NO771387L - Reverserbar kobling. - Google Patents

Description

Reverserbar kobling

Oppfinnelsen angår en reverserbar kobling, spesielt

for innenbords båtmotor-installasjoner.

Det særegne ved koblingen ifolge oppfinnelsen fremgår

av de i kravene angitte,kjennetegnende trekk.

I den foretrukneUtforelsesform av oppfinnelsen har to sett par, hvert bestående av en innvendig konisk del og et tannhjul, tilsvarende radialt fordelte skruelinjeformede kamflater båret på tilstotende endepartier i hvert sådant par av tannhjul og aksialt bevegelig, innvendig konisk del.

De tilstotende endepartier av hvert konusdel/tannhjulpar overlapper hverandre aksialt, hvorved de mellomliggende kamflater går i inngrep med hverandre for å skape en drivforbindelse når tannhjulet eller den innvendig koniske del (hunnkonusdelen) av et konusdel/tannhjulpar dreies. Individuell dreining av den innvendig koniske del startes ved aksial forskyvning av denne til inngrep med én eneste,dreibar , utvendig konisk del (hannkonusdel) båret pa og dreiet av en inngangsaksel, og anbragt aksialt mellom de to innvendig koniske deler.' Ved dreining av e.n av de innvendig koniske deler ved hjelp av den utvendig koniske del inntrer drivende inngrep av de aksialt overlappende, skruelinjeformede kamflater av den innvendig koniske del og det til denne til-passede tannhjul, hvorved tannhjulet dreies og tilveiebringer dreining av utgangsakselen. Et av de ovennevnte par bæres på inngangsakselen, og det annet par bæres på utgangsakselen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærme-re under henvisning til tegningene, som viser utforelsesformer av koblingen, og hvor fig. 1 viser et rekke-arrangement for en innenbords motor, fig. 2 viser et V-arrangement for en innenbords motor,' fig. 3 viser et lengdesnitt av en foretrukken utforelsesform av'koblingen og forskjellige trekk ved oppfinnelsen, fig. k- er et grunnriss etter, linjen k - k på fig. 3 av et ovre parti på fig. 1, fig. 5 viser et detalj tverrsnitt etter linjen 5 - 5 på fig. 3, fig. 6 er et utspilt perspektivriss av deler av den på- fig. 3 viste innretning og viser hunnkonusdelen/ tannhjulparene og den utvendig koniske del samt de skruelinje-,formede flater på tilstotende endepartier av konusdel-tannhjulr-parene, fig. 7 viser deler av den på fig. 3 viste innretning, delvis i snitt, hvor de skruelinjeformede flater av et tannhjul og en innvendig konisk del står i drivinngrep med hverandre, .og hvor likeledes koniske flater av hunn- og hann-konusdeler står i drivinngrep med hverandre, fig. 8 viser et detalj tverrsnitt etter linjen 8 - 8 på fig. 35fig. 9 viser et detalj tverrsnitt, etter linjen 9 - 9 på fig. 8,

fig. 10 viser et detalj tverrsnitt etter linjen 10 - 10 på fig. 3?fig- 11 viser en alternativ utforelsesform av en kobling med trekk ifolge oppfinnelsen,, og viser også såvel,

de skruelinjef ormede flater av hunnkonusdele,ne og tannhjulene noytral stilling som de koniske flater av hunn- og harinkonus-delene i noytral.stilling, fig. 12 viser en annen utforelsesform av oppfinnelsen, hvor der er benyttet en mellomaksel,

og fig. 13 er et enderiss av de på fig. 12 viste deler.

På fig. 1 er vist en innenbords motor 11 og en drivaksel 12 for en propeller, som danner et marineaggregat anordnet i rekke. Motorens utgangsaksel er forbundet med drivakselen 12 via en reverserbar kobling 10, som også kalles en reverserbar veksel. Denne kan egentlig anses som en kobling som er istand til å nøytralisere dreiningen av motorens utgående aksel, således at akselen 12 er i ro selv om motoren er igang. Koblingen 10 er også istand til å tilveiebringe dreining av drivakselen, enten i samme retning som motorakselen, eller i motsatt retning, hvilket skal beskrives nærmere nedenfor.

Koblingen 10 er på fig. 3 vist i detalj i en foretrukken utforelsesform. I det på fig. 1 viste rekke-arrangement er motorens 11 utgangsaksel forbundet med drivakselen 12 via koblingen 10.

