NO754082L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til faksimilekoding

hvor informasjonene fra en tofarget original bestående av enkelte flateelementer, blir avsøkt med sikte på overføring, og hvor strekningslengdene representeres ved kodeord bestående av binærtegn, og der ved begynnelsen av kodingen av hver linje blir. frembragt et linjesynkronord.

Oppfinnelsen gjelder ennvidere en anordning til gjennomfør-else av fremgangsmåten.

Fra en artikkel av D. Preuss: "Redundanzreduzierende Codie-rung von Faksimilesignalen", NTZ, hefte 11, (1971) s. 564 til 568 er der allerede kjent en fremgangsmåte til koding av lengdene av strekninger av en første og en annen farge i forbindelse med en faksimile-overføring. Ved denne fremgangsmåte, som kan betegnes som streknings-lengdekoding, blir de linjer som skal avsøkes, inndelt i avsnitt som hvert har samme farge eller lyshet, og som kan betegnes som strekninger. For hver strekning blir der frembragt et kodeord som representerer det respektive antall flateelementer som tilsvarer strek-ningens lengde, som dualtall. Hvis et kodeord ikke strekker til for å representere en strekningslengde, blir der tilføyd dette kodeord ytterligere kodeord av samme lengde.

Fra DT-AS 2 335 836 er der kjent en ytterligere fremgangsmåte til koding av faksimilesignaler. Ved denne fremgangsmåte blir lengden av kodeordet for en strekning av en bestemt farge anslått på forhånd ut fra lengden av minst én foregående strekning av samme farge. F.eks. blir lengden av kodeordet anslått ut fra lengden av foregående strekning av samme farge i den nettopp avsøkte linje og ut fra lengden av den tilgrensende strekning av samme farge i den foregående linje.

Hvis et kodeord frembragt etter denne kjente metode blir overført i feilaktig form, vil den tilhørende strekningslengde bli gjengitt uriktig i mottageren og hele det følgende billedinnhold forskjøvet. En feilaktig overføring ytrer seg særlig uheldig hvis der til et kodeord for gjengivelse av en lang strekning har vært føyd et ytterligere kodeord og dette ikke blir konstatert. I så fall kan mottageren ikke lenger tilordne det mottatte kodeord til strekningslengdene for første eller annen farge, da den ikke lenger kan fastslå hvilke tegn det er som danner et kodeord. Hvis der imidlertid ved begynnelsen av hver linje blir innskutt et linjesynkronord, kan virkningene av feilen begrenses til én linje.

Fra DT-OS 2 264 090 er der kjent enda en fremgangsmåte til faksimilekoding. Her blir fargen av hvert flateelement i henhold til en egnet algoritme forutsagt ut fra fargen av endel punkter som allerede er kjent for mottageren, og bare. de flateelementer som er forutsagt feilaktig, blir overført som feilbilde, idet avstandene mellom dem blir overført i en egnet strekningslengdekode med fast kodeta-bell. Hvis en strekningslengde ved denne metode blir overført feilaktig, blir i alminnelighet det resterende billedinnhold forfalsket.

Fra DT-OS 2 031 646 er der kjent en fremgangsmåte hvor der til overføring av kodeordene benyttes et bestemt overføringsformat. I samsvar med dette overføringsformat blir ett og ett på forhånd gitt antall av binærtegn som danner kodeordene, sammenfattet til en blokk. Foran hver blokk blir det skutt inn et synkroniseringsord, som består av en på forhånd gitt sekvens av binærtegn. Etter synkro-niseringsordet følger et adresseord, som inneholder adressen til det neste flateelement som skal avsøkes, som absolutt adresse. Inntrer en feil i overføringen, kan det forekomme at f.eks. det resterende innhold av blokken blir feilaktig gjengitt. Da adressen til neste av-søkte flateelement blir overført etter det neste synkroniseringsord, blir den følgende blokk imidlertid igjen riktig gjengitt.

