NO754029L - - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte og anordning til faksimilekoding"•

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til faksimilekodning hvor informasjonene fra en tofarget original med sikte på overføring avsøkes linje, for linje, og hvor lengden av strekningene av den ene av disse farger representeres ved et første kodeord bestående av et på forhånd gitt første antall binærtegn, og lengden av strekningen av den annen farge representeres ved andre kodeord bestående av et annet antall binærtegn, samt hvor der til det første resp. det annet kodeord blir føyd minst ett tredje kodeord når binærteghene ikke strekker til for koding av vedkommende strekninger.

Oppfinnelsen angår ennvidere en anordning til gjennomførelse av fremgangsmåten.

Fra en publikasjon av D. Preuss: Redundanzreduzierende Codierung von Faksimilesignalen, NTZ, hefte 11 (1971) s. 564 til 568 er der allerede kjent en fremgangsmåte for koding av lengdene av strekningene av en første og en annen farge ved en faksimileoverfør-ing. Ved denne fremgangsmåte, som kan betegnes som strekningslengde-koding (tysk "Lauflangencodierung"), blir linjene som' skal avsøkes oppdelt i avsnitt med samme farge eller lyshet, betegnet "Laufe" - her oversatt med "strekninger". For hver strekning blir der frembragt et kodeord som angir det respektive antall billedpunkter -strekningslengden - som dualtall. Hvis et kodenummer ikke strekker til for å angi en strekningslengde, blir der til dette kodeord føyd ytterligere kodeord av samme lengde.

Hvis et kodeord frembragt etter denne kjente metode blir overført feilaktig, blir den tilhørende strekningslengde gjengitt feilaktig i mottageren og hele det etterfølgende billedinnhold for-skjøvet. En feilaktig overføring ytrer seg særlig uheldig i tilfel ler hvor der til et kodeord for gjengivelse av en lang strekning blir føyd et ytterligere kodeord og dette ikke blir erkjent. I så fall kan mottageren ikke lenger tilordne det mottatte kodeord riktig til strekningslengdene for den første eller annen farge, da den ikke lenger kan fastslå hvilke tegn danner et kodeord. Hvis der i begynnelsen av hver linje imidlertid tilføyes et linjesynkronord, kan virkningene av feilen begrenses til en enkelt linje.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvis-ning på en fremgangsmåte til faksimilekoding hvor tilordningen av kodeordene til strekningslengdene foregår med mindre sannsynlighet for forstyrrelser. Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art løst ved at antall binærtegn i tredje kodeord ér lik summen av antall binærtegn i det første kodeord og antall binærtegn i det annet kodeord.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har de fordeler at de mottatte kodeord kan synkroniseres på enkel måte, da kodeordene for strekningene av den første farge bare kan begynne på nøyaktig fastlagte tidspunkter. Selv ved tilføyelse av de tredje kodeord til de første og de andre kodeord når disses lenge ikke strekker til for å gjengi en strekningslengde, er det sikret at disse bare kan begynne på nøyaktig fastlagte tidspunkter.

Opptrer,der en sekvens av kodeord hvis binærtegn stemmer overens med sekvensene av binærtegn i linjesynkronordet, blir dette erkjent som sådant bare hvis sekvensen av binærtegn begynner i riktig takt. Til dette formål er det gunstig om antall binærtegn i linjesynkronordet er et helt multiplum av summen av det første og det annet antall. Er det første antall større enn det annet antall, er det hensiktsmessig om fargen av originalens grunntone benyttes som første farge, og fargen av de opptegnede informasjoner som annen farge.

Da der ved de dokumenter som skal gjengis, ofte forekommer sort skrift på hvitt underlag, er det gunstig om der som første farge velges hvitt og som annen farge sort.

En økning av kompresjonsfaktoren blir oppnådd om bare linjesynkronordet blir frembragt i tilfellet av koding av linjer som bare består av én strekning av første farge.

For å sikre at kodeordene for strekningene av første farge hver gang bare begynner på takttidspunktene, er det gunstig om et simulert punkt av den første farge ved begynnelsen av hver linje og et simulert punkt av den annen farge ved slutten av linjen blir kodet og overført i tillegg, men ikke gjengitt.

Forplantning av videre virkning av overføringsfeil over større deler av den gjengitte original blir forhindret om der hver gang etter et gitt antall binærtegn, lik et helt multiplum av summen av første og annet antall, blir overført et adresseord som tilsvarer adressen for den respektive neste strekning.

Koding av strekningene av første fargeretter innførelsen av et adresseord kan man unnvære dersom adressen angir den respektive neste strekning av den annen farge. På lignende måte gir man avkall på koding av den respektive første strekning av første farge i en linje hvis adressen for første strekning av den annen farge blir overført etter hvert linjesynkronord.

For å sikre muligheten for synkronisering av kodeordene, selv ved innblending av adresseordene, er det gunstig om antall binærtegn i adresseordene er lik summen av det første antall og et helt multiplum av summen av.første og annet antall.

En økning av kompresjonsfaktoren til tross for innblendingen av adressene blir i de fleste tilfeller oppnådd dersom der etter den respektive siste strekning av den annen farge i en linje skjer over-føring av det respektive neste linjesynkronord.

