NO754258L

NO754258L -

Info

Publication number: NO754258L
Application number: NO754258A
Authority: NO
Inventors: K Schnee; F Engelhardt; U Riegel; K Keller
Original assignee: Cassella Farbwerke Mainkur Ag
Priority date: 1974-12-21
Filing date: 1975-12-15
Publication date: 1976-06-22
Also published as: IT1059542B; JPS5189551A; BE836827A; FR2295074A1; NL7514585A; DE2460994B2; ES443706A1; FR2295074B3; IL48698A0; SE7514136L; CH593119A5; ATA970375A; DE2460994A1; GB1498154A; AT357763B

Description

Vandig impregneringsharpiksoppløsning

og fremgangsmåte til dens - fremstilling.

Oppfinnelsen vedrører en vandig impregnerings-harpiksoppløsning på melaminharpiksbasis og en fremgangsmåte til dens fremstilling.

Impregneringsharpiksoppløsningen på melaminharpiksbasis kreves ved fremstillingen av dekorative lagpresstoffer og ved overf latef oredling av trematerialer som f., eks. tresponplater og tréfiberhårdplater til impregnering av papir- eller vevnads-.baner, som ved'de ferdige lagpresse- eller trematerialene danner den dekorative eller beskyttende overflate.

Ved fremstillingen av. de dekorative lagpresstoffer og overflateforedlingen av trematerialer impregneres vevnads-eller papirbanene i de vandige impregneringsharpiksoppløsninger til en bestemt harpiksmengde og tørkes ved temperaturer på 120 - l60°C til et bestemt restfuktighetsinnhold. De således behand-lede vevnads- eller papirbaner påpresses på trematerialer eller en stapel av harpiksbelagt .papir, idet. det anvendes presstrykk på 8 - 120 kp/cm<2>og temperaturer på 100 - l65°C.

På denne måte fåes dekorative lagpresstoffer og belagte trematerialer, som spesielt anvendes til innredninger til fremstilling av møbler, foring av vegger og tak og på det sanitære område, for bare å nevne noen anvendelsesområder. Por anvendelse i fri luft, f.eks. for fasader eller ferdighus er disse laminater ikke egnet, da det i løpet av 3 - 5 år kommer til sterke glanstap og angrep på overflatene.

Melaminharpikser fremstilles ved kondensasjon av formaldehyd med melamin, idet kondensasjonen gjennomføres såvidt at reaksjonsproduktene ennu forblir oppløselige og smeltbare. Når denne tilstand er oppnådd avbrytes kondensasjonen, hvilket f.eks. kan foregå ved avkjøling og innstilling av en svak alkalisk pH-verdi. Man får således ikke helt ut kondenserte produkter, som også betegnes som melaminharpiksforkondensater og som

anvendes i form av deres vandige oppløsninger som impregneringsharpikser. Impregneringsharpiksen kan også delvis foretres med lavere alkoholer eller modifiseres med modifiseringsmidler som sukker, flerverdige alkoholer, karbamider og sulfonamider og også være katalysert med surt reagerende uorganiske eller organiske salter. Det er fremfor alt ved belegning av trematerialer viktig at det foretas en elastifisering av de anvendte melaminharpikser med elastifiseringsmidler for å.unngå en etter følgende rissdannelse av de belagte overflater.

Ved pressing' av med impregneringsharpiks impregnerte og tørkede vevnad- eller papirbaner til laminater foregår en utherdning på grunn av gjennomgående néttdannelse av konden-satet.

Det er kjent (DOS 1.444.156), til aminoplastimpreg-neringsharpiksen å sette vandige polymerisatdispersjoner og hydroksylgruppeholdige stoffer samt uorganiske forbindelser med laggitterstruktur. Disse produkter har imidlertid den kjente ulempe for vandige dispersjoner, som avsetningstendens, frostføl-somhet, dårlig gjennomimpregnerbarhet og uheldig virkning av de i dispersjonen inneholdte emulgatorer på vannfastheten av de fremstilte materialer. Videre er det kjent (DAS 1.137.303) til,melaminharpiksen å sette fortykningsmidler. Ved denne fremgangsmåte arbeides imidlertid med en relativt høy viskositet, hvilket meget vanskeliggjør den nødvendige gjennomimpregnering.

En ytterligere fremgangsmåte (DOS 2.146.101) ved-rører fremstilling av klebeformidlende sjikt under anvendelse av aminoplastharpikser, som inneholder'25~75# av et vannoppløselig polymerisat.

Den lavviskose impregneringsharpiksoppløsning ifølge oppfinnelsen på melaminharpiksbasis erkarakterisertved.at den inneholder 30 til 65. vekt% fast harpiks, som til 80 til 99 vekt% består av melaminharpiks og til 1 til 20 vekt$ av et vannoppløselig polymerisat.

