NO763110L - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å styre klor-tilførselen i en gassfasekloreringsprosess og minimalisere det restklorinnhold som avgår sammen med massen.

Ved klorering av masse ved konvensjonelle måssekonsentra-sjoner på 2-4% er det et praktisk problem å avpasse klortilførselen etter "hurtigere" variasjoner i den innkommende massens klorbehov (lignininnhold målt som kappa- eller klor-tall), slik at det oppnås optimal klorering.

Med de målemetoder, type restklormålere, som har vært praktisk brukbare ved konvensjonell lavkonsentras jonsklorering,. har bruken av et overskudd av klor, som medfører et restklorinnhold på 2-5 kg Cljptm, vært den optimale fremgangsmåte sett fra økonomisk synspunkt, men ikke nødvendigvis optimalt sett fra masse-kvalitetssynspurikt.

En for lav klorering (underklorering) i klortrinnet innebærer at klordioksydtilførselen i etterfølgende bleketrinn, må økes for oppnåelse åv samme blekeresultat. Klordioksyd. er imidlertid et dyrere blekékjemikalie pr. blekeenhet, hvilket motiverer bruken av kloroverskudd.

De grunnleggende årsaker til bruken av overskudd og dermed et bevisst sløseri med klorgass, som dessuten skaper et besværlig driftsmiljø, har vært vanskelighetene med å tilfredsstille massens klorbehov hurtig og med presisjon og dosere klormengden deretter.

Den fremgangsmåte til å styre klortilførselen og minimalir sere restklorinnholdet som her skal beskrives, er tilsiktet for klorering av masse i en kontinuerlig gassfasekloreringsprosess.

Denne kontinuerlige kloreringsmetode er basert på at

massen som skål kloreres, holder en opprinnelig på.10-80°C,

hensiktsmessig 30-70°C og fortrinnsvis 40-60°G, og en relativt

; høy konsentrasjon på 10-90%, hensiktsmessig 15-60% og fortrinnsvis 20-40%, og at den ved innføringen i reåksjonssonen finfordeles _mekanisk så langt som praktisk mulig, slik at en maksimal fiber-overflate er frilagt når den føres inn i reåksjonssonen.

.For de øvrige prosessvariable gjelder følgende:

Totaltrykk: 0,1-10 atm., hensiktsmessig 0,5r-l,5 atm,, fortrinnsvis 0,9-1,1 atm.

Klor--partialtrykk i gassonén: 0,01-10 atm,' hensiktsmessig

" C: 0,05-1,5 atm, fortrinnsvis

0,2-1,1 atm.

Oppholdstiden i reåksjons-

sonen Under 10 timer, hensiktsmessig 1 sekund-2Ominutter,

fortrinnsvis 10 sekunder-4 minutter.

Blékekjemikalien, klorgassen, tilsettes kontinuerlig til gass-sonen. I motsetning til hva som hovedsakelig er vanlig ved konvensjonell klorering tilsettes klorgassen her som tørr klorgass som ikke ér blandet og dispergert i vann.

På grunn av den lille mengde vann som massen inneholder ved gassfaseklorering,. finnes det hele tiden i masseskiktet i

reåksjonssonen en "myriade" av lommer som er fylt méd luft, såkalt

inertgass, som følger massen inn i prosessen, og klorgass som initieres i gass-sonen. Massens oppholdstid i skiktet, ved vertikåltilmatning gjennom reåksjonssonen,.avpasses til produksjonen ved at skikthøyden varieres.

I henhold til det som tidligere er publisert med hensyn

til gassfaseklorering, er det blitt hevdet at kloreringsfeaksjonen i en såkalt gassfasekloreringsreaktor skulle være heit selvregulerende. Dette skulle bety at massen kloreres til et bestemt konstant sluttnivå, uavhengig av den inngående massens lignininnhold, så lenge "tilstrekkelig" mengde klorgass finnes til-gjengelig.

Av de laboratorieundersøkelser som er utført, er det frem-kommet at gassfasekloreringsprosessen har en ikke uvesentlig selvregulerende effekt, helt overlegen konvensjoneli lavkonsentrasjons-klorering. Denne selvregulerende effekt er imidlertid ikke tilstrekkelig for oppnåelse av god styring av prosessen hvis reaksjons-betingelsene^tillates å variere altfor sterkt. For å oppnå en

god. stabil klorering kreves således selv ved gassfaseklorering relativt konstante reaksjonsbetingelser. Med reaksjonsbetingelser

menes klorpartialtrykk-fordelingen gjennom reåksjonssonen, reaksjonstiden, reaksjonstemperaturen bg måssekpnsentrasjonen.

Eksempelvis har man funnet at det ved gassfaseklorering

av furu-sulfatmasse med inngående klortall på mellom 3,8 og 5,6,

ved konstant massekonsentrasjon, reaksjonstid, klorpartialtrykk og temperatur er blitt oppnådd en spredning hos den klorerte

masse, etter alkaliekstraksjon, på mindre enn 0,1 kappa-tall-énheter pr. inngående kappa-tall-enhet (tabell 1). Dette resultat er fullt sammenlignbart med.de resultater som erholdes ved konvensjonell iavkonsentrasjonsklorerlng, hvor mån ved laboratorieforsøk på forhånd analyserte massens lignininnhold (klor- eller kappa-tall)

og tilførte klor tilsvarende et konstant multiplum av ligning— innholdet. (Optimal styremetode ved konvensjonell klorering).

Ved utførte balanseberegninger over en gassfasekloreringsprosess har man kartlagt et antall forbindelser mellom forskjellige,

for prosessen fundamentale parametre.

Det karakteristiske ved oppfinnelsen vil fremgå av pateht-kravene.

De primære resultater er sammenstillet i et antall

figurer, som omtales nedenfor.

Fig. 1 viser den prinsipielle oppbygning av en gassfase kloreringsprosess. Fig. 2 viser resultatet av undersøkelser av gassfaseklorering av furu-sulfatmasse med klortall på 4,8 ved 30% massekonsentrasjon. Kappa-tall og viskositet etter klorering og alkaliekstraksjon (C-E-) som funksjon av klorpartialtrykket. Fig. 3 viser partialtrykket av klorgassen 1 masseskiktet etter 2,5 minutters oppholdstid som funksjon av den til prosessen tilførte klorgassmengde i kg ptm ved varierende klortall pf inn gående masse og varierende inertgass-strøm. Fig. 4 viser klortapet som funksjon av inertgass-strømmen ved varierende, klorpartialtrykk etter 2,5'minutters oppholdstid. Fig. 5 viser klorpartialtrykksutviklingen gjennom masse-, skiktet ved varierende klortall, klorpartialtrykk som funksjon av skiktdybde. Klormengden, inertgass-strømmen, temperaturen, produksjonsnivået og massekonsentrasjonen er konstante. Fig. 6 viser klorpartialtrykksutvikiingen gjennom masseskiktet ved varierende klortall, klorpartialtrykk som funksjon av

skiktdybde. Klormengden styrt til konstant.multiplum av klortallet. Inertgass-strømmen, temperaturen, produksjonsnivået og masse-

konsentrasjonen er konstante.

Fig. ,7 viser klorpartialtrykksutviklingen gjennom masseskiktet ved varierende inertgass-strøm, klorpartialtrykk som funksjon av skiktdybde. Klortallet, temperaturen, produksjonsnivået og massekonsentrasjonen er konstante. Fig. 8 viser massens oppholdstid i masseskiktet. Fig. 9 viser skjematisk et system for regulering av klormengden. Fig. 10 viser et utførelseseksempel for fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen..

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under

henvisning tii figurene.

Fig. 3 viser partialtrykket av klorgassen som funksjon av den til prosessen tilførte klorgassmengde i kg Cl2 ptm. Klor-partial trykket tenkes her å være målt etter en oppholdstid hos massen i raåsseskiktet på ca. 2,5 minutter. Driftstrykket i prosessen antas å ligge ved atmosfærétrykk. Som parametre i figuren inngår klortallet for den ublekedé

sulfatmasse R = 3,8 og 4,8, samt den med massen medfølgende mengde inertgass A = 1, 3, 7 og 10 Nm 3ptm.

Av figuren fremgår at klorpartial$rykket i masseskiktet øker drastisk med økende klortilførsel ved konstant klortall, og at variasjoner i den innkommende massens klortall krever en endring av klortilførselen for at et konstant klorpartialtrykk skal oppnås nede 1 masseskiktet.

Videre fremgår det av figuren at klorpartialtrykket varierer med varierende inertgass-strøm A.

Fig. 4 viser klortapet som funksjon av inertgass-strømmen ved varierende klorpartialtrykksnivåer i bunnen av masseskiktet.

Av figuren fremgår det at ved konstant klorpartialtrykk nede i bunnen av skiktet, er restklorinnhoIdet i massen som forlater kloreringssonen, direkte proporsjonalt med inertgass-strømmen og øker med denne.

Fig. 5 viser de resultater som ble oppnådd ved balanseberegninger vertikalt gjennom masseskiktet i reåksjonssonen. : Det

er her, som ved figurene 6 og 7, forutsatt at produksjonen er konstant under prosessen, hvilket innebærer at parameter H. (meter ned i masseskiktet) også er et direkte mål for massens oppholdstid i masseskiktet (se fig. 8).

Av1fig. 5 fremgår det at ved den tenkte inertgass-strøm

A 3,0 Nm3 ptm. og en konstant klortilførsel på 43 kg Cl2 ptm, • hvilket også innebærer konstant begynnelses-klorpartialtrykk, er partialtrykket av klorgassen gjennom masseskiktet direkte avhengig av den innkommende massens lignininnhold målt som klor-.eller kappa-tall. Hvis massens klortall er lavt, R"« 3,8, innebærer dette, .'. ved den tilførte klormengde M = 43 kg Cl2ptm»at det "integrerte klorpartialtrykk" blir for høyt, og at reaksjonsbetingeisene dermed blir for hårde (overklorert masse). Har den innkommende masse på den annen side et høyt klortall, R =5,8, innebærer dette at den tilførte klormengde hurtig tas opp og at massen ikke blir klorert ned til det ønskede nivå (underklorert masse).

Ved det driftstilfelle som er beskrevet ovenfor, konstant inertgassmengde og konstant klortilførsel, fremgår det at klor-partial trykket i et nivå nede i masseskiktet er.et utmerket mål

for den innkommende massens lignininnhold.

Det som dessuten fremgår av figuren, er at konstante

reaksjonsbetingelser ikke har foreligget gjennom reåksjonssonen (klorpartialtrykket gjennom skiktet varierer med den innkommende, massens klortall). Den kappa-tall-utjevnende virkning som tidligere er beskrevet for gassfasekloreringsprosessen, er blitt satt ut av spill!

Et mål for reaksjonsbetingelsene.gjennom reåksjonssonen kan her grovt sees som den integrerte flate under klorpartial^rykks-kurvene, eller rettere sagt klorpartialtrykksutviklingen gjennom reåksjonssonen.

Fig. 6 viser klorpartialtrykket gjennom masseskiktet ved

■ - 3 konstant inértgass-strøm A *= 3 Nm ptm og klortilførselen M «= 34, 43 bg 52 kg Cl2ptm hvor den inngående massens klortall er henholdsvis R »• 3,8; 4,8 og 5,8. Dette innebærer helt proporsjonal klortilførsel i forhold til massens lignininnhold og dermed ønsket v .optimal styring.

Av figuren fremgår det at partialtrykksfordelingen gjennom masseskiktet i dette tilfelle er på det nærmeste identisk for massene med de tre angitte klortall, bortsett fra mindre avvikelser . i "toppen" av skiktet.

Av fig. 5 og 6 vil det sees at den måte på hvilken klor-tilførselen skal styres for oppnåelse av konstante reaksjonsbetingelser i reåksjonssonen, er å måle klorpartialtrykket på et nivå nede i masseskiktet og tilføre klorgass til gass-sonen slik

at et konstant klorpartialtrykk oppnås nede i skiktet.

Den ovenfor beskrevne styringsmåte for tilførsel av klorgassen forutsetter, som påpekt ovenfor, at inertgass-strømmen gjennom reåksjonssonen er konstant ptm..'• •

Variasjonene i inertgass-strømmen gjennom prosessen bør imidlertid være helt avhengig av utformningen åv maskineriet omkring prosessen, hvilket innebærer at inertgass-strømmen. for visse prosessutformninger ikke kan ansees å være en konstant prosess-parameeer.

Fig. 7 viser hvordan klorpartialtrykket varierer gjennom masseskiktet ved varierende inertgass-strøm Hf 1, 3 og 10 Nm ptm: når partialtrykket, holdes konstant på et bestemt nivå nede i masseskiktet ved varierende klortilførsel.

Av figuren fremgår det at om inertgass-strømmen gjennom prosessen tillates å variere altfor meget, så vil en tilførsels-måte basert på konstant klorpartialtrykk på et nivå nede i masseskiktet ikke være tilstrekkelig til at konstante reaksjonsbetingelser vil opprettholdes i reåksjonssonen.

Under slike driftsbetingelser er det nødvendig å ta for-holdsregler slik at inertgass-strømmen gjennom prosessen holdes konstant. Det man i første rekke skal ta sikte på er å utforme maskineriet omkring prosessen slik at pulseringer i inertgass-strømmen blir minst mulig, og slik at middelnivået for strømmen blir så lavt som mulig.

Om det tross dette viser seg umulig å begrense variasjonene i inertgass-strømmen, må en påtvunget styring av inertgass-strømmen anvendes* Ettersom det 1 praksis er vanskelig å lede bort inertgassen når denne først har nådd reåksjonssonen, med tanke på den kloranrikede atmosfæren, må en reguleringsstrategi velges der inertgass isteden tilføres prosessen eksternt.

Den inertgassmengde som i alt tilføres prosessen (inertgass sammen med massen + inertgass tilført eksternt).skal da legges på det nivå som tilsvarer maksimal inertgass-strøm bare méd , massen.

Dette innebærer at man til reåksjonssonen (gass-sonen) til-fører en inertgassmengde, eventuelt luft, slik at den totale

inertgassmengde gjennom reåksjonssonen i middeltall blir høyere, men konstant. -

Som vist på fig. 6 er, ved konstant inertgass-strøm gjennom reåksjonssonen, avvikelsene i klorpartialtrykket øverst i masse skiktet eller gass-sonen ytterst marginale tross varierende klor-tilførsel.

En måte til å holde eventuelle variasjoner i inertgass-strømmen innenfor godtagbare grenser skulle således være å la klorpartialtrykket i gass-sonen styre den eksterne inertgasstilførsel til reåksjonssonen..Herved skal som ønsket verdi velges det nivå for klorpartialtrykket i gass-sonen som erholdes når, ved fluktuasjoner, maksimal inertgass kommer med massen.

Gass-sonens klorpartialtrykk for klortaliene R = 3,8 og 5,8 samt klortilførsel på henholdsvis M = 34 og 52 kg Cl2ptm (konstant multiplum) varierer med varierende inertgass-strøm Å = 1,

3 3, 7 og 10 Nm ptm i henhold til nedenstående: tabell ved driftstrykket 1,0 atm.

Hvis den inertgass-strøm som følger massen til prosessen, antas å variere innenfor så vide grenser som 1-10 Nm 3 ptm skal den ønskede verdi for reguleringen av den eksternt tilførte inertgass-strøm velges slik at klorpartialtrykket i gass-sonen holdes nær nivået 3

for IO Nm ptm. Dette skulle i henhold til tabellen ovenfor til-svare et partialtrykk på ca. 0,44 atm.

Det er her vesentlig å påpeke at prosessen fra restklor-innholds-syjaspunkt arbeider optimalt ved så lave inertgass-strømmer som mulig gjennom reåksjonssonen. Med hensyn til reguleringen av klortilførselen så er denne, som tidligere beeffcrevet, ikke avhengig av mengden av inertgass gjennom prosessen så lenge variasjoner omkring driftsmiddelverdien ikke er altfor store. Fig. 4 viser

relasjonen mellom restklorinnhold i utgående masse fra reåksjonssonen som funksjon av inertgass-strømmen gjennom prosessen ved varierende klorpartialtrykksnivåer i bunnen av masseskiktet. For totalt sett å oppnå et"så lavt utgående restklorinnhold som mulig skal massen innen den forlater prosessen passere en såkalt gass-fraskillelséssone. I denne sone, som ligger direkte etter

reåksjonssonen, skal inertgassen sammen med den klorgass som frem-deles finnes som fri gass, uttas og tilbakeføres til prosessens masseinnløp* Den uttatte gass skal der i .motstrøm passere gjennom

den til prosessen innkommende høykonsentrerté og grovrevne masse.

. Fra utførte laboratorieforsøk har det vist seg at høy-konsentrert grovreven masse ved massetemperaturen 2O-70°C i løpet av 1-10 sekunder fullstendig vil oppta alt det restklor som, ved

styring av prosessen som beskrevet ovenfor, kan bli aktuelt ved praktisk drift. Restklorgassen fraskilles og opptas av massen og føres tilbake i prosessen, mens inertgassen forlater systemet.

Forutsetninger for sådan kloropptagning kan tilveiebringes

f.eks. véd at man før innmatningen til reaktoren eksponerer massen V for restkloret i en fallanordning, en blander e.l.

Ved at inertgass + eventuelt restklor fjernes fra gass-separasjonssonen vil hele gassfasekloreringsprosessen ved visse Utformninger arbeide meget nær atmosfæretrykk. Det løse masse- . skiktet er så porøst at de trykkvariasjoner som kan oppstå gjennom .denne, er helt ubetydelige, og hele prosessen»reåksjonssonen gass-separasjons- og utmatningssonen kan ansees å være fullstendig kommuniserende og å holde samme totaltrykk.

Sammenfattende gjelder for styring av klortilførsel til en gassfasekloreringsprosess og for minimaliseringen av restklorinnholdet fra prosesseni 1. Klorpartialtrykket et sted nede i masseskiktet i reaksjons-sonen styrer klortilførselen til gass-sonen slik at..

konstant klorpartialtrykk erholdes nede i masseskiktet.

Denne styringsmåte er fullt tilstrekkelig så lenge inertgass-strømmen med massen ikke varierer altfor meget,

*. 3

regnet som Nm ptm.

Hvis variasjoner 1 inertgass-strømmen ikke kan av-hjelpes gjennom en spesiell konstrxikijjonsutforroning av maskineriet for prosessen, må man ved styring søke.å holde inertgass-strømmen gjennom reåksjonssonen konstant.

En måte til å oppnå konstant inertgass-strøm gjennom reåksjonssonen er å tilføre eksternt til denne én inertgassmengde, eksempelvis luft eller en del av den tidligere nevnte gass-strøm som uttas fra gass-sepårasjonssonen.

For at man bare skal behøve å tilsette inertgass til reåksjonssonen, ikke bortføre noe, skal summen av den regulerte tilførte mengde + den med massen medfølgende mengde i hvert øyeblikk være omtrentlig konstant og lik maksimalverdien for den med massen innkommende og fluktuerende inertgassmengde.

Som styrende parameter for den eksternt tilførte inertgass kan klorpartialtrykket i gass-sonen anvendes.

Den ønskede verdi for klorpartialtrykket innstilles der-ved på det nivå som tilsvarer klorpartialtrykket ved den inertgassmengde som ved fluktuasjoner maksimalt kommer inn med massen. 2. Ettersom det fra reåksjonssonen utgående restklorinnhold er direkte proporsjonalt med den gjennom prosessen gående inertgassmengde og øker med denne, er det vesentlig å holde inertgassmengden så lav som mulig.

For uavhengig av driftsforholdene å minimalisere det restklorinnhold som forlater prosessen,. får den klorerte masse passede en gassfraskillelsessone før massen forlater prosessen. I denne sone fraskilles den méd massen følgende inertgass sammen med eventuelt gjenværende fri klorgass fra massen og føres tilbake til prosessens masseinnløp.

Gåssblandingen får der passere i motstrøm til en strøm av høykonsentrert grovreven masse som absorberer all eventuell klorgass som finnes i gåssblandingen. På denne måte kommér det avgående frie restklor massen til gode, slik åt

restkloret føres tilbake til prosessen, mens inertgassen forlater systemet.

Uttaket av inertgassen + eventuelt fritt restklor fra gass-separasjonssonen medfører at prosessens totale drifts-trykk ved en viss utformning kan ligge meget nær atmosfære-trykket.

F Fig. 9 viser skjematisk systemet for regulering av klorgasstilførselen, styringen av inertgass-strømmen og

tilbakeføringen av gassen fra gass-separasjonssonen til.

masseinnløpet.

Det på fig. 10 viste anlegg innbefatter et bleketårn 1, vist som et nedstrømståm med en til tårnets topp tilsluttet til-førselsledning 2, som er forsynt med en transportskrue 3 til å

sikre en jevn hedmatning av massen til finfordelingsorganet 4..

Massen tilføres ledningen eller sjakten.2 via en horisontalt anordnet transportskrue 5 med innløp eller masséstup 6. Såvel skruen 5 som skruemantelén 7 er utført konisk med avtagende tverrsnitt regnet i massens strømningsretning, hvorved en plugg-strømnlng erholdes som hindrer lekkasje av blekemiddel. Den delen 8 som ligger nærmest ledningen 2, har et økende tverrsnitt.

Finfordelingsorganet 4 er anordnet i tårnet I helt Inntil åpningen av innløpsledningen 2. Ved hjelp av en stasjonær konisk

skjerm 9 avbøyes den hovedsakelig radielle bevegelse på skrå ned-over. En ledning 10 for klorgass og en ledning 11 for inertgass er tilsluttet den øvre del av tårnet. Gjennom innløpet 6 tilføres masse fra en presse 13 via et massestup 14. En dampledning 15 tilfører lavtrykksdamp til en blander 12. Masse tilføres pressen 13 gjennom et.masseinnløp 16. En avluftningsledning 17 er tilsluttet til blanderen 12.

I tårnets nedre del kan på kjent måte,: som vist i svensk patent: 333.498, en fortynning av massen skje ved hjelp av et antall ringformig anordnede fortynningsdyser og omrøring ved hjelp av en eller fleré propeller-rørere for tilveiebringelse av en ensartet<*>senkning av massens konsentrasjon til den ønskede,. pumpbare konsistens. De herfor nødvendige anordninger behøver ikke beskrives nærmere, da de er velkjente ved konvensjonelle nedstrøms- / bleketårn-. På fig. 10 er det vist et annet system for utmatningen, hvilket medfører den fordel at risikoen for at fortynningssonen skal vandre opp i tårnet er eliminert. Tårnet er nemlig oppdelt 1 en reaksjonssone 18 som innbefatter en gass-sone og et under

denne opprettholdt masseskikt og en fortynriingssone 19. Reåksjonssonen 18 og fortynningssonen 19 er skilt ved en gass-separasjons-sohe 20. Massen i blekesonen hviler på en roterbar, løs bunn 21 med utraatningsmedbringere for massens utmatning gjennom spalten 22.

Massen faller ned gjennom gass-separasjonssonen 20 til fortynningssonen 19. Fortynning ved hjelp av væske (eksempelvis bak-vann) skjer fra ett eller flere rør 23 og omrøring ved hjelp av propeller-rører 24, hvoretter utmatning skjer ved hensiktsmessig pumpe-konsistens, forslagsvis ca. 4%, gjennom stussen 25. Ved den.viste utførelsesform drives løsbunnen 21 av en hydraulisk motor 26. Akselen som bærer løsbunnen er betegnet med 27. Den ovenfor beskrevne utmatningsanordning, som avviker fra det konvensjonelle,

finnes nærmere beskrevet i svensk patent 324 996. Som det fremgår av tegningen har bleketårnets øvre del (reåksjonssonen) mindre diameter enn den nedre del, og koblingen mellom de to deler er slik utført åt det dannes en ringformig lomme 28.

I henhold til.oppfinnelsen skal det ved gassfaseklorering forekommende klorpartialtrykk i et punkt i massen etter-en hensiktsmessig, på forhånd bestemt reaksjonstid, styre klortil-førselen slik at klorpartialtrykket i punktet holdes konstant.

På tegningen er klorpartialtrykksraåleren eller giveren betegnet med 29. Den styrer mengden av klorgass i ledningen IO over en regulator 30 og en ventil 31. I det tilfelle åt inertgass tUt-føres separat, reguleres mengden på tilsvarende måte. ved en impuls fra en klorpartialtrykksmåler eller giver 32 som er tilsluttet ; det gassfylte rom i reåksjonssonen 18. Mengden av inertgass som tilføres i ledningen 11, styres via en regulator 33 og ventil 34.

Inertgass og i forekommende tilfelle ikke reagert klorgass uttas frå lommen 28 gjennom en ledning 35, som - av hensyn

til miljøvern og klorbesparelse - er tilsluttet massestupet 6

for at gassen skal strømme i motstrøm til uklorert masse i det nevnte stup og i blånderen 12. Herved vil klorgassen opptas av massen og tilbakeføres til prosessen, mens inertgassen forlater systemet gjennom ledningen 17. En filtratbeholder 36 er tilsluttet pressen 13, fra hvilken beholder filtrat eller bak-vann pumpes til en hensiktsmessig resipient. Den behandlede masse pumpes gjennom en ledning

37 til et vaskefilter 38, fra hvilket massen transporteres til

det etterfølgende behandlingstrinn. Bakvann fra filteret opp-samles i beholderen 39, og den nødvendige mengde for fortynning føres tilbake gjennom ledningen 23,40 til bleketårnets fortynnings-sone.

Oppfinnelsen er ikke begrenset tii den viste utførelses-form, idet flere modifikasjoner er tenkbare innenfor oppfinnelses-tankens ramme.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved gassfaseklorering av lignocelluloseholdig materiale ved en konsentrasjon på minst 10%, hensikts-me ssig 15-60%, fortrinnsvis 20-40%, karakterisert ved at det herskende klorpartialtrykk i et punkt i materialet i en reaksjonssone etter en hensiktsmessig på forhånd bestemt reaksjonstid styrer klortilførselen slik at klorpartialtrykke t i punktet holdes konstant.

2. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at reåksjonssonen separat tilføres inertgass, hensiktsmessig luft, i den hensikt å eliminere slike forstyrrelser i styringen av klortilførselen som er forårsaket av variable inertgassmengder i det innmatede lignocelluloseholdige materiale.

3. Fremgangsmåte i følge krav 2, karakterisert ved at den separat tilførte mengde inertgass avpasses slik at den totale inertgasstrøm gjennom reåksjonssonen holdes konstant.

4. Fremgangsmåte i følge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den separat tilførte mengde inertgass reguleres ved at klorpartialtrykket i reaksjonens be-gynnelsesfase holdes konstant.

5. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at inertgass fraskilles og uttas umiddelbart etter reaksjonssonen,slik at det totale reaksjonstrykk holdes konstant.

6. Fremgangsmåte i følge krav 5, karakterisert ved at det totale reaksjonstrykk holdes konstant ved atmosfæretrykk.

7. Fremgangsmåte i følge krav 5, karakterisert ved at ikke-reagert klorgass fraskilles og uttas umiddelbart etter reåksjonssonen.

8. Fremgangsmåte i følge et av de foregående krav, karakterisert ved at inertgass og/eller ikke-reagert klorgass føres tilbake til reaksjonssonens tilførselsanord-ninger, så som massestup, blander eller lignende, hvorved den ikke-reagerte klorgass opptas av det innkommende uklorerte ligno-ce lluloseholdige materiale og føres tilbake til reåksjonssonen, mens inertgassen forlater systemet.

9.A nordning for gassfaseklorering av lignocelluloseholdig materiale for utførelse av fremgangsmåten i følge krav 1-8, inn- befattende et hovedsakelig vertikalt bleketårn, i hvis øvre del det opprettholdes et med gass fylt rom, anordninger for tilførsel av materialet til det nevnte rom, en river til findeling av materialet, en tilførselsledning for klorgass og en utløpsåpning i tårnets nedre del for behandlet materiale, karakterisert ved at det til den del av tårnets reaksjonssone (18) som befinner seg under det med gass fylte rom, er tilsluttet en klofpartialtrykk-giver (29), som via en reguleringsinnretning (30, 31), som hensiktsmessig omfatter en regulator- og ventilanordning, er anordnet til å styre klortilførselen.

10. Anordning i følge krav 9, karakterisert ved at det til det med gass fylte rom i.bleketårnets reaksjonssone (18) er tilsluttet en klorpartialtrykk-giver (32) som via en reguleringsinnretning (33, 34), som hensiktsmessig omfatter en regulator- og ventilanordning, er anordnet til å styre til-førselen av inertgass.

11. Anordning i følge krav 9 og 10, karakterisert ved en gasseparasjonssone (20) ved reaksjonssonens (18) nedre del og en til nevnte sone tilsluttet ledning (35) for bortledning av inertgass og/eller ikke-reagert klorgass.

12. Anordning i følge krav 11, karakterisert ved at ledningen (35) for bortledning av inertgass og/eller ikke-reagert klorgass er tilsluttet til reaksjonssonens (18) til-førse lsanordninger (5-8,12), så som massestup, blander eller lignende.