NO763695L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av penicillin

Oppfinnelsen vedrører penicillin-antibiotika og spesielt en klasse av a-(heterocyklisk karbonylamino)penicillin-er.

Den heterocykliske gruppe i acylandelen erkarakterisert vedat den er et sammensmeltet bicyklisk ringsystem som har et nitrogenatom ved broposisjonen.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen til-véiebrihger et penicillin-derivat av formel (I) eller et farma-søytisk akseptabelt ikke-toksisk salt eller en in vivo hydrolyserbar ester derav: - hvor R representerer en furyl-,. tienyl-, cykloalkyl-, cykloalkenyl- eller fenylgruppe, eller en fenylgruppe som er substituert med hydroksy, halogen, nitro, lavere alkyl, lavere alkoksy, amino eller karboksy; og A og B er like eller forskjellige og hver representerer resten av en sammensmeltet 5- eller 6-leddet ring.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen inkluderer de farmasøytisk akseptable ikke-toksiske estere av forbindelse (I). Egnede estere inkluderer slike som hydrolyserer lett i det menneskelige legeme og derved produserer morsyren, for eksempel alkoksyalkylestere, for eksémpel metoksymetylestere, acyloksyalkyl-estere, for eksempel acetoksymetyl-, pivaloyloksymetyl- i a^acet- oksyetyl- , a-acetoksybenzyl- og a-^pivaloyloksyetylestere;

alkoksykarbonyloksyalkylestere, for eksempel etoksykarbonyloksy-metyl- og a-etoksykarbonyloksyetyl; og lakton-, tiolakton- og ditiolaktonéstere, dvs. estergrupper av formel:

hvor X' og.Y' er oksygen eller svovel, og Z' er en etylengruppe eller en 1,2-fenylengruppe som eventuelt er substituert med lavere-alkoksy, halogen eller nitro.

Foretrukne estergrupper er ftalid- og 3,4-dimetoksy-ftalidesterne.

Egnede salter av forbindelsen av formel (I) inkluderer metallsalter, for eksempel aluminium, alkalimetallsalter, for eksempel natrium eller kalium, jordalkalimetallsalter, for eksempel kalsium eller magnesium, og ammonium- eller substituert ammoniumsalter, for eksempel slike med lavere alkylamino, for eksempel trietylamin, hydroksy-lavere alkylaminer, for eksempel 2-hydrdksyetylamin, bis-(2-hydroksyetyl)-amin, tris(hydroksymetyl)-amiri eller tris-(2-hydroksyetyl)-amin, cykloalkylaminer, for eksempelbicykloheksylamin, eller med prokain, dibenzylamin, N,N-dibehzyletylendiamin, 1-efenamin, N-etylpiperidin, N-benzyl-Ø-fenetylamin, dehydroabietylamin, N,N '-bis-dehydroabietyletylen-diamin, eller baser av pyridintype, for eksempel pyridin, kollidin eller kinolin, eller andre aminer som er brukt for dannelse av salter med benzylpenicillin.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av en slik forbindelse er også inkludert innen rammen for foreliggende oppfinnelse. Egnede syreaddisjonssalter av forbindelsene av formel (I) inkluderer for eksempel uorganiske salter, for eksempel sulfatet, nitratet, fosfatet og boratet; hydrphalogenider, for eksempel hydroklorid, hydrobromid og hydrojodid; og organiske syreaddisjonssalter, for eksempel acetat, oksalat, tartrat # maleat, citrat, suksinat, benzoat, askorbat, metansulfonat og p-toluensulfonat, trifluoracetat.

Egnede grupper R i forbindelsene av formel (I) inkluderer 2- og 3- furyl, 2- og 3- tienyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklo-pentyl,. cykloheksyi, cyklobutenyl, cyklopentenyl, cykloheksenyl, cykloheksa-l,4-dienyl, fenyl, 4-hydroksyfenyl, 3-klor-4-hydroksyfenyl, 3,4-dihydroksyfenyl. R er gjerne 2- eller 3-tienyl-, fenyl- eller 4-hydroksyfenylgruppej fortrinnsvis er R fenyl eller 4-hydroksyfenyl.

I strukturformelen (I) ovenfor er A og B hver definert som en rest av en 5- eller 6-leddet ring. Slike ringer kan enten være mettet eller umettet og kan inneholde ytterligere heteroatomer, for eksempel nitrogen, svovel eller oksygen. Ringene kan være usubstituert eller substituert med lavere alkyl, for eksempel metyl, etyl, n- og iso-propyl, butyl; lavere alkoksy, for eksempel metoksy, etoksy, n- og iso-propoksy, butoksy; lavere-alkoksykarbonyl, for eksempel raetoksykarbonyl, etoksy-karbonyl, propoksykarbonyl» hydroksyl; halogen, for eksempel klor, brom, jod, fluor; halogen(lavere)alkyl, for eksempel klormetyl, trifluorraetyl} nitro» okso; lavere alkylsulfonyl, for eksempel metansulfonyl; merkapto; lavere alkyltio, for eksempel metyltio, etyltio, propyltio; amino; lavere alkylamino, for eksempel metyl-amino, etylamino, propylamino; di(lavere)alkylamino, for eksempel dimetylamino, dietylamino, metyletylamino; lavere-alkoksykarbonyl-oksy, for eksempel metoksykarbonyloksy, etoksykarbonyloksy; lavere alkoksykarbonyltio, for eksempel metoksykarbonyltio, etoksykarbonyltio. Alternativt kan to substituenter på ring A være sammenknyttet slik at det dannes en ytterligere sammensmeltet ring, fortrinnsvis en benzenring som eventuelt er substituert med hvilket som helst av de ovennevnte substituenter. Foretrukne substituenter inkluderer lavere alkyl, lavere alkoksy, halogen og amino.

I denne beskrivelse skal prefikset "lavere" bety en gruppe med 1-6 karbonatomer.

Én klasse av forbindelser innen rammen for foreliggende oppfinnelse er slike som har formel (II) eller et farmasøytisk akseptabelt ikke-toksisk salt eller ester derav:

hvor R og A er som definert med hensyn til formel (I) ovenfor; X representerer en gruppe av formel:

hvor Z representerer oksygen eller svovel; R' representerer hydrogen, lavere alkyl eller lavere alkoksykarbonyl; Y representerer resten av en sammensmeltet 5- eller 6-leddet mettet eller umettet ring. Fortrinnsvis er Z oksygen og R' hydrogen.

Den sammensmeltede bicykliske andel av formel (II) kan ha en av de følgende strukturer (A) - (F):

hvor de stiplede linjer representerer eventuelle dobbeltbindinger i eri eller to av de posisjoner som er vist; og når en binding fra gruppen W er en dobbeltbinding, så er W et nitrogehatom eller en -CH-gruppe og når begge bindinger fra

gruppen W er/enkeltbindinger, så er W ét oksygen- eller

svovelatora eller en eller NR -gruppe, hvor R er hydrogen eller lavere alkyl; og A, z og R' er som definert med hensyn til formel (IT) ovenfor. Foretrukne strukturer er (E) og (F) ovenfor, og W er nitrogen eller svovel, spesielt når W er nitrogen.

Radikalet A kan gjerne kompletere en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1-4 nitrogenatomer og 6-2 oksygen- eller

svovelåtbmer. Egnede ringer som radikalet A kompleterer, inkluderer pyrazin, pyridin, tiazolin, triazih, tiazolidin, tetrahydrdpyridin, tetrazol, pyrazol, triazol eller oksazol.

Fortrinnsvis kompleterer A en 5-leddet ring, spesielt pyrazol eller triazol.

Egnede klasser av sammensmeltede bicykliske systemer i formel (II) inkluderer følgende strukturtyper G, H og J, som kan være usubstituert eller substituert: (G) [4,4,0]systemer som inneholder ett nitrogenatom, for eksempel:

eller 2 nitrogenatomer, for eksempel:

eller 3 nitrogenatomer, for.eksempel: (H) (4,3,0] systemer som inneholder ett nitrogenatom, for eksempel:

eller 2 nitrogenatomer, for eksempel:

eller 3 nitrogenatomer, for eksempel:

eller 4 nitrogenatomer, for eksempel:, eller 5 nitrogenatomer, for eksempel: (J) [4,3, 0] 6kso- eller tiosystemer, for eksempel:

Spesifikke eksempler på bicykliske andeler av type (G)

inkluderer følgende, samt tautomerer derav:

pyridotriazinér:

for eksempel D, a-(4-okso-4H-pyrido[2,1-c]a3-triazin-3-karbonylamino)-benzy lpenici Hin; pyridopyrimidiner;

for eksempel 6-D-[2-(4-okso-4H-pyrido[l,2-a]-pyrimidin-3-karboksamido)-2-fenylacetamidolpenicillansyre; 6-R-[R-2-(6,7,8,9-tetrahydro-4-okso-4H-pyrido[l,2-å]pyrimidin-3-karboksamido)-2-fenylacetamidolpenicillansyre. Eksempler på bicykliske andeler av type (H) inkluderer følgende, samt tautomerer derav:

triazolopyrimidiner:

for eksempel 6-D-[2-(7-hydroksy-l,2,4-triazolo[1,5-a]pyrimidin-6-karboksamido)-2-fenylacetamido]penicillansyre; 6-D-[2-(7-hydroksy-l,2,4-triazolo[1,5-a]pyrimidin-6-karboksamido)-2-p-hydroksyfenylacetamido]penicillansyre; D-a-(3,7-dihydro-3-amino-2-metyl-7-okso-s-triazolo- [l,5-a]pyrimidin-6-karbonylamino)benzylpenicillin; og D-a-(4,7-dihydro-4-etyl-7okso-l,2,4-triazolo[1,5-a]- pyrimidin-6-karbonylamino)rp-hydroksybenzylpehicillin; pyrazopyrimidiner;

for eksempel 6-D-[2-(1,7-dihydro-l-etyl-7~okso-pyrazolo(1,5-a]- pyrimidin-6-karboksamido)-2-fenylacetamidoj-penicillansyre; 6-D-[2-(7-hydroksypyrazolo[1,5-a]pyrimidin-6-karboks- amido)-2-fenylacetamido]penicillansyre; 6-D-[2-(1,7-dihydro-l-ety1-7-okso-pyrazolo[1,5-aJ- pyrimidin-6-karboksamido)-2-p-hydroksyfenylacetamidoj-penicillansyre; og. 6-D-[2-(7-hydroksypyrazolo[1,5-aJpyrimidin-6-karboks- amido)-2-p-hydroksyfenylacetamidojpenicillansyre. tetrazolopyrimidiner;

for eksempel D-a-(7-hydroksy-fcetrazolo[l,5-aJpyrimidin-3-karbonylamino)benzylpenicillin. Eksempler på bicykliske andeler av type (J) ovenfor inkluderer:

tiazolopyrimidiner:

for eksempel 6-D-[2-(5-okso-5H-tiazolo[3,3-aJpyrimidin-6-karboksamido)-2-fenylacetaraido ] penicillansyre; 6-D-12-(5-okso-5H-tiazolo(3,2-aIpyrimidin-6-karboksamido)-2-p-hydroksyfenylacetamido]penicillansyre; D-a-(8-metoksy-4-okso-4H-pyrimido[2.l-b]benzotiazol-3-karbonylamino)benzylpenicillin; og D,a-(8-metoksy-4-okso-4H-pyrimido{2,l-bJbenzotiazol-3-karbonylamino)-p-hydroksybenzylpenicillin; oksazolopyrimidiner:

for eksempel D,a-(7~klor-4-okso-4H-pyrimido[2,1-bJbenzoksazol-3-karbonylamino)benzylpenicillin.

tiazolidinopyrimidiner:,

for eksempel

D,a-(5-okso-5H-tiazolidino[3,2-a]pyrimidin-5-karbonylamino)benzylpenicillin; og

D, a-(5-okso-5H,tiazolidlno[3,2-a]pyrimidin-6-karbony1-amino)-p-hydroksybenzylpenicillin.

triazolotiaziner:

for eksempel D-a-[7-okso-4H-l, 2,4-triazolo(5,1-b)[1,3]tiazin-6-karboksylamino]benzylpeniciHin.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (III) eller et N-beskyttet derivat derav:

hvor R x er hydrogen, et in vxvo hydrolyserbart ester-radikal eller en karboksyl-blokkerende gruppe; med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (IV): hvor R, A og B er som definert med hensyn til formel (I) ovenfor og hvor eventuelle reaktive grupper, for eksempel amino- og hydroksygruppér > kan være blokkert; og ^deretter, om nødvendig, utførelse av ett eller flere av følgende trinn: (I) fjerning av eventuelle N-beskyttende grupper ved hydrolyse eller alkoholyse; (II) fjerning av eventuelle karboksy1-blokkerende grupper; (III) fjerning av eventuelle blokkerende grupper i acyl-sidekjeden; (IV) omdannelse av produktet til et salt eller en ester derav.