En gunstig oppbygning av en anordning til gjennomførelse av fremgangsmåten, hvor der i en sender og i en mottager er anordnet henholdsvis en koder til å frembringe kodeordene og en dekoder til å dekode kodeordene, blir oppnådd ved hjelp av en i koderen anordnet kodeordgenerator inneholdende en teller til å bestemme strekningslengden av de strekninger som skal kodes, og et første skiftregister'som overtar tellerinnholdet på fastlagte tidspunkter hver gang etter et antall avgitte binærtegn lik henholdsvis første, resp. annet resp. tredje antall binærtegn, og hvorfra kodeordene avgis til en over-før ingsinnretning, og ved hjelp av en i dekoderen anordnet kodeord-dekoder inneholdende et første resp. annet registertrinn, hvori de første resp. andre kodeord som er tilordnet strekningene med henholdsvis første og annen farge, blir innført for lagring, og ytterligere inneholdende et registertrinn hvori de tredje kodeord innføres for lagring, samt en omkobler over hvilken kodeordene fra første, annet eller tredje registertrinn utleses etter valg.

En hensiktsmessig oppbygning av kodeordgeneratoren fås om der i kodeordgeneratoren er anordnet en annen teller som med styring fra en sendetakt teller opp kodeordenes binærtegn, og en første resp. annen annen sammenligner som avgir et signal som lar tellerens innhold overtas i første skiftregister når der blir avgitt et antall binærtegn tilordnet det respektive overførte kodeord.

En gunstig oppbygning av registertrinnet fås om hvert registertrinn inneholder et første skiftregister hvori kodeordene lagres, og et annet skiftregister hvori styresignalet lagres, og ved hvis utgang det blir avgitt en første binærverdi når det tilsvarende kodeord er lagret fullstendig i første skiftregister.

I det følgende vil en gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning, til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk en linje som skal avsøkes, og kodeord tilordnet de forskjellige strekninger. Fig. 2 viser skjématisk en linje og de tilordnede kodeord for det tilfelle at der mellom kodeordene innblendes adresseord. Fig. 3 er et blokkskjerna for en anordning til faksimile-overføring.

Fig. 4 er et blokkskjerna av en koder.

Fig. 5 er et koblingsskjerna for en lagringsenhet.

Fig. 6 er et koblingsskjema for en linjesynkronord-generator.

Fig. 7 er et koblingsskjema for en kodeordgenerator.

Fig. 8 er et koblingsskjerna for en første adresseenhet.

Fig. 9-er et blokkskjerna for en dekoder.

Fig. 10 er et koblingsskjema for en linje-synkronord-detek-tor. Fig. 11 er et koblingsskjema for en første adresseenhet.

Fig. 12 er et koblingsskjema for en kodeord-dekoder.

På fig. 1 representerer radene al til a3 en linje i en tofarget original som skal avsøkes linje for linje med en avsøkningsen-het. Linjene er sammensatt av flateelementer av henholdsvis en første og en annen farge, f.eks. sorte og hvite flateelementer. Den vei s som tilbakelegges ved avsøkningen, er vist i horisontal retning. Flate-elementene danner skiftvis hvite strekninger WL og sorte strekninger SL, hvis lengder er gitt ved antallet av hvite resp. sorte flateelementer og betegnes som strekningslengder. Strekningslengdene representeres ved henholdsvis første og andre kodeord CW og CS, hvert bestående av et på forhånd gitt antall binærtegn. Kodeordene CW for strekningslengdene av de hvite strekninger WL dannes av et første antall binærtegn og kodeordene CS for de sorte strekninger SL dannes av etrannet antall AS. binærtegn. F.eks. inneholder kodeordene CW AW=4 binærtegn, og kodeordene CS AS=2 binærtegn. Strekker kodeordene CW og CS ikke til for å kode strekningslengdene, blir der tilføyd tredje kodeord CVW eller CVS hvis antall AV binærtegn er lik summen av tall-ene AW og AS. Ved kodingen blir de med ett flateelement reduserte strekningslengder. representert som dualtall ved hjelp av kodeordene.

Radene bl til b3 viser et eksempel på en sekvens av kodeord CW, CS, CVW og CVS slik den dannes ved koding av den linje som er representert ved radene al til a3. Tiden t er vist i horisontal retning. Ved begynnelsen av hver linje blir der foran kodeordene føyd til et linjesynkronord LWl som meddeler en mottager at en ny linje begynner.

Den første hvite strekning WLl i rad al har en strekningslengde på 14 flateelementer. Da den med ett flateelement reduserte strekningslengde ved hjelp av -kodeordet CWl blir angitt som dualtall, inneholder kodetallet CWl dualtallet 1101. På lignende måte blir den første sorte strekning SLI med strekningslengde på tre flateelementer representert ved hjelp av dualtallet 10 som kodeord CSl. Neste hvite strekning WL2 har en strekningslengde på 20 flateelementer. Med de fire binærtegn i kodeordet CW kan der imidlertid bare representeres 16 flateelementer. I dette tilfelle blir der som dualtall for kodeordet CVW2 dannet et tall 2AW - 1, utelukkende bestående av binærtegn 1. I tilslutning hertil blir der så dannet et kodeord CVW2 som representerer strekningslengden redusert med 16. I det viste eksempel får kodeordet CVW2 dualtallet 000100.

