NO753681L - - Google Patents

Abstract

Ant i-skumningspreparater.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår preparater som er nyttige for å forhindre eller ødelegge skum i vandige systemer og en fremgangsmåte ved fremstilling av dem.

Vann er vidt anvendt i forskjellige industrier som et medium hvori materialer .temporært er suspendert•eller oppløst under be-handling. Disse vandige oppslemninger eller oppløsninger inneholder nesten alltid overflateaktive forbindelser enten tilsatt med hensikt eller som biprodukter. Når slike vandige systemer senere utsettes for kraftig omrøring, som ved mekanisk skjær, fil-trering eller kokning, er de tilbøyelig til å inneholde medrevet luft. Filtervasking av pulpoppslemninger i papirfabrikker, pump-ning av cementoppslemninger, ryst ingen av en boks med latexmaling og påføring av et vandig belegg med en valse, et blad eller pensel er noen av de vanlige situasjoner hvor skum nedsetter effektiviteten av en prosess og/eller danner et uakseptabelt produkt..

Dispersjoner av faste partikler i vann-uoppløselige organiske væsker har vært vidt anvendt for å bekjempe skum i vandige systemer. Slike dispersjoner anvender vanligvis midler for å lette spredningen av dispersjonene .ved grenseflaten av det vandige system med luft. Anioniske, kationiske og ikke-ioniske overflateaktive midler har vært anvendt til dette formål. Disse overflateaktive midler innbefatter slike forskjellige materialer som fettsyre-såper, aminsalter, polyethylenoxyd-kondensasjonsprodukter, poly-ethylenglycolestere og siliconoljer. Disse spredningsmidler, skjønt de øker prisen av et avskumningsmiddel , gir'ofte uønskede bivirkninger, f.eks. et tap av avskumningsevne eller en økning i viskositet når avskumningsmidlet oppvarmes eller lagres i lengre tid..Det er et avgjort behov for avskumningsprepa rater som ikke taper avskumningsevnen eller oppviser en økning i viskositet når avskumningspreparate.t oppvarmes ved forhøyede temperaturer eller lagres i lengre tid.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles et avskumningspreparat inneholdende fra ca. 75 til ca. 98 vektdeler av en organisk væske,

fra ca. 1 til ca. 15 vektdeler av små, faste partikler av et amid suspendert i den organiske væske, fra ca. 0,1 til- ca. 10 vektdeler av en base og fra ca. 0,1 til ca. 5,0 vektdeler av en reaktiv klorsilanmonomer og fra ca. 0 tilca. 3 vektdeler av en organisk bestanddel. Amidet,er et reaksjonsprodukt av et polyamin som har minst én alkylengruppe med 2-10 carbonatomer og en fettsyre med 6 - 18 carbonatomer, og den organiske bestanddel er en organisk polymer eller en fettsyre med 10 - 20 carbonatomer eller et glycerid av fettsyrer med 10 -. 20 carbonatomer.

