NO860611L - Langrennski. - Google Patents

Abstract

En langrennski med en bevegelig midtdel anbrakt i et uttak i den midtre skidel,. hvor midtdelen er bevegelig ut fra løpe-flaten og oppover igjen er nedsenkbar inn i løpeflaten, og som på løpeflate-siden er forsynt med et gripende profil og/eller belegg mot sneunderlaget. Den bevegelige midtdel (5) er utformet som fjærende del og er i begge ender forbundet med det øvrige skilegeme (1). Skibindingen (10) for skospissen (40). er festet på den bevegelige midtdel (5) og dermed i midtdelens (5) ikke-inngrep-stilling med sneunderlaget forhøyet anordnet overfor overflaten (11) av det øvrige skilegemes (1) tilgrensende sidedeler (6,7). Den bevegelige midtdel (5) blir ved løperens vektforskyvning fra hælen og ballen (glidestilling) kun på ballene (fraskyvningstilling) bragt inn i inngrepstlllingen. , , A. i

Description

Oppfinnelsen angår en langrennski ifølge innled-ningen i krav 1.

En slik langrennski er kjent fra DE-OS 27 32 091.

Der er skien under forsynt med et lengdekammer i midtdelen

foran støveltuppen. I denne er det lagret en tilpasset lengdelist forskyvbar loddrett på løperetningen. Ved mellomstilling

av trykkfjærer mellom lengdelisten og lengdekammerets bunndel som befinner seg oventil blir lengdelisten trykket nedover. Lengdelistens underside er buet utover og trykker ved hjelp

av fjærkraften på et elastisk utsvingbart mellomsjikt som tetter lengdekammeret. På den anbragte skibinding på den helt jevne skioverflate er det anordnet en forover ragende vektstang, som ved helt påsatt støvel,altså i den rene glide-fase, trekker lengdelisten oppover og bringer derved mellom-sjiktet ut av inngrep med snedekket. Avhengig av skistøvlenes hælhøyde trykkes lengdelisten nedover og dermed mellomsjik-

tets gripende ytterflate nedover ut over langrennskiens løpe-flate og den er dermed i inngrep med snedekket. Herved opp-

trer det betydelige krefter ved den forholdsvis smale trykk-flate for trykkfjærene i lengdekammerets bunndel, slik at denne del må konstrueres særlig stabil og eventuelt avstives. Dessuten er det ved vinterlige forhold vel nødvendig med en riktignok enklere men dog mulig mekanisme. Ved tilfrysing av vektstangen er det fare for at anordningen ikke lenger funksjonerer. Da er det særlig nødvendig med en god tiltråing.

Ved en annen langrennski ifølge DE-OS 30 02 969

er det i skiens midtdel innarbeidet en gjennomgående sliss ovenfra og ned med en bredde tilsvarende den halve skibredde.

I denne er en lengdelist bevegelig lagret i lengderetningen

og loddrett på løpeflaten ved hjelp av hengselklaffer. På lengdelisten er det festet en trekkvektstang, som er sving-

bar om en dreieakse lagret i skimidtdelen i skiveggene på

siden av slissen. På trekkvektstangen griper også skibindin-gens tuppdel. Derved blir lengdelisten hevet ved påliggende støvel-såle over trekkvektstangen og ved skråttstiltstøvelsåle, altså ved samtidig medsvingende støvel blir lengdelisten med

den gripende underside trykket mot snedekket. Også her er det anordnet en mekanikk, som ved tilfrysing ikke lenger funksjonerer og som er forholdsvis svak mot skader. Dessuten

er det nødvendig med en støvel med en helt stiv såle, som ved skistøvler for alpint skiløp. Med de forutsette lettere støv-ler for langrenn med i det minste bøybar såle i ballområdet kan denne ski ikke kjøres slik at denne anordning i tiltrå-ingsfasen funksjonerer på den ønskede måte.