Deretter dannes kodeordet CS2 for neste sorte strekning SL2, som har en strekningslengde av fem flateelementer. Heller ikke kodeordet CS2 strekker til for å representere den samlede sorte strekning SL2. På lignende måte som ved den hvite strekning WL2 blir i dette tilfelle tallet 2 AC - 1 dannet som dualtall for kodeordet CS2, og strekningslengden redusert med fire blir representert ved et kodeord CVS2. Hvis kodeordene henholdsvis CVW og CVS stadig ikke strekker til for å representere de tilsvarende strekningslengder, blir disse dannet av binærtegn 1 alene og får tilføyd ytterligere kodeord henholdsvis CVW og CVS.

På lingende måte kodes de resterende strekninger WL(N-l) til SL(n) av linjen. For å sikre at den første strekning av en linje alltid blir hvit og siste alltid sort, blir der til en line som skal overføres, ved begynnelsen tilføyd etrhvitt og ved slutten et sort punkt som overføres med, men ikke gjengis. Etter de sorte ord blir linjesynkronordet LW 2 for neste linje dannet. Består denne linje bare av eri hvit strekning, fråsett det simulerte sorte punkt ved slutten av linjen, blir neste linje synkronord.dannet umiddelbart etter.

Ved valget av antallet ÅV som sum av antallene AW og AS, blir det oppnådd at kodeordene CW og CS bare kan begynne på nøyaktig fastlagte tidspunkter. Kodeordene CW kan bare begynne på de takttidspunkter som er angitt ved piler på fig. 1, og kodeordene CS kan bare slutte på disse takttidspunkter. Ved hjelp av disse takttidspunkter blir det gjort mulig etter overføringsfeil igjen entydig å erkjenne hvite og sorte strekninger og synkronisere kodeordene.

For synkroniseringen av kodeordene er det videre hensiktsmessig også å la linjesynkronordet LW begynne og slutte på nøyaktig fastlagte tidspunkter, f.eks. takttidspunktene. Dette blir på enkel måte oppnådd ved at man velger lengden av linjesynkronordet, slik at den blir lik et helt multiplum av summen av antallene AW og AS.

I dette tilfellet blir det ikke nødvendig ved hvert mottatt binærtegn å kontrollere om det dreier seg om binærtegn hos kodeord eller om linjesynkronordet. En sekvens av kodeord, hvis binærtegn tilfeldigvis tilsvarer linjesynkronordet, kan dermed ikke tas for et linjesynkronord med mindre den tilfeldigvis begynner med riktig rek-kefølge på takttidspunktet. På denne måte blir sannsynligheten for feilaktig erkjennelse av linjesynkronord redusert...

Fig. 2 viser i radene al og a2 de linjer som tilsvarer al og a3 på fig. 1, og i radene bl og b2 tilhørende kodeord. På lignende måte som på fig. 1 er der foran kodeordene anordnet et linjesynkronord LW1. I tillegg til kodeordene blir der hver gang etter et fastlagt antall binærtall føyd inn adresseord for i tilfellet av en feil i overføringen å begrense virkningen av feilen til bare en liten del av den gjengitte original.

Umiddelbart etter linjesynkronordet LWl blir adressen til den første sorte strekning SLI av linjen overført som adresseord CAl.Adresseordet CAl har en lengde lik summen av antallet AW og et helt multiplum av summen av antallene AW og AS og er f.eks. lik 10. Ved den avsøkningslinje som er vist i rad al, blir den første hvite strek ning WLl, som består av 14 flateelementer, etterfulgt av det første sorte flateelement, og dennes adresse 15 blir således representert som dualtall 0000001111 ved hjelp av adresseordet CAl. Derpå fremstil-les lengden av de følgende hvite og sorte strekninger WL(n-l) til SL(n) på lignende måte som på fig. 1. Etter et på forhånd gitt antall binærtegn lik et helt multiplum av summen av antallene AW og AS, blir der overført et ytterligere adresseord CA2. På grunn av de.valgte antall AW og AS vil i de fleste tilfeller et kodeord CS være avsluttet like før begynnelsen av et adresseord. I dette tilfelle blir der,

som vist i radene a2 og b2, ved hjelp av adresseordet CA2 overført adressen, f.eks. 223, for det første flateelement i den sorte strekning SL(n). Derpå overføres strekningslengden av den sorte strekning SL(n) ved hjelp av kodeordet CS(n). I den forbindelse gir man avkall på gjengivelse av den hvite strekning WL(n). På lignende måte overfø-res adressen for den neste sorte strekning hvis et kodeord CVW blir avbrutt av et adresseord. Blir derimot et kodeord CVS avbrutt av et adresseord, så blir adressen til det siste allerede gjengitte flateelement av denne strekning overført, og den ennå ikke kodede del av denne strekning blir sammen med dette punkt etter adresseordet over-ført som en selvstendig sort strekning. Det adresserte sorte flateelement må da innbefattes for at denne strekning ikke skal kunne ha lengden 0.

