NO753176L - - Google Patents

Description

DBt grunnleggende krav om tidsstyring eller -koordinering for drift av©n hurtigtrykkeinnretning styrt av ét peram tasjons-kodet inngangssignal, så som den standardiserte 7fc-enhets Baudot-kode eller The Åmorican Standard Code for Information Interchange (ASCII), blir tilveiebrakt av det mottatte signal. I en punktmatrise-trykkeinnretning av kolonne/sekvens-typen, ved hvilken hvert tegn blir reprodusert med en rekke sekvensmessig trykte kolonner av punkter, med trykkehodet fremført et trinn for hver kolona©, kan tidsstyringen av trykkeoperasjonene varo over-ordentlig kritisk. Hvert mottatt kodeord må omdannes til en form som er brukbar ved styring av trykkeinnretningen, og den omdan-nede Informasjon må presenteres for trykkeinnretningen med nøy-aktig tidsstyring eller - koordinering og med tilstrekkelig hastighet til å muliggjøre multippelfunksjoner av trykkenakanis-men, spesielt de sekvensmessige trlnnbevegelser av trykkehodet 1 hver operasjonasyklus. Konvensjonelle styringer for trykke-tldskoordinering har ikke vært særlig effektive ved anvendelse i punktmatrisetrykkeinnretninger av kolonne/sekvens-typen da de fører til vedvarende vanskeligheter med å opprettholde en nøyaktig og fullstendig gjengivelse av alle tegn.

Disse vanskeligheter med tidsstyringen eller -koordinerin-gen blir forsterket 1 forbindelse med ikke-trykkende funksjoner i trykkeinnretningenrog for øvrig kan feil av betydelig størrel-se oppstå. Således kan resultatet være overtrykning, forvanskede tegn, feilaktige tegn og andre feil, som følge av mangler ved tidsstyringen eller i kodeidentifikasjonen.

I en trykkeinnretning som arbeider med moderate hastigheter av størrelsesorden 5-10 tegn pr. sekund kan vogntilbake-førings- og linjernatnlngaoperasjonene tilveiebringes ved å lagre et eller flere kodeord under de samme tidsintervaller som krevea.^ved disse operasjoner. For å unngå tap av tegn eller andre data, blir trykkehaetighaten øket noe. Dette resulterer i "dødtid" under hver tegntrykkesyklus når lagringsregisteret er tømt, hvilket ikke representerer noe spesielt driftsproblem ved moderate hastigheter.

Hvis trykkeinnretningens hastighet blir Øket vesentlig, oppstår det imidlertid et flertall problemer. Ved høyere hastigheter kan ett eller flere tegn gå tapt under en vogntilbake-føringsoperasjon hvis trykkeinnretningen ikke trykker hurtig nok til å tømme lagringsregisteret 1 tide til å kunne oppta ytterligere inngangsdata. Dette problem kan delvis reduseres ved å øke inngangslagerkapasiteten, men det blir nødvendig å trykke hvert tegn hurtigere enn det blir mottatt. Når følgelig inngangsregisteret tømmes, arbeider trykkeinnret»ingen med én vognbevegelse som trykker et tegn, venter på det neste tegn, trykker det neste tegn osv.- Den resulterende "dødtid" i hver tegntrykkesyklus medfører en start/stopp-bevegelse som ikke kan tole-reres ved høye trykkehastigheter på grunn av at man nærmer aeg den naturlige resonnans for vognen og tilhørende komponenter, hvilket bevirker alvorlige vibrasjoner og støt i vognen. Det totale resultat er ofte en uakseptabel reduksjon i kvaliteten av det trykte materiale. Det opptrer også andre mekaniske problemer, spesielt ved akselerasjon av trykkeinnretningen til full hastighet, så som ved slutten av en vogntllbakeføring eller etter en betydelig avbrytelse i de innkommende data.

For moderate trykkehastigheter kan en to-hastighets trykke-taktstyring vare effektiv; nemlig en normal hastighet til-

passet hastigheten av innkommende data for bruk når det bare er et kodeord i inngangsregisteret, og en høyere hastighet som anvendes når to eller flere kodeord er tilgjengelige i registeret. To temmelig forskjellige systemer av denne generelle type er beskrevet i US patentsøknad 349 438 og 1 US patent 3 761 880.

For drift ved høyere hastigheter, særlig ved trykkehastigheter av størrelsesorden 25, 30 eller flere tegn pr. sekund, forekommer det vesentlige vanskeligheter selv med en godt konstruert to-hastighets trykkestyring. Således kan det opptre vesentlig tegnforvrengning som følge av de ekstremt hurtige akselerasjoner som kreves, og den uunngåelige treghet og elasti-sitet i trykkevognens drivmekanlsme. Dette er spesielt tilfelle når trykkemekanismen starter fra hvilestilling, enten ved slutten av en vogntilbakeførlngsoperaajon eller etter en avbrytelse i ooerføringen, eller eventuelt etter forekomst av en eller flere ikke-trykkefunksjoner under drift av trykkeinnretningen»

Det er derfor et hovedformål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et nytt og forbedret styresystem for trykkehastighet i en punktmatrise-trykkeinnretnlng av kolonne/sekvenstypen og for høy hastighet, påvirket av efc konvensjonelt permuta-sjonakodet inngangssignal, som effektivt avstedkommer tre forskjellige trykkehastigheter, omfattende en normal hastighet omtrent tilpasset pulstakten i de innkommende data, og en rask hastighot for å ta hånd om akkumulerte data, og en variabel hastighet som muliggjør en jevn akselerasjon av trykkeinnretningen når den har vært i hvile i et betydelig intervall.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et trykke-hastighets- tidsstyringssystem med flere hastigheter for en punktmatrisetrykkeinnretning av kolonne-sekvfi©3typan som justerer trykkehastigheten for å mullggjøte at flertall forskjellige driftsbetingelser, med en jevn overgang mellom de forskjellige arbeidshastigheter, spesielt etter en eventuell ikke-trykkefunksjon.

Det er et spesielt formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret trykketaktgiver og styring for denne, i en punktmatrisetrykkeinnretning av kolonne/sekvenstypen beregnet for høy hastighet som effektivt reduserer syklustiden for alle ikke-trykkefunksjoner bortsett fra vogntilbakeføring og linjematnlng, for å tillate jevnere drift ved høy hastighet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret trykketaktgiver og tilhørende styring for en punktmatrisetrykkeinnretning av kolonne/sekvenstypen og for høy hastighet, som tillater en endring 1 den normale trykkehastighet ved hjelp av en enkel endring i en oscillator uten å forandre takt- eller styringslogikken.

I henhold til ovenstående angår denne oppfinnelse et elek-trofisk styringssystem for trykkehastighet i en punktmatrisetrykkeinnretning av kolonne/sekvens-typen og for høy hastighet, som anvender et permutasjonskodet datainngangssignal omfattende en sekvens av kodeord som under kontinuerlig drift opptrer med en gitt maksimal mottagningstakt eller -hastighet. Oppfinnelsen anvendes i en trykkelnnretning omfattende et trykkehode og en tilhørende drivanordning for å bevege trykkehodet gjennom en sekvens av et gitt antall kolonnetrinn i hver trykkesyklus med ea hastighet oteyrfe av©t trykkehastighote- tidsstyringøoifnal sosa også styror andro trykk©funksjoner, et©porasjonslagrings-rogistor©mfattondo ot inngangs tr inn, i dot minoto mt s-ollomtrian og et utgangstrinn, on inngangsanordning for ragiøtroring av hvert mottatt kodeord i inngangstrinnet på lagringsrogietorQt,@g©n øklftanord&ing for forskyvning av hvert k©&oord gjennom rofiotO"» rot til utgangetrianet. Styringssystemet for trykkofoasfeighotan omfattar©n ferykkcfeakfegiveranordning for genororiag<q>vj (1) ot tidsstyringoøignal for normal trykkehastighet vad©a gitt so&iiai frekvene for å påvirk©trykkeinnretningen til å reproduser© mellos-r©mat©gn mad ©a aørøal trykkehastighet som er omtrent lik dea maksimale mottagnlngshastighet, (2) et tidsstyringssignal for rask trykkehastighet mød en frekvens som or høyere enn don nor~mol©frekvens, for & påvirke trykkeinnretningen til å reproduser©SMBlloEaroiastogn mod©n rask trykkehastighetbom©r vesentlig

