NO753515L

NO753515L -

Info

Publication number: NO753515L
Application number: NO753515A
Authority: NO
Inventors: S C Foulkes
Original assignee: Chloride Group Ltd
Priority date: 1974-10-18
Filing date: 1975-10-20
Publication date: 1976-04-21
Also published as: IT1105525B; DK141977B; DK141108B; DE2546680A1; DE2546688C2; DK471775A; DK471875A; IT1056149B; DK141977C; DK141108C; DE2546688A1; NO753516L

Description

Fremgangsmåte og apparat for frem-

stilling av batteriplater

Oppfinnelsen angår fremstilling av batteriplater, spesielt av rørtypen, og angår spesielt fylling av rørene for slike plater, et nytt apparat for utførelse av fremgangsmåten og et nytt materiale for pasta av.aktivt materiale.

Rørplater kan være laget av en. rekke forskjellige rør-materialer og ha en rekke forskjellige rørutforminger og kan være bygget opp av rør som er forbundet med hverandre eller dannet som adskilte rør som er adskilt anbragt på skjelettene eller ryggradene.

Et eksempel på en slik anordning av adskilte rør er rør av vevet duk med en tynn, ytre plastmantel med gjennomhul-linger med en diameter på 1 - 2 mm og i en avstand av 1 - 2 mm fra hverandre. Piastmantelen har en tykkelse på 0,1 - 0,2 mm.

Oppfinnelsen vil imidlertid., selv om den ikke er begrenset til slike anordninger, bli beskrevet med spesiell henvisning til røranordninger hvor rørene utgjør en enkelt på forhånd dannet montasje, da dette letter monteringen av rørene på platens ryggrader.

En vanlig fremgangsmåte for fremstilling av rørplater omfatter impregnering av dukrør med en harpiks for å gjøre disse stive, men fremdeles gjennomtrengbare, anbringelse av rørene på en rekke ryggrader av blylegering, med én ryggrad for hvert rør, og fylling av rommet mellom rørenes indre og ryggradene med aktivt materiale, f .eks. blyoxydpulver fra en trakt, og rysting av montasjen for å kompaktere pulveret i røret. Denne fremgangsmåte byr på betraktelige problemer, omfattende tap av blyoxydpulver, ujevn fyllingsvekt og ujevn ifylling, og det aktive materiale er tilbøyelig til å bli for sterkt kompaktert ved bunnen av rørene under fyllingen som utgjør toppen av rørene under bruk.

Det er i britisk patentskrift nr. 947 796 for å minske disse problemer foreslått å- ekstrudere en pasta av aktivt materiale 'inneholdende et vannoppløselig fortykningsmiddel inn i rørene under høyt trykk. Denne metode fører imidlertid til plater som hadde uforutsibare, varierende elektriske egenskaper. Pastaen er også tilbøyelig til å brytes ned og mister sin flyt-barhet under trykk og også til å størkne i maskineriet hvis det forekom tidsmellomrom eller forsinkelser under produksjonsrekke-følgen.

I tysk utlegningsskrift nr. 2 243 377 er det foreslått å injisere et avmålt volum som tilsvarer rørplatens innvendige volum, av en sur bilakkumulatorpasta. i rørene i løpet av meget kort tid, f.eks. under 1,5 s. Pastaen inneholder en viss tilsatt mengde ytterligere vann. Dette påstås å føre til dannelse av en suspensjon, men blandingen er i virkeligheten en tykk pasta som ikke er selvutjevnende. De beskrevne pastaer inneholder 3 vektdeler grått blyoxyd, 1 vektdel rødt blyoxyd, 2,95 vektdeler oxyder pr. vektdel syre og vann og 0,06 vektdeler svovelsyre med en egenvekt på 1,4 for hver vektdel oxyd, dvs. 12,6 % av det grå blyoxyd var sulfatert. Det er i utlegnings-skrif tet beskrevet at pastaen har en dynamisk'viskositet på 3000 - 4000 centipoise. Det er ikke antydet noe angående hvilken målemetode for viskositeten eller måleapparatet som skal anvendes.

Oppfinnerne bak den foreliggende oppfinnelse har målt den i det tyske utlegningsskrift nr. 2 243 377 beskrevne pastas viskositet ved hjelp åv et viskosimeter med roterende blad,

som beskrevet nedenfor under anvendelse av den nedenfor beskrevne målemetode.

Det vriste seg at denne pasta hadde en torsjonsverdi (somiiefinert heri) målt i et viskosimeter med roterende blad på 10,595 kg-cm.' Pastaen er ikke selvutjevnende, dvs. at når en masse avsettes ærn en klump på en flat overflate, får den ikke en flat utjevnet overflate i løpet av 24 timer selv om små væs-kemengder skiller seg fra faststoffene under denne tid.

Fremgangsmåten byr på de ulemper at den krever en nøy-aktig dosering av det pastavolum som skal injiseres og pastaen har en så høy viskositet at den må tvinges inn. i rørene under

høyt trykk.

Dette behov for å anvende høyt trykk fører til at pastaen får forskjellig egenvekt langs rørenes lengde, og pastaen er tilbøyelig til å bli for..sterkt kompaktert ved rørenes innløp som utgjør rørenes bunn under bruk. Dessuten medfører kjente fremgangsmåter vanskeligheter med å få pastaen til å trenge inn over rørets fulle lengde, spesielt ved anvendelse av en dyp plate. Dette innebærer en sterk begrensning av størrelsen av :den plate som kan fylles. Derved oppstår ytterligere problemer ved fremstilling av akkumulatorer fra pastaen og ved bruk av akkumulato-rene .

Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at disse problemer enkeltvis og samlet kan minskes ved å anvende et sterkt forskjellig aktivt materiale, et apparat og en fremgangsmåte hvor en • hellbar væskeoppslemning med meget lav viskositet helles i eller mates inn i rørene under innvirkning av tyngden, hvoretter det når rørene er blitt fylt, fortrinnsvis kompakteres ved å tillate mottrykket å bygges opp. Ved å regulere verdien for det mottry.kk som tillates å bygges opp, kan kompakteringsgraden varieres etter ønske og en meget jevn kompaktering oppnås.

Det taes ifølge-oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte ved fremstilling av omhyllede ~ .batteriplater ved å innføre en blanding for aktivt materiale inneholdende vann i platens porøse omhylling når omhyllingen er anordnet på platens strømledende element, og fremgangsmåten er særpreget ved at det anvendes en blanding for aktivt materiale med et slikt vann-innhold at aktivt materiale filtreres ut av den porøse omhylling og et lag av aktivt materiale bygges opp i omhyllingen, idet laget bygges opp fra den ende som befinner seg lengst bort fra den ende hvorigjennom blandingen innføres'og tilbake til den ende hvorigjennom blandingen innføres, og væske avgis gjennom omhyllingens vegger i løpet av hele den tid som laget- bygges opp.

Det aktive materiale utgjøres fortrinnsvis av et aktivt blyoxydmateriale, og vektforholdet mellom faststoffer og vann i blandingen er fortrinnsvis 2,5:1-0,4:1.

Uttrykket "omhylling" er ment å dekke rekker av adskilte rør såvel som rekker av rør som er forbundet med hverandre eller dannet av plater av materiale, foruten en hvilken som helst omhylling som vil danne en pose eller lomme rundt platens strømoppsamlingselement eller -elementer og som effektivt fil-trerer ut aktivt materiale i form av et lag rundt det .strømle-dende element eller elementer.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse angår denne en fremgangsmåte ved fylling av omhyllede plater, fortrinnsvis rørplater, for batterier, fortrinnsvis bly/syreakkumulatorer, hvor en blanding for aktivt materiale innføres i den porøse omhylling for en omhyllet plate, f.eks. rørene, når rørene er anordnet på platens strømledende element, f.eks. ryggradene, og fremgangsmåten er særpreget ved at blandingen for det aktive materiale innføres i omhyllingen i form av en vandig oppslemning når omhyllingen er anordnet i et i det vesentlige vertikalt plan, slik at faststoffene kan avsettes mot bunnen av omhyllingen under innvirkning av tyngden, og den vandige oppslemning inneholder et vektforhold mellom aktivt materiale og vann på 2,5:1 - 0,4:1 og materialet for omhyllingen velges slik at aktivt materiale vil filtreres ut mens væsker vil kunne passere, og idet faststoffene således i det minsté delvis holdes tilbake i omhyllingen og væsken i det minste delvis passerer ut<i>gjennom omhyllingens vegger, og innføringen av oppslemningen i omhyllingen fortsettes inntil omhyllingen er fylt med aktivt materiale, hvoretter trykket i tilførselsmatérialet til omhyllingen tillates å stige til over 0,35 kg/cm 2, men ikke til over 7,03 kg/cm 2, og trykket deretter oppheves.

For å lette beskrivelsen av den foreliggende fremgangsmåte vil denne bli beskrevet i det vesentlige.under henvisning til rørplater.

Forholdet mellom oppslemningsvolumet som tilføres til rørene, og rørenes samlede innvendige frie volum i platene er fortrinnsvis minst 2:1, mer foretrukket minst 3:1, 4:1 eller 5:1, fortrinnsvis 5:1 - 15:1, og helst 6:1 -10:1.

Rørenes innvendige fri volum er det volum innen den innvendige diameter for rørene som ikke ér opptatt av de strøm-ledende elementer.

Den vandige oppslemning omfatter en blanding av vann og partikkelformig aktivt materiale. Oppslemningen kan være fri for tilsatt syre og den kan være i det vesentlige fri for sulfat. .Vektforholdet mellom faststoffer og væsker i oppslemningen innen det ovenfor angitte område som best kan anvendes, avhenger av det spesielle aktive materiale som anvendes, og av gjennom-trengbarheten av de rør som fylles.

Den vandige oppslemning omfatter fortrinnsvis en blanding av partikkelformig aktivt materiale, f.eks. blyoxyd, og vann i et vektforhold av 0,5:1 - 1,5:1 eller 2,0:1, fortrinnsvis 1:1 - 1,8:1 eller ca. 1,5:1.

En oppslemning med et oxydforhold på 0,1:1 hadde en egenvekt på 1,lg/cm , med et oxydforhold på 0,5:1 en egenvekt på 1,4, med et oxydforhold på 1:1 en egenvekt på 1,7, med et oxydforhold på 1,5:1 en egenvekt på 2,15 og et oxydforhold på 2;0:1

en egenvekt på 2,35 g/cm . 'Oppslemningen har fortrinnsvis en egenvekt på under 2,5 g/cm<3>.

De faste partikler i oppslemningen var slik at mindre enn 1 vekt% derav hadde en størrelse over 200 ym og mindre enn 1 vekt% derav hadde en størrelse under 0,001 ym, med. 95 vekt% derav med en størrelse på under 50 ym. Disse partikkelstørrel-. ser ble bestemt ved hjelp av sikting.

Med den uvevede duk beskrevet nedenfor foretrekkes.det

å anvende ike-surgjorte oppslemninger med et faststoff:væskeforhold på 2,0:1 - 0,5:1, f.eks. 1,5:1-0,7:1.

Med ikke-surgjorte oppslemninger foretrekkes det nærmere bestemt å anvende oppslemningsblandinger inneholdende grått blyoxyd eller rødt blyoxyd eller blandinger av grått blyoxyd og rødt blyoxyd inneholdende opp til 70 vekt% rødt blyoxyd, og fortrinnsvis blandinger av grått blyoxyd og rødt blyoxyd med et vektforhold på 66:34 - 33:67.

Med den spinne-vevede duk beskrevet nedenfor foretrekkes, det å anvende ikke-surgjorte oppslemninger med et' faststoff: væskeforhold på 2,5:1,- 1:1.

Med den vevede duk beskrevet nedenfor foretrekkes det

å anvende ikke-surgjorte oppslemninger med et faststoff:væskeforhold på over 2,0:1, f.eks. 2,4:1 - 2,5:1.

De oppslemninger som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, har viskositeter som er i det vesentlige de samme som for vann, dvs. som sammenlignet med vanlige akkumulatorpastaer og pastaene beskrevet i tysk utlegningsskrift 224 337. Viskositeten for oppslemningene ifølge oppfinnelsen kan ikke måles ved hjelp av et Brookfield-viskosimeter på grunn av at faststoffene ekiller seg ut ved henstand.

Oppslemninger som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er lett hellbare, og faststoffene skiller seg hurtig ut fra væske-fasen, dvs. i løpet av under 15 minutter ved henstand.

Blandingene er særpreget ved at de har en torsjonsverdi (som definert heri) iv.ålt med et viskosimeter med roterende blad på under 0,082 kg--cm, fortrinnsvis ikke over 0,055 kg-cm, ved 20° C.

Oppslemningenes halve suspensjonslévealder (som definert heri) er fortrinnsvis ikke over 15 minutter, fortrinnsvis 1-10 minutter.

Oppslemningene har viskositeter som er i det vesentlige uavhengige av skjærehastigheten, dvs. at de ikke er isotro-pe geler, og selv om viskositetene syrke med øket skjærehastig-het, er dette fall ikke fremherskende, og en gel dannes ikke når skjærkraften fjernes.

Oppslemningen kan inneholde vanlige fyllstoffer og tilsetningsmidler for det aktive materiale, som hydrofob eller hydrofil siliciumdioxyd, f. eks.. 0,1 - 0,5 vekt% , basert på oxydet. Innføringen av oppslemningen i rørene utføres fortrinnsvis under innvirkning av tyngden, dvs. ved nulltrykk, eller ved et trykk på under 0,35 kg/cm<2>inntil rørene er blitt fylt med blandingen, hvoretter trykket får stige til en verdi ikke over 7,03 kg/cm og trykket deretter oppheves.