Såsnart den siste sorte strekning SL(n) av avsøkningslinjen er blitt gjengitt av. et kodeord CS(n), blir neste linjesynkronord LW2 overført. Derved blir det oppnådd at den siste strekning av en av-søkningslin je stadig er sort, og man kan ved denne form for koding gi avkall på å.tilføye noe sort punkt ved slutten av avsøkningslinjen.

Ved adresseringen av den første sorte strekning og sløyf-ningen av den siste hvite strekning i en linje blir kompresjonsfaktoren øket i forhold til den koding som er vist på fig. 1, da der i de fleste originaler forekommer en hvit rand til venstre og til høyre.

Hvis et binærtegn blir forfalsket under overføringen av kodeordene, ytrer feilen seg bare inntil neste adresse. I detaljrike steder av en original, hvor videreslepning av feil ytrer seg særlig sterkt, blir denne virkning begrenset . I tilfellet av lang videre-slepning av feil opptrer disse i et område av originalen med liten detaljvariasjon, hvor de i alminnelighet virker lite forstyrrende.

Den anordning til faksimileoverføring som er vist på fig. 3, består'av en sender SE og en mottager EM. Senderen SE inneholder en avsøkningsenhet AB hvori originalen som skal overføres, blir avsøkt linje for linje. De hvite og sorte strekninger overføres i form av binærsignaler til en koder CD. Koderen frembringer de kodeord som er tilordnet strekningene, og avgir dem til en datamodem DM1. Fra data-, modemen DM1 blir kodeordene, f.eks. over en telefonkanal TK, overført til en ytterligere datamodem DM2 i mottageren EM. Datamodemen DM2 etterfølges av en dekoder DC som ut fra de overførte kodeord frembringer styresignalene for en gjengiverenhet WE hvori den overførte original blir gjengitt.

Den koder CD som er vist på fig. 4 får tilført et startsig-nal Sl som utløser frembringelse av linjesynkronordet. Linjesynkronordet blir, med styring ved hjelp av en sendetakt ST avgitt av data-modemen DM1, avgitt av en linjesynkronord-generator LSG over et ut-gangstrinn AS til datamodemen DM1 som signal S2. Avsøkningsenheten AB avgir etter startsignalet Sl binærsignaler S3 som representerer de hvite og sorte strekninger, og tilhørende taktpulser S4 til en lagringsenhet SP1. Hvis de binærsignaler S3 som ér tilordnet en linje, blir overført fullstendig, blir der fra lagringsenheten SP1 avgitt et stoppsignal. S5 til avsøkningsenheten AB. Dette stoppsignal frigir samtidig en taktgiver TG1. Med taktpulser Tl avgitt av taktgiveren TG1, blir de i lagringsenheten SP1 lagrede binærverdier av binærsignalene S3 utlest. Såsnart der under utlesningen av innholdet opptrer et fargeskift, slår en flipflop FL om, og taktgiveren TG1 blir ved en .endring av fargesignalet FAl sperret ved hjelp av et signal FW. En kbdeordgenerator CWG frembringer derpå et kodeord CWl tilhørende lengden av den nettopp utleste hvite strekning WLl. Etter siste binærtegn i linjesynkronordet blir kodeordet CWl ved hjelp av sendetakten ST overført via utgangstrinnet AS til datamodemen DM1. Samtidig blir den sorte strekning SLI kodet og, etter overføringen av kodeordet CWl, likeledes overført osv.

Når innholdet av lagringsenheten SP1, tilsvarende en linje, er utlest, blir taktgiveren TG1 sperret, og de binærsignaler S3 som tilhører strekningene av neste linje, blir overført av avsøkningsen-heten AB til lagringsenheten SP1. Etter sending av neste linjesynkronord blir kodeordene i neste linje frembragt på lignende måte.

Anvendes en adresseenhet til innblending av adresseord, blir, etter hvert linjesynkronord og hver gang etter et gitt antall over-førte binærtegn, adressene til den respektive neste sorte strekning overført via utgangstrinnet AS.

Ytterligere detaljer ved koderen CD vil bli beskrevet i forbindelse med omtalen av koblingsskjemaene på fig. 5 til 8.

I den lagringsenhet SP1 som er vist på fig. 5, blir startsignalet Sl tilført dels en flipflop F2 og dels, via et ELLER-ledd DL, en teller Zl. Startsignalet LI stiller flipflopen F2 og telleren Zl tilbake. Signalet ved utgangen av flipflopen F2 forbereder et ' skrive-lese-lager RAM, bestående av en i handelen forekommende iriter-grert komponent, på innskrivning av binærverdiene av binærsignalet S3. I tilslutning hertil avgir avsøkningsenheten AB binærsignalene S3 og de tilhørende taktpulser S4. Disse taktpulser S4 tilføres dels lageret RAM som skrivekommando og dels, via et ELLER-ledd D2, telleren Zl. Hver taktpuls S4 viderekobler telleren Zl, som angir adressen til den lagringscelle hvori en tilsvarende binærverdi av binærsignalet S3 blir innskrevet. Når linjen er fullstendig innskrevet for lagring, avgir en sammenligner VI, som sammenligner innholdet av telleren Zl med en verdi tilordnet lengden av en linje, via et OG-ledd Ul stoppsignalet S5. Stoppsignalet S5 stiller igjen flipflopen F2 og telleren Zl tilbake. Signalet ved utgangen fra flipflopen F2 forbereder så lageret RAM på utlesning.