Videre er det fra DE-OS 31 34 051 kjent å utforme skien av to sammensatte skihalvdeler adskilt i midten på tvers og sammensatt under ballområdet ved hjelp av et flek-sibelt element, og i de utsparte sidekanter anordnet med rette bærelegemer for glidefasen. Ved heving av støvelen blir skihalvdelene via et veivdrev i midten trykket nedover, slik at deres gripende løpeflater blir trykket mot snedekket. Ved påsatt støvel blir skihalvdelene hevet i midten og ved dette bringes bærelegemene inn i glidefasen. Bortsett fra at skiens stabilitet her ved tverrdelingen blir sterkt hindret, er det også her tilstede en mulig mekanisme. Dessuten er opplagringstrykket for den gripende løpeflate foruten av kroppsvekten fremfor alt avhengig av støvelens helning. Ved begynnelsen av avtrykksfasen, ved hvilken den høyeste trykk-belastning skjer, er støvelen imidlertid enda ikke sterkt hellende, slik at den gripende løpeflate ikke kommer til full virkning i denne viktige fase.

Det er viktig å vise til at alle vanlige langrennski som nå er på markedet er konstruert slik at det mellom glidning og stigning blir funnet et så godt kompromiss som mulig. Som løsningsprinsipp for dette kompromiss er skilegemet i sin midtdel forsynt med en særlig stivt utformet "bro" som i glidefasen kommer så lite som mulig i inngrep med sneunderlaget, og samtidig gir mulighet for å oppta stigningshjelpemidler (stigningssmøring, overlappingslag eller fellstrimler). Til tross for dette, kan det ikke forhindres at disse stigningshjelpemidler også i glidefasen kommer i inngrep med sneunderlaget og dermed tilveiebringer en uønsket bremseeffekt. På den annen side ligger det også i dette kompromiss at denne stive bro alt etter stivhet i fraskyvningsfasen bare kan bringes mer eller mindre tungt inn i den ønskede helflatekontakt med sneunderlaget, for å optimere den ønskede fraskyvningseffekt.

Med den foreliggende oppfinnelse skal de ovenfor nevnte ulemper med de kjente langrennski unngås. Det er foreslått en ski som med enkle midler sikrer en god kraft-overføring mellom ski og snedekke, fremfor alt og fortrinnsvis i den første avtrykkfase, og det uten fare for å sette den bevegelige midtdel ut av funksjon, eksempelvis ved tilfrysing. Fremfor alt skal langrennskien ha meget gode glide-egenskaper som i det minste ikke delvis igjen ødelegges av andre midler (stigningshjelpemidler).

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Med oppfinnelsen unngås praktisk talt alle meka-niske byggedeler og/eller utsparinger som ved tilfrysing ikke lenger sikrer denønskede virkning, og det oppnås alltid at hele avtrykkraften - fremfor alt i den viktige fraskyvningsfasen - kan overføres fullstendig til snedekket.

Med langrennskien ifølge oppfinnelsen kan det egentlige skilegeme utformes som ren glideski (som en alpin-ski), fordi den bevegelige midtdel i glidefasen er fullstendig ute av inngrep med sneunderlaget. På den måten kan sistnevnte forsynes med et ekstremt gripende profil og over det straks bringes i sikkert inngrep med sneen uten stort kraftforbruk i fraskyvningsfasen. Såvel den egentlige glideski som også den bevegelige midtdel kan altså optimeres ifølge de tilsvarende formål. Midtdelen forstyrrer ikke glidefasen og kommer straks i inngrep med sneunderlaget med stor flate i fraskyvningsfasen.

Det er også viktig at det for å bevege midtdelen inn i inngrepstillingen ikke kreves noen ytterligere hjelpemidler (som overføringstenger e.l.), som ved ugunstige vær-forhold som regel ikke lenger er funksjonsdyktige, men at det er tilstrekkelig at midtdelen umiddelbart kan bringes inn i inngrepsstillingen ved en enkel vektforskyvning av løperen fra hælen og ballene (glidestilling) til kun på ballene (fraskyvningstilling). På den måten sikres det at kroppsvekten hhv. impulskreftene umiddelbart kan bringes til innvirkning på den bevegelige midtdel uten forstyrrende inn-virkninger, som friksjonskrefter, blokkering ved tilfrysing

eller liknende.