Eksempler på "N-beskyttede derivater" av forbindelse (III) inkluderer N-silyl- og N-fosforylerte derivater.

Med betegnelsen "N-silyl-derivat" av forbindelse (III) menes reaksjonsproduktet mellom 6-aminogruppen av forbindelse (III) med et silyleringsmidde1, for eksempel et halogensilan el Jer et silazan av formelen: L3Si U; L2Si U2; L3Si NL2;

L3Si NH Si L3; L3Si.NH.COL; L3Si. NH.CO.NH.Si L3;

L NH.CO.NH.Si L3; LC.OSiL3.

hvor U er et halogen og de forskjellige grupper L, som kan være like eller forskjellige, hver representerer hydrogen eller alkyl, alkoksy, aryl eller aralkyl. Foretrukne silyleringsmidler er silylklorider, spesielt trimetylklorsilan, og dimetyldiklorsilan.

Betegnelsen "N-fosforylert"-derivat av forbindelse (III) er ment å inkludere forbindelser hvor 6-aminogruppen av formel (IV) er substituert med en gruppe av formel:

hvor Rc. l er en alkyl-, halogenalkyl-, aryl-, aralkyl-, alkoksy-,

halogenalkoksy-, aryloksy-, aralkyloksy- eller dialkylaminogruppe, Rker den samme som Ra eller er halogen, eller Ra og R^danner sammen en ring.

Egnede karboksyl-blokkerende derivater for gruppen -COjR* i formel (III) inkluderer salter, ester- og arihydrid-derivater av karboksylsyren. Derivatet er fortrinnsvis ett som lett kan spaltes i et senere reaksjonstrinn. Egnede salter inkluderer tertiære aminsalter, for eksempel slike som dannes med tri-lavere-alkylaminer, N-etylpiperidin, 2,6-lutidin, pyridin, N-metylpyrrolidin, dimetylpiperazin. Et foretrukket salt er med trietylamin.

Egnede estergrupper éiv formel -C(>2RX inkluderer følgende:

(I) -COOCR R,R hvor minst én av R , R, og R er en

c a e c a e elektron-donor, for eksempel p-metoksyfenyl, 2,4,6-trimetylfenyl, 9-antryl, metoksy, acetoksy eller fur-2-yl. De gjenværende RQ, R^og RQ-grupper kan være hydrogen eller organiske substituerende grupper. Egnede estergrupper av denne type inkluderer p-metoksybenzyloksykarbonyl, 2,4,6-trimetylbenzyloksy-karbonyl, bis-(p-metoksyfenyl)metoksykarbonyl og 3 ,5-di-t-butyl-4-hydroksybenzyloksykarbonyl.

(II) -COOCR RjR hvor minst én av R . R, og R„ er en

c a e c a e elektron-tiltrekkende gruppe, for eksempel benzoyl, p-nitrofenyl, 4-pyridyl, triklormetyl, tribrom-metyl, jodmetyl, cyanometyl, etoksykarbonylmetyl, arylsulfo-nylmetyl, 2-dimetylsulfoniumetyl, o-nitrofenyl eller cyano. De gjenværende grupper R , R, og R kan være hydrogen eller organiske substituerende grupper. Egnede estere av denne type inkluderer benzoylmetoksy-karbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, 4-pyridylmetoksy-karbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbony1 og 2,2,2-tri-brometoksykarbony1.

(III) -COOCR cRd-Re „ hvor minst to av R c. Ra , og Re „ er hy**dro-karbon, for eksempel alkyl, for eksempel metyl eller etyl, eller aryl, for eksempel fenyl, og den gjenværende gruppe R , R - og R , om noen, er hydrogen. Egnede estere av denne type inkluderer t-butyloksy-karbonyl, t-amyloksy-karbonyl, difenylmetoksykarbo-nyl og trifenylmetoksykarbonyl. (IV) -COORfhvor Rf er adamantyl, 2-benzyloksyfenyl, 4- metyltiofenyl, tetrahydrofur-2-yl, tetrahydropyran-2-yl, pentaklorfenyl. (V) SilyToksykarbonylgrupper oppnådd ved omsetning av et sileringsmiddel som beskrevet ovenfor med karboksylsyregruppen. (VI) C02P.RaRb< hvor Ra og R^er som definert ovenfor.

(VII) trialkyltinn-estere.

(VIII) oksim-estere av formel C02 oN=CH.R g hvor R g er a.ryl eller heterocyklisk.

Karboksylgruppen kan være dannet.av hvilken som helst av de ovennevnte estere ved vanlige metoder som passer for den spesielle R x-gruppe, for eksempel syre- og base-katalysert hydrolyse, eller ved enzymatisk-katalysert hydrolyse. Alternative metoder for spaltning inkluderer: omsetning med Lewis-syrer, for eksempel trifluoreddik-syre , maursyre, saltsyre i eddiksyre, sinkbromid i benzen og vandige løsninger eller suspensjoner av kvikksølv(II)forbindelser. (Omsetningen med Lewis-syre kan lettes ved tilsetning av én nuklebfil,.for

eksempel anisol);

reduksjon med slike midler som sink/vandig eddiksyre, sink/maursyre, sink/lavere alkohol, sink/pyridin eller

hydrogen og palladisert trekull eller andre hydrogen-er ing skatalysator er på bærere;

angrep av nukleofiler, for eksempel slike som inneholder et nukleofilt oksygen- eller svovelatom, for eksempel alkoholer, merkaptaner og vann; oksydative metoder, for eksempel slike som innebærer anvendelse av hydrogenperoksyd og eddiksyre; og be-stråling med lys eller U.V.-stråler.

Et reaktivt W-acyleringsderivat av syren (IV) anvendes ved ovennevnte fremgangsmåter. Valget av reaktivt derivat vil naturligvis være influert av den kjemiske natur av substituentene til syren.

Egnede N-acyleringsderivater inkluderer et syrehalogenid, fortrinnsvis syrekloridet eller -bromidet. Acylering med et syrehalogenid kan utføres i nærsrær av et syrebindende middel,

for eksempel tertiært amin (for eksempel trietylamin eller di-. metylanilin), en uorganisk base (for eksempel kalsiumkarbonat

veller natriumbikarbonat) eller et oksiran, som binder hydrogen-^ halogenid som frigjøres ved acyleringsréaksjonen. Oksiranet ér fortrinnsvis et (C2ig)-l/2-alkylenoksyd - for eksempel etylérioksyd eller pr opy le nok syd. Acyleringsréaksjonen som anvender et syrehalogenid kan utføres ved en temperatur i området -50 til +50°C, fortrinnsvis -20 til +30°C, i vandig eller vannfritt miljø, for eksempel vandig aceton é etylacetat, dimetylacetamid, dimetylformamid, acetonitril, diklormetan, 1,2-diklor-etaheller blandinger derav. Alternativt kan reaksjonen'utføres i en ustabil emulsjon av et løsningsmiddel som ikke er blandbart med vann, spesielt en alifatisk ester av keton, for eksempel metylisobutylketon eller butylacetåt.

Syrehalogenidet kan fremstilles ved omsetning av syren

. (IV) eller ét salt derav med et halogeneringsmiddel (for eksempel et klorerings- eller bromeringsmidde1), for eksempel fosforpentaklorid, tionylklorid eller oksalylklorid. Alternativt kan N-acyleririgsderivatet av syren (IV) være et symmetrisk eller blandet anhydrid. Egnede blandede antiydrider er alkoksymaursyreanhydrider, eller ånhydrider med for eksempél karbonsyre-monoestefe, trimetyleddiksyre, tioeddiksyre, difenyl-eddiksyre, benzoesyre, fosforsyrer (for eksempel fosforsyre<p>g fosforsyrling), svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske, sulfonsyrer (for eksempel p-toluensulfonsyre). De blandede eller symmetriske anhydrider kan utvikles in situ. Eksempelvis kan et blandet anhydrid utvikles under, anvendelse av N-etoksy-karbonyi-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin. Når det anvendes ét symmetrisk anhydrid, kan reaksjonen utføres i nærvær av 2,4-lutidin som katalysator. En annen type av anhydrid er 2,5-oksazolidindionet av formel (V):

hvor R, A og B er som definert med hensyn til formel (I) ovenfor. Forbindelsen (V) kan fremstilles fra syren (IV) ved inn-

virkning av fosgen.

Alternative N-acyleringsderivater av syren (IV) er syreazidet, eller aktiverte estere, for eksempel estere med 2-merkaptopyridin, cyanometanol, p-nitrofenol, 2,4-dinitrofenol, tiofenol, halogenfenol, inklusive pentaklorfenol, monometoksy-fenol eller 8-hydroksykinolin; eller amider, for eksempel N-acylsakkariner eller N-acylftalimider; eller en alkyliden-iminoéster fremstilt ved omsetning av syren (IV) med et oksim.

Noen aktiverte estere, for eksempel den ester som dannes med 1-hydroksybenztriazol eller N-hydroksysuksinimid, kan fremstilles in situ ved omsetning av syren med den aktuelle hydroksy-forbindelse i nærvær av et karbodiimid, fortrinnsvis dicykloheksylkarbodiimid.

Andre reaktive N-acylerihgsderivater av syren (IV) inkluderer det reaktive mellomprodukt som dannes ved omsetning in situ med et kondenseringsmidde1, for eksempel et karbodiimid, for eksempel N,N-dietyl-, dipropyl- eller diisopropylkarbodiimid, N,N '-cykloheksylkarbodiimid, eller N-etyl-N '-"ft-dimetylaminopropyl-karbodiimid; en egnet karbonylforbindelse | for eksempel N,N '-karbonyldiimidazol eller N,N'-karbonylditriazol; og isoksazolinium-salt, for eksempel N-etyl-5-fenylisoksazolinium-3-sulfonat eller N-t-butyl-5-métylisoksazoliniumperklorat; eller et N-alkoksykarbonyl-2-alkoksy-l,2-dihydrokinolin, for eksempel N-etoksy-karbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin. Andre kondenseringsmidler inkluderer Lewis-syrer (for eksempel BBr^ - CgHg); eller et fosforsyre-kondenseringsmiddel, for eksempel dietylfosforylcyanid.

Kondensasjonsreaksjonen utføres fortrinnsvis i et organisk reaksjonsmiljø, for eksempel metylenklorid, dimetylformamid, acetonitril, alkohol, benzen, dioksan eller tetrahydrofuran.

Med ovennevnte reaksjonsmåte er det å foretrekke å be-skytte eventuelle reaktive grupper i acyl-sidekjeden før acyleringsréaksjonen. Hvis gruppen som skal beskyttes er en aminogruppe, er hvilket som helst av de aminogrupper som er kjent fra litteraturen angående syntese av a-aminobenzylpenicillin, egnet.