Fig. 2 viser et V-driftsarrangement som av og til er onsket ved forbindelse av en innenbords motor 11 med en propellerdrivaksel 12. Ved denne anordning strekker motorens utgangsaksel seg forover i båten mens propellerdrivakselen strekker seg bakover, under motoren. En egnet veksel (ikke vist) er anordnet i koblingen 10 for å tilveiebringe en

drivforbindelse mellom motoren og drivakselen. F.eks. kan et tannhjul (ikke vist) forbindes med motorens utgangsaksel.

Et annet tannhjul (ikke vist) kan forbindes med koblingens'' 10 inngangsaksel 1<*>+, og de to hjul anordnes for innbyrdes,

inngrep, det ene over det annet, med koblingens 10 utgangsaksel 16 rettet bakover, koaksialt og forbundet med propellerdrivakselen.

Utgangsakselen 16 og inngangsakselen 1<*>+ er anbragt koaksialt og ende mot ende. I den foretrukne utforelsesform er utgangsakselens 16 ende opptatt i en utsparing i den utvendig koniske del-18, og enden er forsynt med et hode 17 som passer inn i konusdelens 18 utsparing., som vist på

fig. 3 og 6, for å holde enden av utgangsakselen 16 i et fast romforhold i forhold til den utvendig koniske del 18

og inngangsakselen 1<*>+. I en slik anordning kan d.en utvendig koniske del 18 dreie uavhengig av utgangsakselen 16, og utgangsakselen 16 kan dreie uavhengig av konusdelen 18. For å lette en slik relativ dreining omfatter enheten også et nålelager 19 og en trykkskive 21. For å lette monteringen er den utvendig koniske del 18 utfort som to halvdeler som holdes sammen av nagler 18c e.l. Den halve del av den utvendig koniske del på akselen 1^ er forbundet med denne ved hjelp av riller 23.

Slik det er vanlig i koblingsenheter, som f.eks. koblingen 10, er inngangsakselen lh, som antydet ved l^t-a på fig. 3?og.som tidligere beskrevet, innrettet for for bindelse med en motors utgangsaksel, idet inngangsakselen 1^- kan dreies for å drive en propeller båret på en propellerdrivaksel 12. Koblingens 10 inngangsaksel 1^ og utgangs-

aksel 16 bærer forskjellige samvirkende koblingsde.ler som sammen tilveiebringer reversibel drift av koblingens utgangsaksel 16, for å drive akselen 12 og propelleren.

Den forste drivdel eller utvendig koniske del l8.har motstående flater 18a og 18b med form som avkortede kjegler,

og er festet til eller utfort i ett stykke med inngangs-

akselens lh ende og er innrettet for dreining med denne,

se fig. 3 - 10. På den ene side av konusdelen 18 bærer akselen lh en annen drivdel eller innvendig konisk del 20.

På den annen side, på utgangsakselen 16, bæres en tredje drivdel eller innvendig konisk del 22. De innvendig koniske deler har konkave, innvendige kantpartier eller flater 20a og 22a med form som rettavkortede kjegler. Den innvendig koniske del 20 er fritt dreibart montert på akselen 1*+

og kan også beveges aksialt på denne over et bevegelses-

område mot og fra den utvendig koniske del 18. Den innvendig koniske del 22 er på lignende måte montert på utgangs-

akselen 16. Dette arrangement tilveiebringer en kjegle-

kobling i hvilken den annen og den tredje drivdel 20 og 22 er motsatt anordnede, innvendig koniske koblingsdeler,

og den forste drivdel 18 er en til disse tilpasset, utvendig konisk koblingsdel.

Som det er tilfellet ved mange koblinger, er også •

denne fortrinnsvis båret i et hus 13 som inneholder en betydelig mengde olje. F.eks. kan koblingsdelene være delvis, eller helt nedsenket i smoreolje.. Det er derfor fore-trukket at enten kantpartiene 20a og 22a eller delens 18 flatepartier 18a og 18b, som vist på fig. 3 og 7, er forsynt med et flertall små spor 2k anordnet for å stryke bort mellomliggende olje når disse delers flatepartier bringes i kontakt ved betjening av koblingen. For bedre forståelse m.h.t.hensikt og anordning skal det henvises til et foredrag utgitt i Society of Automotive engineers paper No. 3HB,

med titel Automatic Transmission Friction Elements, av Froslie, Milek og Smith, holdt ved SAE-motet 9 - 13. januar 196^-. Det skal spesielt henvises til side 2 og 3 av dette skrift.