Det er riktignok allerede kjent fra DE-OS 25 55 461 å inndele en ski ved lengdeslisser og å forsyne den ene del med en gripende løpeflate og i fraskyvningsfasen, ved hjelp av et distansestykke å trykke mot snedekket via støveltuppen, og å trykke den andre glidende del via et ytterligere distansestykke mot snedekket med hælen. Distansestykkene er med det overdekket av bøyler. I disse kan det imidlertid sette seg fast sne eller is, slik at til slutt enten bare den gripende eller bare den glidende løpeflate blir trykket mot snedekket. Dessuten er det ved denne todelte utførelse en økt fare for velting. Disse ulemper oppstår ikke ved den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det føl-gende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et sideriss av skien ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snittriss etter linjen A-A på fig. 1, dog uten støvelen, fig.. 3 er et snittriss fra siden av en ski med svingbar midtdel, fig. 4 er et snittriss etter linjen B-B på fig. 1, fig. 5 er et snittriss etter linjen C-C på fig. 3, fig. 6 og 8 er hver et detalj-riss av den midtre skidel med innstillbar fjær fra siden, fig. 7 er et bakriss av utførelsen ifølge fig.-6, og fig. 9 er et snittriss etter linjen D-D på fig. 8.

En ski 1 har i midtområdet 2 to lengdeslisser 3, 4, gjennom hvilke det ut av midtområdet 2 er dannet en fortrinnsvis lett oppover buet midtdel 5 i det minste på løpe-flaten 17 som er flankert av to sidedeler 6, 7. Ifølge fig.l og 2 er midtdelen 5 holdt fjærende overfor den øvrige ski, da den i denne utførelsesform med sine ender danner en bygget enhet med skilegemet. Slissene 3, 4 kan være utfylt av elastisk formbare, innstukkede, innklebede, innsprøytede eller innstøpte avstandselementer 8, 9, slik at det der ikke kan sette seg fast sne eller is. Avstandselementene 8, 9 er fortrinnsvis sne- og vannavvisende og/eller fremstilt av et materiale som ikke opptar fuktighet. De er fortrinnsvis utformet porøse og har en ugjennomtrengelig ytterhud og/eller de består av skumstoff med lukkede porer.

Støveltuppbindingen 10 er forhøyet anbrakt på midtdelen 5 overfor sidedelenes 6, 7 overflate 11, og mellom-rommene 13, 14 som herved dannes mellom støveltuppbindingens 10 underside 12 og overflatene 11 kan likeledes være utfylt med avstandselementer 15, 16 med fortrinnsvis de samme egen-skaper som avstandselementene 8, 9.

Den forhøyede anordning kan gjøres større ved hjelp av et anordnet hardt underlag mellom støveltuppbin-dingen 10 og midtdelen 5 eller ved hjelp av en tilforming på støveltuppbindingen 10, slik at det gripende profil og/eller belegget i hvert tilfelle i fraskyvningsfasen presses inn i sneen ut over skiens glideflate og dermed tilveiebringer en særlig virkningsfull kraftforbindelse. Midtdelens 5 umiddel-bare eller gjennomsnittlige overflate skal altså alltid ligge høyere enn den for sidedelene 6, 7, eksempelvis 1-5 mm. Samtidig ligger midtdelens 5 løpeflate 17 under glidefasen noe ovenfor den øvrige ski-løpeflate, eksempelvis omtrent 1-5 mm. Midtdelen 5 kan derved også være tykkere enn sidedelenes 6, 7 tykkelse. I utførelseseksemplet ifølge fig. 1 og 2 er imidlertid midtdelen 5 buet oppover og på den måten utformet som en enda bedre virkende fjærdel. I dette tilfelle kan støveltuppbindingen 10 tilveiebringes direkte på midtdelen 5, som vist på fig. 2.

Midtdelen 5 er ved hjelp av egenspenning og eventuelt ved hjelp av avstandselementene 8, 9, 15, 16 fjærende forspent hhv. holdt på en slik måte at løpeflaten 17 bare trykkes så langt nedover når hele kroppsvekten og eventuelt i tillegg enda en fraskyvningskraft eller -komponent virker inn på midtdelen 5. Denne samlede kraft gis regelmessig i fraskyvningsfasen, fremfor alt i begynnel-sesområdet og den er uavhengig av støvelstillingen. Vanlig-vis avgis fraskyvningskraften eller -komponenten via støvel-ballen hhv. fotballen, altså allerede ved minimalt hevet hæl 18. I dette virkningsavsnitt formes avstandselementene 8, 9, 15, 16 tilsvarende.