Da lengden av en blokk imidlertid alltid inneholder et på forhånd gitt antall binærtegn, f.eks. et antall som ligger mellom 256 og 267, kan det ved denne metode forekomme at en blokk strekker seg over flere linjer. Dermed vil også en feil kunne ytre seg over flere linjer. På vilkårlige steder i en linje blir da neste synkroniseringsord overført, og den resterende linje blir riktig gjengitt fra dette sted av. Adresseordene krever, ved denne metode dessuten mange binærtegn, da de danner absolutte adresser.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvisning på en fremgangsmåte.til faksimilekoding, hvor virkningene av feilaktig overførte strekninger ved en strekningsléngde-koding blir minst mulig, uten at kompresjonsfaktoren derfor blir vesentlig redusert. Ifølge oppfinnelsen blir oppgaven ved en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art løst vedjat der etter linjesynkronordet, hver gang etter et på forhånd gitt antall av overførte binærtegn, blir føyd inn adresseord som angir adressen for et bestemt flateelement av en strekning.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har de følgende for-deler: En etterslepning av feil kan bare i det ugunstigste tilfelle at linjen bare består av en strekning av en farge, ytre seg over en fullstendig linje. I alle andre tilfeller får en etterslepning av feil bare virkning på en del av en linje. Blir ett eller flere binærtegn forfalsket under overføringen av kodeordene, ytrer feilen seg, uavhengig av kodingens art, bare frem til neste adresse. I detalj-rike steder av en original, hvor en etterslepning av feil ytrer seg særlig sterkt, blir denne bare begrenset til et lite område. Når lange etterslepninger forekommer, opptrer de i et område av originalen med få detaljer, hvor de i alminnelighet virker lite forstyr-rende. Videre har fremgangsmåten den fordel at det på enkel måte lar seg gjøre å fastslå feil, idet det kontrolleres om den adresse som angis av et adresseord, stemmer overens med en adresse bestemt ut fra summen av de forutgående strekningslengder. Hvis der i dette tilfelle blir konstatert en feil, blir det allikevel mulig å oppnå en god kvalitet av gjengivelsen ved at det område som er funnet å være beheftet med feil, blir erstattet med det tilsvarende område av den foregående linje.

Adresseordene behøver få binærtegn hvis de angir adressen til et flateelement innenfor en linje som relativ adresse, referert til begynnelsen av den respektive linje.

For ikke alltid å måtte adressere strekninger av en bestemt avtalt farge er det hensiktsmessig om adresseordene inneholder et binærtegn som angir fargen av det respektive adresserte flateelement.

En god kompresjonsfaktor blir oppnådd hvis der ved hjelp

av adressordet etter en fullstendig kodet strekning blir angitt adressen for det første flateelement av den respektive nestneste strekning.

På lignende måte blir kompresjonsfaktoren øket hvis der . etter hvert linjesynkronord blir frembragt et adresseord som angir adressen til første flateelement av annen strekning i en linje.

En ytterligere økning av kompresjonsfaktoren fås hvis der etter den respektive^nestsiste strekning av en linje blir overført det respektive neste linjesynkronord.

En fordelaktig oppbygning av en anordning til gjennomfør-else av fremgangsmåten, hvor der i en sender er anordnet en koder til å frembringe kodeordene og i en mottager er anordnet en dekoder til dekoding av kodeordene, blir oppnådd ved hjelp av en første adresseenhet som er anordnet i koderen, og som etter hvert linjesynkronord og etter det respektive på forhånd gitte antall av binærtegn i kodeordene overtar adressen for den respektive neste strekning som adresseord fra en første lagringsenhet til lagring av de strekninger som er tilordnet en linje, og avgir den således overtatte adresse ved koderens utgang, samt ved hjelp av en annen adresseenhet som er anordnet i dekoderen, og som etter hvert linjesynkronord og etter det respektive på forhånd gitte antall av binærtegn konstaterer adresseordene og avgir dem til en annen lagringsenhet,som inneholder strek-ningenes farger, som adresse for den respektive neste strekning..

En hensiktsmessig, oppbygning av den første adresseenhet fås hvis den første adresseenhet inneholder en første teller, som teller opp et antall sendetakter tilordnet det respektive på forhånd gitte antall binærtegn, og i tilslutning hertil avgir et signal som bevirker innføring av det i den første lagringsenhet lagrede adresseord i et skiftregister og frigir avgivelsen av adresseordet ved koderens utgang, samt inneholder en annen teller, som etter et antall binærtegn tilordnet adresseordene sperrer avgivelsen av adresseordet.

En gunstig oppbygning av den annen adresseenhet fås hvis denne adresseenhet inneholder en første teller, som. teller opp et antall mottagertakter tilordnet det respektive på forhånd, gitte antall binærtegn, og en annen teller som, etter hvert linjesynkronord og etter det respektive på forhånd gitte antall binærtegn, teller opp det antall binærtegn som er tilordnet adresseordene, og i tilslutning hertil avgir et signal som overleverer adresseordene som adresser til den annen lagringsenhet.

I det følgende vil_ en form for gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til tegning-en. Fig.l viser skjematisk eri linje som skal avsøkes,og de kodeord som er tilordnet de forskjellige strekninger, samt adresseord innblendet mellom kodeordene. Fig. 2 er et blokkskjerna for en anordning til faksimile-overføring.

Fig. 3 er et blokkskjerna for en koder.

Fig. 4 er et koblingsskjerna for en lagringsenhet.

Fig. 5 er et koblingsskjema for en linjesynkronord-generator.

Fig. 6 er et koblingsskjerna for en kodeord-generator.

Fig. 7 er et koblingsskjerna for en første adresseenhet.

Fig. 8 er et blokkskjerna for en dekoder.