For å tilveiebringe stabil aksial bevegelse av de innvendig koniske deler 20 og 22, er hver av disse festet til en hylse hhv. 26 og 28 for glidende bevegelse pa de aksler som bærer dem. Som det best fremgår av fig. 6, omfatter■hver av hylsene et forlenget parti 26a og 28a som sorger for stabil glid.ebevegelse av hver innvendig konisk del på disses respektive aksler Ih- og 16.

Hver konusdel 20 og 22 er forsynt med innretninger, generelt betegnet med 30 ? som vist på fig. U- og 5?for at den innvendig koniske del etter onske skal kunne beveges mot den utvendig koniske del 18 for kontakt med denne, eller bort fra denne'. Innretningene 30 er fortrinnsvis utformet som et par bueformede gaffeldeler 32 og 3^ glidbart anbragt på en skinne 36. Hver av gaffeldelene er forbundet med én av de innvendig koniske deler. En foretrukken utforelsesform av denne forbindelse er vist på fig. k og 5j og omfatter en ringformet del 38 gjengeforbundet med et-forlenget parti av hver av de innvendig koniske deler, som vist på fig.' 3

og 6. Hver del 38 bærer en ring ^0 med et ringformet spor h2. Ringen, h- 0 er anbragt mellom to nålelagre hh som letter dreining av ringen ^-0 i forhold til den tilhorende innvendig koniske del. I tillegg til å redusere' ■ > friksjonen mellom gaflene og de:- koblingsdeler som opptar disse, kan en sådan lagringsanordning lette tilveiebringelse og opphevelse av kontakt mellom den utvendig koniske del og den respektive innvendig koniske del. Innretningene 30 er fortrinnsvis konstruert for å tilveiebringe samtidig bevegelse av gafler og innvendig koniske deler ved å koble de to gafler sammen for samtidig bevegelse via en på skinnen 36 glidende hylse hl. Gaflene kan forbindes med hylsen ved hjelp av bolter som vist på fig. h og 5. Ved en sådan anordning kan begge de innvendig koniske deler enkelt anbringes i noytral

stilling i forhold til den utvendig koniske del 18, som vist på fig. 3°g 11-Den ene eller den annen innvendig koniske del kan også valgvis bringes i kontakt med. den utvendig koniske del 18 for å tilveiebringe drift forover eller bakover. I den på fig. 7 viste driftstilstand berprer den innvendig koniske del 20 den utvendig koniske del 18

for å tilveiebringe fremadrettet (retningen er vilkårlig valgt) drift av utgangsakselen 16.

I den på fig. 3~10 viste utforelsesform tilveie-

bringes dreining av utgangsakselen 16 ved samvirkning av tre tannhjul. Ett av tannhjulene h6 er båret på inngangsakselen 1<*>+ og kan dreies fritt på denne. Det annet tannhjul ^-8 er båret på utgangsakselen 16 og er festet til denne,

således at tannhjulet ^8 og utgangsakselen 16 dreier sammen. Tannhjulene h6 og h- 8 er i aksial retning hovedsakelig fast forbundet med sine respektive aksler lh og 16, dvs. en liten bevegelse, som f.eks. 0,25 mm, er akseptabel. Dreining av ett av tannhjulene ^t-6 eller h- 8 bevirker dreining-av et tann-

hjul 50 og dreining overfores derfor mellom akslene og

■ tannhjulene av tannhjulet 50.

I den på fig. 3 _ 10 viste utforelsesform er tannhjulene h6 og h8 drevet av den respektive nærliggende og tilstotende innvendig koniske del. Hvert tannhjul er anbragt på sin respektive aksel nær en side av den respektive inn-

vendig koniske del som vender fra den utvendig koniske del.

M.a.o. er hver innvendig konisk del anbragt mellom den

utvendig koniske del og ett av de dreibart anordnede tann-

hjul ^6 eller K8.