Dette preparat fåes ved først å fremstille en foremul.sjon av en organisk væske ved kraftig å blande en oppløsning eller en dispersjon av basen i en organis'k væske med en oppløsning av det reaktive klorsilan. De findelte amidpartikler dispergeres så i foremulsjonen. Amidet kan jetmales for å få de findelte partikler som ganske enkelt kan blandes med ovennevnte fofemulsjon„ En alternativ fremgangsmåte beskrevet i US patent 3*677.963, kan anvendes- for å danne de små partikler av amid i foremulsjonen. Denne fremgangsmåte, når den anvendes på preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefatter oppvarmning av amidet med en viskositetsnedsettende mengde klorsilanmonomer i tilstrekkelig organisk væske og fra 0 til 3 vektdeler organisk bestanddel til å få en jevn homogen smelte og helle den dannede smelte i en avkjøl-ende væs"ke , i dette tilfelle f oremuls jonen. Den dannede suspensjon av amidpartikler kan så homogeniseres for å danne en ekstremt stabil dispersjon hvori reaksjonsproduktene av basen og klorsilanet virker som dispergerings- og spredningsmidler. Preparatet taper ikke avskummende evne eller øker i viskositet når den oppvarmes ved forhøyede temperaturer eller lagres i lengre tid. ;Den organiske væske som anvendes ved fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen, kan velges blant en rekke billige, lett tilgjengelige hydrocarbonoljer og alkoholer. Brenselolje, mineralsk selblje , pa raffin og naftheniske oljer er eksempler på passende organiske væsker.Rene hydroca.rbonvæsker som cyclohexan, toluen, xylen eller dodecan kan også anvendes. Den spesielle organiske væske som anvendes for å få en jevn smelte av amid for bråkjøling, er en som ikke har et kokepunkt under smeltepunktet for amidet. Det er av og til'nødvendig å oppløse grunnmassen av foremulsjonen i en betraktelig mengde alkohol, og denne blir en del av den organiske væske. Blandinger av to eller flere av disse væsker kan anvendes. Den foretrukne organiske væske er en som vil forbli flytende over det temperaturområde som det ferdige produkt vil bli utsatt for. ;Nyttige amider, kan fremstilles ved omsetning av en fettsyre med et primært polyamin. Passende primære polyaminer bør ha minst to primære aminogrupper skilt av en alkyle<r>igruppe eller grupper av fra 2 til 6 carbonatomer, f.eks. e.thylendiamin, propylendiamin, diethylentriamin, tetraethyienpentamin, hexamethylendiamin og lignende. Passende fettsyrer bør ha fra 6 til 18 carbonatomer, f.eks. hexansyre, laurinsyre, oljesyre og stearinsyre, og hydrqx-ylerte syrer som ricinolsyre eller nafthensyrer som fåes som biprodukter ved petrbleumraffinering. Fettsyreblandinger fra naturlige kilder som talg, tallolje og frøoljer, kan anvendes. ;Et av amidene som er nyttig ved foreliggende oppfinnelse, fremstilles på følgende måte. I en rustfri stålreaktor forsynt med kondensator, vannfelle og rører innføres 95,7 vektdeler bleket hydrogenert talgfettsyrer. Hele prosessen utføres under en nitro-genatmosfære. Syresatsen oppvarmes til ca. 170°C, og 10,1 vektdeler ethylendiamin tilsettes under omrøring. Efter at diaminet er tilsatt, oppvarmes reaksjonsblandingen til ca. 182°C, og temperaturen opprettholdes inntil syretallet av reaksjonsproduktet er under 5 mg KOH/g og alkaliteten er under 0,6 vekt%. Det dannede reaksjonsprodukt avkjøles så til værelsetemperatur. Om ønskes, kan den avkjølte masse males for å få produktet i form av et meget fint pulver.. ;Alkyl- eller arylhalogensilanene som kan anvendes for å fremstille preparatene ifølge oppfinnelsen, innbefatter trimethyl-k.lorsilan, dimethyldiklorsilan , methyltriklor silan , dif enyldiklor-silan og lignende, eller blandinger av disse forbindelser. Disse forbindelser er lett erholdbare salgsvarer som anvendes som ut-gangsmaterialer ved fremstilling av silikoner. De er vel defin-erte og tilgjengelige i høy renhet. ;Baser som reagerer med halogensilanene under dannelse av en passende foremulsjon, kan være enten organiske eller uorganiske materialer. Den organiske base kan være et hvilket som helst primært eller sekundært amin, f .eks', diethylamin, ethylendiamin, diethylentriamin, høyere polyaminer, et hvilket som helst av de kommersielle polyethyleniminer, octylamin, morfolin og blandinger av disse aminer. Disse baser kan anvendes alene ved å dispergere dem i en del av det organiske flytende medium for anti-skumningspartiklene. Andre egnede baser innbefatter ammonium- eller alkalimetallsalter av organiske syrer, f.eks. ammoniumstearat, natriumoxalat, nat riumcarboxymethylcellulose og lignende. En base kan også velges fra de følgende uorganiske baser eller basiske salter, f.eks. ammoniakk, nat riumhydroxyd , nat riumsulfat, natriumsilikat, natriumborat, trinatriumfosfat, kaliumdikromat og lignende. De to sistnevnte typer av baser bør oppløses i et oppløs-ningsmiddel som vann, methanol, t-butanol efter behov for å fremme reaksjonen av basen med silanet og den hurtige dannelse av en ensartet foremulsjon. ;Preparatene ifølge oppfinnelsen kan eventuelt inneholde organiske bestanddeler som polymerer,, fettsyrer eller glycerider av fettsyrer. Nyttige polymerer er de som er oljeoppløselige, innbefattende vinylacetat-copolymerer med maleinsyreestere, ethylen, propylen og butylen; polyalkylenoxydaddukter som methyl-glucosid propoxylert med 4 mol propylenoxyd; glycerol. alkoxylert med 15 mol ethylenoxyd og 45 mol propylenoxyd; copolymeren av laurylmethacrylat og vinylpyrrolidon; methacrylat-copolymerer oppløst i raffinert, nøytral olje; og fenolmodifiserte cumaron-indenharpikser og blandinger av disse polymerer. Nyttige fettsyrer har fra 10 til 20 carbonatomer, f.eks. laurinsyre, palmitinsyre, steardnsyre og lignende. Nyttige glycerider innbefatter en hvilken som helst naturlig forekommende blanding av fett av ovenstående fettsyrer, f.eks., linolje, ricinusolje, smult, talg og lignende, og syntetiske mono- og diglycerider. Det er mulig å regulere nedbrytningen av ant i-skumningspartiklene ved å tilsette slike midler, men de må anvendes forsiktig for å unngå langt ids-ustabilitet av produktet. ;Preparatene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved først;å fremstille foremulsjonen. En av bestanddelene av foremulsjonen, enten det reaktive halogensilan eller basen, oppløses eller dispergeres ved kraftig blanding med en. del av den organiske væske. Den annen bestanddel av foremulsjonen oppløst i en del av den organiske væske tilsettes hurtig til blandingen under kraftig om-røring. Der begynner straks å dannes en melkeaktig hvit, fin-partikkelformig emulsjon. Partiklene eller dråpene i denne foremulsjon er hovedsakelig en kompleks blanding av copolymerer inne- ;holdende methylsilylgrupper og medfølgende biprodukt. Hvis f.eks. ethylendiamin og dimethyldiklorsilan er valgt som de to bestanddeler av foremulsjonen, innbefatter de polymere og cycliske produkter som ville dannes: CH3 CH3;-(CH3)2Si-NH-CH2CH2-NH- og -N"^ ^*N-