Fig. 9 er et koblingsskjerna for en linjesynkronord-detektor.

Fig. 10 er et koblingsskjema for en annen adressenhet,

og

fig. 11 er et koblingsskjema for en kodeord-dekoder.

På fig. 1 viser radene al til a3 tilsammen en linje av en tofarget original som avsøkes linje for linje. Den viste linje setter seg sammen av flateelementer av henholdsvis en første og en annen farge, f.eks. sorte og hvite flateelementer. I horisontal retning er oppført den vei s som tilbakelegges ved avsøkningen. Flate-elementene danner skiftevis hvite strekninger WL og sorte strekninger SL, hvis lengder er representert ved antall av hvite resp. sorte flateelementer og betegnes som strekningslengder. Strekningslengdene er representert ved første resp. andre kodeord, henholdsvis CW og CS, som hvert består av et på forhånd gitt antall binærtegn. Kodeordene CW for lengdene av de hvite strekninger WL dannes av et første antall AW av binærtegn, og kodeordene CS for de sorte strekningene SL dannes av et annet antall AS av binærtegn.

For valg av det første og det annet antall AW resp. AS finnes der en mangfoldighet av muligheter. F.eks. er det fra den innledningsvis nevnte artikkel av D. Preuss kjent å la de hvite strekninger WL representeres av AW=6 binærtegn hver, og de sorte strek ninger SL av AS=3 binærtegn hver. Strekker antallene AW og AS ikke til for å kode en strekningslengde, blir der tilføyd ytterligere kodeord med samme antall AW resp. AS binærtegn.

Fra det innledningsvis omtalte DT-AS 2 335 836 er det også kjent å anslå antallene AW og AS ut fra strekningslengdene av strekninger av samme farge som ligger ved siden av hverandre horisontalt eller vertikalt.

Som representativ for de mulige kodinger skal der i det følgende beskrives en anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på kodinger hvor kodeordene for hvite og for sorte strekninger inneholder henholdsvis AW=4 og AS=2binærtegn. Strekker kodeordene CW og CS ikke til for å kode strekningslengdene, blir der tilføyd tredje kodeord CVW eller CVS, hvis antall AV binærtegn er lik summen av antallene AW og AS. Ved kodingen blir strekningslengdene med fradrag av ett flateelement representert som dualtall ved hjelp av kodeordene.

Radene bl til b3 viser et eksempel på en sekvens av kodeord CW, CS, CVW og CVS, som kan.dannes ved kodingen av den linje som er vist i radene al til a3. I horisontal retning er her oppført tiden t.

Ved begynnelsen av hver linje blir der foran kodeordene innskutt et linjesynkronord LWl, som meddeler en mottager at en ny linje begynner. Umiddelbart etter linjesynkronordet LWl overføres adressen for det første flateelement av første sorte strekning SLI av linjen som adresseord CAl. Adresseordet CA1 har en lengde som er lik summen av antallet AW og et helt multiplum av summen av antallene AW og AS og f.eks. er lik 10. Ved den avsøkningslinje som er vist

i rad al, følger der etter den første strekning WL1, som består av 14 hvite flateelementer, det første sorte flateelement, og dettes adresse 15 blir således gjengitt som dualtall 0000001111 ved hjelp av adresseordet CAl. Deretter blir den første sorte strekning SLI med en lengde av 3 flateelementer gjengitt som dualtall 10 ved hjelp av kodeordet

CSl. Neste hvite strekning WL2 har en lengde av 20 flateelementer. Med de fire binærtegn i kodeordet CW er det imidlertid bare mulig å gjengi 16 flateelementer. I dette tilfelle blir tallet 2AW<->1, som utelukkende

består av binærtegn 1, gjengitt som dualtall ved hjelp av kodeordet

CW2. I tilslutning hertil dannes et kodeord CVW2, som representerer strekningslengden med fradrag av 16. I det viste eksempel inneholder kodeordet CVW2 dualtallet 000100.

Deretter dannes kodeordet CS2 for neste sorte strekning SL2, som har en lengde av 5 flateelementer. Heller ikkerkodeordet CS2 strekker til for å gjengi hele den sorte strekning SL2. I dette tilfellet blir der som kodeord CS2 på lignende måte som for den

hvite strekning WL2, dannet et tall 2 AS-1 som dualtall, og derpå blir der ved hjelp av et kodeord CVS2 gjengitt en lengde lik strekningslengden minus 4. Hvis kodeordene CVW resp. CVS ennå ikke strekker til for å gjengi de tilsvarende strekningslengder, blir disse gjengitt utelukkende av binærtegn 1, og der tilføyes ytterligere kodeord CVW resp. CVS.