høyer© onn åen normal© trykkehastighet, og (3)©fe tidaotyrings» oignal for variabel trykkehastighet med gradvis økondo fjrøkvoaø fra øn begynn©lø®ofr©kvens som er vesentlig lavor©onn d©n normal©frekvens, til en eluttfrekvenø som i dot raiasfeo er oå

høy som den normal© frekvene, under et begreneofe antall trykko-oyklusor. Systemot omfatter vider© en trykketaktgiver-otyro"anordning forbundet mod genereringsanordningon for tidsstyringo-signalet og med trykkeinnretningen, for å påtrykke et av trykk©-» hastighetstidostyringsalggalene på trykkeianretnlagon undor hvor trykkesyklus, hvert i overensstemmelse med forekjelligo forutbestemt©arbeidsbetingelser for trykkeinnrotnlngon vod bogynnols©» av trykkeøyklusen, idot trykketakfegiverefcyraanord"niagencpåefrykkor tidsstyringssignalefc fer variabsl trykkehastighet på trykkeinnretningen i enhver trykkeoyklus hvo© dot blir reprodusert et mellomromstegn ettor et intervall i hvilket ferykk©hed©fe her vært i hvile.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares normere undor henvising til tegningen, hvori

Fig. 1 er ©fe forenklet grunnriss av on punktmatrisotrykkoinn-retning av vanlig type, og til hvilken styresyotesaøfe ifølg©oppfinnelsen kan anvendes, Fig»2 viaer formen av de togn som trykkes sa©d tirykko-innretningen på fig. 1, Fig. 3 er ©fe blokkekjerna over styresyofeemot for on ptsnkt-Eiatris©fer<y>kkGinn£©tning for høy hastighet der forbedring©n© i

henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan innordnes,

Fig. 4 og 5 viser i detalj logiske skjemaer for ot trykka-hastighetsotyringosystem oppbygget 1 henhold til en utførelses-form av denne oppfinnelse, og Fig. 6 er et tidsdiagram som brukeo til forklaring av virkemåten av systemet på fig. 4 og 5.

Den grunnleggende trykkelnnretning

Fig. 1 viser i forenklet form en trykkelnnretning 10 for stor hastighet i hvilken styresystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes. Trykkeinnretningen 10 frembringer tegn i punktmatriseform som vist på fig. 2. Trykkeinnretningen 10 omfatter et undesstell 11 med to vertikale ramme-elementer

12 og 13 festet til motstående sider av understellet. Sn valse

14 or montert på en dreibar aksel 15 som strekkor seg mollom d©to rammeelementene 12 og 13. En knott 16 er montert på en ende av akselen 15 for å muliggjøre manuell dreining av valsen.

En vognføringsskinne 17 er montert ved forkanten av trykkeinnretningen 10 og strekker seg tvers over trykkeinnretningen parallelt med valsen 14. En vogn 18 er montert på føringsskinnen 17 og er forbundet med et innstillingsbånd 19 for vognen. Båndet 19 er fortrinnsvis et fortannet bånd kjent som et reguleringsbånd. Båndet 19 strekker eeg ved sin høyre ende rundt drivkjedohjul 21 montert på en aksel 22 som stikkar opp fra understellet 11. Den andre enden av båndet 19 er i inngrep med et frittlevende kjedehjul 23 som er montert på on vertikal aksel 24 ved den venstre siden av understellet.

Akselen 22 er forbundet med en skive (ikke vist) som er

1 inngrep med en drivrem 25. Drivremmen 25 strekker sog rundt eti drivkjødehjul 26 montert på akselen 27 til on skrittmotor 23. Motoren 28©r on reversibel motor som roterer en diskret rotasjonsvinkel hver gang en elektrisk signalpuls påføres motorens viklinger.

På understellet 11 er det montert tre regularingsbrytere

31, 32 og 33 i slike stillinger at de kan aktiverea når da kommer i kontakt med vognen 18. Bryter 31 blir anordnet aad venstre sid©av trykkeinnretningen 10 og utgjør en reguleringsbryter for den venstre margen. Bryter 33 er anordnet ved høyre kant av trykkeinnretningen og utgjør en reguleringsbryter for <fcn høyr©margen. Brytor 32 ør anordnet mellom bryter 31 og 33, mnn betydelig narmero bryter 33 og kan utnyttes til regulering av den

høyre margen under trykking for materiale som ikke er blitt gruppert i spesielle linjegrupperinger.

Trykkeinnretningen 10 omfatter også en linjematings-aktivator 34 montert i det bakre venstre hjørne av trykkeinnretningen på understellet 11. Aktivatoren 34, som kan omfatte en solenoid eller en skrittmotor, er forbundet med et linje™ matingaledd 35 for å dreie valsen 14 en viss vinkel for å oppnå en linjematingsoperasjon. Under drift blir et ark eller on papirhane trukket rundt valsen 14 og blir boskrovat ned anslag fra en rekke trykkestaver eller nåler 36 som strekkor oeg fra vognen 18 mot valsen 14. X en typisk trykkelnnretning er der syv staver 36 anordnet på en vertikal linje med hverandre ved en trykkestasjon 37 like ved overflaten av valsen 14, idet hver stav er forsynt med en individuell drivmagnot (ikke vist).

Trykkeinnretningen 10 er i det vesentlige et forenklet eksempel på den trykkelnnretning for stor hastighet som er beskrevet i US patent 3 670 861 til hvilket det vises for mer fullstendig beskrivelse av den mekaniske konstruksjon og virkemåte av trykkeinnretningen. Detaljer ved noen av de mekaniske ledd i trykkeinnretningen, slik som tilbakeføringafjæren for til-bakeføring av vognen 18 til venstre marg og en kopling til frigjøring av vogndrivinnretningen ved reuurbavegaloen, er blitt utelatt som unødvendig for forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Den foretrukne utførelsesform av vognen 18, innbefattet trykkestasmne 36 og trykkestavmagnetene, er beskrevet og illustrert i detalj i US patent 3 729 079. Bare en kort beskrivelse av den mekaniske virkemåte er nødvendig i denne beskrivelse.

Ved drift av trkkkeinnretningen 10 strekker,som bemerket ovenfor, et ark eller paplrbånd seg rundt valoon 14, mellom valsen og trykkestavane 36 i trykkeinnretningen. Om det er ønsket, kan det anvendes vanlig papir og et fargebånd eller et karbon-papir. Startatilllngen for vognen 18 er ved den venstre ende av dens bane på føringsskinnen 17, ved den venstre margbryter 31. For det første tegn som skal trykkes, slik som tegnet E vist på flg. 2, beveger vognen 18 seg p diskrete trinn fra venetro ti^L høyre, idet vognen 18 blir drevet av sttt innstillingsbånd 19 ved hjelp av den drivkraft som frembringes av skrittmotoren 28, drivremmen 25 og kjedehjulet 21; i det viste utførelse er p»8. I de tre første trinn eller kolonnebevegelser blir det ikko trykt noe på papiret. I de neste fem trinn som vognen gjør, blir det fullstendige tegn trykket ved selektiv aktivering av stavene 36.

