NO761618L - - Google Patents

Description

SAMMENFESTINGSKLAMMER.

Oppfinnelsen vedrorer en festeklammer for å sammenfoye to trestykker tett mot hverandre ved å drive klammeren endevis inn i de to deler tvers over skjoten.

Når det er onskelig å sammensette to trestykker i en buttskjot, hva enten denne er rettvinklet eller forloper efter en gjærings-fuge og hvor det er onskelig at de to stykker skal klemmes tett sammen, har det ofte vært anvendt såkalte festeklammere. Slike klammere har vanligvis hatt form av en kanal og har vært beregnet for å drives inn i de to mot hverandre anbragte trestykker tvers over skjoten.Klammeren drives således inn i treet, idet flensene for kanalen holder de tp trestykker tett sammen mot hverandre. Mange slike tidligere kjente festeklammere nødvendig-gjor et sagkutt for å oppnå riktig anbringelse.

Skjoter frembragt med festeklammere i form av en avsmalnet kanal har vist seg å bli tettere ved klammerens bakre endekant enn ved den forreste. Slike skjoter ser ofte godt sammenklemt ut når de sees fra den retning som klammeren ble innfort i. Når imidlertid skjoten snus, vil det sees at den ikke er godt sammenklemt.

Det har vist seg at for å unngå kloving av veden, i hvilken klammeren drives inn, er det nodvendig å anordne huller i steget for å tilveiebringe et rom, inn i hvilket noe av.den forskjovne ved kan bevege seg og derved hindre tilbøyelighet til kloving. Eks-pansjonen av trefibrene som er blitt forskjoyet under inndrivningen av festeklammeren, avlaster en vesentlig del av de spen-ninger som bevirkes i materialet ved innforing av klammeren og reduserer derved sjansene for at skjoten kan bli odelagt ved kloving.

Ifolge oppfinnelsen må arealet av hullene i festeklammerens rygg eller steg representere i det minste 30% av arealet av ryg-

gen for effektivt å oppfylle den tilsiktede hensikt. Et enkelt hull av denne storrelse tatt ut i festeklammerens rygg ville svekke den konstruktive helhet og resultere i at den ledende eller forreste.kant ville bli odelagt under innforingen og derved gi en dårlig skjot. Ifolge oppfinnelsen tilveiebringes dette minimum på 30% uttagning i klammerens rygg ved at der an-ordnes en sentral, aksial soyle som strekker seg hele veien fra den ledende til den bakre kant av klammeren. Det må således være i det minste to hull eller åpninger, ell<J>er et storre antall hull som tilsammen gir minst 30%, men som er anbragt på en slik måte at det blir stående igjen en sentral soyle.

Ifolge oppfinnelsen har festeklammeren parallelle flenser over mesteparten av sin lengde, hvilke tilveiebringer stort sett ens-formet klemvirkning på treet i skjoten. Ifolge oppfinnelsen er det anordnet i ét overgangsparti som er relativt kort og som kan begynne ved den ledende kant av klammeren i retning av inndrivningen en kanal som har oppstående parallelle flenser, hvilke flenser er anbragt på ytterligere avstand fra hverandre enn hva flensene har i klammerens hovedpart!, og de ledende, parallelle flenser er forbundet med hovedpartiet av flensene ved et såkalt overgangsparti.

Et annet problem oppstår når festeklammere onskes sammenholdt til en stabel egnet for bruk i en klammerfestemaskin med et magasin beregnet for å motta en slik stabel. Hvis festeklammerne ikke er noyaktig ensartet i dimensjoner og flere slike klammere skal stables mot hverandre, vil der være en tilbøyelighet til at stabelen buer seg og således ikke er helt rett. Dette problem overvinnes ved å forsyne de oppstående flenser med rillede stablekanter som er tilveiebragt under fremstillingsprosessen ved preging slik at bunnen av rillene ligger på ensartet avstand fra klammerens rygg. Derved oppnås det onskede resultat og en stabel av klammere kan sammenbygges, idet denne stabel vil være fullstendig rett slik at den uten vanskelighet kan anvendes i en klammerfestemaskin av magasintypen.

Det skal nu vises til noen utforelsesformer av oppfinnelsen

anskueliggjort på tegningene.

Fig. 1 viser perspektivisk den foretrukne form for en festeklammer ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektiv av en basisutformning av festeklammeren. Fig. 3 viser i perspektiv i likhet med fig. 1 en praktisk, kommersiell festeklammer fremstilt av et rektangulært emne. Fig. 4 viser i storre målestokk en del av et hjorne av den ledende kant for klammere ifolge fig. 1-3.

Fig. 5 er et tverrsnitt efter linjen 5-5 i fig. 6.

Fig. 6 er et planriss av en kommersiell type festeklammer.

Fig. 7 er et sideriss av denne.