En for samvirke innbyrdes forbindelse mellom de innvendig koniske deler og disses nærliggende, tilstotende tannhjul e permanent'tilvéiebragt ved hjelp av sett.av'et flertall komplementære, radialt fordelte, overlappende, skruelinjeformde kamflater, generelt betegnet med 52 og. 5^5 best vist på .fig. 6 og 75båret på de respektive, nærliggende, tilstotende partier av de innvendig koniske deler/tannhjulpar 20-<1>+6 og 22-<1>+8. De skruelinjeformede flater er, som vist, utformet på nærliggende partier av de innvendig koniske deler/tannhjulpar som sylindriske., tilstotende endepartier eller sidepartier av disse, hhv. 52 og 5^. Som vist på fig. 6, er det fore-trukket at det finnes i det minste tre drivende eller aktive skruelinjeformede flater på hver del av hvert sett. To pr. del eller flere enn tre kan imidlertid godtas.

For den på fig. 3 - 10 viste utforelsesform er de skruelinjeformede flaters stigning motsatt rettet for hvert konusdel/tannhjulpar 20-<1>+6 og 22-.<1>+8, dvs. de skruelinjeformede flater er motsatt rettet for å tilveiebringe riktig

■samvirkning for motsatte dreieretninger av utgangsakselen 16, avhengig av hvilket konusdel/tannhjulpar som driver tannhjulet 50, og som igjen drives av den utvendig koniske del l8. Som vist på fig. 7 kan de skruelinjeformede flater

.være symmetriske,°og annenhver flate kan benyttes for å oppnå motsatt rettet stigning. Som vist på fig. 6 vil således de skruelinjeformede flater 52a på hunnkonusdel/ tannhjulparet 20-)+6 samvirke for å drive tannhjulet 50 via tannhjulet<1>+6, når konusdelen 20 står i inngrep med den utvendig koniske del 18, idet tannhjulets h6 og den innvendig koniske dels 20 dreieretning er som angitt ved pilene. På grunn av flatenes symmetriske anordning vil, på den annen side, vending av den koniske del 20 og tannhjulet h6 en vinkel på l80° tillate disse å virke som hunnkonusdel/ tannhjulparet 22-^-8. I dette tilfelle vil drivkraften overfores via de skruelinjeformede flater 5<1>+a. Som vist på

fig. 6 og 7 er- stigningen for konusdel/tannhjulparets 20-^6

skruelinjeformede flater 52a rettet i én retning. På den

s annen side er stigningen for konusdel/tannhjulparets 22-^-8

skruelinjef ormede flater ^ ks, rettet i en annen retning.

Da hvert konusdel/tannhjulpars skruelinjeformede flater stadig overlapper hverandre over hele det aksiale vandringsområde for hver innvendig konisk del, tilveie-bringes på enkel måte konstant drivinngrep mellom hvert

-hunnkonusdel/tannhjulpar når hunnkonusdelen blir bragt i

kontakt med den dreiende hannkonusdel 18. Gjensidig på-virkning av de skruelinjef ormede flater ved. dreining tilveiebringer også en positiv kraft som tvinger den innvendig koniske del mot den utvendig koniske del for å bedre koblings-virknlngen mellom disse.

Hvert av tannhjulene h6 og h8 hviler mot en trykkskive 56 og 58 hhv. på akslene lh og 16. Trykkskivene hviler på sin side mot et lagersett, generelt antydet med 60 og 62. Trykkskivene er festet til akslene og dreier med. disse. Trykkskiven 56 er også spesielt innrettet til å bevirke sirkulasjon av koblingens smoreolje i huset 13. Oljen sirkuleres til forskjellige koblingsd.eler på akslene ved hjelp av trykkskiven 56. Dette oppnås ved at trykkskiven 56 er forsynt med skovllignende' forlengelser 6^-, hvilke, ved dreining av trykkskiven 56, presser oljen fra huset 13 inn i et hulrom

66 gjennom kanaler 68 til et hult parti 70 av akselen lh,

som vist ved, pilene på fig. 3. Akslene lh og 16 samt den

■ utvendig koniske del 18 er i lengderetningen forsynt med, et hult senterparti 70 samt med et flertall kanaler 72 som med innbyrdes avstand strekker seg radialt fra det hule parti 70 til akslenes utvendige flater og tillater olje å stromme"fra hulrommet '66, gjennom akslenes hule parti 70 og der-

etter utad til forskjellige områder langs akslene og til koblingens deler, som vist ved piler på fig. 3. Forskjellige koblingsdeler kan også forsynes med oljekanaler 7h, som f.eks.

trykkskiven 58, som vist på fig. 8 og 9.