På lignende måte gjengis lengdene av de følgende hvite og sorte strekninger WL(n-l) til SL(n). Etter et på forhånd gitt antall AA binærtegn, lik et helt multiplum av summen av antallene AW og AS, blir der overført et ytterligere adresseord CA2. På grunn av de valg-te antall AW og AS vil et kodeord CS i de fleste tilfeller være av-sluttet like før begynnelsen av et adresseord. I så fall overføres adressen, f. eks. 223, for første flateelement av den sorte strekning SL(n) ved hjelp av adresseordet CA2. Derpå blir lengden av den sorte strekning SL(n) overført ved hjelp av kodeordet CS(n). I den forbindelse gir man avkall på å gjengi den hvite strekning WL(n). På lignende måte overføres adressen for første flateelement•av neste sorte strekning hvis et kodeord CVW blir avbrutt av et adresseord. Blir derimot et kodeord CVS avbrutt av et adresseord, så blir adressen for det siste allerede representerte flateelement overført etter adresseordet som en selvstendig sort strekning. Det adresserte sorte flateelement må da innbefattes for at denne strekning ikke skal kunne ha lengden 0.

Såsnart siste sorte strekning SL(n) av den avsøkte linje er blitt representert ved et kodeord CS(n), blir neste linjesynkronord LW2 overført. Derved blir det oppnådd at siste strekning av en avsøkt linje alltid vil være sort.

Ved adresseringen av den første sorte strekning og sløyf-ningen av den siste hvite strekning i en linje blir kompresjonsfaktoren øket, da der i de fleste originaler forekommer en hvit rand til venstre og til høyre.

Den anordning til faksimileoverføring som er vist på fig. 2, består av en sender SE og en mottager EM. Senderen SE inneholder en avsøkningsenhet AB hvori originalen som skal overføres, blir av-søkt linje for linje. De hvite og sorte strekninger blir overført i form av binærsignaler til en koder CD. Koderen frembringer de kodeord r som er tilordnet strekningene, og avgir dem til en datamodem DM1. Fra datamodemen DM1 blir kodeordene, f.eks. over en telefonkanal TK, overført til en ytterligere datamodem DM2 i mottageren EM. Etter datamodemen DM2 følger en dekoder DC som ut fra de overførte kodeord frembringer styresignaler for en gjengiverenhet WE hvori den. overførte original blir gjengitt.

Koderen CD, som er vist på fig. 3, får tilført et startsig-nal Sl som avgis av avsøkningsenheten AB og utløser frembringelsen av linjesynkronordet. Linjesynkronordet blir, med styring ved hjelp av en sendetakt ST avgitt av datamodemen DM1, avgitt av en linjesynkronord-generator LSG via et utgangstrinn AS som signal S2 til datamodemen DM1. Avsøkningsenheten AB avgir etter startsignalet Sl binærsignaler S3 som representerer de hvite og sorte strekninger, samt tilhørende taktpulser S4 til en lagringsenhet SP1. Når de binærsignaler S3 som er tilordnet en linje, er overført fullstendig, avgir lagringsenheten SP1 et stoppsignal S5 til avsøkningsenheten AB. Dette stoppsignal S5 frigir samtidig en taktgiver TG1. Med taktpulser Tl avgitt av taktgiveren TGl, blir de i lagringsenheten SPl lagrede binærverdier av binærsignalene S3 utlest. Såsnart der under utles-ningen av innholdet opptrer et fargeskift, blir en flipflop Fl aktivert, og taktgiveren TGl blir sperret av et fargesignal FA1.

I en adresseenhet AE1 blir der når den første sorte strekning SLI av en linje opptrer, lagret adressen til den lagringscelle i lagringsenheten SPl som inneholder binærverdien av et binærsignal S3 som er tilordnet denne strekning. Etter sending av siste binærtegn i linjesynkronordet blir denne adresse avgitt som adresseord CAl over utgangstrinnet AS. Mens dette pågår, blir taktgiveren TGl igjen frigitt, og innholdet av lagringsenheten SPl blir igjen utlest inntil neste fargeskift.

En kodeord-generator CWG frembringer et kodeord tilordnet lengden av den utleste strekning. Etterat adresseordet CAl er over-ført, blir dette kodeord avhentet ved hjelp av sendetakten ST og likeledes avgitt over utgangstrinnet AS til datamodemen DM1. Samtidig kodes neste hvite strekning WL2 osv.

På lignende måte som adresseordet CAl blir frembragt og avgitt, blir der etter et på forhånd gitt antall AA av f.eks. 102 binærtegn hos kodeordene, hver gang avgitt et ytterligere adresseord for å begrense etterslepning av feil til bare et lite område<1>

av originalen. Adresseordene inneholder ingen absolutte adresser, men relative adresser referert i begynnelsen av den respektive linje.