Ifølge en anordning fylles rørene i det vesentlige ved innvirkning av tyngden, hvoretter trykket får øke for på-føring av et trykk mot det aktive materiale i det fylte rør i bare en brøkdel av den tid det tar å fylle røret. Trykket kan således være 0,35 - 3,52 kg/cm<2>, f.eks. 0,70 - 2,11 kg/cm<2>, anvendt f .eks. i l/.'^ tii 1/2 av den tid det tar å fylle røret, eller en tid som er lik den tid det tar å fylle røret. Røret kan således kreve 5 - 15 s for å fylles, og trykket kan påføres i 1 - 5 s.

Ifølge en annen utførelsesform påføres trykket i leng-re tid. Ved denne utførelsesform fylles rørene i det vesentlige under innvirkning av tyngden ved at oppslemningen pumpes inn i rørene under et mottrykk på null, og straks rørene er blitt fylt, fortsettes pumpingen og mottrykket tillates å bygge- seg.opp til en verdi ikke over 4,92 kg/cm . Trykket kan således være'0,35 3,52 kg/cm<2>, f.eks. 0,70 - 2,11 kg/cm<2>. Vekten av oxydet i "rørene kan reguleres ved å regulere trykkøkningen, som angitt, i eksemplene. Trykket fAr vanligvis bare anledning til å bygge seg opp til én fastsatt verdi, og når denner blitt nådd, oppheves trykket.

Det var overraskende og sto i motsetning til de tidligere forslag hvor hele ifyllingen utføres under, høyt trykk som fører til at det forekommer lagdannelse i det aktive materiale idet pastaen får en høyere egenvekt nær innløpet, at ved denne utførelsesform kan det aktive materiales egenvekt i røret økes jevnt over hele røret uten at det forekommer lagdannelse.

Rørmaterialet velges, som angitt ovenfor, slik at det vil filtrere det anvendte aktive materiale. Dette innebærer imidlertid ikke at hele mengden av det aktive materiale fjernes fra de væsker som avgis fra rørene, men bare tat en forholdsvis mengde derav holdes tilbake i rørene.

Som' nevnt ovenfor vil det forhold mellom aktivt-materiale og væsker som skal anvendes, avhenge av en rekke variable, omfattende typen av det materiale som rørene er laget av.

Det må balanseres mellom behovet for at materialet skal ha en høy gjennomtrengbarhet for vann for å oppnå en god ledningsevne ved anvendelse av den elektriske akkumulator, og behovet for at materialet skal gi en god filtrering slik at fyllingen hurtig kan utføres og det aktive materiale holdes tilbake i rørene i lang tid under bruk og når det er utsatt for sjokk og vibreringer. Et egnet materiale er laget av en uvevet plate av polyesterfibre med en tykkelse på 0,5 - 0,7 mm og en vekt på 120 - 160 g/cm , Denne er ikke gjennomhullet fordi dens porøsitet skriver seg fra de forskjellige avstander mellom dé fibre hvorav den er laget. Den har en gjennomtrengbarhet for nitrogen (som definert nedenfor) på 8,0 l/cm pr. minutt og en gjennomtrengbarhet for vann (som definert nedenfor) på 1,5 l/cm 2pr. minutt.

Det foretrekkes mer generelt å anvende et materiale

med en gjennomtrengbarhet for nitrogen på .0,5 - 20, fortrinnsvis 1-10, eller helst 3-9, l/cm 2 pr. minutt. Det bør fortrinnsvis også ha en gjennomtrengbarhet for vann på minst 0,01, fortrinnsvis 0,1 eller 0,5 til 1, 2 eller 5, l/cm 2 pr. minutt.

Som angitt nedenfor foretrekkes det å anvende en oppslemningsblanding hvori- partiklene av aktivt materiale har en gjennomsnittsstørrelse pa 5 - 20 ym.

Et materiale med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 1 - 30 eller 50 eller 100 ym kan imidlertid like godt.anvendes, såfremt rørmaterialet fremdeles har en tilstrekkelig fil-r treringsevne. Aktivt materiale med en større partikkelstørrel-se, som et kornformig materiale, f.eks. med en partikkelstørrel-sé på 0,1 - 1,0 mm, kan anvendes, og om ønsket kan blandinger av aktivt materiale med forskjellige partikkelstørrelser anvendes.

Det aktive materiale kan være et hvilket som helst som er ønsket for de: spesielle elektriske batterier - som skal fremstilles, og selv om oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til bly/syreakkumulatorer, kan den lære som fremsettes ifølge oppfinnelsen angående de nødvendige krav til blandingen for det aktive materiale og til materialet for omhyllingen, hvorved filtreringsfyllingen oppnås og et lag av aktivt materiale bygges opp fra bunnen av omhyllingen (toppen under bruk), gjøres gjeldende for andre élektrokjemiske systemer.

Under henvisning til bly/syresysternene vil blyoxydet fortrinnsvis ha partikler hvorav i det vesentlige alle har en størrelse på under 100 ym, f.eks. at under 1 vekt% derav har en diameter på over 200 ym. Dessuten er under 1 vekt%. derav partikler med en diameter på under 0,001 ym. Typisk har minst 50 vekt%, f.eks. 9 5 vekt%, av partiklene en diameter på under

50 ym, 50 vekt% har en diameter på under 10 ym, og 5 vekt% har en diameter på under 1 ym. Oxydet kan utgjøres av en blanding

av grått blyoxyd med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på

20 ym og rødt blyoxyd med en'gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 5 - 10 ym. Forholdet mellom grått blyoxyd og rødt blyoxyd kan være 95:5 - 5:95, selv om 90:10 - 50:50, f.eks. 33:67, er foretrukket.

Rørene klemmes fortrinnsvis fast ved toppen og bunnen slik at væskene kan unnslippe fra hele området av rørene.

Det er gunstig at en tilførsel av oppslemningsblandingen kontinuerlig blandes under ifyllingen og at et mindre forholdsvis mengde av oppslemningstilførselen innføres fra denne kontinuerlig blandede tilførsel i hver rørplate.

Tilførselen av oppslemningsblandingen avgis fortrinnsvis ved hjelp av en pumpe som gir en jevn avlevering og som holder oppslemningen suspendert, og i mellomrommene mellom innførin-gen i en rørplate resirkuleres oppslemningen fra pumpens utløp tilbake til dens innløp, f.eks. via et resirkuleringsrør som står i forbindelse med pumpens utløp, og en omrørt lagringstank hvorfra et tilførselsrør går til pumpens innløp.

Ifølge en første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte innføres oppslemningen fra. en pumpe inn i en rør-plate, og når denne plate er blitt fyllt, resirkuleres oppslem1-ningen kontinuerlig fra pumpens utløp til pumpens innløp og inn-føres deretter i-en annen rørplate.

Apparatet for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte omfatter fortrinnsvis minst én ifyllingsstasjon omfattende en anordning for å understøtte omhyllingen for en plate anordnet på sitt strømledendé element i et i det vesentlige vertikalt plan, og et ifyllingsmanifold som er innrettet for innføring av oppslemning i omhyllingen for en plate anordnet i støtteanord-ningen, idet apparatet dessuten omfatter en oppslemningslagringstank med en omrøringsanordning og innrettet for å inneholde en tilførsel av oppslemning av aktivt materiale, og en avleveringsanordning for avlevering av oppslemningen fra lagringstanken til manifolden for en valgt ifyllingsstasjon.

Avleveringsanordningen omfatter fortrinnsvis en resirkuleringsanordning for å resirkulere oppslemningen til lagringstanken når oppslemningen ikke avleveres til en ifyllingsstasjon.. '

Avleveringsanordningen kan omfatte en pumpe med et innløpsrør som står i forbindelse med lagringstanken og en ventilanordning, dvs. xesirkuleringsventilen, som står i forbindelse med pumpens utløp for avlevering fortrinnsvis til en valgt stasjon,.eller når flere enn én stasjon anvendes, til en valgt stasjon, eller for å resirkulere oppslemningen til lagringstanken.

Anordningen for understøttelse av platene er for-

trinnsvis slik innrettet at den vil understøtte rørplater, og

t

omfatter en ramme som er stivt festet til ifyllingsmanifolden og som er forsynt med øvre og nedre klemmer innrettet for frigjør-bart å klemme platen fast til rammen.

Klemmene kan være forsynt med tenner og avpasset i forhold til den ytre overflateprofil for rørplatens bunn og topp.

I det minste den øvre' klemme er fortrinnsvis forsynt

med en føyelig forseglingsforing.

Manifolden er fortrinnsvis innrettet for anvendelse i forbindelse med rørplater, og er da fortrinnsvis forsynt med en utløpsmunnstykkeanordning som består av stive ifyllingsrør anordnet i avstand fra' hverandre langs en rett linje med deres sentra på sentrene for platens rør og har ytre diametre som tilsvarer de innvendige diametre for platens rør. Rørene er således fortrinnsvis vertikalt anordnet slik at oppslemningen fyller rørene under innvirkning av tyngden.

Tilførselsrørene kan løpe gjennom en fjærende pakning, og rammens dimensjoner i forhold til platen er slik at enden av platen må tvinges opp inn i pakningen for å plasere platen i støtteanordningen.

En trykkømfintlig ventil er fortrinnsvis anordnet slik at den. står i forbindelse med innløpssiden for hver ifyllings-mainofold.

Det anvendes fortrinnsvis minst to. ifyllingsstasjoner for hver pumpe og oppslemningslagringstank, og resirkuleringsventilen er en tre-veisventil.

Den trykkømfintlige ventil eller hver trykkømfintlig ventil kan være slik anordnet at den automatisk vil påvirke innstillingen av resirkuleringsventilen eller av ventilanord ningen som forbinder manifolden eller hver manifold med den felles tilførselsledning, til dens resirkuleringsstilling, og slik at den opphever trykket mot platen straks det på forhånd bestemte trykk er.blitt nådd.

Pumpen omfatter fortrinnsvis en rotor i form av en enkelt startsspiralarmatur i en sylinder i form av en dobbelt-start spiral med to ganger rotorens stigning, hvor rotoren dreier seg rundt sin egen akse i én retning mens dens akse dreier seg rundt sylinderens akse i motsatt 'retning ved samme hastighet.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen ikke

er den foreliggende fremgangsmåte-Æegrenset til ifylling av omhyllede rørplater. Andre omhyllingsformer kan således anvendes, f.eks. konvoluttformede omhyllinger, og i.dette tilfelle behøver gitteret' ikke å foreligge som en kam av ryggrader, men kan ut-gjøres av et vanlig støpt gitter eller av en nettformet plate, f.eks. en metallduk eller -plate med utstansede åpninger, og det kan til og med utgjøres av en massiv plate såfremt den nødvendi-

ge strømoppsamlingsfunksjon utføres tilfredsstillende.

Omhyllingen kan utgjøres av et fleksibelt materiale eller av et stivt materiale, men i det minste når omhyllingen er fleksibel, foretrekkes det å understøtte dens flater med porøse støtteanordninger, f.eks. stive, gjennomhullede plater, duker eller gittere, under ifyllingen for derved å holde platens sider

i det vesentlige parallelle, mens væskene kan passere gjennom.' platen.

Med denne anordning må også innløpsmanifolden forand-

res slik at isteden for en rad med rør som danner plugger i endene av omhyllingens enkelte rør, en enkelt eller dobbelt rør-spalte er anordnet for å danne en .plugg i omhyllingens åpne nedre ende.. En dobbelt spalteanordning som strekker seg over gitterets ende og gir et par spalter som strekker seg langs hver side av gitteret qg kan klemmes til dette, kan by på fordeler sammenlignet med en enkelt spalteanordning.

Omhyllingens ende kan forsegles med en lang bunnstang eller ifylling. Denne kan bestå av en innvendig plugg som står

i inngrep med gitterets ende, og av et ytre klips eller en inte-grerende flens på pluggen som er innrettet for å komme i. inn-

grep med omhyllingens bunnside og holde denne mot pluggen.

Ifølge en annen utførelsesform kan tilbaketrekkbare ifyllingsrør som strekker seg ned i omhyllingen, anvendes isteden for en innløpsmanifold med faste rørutløp eller faste spalter.

Ved denne' anordning vil først ifyllingsrørene strekke seg helt

ned i omhyllingen rundt ryggradene (som nå ikke behøver å ha sen-trerende finner da ifyllingsrørene utfører denne funksjon). Etter h^ert som det aktive materiale kommer ut fra endene av rørene, trekkes rørene tilbake opp langs omhyllingen og stopper til slutt ved omhyllingens åpne øvre ende hvor de øyeblikkelig kan klemmes fast og deretter frigjøres for fullstendig fylling av platen.

Denne anordning er imidlertid tydelig mer komplisert

enn den anordning hvor oppslemningen ganske enkelt innføres ved toppen av rørene, og denne enkle anordning er langt foretrukket.

Oppfinnelsen kan praktiseres på forskjellige måter, og

to spesielle utførelsesformer med visse .forandringer vil neden-

for bli beskrevet som eksempel under henvisning til . tegningene, hvorav

fig. 1 er et skjematisk sideriss av en utførelsesform

av et apparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er en skjematisk perspektivskisse i forstørret målestokk av den på fig...1 viste if y llingskasse,

fig. 3 er et skjemstisk riss av en del av den på fig.