Forbindelser av formel (I) kan også fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (VI):

hvor Rx er som definert ovenfor med hensyn til formel (III); med en syre av formel (IV) hvor eventuelle reaktive grupper kan være blokkert; og deretter, om nødvendig, utførelse av ett eller flere av følgende trinn: (I) fjerning av eventuelle karboksy1-blokkerende grupper; (II) fjerning av eventuelle blokkerende grupper i acyl-sidekjeden; , . (III) omdannelse av produktet til et salt eller en ester derav. Denne reaksjon utføres .fortrinnsvis ved en temperatur i området -10 til +50°C i ét inert organisk løsningsmiddel, for eksempel metylendiklorid, i nærvær av en basisk katalysator, for eksempel trietylamin, pyridin eller en nitrogenholdig aromatisk mono- eller bicyklisk forbindelse, for eksempel 4-metoksy(dimetylamino)-pyridin, 1-mety1(benz)imidazol eller imidazol[1,2-a]-pyridin. En tredje fremstillingsmetode for forbindelsene av formel (I) omfatter:, (a) beskyttelse av 3-karboksylsyregruppen av en 6-acylamino-penicillansyre med en karboksylblokkerende gruppe; (b) omsetning av den beskyttede penicillansyre for dannelse av én imihobinding på 6-amido-nitrogenatomet; (c) omsetning av den resulterende forbindelse for innføring aven gruppe QR^ på imino-karbonatornet, hvor Q er Oksygen, svovel eller nitrogen, og R^ er én alkylgruppe med 1-12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 5-14 karbonatomer, for dannelse av en iminoeter, iminotioeter eller et amidin (når Q er henholdsvis 0, S eller N); (d) omsetning med et acyleringsderivat av en syre av formel (IV) ovenfor;

(e) behandling med vann eller en alkohol; og.

(f) deretter, om nødvendig, utførelse av ett eller flere av følgende, trinn; (I) fjerning av eventuelle karboksy1-blokkerende grupper; (II) fjerning av eventuelle blokkerende grupper i acyl- sidekjeden; (III) omdannelse av produktet til et salt eller en ester derav.

Ved ovennevnte fremgangsmåte omsettes den beskyttede penicillansyre, etter beskyttelse av 3-karboksylsyregruppen, med et middel for dannelse av en irainobinding på 6-araido-nltrogenatomet. Fortrinnsvis dannes et imidohalogenid av formel (VTI) :

hvor R° er resten av en organisk acylamino-sidekjede av et penicillin, Rx er en karboksy1-blokkerende gruppe ogHal representerer et halogenatom. Et egnet middel for fremstilling av et iminohalogenid er et syrehalogenid i nærvær av et syrebindings-middel, for eksempel tertiært amin, for eksempel pyridin, trietylamin ellerN,N-dimetylanilin. Eksempler på egnede syre-halogenider er fosforpentaklorid, fosgen, fosforpentabromid, fosforoksyklorid, -oksalylklorid og p-toluensulfonsyreklorid. Fosforpentaklorid og fosforoksyklorid foretrekkes. Reaksjonen kan utføres under kjøling, fortrinnsvis ved temperaturer fra 0 til -30°C når fosforpentaklorid anvendes. Mengden av det tertiære amin er fortrinnsvis 3-5 mol pr. mol fosforpentaklorid.

Det foretrakkes også å anvende fosforhalogenidet i en mengde som er noe i overskudd av mengden av utgangsmaterialet.

De resulterende iminoforbindelser behandles deretter

for innføring av en -QRf-gruppe på iminokarbonatomet for frem-bringelse av en forbindelse av formel (VIII):

hvor R°, Q, R^og Rx er som definert ovenfor.

Dette utføres fortrinnsvis ved omsetning av et iminohalogenid med en tilsvarende alkohol. Eksempler på egnede alkoholer for omsetning med iminohalogenidet er alifatiske alkoholer som inneholder 1-12 karbonatomer, fortrinnsvis 1-5 karbonatomer., for eksempel metanol, etanol, propanol, isopropyl-alkohol, amylalkohol og butylalkohol, og aralkylalkoholer,

for eksempel bénzylalkohol og 2-fenyletanol-l. Omsetningen av

alkoholen med iminohalogenidet utføres fortrinnsvis i nærvær av et syrebindingsmidde1, for eksempel et tertiært, amin, fortrinnsvis pyridin, og reaksjonen utføres vanligvis uten iso-lering av iminohalogenidet fra reaksjonsblandingen.

Deretter bringes .forbindelsen (VIII) til å reagere med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (IV). De kommentarer som er gjort ovenfor vedrørende et slikt N-acyleringsderivat , og betingelsene for utføring av acyleringer, passer ". også i dette tilfelle. Spesielt foretrekkes nærvær av et tertiært amin, for eksempel pyridin eller N,N-dimetylanilin,

i reaksjonssystemet. Produktet av en slik acylering har formel (IX) s

Endelig behandles addisjonsforbindeIsen (IX)'med vann eller alkohol. Vannbehandlingen kan utføres sammen med iso-leringen av det ønskede materiale. Dette kan være en mettet vandig løsning av natriumklorid som tilsettes til forbindelse (IX), og deretter separeres det vandige sjikt som har dannet seg, fra det organiske løsningsmiddelsjikt.

Alternativt kan en forbindelse av formel (IXA):

hvor R, R O R A og B er som de'finert ovenfor og V er resten av et N-acyleringsderivat av syren (IV), (for eksempel hydroksy, halogen, acyloksy, aryloksy, amino, cyano, azido); fremstilles ved omsetning av det tilsvarende N-acyleringsderivat av (IV) med den Schiff's base som dannes ved omsetning av 6-amino-penicillansyré (eller1 et karboksy 1-beskyttet derivat derav) med et aldehyd R°*CHOi Forbindelsen (IXA) kan hydrolyseres til fri forbindelse (I) med Vann, eventuelt i nærvær av syre eller base.

En ytterligere metode for fremstilling av forbindelser av formel (I) er Ved hydrolyse eller amiholyse av et N-acyl-benzylpenicillin av formel (X):

hvor R, Rx, A og B er som definert ovenfor. Hydrolysen kan være en syre- eller base-katalysert kjemisk hydrolyse eller kan være en enzymatisk hydrolyse ved hjelp av penicillin-acylase. Forbindelsen (X) kan fremstilles enten av en imino-halogenid-forbindelse av formel (VII) som angitt ovenfor, ved omsetning med et salt av syren. (IV); eller ved innvirkning av et syre-

halogenid av syren (IV) med et 6-N-alkalimetaliderivat av benzylpenicillin.

Forbindelsene av formel (I) kan også fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (XI) eller et N-beskyttet derivat derav:

hvor R er som definert med hensyn til formel (I) , og Rx er en karboksy1-blokkerende gruppe; med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (XII): hvor A og B er som definert med hensyn til formel (I) ovenfor og hvor eventuelle reaktive grupper, for eksempel amino- og hydroksygrupper, kan være blokkert; og deretter, om nødvendig, utførelse av ett eller flere av de følgende trinn: (I) fjerning av eventuelle N-beskyttende grupper ved hydrolyse eller alkoholyse; (II) fjerning av eventuelle karboksy1-blokkerende grupper; (III) fjerning av eventuelle blokkerende grupper i acyl-sidekjeden; (IV) omdannelse av produktet til et salt eller en ester derav.

De kommentarer som er gjort tidligere vedrørende N-beskyttede derivater, blokkerende grupper og N-acyleringsderivater, det gjelder også for denne fremgangsmåte.

De antibiotiske forbindelser i henhold til oppfinnelsen kan tillages for administrering på hvilken som helst bekvem måte for anvendelse ved medisinsk behandling av mennesker eller dyr, i analogi med andre antibiotika, og oppfinnelsen inkluderer derfor innen sin ramme et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse av formel (I) ovenfor, sammen med en farmasøytisk

bærer eller legemiddel-bærer.

Preparatene kan tillages for administrering a& hvilken som helst vei. Preparatene kan være i form av tabletter, kapsler, pulvere, granulater, halspastiller eller flytende preparater, for eksempel orale eller sterile parenterale løs-ninger eller suspensjoner.

Tabletter og kapsler for oral administrering kari være i enhetsdoseform og kan inneholde konvensjonelle légemiddelbærere,.

for eksempel bihdemidler, for eksempel sirup, akasi-rgummi, gelatin, sorbitol, tragant eller polyvinylpyrollidon; fyll-stoffer, for eksempel laktose, sukker, maisstivelse, kalsium-fosfat, sorbitol eller glycin, tabletteringssmøremidler, for eksempel magnesiumstearat, talk, polyétylenglykol eller silisium-dioksyd; smu ldr emid ler , ' for eksempel, potetstivelse; eller akseptable fuktémidler, for eksempel natriumlaurylsulfat.

Tablettene kan belegges i henhold til metoder som.er velkjente i normal farmasøytisk praksis. Orale væskepreparater kan være

i form av for eksempei vandige eller oljesuspensjoner, løsninger, emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller de kan presenteres

som et tørt produkt for rekonstitutering med vann eller eri annen egnet bærer før bruk. Slike flyténde preparater kan inneholde konvensjonelle additiver, for eksempel suspenderings-midler, for eksempel sorbitol, metylcellulose, glukosesirup, gelatin, hydroksyetylcellulose, karboksymetylcellulose,

aluminiumstearatgel eller hydrogerierte spiselige fett, emul-geringsmidler, for eksempel lecitin, sorbitanmonooleat eller akasi-gummi; vannfrie bærere (som kan inkludere spiselige oljer), for eksempel mandelolje, fraksjonert kokosnøttolje, oljeaktige estere, for eksempel glycerol, propylenglykol eller etylalkohol;

konserveringsmidler, for eksempel metyl- eller propyl-p-hydroksybenzoat eller sorbinsyre, og, om ønskes, konvensjonelle, smaks- eller farvemidler.

Suppositorier vil inneholde konvensjonelle suppositorie-baser, for eksempel kakaosmør eller et annet glycerid.

For parenteral administrering fremstilles flytende enhetsdoseformer under anvendelse av forbindelsen og eri steril bærer, idet vann foretrekkes. Forbindelsen kan, avhengig av den bærer og konsentrasjon som anvendes, enten suspenderes eller oppløses i bæreren. Ved fremstilling av løsninger kan forbindelsen oppløses i vann for injeksjon og filtersterili-seres før fylling i en egnet glassbeholder eller ampulle og forsegling. Fordelaktig kari slike hjelpestoffer soni et lokalt anestetikum, konserverings- og pufringsmidier oppløses i bæreren. For forbedring av stabiliteten kan preparatet fryses etter at det er fylt i glassbeholderen og vannet fjernes under vakuum. Det tørré, lyofiliserté pulver, forsegles så i glassbeholderen. Parenteråle suspensjoner fremstilles på ialt Vesentlig samme måte med unntagelse av at forbindelsen suspenderes i bæreren istedenfor å bli oppløst, og steriliseringen kan ikke fullføres ved filtrering. Forbindelsen kan steriliseres ved eksponering for etylenoksyd før suspendering i den sterile bærer. Det er fordelaktig å inkludere et overflateaktivt eller fuktemiddel i preparatet for å lette ensartet fordeling av forbindelsen.

Preparatene kan inneholde fra 0,1 til 99 vekt%, fortrinnsvis 10-60 vekt%, av det aktive materiale, avhengig av administreringsmetoden. Hvis preparatene omfatter enhetsdoser, vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 50-500 mg av den aktive ingrediens. Dosen anvendes for behandling av voksne mennesker fortrinnsvis i området frå 100 til 3000 mg pr. dag, for eksempel 1500 mg pr. dag, avhengig av administreringsmåten og hyppig-heten av administreringen.

Forbindelsen av formel (I) kan være det eneste tera-peutiske middel i preparatene i henhold til oppfinnelsen, eller en kombinasjon med andre antibiotika kan anvendes. Fordelaktig omfatter også preparatene en forbindelse av formel (XIII) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en slik ester derav:

hvor A er hydrogen eller hydroksyl.

Forbindelsen av formel (XIII) er fortrinnsvis klavulansyre av formel (XIV) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en ester derav:

Fremstillingen av disse forbindelser er beskrevet i belgiske patentskrifter nr. 827.926, 836.652 samt BRD-off. skrift nr. 2.616.088.

Det vil være klart at sidekjeden i penicillinene av formel (I) inneholder et potensielt asymmetrisk karbonatom. Oppfinnelsen inkluderer alle de mulige epimerer av forbindelsene (I) såvel som blandinger av dem..■ ,

Følgende eksempler illustrerer fremstilling av noen

av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen.