Ved hjelp av taktpulsene Tl blir innholdet av lageret RAM utlest for frembringelse av kodeordene. Signalet S6 ved utgangen fra lageret RAM blir tilført flipflopen Fl, som slår om ved hvert fargeskift. Når alle binærverdiene for en linje er utlest, avgir sammenligneren VI over et OG-ledd et signal S7 som sperrer taktgiveren TGl og starter avsøkningsenheten AB påny.

Hvis signalet S4 opptrer før siste binærtegn av linjesynkronordet er avgitt, bevirker det fornyet frembringelse av et linjesynkronord, da linjen i dette tilfelle bare består av en eneste hvit strekning.

Den synkronordgenerator LSG som er vist på fig. 6, får likeledes startsignalet Sl tilført. Med startsignalet Sl blir en flipflop F3 aktivert ved begynnelsen av hver linje. Med hver sendetakt blir en teller Z2 aktivert for telling oppover, og dens innhold tjener som adresse for et fastverdi-lager ROM. Ved utgangen fra fastverdi-lageret ROM blir linjesynkronordet via et OG-ledd U3 gitt ut serielt som signal LS. Dette består f.eks. av en avtalt sekvens av 24 binærtegn. Et OG-ledd U4 kontrollerer om de to høyeste plasser hos telleren Z2 antar binærverdien 1 og tellerstanden 24 ble nådd. Hvis dette er tilfellet, blir flipflopen F3 og telleren Z2 stillet tilbake. Samtidig blir der avgitt et signal S8 for å melde slutten av linjesynkronordet.

Kodeordgeneratoren CWG på fig. 7 får tilført taktpulser Tl, hvis antall tilsvarer den respektive strekningslengde. Taktpulsene Tl telles i en teller Z3. Etter første taktpuls antar telleren tellerstanden 0. Hvis den første hvite strekning WLl likedan som på fig. 1 har en strekningslengde 14, har telleren Z3 ved slutten av strekningen tellerstanden 13. I og med begynnelsen av den første sorte strekning SLI blir taktgiveren TG1 sperret, og signalet FW, som viser hvert fargeskift, stiller en flipflop F4 tilbake. Signalet FAl, som angir fargen av den strekning som nettopp skal kodes, har ennå binærverdien 0. Etter slutten av linjesynkronordet stiller signalet S8 modulo-6-telleren Z4 tilbake. Samtidig.blir tellerstanden 13 via et ELLER-ledd D3 innført i et skiftregister SRI. Da telleren Z4 er stillet tilbake, avgir en sammenligner V2, som kontrollerer om tellerstanden er 0, via et OG-ledd U5 og et ELLER-ledd D4 et signal til en flipflop F5 for tilbakestilling av denne. Derpå skyver sendetakten ST kodeordet CWl ut av skiftregisteret SRI og overfører det som signal S9 til utgangstrinnet AS, mens taktgiveren TG1 samtidig blir frigitt igjen. De taktpulser som er tilordnet den neste sorte strekning SLI med strekningslengde 3, blir så igjen tellet opp, og telleren Z3 inneholder dermed tallet 2. Etter denne strekning opptrer signalet FW påny, og signalet FAl har binærverdien 1, da det er en sort strekning som blir kodet. Når telleren Z4 har tellet fire sende-takter ST, avgir en sammenligner V3 over et OG-ledd U6 og ELLER-leddene D4 og D3 dels et signal til skiftregisteret SRI for å la det overta innholdet av telleren Z3, og dels et signal til flipflopen F5 for tilbakestilling av denne.

Innholdet av skiftregisteret SRI blir igjen avgitt som signal S9. Herunder blir lengden av neste hvite strekning WL2 bestemt i telleren Z3. Da denne strekning har strekningslengde 20, blir der når telleren Z3 har nådd tellerstanden 15, avgitt en binærverdi 1 ved utgangen fra OG-leddene U7 til U9. Da binærverdien også foreligger ved utgangen fra en inverter II, avgir OG-leddet UIO via et ELLER-ledd D5 et signal S10 som angir overløp av kodeordet CW2. Dette signal bevirker sperring av taktgiveren TG1 inntil kodeordet CW2 er bestemt.