Egnede vannoppløselige polymere er kopolymerisater av

a) 15-80 vekt% av estere av akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre eller itakonsyre og en alkohol med 1 til 4 C-atomer og/eller vinylacetat versatic syre vinylester og/eller

akrylnitril og/eller■metakrylnitril eller en blanding av

disse forbindelser,

b) 0,5-60 vekt$ av en oksetyl- eller oksypropylester av akryl syre, metakrylsyre, krotonsyre., maleinsyre eller itakonsyre og/eller akrylamid, metakrylamid, krotonamid, maleinamid

eller maleinhalvamid eller en blanding av disse forbindelser, c) 2-25 vekt% akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyreitakonsyre, eller krotonsyre eller en blanding av disse forbindelser.

De under a) nevnte estere av de nevnte syrer kan

som alkoholisk komponent inneholde metanol, etanol og n-propanol, i-propanol, n->butanol, i-butanol og tert.-butanol.

Impregneringsharpiksoppløsninger ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at inntil 20% av et vannoppløselig polymerisat settes til en kondensasjonsblanding av melamin og formaldehyd, før, under eller etter den avbrutte kondensasjon, idet kondensasjonen gjennomføres til oppnåelse av melaminforkondensatet på forøvrig kjent måte. Mengdeforholdene velges derved således at den ferdige impregneringsharpiksoppløsning inneholder 30-65 vekt% , fast harpiks, som inntil 80-99 vekt% består av melaminharpiks og til 1-20 vekt% av et vannoppløselig polymerisat.

Hensiktsmessig foregår derved tilblandingen av polymerisatet i form av en oppløsning, spesielt i form av en opp-løsning, slik den fremkommer ved fremstilling av polymerisatet.

Polymerisatet fåes ved kopolymerisasjon av de

under punktene a, b-og c nevnte forbindelser, idet av hver gruppe (a, b eller c) må minst være tilstede en av de nevnte forbindelser. Det kan i hver av gruppene a, b eller c imidlertid også foreligge en blanding av to eller flere forbindelser, f.eks. i gruppen a en blanding av akrylsyremetyl- og etylester eller krotonsyrepro-pylester, maleinsyrepropylester og metakrylnitril.

Kopolymerisasjonen gjennomføres på i og for seg kjent måte ved temperaturer mellom 20 og 130°C, fortrinnsvis mellom 50-90°C. Egnede polymerisasjonsmedier er vann og med vann blandbare organiske oppløsningsmidler, som f.eks. metanol, etanol, isopropanol, aceton, dioksan, dimetylformamid, tetrahydrofuran osv. samt blandinger av vannblandbare oppløsningsmidler med hverandre og/eller med vann. Por å sikre en forenlighet med melaminharpiksen må den ferdige polymerisatoppløsning innstilles til en svak ammoniakalsk pH-verdi, på f.eks. pH = 7,5 til 9,0

med lut eller organisk amin. Dessuten bør kopolymerisasjonen føres således at viskositeten av den oppnådde vannoppløselige polymerisatoppløsning utgjøre 100 - 10.000 cP, da høyere viskose produkter er mindre godt forenlige med melaminharpiksen.

Foretrukkede.vannoppløselige polymerisater er slike som fåes ved kopolymerisasjon av

20-70 vekt% av de under punkt a nevnte forbindelser 20-50 vekt% av de under punkt b nevnte' forbindelser

8-20 vekti av de under punkt c nevnte forbindelser.

Impregneringsharpiksoppløsningen ifølge oppfinnelsen, kan også for forbedring av gjennomimpregnerbarheten inneholde inntil 30 vekt% med vann blandbare organiske oppløsnings-middel, som f.eks. metanol, etanol,, n-pr'opanol, i-propanol, aceton, dimetylfprmamid tetrahydrofuran osv. Normalt.kan derfor også de ved fremstillingen av kopolymerisatet i med vann blandbare organiske oppløsningsmidler oppnådde polymerisatoppløsninger settes til kondensasjonsblanding av melamin og formaldehyd, før, under eller etter den avbrutte kondensasjon.

Kondensasjonen mellom melamin og formaldehyd avbrytes som ved fremstilling av kjente impregneringsharpikser ved oppnåelse av et forkondensat. Også når det innen rammen av oppfinnelsen benyttes uttrykket "melaminharpiks", så skal det dermed forstås et melaminforkondensat.