I glidefasen, dvs. når skiløperen står på hælen og på ballene, virker omtrent halve skiløperens vekt på midtdelen 5. I denne tilstand hever midtdelen 5 med løpe-flaten 17 seg automatisk opp fra snedekket som følge av midtdelens 5 fjærende anordning, og skien glir utelukkende på de glatte løpeflåtene.

For også å sikre den forhøyede anordning av midtdelen 5 under glidefasen dersom det eksempelvis opptrer harde støt f.eks. ved korte bølger eller lignende i løypen og dermed at gjennomtrykkskraften ville oppnås eller over-skrides, er det anordnet en bakover ragende vektstang 22 utformet som vippe på sidedelene 6, 7 svingbart lagret om en akse 21, hvor vektstangen rekker under hælen 18. Fortrinnsvis er det anordnet en sliss 23 i hælen 18 for sentrering av vektstangen 22. Ved trykk på vektstangen 22 via hælen 18 holdes midtdelen 5 i den hevede stilling. Derved ligger hælen fast på skiens sidedeler 6, 7 til begge sider av den bakover ragende vektstang. Den mulige senkning av midtdelen 5 forhindres i den foranstående beskrevne stilling av vektstangen, idet få millimeters avstand av hælen fra vektstangen 22 er tilstrekkelig for å trykke midtdelen 5 ved tilsvarende belastning i ballområdet i fraskyvningsstillingen. For også her å sikre en varig fullgod funksjon, kan det mellom vektstangen 22 og skien 1 hhv. mellom midtdelen 5, svingelageret 21 og skien 1 anordnes et elastisk, tett avstandselement 24. I stedet for anvendelse av et avstandselement 24 kan også vektstangens 22 profil være forsynt med et sneavvisende og eventuelt fast sne- og isoppdelende profil på den nedover vendte ytterflate 22' og eventuelt også på den oppover vendte ytterflate. Dette kan hensiktsmessig ha spiss vinkel eller være elliptisk.

Ifølge den på fig. 3 viste utførelsesform ifølge oppfinnelsen er midtdelen 5' på sin fremre ende 25 enten forbundet med skien 1 via et elastisk, tett, som svinglager tjenende avstandselement 26 eller umiddelbart i ett stykke, eksempelvis ved friskjæring av den øvrige midtdel 5' fra skien 1. Det bakre mellomrom 27 er lukket ved hjelp av et elastisk, tett avstandselement 28. Sistnevnte tjener samtidig til å trykke midtdelen 5' svingende nedover fremfor alt om den fremre befestigelse (pil 29) ved tilsvarende trykk på midtdelen 5' med ballområdet. Også her kan det anordnes en vektstang 22. I stedet for det fjærende avstandselement 28 eller i tillegg til dette, f.eks. integrert i dette, kan det også anordnes et mekanisk fjærelement, som en spiralfjær, tallerkenfjær eller et fjærelement virkende på lignende måte. Slike utførelser skal beskrives nærmere ved hjelp av fig. 6-9. Ved tilsvarende utforming og bibeholdelse av de nevnte fordeler kan svingepunktet også anordnes på den bakre ende 25.

Midtdelen 5' forløper på gunstig måte ut forfra til et bakre endestykke 30 skrå oppover, idet endestykket 30 befinner seg delvis fortrinnsvis ovenfor skilegemets 1 overflate 31.

Ved anvendelse av en vektstang 22 er denne fortrinnsvis lagret mellom hælen 18 og ballen på sidedelen 6, 7 og fast forbundet med midtdelen 5 hhv. 5<1>mellom lagerstedet 21 og støveltuppbindingen 10. Lagerstedet 21 befinner seg altså mellom hælen 18 og befestigelsesstedet 32 for vektstangen 22 på midtdelen 5 hhv. 5'. Hovedsakelig er det også mulig å anordne vippen slik at lagerstedet 21 befinner seg bak hælen ifølge fig. 2.