Signalet S10 aktiverer flipflopen F4 og frigir et OG-ledd Ull. Etter to sendétakter ST når telleren Z4 igjen tellerstand 0 og innholdet av telleren Z3 blir igjen overtatt i skiftregisteret SRI og flipflopene F5 stilt tilbake. Derpå avgis kodeordet CW2, og resten av den hvite strekningen WL2 blir kodet. Når telleren Z4.igjen har nådd verdien 4, blir kodeordet CVW2, som inneholder resten av den hvite strekningen WL2, innskrevet i skiftregisteret SRI. Da fargen av strekningen på dette tidspunkt ikke har forandret seg, blir flipflopen F5 ikke aktivert. Etter to sendétakter ST når telleren Z4 igjen tellerstanden 0, men signalet fra sammenligneren V2 blir sperret ved hjelp av OG-leddet U5. Etter fire ytterligere sendétakter ST når telleren Z4 igjen tellerstanden 4, og dé kodeord CS2 som er tilordnet neste sorte strekning SL2, blir innført for lagring i skiftregisteret SRI. Hadde det ytterligere kodeord ikke strukket til for å kode den hvite strekning, ville der via OG-leddene Ull til U13 være blitt frembragt et ytterligere signal Sli som hadde bevirket frembringelse av et ytterligere kodeord. På lignende måte som den hvite strekning WL2 blir også den sorte strekning SL2 kodet. Her blir et overløp konstatert av OG-leddet U14,.og flipflopen F5 forblir aktivert, så det blir mulig etter kodeordet CS2 å overta det ytterligere kodeord CVS2 ved tellerstand 0.

Forekommer adresseenheten AEl,. blir tellern Z4 ikke stillet tilbake etter linjesynkronordet LWl, men først etter overføring av adresseordet CAl. Dessuten blir taktpulsene Tl i dette tilfelle avgitt av taktgiveren TGl bare når sorte strekninger kodes, og ellers av en taktgiver TG2 i adresseenheten AEl.

Adresseenheten AEl på fig. 8 får signalet S8 tilført etter slutten av linjesynkronordet LWl. Dette signal S8 aktiverer en flipflop F6 og innfører den adresse AD1 som i øyeblikket inneholdes i telleren Zl hos lagringsenheten SPl, i skiftregisteret SR2. Derpå blir adressen ved hjelp av sendetaktene ST utlest serielt fra skiftregisteret SR2 og overført som signal AD2, som representerer adresseordet CAl, til utgangstrinnet AS. En teller Z5 teller sendetaktene ST og avgir etter ti sendétakter ST, hvis adressen ble avgitt fullstendig, et signal Sil som stiller flipflopen F6 tilbake og ved hjelp av et OG-ledd U15 sperrer videre avgivelse, av sendétakter ST. Samtidig startes frembringelsen av kodeordene. Med signalet S8 ble der samtidig tilbakestillet en teller S6 som teller sendetaktene ST mellom to innblendede adresser. Skal adresseordene f.eks. innblendes i avstan der på 102 binærtegn, avgir en sammenligner V4, som sammenligner tellerstanden med 102, via et OG-ledd D6 et signal som på samme måte som signalet S8 bevirker innblending av et adresseord. Under innblendingen av adresseordet blir frembringelsen av kodeordene sperret. Adresseenheten AEl inneholder dessuten en ytterligere teller Z7 som

■ teller lengden av de hvite strekninger, da disse må fastslås allerede før adresseordene frembringes. I tilfelle av koding av en hvit strekning blir dennes lengde lagret i telleren Z7. I og med begynnelsen av den følgende sorte strekning frigis en taktgiver TG2 som avgir taktpulser T2 som tilføres kodeordgeneratoren CWG istedenfor taktpulsene Tl. Med taktpulsene T2 bringes telleren Z7 til å telle nedover inntil den har nådd tellerstanden 0. Når dette er tilfellet, sperrer den igjen taktgiveren TG2 og tilfører kodeordgeneraotren CWG taktpulsene Tl for koding av neste sorte strekning.

Dekoderen DC er vist på fig. 9, hvor. de tilførte signaler som er overført over data-modemen DM2, er betegnet med S12. En detek-tor LSD for linjesynkronordet kontrollerer om sekvensen av binærtegn stemmer overens med det avtalte linjesynkronord. Er dette tilfellet, blir en kodeord-dekoder CWD frigitt for de binærtegn som følger etter linjesynkronordet. Kodeordene blir dekodet, og de signaler som er tilordnet de sorte og hvite strekninger, blir lagret i en' lagringsenhet SP2. Hver gang en strekning av en linje er dekodet, blir et signal S13 og tilhørende taktpulser T3 avgitt til gjengiverenheten WE. Anvendes en koding med tilleggs-innblending av adresseord, benyttes en ytterligere adresseenhet AE2 som konstaterer forekomsten av et adresseord og fører inn dette som adresse i en adresseteller hos lagringsenheten SP2. Denne adresse tjener til å adressere den neste sorte strekning i lagringsenheten SP2.

<y>tterligere detaljer ved dekoderen DC vil bli beskrevet i

forbindelse med omtalen av koblingsskjemaene på fig. 10 til 12.