CH2CH2

Hvis overskudd av ethylendiamin innføres i karet, ville også di-hydrokloridsaltet dannes.

Til denne foremulsjon tilsettes det sekundære amid (efter reduksjon til en fin partikkelstørrelse ved maling). Alternativt kan fremgangsmåten beskrevet i US patent 3-677.963 anvendes. En blanding av amidet og en del av den organiske væske og polymerer, fettsyrer og glycerider av fettsyrer efter ønske, oppvarmes til en temperatur ved hvilken der fåes en ensartet, homogen smelte. Om ønskes, kan en mindre del av det reaktive halogehsilan som anvendes, f.eks. fra 0,01 - 0,5 vektdeler, tilsettes til den smeltede blanding for å nedsette viskositeten av sluttproduktet. ben flytende smelte helles eller pumpes så hurtig som mulig inn i foremulsjonen ved en temperatur.på 30°C eller lavere under kraftig omrøring. Dråpene av polymer og' krystaller av biprodukt sa lt i foremulsjonen er særlig fine og tjener som kim for den hurtige dannelse av små krystallitter av amid ifølge fremgangsmåten som er angitt i US patent 3.677-963. Denne foremulsjon som inneholder disse krystallisasjonskim, fører til en uventet forbedring i anti-skumningsegenskapene av amidtype-produktene.

Den dannede suspensjon av amidpartikler eller aggregater derav avkjøles om nødvendig til ca. værélsetemperatur og homogeniseres så ved mellom 20 og 280 kg/cm 2 , fortrinnsvis ved fra 20 til 140 kg/cm 2, i en produksjonshomogenisator som "Gaulin homogenizer".

