NO753182L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer fremkalling av billedvis eksponerte lysomfintlige fotopolymer-skikt.

Slike skikt blir bredt anvendt for å danne bilder på et stort antall av substrater og fremskaffer derved forskjellige pro-dukter som etsede monstre, trykte kretser og trykkplater eller matriser. En særlig viktig anvendelse av foreliggende oppfinnelse er i fremstillingen av litografiske trykkplater skjont den også kan brukes i fremstillingen av andre typer trykkplater, slik som boktrykkingsplater, hvor bildet er etset i relieff,og i fremstillingen av trykte kretser, integrerte kretser og lignende.

Trykning av monstre, typografi og billedgjenstander på forskjellige materialer, slik som papir, kartongpapp, plastikk og metall blir hyppig utfort ved hjelp av litografi. Den litografiske trykkmetoden benytter en spesiell trykkplate som, når den er fuktet med vann, selektivt mottar oleo-sverte fra en eller flere svertebelagte ruller og overforer den enten direk-te eller indirekte til papiret eller annet materiale som skal trykkes. En litografisk trykkplate er alternativt kjent som en planografisk plate eller en overflateplate. Trykkbildet på

en litografisk trykkplate stikker hverken over eller går under nivået eller planet av de omliggende ikke--bi 11 ed-områdene, derfor uttrykket planografisk. På denne måte er den forskjellig fra platene, formene og sylindrene som anvendes ved de andre to viktige trykningsmetoder, nemlig boktrykning og gra-vering. Trykkbildet på boktrykningsplaten stikker vesentlig opp over det understøttende ikke-billed-materiale, og det på graveringsplaten eller sylinderen ligger under dets omlig-

gende ikke-billed-flate. Ved den litografiske metode trenger j

platen å ha egnede overflatekarakter istika som gjor sverten

i stand til å klebe til de nodvendige billedflater og ikke klebe til de klare ikke-billed-flater, og det riktige valg av brukte materialkomponenter for å konstruere den litografiske platen er viktig. Det er også viktig at platen og materialene på den fremstilles korrekt, ellers kan de essensielle ol>eofileog hydrofile egenskaper til billed- henh. ikke-bilied-områdene ikke oppnås.

I de siste år har de benyttede fotografiske metoder for å danne litografiske trykkbilder endret seg. Mens dikromat-sensibili-serte naturlige kolloider (f.eks. albumen) vanligvis ble brukt for å fremstille det som er kjent som overflatebilder ved eksponering bak et fotografisk negativ, benyttes nå to alternative systemer vanligvis for denne såkalte negativ-arbeidende prosess. Et av disse systemer som brukes er en lysomfintlig plate bestående av et diazo-harpiks lagt som et meget tynt skikt på overflaten av et metallunderlag som vanligvis er gjort av aluminium. I det andre system benyttes en lysomfintlig plate bestående av et underlag belagt med et tykkere skikt av en lysomfintlig polymer (f.eks. et kanelsyrederivat-harpiks) for det samme for-mål. Disse lysomfintlige polymerer er negativt arbeidende, d.v.s. fotoherdbare og kan defineres som polymerer som inneholder et flertall grupper med strukturen -CH=CH-CO-. Slike fotopolymerer er beskrevet i br it i ske patenter nr. 695.197; 7 94.57 2;

813.605; 838.547; 846.908; 913.764; 921.530; 949.919; 966.296;

966.297; 1.112.277; 1.117.197; 1.3H.692; 1.313.390; 1.314.689;

1.317.818; 1.338.020; 1.341.004; 1.350.351; 1.353.501;

1.363.214; 1.377.740; 1.377.747; 1.378.535 og i mange andre dokumenter.

Slike fotopolymere systemer fremstilles ved en fremgangsmåte som kalles subtraktiv og det er med lysomfintlige plater om-fattende skikt av slike negativt arbeidende fotopolymerer som foreliggende oppfinnelse dreier seg om.