I eksemplene er det henvist til følgende publikasjoner:

1. G.L.Lappin,JACS 70, 3348 (1948).

2. R. Adams og I.J. Pachtér, JACS 74, 5491, (1952).

3. Y. Makisumo Chem., Pharm. Cull, 10, 620, (1962).

4. K. Senga m.fl., J. Med. Chem. 18, 313, (1975).

Eksempel 1

6- D-[ 2-( 4- okso- 4H- pyrido[ l, 2- a} pyrimidin- 3- karboksamido)- 2-fenylacetamido] penicillansyre

(a) Dietyl- 2- pyridylaminometylenmalonat^

En blanding av 2-aminopyridin (2,5 g, 27 m-mol) og dietyletoksymetylenmalonat (7,5 g, 70 m-mol) ble oppvarmet til en åpen kolbe ved 110°C i 1 time og ved 180°C i 3/4 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med 15 ml etanol og avkjølt i is. Utfellingen ble filtrert fra og rekrystallisert ut fra etanol slik at man fikk et hvitt produkt. Utbytte 4,36 g,

(61,2 %), smp. 62-68°C. tynnsjiktkromatografi viste én komponent ved Rf=0,77 (kloroform/aceton/eddiksyre, 50:50:7). 6 (CDC13)

11,20 (1H, d, NH), 9,31 (1H, d, NHCH=), 8,7-6,9

\ • ■' .

4,33 (4H, m, -C60CH2CH3)* 1,37 (6H, m, -CO^H^^) ; Vmaks(nujol) 1670 (C=0) , 1640 (CsOc<m>"<1;>^maks (MeOH) 277 (gm, 9,640) 324

(øn 31.600)nm. (Funnet: C, 58,84; H, 6,28; N, 10,54 %. C13<H>16<N>2°4krever: C' 59'1; H' 6'1; N'10/6%).

(b) Etyl- 4- okso- 4H- pyrido[ 1, 2- a] pyrimidin- 3- karboksylat2

Til 20 ml tilbakeløpende difenyleter ble det tilsatt

2 g dietyl-2-pyridylaminometylenmalonat. j Den resulterende løs-ning ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 20 minutter, av-kjølt og fortynnet med 100 ml 40/60° petroleter. Det gule utfelling sprodukt ble filtrert fra og tørket i vakuum. Utbytte 611 mg (40 %) , smp. 98-99°C. Tynnsjiktkromatografi viste én komponent ved Rf=0,55 (kloroform/aceton/eddiksyre; 50:50:7). 6 (CDC13), 9,4 8,21-7,2 (3H, ra,

4,5 (2H, q, -COOCH2CH3), 1,42 (3H t, -COOCH2CH3);

>/maké (nujol) 1730 (C=0) cm"<1>.

Den organiske ekstrakt ble vasket med vann og ble der-/ etter ekstrahert med 0,ln natriumbikarbonåt-løsning (2 x 10 ml). Denne natriumbikarbonatekstrakt ble vasket med etylacetat (2 x 25 ml) og deretter dekket med 50 ml etylacetat og surgjort til pH 3,0 med ln saltsyre. Etylacetatekstrakten ble vasket med vann, saltvann, tørket over raagnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt blé oppnådd med 57,6 vekt% utbytte (300 mg). Tynnsjiktkromatografi med kloroform/ eddiksyre/vann, 50:50:7, og butanol/eddiksyre/vann, 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved

Rf = 0,38. é (DMSO-d<6>), 10,18 (1H, d, NH), 9,58 (1H, d, NH),

9 ,41

9,17 (1H, s, 8,6-7,6 (3H,

,7,50 (5H, m, Ph-), 6,12 (1H, d, a-CH), 5,60 (2H,

m, /3-laktam) , 4,34 (1H, s, H3) , 1,65 (3H, s, -CH3) , 1,50 (3H, s,

-CH3); Vmaks (nujol) 1775 (/3-laktam C=0) cm"<1.>

(c) 4- 0kso- 4H- pyrido[ 1, 2- a] pyrimidin- 3- karboksylsyre Til 20 ml 1 % natriumhydroksyd-løsning ved 0-5°C ble det tilsatt 500 mg étyl-4-okso-4H-pyrido[l,2-a]pyrimidin-3-karboksylat under røring. Røringen ble fortsatt ved 0-5°C til løsningen var komplett (1 time). 0,2 ml iseddik ble tilsatt til løsningen, og det dannet seg et hvitt utfellingsprodukt som ble filtrert og rekrystallisért ut fra kokende vann. Produktet ble tørket i vakuum over P2°5*Utbytte 210 mg (48 %), smp. 248°C (spaltning). Tynnsjiktkromatografi viste én komponent ved Rf = 0,3 (kloroform/aceton/eddiksyre; 50:50:7). ft (DMSO-d ), 9,41 (1H, d,

, 9,17 (lH, s, 8,6-7,7 (3H, m,

Vmaks(nujol) 1740, 1730 (C=0) cm"<1>.

(d) 6- D-[ 2-( 4- okso- 4H- pyrido[ l, 2- a] pyrimidin- 3- karboksamido)-2- fenylacetamido] penicillansyre

En løsning av 4-okso-4H-pyrido[l,2-alpyrimidin-3-karboksylsyre (190 mg, i m-mol) i 4 ml tørt destillert N,N-dimetylacetamid med trietylamin (0,41 ml, 1 m-mol) ble avkjølt til -10°C og behandlet med ioobutylklorformiat (0,13 ml, 1 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur, i ytterligere 1/2 time, deretter behandlet med en avkjølt løsning av ampicillin-trihydrat (403 mg, 1 m-mol) i 2 ml 0,5n natriumhydroksyd-løsning. Den omrørte løsning ble tillat å nå romtemperatur (ca. 1 time) og ble deretter hellet ned i 100 ml vann, dekket med 50 ml etylacetat og pH-verdien justert til 2,5 med ln saltsyre.

Den organiske ekstrakt ble vasket med vann og ble deretter ekstrahert méd 0,ln natriumbikarbonat-åøsning (2 x 10 ml).

Denne natriumbikarbonatekstrakt ble vasket med etylacetat (2 x 25 ml) og deretter dekket med 50 ml etylacetat og surgjjort til

pH 3,0 med ln saltsyre. Etylacetatekstrakten ble vasket med vann, saltvann, tørket over magnesiumsulfat, -filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt ble oppnådd i 57,6 vekt% utbytte {300 mg). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/ eddiksyre/vann, 50:50:7, og butanol/eddiksyre/vanh, 12:3:5) avslørte én komponent og en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved R f = 0,38.

5 (DMSO-d<6>), 10,18 (1H, d, NH), 9,58 (1H, d, NH),,9,41 (1H, d, 9,17 (1H, s,

), 8,6-7,6 (3H, m,

>, 7,50

(5H, m, ph-), 6,12 (1H, d, a-CH) , 5,60 (2H, m,/3-laktam), 4,34

(1H, s, H3) , 1,65 (3H, s, -CH3)., 1,50 (3H, s, -CH3) ; Vmaks (nujol) 1775 (/3-laktam C=0) cm"<1>.

Eksempel 2 .

6- D-[ 2-( 1, 7- dihvdro- l- etvl- 7- okso- pyrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6-karboksamido)- 2- fénylacétamidoIpenicillansyre

(a) Etvl- 7- hydroksypyrazolo[ 1, 5- a1 pyrimidin- 6- karboksylat<3>

En blanding av dietyletpksymetylenmalonat (5,25 g, 24 m-rtiol) og 3-aminopyrazolp (2,0 g, 24 m-mol) i 20 ml iseddik ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 2 timer> og det resulterende, utfelte produkt ble filtrert fra og tørket i vakuum. Utbytte 2,70 g (54,0%), smp. 292-4°C (spaltning). Vmaks (nujol) .1718 (ester C=0) og 1665 (laktam C=0) cm"<1>. (b) Etyl- 1, 7- dihydro- l- etyl- 7- okso- pyrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin-6- karboksylat4 . • En blanding av etyl-7-hydroksypyrazolo[l,5-a]pyrimidin-6-karboksylat (2,07 g, 10 m-mol) , vannfritt kaliumkarbonat (1,38 ..g, 10 m-mol) og etyljodid (2,34 g, 15 m-mol) i 50 ml tørt N,N-dimetylformamid ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet i vakuum slik at mån fikk en olje, som ble oppløst i 50 ml vann, og pH-verdien ble justert til 1,0 med 5n saltsyre. Løsningen ble ekstrahert med kloroform og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Klorpformekstrakten ble inndampet i vakuum, og inndampningsresten ble rekrystallisert ut fra aceton. Utbytte 980 mg (41,7%), smp. 164-5°C. 8 (DMSO-d6), 8,89 (1H4 8,13 (1H,

= 2,5 Hz),6,72 (1H, d, J = 2,5 Hz), 4,36 (4H, q, -CH2CH3), 1,45 (3H, t, -CH2CH3),, 1,33 ;(3H, t, -CH2CH3); Vmaks (nujol) 17,12 (ester 0=0)1 1680 (laktam C=0) cm"1 (Funnet: Ci56,2L; H, .5,67; N, 18,1<3%>.C11H13N303 krever.C, 56;12;H, 5,57; N, 17,80 %). (c) 1, 7- dihydro- l- étyl- 7- oksb- pyraz61o[ 1, 5- a] pyrimidih- 6-karboksylsyre4 .:.

Etyl-1 \ 7-^dihydroTrl-etyl-7-okso-pyraz6lo [ 1,5-a]pyrimidin-r 6-karbbksylåt (7,42 g, 31,5 m-mol)ble hydrolysert ved røring med 50 ml 5 % natriurahydroksydløsning ved romtemperatur i 16 timer. Løsningen ble surgjort med ln saltsyre og inndampet til tørrhet. Inndampningsresten ble ekstrahert med kokende aceton, deretter rekrystallisert ut fra etanol. Utbytte 2,19 g; (33,5 %) ,

smp. 188-90Ci 6 (DMSO-d<6>), 12,70 (1H, bred s, -C00H, skifter

med D20), 9,00 (1H,

8,23 (1H, , J = 2,5 Hz), 6,83 (1H, d,

(J = 2,5 Hz), 4,40 (2H, q, -NCH2CH3), 1,46

(3H, t, -CH2CH3); Vmakjg (nujol) 1740 (syre C=0) 1643 (laktam C=0) cm<1>(Funnet: C, 52,09; H, 4,59; N, 20,22 % CgHgN^ krever C, 52,17; H, 4,38; N, 20,28 %)..

(d) 1, 7Tdihydro- l- etylr7- okso- pvrazolo[ l , 5- a] pyrimidih-^ 6^

karbok s y1syre- N- hydrok sysuks inimide s ter

En løsning av l,7-dihydro-l-etyl-7-okso-pyrazolo[l,5-a]-pyrimidin-6-karboksylsyre (117 mg, 0,5 m-mol) og N-hydroksysuksinimid (58 mg, 0,5 m-mol) i 2 ml tørt N,N-dimetylformamid ble av-kjølt til 5°C og behandlet med dicykloheksylkarbodiimid (103 mg, 0,5 m-mol) og omrørt ved denne temperatur i 1 time og deretter hensatt i kjøleskap natten over. Reaksjonsblandingen ble be handlet med noen få dråper iseddik, filtrertbg inndampet til tørrhet. Den gummiaktige rest ble oppløst i etylacetat og vasket med vann, natriumbikarbonatløsning og saltvann og ble deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Utbytte 120 mg (69,8%), smp. 216-8°C; Vmaks(nujol) 3330 (NH str.) 1810, 1780. 1730 (ester C=0), 1695 (uretan C=0) cm"<1>.