Efter homogenisering virker .rea ks jonsproduktene av halogen-silanet og basen til å stabilisere viskositeten av ant i-skumnings-midlet og virker muligens som et spredningsmiddel. Silikonoljen er ikke nødvendig'.Blandbare organiske væsker og emulgatorer kan blandes med. preparatene ifølge oppfinnelsen efter behov for det spesielle vandige system som skal avskummes.

En liten mengde av preparatet ifølge oppfinnelsen kreves for å regulere skum i et vandig system. Ved kontinuerlig filtervasking av. pulp i en Kraft papirfabrikk hvor.betraktelige mengder av svart lut-holdig avskumningsmiddel resirkuleres til vaskerne, kan så lite som 100 ml/min tilsatt til 3785 l/min brunmasse-st røm holde skummet på håndterbare nivåer. Ved sammensetning av en latexmaling kan det være nødvendig å tilsette.så meget som 7 9

pr. liter maling for å oppnå tilfredsstillende skumundertrykning. Den nøyaktige mengde av ant i-skumningsmiddel som er nødvendig, vil avhenge av mengden av overf lateakt ivt middel som er tilstede i det spesielle vandige system som avskummes.

Avskumningspreparatene for anvendelse i papirfabrikker be-dømmes i et forsøksapparat konstruert for å simulere betingelser i filtervaskningssystemet i en Kraft pulpfabrikk. Forsøks-apparatet er et 1000 ml høyt begerglass med et krummet utløpsrør festet til bunnen. En sentrifugalpumpe trekker forsøksvæsken fra det krummede utløpsrør og pumper det tilbake i begeret gjennom et rustfritt stålmunnstykke. Pumpehastigheten innstilles med en vari-abel transformator slik at et forsøk er avsluttet i en rimelig tid, i dette tilfelle ca. 2 minutter. - En st ål-cent imeterskala er mon-tert på innsiden av begeret for å tillate måling av skumhøyden. Denne skalas nullpunkt er anbrakt ved væskeoverflaten når pumpen resirkulerer et gitt volum, 500 ml, av en ikke-skummende væske ved forsøkstemperaturen.

Et avskumningspreparat prøves i 'apparatet ved følgende metode. 500 ml svartlut, vanligvis erholdt fra en pulpfabrikk, oppvarmes til 75°C og helles i begeret, og pumpingen settes i gang. Skummet får lov til å bygges opp til en høyde på 7,5 cm, og 0,1 ml av avskumningspreparatet injiseres med en mikrolitersprøyte i svart lut st rømmen som kommer ut av stålmunnstykket. En stoppeklokke startes på det tidspunkt da avskumningspreparatet injiseres. Et godt avskumningspreparat vil bringe skummet til å falle sammen i løpet av sekunder. Avlesninger av skumhøyden i milliliter gjøres med 15 sekunders mellomrom, og relativt lave tall er et tegn på gode bruksegenskaper.

Effektiviteten av avskumningspreparatene til å forhindre medrevet luft i latexmalinger prøves ved følgende metode. En 227 g malingboks fylles halvfull med latexmaling, og fra ca. 1,2 til ca. 7,2 g av det avskumningspreparat som prøves pr. liter latexmaling , tilsettes. Avskumningspreparatet blandes i boksen med latexmaling med en konvensjonell laboratorierører i 15 minutter o.g derpå blandes innholdet i boksen i 5 minutter på en mekanisk malingryster. Det beste avskumningspreparat for latexmalingen er det som gir den høyeste vekt/liter latexmaling efter rysteprøven. En indikasjon på den relative stabilitet av et avskumningspreparat fåes ved å oppvarme prøvene av latexmalingen til 49°C, og holde dem ved 49°C i 14 dager og derpå igjen prøve den ved ovenstående metode .

For en bedre forståelse av naturen og målene ved foreliggende oppfinnelse henvises til de følgende eksempler. Alle deler, forhold, prosenter og andre mengder er gitt i vekt hvor annet ikke spesielt er anført.

Eksempel 1

Et avskumningspreparat ble fremstilt under anvendelse av de mengder av bestanddeler som er vist i tabell I og bestanddelene angitt i tabell II. I tabell II betegner bokstaven A amid, B betegner base, C betegner organisk bestanddel, L betegner organisk væske, og S betegner reaktivt silan.