Når innholdet av lagringsenheten SPl, svarende til en linje, er utlest, blir taktigiveren TGl igjen sperret, og de binærsignaler S3 som tilhører strekningene av neste linje, blir overført fra avsøkningsenheten AB til lagringsenheten SPl. Etter sending av neste linjesynkronord blir kodeordene for neste linje frembragt på lignende måte.

Ytterligere detaljer ved koderen CD vil bli beskrevet i forbindelse med omtalen av koblingsskjemaene på fig. 4 til 7.

I lagringsenheten SPl på fig. 4 blir startsignalet Sl tilført en flipflop F2 og, over et ELLER-ledd Dl, en teller Zl. Startsignalet Sl stiller flipflopen F2 og telleren Zl tilbake. Signalet ved utgangen fra flipflopen F2 forbereder et skrive-leselager RAM, som utgjøres av en i handelen vanlig forekommende komponent, på inn-føring av binærverdiene av binærsignalene S3. Derpå avgir avsøknings-enheten AB binærsignalene S3 og de tilhørende taktpulser S4. Disse taktpulser S4 tilføres både lageret RAM som skrivekommando og,' over et ELLER-ledd D2, telleren Zl. Hver taktpuls S4 viderekobler telleren Zl, som angir adressen til den lagringscelle hvori den tilsvarende binærverdi av binærsignalet S3 innføres. Når linjen er lagret fullstendig, avgir en sammenligner VI, som sammenligner innholdet av telleren Zl med en verdi tilordnet lengden av en linje, over et OG-ledd Ul stoppsignalet S5. Stoppsignalet S5 stiller flipflopen F2 og telleren Zl tilbake igjen. Signalet ved utgangen fra flipflopen F2 forbereder derpå lageret RAM på utlesning.

Ved hjelp av taktpulsene Tl blir innholdet av lageret

RAM utlest for frembringelse av kodeordene. Signalet S6 ved utgangen fra lageret RAM tilføres flipflopen Fl, som slår om ved hvert fargeskift. Når alle binærverdiene for en linje er utlest, avgir sammenligneren VI via et OG-ledd U2 et signal S7 som sperrer taktgiveren TGl og starter avsøkningsenheten AB påny.

Opptrer signalet S4 før siste binærtegn hos linjesynkronordet er avgitt, bevirker det en fornyet frembringelse av et linjesynkronord, da linjen i dette tilfelle bare består av en eneste hvit strekning.

Synkronord-generatoren LSG på fig. 5 får likeledes startsignalet Sl tilført. Med startsignalet Sl blir der ved begynnelsen av hver linje aktivert en flipflop F3. Med hver sendetakt bringes en teller Z2 til å telle oppover, og dens innhold tjener som adresse

for et fastverdi-lager ROM. Ved utgangen fra fastverdi-lageret ROM blir linjesynkronordet via et OG-ledd U3 levert ut serielt som signal LS. Dette består f.eks. av en avtalt sekvens av 24 binærtegn. Et OG-ledd U4 kontrollerer om de to høyeste plasser hos telleren Z2 antar binærverdien 1 og tellerstanden 24 ble nådd. Er dette tilfellet, blir flipflopen F3 og telleren Z2 stillet tilbake. Samtidig blir der avgitt et signal S8 til å melde, slutten av linjesynkronordet.

Kodeord-generatoren CWG på fig. 6 får tilført taktpulsene Tl og ytterligere taktpulser T2, hvis antall er proporsjonalt med den respektive strekningslengde. Taktpulsene blir tellet i en teller Z3. Etter første taktpuls antar telleren tellerstand 0. Har første sorte strekning SL lengden 3, som på fig. 1, så har telleren Z3 ved slutten av strekningen tellerstanden 2. Med begynnelsén av den hvite strekning WL2 blir taktgiveren TGl sperret, og et signal FW, som melder hvert fargeskift, stiller en flipflop F4 tilbake. Signalet FAl, som angir fargen av den strekning som nettopp skal kodes, har ennå binærverdien 1. Etter slutten av adresseordet bevirker et signal Sil innstilling av en modulo-6-teller Z4 på tellerstanden 4. Samtidig utløses via et ELLER-ledd D3 innføring av tellerstanden 2

i skiftregister SRI. Da telleren Z4 har tellerstanden 4, avgir en sammenligner V3, som kontrollerer om telleratanden er 4, via et OG-ledd U6 og et ELLER-ledd D4 et signal til en flipflop F5, hvorved denne aktiveres. Derpå skyver sendetakten ST kodeordet CS1 ut åv skiftregisteret SRI og overfører det som signal S9 til utgangstrinnet AS, mens taktgiveren TGl samtidig blir frigitt igjen.