(e) 6- D-[ 2-( 1, 7- dihydro- l- etvl- 7- okso- pyrazolo[ 1, 5- a]-pyrimidin- 6- karboksamido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre

En løsning av vannfritt ampicillin (175 mg, 0,5 m-mol) i

5 ml tørt metylenklorid med trietylamin (0,16 ml),1,2 m-mol) ble behandlet med en løsning av 1,7-dihydro-l-etyl-7-okso-pyrazolo-[1,5-a]pyrimidin-6-karboksylsyre-N-hydroksysuksinimidester (150 mg, 0,5 m-mol) i 1 ml tørt N,N-dimetylformamid og omrørt

ved romtemperatur i 3 1/2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet og inndampningsresten oppløst i 25 ral etylacetat. Denne løsning ble dekket med 20 ml vann og pH-yerdien justert til 2,0 med 1 n saltsyre. Det organiske sjikt ble vasket med vann og deretter ekstrahert med O.ln natriumbikarbonat-løsning. Denne ekstrakt ble dekket med etylacetat og rejustert til pH 2,0 med ln saltsyre. Etylacetatsjiktet ble vasket med saltvann,

tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet.. Utbytte 110 mg, (35,3 %). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/ aceton/eddiksyre,50:50:7 og butanol/eddiksyre/vann 12:3:5) av-slørte én komponent og en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved R^ = 0,44.

£ (DMSO-d6) 10,12 (1H, d, NH), 9,53 (1H, d, NH), 8,95 (1H,

8,27 (1H, i J = 2,5 Hz), 7,55 (5H, m, Ph-) , 6,80 (1H, d, J = 2,5 Hz), 6,10 (1H, d, a-CH), 5,60 (2H, m, /3-laktam) , 4,35H(3H, m, H3 og NCH2CH3) , 1,55 (9H, m, gem dimetyler og -CH2CH3); Vmaks (nujol) 1780 (/3-laktam C=0) cm"<1>; ^maks (NaHC03løsning) 280 nm (Sm 10.613) og 313 nm (£m 8.349). Eksempel 3 6-D-[ 2-( 7- hydroksvpvrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboksamido)- 2-fenylacetamido] penicillansyre (a) 7- hydroksypyrazolo[ 1, 5- a} pyrimidin- 6- kårboksylsyre En blanding av etyl-7-hydroksypyrazolo[1,5-a]pyrimidin-6-karboksylat (0,50 g, 2,4 m-mol) og 5 ml 10 % natriumhydroksyd-løsning ble oppvarmet på dampbad i 3 timer.Reaksjonsblandingen ble avkjølt og surgjprt med eddiksyre slik at man fikk dét ønskede produkt som hvite krystaller med 76,3 vekt?6 utbytte (0,33 %)\ smp. 319-32Q°C (spaltning),V<*>maks(nujol)1740 (syre C=0) og 1675 (laktam C=0) cm-1. (b) 6- D- 12-( 7- hydroksypyrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboks-. amido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre En suspensjon av 7-hydroksypyrazolo[l.S-alpyrimidin-e-karboksylsyre (1,80 g, 10 m-mol) i 60 ml tørt, destillert metylenklorid med trietylamin (3,0 ml, 20 m-mol) ble avkjølt til -30°C og behandlet, dråpevis, med en 12,5 % løsning av fosgen i toiuen (8,8 ml, 10 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og ble deretter behandlet, alt på en gang, med en løsning ay vannfritt ampicillin (3,50 g, 10 m-mol) i 40 ml tørt, destillert metylenklorid med trietylamin (4,4 ml, 30 m-mol). Reaksjonsblandingen fikk nå 0°C og ble deretter omrørt ved denne temperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og det klare filtrat ble inndampet til tørr-het og deretter oppløst i 200 ml 0,ln kaliumkarbonat-løsning. Denne løsning ble vasket med etylacetat (3 x 200 ml), filtrert gjennom "Celite" og ble justert til pH 1,8 med ln saltsyre. Utfellingsproduktet ble filtrert fra og ble vasket grunding med koldt vann og tørket i vakuum slik at man fikk det ønskede produkt i 36,8 vekt% utbytte (1,85 g). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/éddiksyre/vanrt,. 50:50:7 og butanol/eddiksyre/vanni 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved R = 0,29 6 (DMSO-d6), 10,17 (1H, d, NH), 9,53 (1H, d, NH), 8,89 (1H, 8,25 (1H,

J = 2,5 Hz), 7,60

. (5H, m, Ph-), 6,57 (1H, d,

, J = 2,5 Hz) 6,13 (1H, d. a-CH) , 5,70 (2H, m, /3-laktam), 4,35 (1H, s, H3) 1,63 (3H, s, -CH.) , 1,50 (3H, s, -CH3); V maks (KBr-tablett) 1775 (/3-laktam) cm"*; Amaks (NaHC03løsning) 310 nm (fcm 15.760).

Eksempel 4

6- D-[ 2-( 5- oks6- 5HTtiazolo[ 3, 2- a] pyrimidin- 6- karboksamido)- 2-fenylacetamido] penicillansyre

(a) Etyl- 5- okso- 5H- tiazolo[ 3, 2- a1pyrimidin- 6- karboksylat

En løsning av 2-aminotiazol (10 g» 100 m-m<q>l) og dietyletoksymetylenmalonat (21,6 g, 100 m-mol) i 1,2,4-triklorbenzen (100 ml) ble oppvarmet ved 150°C i 4 timer med oppsamling av ut-viklet etanol. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og det ønskede produkt filtrert fra og rekrystallisert ut fra etanol i 75,9 vekt% utbytte (17,0 g). $ (CDCI3) » 8,98 (1H, s, H5), 8.33

(1H, d, Hj^, J = 5,0 Hz) , 7,40 (1H, d, Hj, J.= 5,0 Hz) , 4,47

(2H, q, -CH2CH3), 1,41 (3H, t, -CH2CH3); Amaks(MeOH) 235 nm (fm 5000), 258 nm (øn 4,550) og 346 nm (gm 13.500); (Funnets C, 47,84; H, 3,42; N, 12,19; S, 14,54%. CgHgN^S krever C, 48,22; H, 3,60; N, 12,50; S, 14,28%).

(b) 5- okso- 5HTtiazolo[ 3, 2- a] pyrimidin- 6- karboksylsyre

En blanding av etyl-5-oks.o-5H-tiåzolo[3,2-a]pyrimidin-6-karboksylat»(11,2 g, 50 m-mol) og 75 ml 2n saltsyre ble opp-, varmet under tilbakeløpskjøling i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og filtrert slik at man fikk råproduktet i 79,7 vekt% utbytte (7,81 g). V<*>maks(KBr-tablett) 1720 (sur C=0) cm"<1>;

<A>maks (NaHC03-løsning) 232 nm (£m 2650), 263 nm (€m 2030) ,

328 nm (£m 6000) og 339 nm (Sn 5400); (Funnets C, 43,65; H, 2,26; N, 14,16; ' S, 16,6<2>%. C?H4N203S krevers C, 43,87; H,

2,06; N, 14,28; S, 16,32 %.

(c) 6- D-[ 2- 5- okso- 5H- tiazolo[ 3, 2- a] pyrimidin- 6- karboksamido)-2- fenylacetamido] penicillansyre , En løsning av 5-okso-5H-tiazolo[3,2-a]pyrimidin-6-karboksylsyre (0,49 g, 2,5 m-mol) i 25 ml tørt, destillert metylenklorid med trietylamin (1,42 ml, 10 m-mol) ble avkjølt til -10°C

og behandlet med isobutylkloroformiat (0,32 ml, 2,5 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i ytterligere

5 minutter og deretter behandlet med en avkjølt løsning av vann fritt arapicillin (0,87 g, 2,5 m-mol) i 20 ml metylenklorid med trietylamin (0,70 ml, 5 m-mol). Den omrørte løsning fikk nå romtemperatur (ca. 1 time) og ble deretter inndampet til tørr-het og inndampningsresten, oppløst i 100 ml vann. Denne vandige løsning ble vasket med etylacetat (2 x 100 ml), dekket med 100 ml etylacetat og surgjort med ln saltsyre til pH 2,0. Denne organiske ekstrakt ble vasket med vann, saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt ble oppnådd i 34,2 vekt% utbytte (450 mg). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/eddiksyre/vann; 50:50:7 og butano1/eddiksyre/vann; 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/

vann (4:1:5 toppfase) ved Rf = 0,31. $ (DMSO-d<6>), 10,03 (1H, d,

NH), 9,50 (1H, d, NH), 8,93 (1H,

8,42 (1H, d, J = 5,0 Hz), 7,89 (1H, d,

J = 5,0 Hz),

7,53 (5H, m, Ph), 6,10 (1H, d, a-CH), 5,54 (2H, m, /3-laktam),

4,31 (1H, s, H3). 1,57 (3H, s, CH3), 1,42 (3H, s, CH3) ; Vmaks (KBr-tablett) 1775 (/3-laktam C=0) cm"<1>.

Eksempel 5

6- D-[ 2-( 7- hydroksy- l, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboksamido)-2 - f eny lacetamido [ penici llansyre

(a) Etyl- 7- hydroksy- 1, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6-

karboksylat

En blanding av 3-amino-l,2,4-triazol (8,4 g, 100 m-mol) og dietyletoksymetylenmalonat (24,0 g, 110 m-mol) i 150 ml iseddik ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 6 timer. Det resulterende ut f elte produkt ble filtrert og tørket i vakuum. Utbytte 8,20 g (36,6%). 8 (DMSO-d6), 12,85 (lH,s, -0H), 8,87 (1H, s> H2), 8,56 (1H, s, H5), 4,38 (2H, q, -CH2CH3), 1,34 (3H, t, -CH2<CH>3)<;>^maks (KBr-tablett) 1730 (ester C=0) cm-<1>; (Funnet: C, 45,99; H, 3,94; N, 27,29 %. CqHq<N>403krever C, 46,16; H, 3,87; N, 26,91 %).

(b) 7- hydroksy- l, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboksylsyre

En blanding av etyl-7-hydroksy-l,2,4-triazolo[1,5-a]-pyrimidin-6-karboksylat (5,6 g, 25 m-mol) og 40 ml 2n saltsyre ble oppvarmet.under tilbakeløpskjøling i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og filtrert slik at man fikk det ønskede produkt i 67,3 vekt% utbytte (3,30 g), smp. 296°C (spaltning). Vmaks. (KBr-tabeltt) 1725 , (sur C=0) cm"1; 7^]^, (NaHC03-løsning) 293 nm (£m 14.900) ; (Funnet: C, 40,27; H, 2,35; N, 30,94 %.

C6<H4N40>3krever: C, 40;01; H, 2,24; N,. 31,10 %) .

(c) 6- D-[ 2-( 7- hydroksy- l, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6-karboksamido)- 2- fenylacetamido] penicillansyre

En løsning av 7-hydrbksy-l,2,4-triazolbtl»5-:a]pyrimidin-;6-karboksylsyre (0,90 g, 5-rm-mol) i 30 ml tørt, destillert metylenklorid med trietylamin (1,5 ml, 10 m-mol) ble avkjølt

til -30°C og behandlet, dråpevis, med en 12,5 % løsning av fosgen i toluen (4,4 ml, 5 m-mol). Reaksjonsblandingen ble

omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og ble deretter be-Jhandiet, alt på en gang, med en løsning av vannfritt ampicillin (1,75 g, 5 m-mol) i 20 ml metylenklorid méd trietylamin (2,2 ml, 15 m-mol).. Reaksjonsblandingen fikk nå 0°C og ble deretter om-rørt ved denne temperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og det klare filtrat inndampet til tørrhet og deretter oppløst i 100 ml 0,ln kaliumkarbonatløsning. Løsningen ble vasket med etylacetat (3 x 100 ml), filtrert gjennom "Celite"

og ble justert til pH 2,0 med ln saltsyre i nærvær av 100 ml etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket med vann, saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt ble oppnådd i 52,6 vékt% utbytte (1,35 g). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/eddiksyre/ vann, 50:50:7, og butanol/eddiksyre/vann, 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved = 0,23.. $ (DMSO-d )f

10,06 (lH, d, NH) , 9,60 (1H, d, NH) , 8,91 (1H,

8,67 (1H,

7,58 (5H, m, Ph-), 6,13 (1H, d, o-CH), 5,67

(2H, m, /3-laktam) , 4,35 (lH, s, H3) , 1,63 (3H, s, CH3) , 1,50 (3H, s,CH3)?^makg (KBr-tablett), 1770 ()3-laktam C=0) cm"1;' X^ks(NaHC03-løsning) , 297 nm (£m l7.170).