Del A ble fremstilt ved å blande dimethyldiklorsilanet (Sl)

i 10,0 deler nafthenolje (LI). Bestanddel B ble fremstilt ved å dispergere vannglasset (Bl) i 68,1 deler nafthenolje under kraftig og turbulent omrøring. En blakket hvit foremulsjon ble fremstilt ved å tilsette del A.til del B under kraftig og turbulent omrøring.

Del C ble fremstilt ved å blande stearinsyrediamidet av ethylendiamin (Al), dimethyldiklorsilan og nafthenolje og oppvarme

blandingen til 150°C slik at man.fikk en klar, homogen smelte.

Del C ble "bråkjølt" ved å helle den så hurtig som mulig i foremulsjonen under kraftig omrøring. Den dannede blanding, .en suspensjon av agglomerater, ble avkjølt til under 35°C og ble homogenisert to ganger gjennom en hånddreven homogenisator.

E ksempel 2

Et annet avskumningspreparat betegnet som eksempel 2 i tabell I ble fremstilt ved følgende metode under anvendelse av ethylendiamin (B2) som base.

Del A ble fremstilt ved å innføre 10,0 deler paraffinisk olje (L2) til en grind-omrørt blandetank og blande i dimethyldiklorsilanet. i en annen blandetank ble innført 68,O deler paraffinisk olje, og ethylendiaminet ble tilsatt under hurtig omrøring for å. danne del B. Del A fikk så flyte ved tyngden inn i den annen blandetank inneholdende del B under kraftig omrøring. Temperaturen av den erholdte foremulsjon var 35°C efter denne fremgangsmåte og måtte kjøles til 30°C.

Bestanddelene av del C ble så innført i den første blandetank, og blandingen ble omrørt under oppvarmning med dampspiraler til 150°C inntil man fikk en klar og jevn smelte. Del C fikk lov til å strømme ved tyngden ned i den annen blandetank inneholdende foremulsjonen under kraftig omrøring. En agglomeratsuspensjon ble dannet ved denne bråaykjølingsmetode. Denne agglomerat suspensjon ble avkjølt- til 35°C og homogenisert ved 140 kg/cm<2>gjennom en "Gaulin homogenizer".

Eksempel 3

Et avskumningspreparat ble fremstilt med et diamid av ethylendiamin med fin pa rt ikkelst.ør reise (A2) for sammenligning med avskumningsmidlene fremstilt ved bråkjølingsmetoden.

Diamidet ble malt slik at 99,5% av pulveret passerte en 325 mesh sikt. Bestanddelene er betegnet som eksempel 3 i tabell 1.

Del A ble fremstilt ved å blande dimethyldiklorsilanet i

10,0 deler paraffinisk olje. Ethylendiamin ble dispergert i 63,2 deler av oljen under kraftig omrøring for å danne del B.

Del A ble tilsatt til del B under kraftig omrøring for å danne en blakket, hvit foremulsjon.

Del C ble fremstilt ved å blande det pulveriserte diamid med 15,0 deler av oljen. Del C, en pasta, ble tilsatt til foremulsjonen under kraftig røring. Den erholdte suspensjon ble'homogenisert to ganger på en hånddreven homogenisator.

Eksempel 4

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 4 i tabell I, ble fremstilt under anvendelse av en ethanol-(L3) oppløsning av ethylendiamin.

Dimethyldiklorsilanet ble blandet med oljen for å danne del A. Ethylendiaminet ble blandet med ethanolen for å danne del B. Del B ble tilsatt til del A under kraftig omrøring for å danne en blakket hvit foremulsjon.

Bestanddelene av del C ble oppvarmet til 15o°C og helt i for emulsjonen, hvorved man fikk agglomeratsuspensjonen som ble avkjølt til under 35°C og homogenisert to ganger gjennom en hånddrevet homogenisator.

Eksempel 5

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 5 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 1 unntatt at,basen i del B var ethylendiamin, 12-hydroxystearinsyrediamid av ethylendiamin (A3) ble anvendt i del C, og den organiske væske var en paraffinisk olje .