I synkronorddetektoren LSD på fig. 10 blir det av data-modemen DM2 avgitte signal S12 innført i et skiftregister SR3 med en tilhørende mottagertakt ET. De parallelle utganger fra skiftregisteret SR 2 er forbundet med en sammenligner V5, som til enhver tid sammenligner skiftregisterets innhold med den sekvens av binærtegn som er avtalt som linjesynkronord. En modulo-6-teller, sammensatt av en teller Z8 og en sammenligner V6, avgir hver gang etter seks mottager-takter ET ved tellerstanden 0 en puls som er tilordnet kodeordenes takttidspunkter. En teller Z9 teller antall binærtegn i linjesynkron ordet. Når telleren Z9 har nådd tellerstand 24, stiller den en flipflop F7 tilbake. Signalet ved den inverterte utgang fra flipflopen F7 stiller telleren Z9 tilbake og frigir et OG-ledd U16. I tilfellet av at sammenligneren V5 fastslår samsvar og sammenligneren V6 avgir en

puls, blir linjesynkronordet konstatert og flipflopen F7 aktivert. Ved utgangen fra flipflopen F7 blir der avgitt'ét signal S14 som tilføres.taktgiveren TG3 og adresseenheten AE2.

Adresseenheten AE2 på fig. 11 får likeledes signalet S12 tilført. Binærverdiene av dette signal blir ved hjelp av mottagertak-ten ET innført for lagring i et skiftregister SR4. Når linjesynkronordet er funnet, aktiverer signalet S14 via et ELLER-ledd D7 en flip-, flop F8, og en teller Z10 blir frigitt. Da adresseordet CAl består av ti binærtegn, avgir en sammenligner V9 et signal S15 når tellerstanden 10 nås. Dette signal S15 avgis til en lagringsenhet SP2 og bevirker en parallell innføring av innholdet av skiftregisteret SR4 som adresse i telleren for adressen til lagerplassene i lagringsenheten SP2. Lagringsenheten SP2 er oppbygd på lignende måte som lagringsenheten SP1 og inneholder likeledes et skrive-leselager RAM, en teller samt koblingsledd til styring av lesning og innføring.

Signalet S15 tilbakestiller dessuten flipflopen F8 og telleren Z10. Da adresseordene føyes inn mellom kodeordene i avstander på f.eks. 102 binærtegn,' må innholdet av skiftregisteret SR4 etter en avstand på 102 binærtegn innføres i telleren og lagringsenheten SP2. En teller Zll som får mottagertaktene ET tilført, etterfølges av en sammenligner V8 som ved tellerstand 102 avgir et signal via ELLER-leddet D7, hvorved flipflopen F8 aktiveres. På lignende måte som etter signalet S14 blir telleren Zll frigitt, 10 binærtegn igjen tellet opp og, med signalet S15, adressen igjen overtatt som signal AD3 i lagringsenheten SP2. I og med aktiveringen av flipflopen F8 blir dessuten telleren Zll igjen stillet tilbake.

Kodeord-dekoderen CWD inneholder i utførelsen på fig. 12 tre registertrinn RS1 til RS3 som ligner hverandre med hensyn til oppbygning. Registertrinnet RS1 inneholder to skiftregistre SR5 og SR6 med to plasser hver, et ELLER-ledd D8, tre OG-ledd U17 til U19 og en inverter N2. Registertrinnene RS2 og RS3 skiller seg fra registertrinnet RSl bare ved at de istedenfor skiftregistre med to plasser har skiftregistre med henholdsvis fire og seks plasser.

Når adresseenheten AE2 anvendes, opptres som første kodeord etter linjesynkronordet og adresseordet CAl kodeordet CS1 for den sorte strekning SLI. Med signal S15 og. opptreden av første mottagertakt ET settes første plass i skiftregisteret SR5. Samtidig blir kodeordet CSl innført på første plass hos skiftregisteret SR6. Ved neste mottagertakt ET blir kodeordet CSl overtatt fullstendig i skiftregisteret SR6, og binærverdien 1 i skiftregisteret SR5 blir forskjøvet til annen plass. Da binærverdien 1 vil opptre ved utgangen fra skiftregistret SR5, blir en omkobler UM styrt slik ved hjelp av et koblingstrinn SS at de parallelle utganger fra skiftregistret SR6 blir forbundet med de parallelle innganger i en teller Z12. Samtidig blir der i en taktgiver TG4 frembragt en puls som bringer innholdet av skiftregistret SR 6 til å overtas i telleren Z12. Derpå blir der avgitt ytterligere pulser T3 som bringer telleren Z12 til å telle nedover inntil tellerstanden -1 nås. Med et signal S13 blir taktgiveren TG4 så sperret. Under nedtellingen i telleren Z12 blir pulsene T3 også tilført lagringsenheten SP2.

Da kodeordet CSl ikke består av binærtegnene 11, frigis via OG-leddet U17 og inverteren N2 OG-leddet U18, som på lignende måte setter første plass av første skiftregister. i registertrinnet. RS2. Derpå blir kodeordet CW2 innført i annet skiftregister og så overført til telleren Z12. Denne blir så igjen bragt til å telle nedover.

Da kodeordet CW2 består av binærtegn 1, blir der i registertrinnet RS2 frigitt et OG-ledd svarende til OG-leddet U19, og første plass i skiftregisteret i skiftregisteret RS3 blir satt for å dekode kodeordet CVW2. Kodeordet CVW2 blir innført i det annet skiftregister hos registertrinnet RS3 og så overført til telleren Z12.