Lysomfintlige plater basert på slike fotopolymere systemer består av et underlag med en overflate fullstendig belagt med i et skikt av den lysomfintlige polymer. Underlaget er vanligvis av metall som kan være kornet og passende anodisert for å forbedre dets egenskaper. Polymerskiktet er billedvis eksponert for aktinisk lys ved bruk av et egnet negativt Disse polymerdelene som blir truffet av lyset blir herdet. Den billed-vis eksponerte plate fremkalles selektivt ved å fjerne ikke-lys trufne og ubnskede områder av polymeren fra underlagsflaten (d.v.s. platen "fremkalles") og ved å gjore de under-liggende områder av underlagsflaten adekvat vannmottagelig, hvilket åpenbares når de ikke-lys trufne områder fjernes (d.v.s. platen blir "gummed" eller "desensibilisert").

Poly(vinylcinnamat) er et typisk eksempel på et fotopolymer-system av typen hvormed foreliggende oppfinnelse befatter seg. Denne og lignende lysomfintlige polymerer, som ofte er iblan-det egnede sensibilisatorer for å oke deres lysomfintlighet og også fargestoffer, blir fremkalt ved å anvende en fremkaller bestående av en eller flere egnede organiske losningsvæsker. De brukte fremkallere er slik at de opploser de ikke-lys trufne områder av polymeren, men ikke de lys-trufne polymerområdene. Desensibilisering av underlagsflaten blottlagt ved fremkalling gjores på tradisjonell måte ved å bruke egnete film-eller skikt-dannende materialer for å gi kontakt og muligens reagere med metalloverflaten. Sådanne materialer er velkjente og kan f. eks. være kolloidale desensibilisatorer, gummi arabikum eller natriumkarboksymetylcellulose eller desensibiliserende syrer slik som fosforsyre.

Fremgangsmåten for litografisk platefremstilling ovenfor beskrevet muliggjor levering av fabrikk-belagte presensibili-sérte plater til forbrukeren og gjor forbrukeren i stand til raskt og okonomisk å fremstille trykkplater. Slike trykkplater er i stand til å gi 50.000 eller flere tilfredsstillende kopier. Når et egnet metallunderlag brukes kan opplaget som oppnås fra en enkelt trykkplate være så stort som 400.000.

Valget av organisk løsningsmiddel for bruk i fremkalleren er ikke enkelt på grunn av de tallrike begrensninger som finnes.

I

i

Hvis et løsningsmiddel er for sterkt, svekkes bilde som består av de lystrufne polymerområder. Hvis losningsmidlet ikke er sterkt nok fjernes ikke deubnskede, ikke-lystrufne polymerområder tilstrekkelig. Hvis losningsmidlet videre fordamper i storre grad ved romtemperatur er det uegnet og kanskje dyrt i bruk, og hvis det er giftig i noen grad må det unngås. Til slutt er det vanligvis nødvendig å innbefatte en desensibiliserende syre i * fremkalleren og derfor bor det anvendte løsningsmiddel ikke lett hydrolyseres av syren.

De organiske løsningsmidler som konvensjonelt brukes for å fremkalle fotopolymerer lider alle av en eller flere av de ovennevnte ulemper. F.eks. er cykloheksanon toksisk og lukter fra-støtende, særlig ved den hoyere temperatur i noen arbeidsrom. Tetrahydrofurfurylalkohol er ikke-toksisk, men er ikke tilstrekkelig sterk, butyrolakton er ikke toksisk, men hydrolyseres lett i nærvær av syrer, metoksybutylacetat er toksisk, har en kvalmende lukt og hydrolyseres i nærvær av syrer, 2-metoksyetylacetat er toksisk, har en frastøtende lukt og hydrolyseres lett i nærvær av syrer, og dimetylformamid er ekstremt toksisk.

Ifolge ét aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes

en metode for fremstilling av et fotopolymert skikt som er blitt billedvis eksponert, hvilken metode består av selektiv fjerning av de ikke-lystrufne områder av skiktet ved å bringe skiktet i kontakt med en fremkaller som består av et laktam med den generelle formel:

hvor n er 0 eller en indeks fra 1 til 9, R er et

hydrogenatom eller et alkyl-, alkenyl-, aralkyl-, aryl- eller acylradikal, og hver avR<1>og R", som j

I

I kan være den samme eller forskjellig, repre-senterer et hydrogenatom eller et alkyl- eller arylradikal.

