NO761974L - - Google Patents

Description

FESTEKLAMMER.

Oppfinnelsen vedrorer en klammerandrdning for bruk ved befestigelse av en platelignende del eller et parti, som i det éfterfSigende vil bli omtalt som en "plate", hvilken skal festes til en basis.

Oppfinnelsen er forst og fremst, om enn ikke utelukkende, utvik-let i forbindelse med befestigelse av skinner felik som FB skinner, broskinner, grubeskinner og lignende) til basisdelene eller til sviller, idet skinnene festes til svillene ved hjelp av feste-klammere (som griper eller ligger an mot oversiden av skinnenes flenser eller kanter), samt langstrakte festeelementer, hvilke i det efterfolgende vil bli omtalt som bolter, fort gjennom klam-merne og ned til forankring i resp. sville.

Det skal imidlertid forstås at klammeranordningen ifolge oppfinnelsen har generell anvendelse ved befestigelse av plater til en basis, slik som plater bestående av eller omfattende platelignende deler eller partier.

Det er kjent å anordne en festeklammer slik at den har et gjennomgående hull for passasje av en festebolt, f.eks. skruebolt,

og dette hull har slik dimensjon at relativ sideforskyvning mu-liggjores mellom klammeren og bolten, hvorved klammeren kan inn-ta en stilling i hvilken et forste parti ligger an nedover mot en kant av platen, og et annet parti av klammeren ligger an mot basis på et annet nivå;

Bolten kan anbringes under en optimal helling i forhold til basis for tilfredsstillende befestigelse av platen til denne. Videre muliggjor det trekk at relativ sideforskyvning er mulig

at klammeren kan anvendes for hvilket som helst, område av plater, f.eks. for skinner som har varierende flenstykkelse med derav

fSigende forskjellig nivå for nevnte fSrste og andre partier av klammeren.

I denne kjente utfSrelse er oversiden av klammeren buet, og en buet, glidbar sadel hviler mot denne flate og samvirker med hodet av bolten som presser ned mot sadelen og derved presser klammeren mot anlegget på kanten av platen. Enhver nodvendig sideforskyvning kan lett opptas ved at sadelen glir i forhold til oversiden av klammeren.

Selv om denne kjente anordning stort sett er tilfredsstillende, kan problemer oppstå med lokalisering av klammeren under tiltrekking av bolten. Selv om der ikke er noen dreibar kobling mellom bolten og klammeren, vil der være en tilbSyelighet for sadelen og klammeren til å bli dreiet når bolten trekkes til, og dette kan bevirke at klammeren blir forskjSvet fra sitt anlegg mot kanten av platen, idet der ikke er noen direkte ikke-dreibar kobling mellom klammeren og platen. Dette kan ha en ugunstig virkning på befestigelsen av platen. Under bruk, særlig ved befestigelse av skinner til sviller som underkastes intermittent slagbelastning, kan mangelen på ikke-dreibar forbindelse mellom klammeren og skinnen resultere i at klammeren ISsner fra sitt anlegg mot denne.

-anordning

IfSlge oppfinnelsen er det anordnet en klammer/for befestigelse av en plateformet del til en basisdel ved anlegg mot et kant-parti av platen som begrenses av en sidekantflate. og en tverrveggflate av platen, idet anordningen omfatter en klammer som har et fSrste parti som kan samvirke med et parti av nevnte tverrvegg, og et andre parti som kan samvirke med basisdelen, og en.gjennomhullet sadel som er glidbart montert på en buet flate av klammeren, hvor klammeren har et gjennomgående hull som tillater gjennomforing av en bolt, som under bruk fores gjennom hullet i sadelen og gjennom hullet i klammeren og til forank-ringsinngrep med basisdelen, idet hullet er slik dimensjonert at relativ forskyvning tillates mellom festekiammeren og sadelen i en retning mellom nevnte forste og andre partier av klammeren, hvorved denne kan tilpasse seg forskjellige hSyder av platens sideveggflate. Det nye og karakteristiske ved klammeren vil fremgå av de efterfSigende krav.