Som vist på fig. 2, etterlater den innledende bevegelse av vognen 18 tre tomme kolonner 41, 42 og 43 som kommer foran det. tegn som skal trykkes. Z den første tegnkolonnen 44 blir alle de syv krykkestavene drevet i anslag mot papiret og frembringer syv vertikale punktavtrykk 39. I det neste trinn av vognens bevegoløa blir det dannet bare ett punktavtrykk 39, ved det fjerde nivået eller midtnlvåat. Dette gjentas i de to neste kolonnene 46 og 47 i vognens fremadgående bevegelse. I vognens 18 Åttende trinn blir alle trykksåavene igjen aktivert og frembringer syv punktavtrykk i den siste kolonnen 48. Dette resulterer i dannelse av bokstaven H, som vist på fig. 2. På denno samme måte blir dot dannet en hel linje med tegn f tvers over papiret på valsen 14 ettersom vognen beveger seg fra venstre mot høyre med ått©trinn for hvert tegn../Vår vognen nærmer seg den høyre ende av valsen 14, aktiverer den første bryter 32. 2sryter 32 kan benyttes til å aktivere en tilbakeføringsmekanisme (ikke vist) for å føre vognen 18 tilbake til den venstre side av trykkeinnretningen 10 og innlede trykking av en ny linje. Under andre driftsforhold, som blir diskutert usrmere i det følgende, kan vognen 18 fortsette sin bevegelse til den aktiverer bryter 33, ved hvilken tidspunkt vognen blir tilbakeført til den opprinnelige lingeposisjon og papiret blir frommatet. Før trykning av en ny linje innledes, dreier aktivatoren 34 valsen 14 et eller flere trinn og bringer©t nytt linjesegment av papir-hanen på linje med vognen 18.

I den foretrukne utførelsesform av trykkeinnretningen 10 blir tilbakeføringsoporaagonen av vognen bevirket ved reversering av motor 28, slik at den roterer et visst antall skritt, hvilken raverseringsbevegels© igangsetter en fjærmekanisme som sørger for den nødvendige tilbakeføring av vognen. Z drivanordnlngen for vognen i den trukkeinnretning som er beskrevet 1 det foran nevnte US-patent 3 670 861, blir tilbakeføringen av vognen innledet ved å reversere motoren fire skritt, men et annet antall reverserte skritt for innledning av tilbakeføringen kan benyttes.

Vanligvis blir hver tllbakeføringsoperasjon initiert av en funksjonskode for tilbakeføring av vognen som er innbefattet i et telegrafsignal som styrer trykkeinnretningen 10. Hvis tele-graf signalet på don annen side ikke omfatter pasaende tilbake-£øringskod@r, kan dot styresystem som er beskrevet i det foran- raovnfeo US~pat©at 3 719 781, brukea til£å bevirke on tilbake-»

føringaoperaojon av vognen ved opptreden av en molloEiarømokodo etter ot vognon 18 har aktivert Grytor 32 for oaledes å sørge for

autOEaatlak tilbakeføring og llajcmating. Sn separat llnje-saatingskodo aavondoo til å aktiwerGden Xinjeisatingisiackanissio

sosa omfatter solonoid 34 og lodd 35. Andro ikke trykkende funksjonskoder kan vare' innbefattet i d<a& mottatte oignal og kan anvendes til otyring av trykkoinnrotningoa 10 „

Fig. 3 vloor i form av et bloltkskjema et Qfeyreoyoten 50 for©a trykkoinnrotning som or tatt fra doa oiotnevnte U<g->patont, moa Essd noen ZEodifikaojoner for tilpasning til doa foreliggende oppfinnelse» langaagotrianot til systexaot 50©r oa linjerel^krets 51 son blir tilført ct konvensjonelt kodet telegrafoignal. 2

doa følgende beskrivelse blir det antatt at det inakomsaendo signal or kodet i oamsvarEied don ollove-enhots atandard ASCII-Irødo, eller den konvensjonelle Gyvogenhalv-eaheefo Batadot^kodo* æon andro permutaojoaskoder kan -aaveadeo raed pasoeaSo modifika-sjoner i -afcyrooyctoaot for tolkning, av koden 0

Utgangen fra linjerelSet 51 or koplet til oa iangaago-toktstyrokroto 52. Tatstyrekretscn 52 er i oia tmr tilkoplet iaagaagstakefgivarkrotoon 53. Taktgiveroa 53 kan©sifatto en afcarfe-øtopp raultiviferater ollor en anaoa©ceillator stod konstant frekvensffoller kan omfatt©oa nedtelliagokrots so® blir esaorgiøort. fra on separat oscillator SO. Iangangstaktfrekvensea blir tatt som ot faelt multiplum av pulsfrekvonoea til inngangs-sigaalotj for doa hor boskrovne styring anvendes det ot multiplum på 16. For ascil^perrautacjonskodon, soro or oa kode saod elleve

.©ahotor omfattende on etartpuls, åtto datapulsor og to støpp~pmloes', blir utgaagofrokvaaacn fra taktgivoron 53 på 5280 Ha, idet man antar oa iaagangofrekvoas på tredve togn pr. sekund og

oa pulofrokveno på 330 puloor pr. sekuad. For doa konvensjonelle Baudot-koåo kan taktgivercn 53 ha en frokvono på 3G0 Ec for drift ved 30 tega pr. sekund.

Utgangen fra taktgivor 53 er tilkoplet en foinortøllor 54.

SgLloron 54 er©a seksten triane taller©g går frea ett okrifet £©r hvor pulo i iangangssignalet. Det eiste trinn i binar-tolleroa 54 or koplet tilbake til inagaagotaktøtyrekretøen 52„

»Utgangene fra biaortellorcn er koplet til en oott-©g rooefct-de-tektorkrets 55, til on skiftdetoktorkrots 5<5ff og til on ladinga-detoktorkrots 57. Selv oa åotoktoreao 55-57 er viot oom separate kretser, kan de vare 1 form av en enkelt biaær/desimaldekoder

eom sr anordnet for å frembringe paseende sette-, resette-j, sklfte-og ladingosignaler.

Utgangen fra krots 51 er også koplet til et data-lagringaroglster for inngangssignaler 58 som tjener som en første bufferåagringoenhct for styresystemet.. Mottakerregis-tsrot 58, som omfatter ot heloloktronisk okiftregister for innledning i serie og utlesning i parallell, mottar også etyresignalor fra sett/resottdctoktoren 55 og fra skiftdetektoren 56. En annon utgang fra sott/reoett-detektoren 55 er tilbakekoplet til inngangen til taktstyrekrotsen 52.

De enkelt©lagringskretaer i mottaksregisteret 58 ør koplet i parallell til enkelte lagringskretaer i det første trinn i et oporaojonølahxingaregistor 59. Registeret 59 har en skifte-inngang koplet til utgangon fra oscillator 60. En atyreinngang til lagringørogioterot 59 blir matet fra ladingsdetektoren 57. Utgangon fra ladingsdctoktorcn 57 or også koplet til linjorelSet 51 og til on trykkotaktstyrekrots 61.

Utgangen fra fcfcfckkotibktstyrekretsen 61 er koplet til en trykkotalttsignal^ogQrator 62 som igjen er koplet til en binsrteller 63, hvilkon oignalgonerator 62 vanligvis betegnes sosa trykketaktgiver. Taktstyrekrotsen, taktgivoron og tellekrotsene 61-63 utgjør esi trykkotaktano^^ning i dot jvosontlige lik kretsene 52-54 , ° taktgiveren 62 blir i virkeligheten fortrinnsvis aktivert av den oamrae oocillatorcn 60 oosi uatcr inngangstaktgiveren 53. Imidlertid arbeider trykketaktgiveren 62 på en frekvens forskjellig fra frekvensen til inngaagstaktglveren 53. Arbeidsfrekvensen til trykketaktgiveren 62 blir bestemt av trykkepulshaøtigheten til trykkeinnrotningen 10 og settes lik et helt multiplum av trykke-pulshaotighoten. Trykkchastighoten er lik eller hurtigere enn puls-hastigheten (frekvensen) til inngangssignalot, men trykkctaktfrekven-sen kan i virkeligheten enten være lavere eller høyere fordi trykkeinnretningen bare krever åtte pulser pr. tegn, som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 2, i stedet for d©elleve eller syv og en halv paleer pr. tegn i inngangssignalot. Den normal©frekvens for trykketaktgiveren 62 for drift ved 30 tegn pr. sek. er således 3840 Hz. Imidlertid kan trykketaktgiveren 62 også arbeide ved betydelig høyere frekvenser når systemet 50 modifiseres Ifølge denne oppfinnelse, slik som beskrevet nedenfor i tilknyt-ning til fig. 4-6.