For det tilfelle at midtdelen 5 hhv. 5' enten er forbundet med den øvrige ski 1 bare på en, fortrinnsvis på den fremre ende 25, eller at midtdelen 5 hhv. 5' innsettes senere som spesielt fremstilt eller som helt ut av skien 1 frittskåret del, kan midtdelens 5 hhv. 5' forspenning innstilles nøyaktig og/eller økes hhv. minskes ved hjelp av til-leggsfjærelementer eller allerede tilstedeværende avstandselementer 26, 28. Slike utførelser med et avstandselement utformet som mekanisk fjærelement 33, eksempelvis som spiralfjær, er fremstilt på fig. 6-9.

På fig. 6 og 7 er det på midtdelen 5' bak festet en spennbøyle 34. Mellom dens øvre, omtrent vannrette vinkel-ben 35 og skioverflaten 31 er det innspent en spiralfjær 33. På gunstig måte er denne utskiftbar mot en annen spiralfjær med lavere eller høyere fjærkonstant. I tillegg kan denne spiralfjærs 33 forspenning være innstillbar på den måte at den øvre ende 36 er lagret i en øvre innstillingsplate 37

og sistnevnte er innstillbar i høyden via en innstillings-anordnings skrueskaft 38 eksempelvis utformet som innstill-skrue 39. Herved kan innstillskruen 39 være innskrubar i vinkelbenet 35 og trekke skrueskaftenden mot innstillings-

platen 37, idet disse deler er dreibare, men aksialt ufor-skyvbare, forbundet med hverandre. Hensiktsmessig kan imidlertid også omvendt innstillingsskruen 39 være dreibar og

aksialt uforskyvbar lagret i vinkelbenet 35 og innstillings-platen 37 påskrubar på skrueskaftet 38. Dette har den fordel at skruehodet ikke rager eller ikke rager langt over vinkelbenet 35.

Ved hensiktsmessig valg av fjærens 33 forspenning kan den ønskede virkning forholdsvis nøyaktig tilpasses ski-løperens vekt, dyktighet og fraskyvningskraft. På den måte kan forspenningen eksempelvis innstilles slik at midtdelen 5 hhv. 5' er gjennomtrykkbar i virkestilling først ved en høyere belastning av midtdelen 5 hhv. 5' via fotballen omtrent det som tilsvarer den samlede kroppsvekt.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 8 og 9 er det anordnet et fjærelement av to spiralfjærer 33 foran støvel-tuppen 40. Her er spennbøylen 34 dannet ved en enkel plate, som er festet på midtdelen 5 hhv. 5'.

Fjærelementet 33 kan også være anordnet på et egnet sted mellom hælen 18 og støveltuppén 40. I dette tilfelle er anordningen overdekket av støvelen og dermed bedre beskyttet ved løping. Fortrinnsvis kan støvelen også være forsynt med en utsparing, dersom bøylen 34 står langt over midtdelen 5 hhv. 5'.

Ifølge en fordelaktig videreutformning av oppfinnelsen kan fjærelementet 33 og eventuelt det frie rom dannet av bøylen 34 være beskyttet ved hjelp av en elastisk omhyl-ling, eller dette frie rom kan være utfylt helt med et materiale som tilsvarer avstandselementenes 8, 9, 15, 16,

24, 26, 28 materiale.

Ifølge en fordelaktig fremstillingsprosess til-formes midtdelen 5 hhv. 5' samtidig ved fremstillingsproses-sen for skien, slik at det oppnås en fjærende midtdel 5 hhv. 5' forbundet på begge ender eller bare på den fremre ende eller bare på den bakre ende 25a med skilegemet 1, eventuelt samtidig med denønskede buing oppover eller den skrå bakover hhv. forover stigende anordning. Disse avstandselemen-tér 8, 9 og eventuelt 26, 28 innbringes på egnet måte senere.