2 viste nedre klemme i åpen stilling, og hvor bare en del av platens rør er vist,

fig. 4 er et horisontalt tverrsnitt tatt langs linjen

IV - IV på fig. 3,

fig. 5 er et deltverrsnitt gjennom en del av den øvre klemme i åpen stilling, som vist på fig. 3,

fig. 6 er et generelt frontoppriss av viskosimeterét

med roterende blad som anvendes for å måle viskositetene av de ifølge oppfinnelsen anvendte oppslemninger,

fig. 7 er et detaljert frontoppriss av skovlemontasjen for det på fig. 6 viste viskosimeter,

fig. 8 er et horisontalriss av beholderen som skal anvendes sammen med det på fig. 6 viste viskosimeter for mottagel-

se av den prøve hvis viskositet skal måles,

fig. 9 er et horisontalriss basert på et mikrofotogra- . fi av den nedenfor beskrevne uvevede duk som anvendes i eksemplene,

fig. 10 er et frontoppriss av en foretrukken utførel-sesform av en satelittifyllingsstasjon for anvendelse i forbindelse med en annen utførelsesform "av oppfinnelsen, hvor oppslemning tilføres fra en sentral tilberedningsstasjon for oppslemning til en rekke satelittifyllingsstasjoner,

fig.. 11 er et sideriss av den på fig. 10 viste sate-littif yllningsstasjon,

fig. 12 er et horisontalriss av den på fig. 10 viste

satelittifyllingsstasjon,

fig. 13 er et horisontalriss av den sentrale

stasjon for tilberedning av oppslemning nevnt ovenfor i forbindelse med fig. 10,

fig. 14 er et sideriss av den på fig. 13 viste stasjon,

fig. 15 er et frontoppriss av en foretrukket utførel-sesf orm av ifyllingsmanifolden og den øvre klemme som anvendt i forbindelse med den på fig. 10 viste ifyllingsstasjon,

fig. 16 er et horisontalriss av den på fig. 15 viste ifyllingsmanifold,

fig. 17 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen XVII - XVII på fig. 15,

fig. 18 er et frontoppriss av en foretrukket utførel-sesf orm av en bunnklemme som anvendt i forbindelse-med den på fig. 10 viste ifyllingsstasjon, og

fig. 19 er et vertikalt tverrsnitt tatt langs linjen

XIX- - XIX på fig. 18.

Apparatet består av en oppslemningstank 10 hvori den oppslemning som skal fylles.i platerørene, lagres. Tanken er forsynt med en omrøringsskovl 11 anordnet ved tankens bunn og som drives ved hjelp av en belte- og trommeldrivanordning 12

som drives ved hjelp av en motor 13 med variarbar -hastighet.

Et vertikalt tilførselsrør 15 strekker seg oppad fra like over skovlen 11 til innløpet for en tilførselspumpe 16 som også drives, ved hjelp av en belte- og trommelanordning 17 som drives av en motor 18 med. varierbar hastighet. Pumpens 16 utløp står vertikale nedad i forbindelse med en plateifyllingsstasjon 20 ved hjelp av en tilførselsledning 19.'Tilførselsledningen løper gjennom et manometer .22, en to-veisventil 23 og' en f iskehalemani-fold 24. Ventilen 23 innstilles.slik at oppslemningen kan strøm-me vertikalt nedad til stasjonen 20, eller den innstilles slik at oppslemningen vil ledes til tanken 10 via et resirkulerings-rør 26 som rager nedad til like over røreskovlen 11. Rørene 15 og 26 har fortrinnsvis det samme tverrsnittsareal.

Mengden av oppslemningstilførselen holdes fortrinnsvis på ca. 150 kg, eller mer generelt på 100 - 200 kg, og den opp-slemnings-mengde som innføres i hver rørplate, dvs. den individuelle ifyllingsvekt, er 400 - 1000 g. Vektforholdet av aktivt materiale, f.eks. 75 kg i den kontinuerlig blandede oppslemnings-tilførsel i forhold til den individuelle ifyllingsvekt er mer generelt 200:1 - 25:1, f.eks. 160:1 - 100:1.

Stasjonen 20 omfatter en ramme 29 som er stivt festet i forhold til manifolden 24 og som har øvre og nedre klemmer 30 og 31.

Klemnene 3 0 og' 31 er forsynt med tenner og avpasset i forhold til den. ytre overflateprofil av rørplatens bunn og topp, da platen innsettes i klemmene med sin åpne bunnende vendt mot manifolden 24. Manifolden har en utløpsmunnstykkeanordning bestående av 6,35 mm lange kobberrør eller andre stive tilfør-selsrør med utvendige diametre som tilsvarer platerørenes innvendige diametre og som'er anordnet i avstand fra hverandre langs en rett linje,, idet tilførselsrørenes sentra befinner seg. på platerørenes sentra,

i

De åpne ender av platerørene passer således tett over tilførselsrørene og er festet til disse ved hjelp av den øvre klemme 30 som kan være forsynt med en føyelig forseglingsforing.

Den nedre klemme 31 holder platen i stilling og presser rørene mot en fortykket endeseksjon på ryggradene. Platens flater er fullstendig fri.

Ryggradene er laget av en vanlig blylegering og har vanlig utforming og er anordnet på en øvre skinne på sentra som tilsvarer rørenes sentra sammen med hvilke de vil anvendes. De er fortrinnsvis forsynt med korte aksiale finner som anvendes for å sentrere ryggraden i rørene og å hindre.ryggradene fra å bli. forvridd under håndtering før 'ifyllingen.

Stasjonen 20 vil nu bli':mer detaljert beskrevet under henvisning til fig. 2-5.

Som nevnt ovenfor omfatter stasjonen 20 en ramme 29 som'er stivt festet i forhold til manifolden 24. Denne ramme er delt i to deler 32 og 33 som er hengslet forbundet med hverandre langs den venstre kant/og det er delen 33 ,som er stivt festet til manifolden 24. ~ De øvre og nedre klemmer er begge i to deler 30A .og 30B og 31A og 31B..Delene 30A og 31A understøttes av rammens 29 bevegelige del 32, og delene 30B og 31B understøttes av rammens 29 festede del 33.

Den festede del 33 er også forsynt med øvre og nedre låsestenger 36 og 37 som er innrettet for inngrep med øvre og nedre håndtak 38 og 39 på den bevegelige rammedel 32 og holder ifyllingsstasjonen stengt.

Rammens 29 festede del 33 bærer også en nedre støtte-skinne 42 med en åpning 43 hvorigjennom en knast 44 på en plate 45 kan passere og som hjelper til med å anbringe platen i riktig stilling på ifyllingsstasjonen.

De øvre og nedre klemmer 30 og 31 har tannet profil

som er avpasset i forhold til de ytre, omhyllede dimensjoner av platen, og de to deler av hver klemme avgrenser i stengt tilstand en rad med sylindriske hull 4 8 som er forbundet med hverandre ved hjelp av spalter 49 med en tykkelse som er to ganger tykkere enn omhyllingsdukens 47, for derved å forhindre omhyllingen fra å skjæres istykker av klemmene.

Den nedre klemme 31 presser omhyllingsduken 47 mot de bredere skuldre 51 av platens tryggrader 52 for oppnåelse av en tett forsegling (se fig. 3 og 4).

På fig. 5 er vist klemmeahordningen ved manifolden 24. En manifoldplate 54 er forsynt med en rad tilførselsrør 55 som strekker seg nedad gjennom manifolden og har avsmalnende ender 56 som rager gjennom åpninger i en gummipaknirig 58. Denne er

fleksibel og kan presses sammen ved fingertrykk til bare ca. halvparten av dens tykkelse.i usammenpresset tilsatnd som er ca. 3,18 mm. På fig. 5 er omhyllingen 4 7 vist anbragt over tilfør-selsrørenes ender 56. Denne anordning er imidlertid i virkeligheten slik at pakningen 58 må presses sammen ca. 1,59 mm av man-telen 47 som tvinges opp inn i pakningen, for at platens Øvre. skinne skal anbringes på rammens nedre skinne. 42 (Denne sammen-pressing er ikke vist på tegningen). Klemmen 30 presser omhyl-lningsduken 47 rundt endene 56 av tilførselsrørene 55 for oppnåelse av god øvre forsegling. Rørene fylles deretter mens de er vertikalt anordnet og med deres øvre skinne ved bunnen.

Pumpen 16 gir en jevn avlevering og er av den velkjen-

te type, som f.eks. er solgt under varemerket "MONOPUMP", som omfatter en rotor i form av en enkel startsspiralarmatur i en sylinder i form av en dobbeltstartsspiralarmatur med dobbelt så stor stigning som rotoren, og hvori rotoren dreier seg rundt sin egen akse i én retning mens dens akse dreier seg rundt sylinderens akse i-motsatt retning med samme hastighet. Denne pumpe-

type gir en positiv fortrengning med jevn strømning og hindrer

at væsker og faststoffer skiller seg fra hverandre i oppslemningen.

Ifølge en annen utførelsesform (ikke vist) er ifyllingsstasjonen 20 dannet med en tvillingmanifold anordnet, idet hver manifold' fylles ved hjelp av pumpen 16. To-veisventilen 23 erstattes med en tre-veisventil, og hver ledning fra ventilen 23 til en manifold inneholder en trykkømfintlig ventil 70.

Denne ventil 70 er fortrinnsvis én trykkreduksjons-ventil som kan innstilles på et hvilket som helst ønsket trykk,' f.eks. 1,05 kg/cm2,, og som når dette trykk er blitt nådd, vil opprettholde trykket på 1,05 kg/cm 2inntil den betjenes, f.eks. manuelt.

Den fremgangsmåte som da vil følges er at en plate innføres i en manifold og at ventilens 23 stilling forandres fra resirkulering eller fra den annen manifold. Platen vil fylles f.eks. i løpet av 5 s, og deretter vil presset økes til 1,05 kg/cm 2og opprettholdes i 5 s. I løpet av denne tid vil operatøren ha fjernet den fylte plate fra den annen manifold og satt inn en ny plate. Han kan deretter skifte ventilens 23 stilling til øyeblikkelig resirkulering eller for straks å fylle den nye plate.

Ifølge en annen utførelsesform er trykkreduksjonsven-tilen 70 slik anordnet at pumpetilførselen vil skiftes til resirkulering og oppheve trykket mot platen straks det på forhånd bestemte trykk er blitt nådd.

Ifyllingsprosessen utføres i praksis som følger.

Oppslemningen fremstilles med den ønskede sammensetning i tanken 10 ved anvendélse av røreskovlen 11. En rørplate 50 monteres, de ikke-vevede dukrør 47 anbringes på metallryggradene 52, og platen bringes mot klemmene 30B og 31B på stasjonen 20

med sine åpne nedre ender skjøvet opp mot pakningen 58 og over ender 56 av manifoldens 24 tilførselsrør 55. Rammedelen 32 svinges deretter tett mot delen 33, og klemmene 30 og 31 stenges derved og låsestengene 36 og 37 festes over håndtakene 38 og 39. Røreskovlen 11 holdes i drift, og ventilen 23 stilles i resirkuleringsstilling slik at pumpen 16 forbindes med røret 28, og pumpen 16 settes igang. Resirkulering -utføres inntil strømmen er blitt jevn. Trykkindikatoren 22 angir nulltrykk mens resirkuleringen foregår.

'Ventilen 23 skiftes deretter til den stilling hvor pumpen 16. vil forbindes med manifolden 24. Oppslemningen strømmer ned gjennom stasjonen 20, og en del av det aktive materiale vil utskilles inne i rørene,'mens overskudd av væske og aktivt materiale avtrekkes gjennom rørenes duk 47 og tilbake til tanken 10. Ventilen 23 holdes i denne stilling inntil rørene er blitt fylt med aktivt materiale, og på dette punkt angir trykkindikatoren en forholdsvis - plutselig trykkøkning. Ventilen 23 settes deretter i den stilling hvor oppslemningen vil resirkuleres til tanken 10 via ledningen 26.

Klemmene 30 og 31 åpnes deretter, og -den fylte plate fjernes og platen utsettes for de ytterligere behandlinger, som innføring av en bunnskinne, beising, tørking og elektrolytisk formering.

Overskuddet av oppslemning i manifolden 24 faller ned

i tanken 10.

Under kontinuerlig drift kan den av indikatoren 22 angitte trykkøkning anvendes for å regulere ifyllingssyklusen, f.eks. for å påvirke ventilen 23 og åpne klemmene 3 0 og 31 for å løsne disse fra manifolden 24 og for å innføre en ny plate i den fastklemte stilling. Grensebrytere kan anvendes som kan påvirkes av den nye plate som står i inngrep med manifolden 24,

for å skifte ventilen 23 tilbake til ifyllingsstillingen.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 10 - 19, tilføres to eller flere, f.eks. tre, satelittifyllingsanordninger, som vist på fig. 1-5, oppslemning av et sentralt oppslemnings-reservoir og fra en etterfyllingstank som er anordnet på en vekt slik at den kontinuerlig kan veies. Reservoiret omrøres kontinuerlig og forsynes med en flotørregulert vanntilførsel for å holde oppslemningsvolumet konstant. Oppslemningen har til å begynne med et forhold oxyd:vann på 1,5:1. Hver satelittifyllings-anordning forsynes med en oppslemning ved hjelp av en pumpe med varierbar hastighet. Straks reservoirmengden har falt med 544 kg og forholdet oxyd:vann til 1,2:1, stenges pumpene til sateli-tene. 362,9 kg rødt oxyd og 181,5 kg grått oxyd tilsettes. Forholdet bxyd:vann i satelittene faller til ca. 1:1 mens dette gjøres. Når tilførselen fra reservoiret til satelittene igjen settes igang, gjenopprettes forholdet faststoff:væske.

Ved denne anordning foretrekkes det å øke tankens 10 volum i satelittifyllingsanordningen slik at når tilførselen fra hovedtanken stenges av under etterfylling, vil forholdet oxyd: vann ikke falle for sterkt. Oppslemningsmengden er således fortrinnsvis 500 - 625 kg, og vektforholdet mellom det aktive materiale i oppslemningen og den individuelle ifyllingsvekt (f.eks. 200 - 1200 g) er således 1300:1 - 200:1, f.eks. 1000:1 - 250:1. Blandingen av oppslemningen fortsetter i reservoiret under oxyd-tilsetningen, og straks denne er avsluttet, settes pumpene til satelittene igjen igang.

Den sentrale stasjon 100 for fremstilling av oppslemning er vist på fig. 13 og 14. Den foretrukne utførelsesform av satelittifyllingsapparatet 130 er vist på fig. 10 - 12 og 15 - 19.