Nevnte.forste parti av klammeren er fortrinnsvis forsynt med en rekke sagtenner eller andre fremspring som gir godt inngrep for samvirke med nevnte parti av tverrveggflaten. Nevnte andre parti av klammeren som ligger en mot basis, kan være forsynt med hensiktsmessig utformning, heri inkludert bl.a. en stort sett jevnt avrundet form. Hensikten med denne utformning av det forste parti av klammeren er å motvirke enhver tilboyelighet for platen til å forskyve seg i sitt eget plan bort fra klammeren.

Klammeren, sadelen og bolten er særlig egnet for anvendelse ved befestigelse av en skinne til en sville, idet skinnen da omfatter nevnte platedel ved at den som vanlig er forsynt med'en basis-flens, og svillen utgjor basisdelen. Når svillen'er av tre, kan bolten med fordel ha form av en skrue, særlig en fransk skrue. Når svillen er av betong, kan bolten være av det slag som er forsynt med en mutter, idet bolten på hensiktsmessig måte er innstopt i eller på annen måte festet i betongsvillen.'

I det forste tilfelle er anlegg tilveiebragt av nevnte forste parti av klammeren. Anlegget kan utgjores av et enkelt område som ligger an mot kantflaten av platen, eller kan dannes av to eller flere adskilte anleggsflater som ligger an mot nevnte sideveggflate av platen.

Ved befestigelse av en skinne til en sville, vil det forste parti av klammeren bli liggende på et hoyere nivå enn det andre parti av denne, men det er fremdeles mulig at bolten kan forlope stort sett perpendikulært på svillens plan på grunn av at det gjennomgående hull i klammeren tillater nodvendig sideforflytning av klammeren i forhold til bolten. Klammeren kan videre anvendes i forbindelse med skinner som har forskjellige tykkelser av flensen, dvs. forskjellige hoyder av nevnte sideveggflate.

Anordningen av en sadel som ligger glidbart an mot en buet flate av klammeren, letter relativ tverrforskyvning og tilveiebringer også tilfredsstillende overforing av belastningen fra bolten gjennom sadelen til klammeren, og derved til skinneflensen. Da det forste parti av klammeren ligger på et hoyere nivå enn det andre parti, ved befestigelse av en skinne til en sville, vil tiltrekking av bolten bedre samvirkét mellom nevnte anlegg og sidevegg-

flaten av platen.

Sagtennene eller annen utformning for nevnte forste parti er anordnet slik at toppene av fremspringene ligger på en bue, hvil-

ket letter selvjustering av klammeren under tiltrekking av bolten. Skinnef lensen har en stort sett plan underside, og en svakt skrånende overside eller tverrvegg, som oker i tykkelse eftersom flensen nærmer seg skinnens steg. Det forste parti av klammeren kan lett tilpasse seg selv til et hensiktsmessig klemstillings-anlegg mot oversiden av flensen.

i

For en ytterligere utforelse av klammeranordningen er anleggsflaten tilveiebragt av sadelen. Anlegget omfatter et par nedadragende ben, og disse kan ha en innbyrdes avstand slik at klammeren passer mellom dem.

Det forste parti av klammeren kan ha tenner eller aridre frem-

spring for samvirke med tverrveggen av platen, og fremspringerie strekker seg med fordel stort sett parallelt med en linje forlopende mellom nevnte forste og andre partier av klammeren.

Som i den forste utforelsesform kan. også toppene av fremspring-

ene ligge på en kurve som letter selvjustering av klammeren.

Ved denne anordning av fremspringene vil motstanden mot dreining

av klammeren, under tiltrekking av bolten, bli ytterligere oket utover den motstand som tilveiebringes ved anlegget. Under bruk er der en tilboyelighet for fremspringene til å grave seg inn i overflaten av endeveggflaten. Videre vil fremspringene tjene til å forbedre inngrepet med overflaten av flensens overside.