Claims (15)

1. Langrennski med en bevegelig midtdel anbrakt i et uttak i den midtre skidel, hvor midtdelen er bevegelig ut fra løpeflaten og oppover igjen er nedsenkbar inn i løpe-flaten, og på lø peflatesiden er forsynt med et gripende profil og/eller belegg mot sneunderlaget, karakterisert ved kombinasjonen av følgende kjennetegn: a) den bevegelige midtdel (5) er utformet som fjærende del og i sine begge ender forbundet med det øvrige skilegeme (1), fortrinnsvis danner den med dette en bygget enhet, eller den bevegelige midtdel (5) er utformet som fjærende del og kun forbundet med det øvrige skilegeme med bare en ende (25, 25a) og med den andre ende ved hjelp av egen fjærkraft og/eller hjelpemidler (22, 28, 33) holdt i den forhøyede stilling overfor det øvrige skilegeme, b) skibindingen (10) for skistø veltuppen (40) er festet på den bevegelige midtdel (5) og dermed i midtdelens (5) ikke-inngrepstilling med sneunderlaget forhøyet anordnet overfor overflaten (11) av det øvrige skilegemes (1) tilgrensende sidedeler (6, 7) , c) den bevegelige midtdel (5) blir ved lø perens vektforskyvning fra hælen og ballen (glidestilling) kun på ballene (forskyvningsstilling) umiddelbart bragt inn i inngrepsstillingen.

2. Langrennski ifølge krav 1, karakterisert ved at midtdelen (5) fortrinnsvis står 1-5 mm over sidedelenes (6, 7) overflate (11).

3. Langrennski ifølge krav 1, karakterisert ved at midtdelen (5) har den samme eller en større tykkelse enn de begrensende sidedeler (6, 7) til denne.

4. Langrennski ifølge krav 1, karakterisert ved at midtdelens (5) lø peflate-underside i glidestillingen står omkring 1-5 mm hø yere enn løpeflåtene for de øvrige skideler.

5. Langrennski ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at midtdelen (5) i det minste på løpeflateundersiden er utformet buet oppover.

6. Langrennski ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at midtdelen (5, 5') er forbundet .kraftsluttende med sidedelene (6, 7) og/eller med skilegemet (1) via i det minste et fjærelement (8,9; 26;

28; 33), og dette fjærelements (8, 9; 26; 28; 33) fjærkarak-teristikk er innstillbart og/eller utskiftbart med et annet fjærelement (8,9; 26; 28; 33) med annen fjærkonstant.

7. Langrennski ifølge krav 6, karakterisert ved at fjærelementet (8,9; 26;

28; 33) er anordnet foran støveltuppen (40) og/eller bak hælen (18) og/eller mellom hælen (18) og støveltuppen (40).

8. Langrennski ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at det på sidedelene (6, 7) er lagret et sikringselement i form av en vippe, hvilkens ene vektarm er påvirkbar fra hælen og hvilkens andre vektarm er forbundet med den bevegelige midtdel (5) slik at midtdelen (5) i glidestillingen er sikret mot uforvarende nedtrykking ved påsatt hæl på skien.

9. Langrennski ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at rommet mellom den anbrakte binding på den forhø yede midtdel og sidedelene er tettet med elastisk, sneavvisende og ikke noe fuktighetsopptagende materiale.

10. Langrennski ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at midtdelen (5') på sin fremre ende (25) er forbundet med skien (1) via et elastisk, tett forbindelseselement (26).

11. Langrennski ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at lengdeslissene (3, 4) er utfylt med elastiske, sneavvisende og ikke noen fuktighetsopptagende avstandselementer (8, 9).

Langrennski ifølge krav 11, karakterisert ved at tetningselementet og/eller avstandselementene (8, 9) er utformet som fjærelementer.

13. Langrennski ifølge ett av kravene 1-12, karakterisert ved at det er tilveiebrakt et av disse forsterkende harde belegg på midtdelen (5).

14. Langrennski ifølge ett av kravene 1-13, karakterisert ved at byggedelens (8, 9; 22; 28;

33) fjærkraft for heving av midtdelen (5) er så stor at midtdelen (5) først er bevegelig nedover inn i fraskyvningsstillingen ved en belastning som tilnærmet er minst så stor som løperens kroppsvekt.

15. Langrennski ifølge ett av kravene 1 - 14, karakterisert ved at sidedelene (6, 7) som er nærliggende midtdelen (5) er forsynt med glatte løpeflater.