Eksempel 6

Ét avskumningspreparat betegnet som eksempel 6, 1 tabell I, ble fremstilt som i eksempel 5 unntatt at del C også omfattet den organiske bestanddel, glyceryltrioleat (Gl).

Eksempel 7

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 7 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 4 unntatt at del B var en isopropanol-(L4) oppløsning av ammoniumstearat (B3).

Eksempel 8

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 8 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 4 unntatt at basen var kaliumhydroxyd (B4), og en blanding av to amider ble anvendt i del C.

I dette tilfelle ble isopropanolen oppvarmet nesten til kokning for å oppløse basen.

Eksempel 9

Et avskumningspreparat betegnet som' eksempel 9 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 1 unntatt at basen var propylendiamin (B5), og den organiske væske var paraffinisk olje.

Eksempel 10

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel IO i "tabell I, ble fremstilt som i eksempel 4 unntatt at del B var en isopropanol-oppløsning av kaliumhydroxyd, og del c var modifisert med en tallolje (€2).

Eksempel 11

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 11 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 1 unntatt at en blanding av trimethylklorsilan (S2) og methyltriklorsilan (S3) ble anvendt i del A, del B var et t-alkyl-primært amin (B6) i paraffinisk olje, og del C var modifisert med en acrylesterharpiks (C3)•

E ksempel 12

Et avskumningspreparat. betegnet som eksempel 12 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 1 unntatt at del B var et polyethylenimin (B7) i paraffinisk olje. Denne polymer (MV 600) besto av enheter som hadde 2 carbonatomer pr. nitrogenatom, og disse enheter var tilfeldig fordelt i tilnærmede forhold på ett primært aminonitrogen/to sekundære aminonitrogener/ett tertiært amino-nitrogen.

Eksempel 13

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 13 i tabell I, ble fremstilt som i eksempel 1 unntatt at del B var et polyethylenimin (B8) i paraffinisk olje.Molekylvekten av denne polymer var 1800.

Eksempel 14

Et avskumningspreparat betegnet som eksempel 14 i tabell I, ble fremstilt uten anvendelse av fremgangsmåten'ifølge oppfinnelsen. Bestanddelene av del C ble oppvarmet til 150°C inntil man fikk en homogen, klar smelte. Del C ble "bråkjølt" ved å helle den så hurtig som mulig i del B, i dette tilfelle var væsken paraffinisk olje, under kraftig omrøring. Blandingen ble avkjølt til under 35°C og ble ført to ganger gjennom en hånddrevén homogenisator.

Eksempel 15

Avskumningspreparatene fra eksempel 1 og 2 ble bedømt som latexmalingavskummere under anvendelsen av den ovenfor beskrevne metode. Prøver av latexmalingen med fire kommersielle maling-.avskumningspreparater og uten tilsatt avskumningspreparat ble prøver for sammenlignings skyld.

Som det fremgår av tabell III, ble effektiviteten av avskumningspreparatene fra eksempel 1 og 2 i latexmaling forbedret ved oppvarmning ved 49° C i 2 uker. De-fire kommersielle avskum-ningspreparater anvendt i forsøkene, viste alle en nedgang i avskumningsevnen ved oppvarmning ved 49°C i 2 uker. Dessuten opp-viste de tørrede filmer av malinger inneholdende avskumningspreparatene fra eksempel 1 og 2 høyere. Gardner 6o° glans og uvan-lig frihet for kratere og nålehull efter denne lange utsettelse-for varme.

Eksempel 16

Avskumningspreparatene fra eksempel 2 - 14 ble prøver på avskumningsevne i filt ervaskings-svartlut'som beskrevet ovenfor.

jar jQr

Brookfield LVT viskosimeter, spindel nr. 3, 30 rpm

tøft

Sum av skumhøydene' ved de angitte tider

Av detolv preparater fra eksempel 2 - 13 i tabell IV, hadde ni skumhøydesummer som var 10% eller lavere enn preparatet fra eksempel 14. Disse betraktelige forbedringer i avskumningsevnen skyldtes anvendelsen av metodene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Preparatene fra eksempel 3, ° og 10 er oppført her for å vise lav-viskositetspreparatene som kan fåes ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse, selv om de viser dårligere avskumningsevne. Viskositetene av preparatene fra eksempel 2 - 13 i. tabell IV var mellom

280 og 2525 cP, og omfattet således et bredt område av pumpbare konsistenser. Preparatet fra eksempel 14 hadde så høy viskositet,

8250 cP, at den såvidt fløt fra et oppned-vendt begerglass . Et slikt preparat ville ikke være praktisk da det ikke kunne pumpes inn i det vandige system med en hastighet tilstrekkelig til å undertrykke skum.