Denne er ikke helt glatt, og hvis slike fremspring ikke forekommer, vil der være en tilboyelighet for klammeren til å vippe på det hoyeste punkt av denne flate. Avstanden mellom fremspringene vil imidlertid være tilboyelig til å tilpasse seg ethvert s-likt hoyere punkt eller ujevnhet. Som i det vesentlige foretrukket er klammeren videre fremstilt av et metall som er mere "smibart"

enn platens materiale, med hvilket klammeren skal samvirke, slik at fremspringene kan deformeres for å svare til overflateformen av tverrveggen eller "oversiden.

Oppfinnelsen skal nu beskrives mere detaljert i forbindelse med et eksempel og under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et oppriss med adskilte deler og viser en klammeranordning ifolge oppfinnelsen bestående av klammeren og en sadel for denne.

Fig. 2 er et planriss av klammeren.

Fig. 3 er et oppriss sett nedenifra av klammeren.

Fig. 4 er et vertikalt snitt gjennom anordningen.og en bolt som samvirker med denne, idet deler er vist anvendt for befestigelse av en skinneflens til en betongsville. Fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 4,men klammeranordningeri er her anvendt for å.feste en skinne til en tresville. Fig. 6 er et sideriss av en annen utforelsesform av klammeranordningen ifolge oppfinnelsen. Fig. 7 er et planriss av klammeren ifolge den modifiserte utforelse. Fig. 8 er et vertikalt snitt, gjennom klammeren ifolge fig. 7.

Fig. 9 viser klammeren sett nedenifra.

Fig. 10 er et snitt som viser trekk ved klammerens forste parti eller neseparti. Fig. 11 er et planriss av en sadel for anvendelse i forbindelse med klammeren ifolge fig. 6.

Fig. 12 er et sideriss av sadelen i fig. 11; og

Fig. 13 er et vertikalt tverrsnitt gjennom sadelen ifolge fig.

11 og 12.

På tegningene vises esi klammeranordning som omfatter selve klammeren 10 og en sadel 12 som samvirker med denne. Anordningen kan anvendes for befestigelse av enhver platelignende del elter et parti til en basisdel, selv om i den viste anordning klammeren anvendes for befestigelse av en skinne til en sville. Det vil imidlertid forstås at mange andre anvendelser er mulige for denne klammeranordning.

I fig. 1 "har klammeren 10 en ovre, buet flate 11, og den glid-bare sadel 12 kan ligge an mot denne flate 11 for samvirke med klammeren 10. Klammeren er forsynt med et gjennomgående hull 13 for spindelen av en bolt eller annet langstrakt festeorgan. Som det vil fremgå av fig. 1 - 3, er hullet 13 stort sett rek-tangulært med den store akse stort sett sammenfallende med klammerens akse. Sadelen er vist i strekprikkede linjer i fig. 2, og det vil fremgå av fig. 1 og 2 at sadelen 12 også har et gjennomgående hull 14, selv om dette hull 14 er stort sett sirkulært og er meget mindre enn hullet 13. Av fig. 4 vil det f.eks. sees at spindelen for bolten lett kan fores gjennom hullene 13 og 14, men hullet 14 er bare litt storre enn spindelen for bolten, slik at hodet for denne kan ligge an mot sadelen for å overfore be-lastning gjennom sadelen til klammeren.

Klammeren 10 er forsynt med et forste parti som er antydet ved henvisningstallet 15, og som kan samvirke med eller ligge an mot kantpartiet av en plateformet del, og et annet parti som er betegnet med 16, hvorved klammeren kan ligge an mot en tilsvarende basisdel. De forste og andre partier 15 og 16 ligger diametralt motsatt hverandre i forhold til aksen for den bolt som anvendes i forbindelse med klammeren. Det forste parti 15 er forsynt med hensiktsmessig utformning for inngrep med den flate av platedelens overside, som det ligger an mot. Slik utformning kan bestå av en rekke tenner 17, som er gitt en vinkel for å motvirke glidebevegelse mellom klammeren og platens overside. For å bidra til selvnivellering av klammeren, ligger toppene av fremspringene eller tennene 17 på en kurve motsatt rettet i forhold til den buede flate 11.