Impregneringsharpiksoppløsningen ifølge oppfinnelsen kan som allerede nevnt, f.eks. fåes ved at polymerisatet tilblandes normalt i form av en oppløsning til oppløsningen av et melaminharpiksforkondensat. Melaminharpiksforkondensatet fremstilles som vanlig ved kondensasjon av melamin og formaldehyd i molforhold 1:1 til 1:6 ved temperaturer fra 70 til 120°Ci alkalisk pH^område, f,eks. ved pH-verdier fra 7j5til 11.

Fortrinnsvis overholdes ved kondensasjonen et molforhold melamin til formaldehyd på 1:1,1 til 1:4 og kondensasjonen føres således at de dannede• melaminharpikser er vannopp-løselige og i det minste begrenses fortynnbare med vann. Melaminharpikser kan også tære foretret og pr. mol melamin inneholder inntil 4, alkoksygrupper med 1 til 3 C-atomer.

De kan dessuten også hver inneholde 1 til 12 vekt%, referert til melaminfastharpiks, på i og for seg kjente modifiseringsmidler i form av flerverdige alkoholer, som f.eks. fenyl-etandiol-1,2 eller andre alkoholer, karbonamider, som f.eks. metylenbisformamid . og/eller sulfonamider, som f.eks. toluensulfon-amid eller aminer og urinstoffderivater.

Ved fremstillingen av impregneringsharpiksoppløs-ningen ifølge oppfinnelsen ved sammenblanding av en melaminhar- piksoppløsning med en oppløsning<a>v"det vannoppløselige polymerisat kan det være inneholdt tilsetningsmidler som f.eks. modifiseringsmidler, herdnere, fuktemidler, vannoppløselige organiske oppløsningsmidler osv. allerede i oppløsningene som

skal sammenblandes, de kan imidlertid også først tilsettes etter sammenblanding av de to oppløsninger.

Impregneringsharpiksoppløsninger ifølge oppfinnelsen kan som allerede nevnt også fremstilles ved at det vannoppløselige polymerisat hensiktsmessig i form av en oppløs-ning tilsettes ved fremstillingen av melaminharpiksoppløsningen, altså under kondensasjonen, eller også før begynnelsen av kondensasjonen til kondensasjonsblandingen. I begge tilfeller gjelder for gjennomføringen av kondensasjonen det samme som allerede er nevnt.

De lavviskose vandige impregneringsharpiksoppløs-ninger ifølge oppfinnelsen egner seg fremragende for impregnering av sugbare bærebaner som papir, flor eller vevnader,

for dekksjikt for fremstilling av lagstoffer. ' Med lagstoffer forstås derved spesielt dekorative lagpresstoffplater ifølge

DIN 16926, kunststoffbelagte dekorative trefiberhårdplater ifølge DIN 68751 og kunststoffbelagte dekorative flatpressplater ifølge DIN 68765 samt andre dekorativt belagte trematerialer, som dekorativt belagte tresponplater. Fremstillingen av slike lagstoffer er f.eks. omtalt i John. F. Blåis "Amino Resins", Reinhold Publishing Corp. New York (1959), 122 - 138; CP.

Vale "Aminoplastics" Cleaver - Hume Press LTD London, (1950)

■209 - 214; Ullmanns Encyklopådie der technischen Chemie, 4. opp-lag, bind 7 (1974), 417 - 4l8.

Det var overraskende at man kan fremstille lavviskose vandige impregneringsharpikser for sugbare bærebaner for dekksjikt av lagstoffer, idet man anvender en blanding eller et blandingskondénsat av en melaminharpiks og et vannoppløselig polymerisat som inneholder reaktive grupper i makromolekylet som kan reagere med melaminharpiksen. Dette var spesielt overraskende, 'fordi det var å vente at'den nødvendige vannfasthet av de impregnerte og pressede dekksjikt ville lide ved medanvendelsen av vannoppløselige polymerisater. Det har imidlertid vist seg at impregneringsharpiksen ifølge oppfinnelsen er utmerket egnet til fremstilling av lagpresstofffer med øket uteklimabestandighet og til fremstilling av spesielt elastiske høyglinsende og derved vannfaste belagte tresponplater, men også for impregnering av dekksjikt av andre lagstoffer viser impregneringsharpiksene ifølge oppfinnelsen fordeler i forhold til de hittil kjente harpikser.

Til impregnering av overlags-'eller dekorbaner for lagpresstoffer er det fortrinnsvis egnet en impregnerings-harpiksoppløsning ifølge oppfinnelsen som inneholder 40 til 60 vekt% fast harpiks, som til 80 til 95 vekt% består av melaminharpiks og til 5 til 20 vekt% av et vannoppløselig polymerisat.

Til impregnering av de for overflatebelegning

av dekorative trematerialer anvendte baner egner det seg .fortrinnsvis en impregneringsharpiksoppløsning ifølge oppfinnelsen, som inneholder 45. til 65 vekt% fastharpiks, som til 80 til 95 vekt% består av melaminharpiks og til 5 til 20 vekt% av et-vannoppløselig polymerisat.