Tre slike identiske ifyllingsapparater 130 forsynes fortrinnsvis med en oppslemning fra den sentrale stasjon 100 ved hjelp av en tilførselsledning .101 under pumpetrykk og en tilbakeløpsledning 102 under pumpetrykk eller ved innvirkning av tyngden.

Den sentrale stasjon•omfatter en sirkelformig oppslemningstank 103 som er anordnet på en bunnplate 10-4 via en vektcelle 105 og et par tverrfjæravfjæringer 106. Vektcellen og avfjæringene er anbragt ved hjørnene av en likebenet trekant. En vertikal omrøringsskovl 107 er anordnet for rotasjon rundt en vertikal akse i et horisontalt plan ved bunnen av tanken 103 og drives av en motor 108 .for'å holde faststoffene suspendert i tanken 103. Tanken har et lokk 109 med en skjermet åpning 110 (ikke vist) hvorigjennom en■pulvertilførselsmekanisme 111 kan tippe pulver inn i tanken 103.

Pulvertilførselsmekanismen 111 består av en heis 112 med en vugge 113 som kan komme i inngrep med en trommel 114 med aktivt materiale og løfte denne opp og rundt en sirkelformig bane og tippe denne inn i tanken ved stillingen 115 vist ved hjelp av strek-prikkede linjer på fig. 14. Mekanismen.111 er omgitt av en skjerm 116 som angitt ved hjelp av strek-prikkede linjer på fig. 14. Tanken 103 holdes fylt med vann ved hjelp av en kulekran 117.

Den foretrukne utførelsesform av ifyllingsapparatet som vist på fig. 10 - 12 vil nu bli nærmere beskrevet. Denne ligner sterkt den generelle utførelsesform av apparatet vist på fig. 1 - 5, og de samme henvisningstall vil bli anvendt for de samme deler.

Oppslemningstanken er således forsynt med en røreskovl 11 anordnet ved bunnen av tanken og drevet ved hjelp av en motor

13 med varierbar- hastighet via en gearkasse 131. En vertikal

tilførselsledning 15 med et filter ved sin nedre ende strekker seg oppad fra like over røreskovlen 11 til innløpet for en til-førselspumpe 16 av typen "MONOPUMP" som drives av en motor 18 med varierbar hastighet.

Pumpens 16 utløp 132 står i forbindelse med en felles tilførselsledning 133 som strekker seg forbi et par innløpsven-tiler 134 og 135 til et par med ifyllingsmanifolder 136 og 137 og til en resirkuleringsledning 138 som strekker seg ned i opp-

slemningstanken 10.

Ventilen 134 reguleres av en pneunu-.tisk sylinder 141 og en veiv 14 2 og er således anordnet at den alltid vil være åpen til manifolden eller for fprbiledning. Ventilen 135 er anordnet på lignende måte. Ventilen 135 reguleres av en lignende sylinder 143 og veiv 144.

Ventilene 134 og 135 anvendes for tilførsel til manifoldene 136 og 137 via ledningene 146 og 147 som strekker seg. opp fra ventilene til manifoldene slik at en eventuell avsetning i disse ledninger vil være tilbøyelig til å forekomme i området for ventilene 134 og 135 og lett kan spyles ut. Trykkmålerne 148 og 149 er anbragt i ledningene .146 og 147 og ér forsynt med trykkavskjæringsinnretninger slik at straks trykket i ledningene 146 eller 147 når en på forhånd bestemt, verdi, som kan bestemmes etter ønske, påvirkes sylinderen 141 eller 143 automatisk, og tilførselen fra pumpen skiftes over til forbiledning og tilbake-føres til tanken 10 via ledningene 133 og 138.

Sylinderne 141 og 143 er også anordnet slik at de sty-res av brytere som påvirkes av en dør 150 (selv om den om ønskes kan forbipasseres). Når døren er stengt over en manifold, f.eks. 15,1 på fig. 12, skiftes' ventilen 134 fra f orbilednings-stilling til tilførselsstilling, og oppslemningen tilføres til manifolden 136. Når trykket stiger og avstenges, kan døren deretter svinges til den annen side for å påvirke ventilen 14 3 for den andre ifyllingsmanifold 137.

Ifyllingsmanifoldene 136 og 137 står i forbindelse méd bunnklemmer 152, hvorav bare én er vist på fig. 10 for å gjøre tegningen enklere. Manifoldene og bunnklemmen er anbragt på en støtteplate 155 (se fig. 11) som helder bakover med en liten vinkel i forhold til vertikalen, slik at det er enkelt å sette platene på plass, i klemmene og å hindre at platene faller ut før. klemmene stenges.

Ifyllingsmanifoldene. er vist mer detaljert på fig. 18

og 19.

Ifølge fig. 15 - 17 består manifoldene av en manifold-hoveddel 160 som var boltet til monteringsplaten 155 og som til-veiebringer et rektangulært, horisontalt oppslemningsfordelings-hulrom 161 hvortil oppslemningen tilføres bakenfra gjennom en sentral åpning 162 hvortil ledningen 146 eller 147 er forbundet. Ved midten av hulrommets 161 øvre overflate er en åpning 163 hvori trykkmåleren 148 eller 149 er anbragt.

En rad med munnstykker 167 strekker seg nedad fra hulrommets 161 nedre overflate og ut gjennom hoveddelen 160, og det er over disse korte munnstykker at dukrøret er ført opp og hvortil det er klemt fast. Fastklemmingen oppnås ved hjelp av en bevegbar frontklemmeoverflate 170 som bæres i en ramme 230 som er festet til hoveddelen 160 ved hjelp av vertikale bolter 171. Klemmens innvendige overflate utgjøres av en rekke avrundede tenner, som vist på fig. 5, men tennene er avskrådd som vist ved 172 på fig. 17 . '

Frontklemmen 170 som virker ved en bevegbar bakre klemme 17 5, og de to klemmer påvirkes av et par pneumatiske sylindere 176 som er anordnet på stempelet som er festet til frontklemmen 170.

Sylinderne 176 er festet til den bakre klemme 175, og når de påvirkes for å tvinge ut stemplene 177, vil de således drive klemmeoverflaten 175 bakover henimot støtteplaten 155 og samtidig drive frontklemmen 170 fremover. Den distanse som således tilbakelegges, kan varieres ved hjelp av de regulerbare stoppemuttere 178. Klemmen 175 har en rund, med tenner forsynt øvre kant 180 som klemmer■den bakre kant av duken mot munnstyk-kene 167, og denne kant 180 er også svakt avskrådd, som vist på fig. 17. Klemmen 175 har også et med spor forsynt skjørt 181 for å lette anbringelsen av.platen i klemmen. Platen kan således hvile mot skjørtet 181 i de korrekte spor og deretter gli. oppad inn i klemmen. ,

På fig. 18 og 19 består bunnklemmen 152 av en ryggram-me 190 som er boltet fast til støtteplaten 155, men skilt fra denne ved hjelp av et avstandsstykke 191 slik at væsker som kommer- fra en plate i klemmen, kan strømme nedad bak denne. ■ Et par sideflenser 192 er boltet fast til ryggrammen 190, og en front-ramme 193 er hengslet festet til disse flenser ved hjelp av dreie-tapper 194. Minst én av flensene bærer også en stoppemutter 195 for å hindre frontrammen 193 fra å bevege seg mer enn 90° fra den stengte stilling. Frontrammen holdes i den stengte stilling eller i den åpne stilling ved hjelp av en over midten anbragt lerne fra disse gjennom en overløpsledningsanordning 231 som står i forbindelse med returledningen 102.

Vekten av oppslemningen i tanken 103 måles kontinuerlig eller periodevis av vektcellen 105, og når den har falt til en på forhånd bestemt verdi, avgis et varselsignal til operatøren.

Oppslemningen i tankene 10 blandes kontinuerlig og pumpes ved hjelp av pumpen 16 gjennom kretsen: ledningen 15, pumpen 16, ledningen 132, ventilen 134 stilt for forbiledning, ledningen 135 stilt for forbiledning og ledningen 138.

En plate omfattende dukrør anordnet på de strømledende ryggrader og med egnede dimensjoner for de øvre og nedre klemmer som anvendes, anbringes i en ifyllingsmanifold, f.eks. 136, og , de øvre og nedre klemmer stemges. Døren 150 er nu stengt, og hvis den automatiske anordning anvendes, forandrer sylinderne 141 ventilens 134 stilling slik at pumpen 16 forbindes med manis folden 136. Platen fylles, trykket i manifoldhulrommet'161 øker og ved den på forhånd bestemte verdi innvirker på trykkmåleren 148 som på sin side påvirker sylinderen 141 som skifter ventilens 134 stilling tilbake til forbiledning.

Straks døren 150 var blitt stengt, kunne operatøren ha satt en annen plate på plass i manifolden 137. Straks den før-ste plate er blitt fylt, kan han således begynne å fylle den neste plate før eller etter at den første plate er blitt fjernet. Syklusen kan fortsettes inntil hovedtanken 103 behøver etterfylling, og dette kan om nødvendig utføres av en annen anleggsope-ratør.

Ved enden av et skift eller når ifyllingsstasjonen skal etterlates, er det viktig at oppslemningen pumpes fra tanken 10 tilbake til tanken 103 og at ifyllingsstasjonen renses omhyggelig og dens ledning spyles med vann..

For beskrivelse av den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen er det blitt vist til plater.som fylles i et i det vesentlige vertikalt plan, og selv om ifølge fig. 1-5 platene fylles mens de er vertikalt anordnet, kan platene, som vist på fig. 10 - 19 og på fig. 11, like godt fylles når de er anordnet med en vinkel på ca. 5° i forhold til vertikalplanet.

Det vil derfor forståes at så lenge laget av aktivt materiale kan bygges opp jevnt fra den ende som befinner seg lengst borte fra innløpsenden og rommet mellom ryggraden og omhyllingen blir tilstrekkelig jevnt fylt på begge sider slik at det ikke vil gå ut over de elektriske egenskaper, er den nøyak-tige vinkel som platen har når filtreringsifyllingen finner sted, ikke av avgjørende betydning.

Selv om det således er klart viktig at platene holdes på plass med en stor skråvinkel, er det adskillig spillerom for variasjoner. Vinkelen vil klart variere avhengig av platens lengde og diameter og av ryggradens størrelse. Et meget trangt, ringformig rom fylles således, og sålenge den største horisontale avstand fra side til side over det skråstilte rør ikke er

flere ganger, f.eks. ikke mer enn 10 ganger, den minste tverrdi-mensjon for røret eller omhyllingen, kan det forventes at ingen . vesentlig uheldig innvirkning på jevnheten av fyllingen vil opp-stå.

Det kan således generelt være mulig å fylle rørene når

■de er skråstilt med en vinkel på så meget som 60° i forhold til vertikalplanet, selv om vinkler på opp til bare 20° i forhold til vertikalplanet antagelig er bedre.

Oppfinnelsen angår hva gjelder apparatet en rekke ytterligere utførelsesformer.

Ifølge en alternativ utførelsesform er det således anordnet minst to ifyllingsstasjoner for hver pumpe og oppslemningslagringstank, og manifoldene tilføres oppslemningen fra en felles tilførselsledning som forbinder pumpens utløp med resirkuleringsledningen., og ventilanordninger anvendes for selektivt å forbinde hver manifold méd tilførselsledningen.

Ifølge en annen utførelsesform av det foreliggende apparat omfatter den øvre klemme en fast, tannet overflate og en bevegbar, samvirkende, tannet overflate som er innrettet for å kunne beveges bort fra den faste overflate mens den holder seg parallelt i forhold til denne, ved hjelp av pneumatiske eller hydrauliske anordninger. Dessuten er for å lette væskestrømmen fra rørene minst én, fortrinnsvis begge, av de motstående over-flater av den nedre kant av den øvre klemme eller den øvre kant av den nedre klemme, eller fortrinnsvis begge '.klemmer, avskrådd.

Den bakre overflate av den øvre klemme bærer, fortrinnsvis en med spor forsynt del som henger ned fra denne for å lette anbringelsen av en plate i klemmen.

Ifølge en utførelsesform av foreliggende apparat har den nedre klemme en fremre klemmeoverflate som er hengslet opp-hengt fra en bakre klemmeoverflate, og det anvendes forspenningsanordninger for å. tvinge den fremre plate til lukket stilling eller til en fullstendig åpen stilling.

Oppfinnelsen angår også et anlegg for å fylle omhyllede akkumulatorplater, omfattende en sentral stasjon for fremstilling og oppslemning og minst ett ifyllingsapparat i overensstem-melse med de tidligere beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen, og en anordning for å tilføre oppslemning fra den sentrale stasjon til ifyllingsapparatet.

Anordningen for å tilføre oppslemning omfatter fortrinnsvis en anordning for kontinuerlig tilførsel av oppslemning til ifyllingsapparatet eller hvert ifyllingsapparat og en returanordning for tilbakeføring av oppslemning til den sentrale stasjon slik at oppslemningen kontinuerlig kan sirkuleres.

Stasjonen for fremstilling.av oppslemning omfatter fortrinnsvis en tank, en veieanordning for veiing av tanken, en omrøringsanordning for å holde oppslemningen suspendert, og en tilførselsanordning for aktivt materiale og en tilførselsanord-ning for væske.

Veieanordningen omfatter fortrinnsvis en vektcelle

anordnet under tanken.

Omrøringsanordningen omfatter fortrinnsvis en skovl som kan rotere ved bunnen av tanken. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved anvendelse av anlegget, hvor oppslemning kontinuerlig tilføres fra den sentrale fremstillingstank til hvert ifyllingsapparat og tilbake til den sentrale tank i en slik mengde at innholdet i ifyllingsapparatets oppslemningstank erstattes i det minste hver time, fortrinnsvis minst hver halv-time, og helst hvert 5.- 15 minutt.