Ifolge et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse fremskaffes en fremkaller for bruk ved fremstilling av et fotopolymert skikt som er blitt billedvis eksponert, hvilken fremkaller består av et laktam med den generelle formel

hvor n, R, R' og R" har ovennevnte betydninger,

og denne fremkaller omfatter videre en syre, et fuktnings-middel, et inert fortynningsmiddel og/eller en ytterligere organisk væske som er et selektivt opplosningsmiddel for de ikke-lystrufne områder av billedvis eksponert fotopolymer.

Fortrinnsvis har n en verdi på fra 0 til 3. Eksempler på y-laktamer er 2-pyrrolidinon (smeltepunkt 25°C) og det hydrat (s.p. 35°C), 1-metyl-2-pyrrolidinon, 5-metyl-2-pyrrolidinon (s.p. 41°C), 1-vinyl-2-pyrrolidinon, 1-etyl-2-pyrrolidinon, 1- isopropyl-2-pyrrolidinon, 1-n-butyl-2-pyrrolidinon, 1-pen-tyl-2-pyrrolidinon, 1-fenyl-2-pyrrolidinon (s.p. 68°C), 1-(p-tolyl)-2-pyrrolidinon (s.p. 88,5°C), 1-acetyl-2-pyrrolidinon og 1,5-dimetyl-2-pyrrolidinon. Eksempler på 6-laktamer er 2-piperidon (s.p. 39°C), 1-metyl-2-piperidon, 3-metyl-2-piperi-don (s.p. 53°C), 3-etyl-2-piperidon (s.p. 68°C), 3-n-propyl-2- piperidon (s.p. 59°C) og 6-n-propyl-2-piperidon (84°C). Et eksempel på et £-laktam er 6-heksano—laktam. Det skal for-ståes at når laktamet er et fast stoff ved romtemperatur må det overfores til en væske for bruk ved oppvarmning eller ved fortynning.

Særlig foretrukne laktamer er 1-metyl-2-pyrrolidinon, 1-butyl-2-pyrrolidinon, 1-cyklo-heksyl-2-pyrrolidinon, 2-pyrrolidinon, 1-vinyl-pyrrolidinon og £-kaprolaktam. Disse laktamer er bli: t funnet å ha en særlig god opplosningsevne på ikke-lystrufne

områder av fotopolymeren og kan derfor brukes i fortynnet form, men forårsaker ikke uonsket svelling av den lysherdete polymer. 1-metyl-2-pyrrolidinon er særlig fordelaktig, da den er ikke-toksisk, har et lavt damptrykk og en ubetydelig lukt. Den er også stabil under syrebetingelser.

I tilfellet hvor fremkalleren i tillegg inneholder en syre, kan dette være en mineralsyre, f.eks. fosforsyre, svovelsyre eller saltsyre eller en organisk karboksylsyre, særlig en mono-karboksylsyre, slik som eddiksyre, en hydroksykarboksylsyre, som melkesyre og glykolsyre, eller en umettet karboksylsyre. slik som cc-pentenonsyre. Mengden av syre som er tilstede kan være fra 1-5 volum%, basert på volumet av anvendt laktam og er fortrinnsvis slik at fremkalleren har en pH på fra 2 til 6.

Nærværet av et eller flere fuktemidler er foretrukket for å bibringe fremkalleren gode spredningskarakteristika og for å hjelpe opprettholdelsen av suspensjonen i fremkalleren av polymer og pigment (i det tilfelle hvor fotopolymer-skiktet omfatter et pigment) som er fjernet fra de ikke-lystrufne områder. Eksempler på fuktemidler er "Texofor FP 85 og 65 A9P" (poly-oksyetyleneterkondensater fra Glovers Chemicals Ltd), "Perminal BX" (natriumsalt av en alkylert naftalensulfonsyre fra ICI Ltd), "Aerosol OT" og "Tergitol MPX" (et nonylfenyl-etylenoksydkondensasjonsprodukt fra Union Carbide).

I det tilfelle hvor fremkalleren inneholder et inert fortynningsmiddel kan dette f.eks. være vann, etanolamin, etylen-glykolmonoetyleter (2-etoksyetanol), etylenglykol, dietylen-glykol, dietylenglykolmonoetyleter (d.v.s. 2-(2-etoksy-etoksy)-etanol), diaceton-alkohol, isopropanol eller annen væske, som når anvendt alene, ikke har noen nevneverdig opplosningsvirk-ning på det billedvis eksponerte skikt.