Por fremstilling av tynne, høyelastiske laminater er det fortrinnsvis egnet en impregneringsharpiksoppløsning ifølge oppfinnelsen som inneholder 30 til 55 vekt% harpiks,

som til 80 til 97 vekt% består av melaminharpiks og til 3 til 20 vekt% av et vannoppløselig polymerisat.

Impregneringen av de for dekksjikt benyttede

papirer, flor og vevnader med impregneringsharpiksen ifølge oppfinnelsen foregår på kjent måte i impregneringsanlegg og såmmen-presningen av de impregnerte og tørkede dekksjikt.foregår etter kjente metoder i en- eller flereetasjepresser. Det kan antas

at -0H, -C0'NH2j-CONH-Cf^fflH-grupperingene av det vannoppløselige polymerisat trer i reaksjon med impregneringsharpiksen melamin-harpikskomponent under forarbeidelsesbetingelsene.

Følgende eksempler skal forklare oppfinnelsen videre. Eksemplene 1 til 8 vedrører fremstilling av det vann-oppløselige polymerisat. Eksemplene 9, 11, 13, 15 og 16 ved-rører fremstillingen av impregneringsharpiksoppløsninger ifølge oppfinnelsen og deres anvendelse til fremstilling av lagstoffer. Eksemplene 10, 12, 14 er sammenligningseksempler.

I eksemplene er temperaturene angitt i Celsiusgrader. Deler er vektdeler og prosentangivelser er vekt%.

Eksempel 1.

I en polymerisasjonskolbe av 2 liters innhold ble det fylt 10% av en oppløsning av

700 ml metanol,

250 ml destillert vann,

.100 g metakrylsyreoksetylester,

100 g akrylsyreetylester,

100 g akrylnitril,

40 g akrylsyre,

35 g akrylamid,og

5 ml karbontetraklorid.

Under omrøring ble det ved 70°C tildryppet 10% av en oppløsning av 3,0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann.

Etter at reaksjonstemperaturen var steget til 71°C ble den resterende' monomeroppløsning samt katalysator.oppløsningen tildryppet i løpet av 1 time. Etter avsluttet reaksjon ble det

etteromrørt ennu 1 time ved 70°C. Etter avkjøling til værelsestemperatur ble oppløsningen nøytralisert med 50 ml 25%-ig ammoniakk.

Det fremkom en viskos polymerisatoppløsning med

et faststoffinnhold på 22,4%, hvori det dessuten som fuktemiddel ble innrørt 4l,5 g av et omsetningsprodukt av nonylfenol med 10 mol etylenoksyd.

Den således fremstilte polymerisatoppløsning er forenlig med vandige meåaminharpiksoppløsninger.

Eksempel 2.

I en polymerisasjonskolbe av 2 liters volum ble det fylt 10% av en oppløsning av

700. ml metanol,

250 ml destillert vann,

200 g metakrylsyreoksetylester,

100 g akrylnitril destillert,

100 g metakrylsyremetylester,

80 g metakrylsyre,

35 g akrylamid og

5 ml karbontetraklorid.

Under omrøring ble det ved 71°C tildryppet 10% av en oppløsning av'3,0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann. Etter

.at polymerisasjonen startet, hvilket kunne sees på forsterket tilbakeløp og temperaturøkning rundt 1°C ble den resterende mono-meroppløsning samt katalysatoroppløsningen tildryppet i løpet av Intime. Etter reaksjonsavslutning ble det etteromrørt 2 timer

ved,71,5°C.

Etter avkjøling til værelsestemperatur ble opp-løsningen med 106 ml 25%-ig ammoniakk innstilt til en pH-verdi på 8,55-

Det fremkom en høyviskos polymerisatoppløsning

med et faststoffinnhold på 34,0% og en viskositet på 10.159,2 cP.

Den således fremstilte polymerisatoppløsning er forenlig med vandig melaminharpiksoppløsninger.

Eksempel 3.

700 ml metanol,

250 destillert vann,

100 g metakrylsyreoksetylester,

100 g destillert akrylnitril,

100 g akrylsyremetylester,

40 g destillert akrylsyre,

35 g akrylamid og

5 ml karbontetraklorid.

Etter at .polymerisasjonen startet, hvilket kunne sees ved at reaksjonstemperaturen steg til'72°C, ble det tildryppet den resterende monomeroppløsning samt katalysatoroppløs-nirigen i løpet av 2 timer. Etter reaksjonsavslutningen ble det 'etteromrørt ennu i 1 time ved 70°C.

