NO763347L - Maskin for fremstilling av fiberplater av lignocellulose. - Google Patents

Description

Maskin for fremstilling av fiberplater

«X. W «9- lignocellulose.,

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av fiberplater,

og særlig en fremgangsmåte og en maskin for kontinuerlig fremstilling av harpiksbehandlede fiberplater av lignocellulose.

Det er mange kjente fremgangsmåter for å fremstille trefiberplater av harpiksbehandlede fibere av lignocellulose. Vanligvis klassifiseres: disse fremgangsmåter som enten en våt eller en tørr fremgangsmåte. Ved en typisk våt fremgangsmåte mykgjøres råmaterialet, slik som trefibere eller flis, ved hjelp av varme og/eller kjemikalier, og oppløses til en våt masse som er oppslemmet i vann. Fibrene

tillates deretter å utÆelles slik at det dannes ensartede masse-bånd, hvilke deretter oppdeles og presses under høyt trykk til tørre, faste plater.

Ved den tørre fremgangsmåte blir den oppløste flis eller fibere tørket og deretter opphengt i luft, og blir utfelt eller på annen måte formet til bånd av masse, hvilke deretter oppdeles til tørre flak. Disse flak sammenpresses deretter under høy temperatur og presses til faste, tørre plater. Vanligvis blir ved en slik tørr prosess fibrene av lignocellulose behandlet med et bindemiddel av harpiks før de førmes til et bånd, slik at etter at båndet er formet og oppdelt i flak kan harpiksen gjøres virksom ved tilførsel av'varme og trykk for å binde sammen fibrene til de endelige fiberplater.

Den foreliggende oppfinnelse angår dannelsen av et fiberbånd eller

en matte av lignocellulosefibre som på forhånd er behandlet med et bindemiddel av harpiks. Disse harpiksbehandlede fibre manipuleres deretter i tørr tilstand av maskinen som skal beskrives i det følgende, slik at det kontinuerlig danneseen jevntykk matte av sammenpressede fibre. Denne matte kan kappes i enkelte flak og utsettes for høyt trykk og/eller temperatur for å aktivere binde-

midlet i fibrene slik at det formes den endelige, faste fiberplate.

Et av hovedproblemene forbundet med fremstillingen av tørre fibermatter av lignocellulose av den beskrevne type har vært vanskelig-heten med å sikrecen jevn matetetykkelse over hele lengden og bredden av matten. Denne uregelmessighet kan være resultatet av flere faktorer, deriblant bruken av dårlig forbehandlede fibere (fibere med klumper eller fremmedlegemer), ugunstig fremføringshastighet for fibrene, og feilaktig sammenpressing av matten.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en forbedret tørr fremgangsmåfee ved kontinuerlig forming av jevn- , tykke fibermatter av harpiksbehandlede fibere av cellulose, av den type som brukes for å fremstille trefiberplater og lignende.

Et videre formål med oppfinnelsen er å komme frem til en ny maskin for kontinuerlig utskilling og fordeling av harpiksbehandlede fibere av lignocellulose til en jevntykk matte fri for uønskede hulrom og klaser av fibre.

Et ytterligere formål m&d oppfinnelsen er å komme frem til en maskin av den beskrevne type, som er egnet tfllbruk for et meget stort antall typer av fibre som brukes for fremstilling av trefiberplater o.l.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en formemaskin av Hen beskrevne type, som kan innstilles nøyaktig for styring av tykkelsen av de fremstilte fibermatter.

Andre formål ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse og av de etterfølgende patentkrav, særlig når dette ses i samband med de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser, sett ovenfra, et utsnitt av en maskin i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen, for forming av fibermatter av lignocellulose.

Fig. 2 viser maskinen sett fra den ene enden.

Fig. 3A og 3B viser hver sin halvdel av et snitt gjennom maskinen etter linjen 3-3 i fig. 2. Fig. 4 viser i snitt etter linjen 4-4 i fig. 3A et utsnitt av maskinen.

I fig. 3A og 3B er vist en separeringsseksjon 10 av maskinen, der innkommende, harpiksbehandlede fibre adskilles av en luftstrøm som brukes for å bringe fibrene til en eller flere maskiner i et system av slike. Fra separatoren 10 føres fibrene inn i huset II av tilførselsanordningen, som fører fibrene fremover og

bortover til et ekspansjonskammer som er anordnet bakerst i et samlehus 12 som er plassert foran på huset 11. Husene 11 og 12 hviler på hjul 17 på et par gulvbjelker 18. Fra ekspansjonskammeret føres fibrene nedover til en hovedsakelig kileformet "luftbro"

13, der fibrene trykkes sammen og suges ved hjelp av vakuum mellom tilstøtende partier av de øvre og nedre samleenheter 14

og 15,som sammentrykker fibrene ytterligere og fører de ut fra fronten av maskinen (den høyre ende i fig. 3b) i form av en fiber-matte.

Separatoren 10 omfatter et hovedsakelig rektangulært metallhus

21 (fig. 3A) som er anordnet over den bakre ende av tilførsels-anordningen 11. På toppen av huset 21 er anordnet en horisontal innløpskanal 22 for fibre, hvilken kanal ved sin bakre eller ytre ende er forbundet med en traktformet kanal 23 med en tilførsels-kanal 24. Undersiden 25 av kanalen 24 rager bare delvis inn i huset 21 mot dets frontvegg, slik at en stor innløpsåpning 26 for fibre er dannet i bunnen av kanalen ved dens indre ende. Fibrene som kommer fra kanalen 24 treffer en buet plate 27 som er plassert ved den indre ende av kanalen, og blir således ført nedover gjennom åpningen 26 og inn i huset 21 som beskrevet i det følgende.