Utgangen fra do forskjellige nivåene i binærtollercn 63 er koplet til an kontrollsignaldetéktor 64, en rosott-detoktor 65, en koloanetellekrots 66 og en trinn- og trykkestyrekrets 67. Detektor 64 frembringer ot kontrollsiggal som tilføresKottaksregisteret

58 og et antall andre kretser i styresystemet 50. Utgangon fra

resstt-detoktoron 65 er koplet til trykketaktstyrekretoan 61 for td rosetto (tilbakestille) den kretsen ved slutten av hvert kodeord. Kolonnetollestyrokretaen 66 har en rokke utgangskrotoer som hver er koplet til flere trinn i en binær/deoimaldekoder 68. Dekoderen 68 har en rokke utgangakretsor son hvor or koplet til on togn-generator 69, og en utgang koplet til resott-dotaktoren 65.

Togngenoratoren 69 har en inngangøkreto koplet til en utgang fra trinn- og trjyikkestyrekretsen 67. I tillegg har tegn-tjeneratoron 69 en rekko inngangckretser som er koplet til de enkelt©trinn i operasjonslagringsregisterefe 59. Tagngeneratoren

69, som@r en kommersielt tilgjengelig signalomformin<g>sraatrise konstruert med in te;lib^oj?toøtbteds.j oppviser syv utgangskrotoer, en for hver av trtfkkostaveno 36 i trykkeinnretningen 10 (fig. 1). Hver utgang på tegngeneratoren 69 er individuelt koplet til en av syv trykkemagnotctyrokretser 71. Hver trykkcmagnotstyring er igjen koplet feil en enkelt magnet eller solenoid 72 for aktivering av en av trykkestavene 36.

Inngangssignalot til systemet 50 omfatter et antall koder for andre funksjoner enn trykking av enkelte tegn. Når dot detekteres en av disse ikke-trykkfunksjonskodene i en detektor 73 Gora har en rekke innganger koplet til utgangen av individuelle lagringskretaer i det siste oller utgangstrinnet til lagringsregisteret 59. I tillogg or det anordnet soparate detektorkretsor for spesielle ikko-trykkfunkojonskoder som or nødvendig©for driften av trykkeinnretningen. Disse omfatter en vogntilbake~føriagodetektor 74, en linjematingsdetektor 75 og en hjelpefunksjons-detektor 76. Hver av do enkelte funksjonskodedetektorone 74, 75 og 76 or forsynt med en inngang fra ikke-fcrykkfunksjonodetektoren 73 så vel som en rekke innganger fra det siste trinn i lagringsregisteret 59.

En utgang fra ikke-trykkfunksjonsdetektoren 73 er koplet til en trykkeoaraordniags»'og igangsettingskrets 77 og til en linje-mafeestyringskrets 70. Kretsen 78 har en andro innfang avledet fra linjematedetoktoron 75. Utgangen fra linjoiaatostyrekrotsen 78 er koplet til©n linjematodrivkrets 79 for energisoriag av liajemate-

&ktivatoren 34 i trykkeinnretningen (fig. 1)

Utgangen fra hjelpefunkajenedetektor 76, fig. 3, er koplet til en hjelpefunksjonskrets 32 som kan omfatte en summer, en klokko oller andre hj Gh& OQ^& Q& lSjxmg, Utgangen fra detektor 76 er også koplet til en andre inngang på trykkeaamordnings- og igang» aottingakretsen 77. Kretsen 77 har en utgang som er koplet til trinn- og trykkeatyringe» 67. En annen utgang fra igangsettlngs-kretsoa 77 er koplet til styrekretsen 81 for en akrittmotor. Kretsen 61 har en andre inngang avledet fra vegntilbakeførings-detektoren 74 og en tredje inngang som tas fra kontrolldetektor-kretson 54♦ Det koatrollslgnal som frembringes i detektoren 64, blir også tilført trykke-samordnings- og igangsettiagakretsen 77 og til ikke^trykkefunklffjonsdotektoren 73*

Skrittmotorena styrokrets 31 har fire utganger som enkeltvis er koplet til fire motorviklinger i akrlttmotoren 28. Styringea 81 bestemmer retningen av rotasjonen til akrlttmotoren 28 og styrer det antall skritt som isøtoren skai drives i en gitt arbeidasekvens.

Ved betraktning av arbeidsmåten tii styresystemet 50 bør man huske at den første pulsen i hvert kodeord i det ASCXX-telefraf-signal som tilføres linjerelSet 51, er en atartpule med gitt polaritet, noen gange* kalt "mellomroaspulo". De neste åtte pulsene i hvert kodeord er datapulser som identifiserer et enkelt tegn eller en spesiell trykkefunksjoni disse åtte pulsene kan vare<I>°meilomromapulser<n>eller det kan være "markeringepulser" som

har motsatt polaritet av "aellomromapulaena". De to siste pulsene 1 kodeordet er stopp-pulsorj begge er "markeringspulser". X den følgende beskrivelse er det antatt at "mellomromspulsend" i det innkommende signalet er negativt gående signaler, og at "marke-ringspulsen©<*>er positivt gående signaler.

Virkemåte a<y>trykkeinnretningen under påvirkning av en tegnkode

itfår ea signaloverføring til styresystemet 50 innledes, er den første kodepuis eller baud i inngaagssignalet en "mellomroms-pule° sosa aktiverer linjereléet 51, frembringer et utgangasignal som trigger iaagaag3takt3tyrekretsea 52 for å starte inngangstaktgiveren 53. Som bemerket ovenfor, frembringer taktgiveren 53 et taktsignal ved en frekvens på seksten ganger pulsfrekvensen til iaagangssigaalet. Dette taktslgnalet blir ført til binærteller 54. Fra de frekvensrelasjoner «om er gitt ovenfor, kan man se at binertellerea 54 frembringer seksten utgangesignalpulser i tids-rommet før den neste puls i inng&ngsaignalet opptrer, hvilket

enten kan vore en "mellGEsroms"- elles on fåarkoringe^-puls, avhengig av den tegn- eller funksjonskode som blir overført.

Wår teller 54 har tellet til seks, blir sott- og resett-detektorea 55 aktivert og bringer from et settosigaal som føres tilbake til inngangen i taktatyrekretsen 52 for & holde inngangs-talitgiverea 1 funksjon for hol© den tidsperioden som kreves til mottakelse av et gitt tegn- eller funksjons-kodeord. Det vil ai at settesignalot fra krets 55 holder iangaagotaktanordningene 52~54 i drift inntil resetting ved mottakelse av alle datapulsene i et fullstendig kodeord.

Klår teller 54 når ea stilling pa3yv, frembringer skidlt-detoktorea SS©a skiftopulo som tilføres mottakerregistøret 58. Skiftepulsea registrerer dot<n>mollomromslgnal<n>som opptrer ved utgangen fra linjereléot 51 i åoa første lagringskrets i mottaksregisteret 58. Kår tolleren 54 når et tolleriaahold pa seksten, aoe som indikerer en hel puls 1 inngangssignalet, frembringerDl^ttfctriaaet i tellor 54 ot atgaagscigaal sosi tilføres iaagaags-taktstyringea 52. På dotta tidspunkt endrer dette imidlertid ikke arbeidstilstaaden til iaagangstaktstyriagoa, og iaagangs-taktgiverQa 53 fortsetter å løpe,

I løpet av dea andro arboidosyklusen til inngaagstaktstyre-aaordaiagoae 52-54 blir den aadre inngaagssigaalpuloea mottatt i liajerolSet 51„ Dette er dea første datap^lsea. Det kan være et "aarkeringssigaal<0>©llor det kaa vere et "mellomromssigaal".

Ved en telliag pfi syv i teller 54 i løpet av mottakelsea av denne forsto datapulsea blir ot sklftsignal igjen tilført mstaaks-registeret 58 0 Dette skifter doa første registrerte "ssslloEnroras-pulsen" til dea aadre lagriagskretsea i mottaksregistoret og registrerer det foreliggende utgangs signal fra liajerel<Set 51 i dea første lagriagskretsea iKiottaksregisteret 58. Deaae prosessea fortsetter, skiftdetektorea 56 frembringer en sklftepuls i hver syklus og registrerer do innkommende data fra linjereiéot 51 se-kvensielt i de enkelte lagriagsaaordniager som mottaksregisteret S8 omfatter.