Etter avkjøling til værelsestemperatur ble oppløs-ningen med trietylamin innstillet på en pH-verdi på 8,7»

Det fremkom en viskos polymerisatoppløsning med

et faststoffinnhold på 26,4% og en viskositet på 398 cP.

Den således fremstilte polymerisatoppløsning er forenlig med vandige melaminharpiksoppløsninger.

Eksempel 4.

I en polymerisasjonskolbe av 2 liters volum ble

det fylt 10% av en oppløsning av

700 ml metanol,

250 ml destillert vann,

100 g,metakrylsyreoksetylester,

100 g destillert metakryIsyremetylester,

100 g akrylsyreetylester (uten stabilisator),

100 g destillert akrylnitril,

40 g destillert akrylsyre,

35 g akrylamid og

5 ml karbontetraklorid,

Under omrøring ble det ved 70°C tildryppet 10% av en oppløsning av 3j0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann.

Etter at polymerisasjonen startet, hvilket kunne . fastslås ved sterkt tilbakeløp og økning av temperaturen til 72°C'ble det tildryppet den resterende monomeroppløsning samt katalysatoroppløsningen i løpet av lg time. Etter reaksjonsavslutning ble det etteromrørt 1 time ved 70°C.

Etter avkjøling til værelsestemperatur ble oppløs-ningen med 100 ml dietylamin innstillet på en pH-verdi på 8,6.

Det fremkom en viskos polymerisatoppløsning med

•et faststoffinnhold på 31,5% og en viskositet på 1285 cP.

Eksempel 5-

I en polymerisasjonskolbe av 2 liters volum ble

det fylt 10%,av en oppløsning av

700 ml metanol,

250 ml destillert vann,

5 ml karbontetraklorid,

200 g metakrylsyreoksetylester,

100 g akrylnitril,

80 g akrylsyre og

35 g akrylamid

Under omrøring ble det ved 72°C tildryppet 10% av en oppløsning av 3,0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann. Etter at polymerisasjonen startet, som kunne fastslås ved forsterket tilbakeløp og økning av reaksjonstemperaturen, ble det tildryppet den resterende monomeroppløsning samt katalysatoroppløsningen i løpet av 2 timer. Etter reaksjonsavslutningen ble det etteromrørt 2 timer ved 72°C.

Etter avkjøling til værelsestemperatur ble oppløs-ningen nøytralisert med 100 ml 25%-ig ammoniakk.

Det fremkom en meget viskos polymerisatoppløsning med et faststoffinnhold på 29,9%.

Eksempel 6.

I en polymerisasjonskolbe på 2 liter ble det

ifylt 10% av en oppløsning av

700 ml i-propanol,

250 ml destillert vann,

100 g akrylsyreoksetylester,

100 g destillert akrylnitril,

100 g akrylsyremetylester,

40 g destillert, akrylsyre,

35 g akrylamid og

5 ml karbontetraklorid.

Under omrøring ble det ved 75°C tildryppet 10% av en oppløsning av 3,0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann. Etter at polymerisasjonen startet, hvilket kunne sees ved en temperatur-økning til 79°C ble det tildryppet en resterende monomerblanding samt katalysatoroppløsningen i løpet av lg time. Etter reaksjonsavslutning ble det ennu etteromrørt 1 time ved 75°C. Etter av-kjøling til værelsestemperatur ble oppløsningen under omrøring ved tilsetning av 90 ml.trietylamin innstillet på en pH-verdi på 8,5.

Det fremkom således en polymerisatoppløsning med

et faststoff innhold på 31,0% og en viskositet' på 193 cP.

Den således fremstilte polymerisatoppløsning er forenlige med'vandige melaminharpiksoppløsninger.

Eksempel 7»

I en polymerisasjonskolbe på 2 liter ble det ifylt 10% av en oppløsning av

700 ml metanol,

250 ml destillert vann,

200 g metakrylsyreoksetylester,

100 g metakrylnitril,

100 g metakrylsyremetylester,

80 g -metakrylsyre,

35 g metakrylamid,

5 ml karbontetraklorid..

Under omrøring ble det ved 71°C tildryppet 10% av en oppløsning

av 3,0 g ammoniumperoksydisulfat i 50 ml destillert vann. Etter at polymerisasjonen startet, hvilket kunne sees ved forsterket tilbakeløp og temperaturøkning rundt 1°C ble det tildryppet den resterende monomeroppløsning samt katalysatoroppløsningen i løpet

'av lg time. Etter reaksjonsavslutning ble det etteromrørt 2

timer ved 72°C.

Etter avkjøling til værelsestemperatur ble opp-løsningen .med 100.ml 25%-ig ammoniakk innstillet på en pH-verdi på 8,6.

Det fremkom en lavviskos polymerisatoppløsning

med et faststoffinnhold på 23, 0% og en viskositet på 110 cP.