Derpå blir kodeordet CS2 dekodet. Da det her dreier seg om en sort strekning, har fargesignalet FA2 binærverdien 1. Via OG-leddet U20 påstyres dermed igjen ELLER-leddet D8.

Da der etter kodeordet CVS2 igjen blir dekodet en hvit strekning, frigir det av inverteren N3 inverterte fargesignal FA2 OG-leddet U21, og første plass i skiftregisteret hos registertrinnet RS2 blir satt. Ved mottagning av neste linjesynkronord blir innholdet av lageret i lagringsenheten SP2 avgitt til gjengiverenheten WE og lageret stillet tilbake.

Forekommer ikke adresseenheten AE2, skjer der etter slutten av linjesynkronordet med signalet S14 først en påstyring av registertrinnet RS2 istedenfor registertrinnet RS1, da der i dette tilfelle etter linjesynkronordet påbegynnes dekoding av en hvit strekning.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til faksimilekoding, hvor informasjoner inne-holdt i en tofarget original blir avsøkt linje for linje for over-føring, o,g hvor lengdene av strekninger av en første av disse farger blir representert ved kodeord bestående av et fastlagt første antall av binærtegn, og lengdene av strekninger av den annen farge blir representert ved et annet antall av binærtegn bestående av andre kodeord, samt hvor der etter de første eller de andre kodeord tilføy-es tredje kodeord hvis binærtegnet ikke strekker til for koding av vedkommende strekninger, karakterisert ved at antall (AV) binærtegn av de tredje kodeord (CVW, CVS) er lik summen av antall (AW) binærtegn av de første kodeord (CW) og antall (AS) binærtegn av de andre kodeord (CS).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor der i begynnelsen av hver linje dannes et linjesynkronord, karakterisert ved at antall binærtegn i linjesynkronordet (LW) er et helt multiplum av summen av første og annet antall (AW og AS).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der som første farge benyttes fargen av en grunntone i originalen og som annen farge fargen av de informasjoner som skal overføres.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at der som første farge benyttes en hvit farge og som annen farge en sort.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karaktertisertved at der ved koding av linjer som bare består av en strekning av den første farge, bare blir frembragt linjesynkronordet (LW).

6. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at der ved begynnelsen av hver linje i tillegg blir kodet og overført, men ikke gjengitt, et simulert punkt av den første farge og ved slutten av linjen et simulert punkt av den annen farge.

7. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at der hver gang etter et fastlagt antall binærtegn lik et helt multiplum av summen av første og annet antall (AW og AS) blir overført et adresseord (CA) som angir adressen for den respektive neste strekning.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at adresseordet (CA) angir adressen for den respektive neste strekning av den annen farge.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at der etter hvert linjesynkronord (LW) blir overført adressen for den neste strekning (SLI) av den annen farge.

10. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 7-9, karakterisert ved at antall binærtegn for hver adresse er lik summen av det første antall (AW) og et helt multiplum av summen av første og annet antall (AW og AS).

11. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 7-10, karakterisert vedat der hver gang etter den siste strekning av den annen farge blir overført en linje av det respektive neste linjesynkronord (LW).

12. Anordning til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor der i en sender er anordnet en koder til å frembringe kodeordene og i en mottager er anordnet en dekoder til dekoding av kodeordene, karakterisert ved en i koderen (CD ) anordnet kodeordgenerator (CWG) som inneholder en teller (Z3) til å konstatere lengden av de strekninger som skal kodes, og et skiftregister (SRI) hvori tellerens (Z3) innhold blir overtatt på fastlagte tidspunkter hver gang etter et antall avgitte binærtegn lik antall binærtegn i det respektive overførte kodeord (CW, CS, CVW, CVS), og hvorfra kodeordene avgis til en overføringsenhet (DM1, DM2), og ved en i dekoderen (DC) anordnet kodeord-dekoder (CWD) som inneholder et første resp. annet registertrinn (RSl resp. RS2) hvori de henholdsvis første og andre kodeord (CW resp. CS) som er tilordnet strekningene med første resp. annen farge, innfø res for lagring, samt inneholder et tredje registertrinn (RS3) hvori de tredje kodeord (CVW, CVS) innføres for lagring, og en omkobler (UM) over hvilken kodeordene fra første, annet eller tredje registertrinn (RSl, RS2 eller RS3) utleses.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at der i kodeordgeneratoren (CWG) er anordnet en ytterligere teller (Z4) som, styrt av en séndetakt (ST), styrer kodeordenes binærtegn, og en første resp. annen sammenligner (V2 resp. V3) som avgir et signal som bringer det respektive innhold av telleren (Z4) til å overtas i skiftregisteret (SRI) når et antall binærtegn tilordnet det respektive overførte kodeord er avgitt.

14. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at hvert registertrinn (RSl, RS2, RS3) inneholder et første skiftregister (SR6) som kodeordene innføres i for lagring, og et annet skiftregister (SR5) som styresignalet lagres i, og ved hvis utgang der avgis en første binærverdi ("1") når det tilsvarende kodeord er lagret fullstendig i det første skiftregister (SR6).