Dessuten blir samtidig lengden av neste hvite strekning W2 bestemt i telleren Z3. Da denne strekning har lengden 20, vil binærverdien igjen bli avgitt ved utgangen fra OG-leddene U7 til U9 når telleren Z3 har nådd tellerstanden 15. Da binærverdien 1 også foreligger ved utgangen fra en inverter II, avgir OG-leddet UIO over et ELLER-ledd D5 et signal S10 som melder overløp av kodeordet CW2. Dette signal bevirker sperring av taktgiveren TGl inntil kodeordet CW2 er bestemt.

Signalet S10 aktiverer flipflopen F4 og frigir et OG-ledd Ull. Etter to sendetakter ST når telleren Z4 igjen tellerstanden 0, og innholdet av telleren Z3 blir igjen overtatt i skiftregisteret SRI og flipflopen F5 stillet tilbake. Tellerstanden 0 konstateres, av en sammenligner V2, og denne avgir over et OG-ledd U5 og ELLER-leddet D4 et tilsvarende signal til skiftregisteret SRI og flipflopen F5. Derpå blir kodeordet CW2 avgitt og resten av den hvite strekning WL2 kodet. Når telleren Z4 igjen har nådd verdien 4, blir kodeordet CW2, som inneholder resten av den hvite strekning WL2, innført i skiftregisteret SRI. Da fargen av strekningen på dette tids-punkt ikke har forandret seg, blir flipflopen F5 ikke aktivert. Etter to sendetekter ST når telleren Z4 igjen tellerstanden 0, men det av sammenligneren V2 avgitte signal blir sperret av OG-leddet U5. Etter fire ytterligere sendetakter ST når telleren Z4 igjen tellrstanden 4, og det kodeord CS2 som er tilordnet neste sorte strekning SL2, blir innført for lagring i skiftregisteret SRI. Hadde dette ytterligere kodeord ikke strukket til for å kode den hvite strekning, ville der over OG-leddene Ull til U-13 bli frembragt et ytterligere signal Sli som ville ha forårsaket frembringelse av et ytterligere kodeord. På lignende måte som den hvite strekning WL2 blir også den sorte strekning SL2 kodet. Her blir et overløp konstatert ved hjelp av OG-leddet U14, og flipflopen F5 forblir aktivert, så det ytterligere kodeord CS2 kan overtas etter kodeordet GVS2 ved tellerstanden 0.

Adresseenheten AE1, som er vist på fig. 7, får etter slutten av synkronordet LWl signalet S8 tilført. Dette signal aktiverer en flipflop F6 og innfører den adresse ADl som i øyeblikket innehol-des i telleren Zl hos lagringsenheten SPl, i skiftregisteret SR2. Derpå blir adressen ved hjelp av sendetaktene ST utlest serielt fra skiftregisteret SR2 og overført som signal AD2, som representerer

adresseordet CAl, til utgangstrinnet AS. En teller Z5 teller sendetaktene ST og avgir etter ti sendetakter ST, dersom adressen ble avgitt fullstendig, et signal Sil som stiller flipflopen F6 tilbake og sperrer videre avgivelse av sendetakter ST ved hjelp av et OG-ledd U15. Samtidig startes frembringelsen av kodeordene. Med signalet S8 ble der samtidig tilbakestillet en teller Z6 som teller opp sendetaktene ST mellom to innblendede adresser. Skal adresseordene f.eks. innblendes i avstander på AA=102 binærtegn, avgir en sammenligner V4, som sammenligner tellerstanden med 102, via et OG-ledd

D6 er et signalsom på samme måte som signalet S8 bevirker innblending av et adresseord. Under innblendingen av adresseordet sperres frembringelsen- av kodeordene. Adresseenheten AE1 inneholder også en ytterligere teller Z7, som teller.lengden av de hvite strekninger, da disse allerede må bestemmes før adresseordene frembringes. Blir en hvit strekning kodet, blir dens lengde lagret i telleren Z7. Ved begynnelsen av den følgende sorte strekning blir der frigitt en taktgiver TG2 som avgir taktpulser T2 som tilføres kodeord-generatoren CWG isteden-for taktpulsene Tl. Telleren Z7 bringes med taktpulsene T2 til å telle nedover inntil den har nådd tellerstanden 0. Når dette inntrer, sperrer den igjen taktgiveren TG2 og tilfører kodeord-generatoren CWG taktpulsene Tl for å kode den neste sorte strekning.

Dekoderen DC, som er vist på fig. 8, får de overførte signaler S12 tilført via datamodemen DM2. En detektor LSD for linjesynkronordet kontrollerer om sekvensen av binærtegn stemmer overens med det avtalte linjesynkronord. Er dette tilfellet, blir en kodeord-dekoder CWD frigitt. Kodeordene blir dekodet, og de signaler som er tilordnet de sorte og hvite strekninger, blir lagret i en lagringsenhet SP2. Hver gang en strekning av en linje er dekodet, blir et signal S13 og tilhørende taktpulser T3 avgitt til gjengiverenheten WE. Dessuten er der anordnet en ytterligere adresseenhet AE2 som konstaterer forekomsten av et adresseord og da innfører dette som adresse i en adresseteller hos lagringsenheten SP2. Denne adresse tjener til å adressere den neste sorte strekning i lagringsenheten SP2.