I tilfelle av at fremkalleren inneholder en ytterligere orga-- j| nisk væske som er et selektivt løsningsmiddel for de ikke-lystruf ne områder, kan dette være enhver forenlig organisk losningsvæske som konvensjonelt brukes for å fremkalle fotopolymeren. Eksempler på slike ytterligere organiske losningsvæsker ér 2-metoksyetylacetat, y-butyrolakton, tetrahydrof ur-furylalkohol, n-propylalkohol og metoksybutylacetat.

Metoden ifolge foreliggende oppfinnelse er blitt funnet å være nyttig for å fremkalle mange billedvis eksponerte fotopolymer-skikt og særlig for å fremkalle skikt av fotopolymerer som inneholder et storre antall grupper med strukturen -CH=CH-CO-som beskrevet i de foregående nevnte dokumenter. Spesifikke eksempler på slike fotopolymerer er fotopolymeriserbare harpiks-estere slik som de avledet fra polymerer som inneholder frie hydroksygrupper, f.eks. polyvinylalkohol eller en epoksyharpiks og umettede karboksylsyrer, slik som kanelsyre.

Ved bruk av metoden ifolge foreliggende oppfinnelse i trykk-platefremstilling eksponeres en lysomfintlig plate som består av et skikt av fotopolymer lagt på overflaten av et underlag på egnet måte billedvis for aktinisk lys. Derpå blir det billedvis eksponerte skikt fremkalt ved å anvende fremkalleren

i en tilstrekkelig tid til å fjerne polymeren fra de ikke-lys-truf ne områder. Forsiktig mekanisk påvirkning hjelper fjer-ningen. Således er pensling en meget brukbar metode for å på-fore platen fremkalleren. Fremkalleren har tilstrekkelig virk-ning til å benyttes ved romtemperatur. Hvis onsket, kan den imidlertid benyttes ved hoyere temperaturer på opp til 50°C. Etter en forste påforing av fremkaller kan en annen påforing utfores fulgt av enten en enkelt eller dobbelt påforing av et desensibiliserende materiale for å gjore hydrofile de områdene av underlagsoverflaten som ble blottlagt da de ikke-lystruf ne områdene ble fjernet. Platen torkes deretter og består av et trykt bilde dannet av de lystrufne områder og ikke trykkende områder bestående av de blottlagte områder av underlagsoverflaten.

De folgende ikke-begrensende eksempler illustrerer oppfinnel-[_ sen. Alle deler er vekt med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL 1

En Super Sensalith forsensibilisert trykkplate fra Howson-. Algraphy, og som besto av et underlag av anodisert aluminium bærende et fotopolymert skikt bestående av en kanelsyreepoksy-harpiks ble plasert i kontakt med et "line" fotografisk negativ og utsatt for lys fra en kullbuelampe i 5 minutter. Den ble så fremstilt manuelt ved gnidning med 1-metyl-2-pyrrolidinon i 30 sekunder. Den ble derpå desensibilisert med en opplosning bestående av 46 volum% vann, 50 volum% gummi arabikum (S.G1.17) 0,9 volum% "Perminal BX", 2 volum% ammoniumdihydro-genfosfat og 1,1 volum% fosforsyre (S.G. 1,75).

Når den resulterende trykkplate ble fuktet med vann og svertet med oleosverte, ble et veldefinert svertet trykkbilde synlig.

EKSEMPEL 2

Eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at den forsensibiliserte plate var én bestående av et anodisert aluminiumunderlag belagt med et skikt av Waycoat fotokotstandsmateriale (Phillip A. Hunt Chemical Corporation). Waycoat fotomotstandsmaterialet består av en fotopolymer som antas å være poly(vinylcinnamat). Et

veldefinert svertet trykkbilde ble synlig.