Aksler 28 og 29 for to like, roterende avstrykertromler 31 og 32, hvilke aksler er lagret i begge ender i motsatte sidevegger av huset 31 for rotasjon om parallelle, horisontale akser som ligger i innbyrdes avstand fra hverandre. Hver avstryker omfatter flere nav 33 med eker (fig. 2A og 4), hvilke nav er festet til akslene 28 og 29 med aksiell avstand langs akslene. Navene 33 er anordnet på hver aksel slik at deres radielt ragende armer eller eker 34, som danner rette vinkler med hverandre, danner fire rekker med armer på linje med hverandre. Festet til de ytre ender av hver rekke av armer 34 er et langstrakt avstrykerbladt' 36 som er laget av én gummiremse e.l. De fire bladene 36 på hver trommel rager således innbyrdes parallelt mellom sidene av haset 21.

Avstrykertromlene 31 og 32 er delvis begrenset av halvsylindriske skillevegger eller trommelvegger 41 og IS2 (fig. 3A) som rager i tverretning, dén ene over den andre, mellom motsatte sider av huset 21 bak tromleoe 31 og 32, og i avstand fra den bakre vegg av huset. Disse skillevegger 41 og 42 er slik plassert at avstrykerbladene 36 på de tilhørende avstrykere har glidende kontakt med deres indre periferiflater. Med unntakkav mindre, ikke gjennomhullede partier 43 langs de nedre kanter har skilleveggene 41 og $2 gjennomgående, tettliggende hull 45 og 46 som forbinder rommet ihhuset 21 til høyre for skilleveggene med ét vertikalt vakuumkammer 48 som er anordnet i huset 21 til venstre forsskilleveggene 41 og 42 under partiet 25 av kanalen 22. Dette kammer 48 er via en åpning 49 i bunnen av huset 21 forbundet med et rør 50 som er innrettet til å tilkobles en vakuumkilde eller sugekilde i en hensikt som skal beskrives i det følgende.

Foran (til høyre i fig. 3cA) tromlene 31 og 32 er den nedre ende

av huset 21 forbundet, via en Vertikal kanal 52, med en traktformet øvre ende 53 av et sylindrisk hus 54 som rager på tvers av huset 11 over dets bakre ende. Anordnet for å rotere i huset 54 om en

akse parallell med aksene for avstrykerne 31 og 32 er en vakuumtrommel 55. Denne trommel omfatter en aksel 56 (fig. 4) kvis edder er roterbart lagret i motsatte ender av huset 54, og flere armhjul 57 som er festet til akslen 56 i punkter med aksial avstand langs denne. Festet til den ytre overflate av armhjulene 57 og ragende radielt fra dette er flere aksialtragende avstrykerblader 58 som er fordelt om aksen for akslen 56 med jevne innbyrdes vinkelavstander. Når akslen 56 roterer stryker bladene 58 langs den indre periferiflate av huset 54.

Akslen til en elektrisk motor 61 (fig. 1 og 3A), som er montert på en brakett ved en ende av huset 54, er via en rem 62 forbundet med den drevne aksel på et vanlig reduksjonsgéår(ikke vist) som på kjent måte er forbundet med den ene ende av akslen 56 på vakuumtromlen for å rotere denne. Den motsatte ende av akslen 56 rager ut av huset 54 og er der påmontert et ekehjul 65 (fig. 3A og 4). TriHsene 66 og 67, som er anordnet"for å rotere ved denne ende av huset 54, er forbundet med trinsen 65 via et kjede 68, og med en ytterligere; trinse 69. som er festet til den inntilliggende ende av den undre avstrykeraksel 29 utenpå huset 21. Kjedet 68 passerer over toppen av hjulet 65 og under trinsene 66 og 67 før det passerer over hjulet 69, slik at den undre avstrykerrulle 32 drives i en retning som er motsatt av rotasjonen for vakuumtromlen 55, som vist med piler i fig. 3A. Begge avstrykerakslene 28 og 29 rager ut fra den motsatte ende av huset '21 og har ekehjul 70 som er forbundet ved hjelp av et kjede 71 (fig. 4 og 3A), hvilket overfører rotasjonen av den undre avstrykeraksel 29 til den øvre aksel 28 slik at avstrykerrullene 31 og 32 roterer samtidig og i samme retning.

Huset 54 er ved sin nedre ende festet til den bakre ende av huset 11, og kommuniserer via en langstrakt åpning 73 (fig. SA) i bunnen av dette med en sjakt eller beholder 74 som er dannet i den øvre ende av huset 11 mellom dets bakre vegg og en tverrgående skillevegg 75 som rager nedover fra toppen av huset foran åpningen 73.

To piggede tromler 76 og 77 som hver har flere radielle pinner

eller pigger 78 ragende ut fra sin ytterflate er anordnet for å rotere i den nedre ende av sjakten 74 under åpningen 73, parallelt og innbyrdes adskilt. Disse tromler er festet til aksler 80 og 81 hvis ender er roterbart lagret i motstående sider av huset 11. Akslene 80 og 81 rager i en ende utover fra huset 11 og er påmontert trinser 82 og 83 som er i drivforbindelse med et kjede 84. Dette kjede løper rundt en trinse 86 og en drivtrinse 87 som drives av en motor 88 montert på en side av huset 11. Trinsene 86 og 87 er slik plassert at de piggede tromler 76 og 77 drives i innbyrdes motsatte retninger, som antydet med pilene i fig. 3A.