Den således fremstilte polymerisatoppløsning er

forenlig med vandige melaminharpiksoppløsninger.

Et polymerisat med analoge egenskaper fåes når det istedenfor metakrylsyreoksetylester anvendes tilsvarende mengder maleinsy.rebutyloksetylester og/eller maleinsyremetyl-oksetylester.

Eksempel 8.

I en polymerisasjonskolbe på 2 liter ble det ifylt

10% av en oppløsning av

700 ml metanol,

250 ml destillert vann,

5 ml karbontetraklorid,

100 g metakrylsyreoksetylester,

100 g akrylsyreetylester,

50 g akrylnitril,

50 g vinylacetat,

40 g akrylsyre,

37,5 g versaticsyre-vinylester,

35 g akrylamid.

Under omrøring.ble det ved 70°C tildryppet 10% av en oppløsning av 3,0 g ammoniumperoksydisulfat. i 50 ml destillert vann.

Etter at polymerisasjonen startet, hvilket kunne fastslås ved øket tilbakeløp samt økning av reaksjonstemperaturen rundt 2°C, ble det tildryppet en resterende monomeroppløsning samt kataly-satoroppløsningen i løpet av lg time. Etter reaksjonsavslutningen ble det etteromrørt 1 time ved 70°C.

Ved avkjøling til værelsestemperatur ble oppløs-ningen melkeaktig uklar. Ved etterfølgende innstilling med 86 ml trietylamin med en pH-verdi på 7,5 oppsto igjen en klar oppløs-ning.

Det fremkom således en lavviskos polymerisat.oppløs-ning med et faststoff innhold på 25>1% og en viskositet på 2^5 cP,.

Eksempel 9-

126 g melamin

.154 g formaldehyd, 39%-ig i vann,

50 g metanol,

2 ml 2 N natronlut

ble ved 90°C under stadig kontroll av pH-verdien, som må ligge ved 8 -.9 kondensert til en vannfortynnbarhet på 1 : 2,0 ved 20°C. Den dannede'harpiksoppløsning ble fortynnet med vann til en konsentrasjon på 52% og deretter tilsatt 5% polymerisatoppløs-ning ifølge eksempel 5 (beregnet fast på fast).

I oppløsningen, ble det deretter impregnert et

30 g/m 2 tungt overlaypapir og et '120 g/m 2 tungt dekorpapir og tørket ved 130 - l40°C. Etter tørkningen utgjorde harpiksmengden (referert til papirsluttvekt) og restfuktighetsinnholdet (bestemt etter en 5 minutters lang tørkning ved l60°C): Overlaypapir: Harpiksmengde 71% } restfuktighet 6,5%.

Dekorpapir Harpiksmengde 47%, restfuktighet 5,5%>

Pressingen av papirene foregikk sammen med i fenolharpikser impregnert kjernepapir mellom høyglansforkrummede stålblikk ved en temperatur på l40°C, et trykk på 100 kp/cm og en presstid på 15 minutter.

p

Oppbygning: 1.kraftpapirpolster, ca. 750 g/m

1"pressblikk, høyglansforkrummet, ensidig polert,

1 overlaypapir,

1 dekorpapir,

8 i fenolharpiks impregnerte kjernepapir Harpiksmengde: 35%i restfuktighet 555%

Siste papir: restfuktighet 7,0%

2 skillepapir,

8 fenolpapir som ovenfor,

1 dekorpapir,

1 overlaypapir,

1 pressblikk, polert på begge sider,

_1 overlaypapir,

1 dekorpapir,

8 fenolpapir som ovenfor,

2 skillepapir (oppbygning gjentatt 5 ganger).,

1 pressblikk,

1 kraftpapirpolster, ca. 750 g/m<2>,

1 "transportblikk

Før avformning ble det tilbakekjølt ved en

temperatur på ca. 70°C. Det ble dannet et lagstoff, som i overflateegenskaper fullt ut tilsvarte kravene ifølge DIN

16.926.

Etter temperering 17 timer ved 80°C, ble det

ved et utherdningstrinn på ett av den.6-tririnede Kitonskala (trinn 1 = god herdning, trinn 6 = dårlig herdning) ikke fastslått noen riss på overflaten.

Tilsvarende resultater ble oppnådd når det til melaminharpiksoppløsningen istedenfor polymerisatoppløsningen ifølge eksempel 5 ble tilsatt 5% polymerisatoppløsning ifølge eksemplene 1, 2 eller 8.