Eksempel 6 ....

6-D-[ 2-( 1, 7- dihvdro- l- étyl- 7- okso- pvrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6-karboksamido)- 2- p- hydroksyfenylacetamido] penicillansyre En løsning av l,7-dihydro-l-etyl-7-okso-pyrazblo[l,5-å]-pyrimidin-6-karboksylsyre (520 mg, 2,5 m-mol) i 10 ml tørt N,N-dimetylacétamid med trietylamin (0,35 ml, 2,5 mr-mol) ble avkjølt til -l0°C og behandlet med isobutylklorformiat (0,32 ml, 2,5 m-mol).

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter,

behandlet med en avkjølt løsning av D-a-amino-p-hydroksyberizy 1-penicillintrihydrat (1,05 g, 2,5 m-mol) i 5 ml Q,5n natriumhydroksyd- løsning. Den omrørte løsning fikk nå romtemperatur (ca. 1 time) og ble deretter inndampet ved redusert trykk. Den resulterende rest ble oppløst i 0,ln natriumbikarbonat-løsning (50 ml) og ble vasket med etylacetat (2 x 150 ml), dekket med 200 ml etylacetat og surgjort med ln: saltsyre til pH 2,0. Denne organiske ekstrakt ble vasket med 0,ln saltsyre, vann, saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt ble oppnådd i 36,1 vekt% utbytte (500 mg). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/eddiksyre/vann, 50:50:7, og butanoi/eddiksyre/vann, 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/

etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved ,Rf = 0,28. ^ (DMSO-d ) 9,89

(1H, d, NH), 9,20 (1H, d, NH), 8,80 (1H,

8*11 (1H, d, J 2,5 Hz), 7,33 og .6,79 (4H, ÅA 1 , BB ' , 6,71 (1H, d,

J 2,5 Hz) , 5,88 (1H, d, a-CH) , 5,55 (2H, m, '/3-

laktam), 4,20 (3H, m, R og -NCH2CH3), 1,50 (9H, m, gem dimetyler og -CH2CH3);</>maks 1770 (/3-laktam C=0) cm"1; ^maks (NaHCOg-løsning) .279 nm (fm 14.900) og 311 nm (gm 10.750).

Eksempel 7

6- D-[ 2-( 7- hydroksy- l, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboksamido)-2- p- hydroksyfenylacetamido] penicillansyre En løsning av 7-hydroksy-l,2,4-triazolo[1,5-a]pyrimidin-6^karboksylsyre (450 mg, 2,5 m-mol) i 25 ml tørt, destillert

metylenklorid med trietylamin (0,75 m, 5 m-mol) ble avkjølt til

-30°C og behandlet, dråpevis med en 12,5 % løsning av fosgen i toluen (2,2 ml, 2,5 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og ble deretter behandlet, alt på én gang, med en løsning av D-a-araino-p-hydroksybenzylpenicillin-trietylaminsalt (1,165 g, 2,5 m-mol) i 25 ml tørt, destillert metylenklorid. (Tilsetning av noen få dråper trietylamin var nødvendig for å gi fullstendig løsning av trietylaminsaltet). Reaksjonsblandingen fikk nå 0°C og ble deretter omrørt ved denne temperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet ved redusert trykk og den resulterende rest oppløst i 50 ml 0,ln natriumbikarbonat-løsning. Denne vandige løsning ble vasket med 50 ml etylacetat og deretter surgjort med ln saltsyre til pH 2,5. Det resulterende utfellingsprodukt blé fjernet ved filtrering, vasket med vann og tørket i vakuum. Det ønskede produkt ble oppnådd i 25,8 vekt% utbytte (340 mg). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/eddiksyre/vann, 50:50:7, og butanol/eddiksyre/vann, 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/eddiksyre/vann (12:3:5) ved R^ = 0,72. å" (DMSO-d<6>), 9,76 (lHd, NH). 9,32 (1H d, NH), 8,74

(1H, s.

8,38 (1H, s, 7,39 og 6,84 (4H, AA'BB '

5,80 (1H, d, a-CH) , 5,55 (2H, m,/3-laktam), 4,27 (1H,

s, H-), 1,53 (3H, s, CH_), 1,44 (3H, s, CH_); V . (KBr-tablett)

3 3 3 maks

1770 (/3-laktamC=0) cm"<!>?Amaks(NaHC03-løsning) 268 nm (Cm 7.130) og 296 nm (gm 14.150).

Eksempel 8

6- D-[ 2-( 5- okso- 5H- tiazolo[ 3, 2- a] pyrimidin- 6- karboksamido)- 2- p-hydroksyf eny lacetamido 1 penici llansyre

En løsning av 5-okso-5H-tiazolo[3,2-a]pyrimidin-6-karboksylsyre (490 mg, 2,5 m-mol) i 25 ml tørt, destillert metylenklorid med trietylamin (1,42 ml, 10 m-mol) ble avkjølt til -10°C og behandlet med isobutylklorformiat (0,32 ml, 2,5 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og deretter behandlet med en avkjølt løsning av D-a-amino-p-hydroksybenzylpehicillin-trietylaminsalt (1,165 g, 2,5 m-mol)

i 20 ml tørt, destillert metylenklorid. (Tilsetning av noen få dråper trietylamin var nødvendig for å gi fullstendig løsning av

trietylaminsaltet). Den omrørte løsning fikk nå romtemperatur (ca. 1 time) og ble deretter inndampet til tørrhet og resten oppløst i 50 ml 0,.ln natriumbikarbonat-løsning. Den vandige løsning ble vasket med 50 ml etylacetat, dekket med 100 ml etylacetat og surgjort med ån saltsyre til pH 2,5. Denne

organiske ekstrakt ble Vasket med vann, saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet.

Det ønskede produkt ble oppnådd i 50,1 vekt% utbytte (680 mg). Tynnsjiktkromatografi (kloroform/eddiksyre/vann, 50:50:7 bg butanol/ eddiksyre/vann, 12:3:5) avslørte én komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butariol/etanol/vann (4:1:5 toppfase) ved Rf =0,18. £ (DMSO-d<6>), 9,24 (1H, d, NH),

8,77 (1H, s,

8,30 (1H, d, , J=5 Hz), 7,74 (1H, d,J=5 Hz) , 7,33 og 6,79 (4H, AA' BB', ), 5,83

(1H, d, a-CH) , 5,60 (2H, m, /3-laktam), 4,21 (1H, s, 3-H), 1,57 (3H, s, CH3), 1,44 (3H, s, C<H>g)<;>Vmaks (KBr-tablett) 1775 (0-laktam C=0) cm""1; ^^^g (NaHC03~løsning) 231, nm (£m 17.040), 262 nm (£m 5.850), 331 nm (£m 18.600) og 342 nm (£m 19.300).

Eksempel 9 1>.

6- D-[ 2-( 7- hydroksvpvrazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6- karboksamido)- 2-p- hydroksvfenylacetamido] penici1lansyre

r Til en suspensjon av 7-hydroksy-pyrazolo[l,5-aJpyrimidin-6-karboksylsyre (0,9 g, 0,005 m) i 50 ml tørt metylenklorid og trietylamin (3,0 ml, 0,02 m) ved -30°C ble det tilsatt 12,5 %

fosgen i tolueh (4,4 ml, 0,005 m). Etter omrøring ved -30 C i 20 minutter ble dette behandlet med en løsning av trietylarnmonium-salt av amoksycillin (0,233 g, 0,005 m) i 25 ml metylenklorid,

trietylamin (1,5 ml, 0,0 m) og klortrimetylsilan (2,4 ml, 0,019 m) som var kokt under tilbakeløpskjøling under nitrogen i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen ved 0°C i 3 timer og ble deretter filtrert. Etter inndampning av filtratet og oppløsning av resten i vann ved pH 8, ble råproduktet (0,85 g) oppnådd ved judtering av pH-verdien til 1,5 og frafiltrering av det faste stoff. Produktet var forurenset med trietylammonium-klorid og ble renset ved oppløsning av 0,5 g av råproduktet i

natriumbikarbonat-løsning (pH 8,5) og gjenutfelling av produktet (0,15 g, 10 %).<V>maks (KBr) 3300(br), 1770, 1728, 1664, 1620,

1582, 1508 og 787 cm~<l>; B [(CD3)2SOl 1,42 (s) og 1,57 (s) (gem-dimetyler) , 4,20 (s) ''(C^-proton) , 5,30-5,65 (m) (/3-laktamer) ,

5,80 (d) , (of-CH> J=8 Hz) , 6,35 (d)

J=2 Hz), 6,71 (d) og 7,25 (d) (CgH^, J 9<=>Hz)>8,00 J 2=Hz), 8,62 (s) (

9,15 (d) og 9,75 (d) (2 x CONH) ; *makg, (NaHCO-j)

222 (£ 2100) og 310 nm (13.600), biokromatogram (B/E/W) enkelt sone, R^=0,26, hydroksylamin-analyse (penicillin G) 78 %.

Eksempel 10

D-a-( 8- metoksv- 4- okso- 4H- pyrimido[ 2, l- blbenzotiazol- 3- karbonylamino) benzylpenici1lin

8-metoksy-4H-pyrimido[2,1-b]benzotiazol-4-on-3-karboksy1-syre (1,32 g, 0,005 m) i 25 ml metylenklorid og 0,7 ml trietylamin, avkjølt til -10°C, ble oppvarmet med 0,48, ml etylklorformiat og omrørt ved -10°C i 30 minutter. En løsning av vannfritt ampicillin (1,75 g, 6,005 m) i 25 ml metylenklorid og 1,4

ml trietylamin ble tilsatt, alt på én gang, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet ble fordampet og resten blandet med 30 ml vann og 30 ml etylacetat. pH-verdien ble justert til 1,5 med ln saltsyre. Det uløselige faste stoff

som fremkom, ble filtrert, vasket med vann og etylacetat og

tørket slik at man fikk den penicillinfrie syre, 2,6 g (85,7 %) i form av et farveløst, ik&e-krystallinsk fast stoff. 8 [CD^^<S>O]

1,52 (6H,d, gemTdimetyler) , 3,86 (3H, s, -OCH3) , 4,27 (1H, s, C3-prot6h) , 5,52 (2H, m, /3-laktam-rprotoner) , 6,01 (1H, d, a-proton), 7,40 (7H, ra, aromatiske protoner), 8*71 (1H, s, pyrimidin-proton), 8,87 (1H, d, aromatisk proton), 9,35 (1H, d, CONH), 9,94

(1H, d, CONH).

Eksempel'.'- 11.

D, a -( 5- okso- 5H- tiåzolidino[ 3, 2- a] pyrimidin- 6- karbonylamino)-benzylpenicillin ■

5-okép-tiazolidino[3,2-a]pyrimidin-6-karboksyisyre 1 g (0,005 m) i 25 ml metylenklorid og 0,9 ml trietylamin, avkjølt"til -10°C, ble behandlet med 0,48 ml etylklorformiat og omrørt ved -10°C i 30 minutter. En løsning av vannfritt ampicillin i metylenklorid (25 ml) og trietylamin (1,4 ml) ble tilsatt, alt på én gang, og omrørt ved romtempératur, i 1 time. Løsningen ble inndampet og resten oppløst i 25 ml vann og vasket med 25 ml etylacetat. Det: vandige sjikt ble dekket méd frisk etylacetat og justert til pH 1,5 med 5n HCl. Det organiske sjikt ble separert fra:og vannsjiktet refeekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket og behandlet med 2n natrium-2-etylheksoat i metylisobutylketbn (2 ml). Det separerte faste stoff ble filtrert, vasket med etyl og tørket slik at man fikk penicillin-natriumsaltet, 1,76 g (63,9%). &'[(CD3)2s6] 1,50 (6H, d, gem-dimetyler), 3,60 2H, t, (tiazolin-metylén), 3,94 (1H, s, CR-proton), 4,56 (2H, t, tiazolin-metyleri), 5,44 (2H, m, j8-iaktam-protoner) , 5,98 (1H, d, cs-proton) , 7,44 (5H, s, aromatiske protoner), 8,53 (1H, s, pyrimidin-proton), 9,20 (1H, d, CONH), 9,90 (1H, d, CONH).