De to piggede tromler 76 og 77 er slik plassert at mellomrommet mellom dem er innrettet over den bakre ende av et endeløst transportbånd eller belte 91 (fig. 3A) som er anordnet for å løpe rundt et par innbyrdes adskilte valser 92 og 93 lagret ved motstående sider av huset 11 for rotasjon like over gulvplaten 94. Valsen 92 er justerbart lagret like ved den bakre vegg av huset 11 under en skrå ledeplate 95 som forløper fra den bakre vegg av huset 11 og rager over den bakre ende av beltet 91. Driwalsen 93 er lagret på vanlig måte noe høyere opp fra gulvet enn valsen 92, og er forbundet med trinser (ikke vist) og et kjede 97 med drivakslen på en motor 98 montert ved en side av huset 11. Når motoren 98

er i drift driver den valsen 93 i den retningesom er antydet med en pil i fig. 3B, slik at den øvre del av beltet 91 beveger seg mot høyre. På ytterflaten av beltet 91 er flere tverrliggende ribber 99 som fører med seg fibre fremover i huset 11 som beskrevet i det følgende.

Ved sin fremre ende er transportbåndet 91 samordnet med den nedre ende av et skråttløpende transportbånd 102 (fig. 3B) av vanlig utførelse, som er innrettet til å løpe rundt et par valser 104

og 105. Disse valser er lagret ved motstående sider av huset 11

i nærheten av en skråplate 106 som rager på tvers gjennom huset 11 ved dettes fremre ende. Valsene understøtter båndet 102 slik at dets ytre eller venstre parti (fig. 3B) beveger seg oppover fra valsen 104 til valsen 105 i en retning som er noe brafctere enn 45°. Fra ytterflaten av båndet 102 rager flere pigger 108 med innbyrdes avstand, hvilke pigger, slik som foreskrevet.f.eks. i US-PS 2.890.497, er skrådd i forhold til bevegelsesretningen av båndet, for å bringe med seg fibre oppover over toppen av valsen 105, slik det Skal beskrives i det følgende.

Den øvre valse 105 er montert under et luftfylt rom 120 som forløper tvers.over toppen av huset 11 like ved der huset 11 henger sammen med huset 12. Det luftfylte rom har i sin øvre ende flere spalteåpninger 121' (fig. 1) for innslipping av luft i rommet, og inneholder en skråplate eller skjerm 122 som rager diagonalt et godt stykke nedover inn i rommet fra en sidevegg. Skjermen 122 forløper under åpningene 121 samt over en tverrgående åpning 124 som er dannet i toppen av huset 11 for å slippe inn luft fra det luftfylte rom. Mellom den øvre valse 105 for transportbåndet og åpningen 124 er anordne-t et justerbart spjeld 125 som langs en kant er festet til en aksel 126. Denne aksel er lagret ved motstående sider av huset 11 for dreiebevegelse ved hjelp av en hendel (ikke vist) for å dreie spjeldet 125 etter valg mot og bort fra luftinnløpsåpningen 124 og en skråplate 127 som rager nedover fra

toppen av huset 11 ved siden av åpningen 124.

Lagret i huset 11 i nærheten av den øvre ende av transportbåndet 102 er en vanlig skaverulle 130 anordnet for å roteré i avstand fra og samtidig med valsen 105 på en side av denne (venstre side s©m vist i fig. 3B), hvilken skaverulle på sin ytre flate har vanlige, radielt ragende pigger 131. Lagret i den øvre ende av huset 12, for ratasjon samtidig med skaverullen 130 mellom skrå-platen 127 og en skillevegg 132 som rager nedover fra toppen av huset 12 foran åpningen 124 er en avstrykerrulle 133. Denne rulle har IiSngs sin omkrets flere innbyrdes adskilte ribber 134 som er innrettet til å føre innkommende fibre nedover og inn i luft-

broen 13, som beskrevet nærmere i det følgende.

Valsen 105 og rullene 130 og 133 er innrettet til å roteres samtidig ved hjelp av en motor 135 som er montert på toppen av huset 11 ved siden av rommet 120. Drivakslen for motoren 135 er forbundet via et kjede 136 og en trinse (ikke vist) med skaverullen 130 for å rotere denne rullen i retning som er vist med en pil i fig. 3.

I sin tur er skaverullen 130 forbundet ved hjelp av kjeder 137 og 138 samt trinser (ikke vist) med valsen 105 og rullen 133, slik at når motoren 135 er i dri*t roteres valsen 105 og rullene 130

og 133 i retninger som er antydet med piler i fig.3B.

Avstrykerrullen 133 befinner seg over en ombøynings|53iate 141 for fibrene (fig. 3B), hvilken plate langs sin øvre kant er festet til en dreibar aksel 142. Akslen 142 er lagret i motstående sider av huset 12 og rager langs kanten av en skråplate 143 som forløper fra huset 11 i nærheten av den øvre ende av transportbåndet 102

og inn i den bakre ende av huset 12. To styrearmer, av hvilke en har henvisningstall 145 i fig. 3B, er festet til endene av akslen 142 utenfor huset 12, for manuell innstilling i forskjellige vinkelstillinger der de holdes løsbart på plass ved hjelp av pinner (ikke vist) som kan føres inn i samsvarende åpninger i armene og i tilhørende innstillingsblokker 146 (av hvilke bare en er vist i fig. 3B), hvilke blokker også er festet til utsiden av huset 12.