Når dea først© "nellømromspulsea" som startet overføriagea, aår dea siste lagriagskretsea i mottakoregisteret 58„ frembringerfsottaksregicteret et tegns lutts ignal sos tilføres fiett- og resett-detektoroa 55 til ladiagsdotektoren 57 og til iaagaagstaktstyria-gen 52. Dette er et klargjøriagssigaal som setter systemet i staad til å utføre d©©ttorfølgeado operasjoaerD

» I den neste syklusen til inngangstaktanordningane 52-54 ved

tolling til tre i teller 54 blir et "ladingssignal" fremkalt i ladingsdetektoren 57. Dette ladingssignalot tilføres lagringsregisteret 59 og blir benyttet til å overføre den informasjon som er blitt lagret i registeret 58,til det første trinn i operasjonslagringsregisteret 59. Overføringen av data mellom registrene 58 og 59 blir utført i løpet av en enkelt inngangs-taktpuls, idet overføringen finner sted i parallell mellom individuelle lagringskretser i de to registre. Vad vanlig drift blir det kodeord som er registrert i det første trinn i register 59„ raskt overført til3lutt-trinnet i registeret?men under en vogntilbakeføring kan den interne overføring i register 59 forsinkes, som forklart i det følgende. Ladingssignalet bblir også ført til lin^erelSet 51 for å tilbakestille ellér resette linjerelSet til .',makk?ringstilstanden for å hindre at trukke-innretningen skal fortsette å løpe med "åpen linje".

Ved en telling på fem i teller 54 etter at et fullstendig sett av datapulser for et kodeord er blitt lagret i mottaksregisteret 58 og overført til det første trinn 1 lagringsregister 59, fremkaller detektor 55 et resettsignal. Detta resettsignalet føres til inngangstaktstyringen 52 for å avbryte driften av inngangstaktgiveren 53 inntil ot'yttorligoro kodosignal blir irottatt fra linjerelfiet 5&. Eooettsignalot blir også brukt til å t& zmo mottaksregisteret 58, registrere "markeringobitar" 1

alle mottakDrégistorats lagringskretser sein forberedelse til registrering av et nytt kodeord. Resettingen av tegioterat 58 tjener også til å resette tegnsluttkretsono&mottaksrogistorot 58, slik at det klargjørlngosignal som tidligere er tilført fra register 58 til tak&tyrlng 52 og til detektorene 55 og 67„ blir avsluttet.

Utgangcsignalot fra ladingodetektor 57 blir i tilegg

til det som er anført ovanfor, og3å tilført trykketaktotyringen.

61 for å starte driften av trykketaktgiveren 62. Hesten umiddelbart etter at et helt togn eller fiaiksj3afoKodoi"'e^I.'l'bli^ef-£ia^ret register 59, blir således trukketaktgiveren 62 startet og frembringer et taktsignal for samordning eller koordinering av allo operasjonsstyrekretsene 59-82. Utgangopulseae fra trykketaktgiveren 62 blir tellet i binarteller 63 oora i likhot mad teller 54 toller i grupper på seksten. Pfi hver tolling en på inngangen

til binærtelleren 63 blir styringen 66 aktiarørt til å frembringe et kolonnotollesignal som tilføres omformer 68 for å omdannes

fira binarkode til desimalkode. For hver hele tegn-bode (eller

funks joaokode)" er det åtte pulser i koloaaetellesigaalet.

På hver tolling til tro i utgangen til binorteller 63

blir et "kontroll"-signal frorrbrakt av detektor 64»Dette koatroll-olgnalot tilføres mottaksrogistor 50 for å sikre resetting av dette registeret til full Varkorings"-tilstand. Dot kontroiIsig-aal Gora er frembrakt av detektor 64, blir også ført til 73, 77 og Sl.

Trykkeinnretningen 10 bruker i alt åtte kolonner for.

hvert tegn? zasn de tre første kolonnene blir vanligvis brukt til siellomrora mellom tegnene, og bare de fom^iste kolonneno blir brukt til egentlig trykking. Følgelig er det bare vist fem forbindolsor for utgangssigaalor fra dekoderen 68 til tegngeneratoren 69. Signalene fra dekoderen blir anvendt i tegngeneratoren con kolonnestrobesignalor. I noan anvendelser sed spesielle tegn (f.eks. brøker oller vsr-syinbolor) kan alle åtte kolonnesignaler loveres til generatoren 69. Dan første koloaaeoigaalutgaagea fra dekoderen 68 blir ført til kolonnetellestyriagoa SS for gjennom-slipning av kontrolldele.

Hvor lagringekroto i utgangs^rinnot til lagringsregisteret 59 or koplet til on enkelt inngang i toøngenøratoron 69. aonno informasjon or kontinuerlig tilgjengelig for togngoneratoron inntil nyo kodedata blir skiftet inn i det siste trinnet til lagringsregister 39 av on annen ladiacopulo fra detektor 5!7o'Tegngcnoratoron frambringer en rokke ufegargssignaler oosi rocpons på kolonnestroboslggaleno fra omfornor 60,hsosa blir brukt til å als ti vore de enkelte trykkoaagnetoif 72 for trykkestavene 36 i trykke innretninger. 10.V

Kår teller 63 når on telling på syv, nar midtpunktet i ■ tolleroyklusen, blir krets 67 aktibwrt til å frembriage ot "triaa"-signal som føres til skrittøotorstyriagen 81. Dette-trinncigaalet Lrukes i styringen 81 til å fremkalle-passende drivoigaalor for å flytta frem skrittmotorea 20 ott skritt. Donae- virkningen inn-traff er en gang for hver av de åtte kolonnene som er'med ved gjengivelse av ot toga. Trinn- og trykkestyriagea 67 mottar også et koordineriagosigaal fra trykkesanordaiago- og igangocttingc-krotcea 77 og fremkaller ot<n>trykke"-sar>ordniagspulsslgnal som laatreffcr kort otter triaaslgnalet.Trykkesamordaiagspulssigaalet blir ført til tegageaeratoron 69 for å styre samordningen av©nørgioeringon av trykkcaaaotenc 72, slik at trykkmagaetone alltid blir caergisert umiddelbart ottor at skrittmotorea er frenflyttet

efc skritt.

Som anført ovanfor, kan tagngeneramoren 69 bære ©n kommersielt tilgjengelig integrert kretsma.trise passende for frembringelse av aktiveringosignaler som respons på datakode-signalor i slutt-trinnot til lagringsregisteret 59, kolonnetelle-signalone fra omformeren 68 og trykkesignaleno fra styringen 67. Vad gjongivalse av et enkelt togn blir bare kolonnotellasignalone for kolonnene fire til åtte (kolonner 44-48 på fig. 2) ført til tegngeneratoren 69. Ved mottakelsen av et kolonnotellepulssignal fremkaller tegngenoratoren 69 (fig. 3) fra null til syv aktive-rlngssignaler, avhengig av do spesielle trukkmagneter som skal energisereD for hver gitt kolonne i dot tegn som skal trykkes. Disse signaler blir ført ti^. do enkelte tr^kkmagnetor 72 gjennom passende drivkretoar i tr^kkemagnetstyringen 71 og gjengir det ønskede tegn? som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2.

Etter at tegnet er trykket og ved opptreden av en telling på tolv i utgangen av bin^rtelloron 63 og med et signal for kolonne åtte tilgjengelig" fra omformeren 68, blir resettdetektor 65 aktivert til å froabringe- et resettsignal som tilføres trykkø-taktstyringen 61. Dette bevirker at trjujkketaktgiveren 62 stopper og klargjør systemet for trykkingen av et.annet tegn eller til en aanQn funksjon dikteres av det neste kodeord som mottas av linjeroléet 51.