Koblingens virkemåte skal forklares nærmere .

Slik det er vanlig, dreier en motors utgangsaksel normalt

i én bestemt retning. Dreiningen av inngangsakselen lh vil således være i én retning, f.eks. mot urviseren som antydet ved.pilen på fig. 35°g sett fra den bakre ende av akselen, dvs. fra hdyre på fig.- 3;ve^ hannkonusdelen 18. Denne dreieretning skal benyttes som referanseretning. Herav folger at også den utvendig koniske- del 18 vil dreie' i én

■retning og i samme retning som inngangsakselen lh. Aksial, bevegelse av den innvendig koniske del 20, hvilken bevegelse

bevirker kontakt med den utvendig koniske del 18, som vist på fig. 75forårsaker dreining av tannhjulet<1>+6 via de i inngrep stående, overlappende skruelinjeformede flater 52a samt dreining i en forste dreieretning av det i inngrep stående tannhjul 50 og utgangsakselen 16. Den innvendig koniske del 22 dreier herved fritt på akselen 16.

Dersom den innvendig koniske del 20 beveges bort fra den utvendig koniske del 18, og den innvendig koniske

del 22 bringes i kontakt med den utvendig koniske del, vil ■

tannhjulets<*>+6 dreieretning være motsatt av den tidligere dreieretning for tannhjulet >+6 , og det i inngrep stående hjul 50 folger i motsatt dreieretning sammen med tannhjulet<!>+6 som loper fritt på inngangsakselen 1^-.

Til- og frakobling av de innvendig koniske delers og den utvendig koniske dels koniske flater lettes ved at

disses konusvinkler utfores noe forskjellig for å unngå fullstendig innbyrdes tilpasning. Som vist på fig. 75er f.eks. vindelen A for den utvendig koniske flate 18a mindre enn vinkelen B for den innvendig koniske dels flate 22a.

Koblingsdelene kan også anordnes på andre måter.

Som vist på fig. 11 kan f.eks. funksjonene for de utvendig og innvendig koniske deler byttes om på en slik måte at

en med inngangsakselen lh forbundet drivdel 90 har innvendig koniske flater 21a og 21b for opptagelse av utvendige drivdeler 91 og 92 som er aksialt forskyvbare på hhv. inngangsakf-selen 1<*>+ og utgangsakselen 16. Det med tannhjulene h6 og h8 i inngrep stående tannhjul 50 sorger for innbyrdes forbindelse mellom tannhjulene >+6 og k8, hvilke via radialt fordelte, skruelinjeformede kamflater 52 og 5^ drives av de aksialt bevegelige, utvendig koniske deler 91 og 92. Som for kan en noytral tilstand oppnås ved å anbringe begge de utvendig koniske deler på avstand fra den innvendig koniske drivdel 90.

En annen utforelsesform, som hva konstruksjon og virkemåte angår ligner den på fig. 3?bortsett fra de tann- hjulinnretninger som er benyttet for innbyrdes å forbinde tannhjulet k6 og tannhjulet k8, er vist på fig. 12 og 13.

I denne utforelsesform er tannhjul 82.og Qh fast forbundet med hver sin ende av en mellomaksel 80. Tannhjulet 82 står i inngrep med tannhjulet k6 og tannhjulet 8<*>+ står i .inngrep' med et mellomhjul 86, som igjen står i inngrep med tannhjulet<!>+8. Tannhjulet k8 er fast forbundet med utgangsakselen 16', og tannhjulet U- 6 dreier på inngangsakselen 1^.

I den på fig. 12 og 13 viste^ anordning driver den i én retning dreiende inngangsaksel I1!- utgangsakselen 16 i én av to dreieretninger når koblingen betjenes ved aksial bevegelse av drivdelene 20 eller 22. En fordel weå denne utforelsesform er at tannhjulenes dimensjoner lett kan forandres for å oppnå reduksjon eller andre mekaniske fordeler.