Den nedre kant av platen 141 ligger over en renne 148 som rager

fra flaten 106 og nedover over den bakre ende av den undre samleenhet ]5. : I den viste utførelsesform omfatter samleenheten 15

et endeløst bånd 151 som er montert for bevegelse 1 en endeløs bane om et første par valser 152 og 153 som er lagret i motstående sider av huset 12 for rotasjon om horisontale akser, og rundt en tredje valse 154 som er justerbart lagret i motstående sider av huset 12 for å opprettholde stramningen i båndet 151. Valsene 15J3o og 153 er slik plassert at det øvre parti av båndet 151 beveger seg fra venstre mot høyre i fig. 3B, hvorisontalt over en støtte-plate 155, og under en høydebestemmende rulle 156 lagret i

motstående sider av huset 12 for å rotere i den nedre ende av luftbroen 13, med en hensikt som skal beskrives i det følgende.

Den bakre valse 152 i samleenheten er plassert under den nedre

ende av enden 148 i kontakt med en sylindrisk børste .157 som er lagret i motstående sideqprav huset 12 for å drives av en motor 158 (fig. 1). Den høydebestemmende rulle 156 drives av en separat mfctor som ikke er vist på tegningen.

Den fremre valse eller drivvalse 153 for samleenheten 15 er roterbart anordnet under en horisontal utløpsplate 161 (fig. 3B)

som rager tvers over den fremre ende av huset 12, og er forbundet med en trinse (ikke vist) og et kjede 162 til en drivmotor 163

(fig. 2 og 3B) som er montert på en side av huset 12 i nærheten av dets fremre ende.

Den øvre aamleenhet 14 omfatter et b.ar sidepaneler eller plater

171 og 172 (fig. 3B) som ved side bakre ender er hovedsakelig rektangulære, og som mot sine fremre ender er avsferådd mot avrundinger, Disse sideplater er festet til motstående ender av et par førformede, tverrliggende bjelker 173 og 174 samt til et relativt stort, tverrliggende hus 175. Lagret med sine ender i platene 171 og 172,

i nærheten av hjørnene av platene, er fire parallelle valser 176, 177, 178 og 179. Endene av en ytterligere valse 180 er lagret mellom de fremre avrundede ender av platene 171 og 172 i nærheten av en sylindrisk børste 181 som er roterbar i forhold til valsen 180 ved hjelp av en motor 189 (fig. 2). Et endeløst, perforert samlebånd 182 er anordnet for bevegelse i en kontinuerlig bane rundt utsiden av valsene 176 til 179 og valsen 180, hvilken drives som beskrevet i det følgende.

Platene 171 og 172 er festet i nærheten av motsatte ender av

platene til den nedre ende av to par vertikalt anordnede stag 184 og 185. (Bare et stag 185 er vist i fig. 3B). Med sine Øvre ender er stagene 184 og 185 festet til et par innbyrdes adskilte, parallelle aksler 186 som er understøttet i hver ende av to sett sporskiver 187 og 188. Disse skiver er montert for å fulle langs et par rørformede, parallelle bjelfeer 190 og 191

som rager på tvers av maskinen mellom motsatte ender av den øvre samleenhet. Braketter 183 fester stagene 184 og 185 løsbart til bjelkene 190 og 191, og endene av akslene 186 er løsbart holdt på plass ved hjelp av to par torr^SD^ns^rmer eller bøyler 193 til utsidene av henhv. bjelkene 190 og 191, for å hindre sporskivene 187 og 188

i å bevege seg på bjelkene.

Bjelkene 190 og 191 danner deler av en stiv opphengsramme med tverrliggende fremre parti og bakre paneler eller vegger 195 og 196 (fig. 3B).. To par innbyrdes adskilte, parallelle sidesteg eller flensplater 197 og 198 rager mot hverandre fra veggene 195

og 196, og er méd sine indre ender festet parallelt og innbyrdes adskilt til bjelkene mellom veggene 195 og 196.

Langs sine øvre kanter er veggene 195 og 196 festet til ytterflaten av to rørformede, tverrgående bjelker 201 og 202 som danner en del av en rektangulær ramme som er festet ved hjelp av fire sjakler 203 til den nedre ende av fire vertikale, hovedsakelig rektangulære jekker 205. Den øvre ende av disse jekker rager gjennom hull i fire muttere (ikke vist) som på vanlig måte er lagret i fire kapslinger 207 som er festet £>å en rektangulær, horisontal plate 208, hvilken understøttes av flere bjelker 209 på toppen®v huset 12. I hver kapsliftg 207 har mutteren (ikke vist) på sin ytterflate flere tenner (ikke vist) som er i inngrep med tenner på et tann-

hjul (ikke vist), hvilket er festet til en ende av fire aksler 211 (fig. 1). Endene av disse aksler er forbundet via tannhjul (ikke vist) i et par hus 212 med et par koaksialt anordnede driv-aksler 214 som ved hjelp av en vanlig tannhjulsmekanisme 215 er koblet til drivakslen på en elektrisk motor 217. Denne motor,

som også er montert på platen 208, kan aktiveres etter valg for å bevirke hevning eller senking av den øvre samleenhet 14, hvilket skal forklares i det følgende.

Drivoverføringene mellom jekkene 205 og motoren 217 kan være

av en hvilken som helst kjent utførelse, og år derfor ikke beskrevet eller vist detaljert. F.eks., hvgs motoren 217 er reversibel, behøver mekanismen som forbinder motoren med jekkene 205 bare å kunne drive jekkene samtidig nedover med samme hastighet, når motoren 217 dreier i en retning, og å drive jekkene 205 samto<l>dig oppover med samme hastighet når m&toren 217 dreier i motsatt retning.

