaskiner. Man kan anordne følere som til enhver tid kobler inn foroppdelingsinnretningen når en

bestemt minstedelmengde underskrides i virvelkammeret. For å hindre en tilstopping av utløpene med ennå sammenhengende deler osv. kan man periodisk gjennomblåse utløpene utenfra ved hjelp av trykkluft som da tilføres ved hjelp av for dette formål anordnede ledninger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning

til tegningene hvor,.

fig. 1 viser et delsnitt av en oppdelingsinnretning, fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1, fig. 3 viser en annen innretning sett forfra,

fig. 4 viser innretning i fig. 3 sett fra siden,

med gjennomskåret hus,

fig. 5 viser en ved innretningen i fig. 3 og 4

anvendbar sikttrommel og

fig. 6 viser en ytterligere innretning i delsnitt, sett forfra.

Innretningen i fig. 1 og 2 har en forrådsbeholder 1

for montasjedeler som skal adskilles. Bunnen i forrådsbeholderen danner en sjakt 3 som fører til et spaltformet utløp 2. I området ved dette utløp 2 er det anordnet en drivbar valseformet rundbørste 4 som tjener som oppdelende transportinnretning. For å få et jevnt uttak og også for å kunne påvirke uttaksmengden kan den virksomme

'børstelengde velges etter behov, og for å oppnå dette kan man eksempelvis bytte ut børsten med en annen. De med børsten 4 gjennom utløpet 2 transportette deler faller via prell- og avledningslegemer 5 ned på glideflater 6 som gir delene videre til en lineærtransportør 7 som fører som fører delene til et ikke vist uttakssted, idet delene nå er helt skilt fra hverandre.

For ved denne innretning å kunne muliggjøre en fordosering og en foroppdeling, slik at man også kan løse opp store

og fast sammenhengende montasjedelklumper, er det i forrådsbeholderen 1 anordnet et løfteutstyr, som i dette tilfellet består av en

pheumatisk drivinnretning 8 og en av denne betjent, til åpning og lukking styrbar gripertang 9 som kan kjøres ovenfra og inn i beholderen 1. En gjennom sideveggdekslet 10 i forrådsbeholderen 1 innført montasjedelklump gripes i sitt øvre område av gripertangen 9

og løftes opp fra det av børsten 4 og trakten 3 dannede underlag. Dertter settes klumpen ned igjen på dette underlag og frigis, eller den frigis allerede før nedsettingen, slik at den altså faller ned. Under dette, dvs. under denne løfting og nedfalling , som gjentar seg helt til hele montasjedelklumpen er oppløst, vil allerede ut-skilté eller løst fasthengende delre bli liggende , og de gripes da av børsten og føres ut.Ved å velge en tilsvarende virksom børste-lengde vil man selv om det plutselig forekommer flere montasjedeler alltid bare gå en jevn mengde av frigjorte montasjedeler gjennom utløpet 2, slik at man er sikret en meget høy virkningsgrad for oppdelingen. Den mulighet man har for ved hjelp av løfteutstyret 8,9 å løfte opp de sammenhengende eller til hverandre heftende montasjedeler og igjen frigjøre disse, muliggjør dessuten også en oppløsning av særlig sterke bindinger mellom de enkelte montasjedeler.

Utførelsen i fig. 3,4 og 5 innbefatter en sikttrommel 14 henholdsvis 15 som er dreibart opplagret i et stativ 11, mellom en frontvegg 12 og en bakvegg 13.

Sikttromlene 14 henholdsvis 15 er bygget opp med skiveformede endevegger 16,17 og mellom disse endevegger anordnede plateformede mantelsegmenter 18 henholdsvis 19. Trommelen settes inn i stativet 11 ovenfra og,hviler med sine skiveformede endevegger 16,17 på ruller 20,21, hvorav den ene løper fritt, mens den andre enden drives av en ikke vist motor med regulerbart turtall eller drives ved hjelp av et par antydede trinnsjalteverk 22. Trinnbe-vegelsen kan fortrinnsvis være innstillbar.

Endel av trommelen 14 eller 15 er utformet som en oppsvingbar og låsbar fylle- eller beskikkingsklaff 23 henholdsvis 24. Eventuelt kan den ene sideveggen 25 eller topplokket 26 være

utformet som oppsvingbar klaff, slik at trommelen 14 henholdsvis

15 kan tas ut denne vei og byttes ut med en fylt trommel.

Under trommelen 14 er det anordnet prellstaver, ledeplate 27 eller tilsvarende lederflater. Mellom hosliggende

segmentplater 18 dannes det siktåpninger 28, derved at det mellom de enkelte plater foreligger en avstand (fig. 3 og 4) . Platene kan

eventuelt være radielt forstillbare eller svingbare slik at man kan tilpasse størrelsen til disse spaltene 28 til de ønskede åpningstverrsnitt eller gjennomgangstverrsnitt for de enkelte deler.