Ifølge en annen utførelsesform (ikke vist) er dé tre ifyllingsapparater anordnet rundt den sentrale stasjon for fremstilling av oppslemning, isteden anordnet langs en rett linje med den sentrale stasjon ved enden av linjen eller på liihjen mellom naboifyllingsapparatet. Opp til seks ifyllingsapparater kan tilføres oppslemning fra en sentral stasjon. Tilførselsled-ningen 101 og returledningen 102 tilføres i dette tilfelle begge

oppslemning fra en pumpe, f.eks. en "MONOPUMP", og kan være laget av en strømpe eller ledning med en innvendig diameter på 2,54 cm.

De heri angitte viskositeter anvendes for å karakterisere oppslemningene som lett heldbare og med lav viskositet. De i tabellene 4, 7, 10 og 15 angitte viskositeter er de iakttatte viskositeter og ikke torsjonsverdiene (som definert heri) som anvendes for å karakterisere de foretrukne oppslemninger. Det vil forståes at for å omdanne de iakttatte torsjohsverdier ifølge, tabellene 4, 7, 10 og 15 til torsjonsverdiene (som definert heri), må bakgrunnsverdien på 0,055 kg-cm subtraheres fra de iakttatte verdier. Visse eksempler, f.eks. 2 og 24 i tabell 4 og 17, 26 , 34 , 54 , 55 og 56 i tabell 15,. har verdier som er de samme som bakgrunnsverdiene. Deres iakttatte torsjonsverdier er således ikke større enn bakgrunneverdien for de utførte målinger, og de tilfredsstiller den foretrukne viskositetskarakteristikk at de har en torsjonsverdi (som definert heri) på under 0,083

. kg-cm ved 20° C.

Et eksempel vil nu bli gitt på en spesiell metode for fremstilling av en plate. Dette eksempel ble utført under anvendelse av apparatet beskrevet under henvisning til fig. 1-5.

Platene var positive plater med femten rør hvert med en lengde på 22,9 cm. Rørene var laget av uvevede polyethylen-terefthalatfibre. Disse lages som følger: En tynn bane (1,5 m bred) av fibre med en gjennomsnittlig lengde på 11,4 cm fremstilles ved karding, og en pels . fremstilles ved å legge ca. 10 baner på hverandre for fremstilling av en kontinuerlig bane av uvevet duk (også med en bredde på i,5 m).

Fibrene strekker seg generelt langs banen som plise- ' res med sik-sak-mønster etter hvert som den fjernes fra en trans-portør som løper i samme retning som banens lengde, og til en transportør som løper med rett vinkel i forhold til banens lengde. Fibrene strekker seg' således i. det vesentlige på tvers av pelsens lengderetning, men på grunn av bevegelsesretningen for den annen transportør er fibrene i nabolag motsatt skrålagt ved en liten vinkel i forhold til tverretningen.

Dette materiale impregneres deretter med 50 vekt% av. et polyacrylbindemiddel. Det har en tykkelse på 0,5 .- 0,7 mm og veier 120 - 160 g/cm<2>

Dette materiale omdannes deretter til en rekke rør ved å føre to lag av materialet gjennom en flersymaskin for å feste lagene sammen langs parallelle linjer (f.eks. i en avstand fra hverandre av 2 pr. 2,54 cm) for dannelse av lommer eller .rør på vanlig måte.

Dette materiale dyppes deretter ned i en fenolharpiks og tørkes. Materialet tar opp 30 % fenolharpiks, basert på det uvevede materiales tørrvekt. Etter oppdeling av materialet til riktige lengder, innføres sirkelformige dorer med en diameter på 0,729 cm mellom radene av sting for dannelse av lommene. Materialet har en gjennomtrengbarhet for luft på 8,0 l/cm<2>pr. minutt og en gjennomtrengbarhet for vann på o 1,5 l/cm 2pr. minutt. Dets struktur er vist på fig. 9.

Det fremgår av fig. 9 at denne uvevede duk er laget av vilkårlig innfiltrede enkeltf ibre». Fibrene har en diameter på ca. 25 ym, eller mer generelt 20 - 50 ym. Avstanden mellom enkeltfibrene er vanligvis under 250 ym, og som regel under 100 ym, og da materialet dessuten har en tykkelse på 0,5 - 0,7 mm, har det en tredimensjonal struktur som muliggjør overlapping av en rekke enkeltfibre langs en hvilken som helst bane fra overflate til overflate av platen. Materialet har en utmerket filtreringsevne for anvendelse ved utførelse av den foreliggénde fremgangsmåte da det selv om det i form av et rør muliggjør pas-sering av både væsker og faststoffer, hurtig fylles med aktivt materiale når dette tilføres til eller heldes inn i rørene under innvirkning av tyngden.

Gjennomtrengbarheten for luft ble målt som følger:

En prøve med en diameter på 2,8 cm (et effektivt tverrsnittsareal på 6,16 cm<2>.) ble klemt fast, og den tid det tok for 50 1 tørt nitrogen å strømme gjennom prøven ved 20° C under

en trykkforskjell på 1,5 cm vannsøyle, ble notert.

Materialet er for gjennamtrengbart til at anvendelse av kvikksølvporosimetri eller måling av luftstrømmen gjennom en med en alkohol mettet prøve vil være nøyaktige målemetoder.

Gjennomtrengbarheten for luft er imidlertid kjent for nøyaktig å angi et materiales filtreringsevne, og materialer som er egnede for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte, kan således velges ved å måle deres gjennomtrengbarhet for luft.

Gjennomtrengbarheten for vann ble målt for den .samme prøve ved å måle den tid det tok for en vannsøyle med en opprinnelig høyde på 4 2 cm og et volum på 1 liter å strømme gjennom prøven under innvirkning av tyngden.

Nedstrøjnsenden av søylen under prøven ble stengt, van-net ble innført over prøven, og nedstrømsenden under prøven ble deretter åpnet mot atmosfæren.

Den i dette eksempel 1 anvendte oppslemning var laget av en blanding av 1 vektdel grått blyoxyd (med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 20 ym) og 2 vektdeler rødt blyoxyd (med en gjennomsnittlig pårtikkelstørrelse på 5 - 10 ym) blandet med ledningsvann i et vektforhold på 1,5:1.

Tanken 10 inneholdt 150 kg oppslemning, og røreskovlen 11 med en størrelse på 76,2 x 3,8 cm ble' omdreiet med 30 - 70 omdreininger pr. minutt (opm) for å holde faststoffene suspendert. Pumpen 16 ble innstilt på en volumkapasitet på 9,5, eller mer generelt 4-10, l/min., og under resirkuleringen viste trykkindikatoren 22 nulltrykk. Under anvendelse av de samme omrørings- og pumpebetingelser ble ventilen 23 satt i ifyllingsstilling. Indikatoren 22 viste nulltrykk i 5 s, og 1,05 kg/cm<2>etter ytterligere 1 s, da ventilen 23 igjen ble satt i resirkuleringsstilling. Rørenes innvendige volum var 105 cm 3.

Volumet av oppslemningen som passerte gjennom platen, var 0,8 1, dvs. at forholdet mellom oppslemningens volum og platens innvendige volum var 1,6:1.

Strømningsmengder på under 4 l/min. viste seg å gi forholdsvis langsomme.ifyllingshastigheter, og dette minsket prosessens produksjonskapasitet, mens strømningsmengder på over 13 l/min. viste seg ved anvendelse av disse spesielle celler å gi forholdsvis lave fyllvekter for platene.

-Mens oppslemningen således innføres i de øvre ender

av rørene, fylles disse opp fra bunnen av, et oxydlag bygges jevnt opp i. røret, og vann og endel oxyd kommer ut gjennom rørets duk hovedsakelig, ved nivået for den øvre overflate av det aktive materiale i røret. Væske avgis imidlertid også over den samlede fylte lengde av røret, og det antas at ytterligere væske tvinges ut over den samlede lengde av røret straks mottrykket begynner å'øke.

Platen ble deretter tørket. Platene ble veiet, og vekten var 450 + 20 g. Platene ble deretter beiset på vanlig måte. Et . stort antall plater ble' fremstilt på denne måte. Noen ble skåret opp og veid, og det forekom ingen betydelig vektvaria-sjon mellom rørenes topp, midte og bunn. For andre plater ble de elektriske egenskaper målt og sammenlignet med plater rystet med tørt pulver ved anvendelse av det samme aktive materiale. Disse plater ble betegnet som standardplater.

Platene fremstilt ifølge den foreliggende fremgangsmåte, hadde i det vesentlige den sammé utladningsvarighet ved den første og også ved den tiénde utladning ved en standard lade/ utladingsmetode på samme måte som standardplatene.

Plater med adskilte rør med innvendige volum på 50 - 250 cm 3 kan lett fylles.

Det har imidlertid vist seg ifølge oppfinnelsen, nevnt . ovenfor, at kompakteringsgraden og således den samlede tørre fyllvekt for rørene kan reguleres ved å regulere det trykk som tillates å kunne bygge seg opp ved slutten av ifyllingsperioden.

Det har således vist seg ved anvendelse av den samme oppslemning og de samme rør som beskrevet ovenfor, at hvis trykket bare får stige til 0,35 eller 0,49 kg/cm2, blir vekten 420

g + 5 %. Hvis trykket får stige til 1,05 kg/cm 2, blir vekten 450 g + 5 %, og hvis trykket får stige til 2,46 kg/cm, 2, blir vekten 500 g + 5 %.

Dessuten er rørene fremdeles jevnt fylt uten lagdannelse ved anvendelse av disse fyllvekter..

Det aktive materiale i rørene ved en fyllvekt på 4 50 g har en egenvekt på 4,3 g/cm .

Når dette eksempel ble gjentatt ved anvendelse av en pasta av 3 vektdeler oxyd pr. 1 vektdel vann (idet pastaene hadde en egenvekt på 3,5 g/cm 3), ble materialet i det vesentlige ekstrudert inn 1 rørene som ble fylt i løpet av under 1 s. Ingen vesentlig væskemengde passerte ut g.jennom rørene, og ved undersøkelse hadde platene en betydelig lagdannelse f.or egenvek^ten i rørene.

Eksempel 2- 27

Disse eksempler ble utført ved anvendelse av det i forbindelse med fig. 1-5 beskrevne apparat og ved anvendelse av den i eksempel 1 beskrevne metode.

Rørene ble laget på samme måte som beskrevet for de uvevede rør ifølge eksempel 1, men med.den unntagelse at de hadde en lengde på 36,8 cm istédenfor 22,9 cm.

Rørene av uvevet duk' ifølge eksempel .1 .ble anvendt for visse av eksemplene, som angitt ved bokstavene N-W i de neden- ' stående tabeller IA og IB og 2A og 2B. To andre duker ble også anvendt.

Den ene var en spinne-vevet duk, betegnet med S.W. i

de nedenstående tabeller IA og IB og 2A og 2B, og hadde en gjennomtrengbarhet for luft (som definert heri) på 6,0 l/cm 2 pr. minutt. Den hadde 18 vefttråder pr. cm og 22 varptråder pr. cm. Varptrådene hadde en diameter på ca. 250<y>m og vefttrådene en diameter på ca. 375 ym. En undersøkelse under mikroskopet viste at avstanden mellom nabovarptråder og nabovefttråder var høyst ca. 250 ym x 250 ym, men disse avstander var krysset av broer av et stort antall løse fibre som raget ut fra trådene. Den. effektive filtreringsevne for duken forbedres derved sterkt.

Den annen duk var en vevet duk betegnet med W. i de nedenstående tabeller IA og IB og 2A og 2B, og hadde en gjennomtrengbarhet for luft (som definert heri) på 15,2 l/cm 2pr. minutt.

Den.hadde 18 vefttråder pr. cm og 22 varptråder pr.

cm. Varptrådene og vefttrådene hadde en diameter på ca. 250 ym. En undersøkelse under mikroskopet viste at avstandene mellom nabovarptråder og nabovefttråder var ca. 250 ym x .250 ym og at de ikke var krysset av fibre som raget ut fra trådene. Filtre-ringskapåsiteten for denne duk var således langt mindre enn

for den spinne-vevede duk..

De anvendte materialer er angitt i de nedenstående

tabeller IA og IB og 2A. og 2B.

Oppslemningen ble laget av blandinger av grått blyoxyd (med gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 20 ym) og rødt blyoxyd (med gjennomsnittlig partikkelstørrelse .5 - 10 ym) blandet med ledningsvann i forskjellige vektforhold.

Av de faste partikler i oppslemningen hadde under 1 vekt% en diameter.over 200 ym>under 1 vekt% hadde en diameter under 0,001 ym, og 95 vekt% hadde en diameter under 50 atti. Disse partikkelstørrelser ble bestemt ved sikting.

Tanken 10 inneholdt 150 kg oppslemning, og røreskovlen

.11 med en størrelse på 76,2 x 3,8 cm ble rotert med 30 - 70 opm for å holde faststoffene suspendert.. Pumpen 16 ble anvendt med forskjellige volumkapasiteter, som angitt i tabellene IA og 2A. Under resirkulering viste trykkindikatoren 22 nulltrykk. Under anvendelse av de samme omrørings- og pumpebetingelser ble ventilen 23 stilt i ifyllingsstilling, og den tid indikatoren 22 viste nulltrykk ble notert, og den samlede tid inntil ventilen 23

igjen ble stilt i resirkuleringsstilling og det høyeste trykk nådd, notert. Disse er gjengitt i tabellene IA og 2A. Rørenes

.samlede innvendige frie volum var 170 cm 3.

I den nedenstående tabell 3 er angitt lagdannelsesresultatene for visse av eksemplene og målinger av porøsiteten av det aktive materiale for visse av disse eksempler.

Eksempel 7 gjelder for det ve<y>ede rør W. Eksemplene 6, 9, 12, 15, 16, 19, 22 og 23 gjelder for det spinne-vevede rør SW, og de øvrige eksempler gjelder for det uvevede rør NW. Rørene i alle eksempler ble fylt på den i eksempel 1 beskrevne måte, dvs. at faststoffene filtreres ut og faststoffnivået stiger gradvis opp langs rørene, idet hovedmengden av.væskene avgis fra rørene ved det nivå som på det angjeldende tidspunkt ble inntatt av faststoffene.