Fig. 8 viser perspektivisk en festeklammer ifolge fig. 1 anbragt på plass i en skjot.. Fig. 9 er et planriss av en del av en stabel av festeklammere ifolge oppfinnelsen, og

fig. 10 er et oppriss av fig. 9.

Hovedidéen for nærværende oppfinnelse er i sin enkleste form vist i fig. 2. Klammeren ifolge fig. 2 har et steg eller en rygg 10 med oppstående, parallelle flenser 11. Disse flenser forloper parallelt over mesteparten av klammerens lengde. Ved den forreste eller ledende kant vider steget seg utover som antydet ved 12, og de oppstående flenser 13 vil konvergere tilsvarende mot flensene 11, i hvilke de går over. Partiene 12 og 13 for klammeren ifolge fig. 2 vil bli referert til som overgangspar-tier. I utforelsen ifolge fig. 2 begynner disse overgangsparti-er ved den ledende kant av klammeren som skal drives inn i treverket. Under inndrivningen tjener disse overgangsflenser til å

trekke trestykkene tett sammen mot hverandre. Når klammeren er helt drevet inn, vil de parallelle flenser opprettholde ensartet

sammenklemming tvers over hele skjoten.

I fig. 1 er det vist et ytterligere-trekk. De samme deler er gitt samme henvisningstall. I fig. 1 er således hovedparten av steget betegnet med 10, og de parallelle oppstående flenser som strekker seg over mesteparten av klammerens lengde er angitt ved 11. De konvergerende flenser og stegparti som utgjor overgangspartiet, er også her angitt ved 12 og 13. Ifolge utforelsen efter fig. 1 er der imidlertid et forholdsvis kort parti som igjen forloper med parallelle oppstående flenser 14 fra stegpartiet 15, som har parallelle sider men er bredere enn partiet 10.

Ser man igjen på den ledende endekant av klammeren ifolge fig. 2, skal det påpekes at i denne utformning får man en bra funk-sjonering i blott tre. I hårdt tre derimot vil det være en til-bøyelighet til at flensene 13 og 11 boyer-seg utover eller del-vis brettes utover og nedover, hvilket i hoy grad reduserer klemeffekten for klammeren. I hårdt tre er det derfor onskelig å anvende utformningen efter figurene 1 og 3. Det korte, rette parti med parallelle flenser 14 vil i vesentlig grad redusere tilbøyeligheten til at de to sider kan boye seg utover. Partiene 14 understøtter med andre ord overgangspartiet 13 når klammeren drives inn i treverket.

Det skal bemerkes at ved utforelsen ifolge fig. 1 har flensene 11, 13 og 14 alle den samme hoyde. Ser man på fig. 3, så vises der en kommersielt praktisk anvendelig utforelsesform hvor klammeren er fremstilt av et rektangulært emne. Når et slikt' emne anvendes, får flensene 13a (svarende til flensene 13) og flensene 14a (svarende til flensene 14) en lavere hoyde på grunn av utvidelsene 12 og 15 av stegpartiet. I utforelsen ifolge fig. 3 vises også en stablerille lia som skal beskrives nærmere i for-bindelse med figurene 5, 9 og 10.

Det skal bemerkes at den ledende kant ved inndrivningen for alle disse utforelsesformer er noe skjerpet. Dette sees av brudd-stykket i fig. 4. Den ledende kant er her avsmalnet noe i bredde 14b fortrinnsvis omkring 10% - 20% av materialtykkelsen for festeklammeren. En vinkel A for denne tilspissede kant på omkring 60° er å foretrekke.

I de figurer som hittil er beskrevet er der vist huller 16. Det totale areal av hullene 16 skal. være minst 30% av hele arealet av steget eller ryggen 10 og 12 eller 10 og 15 av festeklammeren, og der skal være minst to huller 16 slik at der mellom disse blir stående igjen en sentral soyle 17 som strekker seg aksialt gjen-nom klammeren og tilveiebringer onsket styrke for inndrivning-av denne. Fig. 3 viser også én svak boyning av steget eller ryggen 10, 15, og dette kommer bedre frem av fig. 5. Hensikten med denne boyning er å bringe soylen 17 nærmere midten av flensenes hoyde og derved bringe soylen og en storre del av steget 10 inn under hammeren i klammerfestemaskinen.

Med hensyn til fig: 4 skal det påpekes at den tilspissing som

der er vist er fremkommet som et kompromiss. En meget skarp kant arbeider bedre i blott tre, mens en klammer hvor kanten ikke er tilspisset, arbeider meget godt i hårdt, tett materiale. Den tilspissing som er beskrevet ovenfor og vist i fig. 4, vir-ker imidlertid tilfredsstillende i hård såvel som i blot ved.'