Langs motsatte sider av platen 208 er også anordnet to innbyrdes adskilte sugevifter 221 og 222 med innløpssider vendende utover

og via kanaler 223 og 224 (fig. 1 og 2) er forbundet med overtrykksrom 225 og 226 som har åpning mot motsatte sider av den undre

samleenhet 15 mellom dens øvre og nedre båndløp. Disse to

- overtrykksrom kommuniserer gjennom en stor rektangulær åpning

227 1 platen 155 med rommet mellom den øvre og nedre samleenhet

14 og 15, hvorved rommet mellom innløpsendene av samleehhetene

forbindes med innløpssidene avliftene J221 og 222. Bladene (ikke vist) for viftene 221<p>g 22& er festet til aksler 231 og 232 som har remskiver som via remmer 233 og 234 er forbundet med remskiver som er festet på drivaksléne til motorer 237 og 238. Disse motorer er montert på platen 208 i nærheten av de respektive vifter 221 og 222.

På den fremre vegg 195 av opphengsaaheten er anordnet en drivmotor 242 for den øvre samleenhet (fig. 1, 2 og 3B). Drivakslen til denne mtofeor er koblet til et vanlig reduksjonsgear 243 (fig. 1

og 2) og en trinse 244 med et kjede 245.. Dette kjede løper rundt en trinse 246 (fig. 3B) som er justerbart omontert på flensplaten 197, samt rundt en ytterligere trinse (ikke vist) som er festet til en ende av driwalsen 180 for transportbåndet 182

i den øvre samleenhet.

Når motoren 242 er i drift roterer den drevne valse 180 mot urviserne om sin akse, som vist i fig. 3B. Rotasjonen av driv-valsen 180 overføres til transportbåndet 182, som i sin tur driver valsene 176 - 179 i den retning som er vist ved piler i fig. 3.

Normalt er veggene 196 løsbart festet ved hjelp av bolter til

skilleveggene 132 på rammen 12. Før maskinen monteres på plass

kan disse bolter midlertidig fjernes, og ved hjelp av en styre-mekanisme som ikke utgjør noen del av denne oppfinnelse kan den øvre samleenhet 14 innstilles i vertikal retning ved hjelp av jegene 205 i forhold til den undre samleenhet 15. Styremekanismen påvirker motoren 217 inntil de partier av transportbåndene 182

og 151 som løper langs hverandre har den ønskede innbyrdes avstand. Deretter boltes igjen veggen 196 til skilleveggen 132.

Under bruk av maskinen er alle motorene 61, 88, 98, 135, 163,

238 og 242 i drift. Motorene 16 3 og 242 er samstyrte slik at

de deler av transportbåndene i den øvre og nedre samleenhet beveger seg forover med samme hastighet. Harpiksbehandlede fibre av lignocellulose føres derved fra et pnaumatisk tilførsels-system av hvilken som helst kjent utførelse inn i fiberinnløpet 24, fra hvilket de luftdrevne fibre føres nedover gjennom åpningen 26 i kanalen 22 inn i separatorhuset 21 i nærheten av de roterende avstrykerrullér 31 og 32. Samtidig forbindes kanalen 50 med en vakuum- eller suge-innretning, hvilket gjør at luft, støv og små partikler trekkes ut av de fallende fibre i huset 21 på baksiden rundt avstrykerne 31 og 32 og gjennom perforeringer i separator-platene eller skilleveggene 41 og 42 til kammeret 48. Derfra blåses støvet gjennom åpningen 50 til et posefilter e.l., til et utenforliggende oppsamlingssted.

Fibrene som passerer nedover gjennom huset 21 trykkes ikke

sammen mot noen flate der det kan skje noen sammenstuing, sammen-rulling eller sammenklumping. Heller ikke danner de fallende fibre store klumper, hvilket ofte skjer når fibre utskilles fra

en luftstrøm ved avsetning på et oppsamlingsbånd eller filter. Alle større partikler som søker å samle seg på skilleveggene 41

og 42 strykes av ved hjelp av de roterende avstrykere 31 og 32,

og føres sammen med de øvrige fibre nedover til toppen av den roterende vakuumtrommel 55, som samtidig rister og fører fibrene ut nedover og inn i sjakten 74.

Motoren 88, som driver de piggede tromler 76 og 77, er innrettet til å tilkobles en nivåavfølende mekanisme (ikke vist) som kontrollerer nivået av fibre i huset 11 over transportbåndet 91.

Når denne avfølermakanisme har aktivert motoren 88 vil de

roterende, piggede tromler 76 og 77 føre fibrene nedover fra sjakten og til transportbåndet 91, samtidig med at eventuelle klumper av fibre som har sluppet gjennom separeringsseksjonen 10 brytes opp.

Fibrene bringes deretter av det bevegelige transportbånd 91 til

det skråttløpende transportbånd 102, idet piggene 108 på dette transportbånd griper fibrene og løfter dem oppover mot skaverullen 130. Piggene 131 på denne roterende rulle hindrer enhver uønsket oppstuving eller ansamling av fibre på transportbåndet 102, slik at det oppnås en jevn tilførsel av fibre fra transportbåndet over , den øvre valse 105 og under det luftfylte rom 120. Det overskudd av fibre som fjernes av skaverullen 130 føres bakover tii tilførsels-seksjonen i det bakre parti av sjakten. Denne jevne fremføring av fibre ved hjelp av transportbåndene 91 <s?g 102, samt skaverullen 130, reduserer muligheten for enhver uønsket ansamling av fiber-masser i sjakten eller tilførselsseksjonen.

Fibrene som føres ved hjelp av transportbåndet 102 over toppen av valsen 3l:q§utsettes for påvirkning fra en luftstrøm som kommer inn gjennom innløpet 124 og passerer over kanten av spjeldet 125. Når denne luftstrøm kommer inn i ekspansjonskammeret i det bakre parti av huset 12 trekkes fibre løs fra piggene på transportbåndet 102 og føres mot den roterende avstryketrulle 133. Ribbene 134 på denne rulle fører fibrene nedover på tvers av platene 143 og 141

mot den bakre ende av .den undre samleenhet 15. Virkningen av luften som kommer inn i det luftfylte rom 120 gjennom åpningen -

124, kombinert med det sugesom er dannet ved åpningen 227 i platen 155, skaper en luftbro i området 13, hvilken luftbro gjør at fibrene som kommer inn i det bakre av huset 12 passerer under den høydebestemmende rulle 156 og samles jevnt over bredden av det kile-formede rom mellom båndet 151 og den bakre ende av båndet 182 i den øvre samleenhet. (Som vist i fig. 3B er det bakre parti av båndet 182 svakt skrådd i forhold til horisontalretningen).

Det er vesentlig at rommet mellom disse to bånd bakenfor åpningen 227 er avtettet, og for dette formål har en tetteplate 251, som ligger over den høydebestemmende rulle 156, en fleksibel tette strimmel 252 langs en av sine kanter, hvilken tettestrimmel er i glidende kontakt med båndet 182 for å gi tetning omkring en del av innløpet av luftbroen. Til utsidene av veggene 171 og 172

i den øvre samiheenhet er løsbart festet to plater, av hvilke den ene, 253, er vist i fig. 3B, for å danne motstående sidebegrensninger for luftbroen mellom samleenhetene, slik at det kan dannes et vakuum i broen ved hjelp av viftene 221 og 222. Dette vakuum trekker fibermaterialet fra ekspansjonskammeret og trykker det delvis sammen i det kileførnnede innløpsparti av luftbroen 13 der denne har åpning mot rommet mellom de tilgrensende båndlbøp i de to samleenheter 14 og 15. Dessuten, ettersom disse to båndløp beveger seg forover, eller mot høyre i fig. 3B, presses de delvis sammenpressede fibre ytterligere sammen når de passerer åpningen 227 under det fremre parti av transportbåndet 182 som rager parallelt med den del av transportbåndet 151 som passerer over støtteplaten 155. En sammenpresset matte føres således av de to samleenheter 14 og 15 over utløpsplaten 161 og ut fra den fremre ende av maskinen på en kontinuerlig måte, så lenge som fibre kontinuerlig tilføres luftbroen'13.

Av det ovenstående vil det fremgå at den foreliggende oppfinnelse omfatter en meget pålitelig og anvendbar maskin for kontinuerlig forming av matter av lignocellulosefibre, hvilke matter kan gjøres harde og behandles til på kjent måte å danne trefiberplater. Det er ikke absolutt nødvendig å bruke separatorseksjonen 10, men separatoren øker effektiviteten av maskinen ved at uønsket støv og små partikler fjernes fra fibrene før de føres til sjakten i maskinen. Dette er viktig fordi alle fibermaterialer må tilføres frie for fremmedelementer og uønskede forurensninger som ellers kan ha en ugunstig virkning på de fremstilte fiberplater. De piggede tromler 76 og 77 i sjaktpartiet i tilførselsdelen har den virkning at de rasper og skiller fibrene når de føres nedover til det nedre transportbånd 91. En dyse 260 (fig. 3A), som er anordnet på huset 11 under rullene 76 og 77, er innrettet til å forbindes med et væskeforråd som kan sprøytes mot de fallende fibre, hvi,s ønskelig, av hensyn til fjernelse av støv og statisk elektrisitet.

Luftstrømmen gjennom rommet 120 til luftbroen kan justeres ved hjelp av spjeldet 125. Dessuten kan suget som dannes ved hjelp av viftene 221 og 222 innstilles nøyaktig ved hjelp av spjeld (ikke vist) i hver av kanalene 223 og 224 mellom endene av disee. Dessuten kan avbøyningsplaten 141 innstilles ved hjelp av hendlene 145 for å rette strømmen av fibre inn i luftbroen 13 i den matte-formende enhet. Når en passende stilling for denne avbøynings-plate en gang er funnet for en spesiell type fibre vil det ikke være nødvendig med noen ytterligere justering.

En annen fordel ved denne konstruksjon er at den øvre samleenhet

14 enkelt kan fjernes fra huset 12 for reparasjon e.l., ganske enkelt ved at leddene 193 og vinkelbrakettene 183 som forbinder bjelkene 190 og 191 til stagene 184 og 185, pg deretter innsetting av forlengelser i de rørformede bjelker 190 og 191 på den ene eller annen side av maskinen. Sporski<y>ene 187 og 188 kan deretter rulles utover på forlengelsene for å bringe den øvre samleenhet 14 tii den ene eller annen side av maskinen.

Massejitelsen for denne maskinen måles volumetrisk i luftbroen 13 der fibrene trykkes sammen mens de beveger seg i en jevn strøm. Pressetrykket avhenger av suget i innløpet av luftbroen, hvilket igjen er direkte avhengig av det statiske -grykk i luftstrømmen gjennom broen. Når transportbåndene i den øvre og nedre samleenhet ikke er i drift vil fibrene ha en tendens til å stues sammen i innløpet aV luftbroen og å hope seg opp inntil suget i åpningen 227 opphører. Ved å styre overflatehastigheten for samleenhetene 14 og 15, ved å øke eller minske suget ved åpningene227, og ved å variere avstanden mellom den øvre og den nedre samleenhet, kan masseytelsen for maskinen således påvirkes.