Den utmerkede avskumning med de fleste av preparatene fra eksempel 2-13 som vist i tabell IV, er uforanderlig når de ut - settes for 50°C i 5 timer (tabell V)..Disse betingelser ble valgt for å simulere den ekstreme temperatur som en drum av avskumningspreparat kan bli utsatt for når den lagres i direkte sollys om sommeren. De fleste av preparatene fra eksempel 2 - 13 var betraktelig bedre i avskumningsevne sammenlignet med preparatet fra eksempel 14 som ikke var fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse. Preparatet fra eksempel 3 hadde en avskum ningsevne nesten så god som de andre preparater vist i tabell jV og V. Legg merke til at preparatet fra eksempel 3 krevet 8,0 deler av det pulveriserte amid for å oppnå denne virkning. Dette viser at bråkjølingsmetoden som anvendes ved foreliggende oppfinnelse, fører til en finere partikkelstørrelse enn den som kan oppnåes ved maling til 325 mesh.

Viskositetene av preparatene 2 - 13 som vist i tabell IV, var alle under 3000 cP, og noen var under 1000 cP. Viskositetene av disse preparater endres ikke drastisk ved utstrakt, oppvarmning som det fremgår av tabell V. Disse egenskaper hos et avskumningspreparat, lav og konstant viskositet, er særlig viktige i et pulp-vaskesystem hvor avskumiiingsmidlene vanligvis pumpes inn i en kontinuerlig strøm av brunmåsse. Preparatene fra eksempel 14, som ikke er fremstilt ifølge oppfinnelsen, har en begynnelses-viskositet på over 8000 cP og tykner til gel ved oppvarmning i 5 timer ved 50°C.

Claims (14)

1. r. Avskumningspreparat, karakterisert ved at det inneholder:

   (a) 75 98 vektdeler organisk væske,

   (b) 1-15 vektdeler av et amid som er reaksjonsproduktet av et polyamin med minst én alkylengruppe med 2-10 carbonatomer og en fettsyre med 6-18 carbonatomer,

   (c) 0,1 - 10 vektdeler av en base,

   (d) 0,1 - 5 vektdeler av en reaktiv klorsilanmonomer, og

   (e) 0 -p 3 vektdeler av en organisk bestanddel valgt fra gruppene bestående av en organisk polymer, en fettsyre med 10 - 20 carbonatomer og et glycerid av fettsyrer med 10 - 20 carbonatomer.
2. 2. Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske er en brenselsolje, en mineralsk selolje, en paraffinisk olje, en nafthenisk olje, cyclohexan, xylen,. toluen og/eller dodecan.
3. 3. Avskumningspreparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at amidet er reaksjonsproduktet av et polyamin valgt fra gruppen bestående av ethylendiamin, butylendiamin, diethylentriamin, triethylentetramin, hexamethylendiamin, decamethylendiamin, hydroxyethyl-ethylendiamin og 1,3-diamino-2-propanol, og en fettsyre valgt fra gruppen bestående av hexansyre, decansyre, laurinsyre, palmitinsyre, oljesyre, stearinsyre, ricinolsyre, naftheniske syrer, tallolje-syre, talg-fett syre og hydrogenert talg-fett syre.
4. 4.A vskumningsmiddel ifølge krav 1-3, karakterisert ved at basen er valgt fra gruppen bestående av et primært amin, sekundært amin, polyamin med 1-6 carbonatomer for hvert nitrogenatom, ammoniumsalter av organiske syrer med 1-20 carbonatomer, alkalimetallsalter av