VIKKED2A.TE AV TBYKKEliaiKETimiGEN U3DBR PÅVXBKNXHG AV EM FUNKSJONSKODE

Den første virliniag av styresystemet 50 som resj^is^ ^ ot^ kodeord vf or en ikko^trykkfunksjon or hovedsakelig den samme som for et tegnkodeord. Den første "mellomrom^ "-pulsen ved begynnelsen av funksjonskodeoråot igangsetter således taktgiveren 53. Kodeordet klir lagret i mottaksrogisteret 58 puls for puls på samme måte Gosn beskrevet ovenfor under styring av skiftsignalet fra detektoren 56. Når all©datapuloene for det fullstendige kodeordet- er lagrot i mottaksregistcrot 58, blir tegnsluttkretsene i mottaksregisteret aktivert og igangsetter overføringen av det fullstendige kodeordet fra mottaksregistoret 58,til det første trinn i lagringsregisteret 59. 2 register 59 blir kodeordet' raskt overført fra det første trinn til det siste eller utgaagstrinnet. Ladingssignalet fra detektor s$^i innleder overføringsoperasjonene mellom ■ registrene 58 og 59, starter igjen trykkeaktiviteten 62 ved aktivering av styringen 61. Som før blir det ved en telling på foml:<*>v fra biaærtelieren 54 frembrakt et resettsignal av detektor 55 for å klargjøre iaagaagskretseae for mottakelse av et nytt kodeord.

Hod trykkctaktglvcron 02 i drift blir kolonaGtolloatyrin-

goa SS' igjon aktivert til & frembringe ot kolonaotolloaignal som onfattor åtto pulsor sod likt nolloraron. Uår tolloroa 63 aår cm tolling'på tro, *rsx?br inger doaoutoa kontrall&ctektoron 64

igjon oa kontr©!Ipw&o sosa blir tilført rdo tørs tyr iagoa Bl og tryfckosanordåiago- og igangoottingokrotoca 77 0 Koatøolloi^aalet Ivlir også ført til ildic-trykkfrøksjonsdotoktoroa 73 sem ideati-flærer do kododata aon nå or lagrat i fcoglotorot SD oøboa ikko-trykkfunkojon i oto&ot for at togn aen oka! trykkes <> Detektor 73 brukar oålodoo kontrolloignalot JTra dotektor 64©g do data-cignalor sora©r lagret i register 55, til å'frambringe ot ikka-trykksignal aom blir tilført trykkoaanordaingcS"og igangrsottiags-krotaon 77 til linjematastyriagan 70 og til hfeor av do forskjellige faakojonodotoktcror 74»75©g 7S0

livis dataono i oluttrinaot til register 59 utgjør oa kod©

f ©sr oa vogatilbakoføriagoojroraojoa»blir detektor 74 aktivert fell å<*>ror«bringo ot vogntilfca^o^øriagaaignal nora føroo til okrittnotor-etyringoa 31»Vegatilba.!:r>£f3riagoaignaXot blir av otyringoa 81

brukt til å igangsette an ravoraort akrittbovagalsa av c©t©r 28, !wor don reverserte bavcgolao av okritteofeoron utgjør 'doa noka-aiska virkaing som or aø^voadig for å bogyaao oa yogatilfoakO"

<<>?ørlagoopcraojea i trykktianrotaiagon 10» I <"^a forotnakao utførel-oocfom av otyreayotonct blir Kistor 28 bovogot fira skritt i rovsroort retning for å frigjøra vegner; IS og tillate doa a voade tilbake til doa op^rinnoligo liajonooiojoa ved doa voaotro nMen av trykkoianretniagon 10. I dotte.arrangordat or doa venstre r:argbryterea 31 koplet for å bringe rotorotyriagoa til å ?f5ro r^otcren 2S fire skritt fror.©vor og gjenopprette dc vaallga drifts-^GtiaVrelsejr for vogaon 18 straks vognen har aådd oia©pprinaelige£.9sisjoa ved vonetrc a ido av. trylskoiaarofeningoa 0

Hår dot gjelder valg av antall revorsoriagoskritt av notor

28 ooza kroves for å innlcdo vogatilbakoføringshovogolocn, kaa

dotta vere gjenstand for betydelige variasjonar. 'Tro? for, eller oaadog åtto skritt.kunao vsrt anvondt til dotte fonaål cv ønsket. X praksis er fire rovorsoringockritt passande og tils^skkoåliga

i forhold til vogatilbakoføriagooporaojoaca. Man vil selvsagt ianso at sod en aaaoa r-okaniaxcio for vogmtilbakeføringea kan ut-, gaagon fra vogntilbakeføriagndctcktoron tilføroc oa separat vogn-tilbakeføringoanordning.

I det tilfelle at dataene i lagringsregisteret 59 representerer en linjematingskode, blir linjernatingsdetektoren 75 aktivert av utgangssignalet fra ikke-trykkfunksjonsdetektoren 73 og av datasignalene fra register 59, noe som frembringer et linjematings— signal som tilføees linjematingsstyringen 78 sammen med ikhe-trykkfunksjonssignalet fra detektor 73. Styringen 78 frembringer et aktiverlngssignal til linjematedrivkretsen 79, energiserer aktiveringen 34 og igangsetter en llnjematingsoperasjon. X løpet av linjematingsoperasjonen blir drift av motoren 28 forhindret.

Hvis de data som er lagret i sluttrinnet av register 59, er en separat hjelpekode for en ikke-trykkfunksjon, blir dotte detek-tert av hjelpekodedetektoren 76. Detektor 76 frembringer et utgangssignal som tilføres trykksamordnings- og igangoettingskret-

sen 77 for å forfelndre aktivering av motoren 28 gjennom styringen 81. Utgangssignalet fra hjelpedetektoren 76 blir også tilført hjelpefunksjonskretsen 82 for å ringe med en klokke, få en summer til å lyde eller til å utføre andre ønskede hjelpefunksjoner.

For hver ikke-trykkfunksjonskdde som for hver tegnkode blir kolonnetelles tyr ingen 66 operert og fører kolonnetellesignaler til omformer 68. Kår trinnet for kolonne åtte er nådd i omformeren 68, frembringer den et utgangssignal som tilføres resettdetektoren 65. Detektor 65 frembringer et resettsignal som føras til trykketaktstyringen 61 for å avbryte driften av taktgiveren 62 og således klargjøre systemet 50 for det neste kodeordet.

Fra den foregående beskrivelse kan man se at hvert mottatt tegn eller funksjonskode først blir lagret i tbufferrogisteret 58

av fordelingskretsene som omfatter linjereléet 51, inngangstaktanordningene 52-54 og detektorene 55, 56 og 57. Mår alle datapulsene for et tegn eller et funksjonskodeord er lagret i register 58,

blir dataene overført fra mottaksregisteret til lagringsregiste-

ret 59. Ladingssignalet fra detektor 57, som igangsetter over-føring av data mellom register 58 og 59, innleder også den neste operasjonsfasen til systemet 50, som kan vare trykking av et tegn eller en annen maskinfunksjon. X løpet av det tidsrom et tegn blir trykket eller en annen operasjon blir utført, kan et ytterligere t tegn eller en funksjonskode mottas og lagres 1 bufferlageret som omfatter register 58. Hele operasjonssyklusen til trykke- og funksjonskretsene i systemet 50, styrt av trykketaktanordningene 61-63, er noe kortere enn den datalnngangssyklus som styres av inngangstaktanordningene 52-54. Trykning av et tegn eller utførelse

av an annen maoklnfunksjon som bestemt av dataene i lagringsregisteret 59, blir følgelig uttført før det er nødvendig å overføre nye data til register 59 fra mottaksregister 58.

T<g>ykkehastighets- styresystemet ifølge denne oppfinnelse

For & redusere de ovenfor omtalte vanskeligheter, besørger styresystemet ifølge oppfinnelsen én gradvis akselerasjon av drivbevegelsen for vognen (trykkehodet). Dette er spesielt hensiktsmessig når én trinnmotor er det grunnleggende"drivelement som fører vognen i trinn gjennom hver kolonne 1 tegnreproduksjonssyklusen. Således kan det anvendes en gradvis akselerasjon for bevegelse av trykkehodet 18 gjennom et begrenset antall tegnrepreoduksjons-sykluser, på et hvert tidspunkt når vognen har vart i hvile under en periode svarende til et kolonneintarvall eller mer ved den nominelle mottagningshastighet eller -takt.