Claims (19)

1. Reverserbar kobling, karakterisert ved at den omfatter dreibart og koaksialt anordnede inngangs-og utgangsaksler (1^, 16), hvor akselendene er anordnet mot og i det minste nær hverandre, en forste dreibar drivdel (18), festet til og koaksialt dreibar ' med inngangsakselen (l^f) , idet drivdelen (18) er anbragt på inngangsakselen ( lh) i det minste nær utgangsakselen (16) , en annen (20) og en tredje dreibar drivdel (22) anbragt på hver side av den forste drivdel (18) , idet den annen drivdel (20) er båret på inngangsakselen (1 <*> +) og den tredje drivdel (22) er båret på utgangsakselen (16) , og begge er aksialt bevegelige for inngrep med den forste drivdel (18) , idet nærliggende partier av den forste (18), den annen (20) og den tredje drivdel (22) er forsynt med samvirkende innretninger (18a, 18b, 20a, 22a) for å danne et driftsforhold når enten den annen (20) eller den tredje drivdel (22) forskyves aksialt til kontakt med den forste drivdel (18) og derved bevirker-dreining av den annen (20) eller den tredje drivdel (22) ved hjelp av den forste drivdel (18) ved dennes dreining, innretninger (30) for etter onske å bringe den annen (20) og den tredje drivdel (22) til individuell kontakt med den forste drivdel (18) , og for å. bringe både den annen (20) og den tredje drivdel (22) til stillinger i hvilke de ikke berorer den forste drivdel (18), to dreibare tannhjul (^6, ^8), hvorav det ene ( h6) er nær den av den annen drivdels (20) sider som vender fra den side som berorer den forste drivdel (18) og befinner seg i en hovedsakelig fast aksial posisjon på inngangsakselen (1'+) , og det annet tannhjul (*+8) er nær den av den tredje drivdels (22) sider som vender fra den som berorer den forste drivdel (18) og er i en hovedsakelig fast aksial posisjon på utgangsakselen (16) , idet det ene tannhjul ( h6) er anordnet dreibart.på inngangs akselen (1*+) og det annet tannhjul C+8) er fast forbundet med utgangsakselen (16) for dreinlngmed denne, og tannhjulene ( <1> +6,- <1> +8) og den annen (20) og den tredje drivdel (22) danner to-par, hvert omfattende en drivdel (20, 22) og et tilstotende tannhjul (^6, k&), et flertall komplementære, radialt fordelte, overlappende, skruelinjef ormede kamf later (52, 5 <*> +) på tilstotende partier av den annen (20) og den tredje drivdel (22) og tannhjulene (1*6, 1*8), idet flatene (52, 5^) strekker seg mellom hvert av de nevnte pars drivdeler (20,

22) og tannhjul (^6, k8) for drivende å koble disse sammen for dreining, og det ene drivdel/tannhjulpars (20, ^-6) komplementære, skruelinjeformede drivflater har motsatt rettet stigning i forhold til det annet drivdel/tannhjulpars (22, <*> +8) skruelinj ef ormede drivflater, og hvert pars kamflater (52, 5 <*> +) overlapper hverandre innbyrdes over hele den annen drivdels (20) hhv. den tredje drivdels (22) aksiale bevegelsesområd.e, hvorved beroring og d.reining av-enten den-annen (20) eller den tredje drivdel (22) med den forste drivdel (18) bevirker dreining av det respektive, nært koblede tannhjul C+6, ^8) som folge av • drivinngrep mellom de tilsvarende komplementære kamf later (52, 5*+) 5 og drivinngrepet mellom kamf låtene (52, 5 <*> +) tvinger den annen (20) og den tredje drivdel (22) til aksial forskyvning mot den forste drivdel (18) for bedre kontakt med denne, mens det tilstotende tannhjul fortsatt dreies, samt tannhjul-innretninger (50, 80, 82, 8^) som innbyrdes forbinder de to dreibart anordnede tannhjul, idet dreining av tannhjulet' (1+6)- på inngangsakselen (l <L> t-) forårsaker dreining av tannhjulet (k 8) på utgangsakselen (16).

2. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at den forste drivdel (18) berorer utgangsakselen (16).

3. Kobling ifolge krav 2, karakterisert ved at den forste drivdel (18) opptar utgangsakselen (16) i en åpning. h.

Kobling ifolge krav 3?karakterisert ved at den av utgangsakselens (16) ender som er opptatt i en åpning har et hodeparti (17), og at åpningen har en utsparing for dette hodeparti (17).

5. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at de samvirkende innretninger for den forste drivdel (l8) og den annen (20) og den tredje del (22) er tilstotende. flater (18a, 18b, 20a, 22a).