   organiske syrer med 1-20 carbonatomer, ammoniakk, natrium-hydroxyd, natriumsulfat, natriumsilikat, nat riumborat, trinatriumfosfat og kaliuradikromat.
5. 5.A vskumningsmiddel ifølge krav 1-4, karakterisert ved at den reaktive klorsilanmonomer er valgt fra gruppen bestående av trimethylklorsilan, dimethyldiklorsilan, methyltriklorsilan, difenyldiklorsilan og blandinger av disse forbindelser.
6. 6. Avskumningspreparat ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den organiske bestanddel er valgt fra gruppen bestående av copolymerer a.v vinylacetat og fumarsyre forestret med en talgalkohol, copolymerer av vinylacetat med maleinsyreestere, copolymerer av vinylacetat med ethylen, copolymerer av vinylacetat med propylen, copolymerer av vinylacetat med butylen, ethylglucosid alkoxylert med 4 mol propylenoxyd, glycerol alkoxylert med 15 mol ethylenoxyd og 45 mol propylenoxyd, copolymerer av laurylmethacrylat og vinylpyrrolidon, methacrylat-copolymer oppløst i raffinert olje,

   blåst hydrogenert soyaolje, blåst vegetabilsk olje, blåst ricinusolje, soyaalkyd, fenolmodif iser.t cumaron-indenharpiks ,

   i glycerolester av gummiharpiks, glycerolester av polyvinylpyrro-

   lidon, laurinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, linolje, ricinusolje, smult og talg.
7. 7. Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er paraffinisk olje, amidet (b) er stearinsyrediamid av ethylendiamin, basen (c) er ethylendiamin og klorsilan-moriomeren (d) er dimethyldiklorsilan.
8. 8- Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er paraffinisk olje, amidet (b) er stearinsyrediamidet av ethylendiamin, basen (c) er kaliumhydroxyd, og klorsilanmonomeren (d) er dimethyldiklorsilan.
9. 9- Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er pa raffinolje, amidet (b) er stearinsyrediamidet av ethylendiamin, basen (c) er t-alkylamin, og klorsilanmonomeren (d) er methyltriklorsilan.
10. 10. Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er paraffinisk olje, amidet (b) er stearinsyrediamidet av ethylendiamin, basen (c) er t-alkylamin, og klorsilanmonomeren (d) er trimethylklorsilan.
11. 11. Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er. paraffinisk olje, amidet, (b) er stearinsyrediamidet av ethylendiamin, basen (c) er polyethylenimin, og klorsilanmonomeren (d) er dimethyldiklorsilan.
12. 12. Avskumningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske væske (a) er nafthenisk olje, amidet (b) er stearinsyrediamidet av ethylendiamin, basen (.c) er nat riumsilikat, og. klorsilanmonomeren (d) er dimethyldiklorsilan.
13. 13* Fremgangsmåte ved fremstilling av avskumningspreparatet ifølge krav 1, karakterisert ved trinnene:

    (a) dannelse av en foremulsjon ved:

    (1) å blande klo.rsilanmonomeren i den organiske væske og derpå tilsette basen, eller

    (2) å blande basen i den organiske væske og derpå tilsette klorsilanmonomeren,

    (b) å dispergere amidet i avskumningspreparatet ved

    (1) å oppvarme amidet med en viskositetsnedsettende mengde klorsilanmonomer i tilstrekkelig organisk væske til å få et pumpbart avskumningspreparat og fra 0 til 3 vektdeler av den organiske bestanddel for å få en jevn homogen smelte, å avkjøle foremulsjonen til en temperatur som er tilstrekkelig til å holde temperaturen av foremulsjonen under mykningspunktet for amidet efter at smeiten er tilsatt til foremulsjonen, og derpå tilsette smeiten til den avkjølte foremulsjon for å danne en dispersjo,n av amidet i avskumningspreparatet,

    (2) å tilsette findelt amid og fra 0 til 3 vekt% av den organiske bestanddel til foremulsjonen for å danne en dispersjon av amidet i avskumningspreparatet, og derefter

    (c) homogenisere avskumningspreparatet for å suspendere amid-partiklene i avskumningspreparatet..
14. 14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,

    karakterisert ved at der anvendes en mengde av klorsilanmonomer til amid i (b) på fra 0,01 til 0,5 vektdeler.