Ytterligere detaljer ved dekoderen DC vil bli beskrevet under henvisning til koblingsskjemaene på fig. 9 til 11.

Ved synkronord-detektoren LSD på fig. 9 blir det signal S12 som avgis av datamodemen DM2, med en tilhørende mottagertakt ET inn-ført i et skiftregister SR3. De parallelle utganger fra skiftregisteret SR2 er forbundet med en sammenligner V5, som til enhver tid sammenligner skiftregisterets innhold med den sekvens av binærtegn som er avtalt som linjesynkronord. En modulo-6-teller, oppbygget av en teller Z8 og en sammenligner V6, avgir hver gang etter seks mottagertakter ET ved tellerstanden 0 en puls. En teller Z9 teller antallbinærtegn i linjesynkronordet. Når telleren Z9 har nådd tellerstanden 24, stiller den en flipflop F7 tilbake. Signalet ved den inverterte utgang fra flipflopen F7 stiller telleren Z9 tilbake og frigir et OG-ledd U16. I tilfellet av at sammenligneren V5 fastslår samsvar og sammenligneren V6 avgir en puls, blir linjesynkronordet konstatert og flipflopen F7:aktivert: Ved utgangen fra flipflopen F7 blir der avgitt et signal S14 som tilføres taktgiveren TG3 og adresseenheten AE2.

Adresseenheten AE2 på fig. 10 får likeledes signalet S12

tilført. Binærverdiene av dette signal blir ved hjelp av mottakertakt-en ET innført for lagring i et skiftregister SR4. Når linjesynkronordet er funnet, aktiverer signalet S14 via et ELLER-ledd D7 en flipflop F8, og en teller Z10 blir frigitt. Da adresseordet CAl består av ti

binærtegn, avgir en sammenligner V9 et signal S15 når tellerstanden 10 nås. Dette signal S15 blir avgitt til lagringsenheten SP2 og bevirker parallell innføring av innholdet av skiftregisteret SR4 som adresse i telleren for adressen til lagerplassene i lagringsenheten SP2. Lagringsenheten SP2 har lignende oppbygning som lagringsenheten SPl og inneholder likeledes et skrive-leselager RAM, en teller samt kob-lingsledd til styring av lesning og innføring.

Signalet S15 stiller dessuten flipflopen F8 og telleren Z10 tilbake. Da adresseordene føyes inn mellom kodeordene i avstander på f.eks. 102 binærtegn, må innholdet av skiftregisteret SR4 etter en av-stand av 102 binærtegn innføres i telleren hos lagringsenheten SP2. En teller Zll som får mottagertaktene ET tilført, etterfølges av en sammenligner V8 som ved tellerstanden 102 via et ELLER-ledd D7 avgir et signal, som aktiverer flipflopen F8. På lignende måte som etter signalet S14 blir telleren Zll frigitt og 10 binærtegn igjen opptel-let, og med signalet S15 blir adressen overtatt i lagringsenheten SP2 som signal AD3. I og med aktiveringen av flipflopen F8 blir dessuten telleren Zll stillet tilbake igjen.

Kodeord-dekoderen CWD på fig. 11 inneholder tre register-trinn RS1 til RS3 som ligner hverandre med hensyn til oppbygning. Registertrinnet RS1 inneholder to skiftregistre SR5 og SR6, hvert med to plasser, et ELLER-ledd D8, tre OG-ledd U17 til U19 og en inverter N2. Registertrinnene RS2 og RS3 skiller seg fra registertrinnet RS1 bare ved at deres skiftregistre har henholdsvis fire og seks plasser isted-enfor to.

Som første kodeord opptrer etter linjesynkronordet og adresseordet CAl kodeordet CS1 for den sorte strekning SLI. Med signalet S15 og opptreden av første mottaktertakt ET settes første plass hos skiftregisteret SR5. Samtidig blir kodeordet CSl innført på første plass hos skiftregisteret SR6. Med neste mottagertakt ET blir kodeordet CSl overtatt fullstendig i skiftregisteret SR6, og binærverdien 1 i skiftregisteret SR5 blir forskjøvet til annen plass.. Da binærverdien 1 nå fremkommer ved utgangen fra skiftregisteret SR5, blir en om-kobler UM styrt slik via et koblingstrinn SS at de parallelle utganger fra skiftregisteret SR6 blir forbundet med de parallelle innganger til en teller Z12. Samtidig blir der i en taktgiver TG4 frembragt en puls som bringer telleren Z12 til å overta innholdet .av skiftregisteret SR6. Derpå blir der avgitt ytterligere pulser T3 som bringer telleren Z12 til å telle nedover inntil tellerstanden -1 er nådd. Med et signal S13 sperres så taktgiveren TG4. Mens telleren Z12 teller nedover,blir pulsene T3 også tilført lagringsenheten SP2.