Eksempel 12 D, a-( 5- okso- 5H, tiåzolidino[ 3, 2- alpyrimidin- 6- karbonylaraino)-p- hydroksybénzylpenicillin 5-oksotiazolidino[3,2-a]pyrimidin-6-karboksylsyre (lg, 0,005 m) i 25 ml.metylenklorid og 0,9 ml trietylamin, avkjølt til -10°C>ble behandlet méd 0,48 ml etylklorformiat og omrørt

ved -10°C i 30 minutter. En løsning av trietylammonium-D, æ~

: amino-p-hydroksybenzylpenicillanat (2,3 g, 0,005 m) i 25 ml

metylenklorid og 0,7 ml trietylamin ble tilsatt, alt på én gang, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Produktet ble opparbeidet som beskrevet i foregående eksempel slik at man fikk pénicillih-natriumsaltet (2,18 g, 77 %) i form av et farve-løst, ikke-krystallinsk fast stoff. I> [CD3)2SO] 1,50 (6H, d,

gem^dimetyler), 3,61 (2H, t, tiazolin-metyleh), 4,04 (1H, s, CR-proton), 4,52 (2H, t, tiazolin-metylen), 5,37 (2H, m, ^-laktam-protoher) , 5 ,79 (1H, d, o<p>proton), 7,00 (4H, q, p-siibstituerte aromater), 8,50 (1H, s, pyrimidin-proton) 9,04 (1H, d, CONH), 9,74 (1H, d, CONH).

Eksempel 13

D , ot - ( 8- metoksy- 4- okso- 4H- pyrimido [ 2 , 1- bIbenzotiazol- 3- karbonyl-amiho)- p- hydroksybenzylpenicillin

8-metoksy-4H-pyrimido[2,l-b]benzotiazol-4-on-3-karboksylsyre (1,3 g, 0,005 m) i 25 ml metylenklorid og 0,7 ml trietylamin, avkjølt til -10°C, ble behandlet med 0,49 ml etylklorformiat og omrørt ved -10°C i 30 minutter. Én løsning av trietylammonium-D,a!-a<m>ino-p-hydroksybenzylpenicillanat (2,3 g, 0,005 m) i 25 ml metylenklorid og 0,7 ml trietylamin ble tilsatt, alt på én gang, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningen ble inndampet, resten oppløst i 30 ml vann, vasket

to ganger med 30 ml eter og dekket med 30 ral etylacetat. pH-verdien ble justert til 1,5 med N.NCl, og et gummiaktig, fast stoff separerte ut. Overstående væske ble dekantert og gummien oppløst i aceton og tillatt å krystallisere. Fast produkt ble filtrert fra, vasket med aceton og tørket slik at man fikk den penicillinfrie syre, 1,24 g (39,8 %) i form av et farveløst, krystallinsk, fast stoff. 6 [(CD3)2SO] 1,56 (6H, d, gem-dimetyler), 3,88 (3H, s, 0CH3), 4,27 (1H, s, C3-proton), 5,56 (2H, m,

/3-laktam-protoner) , 5,90 (1H, d, a-proton), 7,08 (4H, q, p-sub-stituerte aromater), 7,20 (1H, m, aromatisk proton), 7,73 (1H, d,

aromatisk proton)., 8,73 (1H, s, pyrimidin-proton), 8,87 (1H, d, aromatisk proton) 9,25 (1H, d, CONH), 9,83 (1H, d, CONH).

Eksempel 14

6-( R- 2-( 6, 7, 8, 9- tetrahydro- 4- okso- 4H- pyrido[ 1, 2- a] pyrimidin-3- karboksamido)- 2- fenylacetamido) penicillansyre

Natrium-6,7,8,9-tetrahydro-4-okso-4H-pyrido-[1,2-a1-pyrimidin-3-karboksylat (2 m-mol, 0,432 g) ble suspendert i en blanding av 25 ml tørr aceton og 2 ml dimetylacetamid og avkjølt til -10°C under røring. Etylklorformiat (2 m-mol, 0,2 ml) og en dråpe N-metylmorfolin ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i 20 minutter ved -10°C. En løsning av ampicillintri-hydrat (2 m-mol, 0,726 g) i vandig natriumhydroksyd (0,489N, 3,64 ml) ble avkjølt og tilsatt til det blandede anhydrid ved

-10°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,75 timer til omgivelse-

temperatur, acetonen ble fordampet og den resulterende løsning fortynnet til 100 ml med vann, dekket med 50 ml etylacetat og justert til pH 2,0 med 5n HCl. Det organiske sjikt ble separert fra, den vandige fase ble ekstrahert med etylacetat (1 x 50 ml), de organiske ekstrakter ble kombinert, vasket med vann (3 x 30 ml), tørket over magnesiumsulfat slik at man fikk penicillan-syren i f orm av et hvitt, fast. stoff, 0,85 g (85 %) , som viste en enkelt komponent på t.l.c, Rf=0,51 (kloroform/aceton/eddiksyre; 7s7:i) & [(CD3)2S0] l»4'l»55 ('6H# 2 x s , gem-dimety ler),

1,7 - 2,0 (4H, m,

2,85 - 3,05 (2H, m, 3,8 - 4,1 (2H, m,

t 4,17 (1H, s, C3-proton), 5,3 - 5,6 (2H,

m, /3-laktam-prdtohér)", 5,87 (1H,'d, a-proton) , 7,1 7,5 (5H,

m, aromater), 8,5 (1H, s, pyrimidin-protoh), 9,2 10,0 (2H, 2 x d, 2 xNH); Xmaks(0,3 %NaHC03-iøsnihg) 206 (£ = 25.800), 230 (£, = 12.140) og 300 nm (£ = 11.000) .

Eksempel 15

D- a-( 7- okso- 7H- l, 2, 4- triazolo( 5, 1- b)[ 1, 3] tiazin- 3- karbonylamino)-benzylpenicillin

(7-okso-7H^l,2,4-triazolo)[5,1-b][l,3]tiazin-6-karboksylsyre-hydrat (224 mg, 1,6 ekv.) ble oppløst i 3 ml dimetylformamid og 1 ml aceton og omrørt med 1,0 g magnesiumsulfat i 1 time ved romtemperatur. Etter kjøling til ca. 5°C ble N-hydroksysuksinimid (125 mg, 1,1 ekv.) og dicykloheksylkarbodiimid (227 mg,

1,1 ekv.) tilsatt og omrørt ved 0-5°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble lagret natten over i kjøleskap og så filtrert til en løsning av ampiciHin (314 mg, 0,9 ekv.) i aceton (10 ml) med trietylamin ved O^C. Røringen ble fortsatt ved 0-5°C i 1 1/2 timer og deretter ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet til en olje, vasket med eter og deretter utgnidd med aceton. Etter frafiltrering av tri.etylammoniumsaltet av det ønskede penicillin (200 mg, 35 %) ble den frie syre oppnådd ved oppløsning av en porsjon på 130 mg i 15 ml vann og justering av pH-verdien til 2 ved 0°C og frafiltrering av produktet (50 mg, 15 %) , ^maks (KBr) 3300 (br), 1766, 1720, 1683,

1630, 1525 og 1216 cm"<1>, 6 [(CD^SO] 1,38 (s) og 1,52 (s)

(gem-dimetyler), 4,17 (s) (Opproton), 5,25 - 5,60 (m) (0-laktamer), 5,74 (d) (PhCH), 7,1 - 7,6 (m) (C6H5), 8,60 (s)

(NCHN), 9,16 (s), (SCH), 9,33 (d) (CONH), biokromatogram (B/E/W) Rf=0,11.

Eksempel 16

D, a-( 3, 7- dihydro- 3- amino- 2- metyl- 7- okso- s- triazolo[ l, 5- a] pyrimidin-6- karbonylamino) benzylpenici Hin

3,7-dihydro-3-amino-2-metyl-7rOkso-s-triazolo[1,5-a1-pyrimidin-6-karboksylsyre (1,22 g, 0,005 mol) i 25 ml metylenklorid og 1,4 ml trietylamin ble omrørt i 15 minutter, avkjølt til -10°C og behandlet med 0,48 ml etylklorformiat. Blandingen ble omrørt ved -10°C i 30 minutter, og en løsning av vannfritt ampicillin (1,75 g, 0,005 mol) i 25 ml metylenklorid og 1,4 ml trietylamin ble tilsatt, alt på én gang. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og opparbeidet som beskrevet i eksempel 10 slik at man fikk den penicillinfrie syre. Denne ble, oppløst i etylacetat, behandlet med natrium-2-etyl-heksoat for utfelling av natriumsaltet, 1,4 g (50 %), i form av et farveløst, ikke-krystallinsk fast stoff. t(CD3)2SO] 1,50 (6H, d, gem-dimetyler), 2,55 (3H, s, triazolmetyl), 3,93 (1H, s, C3-proton) , 5,39 (2H, m, Ø-laktam-protoner), 6,00 (1H, d, a-proton), 6,30 (2H, m, -NH2veksler med D20), 7,42 (5H,m, fenyl-protoner), 8,83 (1H, s, pyrimidin-proton), 9,18 (1H, d, -CONH-vek#ler med D20), 9,88 (1H, d, -CONH- veksler med D20).

Eksempel 17

D- a-( 4, 7- dihydro- 4- etyl- 7- okso- l, 2, 4- triazolo[ 1, 5- a] pyrimidin- 6-karbonylamino)- p- hydroksybenzylpenicillin

(a) Ety1- 4, 7- dihvdro- 4- etvl- 7- okso- 6H? 1, 2, 4- triazojo[ 1, 5- a]-pyrimidin- 6- karboksylat Etyl-7-hydroksy-l,2,4-triazolo[1,5-a]pyrimidin-6-karboksylat (10,4 g, 50 m-mol), kaliumkarbonat (7,0 g, 50 m-mol), etyljodid (8,0 ml, 15 m-mol), 80 ml tørt dimetylformamid og 80 ml heksametylfosfortriamid ble oppvarmet ved 80°C i 4 timer. Den resulterende blanding ble inndampet i vakuum og 100 ml vann tilsatt. Løsningen ble vasket med eter (5 x 100 ml) og deretter ekstrahert med etylacétat (10 x 100 ml). Etylacetatekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum. Krystallene ble filtrert fra og rekrystallisert ut fra etylacetat. 37,9 % utbytte (4>47 g); smp. 129-131°C. & (CDC1-) 8,62 (1H, s) og 8,12 (1H, s),

og 4,47 (2H,q) og 4,38 (2H. q) , (OCH2CH3og NGH2CH3), 1,62 (3H, t) og 1,50 (3H, t), (OCH2CH3ogNCH2CH3); Vmaks (KBr) 3400 (bred) 1715, 1690, 1610, 1570, 1480, 1370, 1315; 1210, 1175, 790 cm"1; Å maks (EtOH)209 (£m 8.260) og 290 (Em 11.800) nm. (b) 4, 7- dihydro- 4- etyi- 7- okso- l, 2, 4- triazblo f 1, 5- a] pyrimidin-6- karboksylsyre Etyl-2-etyl-6-i<->okso-6H, 1,2,4-triazolo[4,3-a]pyrimidin-6-karboksylat (4,7 g, 20 m-mol) i 80 ml 10 % natriumhydroksyd-løsning ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Løsningen ble justert til'pH 4,5 med 5n saltsyre, og utfellingsproduktet ble filtrert fra; vasket med litt koldt vann og tørket i vakuum.

82,1 % utbytte (3,43 g) smp. 176-180°C. 6 (D20 + NaOD), 7,81

(1H, s) 7,67 (1H, s)

3,85 (2H, q,;NCH2CH3)

9,18 (3H, t,. NCH2CH3) ; Vmaka (KBr) 1750, 1670, 1625, 16Q8, 1560,

1480, 1240, 1185 cm-<1>. Amakg (NaHC03-løsning) 255.(£m 6.940) og

298 (£m 9220) nm. (Funnet: C, 41,12; H, 3,97; N, 24,32%;

C8H9N403 krever C, 45,97; N, 4,35; N, 26,81 %) .