Trommelen i fig. 5 er utført slik at de enkelte plater 19 støter til hverandre og derfor er platene forsynt med åpninger 29. På platene 18,19 er det anordnet rørelister 30,31 og i fig. 5 er det dessuten på røreslistene 31 også anordnet tilbake-holdingsstifter.32 for allerede frigjorte deler. Rommet 33 mellom stiftene 32, listene 31 og den tilhørende plate er dimensjonert

slik at det rekker for opptak av en enkelt del. Denne delen vil når trommelen dreier seg i retning av pilen tas med og kastes ut, idet helt adskilte eller frigjorte deler faller ut gjennom åpningene 29 og ut av trommelen 15.

Ved bruk av innretningene i fig. 3 og 4 vil fra forrådet løsgjorte enkeltdeler falle ut gjennom slissene 28 og ned på transportøren 35. Transportøren er koblet sammen med en vibrator 36. Transportøren 35 har flere transportspor som går forbi sjikaner og over ballanseringssteg, slik at ennå sammenhengende eller fra en slik tilstiktet stilling avvikende deler skilles ut og eventuelt tilføres en samlebeholder. I fig. 3 er det med strekpunkterte linjer antydet at delene også fra lederplaten 27 kan falle ned i en boks 37.

Trinnsjaltedrivverket 22 eller en drivmotor kan også virke direkte pa en aksel for trommelen 14 eller 15. Det er også mulig å anordne en avsluttende opptellingsinnretning med

virvelkammer, børstetransporttører o.l. samt flere sorterings- og rettestasjoner etter den viste oppdelingsinnretning.

Ved utførelsen i fig. 6 er en som lamellsikt utformet, med endevegger 38 og rundstaver 39 forsynt trommel 40 opplagret på ruller 42,43 i et traktformet hus 41. Av rullene er bare den ene drevet, på samme måte som det er beskrevet foran i forbindelse med rullene foran rullene 20,21 i fig. 3. Sikttrommelen 40 kan beskikkes eller gjennom en beskikkingsåpning. Det er også mulig å lagre trommelen med skrå akse og da la den høyreliggende endevegg være åpen, slik at deler kan kastes inn mens trommelen roterer. Trommelen 40 kan gi såvel en trinnvis som kontinuerlig rotasjonsbevegelse.

Trommelen 40 opptar sammenhengende, klumpedannende deler, f.eks. skruefjærer, eksempelvis av den type som benyttes i

ventiler i sprøytebokser. Når trommelen dreier seg, vil disse deler falle ned gjennom spaltene 44 så snart de har løst seg fra de

andre deler, og disse adskilte deler faller så ned i trakthalsen 45. Denne trakthals munner ut i et virvelkammer 46 som i utførelses-

eksempelet har form av en liggende sylinder hvori trakthalsen 45 munner med en i det nedre området av kammeret 4 6 anordnet åpning 47. I kammeret er det ved siden av hverandre anordnet tangensielt

rettede blåsedyser 48 som påvirker de fra trakhalsen 45 kommende

deler og styrer dem i en omtrentlig sirkelformet bane i kammeret 46. Prelltrinn 49, hvorav bare et er vist, fanger opp delene,slik at eventuelt sammenhengende deler løsner fra hverandre.

Ovenfra rager det inn flere utløpsrør 50. Disse utløpsrørene har avskrådde nedre ender 51. Åpningstverrsnittet til et slikt rør 50, hvilke rør tjener som utløpsdyser, tilsvarer det minste projeksjonstverrsnittet til de enkelte deler. Deler som omtrentlig flukter med røråpningene med sin lengdeakse, vil altså blåses inn i rørene 50. For tverrliggende deler vil endene 51 tjene som prellflater. Til utløpene 50 er det knyttet slanger 52 som fører til lagerinnretninger eller uttakssteder på montasje-stedene. En nippel 53 kan være forsynt med en lufttilslutning, slik at luft periodisk kan blåses gjennom rørene 50 utenfra og inn i virvelkammeret. På den måten kan man løsne eventuelt sammenhengende deler som måtte være trengt inn i rørenden 51, og derved blokkerer utløpet, slik at disse deler blåses inn igjen i kammeret 46 .

En overfyIling av kammert 4 6 bør unngås. Ved kontinuerlig uttak gjennom utløpene 52 kan man ved å regulere hastigheten til trommelen 40 tilpasse tilførselen av deler til uttaket. Ved sterkt diskontinuerlig uttak kan man også anordne følere som kobler ut sikttrommelen 40 ved en overfylling av kammeret 46, eller som bevirker at sikttrommelen går langsommere. Så snart fyllingsgraden i rommet 46 synker under en bestemt verdi, kobles så trommeldriften inn igjen. Som slike følere eller voktere kan eksempelvis benyttes lyskilde- fotocellekombinasjoner ved de motliggende endesider

av kammeret 46, idet disse elementer anordnes i det øvre området slik at antall brudd i lysstrålen ved innkoblede dyser 48, frem-' bragt av de forbiflygende deler, utgjør et mål for kammerets 46 fyllingsgrad.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for adskillelse av sammenhengende eller til hverandre heftende deler, særlig montasjedeler, hvor en uordnet mengde a"v delene ved hjelp av en drivinnretning forstilles i forhold til et underlag og deler som under dette løsner fra mengden, føres ut gjennom utløp, karakterisert ved at for oppløsing av de av delene dannede klumper blir disse klumper beveget frem og tilbake i forhold til underlaget, henholdsvis løftet og satt ned igjen på underlaget, idet angrepsstedene på klumpen og klumpens avsettingssted på underlaget veksler ved på hverandre følgende bevegelsesforløp.

2. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, med et fra en forrådsbeholder eller lignende over et utløp og eventuelt en som oppdelingsorgan virkende transport-eller utføringsinnretning med montasjedeler beskikkbart uttakssted, karakterisert ved at en ved hjelp av en drivinnretning (8) hev- og senkbar som gripertang (9), magnet-, sugehode e.l. utformet opptager for en montas j edelkl.ump griper inn i f or-rådsbeholderen (1) e.l., idet opptageren kan forstilles for opptak av klumpen helt inn i området ved utløpet (2) henholdsvis ved transport- eller utføringsinnretningen (4), og kan styres på en bevegelsesavhengig måte for frigivelse av den opptatte klump i en bestemt stilling.

3 Innretning ifølge krav 2, med en i utløpets område anordnet, drivbar valseformet rundbørste som transportinnretning, k a r a k t e 'r. isert ved at for innstilling av den virksomme bø rstelengde i utløpet er det anordnet en tildekning for et delområde av børsten, eller bø rsten er utbyttbar mot en bare i et delområde av sin lengde som børste utformet børste, idet børstens øvrige lengdeområde er uten bust, og særlig har valseform.

4. Innretning for gjennomføring av fremgnagsmåten ifølge krav 1, ved hvilken en uordnet mengde av deler kan fortilles i forhold til et underlag ved hjelp av en driv- henholdsvis rør-innretning, og ved hvilken det er anordnet utløp for bortføring av de fra mengden løsgjort deler samt eventuelt med etter visse utløp anordnede, for ytterligere oppdeling eller innretning av delen virkende transport- og lederinnretninger, karakterisert ved at underlaget (18,19,39) selv ved hjelp av drivinnretningen (22) kan drives i omløp eller i en frem- og tilbakegående bevegelse er forsynt med til gjennomgangstverrsnittet av enkeltdelene tilpassede åpninger (28,29,44) eller med medbringere (81) for enkeltdeler, samt eventuelt har av disse medbringere dannede, ved drift av innretningen etter hverandre med forskjellige områder av den av delene dannede klump i inngrep kommende støttesteg (28,31), stifter (32), rørarmer e.l.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at underlaget er utformet som trommel (14,15,40) og kan drives av drivinnretningen (22,42) om sin liggende geometriske akse.

6. Innretning ifølge kav 5, karakterisert ved at trommelens (14,15,40) turtall er innstillbart.

7. Innretning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at trommelen (14,15,40) kan drives trinnvis, eventuelt frem og tilbake, og at trinnstørrelsen kan innstilles.

8. Innretning ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at delstykke av trommelmantelen er utformet som en avtagbar eller oppsvingbar beskikkingsklaff.

9. Innretning ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at trommelmantelen består av flere segmenter (18,19) som fortrinnsvis gir trommelen et gjevnt mangekantet omriss.

10. Innretning ifølge et av kravene 5-9, karakterisert ved at det i trommelen (14,15) er anordnet med trommelen omløpende eller til gjennom trommelåpningen innragende bærere festede, stasjonære medbringere henholdsvis rørlister- armer e.l.

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at de i dreieretningen foranliggende sider av de med trommelen omløpende medbringerlister e.l. (31) danner et respektivt underlag (33) for bare eller noen få deler som skal adskilles.

12. Innretning ifølge et av kravene 5-11, karakterisert ved at trommelen (14,15,40) er utformet som sikt med åpninger (28,29,44) som kan instilles i tilpasning til gjennomgangstverrsnittet for de deler.som skal adskilles fra hverandre.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at trommelen (40) er en lamellsikt.

14. Innretning ifølge krav 9, 12 og 13, karakterisert ved at avstanden (28) mellom hosliggende segmenter (18) kan innstilles ved 1 endre den innbyrdes spaltbredde.

15. Innretning ifølge et av kravene 2-14, karakterisert ved at den er anordnet som en for adskillelses-og doseringsinnretning (38 -45) foran en med et virvelkammer (46) forsynt avsluttende oppdelinsinnretning (46-54) og beskikke inn-løpet (47) til dette virvelkammer, idet virvelkammeret fortrinnsvis i form av en liggende sylinder som gjennom omtrent tangensielt rettede, i det nedre området området av sylinderen anordnede innløpsdyser (48) kan beskikkes med luftstråler, samt har flere til det minste projeksjonstverrsnitt for de enkelte deler tilpassede utløp (57) hvorfra det går slanger eller rør (52) til sluttmonterings- eller lagerinnretninger.