6. Kobling ifolge krav 5?'karakterisert ved at det i det minste på én av flatene (l8a, 18b, 20a, 22a) finnes en sporanordning ( 2k) for bedre kontakt mellom disse flater.

7. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved. at koblingen er en kjeglekobling, i hvilken den annen (20) og den tredje drivdel (22) er motsatt innvendig konus f ormede koblingsdeler, og at den forste drivd.el (18) er en til disse tilpasset, utvendig konisk koblingsdel.

8. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at de nærliggende partier av den annen (20) og den .tredje drivdel (22) og de tannhjul C+6, <*> +8) som tilveiebringer og bærer de skruelinjeformede kamflater (52, 5^) er sylindriske, tilstotende endepartier av hhv. de drevne deler (20, 22) og tannhjulene C+6, <1> +8).

9. Kobling ifolge krav 8, karakterisert ved at det på hvert endeparti i det minste er-utformet to skruelinjeformede kamflater (52, 5^).

10. Kobling ifolge krav 7?karakterisert ved at den omfatter innretninger (30) forbundet med de innvendig koniske deler (20, 22) for aksial forskyvning av disse til onskede stillinger.

11. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at den annen (20) og den tredje drivdel (22) har form som innvendige konuser med en konkav side for kontakt med. den forste drivdel (18) og en motsatt' side, idet en glidehylse-stabiliseringsinnretning (26, 28) bærer hver av de innvendig koniske deler (20, 22) på de respektive aksler (lA, 16), og hylsen (26, 28) strekker seg utover en avstand fra den motsatte side av den innvendig koniske del (20, 22) , og idet de radiale skruelinjeformed.e flater (52, 5 <*> +) er periferisk fordelt rund.t den ytre diameter av hylsens (26, 28) forlengede parti.

12. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at i det minste én a <y> akslene (l^t-, 16) er hul for å tillate gjennomstrømning av smoreolje, og et' flertall radialt forlopende kanaler (72) er anordnet med innbyrdes avstand i akselens (l^f , 16) lengde for å tillate stromning av olje til dens utside .for smoring av de forskjellige deler.

13. Kobling ifolge krav 12, karakterisert ved at den har en dreibar skovlhjulinnretning (56, 6 <*> +) båret av en av akslene (l <L> i-, 16) for å bevirke stromning av olje gjennom akselen. lh-.

Kobling ifolge krav 13, karakterisert ved at skovlhjulinnretningen (56, 6k) for olje er anbragt nær en akselende.

15. Kobling ifolge krav 13, karakterisert ved at skovlhjulinnretningen for olje er utformet som" en trykkskive (56) anbragt på akselen (1^- ) nær et av tannhjulene (^6) , og at skiven (56) omfatter et flertall skovllignende radiale forlengelser (6'+) , idet dreining av trykkskiven (56) ved hjelp av akselen (1^-) bevirker stromning .av oljen mot en ende av akselen ( lh) og inn i dennes hule indre.

16. Kobling' ifolge krav 7? karakterisert ved at utvendig (18) og innvendig (20, 22) koniske koblings-delers koniske flater (18a, 18b, 20a, 22a) ikke er fullstendig tilpasset med hensyn til vinkler for å lette frakobling av disse deler.

17. Kobling ifolge krav 1, karakterisert ved at tannhjulinnretningen for innbyrdes forbindelse omfatter en tredje dreibar tannhjulinnretning (50, 82, Qh) som står i inngrep med de to dreibare tannhjul C+6, hQ).

18. Kobling ifolge krav l, karakterisert ved at tannhjulinnretningen for innbyrdes forbindelse omfatter en mellornaksel (80) med tannhjul (82, 8^0 i hver ende, idet det i den ene ende anordnede tannhjul (82) står i inngrep med tannhjulet C+6) på inngangsakselen ( lh) og det i den annen ende anbragte tannhjul (8 <*> +) er forbundet med tannhjulet C+8) på utgangsakselen (16) via et mellomhjul (86) for.motsatt dreining.

19. Kobling ifolge krav 18, karakterisert ved at tannhjulene (82, 8^, 86) er således innbyrdes dimensjonert at de tilveiebringer forskjellige dreie-hastigheter for inngangsakselen ( lh) og utgangsakselen (16).