Ved bestemmelse av vannfortynnbarhet av melaminharpiksen ble harpiken titrert ved hjelp av vann. Angivelsen "vannfortynnbarhet l:x" betyr at 1 ml harpiks er i stand til å oppta x ml vann ved 20°C, uten at det opptrer noen uklarhet. Kitonprøven ble gjennomført på følgende måte: Halvparten av materialet som skulle undersøkes ble inndyppet 10 minutter i en kokende opplø.sning av følgende sammensetning:

1 liter vann,

5 ml konsentrert svovelsyre,

1 ml av en 2%-ig vandig oppløsning av kitonektrødt

2 Bl (CI. Acid Red 45) • ■ Deretter sammenlignes innfarvningsgraden med en -6-trinnet skala, ifølge' hvilke trinn 1 angir ingen farvning,

trinn 6 angir en betraktelig farvning.

Trinn 1 betyr en god herdning og trinn 6 er til-ordnet en utilstrekkelig herdning.,

Tempereringen ble gjennomført ifølge DIN 53799, siffer 4.7-1.2'. i 20 timer ved 80°C

Eksempel 10.

Forarbeider man denne under eksempel 9 fremstilte melaminharpiks uten tilsetning av polymerisatoppløsningen, fåes etter lagstoffets tempera^ing riss.

Eksempel 11.

300 g formaldehyd, 39%-ig i vann,

3 ml 2 N natronlut,

8 g sorbit, 70%-ig,

55 g rørsukker,

420 g vann og

575 g melamin

ble kondensert under tilbakeløp til en vannfortynnbarhet på

1 : 1,8. Til en konsentrasjon på 52% med vann fortynnet melaminharpiks ble det beregnet fast til fast, 10% polymerisatopp-løsning ifølge eksempel 1.

Impregneringsharpiksoppløsningen ble dessuten

tilsatt 1,5% dietanolaminoacetat, referert til fastharpiks.

I denne oppløsning ble det impregnert et 30 g/m tungt overlaypapir og et 120 g/m 2 tungt dekorpapir og tørket ved 130 - 140°C til følgende verdier: Overlaypapir: Harpiksdel 72%, restfuktighet 7,0% Dekorpapir : Harpiksdel 48%, restfuktighet 5,5%

(Restfuktigheten ble bestemt etter en 5 minutters ettertørkning ved l60°C). Sammenpresningen foregikk tilsvarende angivelsene i eksempel 8' sammen med de' tilsvarende kjernelag ved l40°C, et trykk på 100 kp/cm over 15 minutter.

Før avformning ble det tilbakekjølt til ca. 70°C. Det ble dannet et lagstoff$ som tilsvarte kravene ifølge DIN 16 926 fullt ut.

Dette lagstoff ble testet i et hurtigbelysnings-

og klimatiseringsapparat "Xenotest 1200" (Quarzlampen Ges.,

Hanau) ifølge ASTM-program 3/17 (3 minutter regn med bestråling,

17 minutter bestråling).

En første visuell vurdering, av glansnedsettelse opptrådte etter ca. 2000 timer.

Tilsvarende resultater ble oppnådd under anvendelse av polymerisatoppløsningen ifølge eksemplene"2, 3, 6 eller 7 istedenfor eksempel 1.

Eksempel 12.

Et lagstoff, fremstillet tilsvarende eksempel 11 uten polymerisattilsetning viste allerede etter 1000 timers klimatiseringstid en tydelig glansnedsettelse.

Eksempel 13.

300 g formaldehyd, 39%-ig i vann,

3 ml 2 N natronlut,

390 g vann,

375 g melamin,

ble kondensert under tilbakeløp til en vannfortynnbarhet på

1 : 1,8. Den dannede oppløsning ble fortynnet med vann til

en konsentrasjon på 52%.-. Deretter, ble det tilsatt 5'% polymeri-satoppløsning ifølge eksempel 5 (beregnet fast på fast).

Impregneringsharpiksoppløsningen';ble dessuten tilsatt■ 1% dietanolaminoacetat (referert til fastharpiks).

p I denne oppløsning ble det impregnert et 25 g/m tungt overlaypapir og et 110 g/m 2 tungt dekorpapir og tørket ved 130 - l40°C. Etter tørking ble det målt følgende verdier: Overlaypapir: Harpiksdel 73%, restfuktighet 6,8% Dekorpapir : Harpiksdel 50%, restfuktighet 5,6%. Pressingen av papirene foregikk .tilsvarende angivelsene i eksempel 8 sammen med de fenolharpiksimpregnerte

kjernepapir ved l45°C, et trykk på 100 kp/cm over 12 minutter. Før.avformning ble det tilbakekjølt til ca. 70°C.

Det fremkom et lagstoff som i sine overflateegenskaper fullt ut tilsvarte kravene ifølge DIN 16 926.

Lagstoffet ble klimabehandlet i "Xenotest 1200".