(c) D ^- ctr ( 4, 7- dihvdro- 4- etvl- 7- okso- 7H- l ,2 ,4-^triaz61o[ 1, 5- a] -

pyrimidin- 6- karbonylamino)- p- hydroksvbenzylpenicillin 4, 7^-dihydr b-4-ety 1-7-okso-r 1,2,4-tr iazolo 6-karboksylåt-trietylammoniumsalt (0,776 g, 2,5 m-mol) i 25 ml heksåmetylfosfortriamid og trietylamin (0,7p ml, 10 m-mol) ble avkjølt til -10°C og behandlet dråpeyis med isobutylkiorformiat (0,32 ml, 2,5 m-mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 10 minutter og deretter behandlet med en løsning av b-a-amino-p-hydroksy-benzylpenicillin-triétylammoniumsalt (1,16 g, 2,5 m-mol) i 40 ml tørt, destillert metylenklorid. (Tilsetning åv noen få dråper trietylamih var nødvendig for å gi fullstendig løsning av trietylammoniumsåltet). Den omrørte løsning fikk henstille seg til romtemperatur (ca. 1 time) og ble inndampet ved redusert trykk. Natriumbikarbonat-løsning (0,ln, 25 ml) ble tilsatt til resten, og denne vandige løsning ble vasket'med etylacetat (2 x 25 ml), sjiktet med 50 ml etylacetat og surgjort med 5n saltsyre til pH 2,5. Vannfasen ble ekstrahert ytterligere med

etylacetat (3 x 50 ml). Etylacetatekstraktene ble så ekstrahert til hatriumbikarbonat-løsning (3 x 60 ml), den vandige løsning justert, til pH 7,0 med ln saltsyre og kontinuerlig ekstrahert méd eter i 1 timé. Vannfasen ble så sjiktet med 200 ml etylacétat og surgjort til pH 2,5 med 5n saltsyre. Vannfasen ble ytterligere ekstrahert med etylacetat (2 x 100 ml). De organiske ekstrakter/ som var gitt større volum, ble vasket med 0,ln saltsyre, vann, saltvann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det ønskede produkt syre/vann, 12:3:5) avslørte en komponent, samt en enkelt inhiberingssone mot Bacillus subtilis i butanol/etanol/vannn(4:l:5 toppfase) ved

Rf=6,24. £ (DMSO-d<6>) 9,50 (1H, d, NH), 9,08 (1H, d, NH), 8,83

(1H, s), og 8,34 (1H, s),

7,23 og 6,70 , (4H, AA ' BB '

5,83 (iH, d, a-CH), 5,45 (2H, m, /3-laktamer) ,

4,08 (IH, s, 3-H), 1,52 (3H, s, CH3),.1,38 (3H, s, CH3),; Vmak<g>(KBr-tablett) 1775 (0-laktam C=0) cm"<1>?X maks^(NaHCO^løsning) 205 (£m 32.200), 255 (£m 8.640) og 291 (gm 11.200) nm.

Eksempel 18

S-a-( 7- hydroksy- tetra2olo[ 1, 5- a] pyrimidin- 3- karbonylamino) benzylpenicillin fremstilles ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 16.

Eksempel 19

D , a.- ( 4- bkso- 4H- pyrido[ 2 , l- c] as- triazin- 3- karbonylamino) benzylpenicillin

(a) Pyrid- 2- ylhydrazon av dietylketornalonat 2-hydrazinopyridin (11 g, 0,1 mol) blandet med 24 g dietylketornalonat i 80 ml etanol ble oppvarmet med tilbakeløp i 3 1/2 timer . Den orange-farvede løsning, ble inndampet til lite volum og tillatt å krystallisere. Det gule, krystallinske faste Stoff ble filtrert fra, vasket med etanol og tørket slik at man fikk 17,9 g (67,6 %) av produktet, smp. 65-7°cJ $ f(CD3)2SO]

1,36 (6H, t 2 x CH3CH2-), 4,38 (4H, m, 2 x CH3CH2-), 7,0-8,5 (4H, m, pyridinprotoner), 12,11 (IH, s -NH- veksler med D20).

(b) . Etyl- 4- okso- 4H- pyrido[ 2, 1- c]- as- triazin- 3- karboksylat Hydrazonet fra (a) ovenfor (17,9 g) i 1,2,4^-triklorbenzen (75 inl) ble oppvarmet ved 220°C i 2 timer, mens etanol ble fjernet etter hvert som den dannet seg. Den brune løsning

ble avkjølt og fortynnet med samme volum petroleter 6o-80°C og fikk krystallisere. Produktet ble filtrert og rekrystallisert ut fra metanol slik at man fikk 4,3 g ester, smp. 130-132°C. t(CD3)2SOl 1,40 (3H, t, CH3CH2-), 4,45 (2H, q, CH3CH2~), 7,70(IH; m, pyridin-proton), 8,20 (2H>m, pyridin-protorier), 9,06 (lH, m, pyridin-proton). X maks (MeOH) 211 (£ = 12.700), 276 (£ = 8.400) og 376 rim (£= 14.900). Funnet: C, 54,59; H, 4,13; N, 19,37. C^HgN^ krever: C, 54,80; H, 4,14; N, 19,17 %. i

(c) 4- okso- 4H- pyrido[ 2, l- c]- as- triazin- 3- karboksylsyre

Etylesteren fra (b) ovenfor (0,22 g, 0,001 mol) i 0,5n NaOH (2 ml) ble oppvarmet på dampbad i 2 timer. Deri brune løs-riing ble avkjølt og surgjort med 5n ilCl. Den separerte faste stoff ble filtrert, vasket med vann, metanol og aceton slik at mari fikk 0,1 g (52 %) åv produktet, smp. 190°C (spaltes). Funnet: C,.46,05; H, 3,48; N, 19,91. CgH5N303. II20 krever: C, 45,94; H, 3,37; N, 20,09 %..

(d) Penicillin

4-okso-4H-pyrido[2,1-c]-as-triazin-3-karboksylsyre (0,48 g, 0,0025 ml) i 5 ml tionylklorid ble oppvarmet ved 70°C i 1 time. Overskytende tionylklorid ble destillert fra under vakuum og resten oppløst i 10 ml metylenklorid. Løsningen ble tilsatt, alt på én gang, ved 0°C til en løsning av vannfritt ampicillin (0,88 g, 0,0025 mol) i 10 ml metylenklorid og 0,1 ml trietylamin. Reaksjonsløsningen ble omrørt i 1 time og inndampet under redusert trykk. Resten, oppløst i 20 ml vann, ble vasket med eter, dekket med etylacetat og surgjort under omrøring, til pH 1,5 med 5n saltsyre. Sjiktene ble separert og vannsjiktet

ré-ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og behandlet med 2n natrium-2-etylheksoat i metylisobutylketon inntil utfellingen opphørte. Det faste stoff ble filtrert, vasket med tørr eter og tørket i vakuum slik at man fikk penicillin-natriumsaltet, 0,34 g (25 %) i form av et farveløst, ikke-krystallinsk fast

stoff. 5t(CD3)2SO] 1,53 (6H, d, gem-dimetyler) , 3,96 (IH, s,

C3~pr6ton) 5,40 (2H, m, /J-laktam-protoner) , 5,93 (IH, d, a-protoh)," 6,96 (IH, m, pyridin-proton), 7,40 (7H, m, fenyl + pyridin-protoner) 8,2 (IH, m, pyridin-proton), 9,13 (IH, d,

-CONH- veksler med D20), 9,7- (IH, d, -CONH- veksler med D20-

Eksempel 20

D, a -( 7- klor- 4- okso- 4H- pyrimido[ 2,' l- blbehzoksazol- 3- karbonylamino)-benzylpenicillin

7-klor-4-6kso-4H-pyrimido[2,l-b]benzoksazol-3-karboksy1-syre (0,7 g, 0,0025 mol) ble behandlet med tionylklorid og deretter.'koblet med vannfritt ampicillin som beskrevet i eksempel . 19(d) slik at man fikk penicillin-natriumsaltet i 35,6 % utbytte;

[(CD3)2SO/D20] 1,44 (6H, d, gem-dimetyler), 4,00 (IH, s, C3~proton), 5,37 (2H, m, /3-laktam-protoner) , 5,92 (IH, s, a- proton) , 6,8 - 7,7 (8H,m, aromatiske protoner), 8,30 (lH, s, pyrimidin-proton).

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et penicillin av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt ikke-toksisk salt eller én in vivo hydrolyserbar ester deravs

hvor R representerer en furyl-, tienyl-, cykloalkyl-, cyklo-alkenyl- eller fenylgruppe, eller en fenylgruppe substituert méd hydrbksy, halogen, nitro, lavere alkyl, lavere alkoksy, amino, eller karboksy? og A og B er like eller forskjellige og hver representerer resten av en sammensmeltet 5- eller 6-leddet ring, karakterisert ved a) omsetning av en forbindelse av formel (III) eller et N-beskyttet derivat derav, med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (IV), og fjerning av eventuelle N-beskyttende grupper ved hydrolyse eller alkoholyse; (b) omsetning av et isocyanat av formel (VI) med en syre av formel (IV), eller c) beskyttelse av 3-karboksylsyregr.uppen i en 6-acylamino-penicillansyre med en karboksy1-blokkerende gruppe? omsetning av den beskyttede penicillansyre for dannelse av en imino-binding på 6-amidonitrogen- • ! atomet; omsetning, av den resulterende forbindelse for innføring av en gruppe QRf på iminokarbonatomer, hvor Q er oksygen, svovel eller nitrogen, og Rf er en alky1-gruppe med 1-12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 5-14 karbonatomer,.for dannelse av én iminbeter, iminotioeter eller et amidin (når Q er henholdsvis 0, S eller N); omsetning med et N-acyleringsderivat av en syre av formel (IV) ; og behandling med vann eller en .alkohol; eller d) hydrolyse av et N-acyibenzylpenicillin av formel (X); . eller e) . omsetning av en forbindelse av formel (XI) eller et N-j beskyttet derivat derav; med et N-acyleringsderivat av én syre av formel (XII) og fjerning av eventuelle N-beskyttende grupper ved hydrolyse eller alkoholyse; og > etter a, b, c, >d eller e om nødvendig utførelse av ett eller flere av de følgende trinn: (I) fjerning av eventuelle karboksy1-blokkerende grupper; (II) fjerning av eventuelle blokkerende grupper i acyl-sidekjeden; (III) omdannelse av produktet til et salt eller en ester derav.'

2.. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (II):

hvor R og A er som definert i krav 1; X representerer en gruppe av formel

eller

hvor Z representerer oksygen eller svovel; R' representerer hydrogen, lavere alkyl eller lavere alkoksy- karbonyl; Y representerer resten av en sammensmeltet 5- eller 6-leddet mettet eller umettet ring.

3.. Fremgangsmåte som aangitt i krav 2, karakt err i - s e r t v é d at Y er:

■ hvor de stiplede linjer representerer eventuelle dobbeltbindinger i en eller to av de posisjoner som er vist; og når én binding fra gruppen W er en dobbeltbinding, så er W et nitrogenatom eller en -CH-gruppe, og når begge bindingene fra gruppen W er enkeltbindinger så er W et oksygen- eller svovelatom eller en CH2~ eller NR ' -gruppa hvor R 2er hydrogen eller lavere alkyl.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at w er nitrogen. 5o Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at A kompletterer en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1-4 nitrogenatomer og 0-2 svovelatomer.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at radikalet A kompletterer en 5-leddet ring.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at A kompletterer en pyrazinring.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av, kravene 1-7, karakterisert ved at R er fenyl eller 4-hydroksyfenyl.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat, karakterisert ved at en forbindelse som angitt i hvilket.som helst av kravene 1-8 blandes med et farmasøytisk akseptabel bærer.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at den i tillegg omfatter en forbindelse av formel (XIII) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav:

hvor A er hydrogen eller hydroksyl.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at forbindelsen av formel (XIII) er klavulansyre av formel (XIV) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav: