NO762082L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ski med en av plast bestående glideflate som over i det minste en del av skibredden oppviser en profilering i form av langsgående riller eller liknende.

Ved skiløpning på snø skjer det i kontaktsonene mellom skiglidesåle og snø en delvis flytendegjørelse eller, fluidisering av snøkrystallene på grunn av friksjon og trykk. Glidningen skjer således på et væskesjikt og ikke på faste grenseflater, hvilket gir seg utslag i en tydelig reduksjon av friksjonskoeffisientene i forhold til tørr friksjon. For be-skrivelse av forløpet blir det i f aglitt.era turen benyttet' de kjente friksjonslover (se Bowden/Tabor, "Reibung und Schmlerung fester Korper", Springerverlag Berlin- 1959, side 75). Friksjonsmotstanden avhenger følgelig av normaltrykket, friksjonskoeffisienten og størrelsen av kontaktflaten. Når det gjelder friksjonskoeffisienten er det kjent en avhengighet av glidehastig-heten.

Særlig for utforkjøring er en minimisering av friksjonsmotstanden av avgjørende betydning. De tidligere kjente foranstaltninger for dette formål støt<ter>seg i hovedsaken til den i litteraturen beskrevne mekanisme for glidefor-løpet. Friksjonskoeffisienten ble overveiende påvirket ved hjelp av passende materialvalg, idet i prinsipp materialer som fuktes bare lite av vann, gav de gunstigste resultater. Normaltrykket hhv. dettes fordeling over skilengden kan påvirkes ved avstemning av skiens stivhetsfordeling med glidesålekrum-ningen. Med hensyn til den effektive kontaktflate tilstrebet man overveiende å redusere denne snarere ved reduksjon av overflateruheten enn ved forandring av.skidimensjonen, da skigeometrien på grunn- av andre krav ikke kunne endres vesent-lig. Da reduksjonen av overflateruheten ifølge teorien ikke bare skal medføre en reduksjon av kontaktflaten, men også av friksjonskoeffisienten, var det ganske rimelig å etterstrebe mest mulig glatte glidesåler. Det viste seg imidlertid at glideforholdene særlig ved våt snø ble påfallende dårligere,

i fagkretser forklarte man dette på den måte at det ved ski-bladets løpning på snøen dannes en lukket vannfilm som utbrer seg over hele skilengden og virker bremsende på grunn av sin kinematiske seighet. For å avhjelpe dette ble det foreslått å bryte opp denne vannfilm på flere steder langs lengden og således redusere bremseeffekten, muligens ved hjelp av ujevnheter på tvers av lengdeaksen eller ved hjelp av defi-nerte overflateujevnheter, slik de kan oppnås eksempelvis ved hjelp av sandblåsing. Sådanne forsøk ble også utført, men viste seg imidlertid i hovedsaken å være mislykket. Det ble fastslått ikke bare til dels til og med en forringelse av glideoppførselen, men også en tydelig forringelse av føringen og styrbarheten av skien.

Ifølge oppfinnelsen ble det nå funnet at glideegenskapene for ski av den innledningsvis angitte art lar seg forbedre avgjørende når glideflaten for skiene dannes av sådanne plastmaterialer som ved de aktuelle temperaturer - altså ved temperaturer rundt 0°C - oppviser en fuktigings-vinkel i forhold til vann som er større enn 70°, og fortrinnsvis større enn 90°. Dersom det tas hensyn til denne verdi, tilveiebringes den tilstrebede forbedring av glideegenskapene tilnærmet uavhengig av den øvrige utforming av glideflaten, altså f.eks. av antall av og tverrsnittsform for•eventuelt anordnede riller, fordypninger osv.

På fordelaktig måte blir det anordnet et antall langsgående riller som er' fordelt i hovedsaken over største-delen av skibredden, hvorved ifølge oppfinnelsen den innbyrdes avstand mellom de langsgående riller beløper seg til 0,25 til 3 mm, fortrinnsvis 0,25 til 1,7 mm, og hvis bredde beløper seg til 0,1 til 1 mm, fortrinnsvis 0,1 til 0,7 mm. Ved hjelp av denne foranstaltning Ifølge oppfinnelsen viser den oppnådde effekt seg meget tydelig hhv. viser den seg som overmåte overraskende og uventet.

Det er tidligere kjent forslag som går ut på

å forbedre skiens styringsegenskaper ved anordning av fine langsgående riller på vilkårlige skiglideflater, uten å komme inn på glideoppførselen.

Da det herved skjer en overflateøkning, kan

man vente seg en økning av friksjonsmotstanden. Ved materialer som er godt til middels fuktbare med vann, eksempelvis tre, fenolharpiks-sjiktmaterialer, ABS og epoksyharpiks-sjikt, viser virkelig denne virkning seg. Fullstendig overraskende og

i motsetning til den herskende faglige oppfatning ble det imidlertid fastslått at ved sterkt upolare plastmaterialer, som er dårlig.fuktbare eller ikke fuktbare, til og med kan oppnås

en forbedring av glideoppførselen, selv om kontaktflaten økes.

Som eksempler på egnede plastmaterialer som oppviser de egenskaper med hensyn til fuktingsyinkel som er funnet å være vesentlige ifølge oppfinnelsen, kan nevnes 1,2 polyolefi.ner, såsom polyetylen og polypropylen, samt polytetrafluoretylen (PTFE). Generelt kan sies at upolare, hydrofobe polyhydrokarboner, såsom halogenerte polyhydrokarboner, kommer i betraktning.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen skal be-skrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningen som viser utførelseseksempler på glidesåleprofileringer ifølge oppfinnelsen, og der fig. 1-4 viser deltverrsnitt av ski-legemer med en glidesåle i forstørret målestokk, idet hver glidesåle er utstyrt med en forskjellig form for profilering,

og fig. 5 viser et riss sett fra undersiden av eh ski med en ytterligere utførelsesform av profileringen.

På tegningen er skilegemet betegnet med 1 og skiens glidesåle er betegnet med 2. Skilegemet kan være frem-stilt i vilkårlig form, eksempelvis av plast, i laminatkonstruk-sjon eller av tre, og glidesålen består av et plastsjikt.

Glidesålen 2 er forsynt med et stort antall

fine, langsgående riller 3 hvis dybde beløper seg til 0,1 - 1 mm, fortrinnsvis 0,1 - 0,7 mm. Disse langsgående riller er

i hovedsaken anordnet fordelt over størstedelen, dvs. over irier. enn halvparten av skibredden, og kan enten, slik som vist på fig. 5, være anordnet i tillegg til en styrerllle 4 som kan være anordnet i kjent utførelsesform, eller også idet gis avkall på denne styrerille 4.

I den foreliggende utførelsesform er de langsgående riller 3, bortsett fra smale kantbredder, anordnet ensartet fordelt over hele bredden av glideflaten 2. Disse smale randbredder er omtrent av samme størrelsesorden som bredden av de vanlige stålkanter. Rilleavstanden a beløper seg fortrinnsvis, alt etter de snøbetingelser som skien er bestemt for, til 0,25 til 3mm, fortrinnsvis 0,25 til 1,7 mm. Den gunstigste virkning for den anordnede rilleavstand og de anordnede rille-dybder oppnås enten det er fin- eller grovkornet snø.

Tverrsnittsformen av rillene 3 kan velges vilkårlig. På fig. 1 er anordnet en tannform, på fig. 2 en tannform med rette flater 3 A mellom innbyrdes tilgrensende utsparinger 3 B, på fig. 3 en bølgeform og på fig. 4 analogt med fig. 2 en bølgeform med en rett flate 3.A mellom to og to

..utsparinger 3 B.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan det selv-sagt foretas forskjellige konstruktive endringer. Således er det eksempelvis, slik som vist på fig. 5, mulig å ikke utstrekke langsprofileringen ifølge oppfinnelsen over hele lengden av glidesålen, men å begrense profileringen i hovedsaken til de områder av skien i. hvilke man ønsker den spesielle effekt av anordningen. I det foreliggende tilfelle er det under stige-flaten, dvs. 1 området for det avsnitt hvor bindingen fast-holder skiskoen på skien, anordnet en annen struktur av over-flaten. Dette avsnitt er betegnet med 5. Dette kan være anordnet uten riller og eventuelt med en skjellstruktur. Det er imidlertid også mulig å anordne riller med forskjellig tverrsnitt og med forskjellige avstander over bredden og avsnittsvis eventuelt også over lengden av skien. Endelig er det også mulig å anordne■flere rillegrupper med forskjellig, profilering over bredden av skien, idet imidlertid profileringen er lik. Innenfor en gruppe.

Claims (5)

1. Ski med en av plast bestående glideflate som over i det minste en del av skibredden oppviser en profilering i. form av langsgående riller eller liknende, karakterisert ved at glideflaten omfatter upolare, hydrofobe plastmaterialer, såsom polyolefiner eller halogenerte polyolefiner, med en fuktingsvinkel i forhold til vann ved ca. O^ C på mer enn 70°, fortrinnsvis på mer enn 90°.

2. Ski ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbyrdes avstand . (a) mellom de langsgående riller (3) er 0,25 - 3mm, 'fortrinnsvis 0,25 - 1,7 mm, og at deres dybde er 0,1 - 1 mm, fortrinnsvis 0,1 - 0,7 mm.

3. Ski ifølge krav 2, karakterisert ved at glidesålen på sin underside i tverrsnitt er utformet tann- eller bølgeformet som følge av rillene (3).

4. Ski ifølge krav 2, karakterisert ved at rillene (3) strekker seg bare over enkelte lengdeavsnitt av glidesålen (2), og at det mellom disse fortrinnsvis i området for skiens stigested er anordnet en fra riller avvikende struktur av glideflaten.

5. Ski ifølge krav 2, karakterisert ved at rillene (3) er ensartet fordelt langs skibredden bortsett fra kantområdene.