Da kodeordet CSl ikke består av binærtegnene 11, frigis via OG-leddet U17 og inverteren N2 OG-leddet U18, som på lignende måte setter første plass hos første skiftregister i registertrinnet RS2. Derpå blir kodeordet CW2 innført for lagring i annet skiftregister

og så overført til telleren Z12. Derpå bringes telleren Z12 til å telle nedover.

Da kodeordet CW2 bare består av binærtegn 1, blir der i registertrinnet RS2 frigitt et OG-ledd svarende til OG-leddet U19, og før-ste trinn hos skiftregisteret i registertrinnet RS3 blir satt for å dekode kodeordet CVW2. Kodeordet CVW2 blir innført for lagring i annet skiftregister hos registertrinnet RS3 og så overført til telleren Z12.

Derpå blir kodeordet CS2 dekodet. Da det dreier seg om en sort strekning, har fargesignalet FA2 binærverdien 1. Via OG-leddet U20 påstyres dermed igjen ELLER-leddet D8.

Da der etter kodeordet CVS2 igjen blir kodet en hvit strekning, frigir det av inverteren N3 inverterte fargesignal FA2 OG-leddet U21, og første plass hos skiftregisteret RS2 blir satt. Ved mottagning av neste linjesynkronord blir innholdet av lageret i lagringsenheten SP2 avgitt til gjengiverenheten WE og lageret stillet tilbake.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til faksimilekoding, hvor informasjonene på

en tofarget original, bestående av enkelte flateelementer, blir av-søkt for overføring, og hvor strekningslengdene linje for linje blir representert ved kodeord bestående av binærtegn, samt hvor der i begynnelsen av kodingen av hver linje blir frembragt et linjesynkronord, karakterisert ved at der etter linjesynkronordet (LW) hver gang etter et på forhånd gitt antall overførte binærtegn blir føyd inn adresseord (CA) som hver gang angir en adresse for et bestemt flateelement av en strekning (SW, SL).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at adresseordene (CA) angir adressen for et flateelement innenfor en linje som relativ adresse, referert til begynnelsen av vedkommende linje.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at adresseordene (CA) inneholder et binærtegn som angir fargen av det respektive adresserte flateelement.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at der ved hjelp av adresseordet (CA) etter en fullstendig kodet strekning angis adressen til første flateelement av den respektive nestneste strekning.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at der etter hvert linjesynkronord (LW) blir frembragt et adresseord (CA)som angir adressen til første flateelement av annen strekning av en linje.

6. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at der hver gang etter nestsiste strekning av en linje blir overført det respektive neste linjesynkronord (LW) .

7. Anordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor der i en sender er anordnet en koder til å frembringe kodeordene og i en mottager er anordnet en dekoder til å dekode kodeordene, karakterisert ved en i koderen (CD) anordnet første adresseenhet (AEL) som etter hvert linjesynkronord (LW) og etter det respektive på forhånd gitte antall (AA) av binærtegn hos kodeordene bringer adressen til den respektive neste strekning til å overtas som adresseord (CA) av en første lagringsenhet (SPl) til lagring av de strekninger som er tilordnet en linje, og ved en annen adresseenhet AE2), som er anordnet i dekoderen (DC), og som etter hvert linjesynkronord (LW) og etter det respektive på forhånd gitte antall (AA) av binærtegn konstaterer adresseordene (CA) og avgir dem til en annen lagringsenhet (SP2), som inneholder strekning-enes farge, som adresse for den respektive neste strekning.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den første adressenhet (AE1) inneholder en.første teller (Z6) som teller opp et antall sendetakter (ST) tilordnet det respektive på forhånd gitte antall (AA) binærtegn og derpå frembringer et signal som bevirker innføring av det i den første lagringsenhet (SPl) lagrede adresseord (CA) i et skiftregister (SR2) og frigir avgivelsen av adresseordet (CA) ved utgangen fra dekoderen (CD), samt inneholder en annen teller (Z5) som hver gang etter et antall binærtegn tilordnet adresseordene (CA) sperrer avgivelsen av adresseordet (CA).

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den annen adresseenhet (AE2) inneholder en første teller (ZS), som teller opp et antall mottagertakter (ET) tilordnet det respektive på forhånd gitte antall (AA) binærtegn, og inneholder en annen teller (Z10), som etter hvert linjesynkronord (LW)og etter det respektive på forhånd gitte antall (AA) binærtegn teller opp det antall binærtegn som er tilordnet adresseordene, og derpå frembringer et signal som overleverer adresseordene (CA) som adresser til den annen lagringsenhet (SP2).