To kriterier for bedømmelse av produksjonen for en slik maskin er følgende:

1. Produsert masse i kilo pr. time.

Dette finnes ved å multiplisere antall kilo fibre pr. kvadratmeter med bredden av maskinen i meter og med fremstillingshastigheten i meter pr. minutt, og å multiplisere med 60.

2. Produsert masse i kvadratmeter pr. time.

Bredélen av maskinen i meter multipliseres med fremstillingshastigheten i meter pr. minutt, hvilket multipliseres med 60.

Platene 253, som er løsbart festet til motstående sider av den

øvre samleenhet 14, finnes i forskjellige størrelser, slik at hver gang den øvre samleenhet 14 heves eller senkes ved hjelp av de tilhørende jekker 205 må et nytt sett plater 253 festes til den øvre samleenhet for å avtette sidene av innløpet eller rommet mellom innløpsendene for samleenhetene 14 og 15.

Idéfe fremgangsmåten og maskinen i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i samband med bruken av harpiksbehandlede lignocellulosefibre, vil det forstås at oppfinnelsen kan anvendes ved fremstilling av matter laget av andre typer fibre eller blandinger av fibre. Når samleenhetene 155 og 182 er beskrevet som perforerte transportbånd, vil det fremgå at dette i det minste er nødvendig for det bånd som ligger over undertrykkskilden representert ved viftene 221 og 222.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av fifi&erplater, særlig av

lignocellulose, og særlig av harpiksbehandlet lignocellulose, der fibrene føres gjennom et kammer i et hus (12) til en ende av et rom dannet mellom tilstøtende baner av et par endeløse bånd (151, 182) som bevirker en fremføring og en progressiv sammentrekking av fibrene til en plate når de beveger seg <|ra en ende til en annen i rommet, karakterisert ved at fibrene først adskilles ved at en masse av fibre føres inn i den øvre ende av kammeret og inn i en luftstrøm som separerer fibrene, hvoretter fibrene progressivt trykkes sammen ettersom de faller nedover i nevnte kammer, idet fibrene ved hjelp av vakiaum eller under-trykk suges fra en åpning i den undre ende av kammeret og inn i en ende av rommet mellom de tilstøtende partier av båndtransportørene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at støv og fremmedlegemer utskilles fra fibrene før disse føres til kammeret, ved at fibrene strømmer vertikalt nedover gjennom et kammer i et separatorhus (10), hvilket kammer til en side er adskilt ved hjelp av en perforert skillevegg (41, 42) fra et vakuumkammer (48) som støvet og fremmedlegemene suges inn i ettersom fibrene passerer nedover gjennom separtorhuset.

3. Maskin for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kammeret har større tverrsnitt ved den øvre enn ved den nedre ende, at midlene,(221, 222) som er anordnet for å danne vakuum i rommet mellom de tilstøtende partier av transportørene kommuniserer gjennom utløpet med kammeret for å danne en luftstrøm som suges gjennom en åpning (124) inn i den øvre ende av kammeret, idet deler av de tilstøtende partier av båndtransportørene beveger seg langs konvergerende baner i nærheten av nevnte rom, og langs parallelle baner i nærheten av den motsatte ende av rommet.

4. Maskin som angitt i krav 3, karakterisert ved at i det minste en av bånd-transportørene (151, 182y omfatter et perforert samlebånd, og at midlene (221, 222) for å danne vakuum kommuniserer gjennom perforeringene i samlebåndet med den ene ende av rommet mellom de tilstøtende partier av båndtransportørene.

5. Maskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at den ene båndtransportør (151) er anordnet under den annen, og har et horisontalt parti som rager med en ende under utløpet av kammeret og med sitt øvre parti under den annen vogntransportør (182), idet de tilstøtende partier av den annen båndtransportør har en første del i nærheten av utløpet av kammeret, på skrå i forhold til det horisontale parti av den første båndtransportør, og sitt øvrige parti ragende parallelt med det horisontale parti av den første båndtransportør.

6. Maskin som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter midler (186, 187, 188, 190, 191) som bærer den annen båndtransportør i huset over den første båndtransportør, og midler (205, 207) for etter ønske å justere unélerstøttelsesmidlene på huset, for å heve og senke den annen båndtransportør i forhold til den første bånd-transportør.

7. Maskin som angitt i krav 6, karakterisert ved at understøttelsesmidlene omfatter et par fastmonterte skinner (190, 191) som rager på tvers av huset i nærheten av endene av den annen båndtransportør, samt er justerbare i vertikalretning ved hjelp av justeringsaoordninger, en ramme (171, 172) som bærer den annen båndtransportør for bevegelse i en endeløs bane over den første båndtransportør, og midler (187, 188, 193) som løsbart bærer rammen for rullebevegelse på skinnene mellom en aktiv stilling over den første båndtransportør og en passiv stilling der rammen befinner seg ved siden av huset.

8. Maskin som angitt i krav 5-7, karakterisert ved at en plate (155) befinner seg under og parallelt med det horisontale parti av den første båndtransportør for å understøtte det horisontale parti slik at dette kan gli langs understøttelsen, idet. iplaten haren gjennomgående åpning (227) i nærheten av en ende av rommet, idet midlene for å danne vakuum omfatter i det minste en sugevifte (221, 222) med sitt inntak forbundet med åpningen i platen for å danne vakuum i den ene ende "av rommet.