Det kan også være ønskelig å bevirke operasjon av en skrittmotordrift ved en lavere hastighet enn den normale trykkehastighet for å tilpasses til spesielle krav vedrørende vogndriften. I trykkeinnretningen ifølge det forannevnte US patent 3 678 861 omfatter f.eke. drivforbindelsen mellom skrittmotoren 28 og, vognens drivbånd 19 (flg. 1) en tannhjulsoverføring som utkobles for å utføre en vogntilbakeføring, hvilken utkobling blir foretatt ved at motoren 28 dreies i revers bare noen få trinn. Hår vogntilbak©føring er fullført, foretas en innkobling av tannhjulene ved hjelp av en tilsvarende kort fremadgåonde rotasjonsbevegelse av motoren. For gjeninnkobling av tannhjulsoversetningen kan det være ønskelig å trinnfremføre motoren 28 med vesentlig lavere hastighet enn den normale trykkehastighet.

For en normal trykkehastighet av størrelsesorden tretti tegn pr. sekund kan et vesentlig antall kodeord lagres 1 inngangs-rogistoret 29 (fig. 3) på et hvert gitt tidspunkt. DS eksisterende kommersielle trykkeinnretninger fra Extel Corporation har registeret 59 en kapasitet på 64 kodeord. Disse lagrede data kan om-fatt®koder for et antall ikke-trykkefunksjoner, inkludert hjelpe-(klokke-)funksjonene, skiftfunksjoner for endring av talltegn til bokstaver og tilbake igjen, en null-funkøjon for utskiftning av typesatser o*l. For å redusere til et minimum de tidsperioder under hvilke trykkeinnretningen arbeider med sin høye hastighet og for å Øke den totale effektivitet, kan det vere ønskelig å korte ned syklustiden for slike ikke-trykkefunksjoner. Dette kan oppnås ved å aktivere trykketaktgiveren gjennom bare en del av dennes normale arbeidssyklus, dvs. akkurat lenge nok til å utføre ikke-trykkefunksjonen, og så å forskyve de registrerte data gjennom lagringsregisteret 59 hvorved den følgende trykkesyklus blir innledet hurtigere enn ellers mulig.

Fig. 4-6 brukes til å illustrereog forklar© en utførelses-form av trykkehastighets-styresystemet ifølge denne oppfinnelse, som medfører effektiv, uforstyrret virkemåte av trykkeinnretningen ved høyere hastigheter enn det som kan bli oppnådd ved anvendelse av styring med en enkelt eller to trykkehastigheter i henhold til den tidligere kjente teknikk. I denne utførelseøform av oppfinnelsen genereres det fire forskjellige trykkehastighets-tidsstyringssignaler, hvilket inneberer fire forskjellige, grunnleggende operasjonsmodi for trykkeinnretningen. Av disse fire operasjonsmodi er den kritiske modus en modus med variabel hastighet (akselerasjon).

Virkemåte i høyhastighetsmodus - generelt

Trykkehastighetsstyresystemet på fig. 4-6 påtrykker et hurtigtrykke-tidsstyringssignal på trykkeinnretningen 10 for å bringe denne til å arbeide i en høyhastighetsmodus, dvs. vesentlig hurtigere enn den nominelle mottagningshastighet, når følgende betingelser foreligger:

h. Det siste foregående tegn var et mellomromtegn

(tall, bokstav eller åpent mellomrom),og trykkeinnretningen var i sin høyhastighetsmodus på det tidspunkt da vognen beveget seg over den åttende kolonne (kolonne 48 på fig. 2) 1 tegnmatrisen, og

B. Et nytt kodeord var tilgjengelig for utgangen fra operasjonslagringsregisteret (registeret 59 på fig. 3) på et eller annet forutbestemt tidspunkt "X" (se fig.6) før slutten av den åttende kolonne i det foregående tegn, og C. Det nye kodeord ikke representerer en linjematnings-eller vogntilbakeføringsfunksjon.

Systemet på fig. 4-6 påtrykker også hurtigtrykkesignalet (fast print rate timing signal) på trykkeinnretningen for høy-hastighetsoperasjon når det neste tegn som skal reproduseres, representerer en "bokstav"- eller "tall"-forskyvning eller skiftning, en null-funksjon eller en hjelpefunksjon (klokke-funksjon). For disse funksjoner blir imidlertid driften i høy-hastighetsmodus opprettholdt bare 1 begrenset tid, dvs. meget kortere tid enn de åtto kolonnolntervallor for et mellomrometegn. Trykketaktgiveren blir så tilbakestilt, informasjon lagret i inngangsregisterot 59 blir fremført, andro tognsluttoperasjoner for styringon av trykkeinnretningen blir utført, og en ny trykkesyklus blir innledet.

Kormalhastighetsmodus

Systemet på fig. 4-G genorerdr og påtrykker et normal-trykkenes tighéts-tidsotyringssignal på trykkeinnretningen for drift ved den nominelle mottagningshastighot, når følgende betingelser foreliggers

Å. Dot siste tegn var et mallomromstegn, og B. Et nytt kodeord var tilgjengelig ved utgangen av lagringsregisteret 59 ved slutten av den åttende kolonne for det siste tegn (tidspunktet °Y<a>på fig.6), men var ikke tilgjengelig i tidspunktet X.

Modus med variabel hastighet

For viss©driftebetingeleor genererer systemet på fig. 4-6 et tidsstyringssignai for variabel trykkehastighet, i hvilket signal tidsintervallene for aukoes3ivo kolonnetellepulser (trinn-fremførlngspuloer) blir gaadvls redusert, hvorved en gradvis akselerasjon av trykkoinnrctningens vogn blir tilveiebrakt. Generelt sett blir drift i denne modus med variabel hastighet foretatt for trykning av bare ott togn (eller bevegelse gjennom et åpent mellomrom) og blir anvendt når trykkevognen har vært i hvile i det minste undor en kolonnetid ved normal trykkehastighet. Mer spesielt anvendes denne modus mød variabel hastighet i hvert av de følgende tilfellert

A. Umiddelbart etter enhver llnjematning- eller vogn-tilbakeføringcfunksjon eller

B. Kår den siste operasjon i trykkeinnretningen var en gjenlnnkobling av tannhjulsoversetningen i vogndriften, eller C. uår det ikke var noe nytt kodeord tilgjengelig ved utgangen av lagringsregisterot 59 i tidspunktet Y.

Lavhastlghotsffiodus

Dot elektroniske system på fig. 4-6 besørger generering av et lavfrokvons-trykkehaotighetaalgnal som leveres til skrittmotoren for dennes første frenadgående bovogelse for å gjøninn-koble tannhjuisoversetningen 1 végndrifton. Dette lavhaetighets-signal anvendes bare etter at vognen har påvirket don venstre bryter 31 (flg. 1) under vognens tilbakeføringsbevegelse. Dette spesielle tidsstyringssignal kan vare unødvendig i trykkeinnretninger som ikke anvender en tilsvarende forbindelse i vogndriften eller -drivanordningen.

Tr ykketaktstyrlngen 361 ( fig. 4)

Fig. 4 illustrerer en trykketaktstyrekrets 361 for et trykkehastighetsstyresyetom med fire forskjellige arbeidshastigheter, slik som generelt beskrevet umiddelbart ovenfor, og brukes i sammenheng med den trykketaktkrets 362 som er vist på flg. 5.

En av inngangene til trykketaktstyringen 361 er en inver-ter ings- S3LLER - port 363 med fire individuelle innganger. En av inngangene til porten 363 er avledet fra BELL-utgangen av hjelpefunksjons- eller klokkedetektoren 76 (fig. 3). De gjenværende tre innganger til porten 363 kommer fra andre detektor-kretsejf for ikke-trykkefufeksjoner (ikke spesielt illustrert på fig. 3) som leverer signaler som identifiserer kodeord som er representative for funksjonene tallskift (åiOS), bokstavskift (LTRS) og null (MOLL) i trykkeinnretningen.