I fig. 5 sees det at en liten rille lia er anordnet langs begge flenser 11. Rillene lia utformes ved en pregning under fremstil-lingen av selve klammeren, og avstanden X fra bunnen av rillen lia til ryggen av klammeren vil derfor kunne gjores helt konstant. Det er meget vanskelig i praksis å forme klammeren slik at de ovre kanter av de rette, parallelle flenser 11 har samme dis-tanse fra klammerens rygg. Hvis disse kanter ikke har noyaktig samme avstand fra ryggen av klammeren, er det innlysende at én side av den resulterende stabel av klammere når disse bygges sammen, vil kunne bli lenger enn den annen, og stabelen vil krumme seg istedenfor å være rett. Under disse forhold kan den ikke med fordel brukes i magasinet for en klammerfestemaskin.

Da rillene lia fremstilles ved en pregeoperasjon samtidig med

at klammeren formes, vil avstanden X i fig. 5 alltid være den samme, og når et antall klammere stables som vist i fig. 9 og

10, vil stablene være rette og kan derved lett anvendes i magasinet for en klammerfestemaskin. Når et antall klammere er sammenbygget som vist i fig. 9 og 10, kan de sammenholdes ved hjelp av et bånd av hensiktsmessig materiale langs de forreste og bakre kanter. Slike bånd er antydet ved 18 og 19. Ett eller

begge bånd kan selvsagt være påtrykt angivelser slik som en pil 20 (fig. 9) for å angi riktig innforingsretning i magasinet.

Selv om det ikke sees på tegningene, er klammerne fortrinnsvis

stanset ut av metallplate slik at strukturen i det valsede plate-materiale, fra hvilket klammerne er fremstilt, forloper perpendikulært på den retning i hvilken klammerne skal drives inn. Denne spesielle strukturorientering gjor det mulig å utforme festeklammerne med mindre boyningsradier i hjornene uten at materialet sprekker ved boyningen. Den maksimale strekkstyrke for materialet og tilsvarende for festeklammerne ligger i størrelsesorden 10% hoyere enn hvis materialstrukturen forlop parallelt med den retning i hvilken festeklammerne skulle inndrives.

I fig. 8 vises en skjot mellom to trestykker 21 og 22, og på denne fig. vises stillingen av klammeren når den er drevet inn-

i skjoten. I praksis vil en festeklammer ifolge oppfinnelsen ha en storre lengde enn 50% av tykkelsen av trestykkene som skal sammenfoyes, hvorved fås en meget tett skjot, og denne vil være tett sett fra begge sider.

Det vil forstås at mindre modifikasjoner kan forekomme uten derfor å avvike fra oppfinnelsens ramme. Denne er således kun begrenset av de efterfolgende krav.

Claims (10)

1. Festeklammer av det slag som omfatter et kanalformet parti dannet av en rygg eller et steg som på sidene går over i rette oppstående kanter, karakterisert ved at' klammeren over mesteparten av sin lengde har konstant bredde, men i den ledende ende er utformet med et relativt kort, på skrå ut til siden utvidet parti som vider seg ut i retning av inndrivningsretningen, hvilken klammer er forsynt med oppstående flenser langs såvel mesteparten av sin lengde som langs det utvidede parti, idet dette og de konvergerende flenser utgjor et overgangsparti .

2. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at overgangspartiet begynner ved den forreste eller ledende endekant av klammeren.

3. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at steget eller ryggen har et relativt kort parti med storre bredde ved den ledende endekant, hvilket parti har parallelle, oppstående flenser og er forbandet med overgangspartiet til klammerens hovedparti.

4. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ledende kant av steget og flensene er på omkring 10% til 20% av tykkelsen av steget og flensene og går over i steget og flensene ander en vinkel på omkring 60°.

5. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at steget har i det minste to hull som lar en sentral soyle stå igjen aksialt på klammeren.

6. Festeklammer som angitt i krav 5, karakterisert ved at det totale areal av hallene er minst 30% av stegets areal.

7. Festeklammer som angitt i krav 5, karakterisert ved at steget eller ryggen av klammeren er baet noe innover i retning mot flensene for å bringe soylen nærmere midten av flensenes hoyde.

8. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert vedat strukturen i metallplaten av hvilken klammeren er utformet, forloper perpendikulært på inndrivningsretningen for klammeren.

9. Festeklammer som angitt i krav 1, karakterisert ved at de ytre kanter av flensene har stableriller, hvis bunn ligger på en fiksert avstand fra klammerens rygg, hvorved et antall like klammere kan sammenbygges til en stabel som vil bli rett.

10. Stabel av festeklammere for anvendelse i en klammerfestemaskin med et magasin beregnet for å motta en slik stabel, hvilken stabel er sammensatt av et antall klammere ifolge krav 9 stablet med ryggen av én.klammer i anlegg mot stablerillene for naboklam-meren, samt midler for å holde stabelen i sammenbygget stilling, hvilke midler er forsynt med angivelser av riktig innsettingsret-ning for stabelen i magasinet.