Fotnoter til tabellene IA og IB og 2A og 2B og tabell 3.

1) Forhold f aststof f er'/ væsker . :

a) . Vekten av faststoffer fjernet med prøvene av filtratet er ikke blitt tatt med da vektene av disse prøver var forholdsvis små og det ikke var noen måte for enkelt å bestemme forholdet mellom faststoffer og væsker i filtratene. b) Forholdene er blitt beregnet uten å ta med mengden av væsker som ble fjernet med pastaen i rørene. Disse forhold yter

derfor et litt for lavt innhold av faststoffer i oppslemningene.

2) Forhold grått oxyd/ rødt oxyd.. Disse er blitt.antatt å

holde seg konstante, med unntagelse av når ekstra mengde grått

oxyd eller rødt oxyd tilsettes.

3) Våt pasta i plate. Vekten av dukrøret, blyryggradene

og en bunnskinne var 654 g. De angitte verdier gjelder for den

. våte fylte plate plus en løs bunnskinne minus 654.

4) % utskillelse fra prøven. Dette er høyden A av faststoffene i beholderen dividert med høyden B av væskene fra bunnen av beholderen, uttrykt som prosent etter at prøven var blitt omhyggelig rystet i 0,5 minutt og deretter fikk avsettes i vertikal stilling i 24 timer.

Beholderen er et reagensglass med rund bunn og en innvendig diameter på 1,5 cm, og minst 9 cm oppslemning fylles i reagensglasset. 5) 1/ 2 levealder for suspensjonen. Dette er den tid det

tar for prøvens faststoffnivå i beholderen beskrevet under 5) ovenfor å synke til halvveis mellom B og A.

Undersøkelsen utføres ved å anbringe et gummibånd med sin nedre kant på nivået halvveis fra bunnen av reagensglasset, dvs. (B + A)/2 cm, kraftig rysting av reagensglasset i minst 1/2 minutt eller inntil alle faststoffer er fortrengt.fra'bunnen av reagensglasset, og deretter oppretting av reagensglasset og måling av tiden fra dette tidspunkt til det tidspunkt når. lys først er synlig under gummibåndet.

6) Pumpehastighet. Dette er ganske enkelt en innstilling. Volumet av oppslemningen som ble pumpet gjennom manifolden, ble målt ved forskjellige innstillinger ved å oppsamle oppslemningen . etter hvert som den kom ut fra manifolden. To målinger ble ut-ført for hver pumpeinnstllling. Oppslemningens volum ble målt.

En kurve ble deretter avsatt av volumet ved pumpeinn-stillingene 0, 20, 30 og 40 mot tiden i sekunder (ved anvendelse av en stoppeklokke). Det ble oppnådd en tilnærmet rettlinjet kurve. 7) Tid før start av trykkøkning. Dette er tiden mellom målingen av innløpsventilen og når trykkmåleren virkelig begynner å bevege seg istedenfor bare å flakke. 8) Teoretisk volum pumpet før start av trykkøkning. Dette er tiden angitt i kolonne åtte fra venstra av tabellene IA, 2A, 11A, 12A og 13A multiplisert med volumavlesningen i kolonne 7 fra venstra av tabellene IA, 2A, 11A, 12A og 13A og er. rent teoretisk. 9) Lagdannelse. (Tabell 3) Denne bestemmes ved å beise platene i svovelsyre med en egenvekt på 1,40 i 6 timer, fulgt av tørking i 12 timer ved 82° C.

Den øvre skinne og den nedre skinne ble deretter skåret ut av platen og resten skåret opp i fire like horisontale strimler betegnet med A, B, C og D, idet A ble skåret ut ved enden av platens nedre skinne. Disse ble deretter veiet. De horisontale strimler ble •. deretter delt opp i fire seksjoner av tre rør utelatende hvert fjerde rør og betegnet med 1 til 4, med et 1 ved platens knastside. De fire seksjoner 1 fra hver av de horisontale strimler ble deretter veiet, og den under 1 i tabell 6 angitte verdi er denne verdi. De andre vertikale seksjoner 2,

3 og 4 ble veiet på samme måte.

10) Blyantporøsitet. (Tabell 5) Denne bestemmes ved hjelp

av den velkjente kvikksølinntrengningsporøsitetsmåling og utføres for de samme prøver som i tabell 3. Detaljer angående denne målemetode er gitt i britisk patentskrift nr. 1 331 257.

Viskositetsverdiene for visse av de i. de ovenstående eksempler anvendte oppslemninger som målt i viskosimeteret med roterende blad, er gjengitt i. den nedenstående tabell 4.

Det anvendte viskosimeter er vist på fig. 6, 7 og 8.

Apparatet består av en ramme 110 som bærer en elektro-motor 111 som driver en skovlanordning 120 via en gearkasse 112

og en. torsjonstransduktor 119. Hastigheten i gearkassen 112. registreres av en tachogenerator 113 med en utgang som tilføres til et tallvoltmeter 113A. Spenningssignalet avgis av torsjons-tra.nsduktoren, og overføres til en kartskriver 114. Skriveren har en varierbar karthastighet og en varierbar skala.

En prøvebeholder 130 er klemt fast på et tilpasset bord 115 som kan heves og senkes langs styreskinner 116 ved hjelp av en pneumatisk sylinder 117. Prøvebeholderen' 130 har et fjernbart lokk over skovlemontasjen 120. Lokket kan festes til beholderen ved hjelp av en utvendig bajonettlås (ikke vist).

Skovlanordningen 120 er fjernbart festet til gearkas-sens 112 utgangsaksél 118 og består av en sentral stang 121 med en nedre knott 122 som under bruk hviler i et hull 132 i beholderens 130 bunn. Stangen-121 har en diameter D5 på 1,3'cm og bærer 3 par skovler 123, 124 og 125. Skovlene 123 og 125 ligger i . samme plan og har en rett vinkel i forhold til skovlene 124'. Alle skovlblader er vertikale og således parallelle med stangens 121 akse. Skovlene bæres på armer 126, 27 og 28. Avstanden D6 fra midten av armen 126 til knotten 122 er 6,5 cm, avstanden D.7 fra midten av armen 127 til knotten 122 er .3,9 cm, og avstanden fra midten av armen 128 til knotten 122 er 1,6 cm. Bredden av hver skovl D3 er 1,2 cm, og en søyle D2 er 1,2 cm og dens tykkelse 0,1 cm. Avstanden D4 fra hver skovles innvendige kant til overflaten av standen 121 er 1,5 cm.

Avstanden Dl mellom de utvendige kanter av skovlene i

et skovlepar er 6,8 cm.

Beholderens 130 innvendige høyde er 8,2 cm og dens innvendige diameter 8,8 cm. Det er fire innvendige skjermer 135 anordnet ved endene av diametre med rett vinkel i forhold til hverandre. Tykkelsen D10 av h<y>er skovle 135 er 0,3 ein, og den strekker seg en distanse innad D9 på 0,5 cm. Avstanden Dll. mellom skovlene langs en diameter er 7,6 5 cm. Hver skovle strekker seg over beholderens fulle høyde.

Beholderen og skovlene er laget av glatt rustfritt stål.

Apparatet anvendes som følger:

Beholderen.fylles til en dybde av 8,2 cm med det mate-, riale som skal undersøkes, og heves opp til en stilling hvor den klemmes fast til bordet 115, og lokket 131 festes.

Kartskriveren 114 settes igang, og motoren 111 settes deretter igang med gearet innstilt på en lav skjærhastighet, f.eks. 6 opm. Torsjonen til å begynne med og torsjonen under jevn tilstand registreres av torsjonstransduktoren 119,. og motoren og skriveren holdes igang inntil en konstant torsjonsverdi er blitt registrert i minst 2 minutter. Dette er torsjonsverdien under jevn tilstand. Torsjonsverdien under jevn tilstand noteres, og hvis en opprinnelig topp var tilstede, noteres denne kjennsgjerning.- Prøven blir deretter fjernet og rystet med resten av materialet som skal måles, og beholderen.fylles påny. Målingen gjentas deretter ved en høyere skjærhastighet, f.eks. 18 opm. Syklusen gjentas for så mange skjærhastigheter som ønsket.

Bakgrunnstorsjonsverdien, dvs. med. beholderen 130 tom, viste seg å være 0,055 kg-cm ved alle de i tabell 2 angitte skjærhastigheter. Den samme verdi ble erholdt da måleren ble fylt med,vann.

Torsjonsverdien, som definert heri, målt med viskosimeteret med roterende blad, er verdien for torsjonsverdien under jevn tilstand for prøven målt på den ovenfor beskrevne måte med den ovenfor beskrevne maskin ved en skjærhastighet på 6 omdreininger av skovlene pr. minutt ved en omgivelsestemperatur på

20° C, minus bakgrunnsverdien ved 20° C. ' .

Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at ved forhold mellom oxyder og vann på over 2,5:1 forekommer-ikke filtrerings-prosessen, og prosessen er langt vanskeligere å kontrollere. Det er således en tilbøyelighet for platene til å bli overfylt og for tette og for rørene til å bli fylt ujevnt, og store lommer og avstander er tilbøyelige til å forekomme og også områder med lavere egenvekt fordelt ujevnt gjennom platen.

Med forhold' mellom oxyder og.vann på under 0,4:1 blir den tid det tar å fylle platen meget lang, og den oxydvekt som kan innføres i rørene, er tilbøyelige til å falle til uaksepter-bart lave verdier.

Det foretrekkes således at vekten av den våte pasta i platene anvendt i eksemplene 2-27 er.minst 800 g, fortrinnsvis 800 - 950 g.

Det fremgår av tabell 4 at viskositeten for de ifølge oppfinnelsen' anvendte vandige oppslemninger er meget lav og i det vesentlige den samme som for vann sammenlignet med viskositeten for vanlige akkumulatorpastaer og pastaen ifølge eksempel 1 i tysk utlegningsskrift nr. 2 243 377. Sammenlignet med en torsjonsverdi bestemt ved et viskosimeter med roterende blad på 48,3 kg-cm ifølge det tyske utlegningsskrift har således typiske hellbare selvutjevnende oppslemninger som anvendes ifølge oppfinnelsen, verdier, under... 0,138 kg-cm, og nærmere bestemt ikke over 1,104 kg-cm Eksempler' 28 - 33

Dette er eksempler på blandinger med høy viskositet og er gitt bare for sammenlignings skyld og er ikke dekkende for den foreliggende oppfinnelse.

Disse er eksempler på anvendelse.av blandinger med en torsjonsverdi (som definert heri) bestemt med et viskosimeter med roterende blad på 0 ,0 83 kg-cm og derover. Eksemplene 2-8 - 32 ble utført med det på fig. 1-5 viste apparat. Eksempel 33

ble utført ved det på fig. 10 - 19 viste apparat. Dette apparat er forskjellig ifra det tidligere, apparat bare med den av

monopumpen avgitte, oppslemningsmengde, ved anvendelsen av en på forhå,nd innstilt trykkømf intlig bryter som automatisk avstenger tilførselen av oppslemning straks trykket i tilførselsrørene til

manifolden når en på forhånd bestemt verdi, og ved visse kon-struksjons trekk..

De forholdsvise mengder av bestanddeler og de i eksemp-■ lene anvendte betingelser er gjengitt i nedenstående tabeller 6A og 6B.

Viskositetene for de anvendte blandinger er gjengitt i

tabell 7 og lagdelingsresultåtene for eksempel 33 i tabell 8.

Ingen av disse blandinger ga fylling ved'filtrerings-fyllingsmetoden. De ga alle en fylling fra innløpsenden og nedad. Enkelte blandinger, som blandingen ifølge eksempel 30, var til og med for tykke til at de kunne pumpes inn i rørene. I eksempel 31 ble ikke alle rør skikkelig, fyllt. Det fremgår av tabell 8 at egenvekten for det aktive materiale i platen ifølge eksempel 33 varierte betraktelig, dvs. med + 20 %, sammenlignet med den høyeste variasjon ifølge tabell 3 på + 4 %.

Det viste seg også at anvendelsen av disse pastaer med høyere viskositet var tilbøyelig til å innføre problemer på grunn av en sporadisk blokkering av maskineriet under bruk.

Det er blitt nevnt ovenfor at andre elektrokjemisk aktive materialer foruten aktive materialer av bly/syre kan anvendes for utførelse av den foreliggende fremgangsmåte.

Bestanddelene som anvendes ved slike alternative utførelses-former må selvfølgelig være forenelige med hverandre. Når således f.eks. alkaliske, negative, aktive materialer skal anvendes, må ryggradene være laget av et metall med en tilstrekkelig korrosjons-motstandsdyktighet overfor den alkaliske omgivelse, og f.eks. strøm-oppsamlingsryggrader av rundt stål eller båndstål kan anvendes og disse kan være nikkelbelagt, og polyesterdukrørene kan erstattes med polyamiddukrør, f.eks. av nylon. Foretrukne eksempler på alkaliske, elektrokjemisk- aktive materialer omfatter nikkelhydroxyd for den positive plate og kadmiumhydroxyd for den negative plate. Disse inneholder typisk en forholdsvis mengde av et elektrisk ledende materiale, f.eks. grafitt, som er tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende ledningsevne, fortrinnsvis 5-15 vekt%' grafitt. Stål kan anvendes som strømoppsamlingselementet,

<p>g det kan også anvendes som omhylling for det aktive materiale i en egnet porøs tilstand slik at filtreringen kan oppnås. Andre alkaliske., elektrokjemisk aktive materialer omfatter jernoxyd som det negative, aktive^materiale.

Nikkelhydroxydet kan også inneholde fordelte nikkelpartikler eller -flak for forbedre dets, elektriske ledningsevne. Jern-oxydet kan også inneholde et ledende materiale for å forbedre jernoxydets ledningsevne.