Det andre parti 16.av klammeren 10 kan være gitt en hvilken som helst hensiktsmessig form. Som vist på tegningen kan dette andre parti 16 ha en "Ujevnt buet form for anlegg mot oversiden av basisdelen.

Ser man nu på fig. 4 så vises der klammeren 10 og'sadelen 12 i anleggssti11ing mot hverandre for å feste flensen 18 av en skinne (her omfattende en platedel) til en sville 19 (her utgjorende basisdelen). En bolt 20 er fort gjennom hullene 13 og 14 i klammeren 10 og sadelen 12 og anvendes for å holde klammeren i

bestemt anlegg mot oversiden av flensen 18. Bolten 20 er forank-ret i svillen 19 eller en del beliggende under denne, og en mutter eller et hode 21 på bolten 20 tjener til å tilfore en nedadrettet kraft mot sadelen 12 ved tiltrekking av bolten. Forankringen av bolten 20 kan forovrig ha en hvilken som helst annen passende form. Bolten 20 kan f.eks. være fort rett gjennom svillen 19

og har en mutter eller et hode som; over en hensiktsmessig mellom-lagsskive, om det er onskelig, ligger an mot undersiden av svil-;len 19. Alternativt kan bolten 20 være innstopt på forhånd i svillen 19, eller den kan være innlagt i svillen 19 for inngrep med en gjenget del av en bolt.

Klammeren 10 som er vist i fig. 4, griper.eller ligger an mot kanten av flensen 18, dvs. det parti av denne som ligger mellom sidekantflensen 22 og oversiden 23. Som vanlig er denne flens oventil avskrådd med okende tykkelse innover mot skinnen. Ved tiltrekning av bolten 20 kan klammeren 10 justere seg selv i hoyde og etablere f-ast inngrep mellom tennene 17 for det forste parti 15 og oversiden 23 av flensen. Det vil sees at det forste parti 15 ligger på et vesentlig hoyere nivå enn partiet 16, mén bolten 22 er allikevel i stand til å forlope stort sett perpendikulært på svillen 19 for å oppnå tilfredsstillende befestigelse av flensen 18 til denne. Dette er mulig på grunn av at hullet 13 er dimensjonert slik at relativ forskyvning mellom klammeren 10 og bolten 20 er mulig i retning tvers på boltens akse og i en retning mellom det forste parti 15 og det andre parti 16.

Ser man på fig. 5, vises der klammeren 10 og sadelen 12 festet over flensen 18 for en skinne til en tresville 24. I dette tilfelle er bolten en skrue 25, som er gjenget inn i svillen 24.

I fig.- 5 har flensen 18 mindre tykkelse, dvs. mindre hoyde av sideveggflaten 22, hvorfor, en mindre grad av sideforskyvning av klammeren 10 i . forhold til bolten 25 er nodvendig.

Under tiltrekking av bolten kan der være en tilboyelighet til at rotasjonskraft tilfores fra hodet eller mutteren for bolten til sadelen 12 og derfra over til klammeren 10. Som det i det efterfSigende vil bli nærmere redegjort for, er et anlegg tilveiebragt av det fSrste parti av klammeren som ligger an mot sideveggflaten 22 for å motvirke denne tilbSyelighet for klammeren 10 til å dreie seg. Videre vil dette anlegg motvirke tilbSyelighet til at klammeren kan dreie seg under.drift.