9. Maskin som angitt i krav 3 - 8, karakterisert ved at den omfatter et annet hus (11) festet til det første hus og med et sjaktparti for mottagelse og lagring av et forråd av fibre, og at det i det annet hus er anordnet transportmidler (91, 102) for å bringe fibre fra sjaktpartiet og inn' i kammeret gjennom et innløp i den øvre ende av dette, samt midler som omfatter et luftfylt rom (120) anordnet på i det minste et av husene, for å rette en luftstrøm nedover gjennom en åpning (124) i den øvre ende av kammeret for å danne en luftbro (13) mellom det luftfylte rom og midlene (221, 222) for å oppnå vakuum, hvilket forårsaker at fibrene strømmer inn i kammeret gjennom innløpet for deretter å trekkes nedover gjennom utløpet i bunnen av kammeret og inn i en ende av rommet mellom de tilstøtende partier av transportbåndene.

10. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at den omfatter et innstillbart spjeld (125) anordnet i et av husene for innstilling i forhold til åpningen i den øvre ende av kammeret for justering av mengden av luft som slippes inn i kammeret fra det fluftfylte rom.

11. Maskin som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at den omfatter en avstrykerrulle (133) anordnet for å rotere i den øvre ende av kammeret tangensielt med luftstrømmen, hvilken rulle på sin periferi har flere innbyrdes adskilte, radielt ragende elementer for å rette de innkommende" fibre nedover i kammeret.

12. Maskin som angitt i krav 9-11, karakterisert ved at transportmidlene omfatter et nedre transportbånd (91) anordnet horisontalt ved bunnen av det annet hus for å bevege seg i en endeløs bane, et annet transportbånd (102) anordnet i det annet hus over en ende av det første tranpportbånd for å bevege seg i en endeløs bane som forløper på skrå, hvilket annet transportbånd har flere pigger (108) for å bringe sammenhopninger av fibre oppover fra en ende av det nedre transportbånd og inn i den øvre ende av kammeret i det første hus, samt en skaverulle (130) anordnet i det annet hus for å rotere i nærheten av den øvre ende av det øvre transportbånd for å bearbeide sammenhopningene av fibre på det annet transportbånd før fibrene føres inn i kammeret, idet den øvre ende .av det øvre transportbånd er .anordnet under åpningene ( 120 i den øvre ende av kammeret, og i banen for luftstrømmen, slik at fibrene overstrykes av strømmen fra transportbåndet etter å ha passert skaverullen.

13. Maskin som angitt i krav 9-12, karakter! se rt ved étenden omfatter midler for tilførsel av fibre til sjakten i det annet hus, omfattende en separatorenhet (10) anordnet på det annet hus og med en innløps-kanal (24) i den øvre ende for forbindelse mellom enheten og forrådet av fibre som føres frem av en luftstrøm fra forrådet til innløpskanalen i enheten, en perforert skillevegg (41, 42) i enhefeen som deler det indre av enheten i et første vertikale kammer som kommuniserer ved sin øvre ende med innlø pskanalen og ved sin undre ende med sjaktpartiet av huset, samt et pannet vertikale kammer (48) lukket' i sin øvre ende og i nærheten av sin undre ende forbundet med en undertrykkskilde, en avstrykerrulle (31) anordnet i det første vertikale kammer for rotasjon i nærheten av skilleveggen, og i strømningsveien for fibre som føres inn i.den øvre ende av det første, vertikale kammer fra innløpskanalen, og midler (61) for å rotere avstrykerrullen, idet skilleveggen i tverrsnitt utgjøres av sylindriske segmenter, og avstrykerrullen på sin periferi har flere innbyrdes adskilte, fleksible avstrykerblader (36) som stryker mot den konkave overflate av skilleveggen, når rullen roterer.

14. Maskin som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter et par tromler (76, 77) anordnet i det annet hus i nærheten av den øvre ende srv sjaktpartiet, for å rotere i avstand fra hverandre, og samtidig, idet det mellom tromlene dannes et mellomrom som ligger over en utløpsåpning,(73) i bunnen av separatorenheten, samt midler (88) for å rotere tromlene i innbyrdes motsatte retninger for å føre fibre nedover mellom tromlene og mot bunnen av sjaktpartiet.

15. Maskin som angitt i krav 3-5, karakterisert ved at den omfatter midler (205, 207) for å justere avstanden mellom transportbåndene for å variere tykkelsen av matten eller platen som fremføres fra mellomrommet mellom de tilstøtende partier av båndtransportørene.

16. Maskin som angitt i krav 15, karakterisert ved at båndtransportørene er anordnet den ene over den andre, og at midlene for justering omfatter flere vertikalt innstillbare jekkanordninger (205) anordnet på huset, midler (171, 172, 190, 191, 197, 198, 201, 202) som forbinder den øvre av de to transportbånd til jekkene for vertikal innstilling av disse i forhold til det undre transportbånd, samt midler 207, 211, 212, 214, 217) for samtidig justering av jekkene for å heve eller eenke det øvre transportbånd på huset.

17. Maskin som angitt i krav 1-16, karakterisert ved at et par plater (253) er løsbart festet til huset, ved motstående sider av rommet mellom de tilstøtende partier av båndtransportørene, hvilke plater er innrettet til å danne tetning for rommet mellom utløpet av kammeret og det sted der partiene av båndtransportørene starter sin felles, parallelle bane.