EKSEMPEL 3

Eksempel 1 ble gjentatt med like tilfredsstillende resultater ved som fremkaller å bruke den folgende fremkallingslosning:

EKSEMPEL 4 4

En Super Sensalith plate (Howson-Algraphy) ble automatisk fremstilt i en 7 5 cm's bred Howson-Algraphy negativ plate-fremstiller som gikk ved 90 cm pr. minutt etter eksponering for en pulserende Xenon lyskilde bak et punktstrukturert fotografisk negativ. Den desensibiliserende seksjon av fremstil- ' leren ble fylt med en 10%'s vandig opplosning av polyakryl-amid og fremkallingsseksjonen ble fylt med:

"Texofor 65A9P" er et fuktemiddel og er et polyoksyetyleneter-kondensat med formlen R.0.(C^H^O)nH, hvor R er en langkjedet fettgruppe..

Det ble ikke funnet noen vanskelighet ved å oppnå tette svarte trykk fra den blå billedbærende planografiske plate når den ble brukt på en litografisk trykkpresse. Temperaturen for oppløsnin-gen i fremkallingsseksjonen var 24°C.

EKSEMPEL 5

Eksempel 4 ble gjentatt med lignende suksess ved bruk av frem-kallingslosningen ved 40°C. Ingen frastotende lukter ble mer-ket i arbeidsområdet. Fremkalling kunne utfores ved en raskere

foringshastighet.

EKSEMPEL 6

En lysfolsom plate ble fremstilt ved å belegge et kornet og anodisert aluminiumsfolie med en lysfolsom kanelsyrebehandlet epok syharpiks på 0,5 g pr. m 2. Når platen var fullstendig torr ble den eksponert i kontakt med et linje-og halvtone-negativ i 1 1/2 minutt for en kvikksolvhalogenldlampe.

Platen ble kuttet i 4 seksjoner som ble fremkalt som folger:

A - fremkalt med 1-butyl-2-pyrrolidinon ved 22°C.

B - fremkalt med 1-cykloheksyl-2-pyrrolidinon ved 50°C.

C - fremkalt med 2-pyrrolidinon ved 50°C.

D - fremkalt med 1-vinyl-2-pyrrolidinon ved 22°C.

Seksjonene ble desensibilisert med desensibiliseringslosnin-gen fra eksempel 1 og svertet ennå våte med oleo svart sverte. I hvert tilfelle ble et veldefinert trykt bilde oppnådd.

EKSEMPEL 7

Dette demonstrerer hvordan et egnet laktam kan fortynnes be-traktelig for å bli okonomisk uten å miste sin brukbarhet.

Eksempel 1 b]e gjentatt ved bruk av f Sigende fremkaller. Tilfredsstillende trykkplater ble oppnådd i hvert tilfelle:

A: 9 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 1 del vann

B: 8 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 2 deler

etanolamin

C: 6,5 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 3,5 deler

etanolamin

D: 10 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 9 deler

2-etoksyetanol

E: 6 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 4 deler 2-(2-etoksyetoksy)etanol

F: 10 deler 1-metyl-2-pyrrolidinon og 9 deler 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon.

Eksempel 1 ble også gjentatt ved å bruke 1aktamene i kombina-sjon med 2-metoksyetylacetat på den ene side og y-butyrolakton på den annen side. Tilfredsstillende resultater ble også oppnådd i hvert tilfelle.

EKSEMPEL 8

Eksempel 4 ble gjentatt under anvendelse av som fremkaller en varm losning av 10 deler £-kaprolaktam i 9 deler 2-etoksyetanol: Lignende resultater ble oppnådd.

EKSEMPEL 9

Eksempel 1 ble gjentatt bortsett fra at en LNL litografisk plate (Kodak Limited) ble brukt. Denne plate er en negativt arbeidende plate og består av et underlag belagt med en fotopolymer. Et veldefinert trykkbilde ble oppnådd.

EKSEMPEL 10

Forsiden av en ubrukt folie av foto-gravert sink (S.D. Syndi-

cate Ltd.) ble renset og belagt med et skikt av KPR (Kodak Limited). KPR består av en fotopolymer som antas å være poly-(vinylcinnamat). Etter torking ble den resulterende lysomfint-

lige platen eksponert for aktinisk lys mens den var i kontakt med et kontrast-linje-negativ i flere minutter.. Platen ble derpå fremkalt under anvendelse av 1-metyl-2-pyrrolidinon og torket. Det gjenblivende bilde på folien etter fremkalling ble brukt som et motstandsmateriale mens platen ble etset med et etsemiddel inneholdende salpetersyre for å frembringe en re-lieff-bildet boktrykningstrykkplate.