I den viste utfSrelse utgjSres anlegget av et skjSrt 26, som rager ned under det fSrste partis 15 plan og ligger an mot.sideveggflaten 22. Selv om det ikke er vist kan selvsagt mange andre ut-formninger av slike "anlegg" tenkes. Anlegget kan f.eks. bestå av et skjSrt, som tilveiebringer en enkelt anleggsflate som vist, eller anlegget kan tilveiebringes av to eller flere på avstand fra hverandre anordnede anleggsflater.

Jo storre tiltrekkingskraft som utSves av bolten på sadelen 12 og klammeren 10, jo stSrre vil kraften av inngrepet mellom anlegget og sideveggflaten av flensen være, hvorved motvirkes enhver tilbSyelighet for klammeren til å komme ut av plass.

En ytterligere utforelse av klammeren er vist i fig. 6-13, hvor et"anlegg som motvirker enhver tilbSyelighet til at anordningen kan dreie seg under såvel befestigelsesoperasjonen som under drift, tilveiebringes av sadelen istedenfor som tidligere av klammeren. Deler som svarer til den tidligere utfSrelsesform er gitt samme henvisningsbetegnelser.

I fig.. 6 vises en klammeranordning der som helhet er betegnet med 30 og som består av selve klammeren 31 og sadelen 32. Klammeranordningen 30 gir befestigelse for en plate, som også her utgjSres av en flens 18 som festes til en basis 19. Utformningen av klammeren 31 fremgår av fig. 7 - lo. Sadelen 32 er vist i fig. 11 - 13.

Klammeren 31 ifSlge fig. 7-10 er.stort sett lik delen 10 ifSlge fig. 1 - 5, og noen detaljert beskrivelse vil bare skje med hensyn til vesentlige forskjeller som forekommer. Klammeren 31 er ikke forsynt med et anlegg som f.eks. skjSrtet 26. Nese-partiet 15 for klammeren 31 er forsynt med tenner eller fremspring 33, men disse forlSper perpendikulært på den retning som fremspringene 17 hadde i den forste utforelsesform, dvs. at fremspringene 33 strekker seg parallelt med en linje mellom det forste parti 15 og det andre parti 16 av klammeren 31. Fremspringene 33 vil når de ligger an mot flensen, ytterligere oke motstanden mot å dreie klammeren 31 under tiltrekkingsoperasjonen samt senere under drift. Fremspringene 33 er vanligvis mere "smibare" enn overflaten av flaten 23 og kan deformeres for å tilpasse seg ujevnheter som uunngåelig vil være tilstede i skinneflensens overside. Hvis det ikke anordnes fremspring 33 og hvis anleggsflaten for det forste parti 15 skulle være stort sett glatt, vil der være en tilboyelighet til at klammeren 31 kan vippe på eventuelle hoye punkter på overflaten av flensen, eller ikke'få tilstrekke-lig godt anlegg. Likesom i den forste utforelse ligger toppene ,av fremspringene 33 på en kurve motsatt rettet i forhold til den biiede flate 11, slik at selvjustering av klammeren 31 lettes.

I fig. 11 - 13 vises sadelen 32 mere i detalj. Den kan gli på den buede flate 11 av klammeren 31 og er forsynt med en åpning 14, gjennom hvilken festebolten kan fores. Sadelen .32 har dess-uten en ytterligere funksjon sammenlignet med sadelen 12 i den tidligere utforelse, idet sadelen 32 er forsynt med et par adskilte, nedadragende ben 34. Disse ben har en innbyrdes avstand tilpasset således at klammeren 31 vil ligge mellom disse, og de nedre ender 35 av benene 34 utgjor anlegg for hele anordningen 30 ved at de ligger an mot sideveggflaten 22 av flensen 18.