Elektrolytten består typisk av vandig kaliumhydroxyd som

kan inneholde en liten mengde lithiumhyd-roxyd.

En rekke forskjellige elektrokjemisk aktive materialer av bly/syre er allerede blitt omtalt, omfattende grått blyjxyd og rødt blyoxyd. Grått blyoxyd selges i en rekke forskjellige kvaliteter med forskjellig innhold av bly og blymonoxyd (PbO) og forskjellige partikkelstørrelser, avhengig av fremstillingsmetoden. Hardinge-oxyd som fremstilles ved maling, av blyemner i en kule-mølle, har et blyinnhold ,på 20-40 vekt%, f.eks. 30 vekt%, og et PbO-innhold på 80-60 vekt%, f.eks. 70vekt%.

Det sorteres ved hjelp av luft, og de grovere partikler returneres for fornyet nedmaling. Det har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 15-25 /*- m, fortrinnsvis 20 yO^ m.

Tudor-oxyd er et annet oxyd som fremstilles ved nedmaling, men det sorteres ikke ved hjelp av luft og har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 30-50 / o^ m, fortrinnsvis .4 0yum.

Oxyd fremstilt ved hjelp av røsteprosessen (f.eks. Barton-kjeleprosessen) har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 12-15JUA<\.

Selv om det ved oppfinnelsen er blitt gjort mulig å anvende kjemisk inerte omhyllinger, utelukker ikke dette at rørene kan fylles med de aktive materialer i metallisk tilstand som kjemisk eller elektrolytisk' kan omdannes til elektrokjemisk aktiv form i omhyllingen, og oppfinnelsen omfatter derfor også en slik ut-førelsesform. Betegnelsen "blanding for aktivt materiale" omfatter således materialer som kan omdannes til elektrokjemisk aktiv form i den porøse omhylling før eller efter montering i cellen.

En rekke andre elektrokjemisk aktive par foreligger som er blitt foreslått for anvendelse i elektriske batterier.

Fremgangsmåten er hittil blitt beskrevet under henvisning til sekundære eller ladbare systemer. Den kan imidlertid like godt anvendes for primærebatterisystemer hvori de aktive materialer eller ett av disse kan være omhyllet av en porøs omhylling og kan innføres i omhyllingen som en i en væske, fortrinnsvis vandig, suspendert oppslemning.

Væsken som anvendes som suspensjonsmiddel i oppslemningen. er enklest vandig, og dette.er klart foretrukket på grunn av omkostninger, sikkerhet og inerthet. Hvis imidlertid en vandig bærer skulle medføre problemer, kan den erstattes med andre flytende bærere som er egnede for det aktive materiale som anvendes .

Eksempler på andrebatterisystemer som den foreliggende fremgangsmåte er anvendbar for, er angitt i den nedenstående tabell 9 .

De nedenfor angitte aktive, materialer vil anvendes i form av partikler med en egnet størrelse for å oppnå filtrerings-'fylling sammen med den anvendte porøse omhylling.

Forsøk har vist at uvevede rørplater kan fylles ved hjelp

av filtreringsfyllingsprosessen under anvendelse av et positivt, alkalisk, aktivt materiale eller et negativt., alkalisk, aktivt materiale.

Det har således vist seg ifølge oppfinnelsen at et vanlig negativt, alkalisk, aktivt materiale (inneholdende 76 vekt% kadmiumhydroxyd, 5 vekt% metallisk kadmium, 15 vekt% jérnoxyd, 2 vekt% grafitt og 2 vekt% paraffin) kan innføres bare under innvirkning av tyngden i de samme uvevede, NW, rørplater som ble anvendt i eksemplene 2-27. Det har vist seg ifølge oppfinnelsen at forhold mellom aktivt materiale og vann på 0,75:1-0,2:1 gir oppslemninger som fylles^ fra rørenes nedre ende og opp til innløpet med en god, jevn fordeling av aktivt materiale i rørene. Faststoffene i

disse oppslemninger utskilles forholdsvis hurtig på en lignende måte som de ovenfor beskrevne bly/syreoppslemninger og er alle lett hellbare væsker.

På lignende måte vil et vanlig positivt, alkalisk, aktivt materiale (inneholdénde 85 vekt% nikkelhydroxyd og 15% grafitt i form av en blanding av pulverformig grafitt og grafittflak) ved anvendelse i de samme forhold mellom faststoffer og væsker gi-oppslemninger som fylles fra rørenes nedre ender opp til innløpet med en god, jevn fordeling av det aktive materiale i rørene.

Også faststoffene i disse oppslemninger skilles ut forholdsvis hurtig på lignende måte som de ovenfor beskrevne bly/syreopp-slemninger,, og disse oppslemninger er alle lett hellbare væsker.

Forsøk med anvendelse av trykk mot oppslemningen har vist

at den i rørene innførte mengde aktivt materiale kan økes ved anvendelse av trykk på lignende måte som vist ovenfor i forbindelse med aktive materialer av bly/syre.

En annen faktor som det må tas hensyn til hvis en tilfredsstillende filtreringsfylling skal kunne oppnås, er forholdet mellom partikkelstørrelsene i oppslemningen og gjennomtrengbarheten, strukturen og poredimensjonene, dvs. filtreringsevnen, for det materiale som den porøse omhylling er laget av. Med en sterkt porøs omhylling, som den vevede omhylling beskrevet i forbindelse'med eksemplene 2-27, spesielt eksempel 7, ga således blandingen av grått Hardinge-oxyd og; rødt blyoxyd i forholdet 33:67 og med en forholdsvis lav partikkelstørrelse og et forhold mellom faststoffer og væsker på bare 1,35:1, som anvendt i eksempel 7, ikke fylling av den vevede plate da laget av aktivt materiale ikke ble bygget opp inne i rørene.

Når imidlertid 100% grått Tudor-oxyd med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 40yitm og ved et forhold mellom faststoffer og væsker på 2,5:1-2,0:1 anvendes, kan disse vevede rør, W,

filtreringsfylles tilfredsstillende. Disse rør kan også. fylles tilfredsstillende-ved anvendelse av de forhold mellom faststoffer og væsker for oppslemninger hvor forholdene mellom Tudor-oxydet og rødt blyoxyd er 80:20, 60:40, 40:60 og 20:80.

Disse rør kan også fylles med Hardinge-oxyd og med blandinger av Hardinge-oxyd og rødt blyoxyd i et forhold av 80:20 og ved disse forhold mellom faststoffer og væsker.

Oppfinnelsen er hittil blitt beskrevet under henvisning til aktive materialer av ikke-surgjort bly/syre. Aktive materialer av bly/syre kan imidlertid også anvendes efter at syre er blitt tilsatt til materialene for i det minste delvis å sulfatere disse.

Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at tilsetning av syre har en tydelig innvirkning på oppslemningens viskositet for visse sulfaterihgsgrader.

Grunnen til denne virkning er ikke helt kjent, og selv om oppfinnelsen ikke er avhengig av en spesiell.teori>antas det at denne kan skyldes variasjoner i hydratiseringsgraden og således intramolekylære eller intrapartikulære.samvirkninger med variasjon i mengden av sulfatmellomforbindelser. som er tilstede i de surgjorte oppslemninger. Tallene for torsjonsverdier erholdt ved måling med et viskosimeter med roterende.blad og angitt i den nedenstående tabell 10 viser tydelig denne variasjon i viskositet med variasjon i sulfateringsgraden.

Det må således passes på at det anvendes et system hvori forholdet mellom faststoffer og væsker er holdt tilstrekkelig lavt, slik at den anvendte prosentuelle sulfatering ikke vil bevirke at oppslemningen ikke vil gi filtreringsfylling når den anvendes

sammen med den spesielle angjeldende omhyllingsduk.

Det har ifølge oppfinnelsen vist seg at, i det minste ved anvendelse av den ovenfor beskrevne uvevede duk, NW, sammen med et vidt område av bly/syreoppslemninger, synes oppslemninger som har en torsjonsverdi (som definert heri) bestemt med et viskosimeter med roterende blad på under 0,083 kg-cm ved 20°C å gi fylling ved filtreringsfylling, mens oppslemninger med en slik torsjonsverdi på 0,083 kg-cm og derover vil fylle ved injeksjonsfylling. Selv om oppfinnelsen således ikke er begrenset til- anvendelse av oppslemninger med torsjonsverdier under 0,083 kg-cm, er anvendelsen av slike oppslemninger sterkt foretrukne.

Nedenfor er gitt visse ikke-begrerisende eksempler på surgjorte oppslemninger som gir filtreringsfylling i de nedenstående eksempler 34-42.

g blyoxyd krever 0,4 ml svovelsyre med en egenvekt på

1,4 for oppnåelse av 100% sulfatering.

For grått blyoxyd inneholdende 30% bly og 70% blyoxyd kan sulfateringsgraden Y uttrykkes ved hjelp av "den følgende ligning:

Y 216, 4 X volumet av 1, 4 egenvekts H^ SO^ i liter

vekt av grått blyoxyd i kilogram

Eksempler, 34- 42

Disse eksempler ble utført ved 'anvendelse av det under henvisning til Fig. 1-5 beskrevne apparat.

De forholdsvise mengder og de anvendte betingelser og de erholdte resultater er gjengitt i de nedenstående tabeller 11A og 11B. For alle disse eksempler ble det anvendt 100% Hardinge- . oxyd, forhold mellom faststoffer og væsker på 1,28:1-0,43:1 og uvevede rør.

Det fremgår at med disse surgjorte oppslemninger ble noe lavere verdier oppnådd for den våte pasta i platen, sammenlignet med,de ikke-surgjorte oppslemninger ifølge eksemplene 1-27. Det fremgår imidlertid av den nedenstående tabell 14 at det aktive materiale i rørene bare har en lavere egenvekt og at det har en god fordeling og ingen skadelig lagdannelse.

Viskositeten for de i eksemplene 34 og 38 anvendte oppslemninger er gjengitt i tabell 15.

Eksempler 43- 50

Disse-eksempler ble utført ved anvendelse av det under henvisning til Fig. 1-5 beskrevne apparat.

De anvendte forholdsvise mengder og betingelser og de ifølge eksemplene erholdte resultater er gjengitt i de nedenstående tabeller 12A og 12B. I disse eksempler ble det anvendt høye forholdsvise mengder av rødt blyoxyd, et forhold mellom faststoffer og væsker på ca. 1,6:1 og uvevede rør, NW.

Lagdannelsesresultatene er gjengitt i tabell 14.

Viskositetene for de i eksemplene 44, 47, 48 og 50 anvendte

oppslemninger er gjengitt i tabell 15.

Den i tabell 12A gjengitte sulfateringsgrad ble erholdt ganske enkelt ved å erstatte.vekten av grått blyoxyd med vekten av rødt blyoxyd. Oppslémningene ifølge eksemplene 47-50 ble laget ved tilsetning av grått blyoxyd til oppslemningen ifølge eksempel 46.

Eksempler 51- 56

Disse eksempler ble utført ved anvendelse av det under henvisning til Fig. 10-19 beskrevne apparat.

De anvendte forholdsvise mengder og betingelser og resultatene erholdt i disse eksempler er gjengitt i de nedenstående tabeller 13A og 13B. I disse eksempler ble det anvendt høye forholdsvise mengder av grått blyoxyd og høyere sulfateringsgrader enn i eksemplene 34-42, og uvevede rør. o

Lagdannelsesresultater er gjengitt i tabell 14, og viskositetene for de i eksemplene 51, 54 , 55 og 56 anvendte oppslemninger er gjengitt i tabell 15.

Fotnote: Hva gjelder viskositetsverdiene, se den generelle angivelse før eksempl.ene.

En sammenligning av lagdannelsesresultatene ifølge tabell 8 og ifølge tabell 14 gjør det klart at plater som filtreringsfylles (tabell 14) har en betydelig mindre lagdannelse enn plater som injiseringsfylles (tabell 8) ..

Fotnoter, til ta bellene 11A og 11B- 13A og 13B

!)■'% suifatering. Det ble antatt at all syre absorberes av og reagerer med overskuddet av oxyd på det trinn når deri først tilsettes, og således at % suifatering holder seg konstant inntil mer syre tilsettes, dvs. en andel.av syren fjernes med hver pasta-prøve som fjernes.

2) Forhold faststoffer/ væsker.

Disse er beregnet omfattende hele mengden av en eventuell

syre som tilsettes.som væske.

Virkningen av en forsulfatering av det aktive bly/syremateriale er blitt beskrevet under henvisning til tre deler av det mulige teoretiske område for oppslemningenes sammensetning. Disse er 100% grått blyoxyd med-forholdet faststoffer/væsker 1,3:1-0,4:1

og sulfateringsgrader på 1,5-4,0% (eksemplene 34-42) . Forhold mellom grått blyoxyd og rødt blyoxyd på 0:100-20:80 med forhold faststoffer/væsker på 1,5:1-1,7:1 og sulfateringsgrader på 0,05-0,8% (eksemplene 43-50) . Forhold grått blyoxyd:rødt blyoxyd på 100:0-55:45 med forhold faststoffer/væsker på 0,4:1-0,8:1 og sulf ateringsgrader på 1.0-17% (eksemplene 51-56) .