EKSEMPEL 11

Et glatt stykke kobberbelagt harpikslaminert bord som brukes ved fremstillingen av trykte kretser ble belagt med Waycoat f.otomotstandsmateriale (Philip A. Hunt Chemical Corporation) .

Den resulterende lysomfintlige plate ble eksponert bak en fotografisk negativ reproduksjon av en elektronisk krets og frem-

kalt med en losning inneholdende 10 deler l-metyl-'2-pyrrolidi-

non og 8 deler isopropylalkohol (fortynningsmiddel). Et rent fremkalt veldefinert etset motstandsbilde ble oppnådd.

Claims (11)

1.. Fremgangsmåte for fremkalling av et billedvis eks-

ponert skikt av en fotopolymer slik som en fotopolymeriserbar harpiksester, f.eks. poly(vinylcinnamat) eller kanelsyrebehandlet epoksyharpiks, hvilken fremgangsmåte omfatter selektiv fjerning av de ikke-lystrufne områder av skiktet ved å bringe skiktet i kontakt med et organisk flytende losningsmiddel subsidiært blanding med en syre slik som fosforsyre og subsidiært i blanding med et fuktemiddel, karakterisert ved at det som organisk flytende losningsmiddel brukes et laktam med den generelle formel

hvor n er 0 eller en indeks fra 1 til 9, R er H, et hydrogenatom eller et alkyl-, alkenyl-, aralkyl-, aryl- eller acylradikal, og hver av R' og R"", som kan være samme eller forskjellig, betegner et hydrogenatom eller et alkyl-eller arylradikal.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at laktamet er 1-metyl-2-pyrrolidinon.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at laktamet er 1-butyl-2-pyrrolidinon, 1-cykloheksyl-2-pyrrolidinon, 2-pyrrolidinon, 1-vinyl-2-pyrrolidinon eller £-kaprolaktam.

4. Fremgangsmåte ifolge ethvert av forelgående krav 1-3, karakterisert ved at laktamet er i blanding med et inert fortynningsmiddel slik som vann, etanolamin eller 2-etoksyetanol.

5. Fremgangsmåte ifolge ethvert av foregående krav 1-4, karakterisert ved at laktamet er i blanding med en ytterligere organisk væske, slik som tetrahydrofurfurylalkohol, 2-metoksyetylacetat eller y-butyrolakton, som er et selektivt losningsmiddel for de ikke-lystrufne områder.

6. Fremkaller for bruk ved fremstilling av et fotopoly-merskikt ved fremgangsmåten ifolge krav 1, karakt e- risert ved at det består av(i) et laktam av den generelle formel:

hvor n er 0 eller en indeks fra 1 til 9, R er et hydrogenatom eller et alkyl-, alkenyl-, aralkyl-, aryl- eller acylradikal og hver av R' og R", som kan være samme eller forskjellig, betegner et hydrogenatom eller et alkyl- eller arylradikal, og (ii) en syre, et fuktemiddel, et inert fortynningsmiddel og/eller en ytterligere organisk væske som er et selektivt opplosningsmiddel for ikke-lystrufne områder for billedvis eksponert fotopolymer..

7. Fremkaller ifolge krav 6, karakterisert ved at laktamet er 1-metyl-2-pyrrolidinon.

8. Fremkaller ifolge krav 6, karakterisert ved at laktamet er 1-butyl-2-pyrrolidinon, 1-cykloheksyl-2-pyrrolidinon, 2-pyrrolidinon eller £-kaprolaktam.

9. Fremkaller ifolge krav 6, 7 eller 8, karakterisert ved at syren er en mineralsyre, slik som fosforsyre eller saltsyre eller en organisk karboksylsyre, slik som eddiksyre, melkesyre, glykolsyre eller a-pentenonsyre.

10. Fremkaller ifolge ethvert av kravene 6-9, karakterisert ved at fortynningsmidlet er vann, etanolamin eller 2-etoksyetanol.

11. Fremkaller ifolge ethvert av kravene 6 til 10, karakterisert ved at den ytterligere organiske væske er tetrahydrofurfurylalkohol, 2-metoksyetylacetat eller Y-butyrola^-ton-^