Først etter 2000 timers klimatiseringstid, ASTM-program 3/17, ble det fastslått et lite glanstap.

Tilsvarende resultater ble oppnådd under anvendelse av polymerisatoppløsningene ifølge eksempel 4, 7 eller 8 istedenfor eksempel 5>

Eksempel l4.

Et lagstoff fremstillet tilsvarende eksempel 135imidlertid uten polymerisatoppløsning viste allerede etter 1000 timer klimatiseringstid et tydelig.glanstap.

Eksempel 15.

Til en polymerisatoppløsning ifølge eksempel 6 ble det satt 30% av en 75%-ig vandig oppløsning av en trimetylolmela-mintrimetyleter (beregnet fast på fast). Deretter ble det referert til melaminharpiksen, tilsatt 2% p-toluensulfosyre.

2 I denne oppløsning ble det impregnert et 250 g/m tungt kartongpapir og tørket ved l40°C til et restfuktighetsinnhold på ca. 2%. Harpiksmengden utgjorde 28%.

Den således dannede fleksible kartong ble anvendt som utgangsbasis for fremstilling av kantmaterial. Eksempel 16.

12 6 g melamin,

15.4 g formaldehyd, 39%- ig vann,

50 g metanol-

2 ml 2 N natronlut

66 g polymerisatoppløsning ifølge eksempel 3, 26,4%-ig

ble ved 90°C kondensert under stadig kontroll av. pH-verdien som må ligge ved 8-9»til en vannfortynnbarhet på 1 : 2,0.

Impregneringsharpiksoppløsningen ble fortynnet under tilsetning av vann til en konsentrasjon på 50%. Det ble tilsatt, referert til fastharpiksinnhold, 1,0% dietanolaminoacetat samt 0,1% etanolaminhydroklorid.

I denne oppløsning ble det impregnert et 80 g/m tungt dekorpapir og tørket ved 140°C. Harpiksdelen utgjorde deretter ca. 60%, restfuktighetsinnholdet (5 minutter/l60°C) ca. 6,8%.

Papiret ble deretter ved en temperatur på l45°C, et trykk på 20 kp/cm 2 i løpet av 60 sekunder presset på o en tre-sponplate. Etter den varme avformning fremkom en god lukket overflate. Kitonprøven tilsvarte trinn 2 - 3. Etter temperéring, 24 timer ved 70°C, fremkom ingen riss. (Tempereringen ble gjen-nomført ifølge DIN-utkast 68 765 av januar 1971, siffer 3-3 og DIN-utkast 53 799 av september 1973, siffer 4.7-3).

Tilsvarende resultater ble også oppnådd ved anvendelse av polymerisatoppløsningen ifølge eksemplene 1, 2, 4, 6, 7 eller 8 istedenfor polymerisatoppløsning 3-

Claims

1. Lavviskos vandig impregneringsharpiksoppløsning på melamih basis, karakterisert ved at den inneholder 30 til 65 vekt% fastharpiks, som til 80 - 99 vekt% består av melaminharpiks og til 1-20,vekt% av et vannoppløselig polymerisat.

2. Impregneringsharpiksoppløsning ifølge krav 1, karakterisert ved at det vannoppløselige polymerisat er et kopolymerisat av a) 15-80 vekt% av estere av akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre eller itakonsyre og en alkohol med 1 til 4 C-atomer og/eller vinylacetat versatic syre vinylester og/eller akrylnitril og/eller metakrylnitril eller en blanding av disse forbindelser, b) 0,5 - 60 vekt% av en oksetyl- eller oksypropylester av akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre eller itakonsyre og/eller akrylamid, metakrylamid, krotonamid, malein amid eller maleinhalvamid eller en blanding av disse forbindelser, c) 2-25 vekt% akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre;, itakon^ -syre eller krotonsyre eller en blanding av disse for- . bindelser.

3. Impregneringsharpiksoppløsning ifølge krav 1 - 2, karakterisert ved at melaminharpiksen er et forkondensat av melamin og formaldehyd i molforhold 1 : 1,1 til' 1:4.

4. Impregneringsharpiksoppløsning ifølge krav 1 - 33karakterisert ved at melaminharpiksen har inntil 4 alkoksygrupper med 1-3 C-atomer pr. mol melamin.

5- Fremgangsmåte til fremstilling av en vandig impregneringsharpiksoppløsning.på melaminharpiksbasis, karakterisert ved at inntil 20% av et vannopp-løselig polymerisat settes til kondensasjonsblandingen av melamin og formaldehyd før, under eller etter den avbrutte kondensasjon.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at polymerisatet tilblandes i form av en oppløs-ning.

7. Anvendelse av impregneringsharpiksoppløsningene ifølge kravene 1-4 til fremstilling av lagstoffer.