Det antas at det er flere andre sammensetninger for aktive materialer av forsulfatert bly/syre som vil gi en effektiv filtreringsfylling, og en fagmann vil på bakgrunn av den her gitte lære angående virkningen av syre på viskositeten og virkningen av en variasjon av forholdet mellom faststoffer og væsker, og virkningen av syre på viskositeten og virkningen av en variasjon av forholdet mellom grått blyoxyd og rødt blyoxyd og virkningen av en variasjon i gjennomtrengbarheten for den porøse omhylling, lett kunne, velge en egnet sammensetning og et egnet materiale for den porøse omhylling.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av omhyllede plater for elektriske batterier,- hvor en blanding for et aktivt materiale inneholdende væsker innføres i platens porøse omhylling når omhyllingen er blitt anordnet på platens strømledende element, karakterisert ved at det anvendes en blanding for aktivt materiale med et slikt væskeinnhold at aktivt materiale filtreres ut av den porøse omhylling og et lag av aktivt materiale bygges opp i omhyllingen, idet laget bygges opp fra den ende som ligger lengst bort fra den ende hvor blandingen innføres, og tilbake til den ende hvor blandingen innføres, og væske avgis gjennom omhyllingens vegger mens laget bygges opp.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fylling av omhyllede plater for elektriske batterier-, hvor en blanding for aktivt materiale innføres i platens porøse omhylling når omhyllingen er anordnet på platens strømledende element, karakterisert 'ved at blandingen for det-aktive materiale innføres i omhyllingen i form av en vandig oppslemning mens omhyllingen er i det vesentlige vertikalt anordnet slik at faste stoffer kan avsettes på bunnen av omhyllingen under innvirkning av tyngden, idet det anvendes en vandig oppslemning inneholdende et vektforhold mellom aktivt materiale og vann på 0,4:.1-2,5:1 og det for omhyllingen anvendes et materiale -som er istand til å filtrere ut aktivt materiale, men som. tillater væsker å passere slik at de faste stoffer i det minste delvis holdes tilbake i omhyllingen og væskene i det minste delvis passerer ut gjennom omhyllingens vegger, og idet innføringen av oppslemningen i omhyllingen fortsettes inntil omhyllingen er blitt fylt med aktivt materiale, hvorefter trykket i tilførselen til omhyllingen tillates å stige til over 0,35 kg/cm <2> , men ikke til over 7., 03 kg/cm 2, og derefter oppheves.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det.som omhylling anvendes en rekke rør anordnet ved siden av hverandre og med et strømledende element anbragt i hvert rør.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at oppslemningen innføres i rørene med et slikt volum at forholdet mellom, oppslemningens volum og det samlede innvendige frie volum for rørene i platen er minst 2:1.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at forholdet er 3:1-15:1.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det anvendes en vandig .oppslemning omfattende en vandig blanding av partikkelformig, aktivt materiale og væsker, idet vektforholdet mellom faststoffene og væskene er 1:1-1,8:1.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det anvendes en oppslemning med en egenvekt på under 2,5g/ 3 cm

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at det anvendes en oppslemning med en torsjonsverdi (som definert heri) bestemt med et viskosimeter med roterende blad på under 0,083 kg-cm ved 20°C.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at mottrykket i tilfø rselen av oppslemning til omhyllingen tillates å stige til et trykk på 0,35-3,52 kg/cm 2 efter at omhyllingen er blitt fylt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved . at trykket tillates å øke iyl^lO av den tid det tar å fylle omhyllingen,' opp til en tid som tilsvarer den som det tar å fylle omhyllingen. .

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at omhyllingen fylles i løpet av 5-15 s og at trykket tillates å • øke i 1-15 s.

12. Fremgangsmåte ifølge' krav 1-11,. karakterisert . ved at det for omhyllingen anvendes et materiale med en gjennomtrengbafhet for nitrogen på 0,5-20 l/cm 2 pr. minutt.

13. Fremgangsmåte ifø lge.krav 10, karakterisert ved at det for omhyllingen anvendes et materiale med en gjennomtrengbarhet for nitrogen på 3-10 l/cm 2 pr. minutt.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det for omhyllingen anvendes materiale i form av en uvevet plate av polyesterfibre • som er 0,5-0.,7 mm tykk og veier 120-160 g/cm 2og har en gjennomtrengbarhet for nitrogen på 8,0 1/ 2 2 cm pr. minutt og en gjennomtrengbarhet for. vann på 1,5 l/cm pr. minutt.

15.F remgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det anvendes en ikke-surgjort oppslemningsblanding som inneholder grått blyoxyd og rødt blyoxyd i et vektforhold på 66 :34 - 33 : 67 og med et vektforhold mellom faststoffer og væsker på 2,0:1-0,5:1.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at vektforholdet mellom faststoffer og væsker er 1,5:1 - 0,7:1.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det for omhyllingen anvendes et materiale av en.spinne-vevet duk med 15-25 vefttråder pr. cm og 15-25 varptråder pr. cm og med en gjennomtrengbarhet for nitrogen på 5 l/cm 2 pr. minutt.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at det anvendes en ikke-surgjort oppslemningsblanding som inneholder grått blyoxyd og rødt blyoxyd i vektforholdet 66:34-33:67 og med et vektforhold mellom faststoffer og væsker på 2,5:1-0,9:1.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1-14, karakterisert ved at det som aktivt materiale anvendes et aktivt bly/syre-materiale som er i det minste delvis sulfatert før det innføres i platenes porøse omhylling.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det anvendes et aktivt materiale med en sulfateringsgrad på under 17 vekt%.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det anvendes et aktivt materiale med en sulfateringsgrad på 0,05-16,7%.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det anvendes et aktivt materiale som utgjøres av grått blyoxyd og som har en sulfateringsgrad på opp til 4% og et vektforhold mellom faststoffer og væsker på 1,3:1 - 0,4:1.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det som aktivt materiale anvendes grått blyoxyd inneholdende opp til 45 vekt% rødt blyoxyd og som har en sulfatiserings-grad på 10-17% og et vektforhold mellom'faststoffer og væsker på under 0,8:1.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det som aktivt materiale anvendes rødt blyoxyd inneholdende opp til 20 vekt% grått blyoxyd og som har en sulfatiser-ingsgrad på opp til 0,8% og et vektforhold mellom faststoffer og væsker på ikke over 1,7:1.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1-18, karakterisert ved at det anvendes et aktivt materiale med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 1-100 o^ m.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at det anvendes et aktivt materiale med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 5-20^ m.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 2-26, karakterisert ved at omhyllingen klemmes fast.ved toppen og bunnen mens oppslemningen innføres i rørene, slik at væsker kan unnslippe fra hele området av omhyllingen.

2-8. Fremgangsmåte ifølge krav 2-27, karakterisert ved at en tilførsel av oppslemningsblandingen kontinuerlig blandes under ifyllingen og at en mindre forholdsvis andel av oppslemningstilførselen innføres i.hver omhyllingsplate fra denne ■kontinuerlig blandede tilførsel.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert •ved at vektforholdet mellom det aktive materiale i den kontinuerlig blandede.oppslemningstilførsel og den individuelle fyllingsvekt er 1300:1 - 25:1.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 2-29, karakterisert ved at tilfø rselen av oppslemningsblandingen avleveres av en pumpe til en ifyllingsmanifold for tilførsel til en plate, fra en omrørt tilførsel av oppslemning i et lagringstank, idet det anvendes en pumpe som gir en jevn avlevering og holder opp-, slemningen suspendert, og oppslemningen i tidsmellomrommene mellom innføring i en omhyllet plate via ifyllingsmanifolden resirkuleres fra pumpens utløp via et resirkuleringsrør som står i forbindelse med pumpens utløp, til lagringstanken og derfra via et tilførselsrør til pumpens innløp.

31. Apparat for utfø relse av fremgangsmåten ifølge krav 1-30 ved fylling av omhyllede batter iplater, karakterisert ved at det omfatter minst én ifyllingsstasjon som omfatter en anordning for understøttelse av en plates omhylling anordnet på dens strømledende element i et i det vesentlige vertikalt plan, og en ifyllingsmanifold for innføring av oppslemning i en plates omhylling når den er anordnet på støtte-anordningen, en oppslemningslagringstank forsynt-med en omrørings-anordning og- for mottagelse av tilførsel av oppslemning av aktivt materiale, og en avleveringsanordning for avlevering av oppslemningen fra lagringstanken til manifolden for en valgt ifyllingsstasjon.

32. Apparat ifølge krav 31, karakterisert ved at avleveringsanordningen omfatter en resirkuleringsanordning for resirkulering av oppslemningen til lagringstanken når oppslemningen ikke avleveres til en ifyllingsstasjon.

33.. Apparat ifølge krav 31 eller 32, karakterisert ved at avleveringsanordningen til manifolden omfatter en pumpe med en innløpsledning som. står i forbindelse med- lagringstanken, og en ventilanordning, dvs. resirkuleringsventilen, som står i forbindelse med pumpens utløp for dirigering av oppslemningen fra pumpens utløp til en ifyllingsstasjon eller for resirkulering av oppslemningen til lagringstanken.

34. Apparat ifølge krav 31-33, karakterisert ved at støtteanordningen for platen er innrettet for å understøtte rør-plater og omfatter en ramme som er stivt festet til ifyllingsmanifolden og bærer øvre og nedre klemmer for løsbart å klemme platen til rammen.

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved . at klemmene er forsynt med tenner og tilpasset til den ytre overflateprofil av rørplatens bunn og topp.

36. Apparat ifølge krav 34 eller 35, karakterisert ved at i det minste den øvre klemme er forsynt med en føyelig forseglingsforing.

37. Apparat ifølge krav 31-36, karakterisert ved at det er-innrettet for anvendelse i forbindelse med rørplater og hvor manifolden har en utlø psmunnstykkeanordning bestående av stive tilførselsrør anordnet i avstand fra hverandre langs en rett linje ved deres sentra på platerørenes sentra og med utvendig diametere som tilsvarer platerørenes innvendige diametere.

38. Apparat ifølge krav 37, karakterisert ved at tilførselsrørene 'strekker seg gjennom en føyelig pakning, idet-rammens dimensjoner i forhold til platens er slike at platens ende må tvinges opp i pakningen for å plassere platen i støtte-anordningen.

39. Apparat ifølge krav 33-38, karakterisert ved at en trykkømfintlig ventil er anordnet i forbindelse med hver ifyllingsmanifolds innlø psside.

40. Apparat ifølge krav 33-39, karakterisert ved at minst to 'if yllingsstas joner er anordnet for hver pumpe og oppslemningslagringstank og at sirkuleringsventilen er en tre-veisventil.

41. Apparat ifølge krav 33-39, karakterisert ved at minst to ifyllingsstasjoner er anordnet for hver pumpe og oppslemningslagringstank og at manifoldene tilføres oppslemning fra en felles tilførselsledning som står i forbindelse med pumpens utløp og resirkuleringsledningen, og at en ventilanordning er anordnet for selektivt å koble hver manifold til tilførsels- ledningen.

42. Apparat ifølge krav 39-41, karakterisert ved at den trykkømfintlige ventil er en trykkreduksjonsventil.■

43. Apparat ifølge krav 39-41, karakterisert ved at den trykkømfintlige ventil eller hver- trykkømfintlig ventil er innrettet for igangsetting av en automatisk innstilling av resirkuleringsventilen eller av ventilanordningen som forbinder manifolden eller hver manifold med den felles tilførselsledning, i resirkuleringsstilling .og for å oppheve trykket i tilførsels-ledningen til platen straks et på forhånd bestemt trykk er blitt nådd.

44. Apparat ifølge krav 31-43, karakterisert ved at pumpen omfatter en rotor i form av en enkeltstartsspiral-fjærarmatur i en sylinder i form av en dobbeltstartsspiralfjær med dobbelt så stor stigning som rotoren, og hvor rotoren dreier seg rundt sin akse i en retning mens dens akse dreier seg rundt sylinderens akse i den motsatte retning og med samme hastighet.

45. Apparat ifølge krav 34-44, karakterisert ' ved at den øvre klemme har en fast tannet flate og en bevegbar samvirkende tannet flate som kan fjernes fra den faste flate mens den holdes parallell i forhold til denne, ved hjelp av en pneumatisk eller hydraulisk anordning.

46. Apparat ifølge krav 34-44, karakterisert ved . at i det minste en av de motstående flater av den øvre klemmes nedre kant eller den nedre klemmes øvre kant er avskrådd.

47. Apparat ifølge krav 34-46., karakterisert ved at den øvre klemmes bakre flate bærer en med spor forsynt del for å lette plasseringen av en plate i klemmen.

48. Apparat ifølge krav 34-47, karakterisert ved at den nedre klemme har en fremre klemflate som hengslet er forbundet med og befinner seg lavere enn en bakre klemflate, og ved at forspenningsanordninger er anordnet for å bevege den fremre plate til den lukkede stilling eller til en helt åpen stilling.

49. Anlegg for å fylle omhyllede batteriplater, karakterisert ved at det omfatter en sentral stasjon for tilberedning av oppslemning og minst ett ifyllihgs-apparat ifølge krav 31-48 og en anordning for tilførsel av oppslemning fra den sentrale, stasjon til if yllingsapparatet.

50. Anlegg ifølge krav 49, karakterisert ved at anordningen for tilførsel av oppslemning omfatter en anordning for kontinuerlig tilførsel av oppslemning til ifyllingsapparatet eller hvert ifyllingsapparat og en returanordning for tilbake-fø ring av oppslemning til den sentrale stasjon, hvorved oppslemningen kan kontinuerlig' sirkuleres-.

51. Anlegg ifølge krav 49 eller 50, karakterisert ved at stasjonen for tilberedning av oppslemning omfatter en tank, en veieanordning for veiing av tanken, en omrørings-anordning for å holde oppslemningen suspendert, en anordning for tilførsel av aktivt materiale og en anordning for tilførsel av væske.

52. Anlegg ifølge krav 51, karakterisert ved at veieanordningen omfatter en belastningscelle anordnet under tanken.

53. ' Anlegg ifølge krav 51 eller 52, karakterisert ved at omrøringsanordningen omfatter en •rørearm som er innrettet for rotasjon nær tankens bunn.

54. Fremgangsmåte ved anvendelse av anlegget ifølge.krav 49-. 53/karakterisert ved at oppslemning kontinuerlig tilføres fra den sentrale tilberedningstank til hvert ifyllingsapparat og tilbake til den sentrale tank med en slik hastighet at innholdet i ifyllingsapparatets oppslemningstank erstattes minst hver time.