Festeklammeranordningen 30 ifolge fig. 6 vil virke stort sett på samme måte som den forst beskrevne utforelse, selv om anlegg er tilveiebragt av sadelen 32, hvilket svarer til anordningen av anleggsskjort 26 for klammeren 10 i den forste utforelse. Enhver tilboyelighet til at klammeren 31 kan dreie seg, enten under tiltrekking av bolten 20 eller under drift, vil motvirkes ved anlegget av endepartiene 35 av benene 34 mot sideveggflaten 22, idet benene omslutter og danner bestemt kontakt med nærbe-liggende sideflater av klammeren 31. Som i den forste utforelse er relativ glidebevegelse mulig mellom klammeren 31 og sadelen 32 i en retning parallell med en linje forlopende mellom det forste parti 15 og det andre parti 16 av klammeren 31. Denne rela-tive bevegelse tillates på grunn av formen av det gjennomgående hull 13 i klammeren 31. I den forste utforelse kan klammeranordningen 30 således lett tilpasse seg for bruk ved befestigelse av en plate til en basis, idet platen kan bestå av en gjenstand som kan ha forskjellig tykkelse eller hoyde, dvs. at hoyden av side-veggf laten 22 kan variere.

Et alternativ til de adskilte ben 34 tilpasset klammeren 31 er mulig ved å forsyne klammeren med anleggsbenene 34 beliggende inne i hullet 13 for samvirke med dettes langsgående sidevegger.

Claims (10)

1. Festeklammer for å feste en plate (18) til en basis (19) ved anlegg mot en kant av platen som begrenses av en sideveggflate (22) og en tverrveggflate (23) av platen, hvilken omfatter en klammer (10, 30) som har et forste parti (15) beregnet for anlegg.mot nevnte tversgående veggflate (23), og et andre parti (16) som er beregnet for anlegg mot basis (19), og en med hull

forsynt sadel (12, 32) glidbart montert på en buet flate (11) av klammeren, idet denne har et gjennomgående hull (13) for gjennom-føring av en bolt eller annet langstrakt festeorgan (20), som under bruk er fort gjennom åpningen 14 i sadelen, åpningen (13) i klammeren og ned til forankring i basis (19), idet hullet (13) har slike dimensjoner at relativ forskyvning kan finne sted mellom klammeren og sadelen i en retning mellom nevnte forste parti (15) og andre parti (16), hvorved klammeren kan tilpasse seg forskjellige hoyder av sideveggflaten (22) av platen (18), karakterisert ved at nevnte deler (10 eller 32) av anordningen har anlegg ( 26, 35) som. kan ligge an mot nevnte side-veggf late (22). for platen for derved å motvirke enhver tilboye- lighet til dreining av klammeren i forhold til platen., under såvel befestigelsesoperasjonen som under senere drift.

2. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte anlegg (26) ér tilveiebragt av nevnte forste parti (15) av * kl ammer en (10).

3. Festeklammer som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte anlegg (26) består av et par nedadgå ende fremspring.

4. Festeklammer som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte forste parti (15) av klammeren (10) har tenner eller fremspring av gripetype (17) . for samvirke med nevnte tverrveggflate (23) av platen.

5. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at anlegget (35) tilveiebringes av sadelen (32).

6. Festeklammer som angitt i krav 5, karakterisert ved at anlegget (35) omfatter et par nedadgående ben (34).

7. Festeklammer som angitt i krav 6, karakterisert ved at benene (34) har en innbyrdes avstand slik at klammeren (31) passerer inn mellom disse.

8. Festeklammer som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at nevnte forste parti (15) av klammeren (31) har tenner eller andre fremspring (33) for inngrep med nevnte tversgående veggflate (23) av platen.

9. Festeklammer som angitt i krav 8, karakterisert , ved at fremspringene (33) utgjores av tenner som strekker seg stort sett parallelt med en linje mellom det forste parti (15) og det andre parti (16) av klammeren (31).

10. Festeklammer som angitt i krav 4 eller 9, karakterisert ved at spissene av fremspringene (17, 33) ligger på en kurve for å lette selvjustering av klammeren (10, 30) under tiltrekking av bolten (2o).