Utgangen av porten 363 er forbundet med dentene inngang på en inverterings-OG-port 364, som har to ytterligere innganger. Den ene av disse innganger er et kontrollsignal CBK-1 avledet fra en kontrollpulsgenerator 452 (fig. 5). Tidsstyringen eller -koord-ineringen av signalet CHK-1 i forhold til en fullstendig operasjon av trykketaktgiveren blir beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. lo. Den tredje inngang til porten 364©r et tilbake-føringssignal (SET) som er tilgjengelig hele tiden under hver vogntilbakeføringsoperasjon, idet signalet BET påtrykkes porten 364 gjennom en inverteringskrets 365.

Porten 364 arbeider som detektor for høyhastighetstrykke-operasjon, og utgangen av denne port er betegnet som SSM og føres til den ene inngang på en BLLER-pørt 366. Utgangen av porten 366 er forbundet med<;>set'-inngangen på en høyhastighetslåse-innretning, nemlig flip-flopkretsen 367. Utgangen E&D1 fra porten 364 er også forbundet med aet-inngangen på en flip-flopkrets 368 som brukes som hurtigfunksjonshukommelse.

Porten 366 har en annen inngang som er forbundet ised utgangen av en inverterlngs-OG-por* 369 som virker éom en annen høyhastighetsdetektor, og uggangssignalet fra porten 369 er betegnet HSD2. Eu av inngangene til porten 369 er et tidsstyringssignal,nemlig signalet CHK-2, som er mer fullstendig angitt i i forbindelse med fig. 6. En annen inngang til porten 369 er avledet fra en utgang på en første låsekrets for tilgjengelig tegn, nemlig flip-flopkretsen 37*. Den tredje Inngang til porten 369 er et blokkerlngssignal avledet fra en utgang (LLM) fra en lavhastighets-låsehukommelse, nemlig flip-flopkretsen 372. En fjerde inngang til porten 369 er avledet fra en utgang (VSL) fra en låsekrets for variabel hastighet, nemlig en flip-flopkrots 373.

Set-inngangen til låsekretsen 371 er forbundet med ut-7gangen av en inverterings-OG-port 374. En inngang til porten 374 er et signal (CA) for tilgjengelig tegn, hvilket signal angir nærvær av at kodeord i utgangstrinnet i lagringsregisteret 59. Følgelig er signalet CA analogt med det signal som brukes i det to-hastighets-styresystem som er beskrevet i DS patent nr.

for å identifisere nærvær av et kodeord registrert i det nest siste trinn i lagringsregisteret. I den utførelsesform av denne oppfinnelse eom er illustert på flg. 4 og 5, blir imidlertid det signal som indikerer tilgjengelighet av et nytt kodeord, fcatt fra det siste trinn i inngangslagringsregisteret 59, hvilket skyldes en endring i tidsstyringen av lagringsregisteret. Den annen inngang til porten 374 er et kontrollsignal CHK-14 som anvendes som et tidsstyringssignal.

I trykketaktstyrlngen 361 (fig. 4) er tegntilgjengelighets-signalet CA også ført til en inngang på en inverterings-OG-port 375. Et tidsstyringssignal CHK-15 påtrykkes på en annen inngang til porten 375. Utgangen av porten 375 er forbundet med set-inngangen på en flip-flopkrets 376 som utgjør en annen tegntilgjengelighetslåsekrets.

En inverterings-OG-port 377 er innsatt i trykketaktstyrlngen 361 og virker som normalhastighetsdetektor, hvilken port har en utgang NSD. En inngang til porten 377 avledes fra en utgang CM4 fra tegntilgjengelighetslåsekretsen 371. En annen inngang

til porten 377 er tatt fra on utgang CA15 fra den annen tegntil-gjengelighetslåsekreta 376. Signalet CHK-2 leveres til©n annen inngang på porten 377 som et tidsstyringssignal. Porten 377 har en fjerde inngang som er forbundet med den samme utgang (VSL) fra låsekretsen 373 som er koblet til porten 369. utgangen av porten 377©r forbundet med set-inngangen på en flip-flopkrets 378 som arbeider som normalhastighets-låsekrets.

Det finnes tre detektorkretser for variabel hastighet i trykketaktstyrlngen 361 (fig. 4). Hver av disse kretser anvendes til å detektere narvar av en av de tre betingelser som er angitt ovenfor og som krever anvendelse av et signal for variabel trykkehastighet for å aksellerere trykkeinnretningen fra en hvile-tilstand. En av disse Batektcrer for variabel hastighet er@n inverterings-OG-port 361 som har en første inngang forbundet med en utgang CM5 fra låsekretsen 376. Den annen inngang til porten 381 er et tidsstyringssignal, nemlig signalet CHK-2. Utgangen VSD1 fra porten 381 er forbundet med en inngang på en ELLER-port 382. Utgangen av po r tan 382. er forbundet med set-inngangen på låsekretsen 373.

En annen detektor for variabel hastighet er iaverteriags-OG-porten 383. Ea iaagaag til denne port 303 føres fra utgangen CM4 fra låsekretsen 371. En annen inngang til porten 383 er forbundet med den ene utgang LLM fra lavhastighats-låsehukommelsen 372. Signalet CHK-2 påtrykkes porten 373 som et tidsstyringssignal. Utgangen av porten 373, som er betegnet VSD3, er forbundet med en inngang på ELLER-porten 382.

Den øvrige detektor for drift med variabel hastighet omfatter ea inv©rt©riags-OG-port 385. En iaagaag på portea 385 er signalet ^RET^ som Ja rukes til å identfisere kontinuiteten i ea vogatilbakerøriagsoperasjoa. En annen inngang til porten 385 avledes fia.en inverterings-ELLER-port 386 som har en iaagaag LF avledet fra liajemataiagsdetektoren 75 og en aaaea inngang cU fra vogntilbakeføringsdetektoren 74 (fig. 3). En tredje inngang til porten 385 (fig. 4) er en tidsstyringsinagaag i form av signalet CHK-1. Utgangea av portea 385, som er betegaet VSD2, påtrykkes ea aanen inngang til ELLER-porten 382.

En inverterings-OG-port 388 tjoner som lavhaatighets-detektor i trykktaktstyringen 361. Signalet RET påtrykkes den ene inngang til porten 388. ben annen inngang til dann© port påtrykkes et tidsstyringssignal, nemlig signalet CHK-1. Utgangen av porten 388 er forbundet mad set-laagaagea på ea lavhastighets-låsekrets, nemlig flip-flopkretsen 389.

la utgang fra låsekretsen 389 er forbundet med ea første inngang på en inverterings-OG-port 391. Signalet CHK-14 føras til ea aanen inngang på porten 391 som et tidsstyringssignal. Utgangen av porten 391 er forbundet med set-inngangen på lavhastighets-låsehukosnmelsen 372.

Ea ytterligere iaagaag til trykktaktstyringen 361 er tilveiebrakt med ledningen 392. Denne krets påtrykker et tegnslutt-

signal (EOc) generert i trykkeinnretningen©g ssarøonfallend®i tid med signalet CHK-13 som skal forklares nærmere i tilknyt-

ning til fig. 6. Signalet EOC på ledningen 302 påtrykkas reset-klemmone på lavhaøtighetslåsekretsen 389, låoekrotsen 373tf laoo-krotsen 367, låsekretsen 369 og låsekretsen 378. Signalet CBR-3-brukes også som et reset-signal for et antall av låaekretoene i styringen 361. Det føres til reset-inngangen på Xsvhastighets» låsehukommelsen 372 og de to tegntilgjengolighetslåoekr@to®r 371 og 376.

En OG-port 394 i styringen 361 (fig. 4) Lsferukeobo&i hurtig-funksjonsdetektor. Porten 394 har en inngang forbundet med en utgang FFM på hurtigmatnings-hukonanalseslåsokrotoen 368. Tids-styrings inngangen til porten 394 er signalet OTK-3. Utgangen av porten 394©r forbundet med en inngang på en inverterings-ELLER-port 395 som er koblet tilbake til åc^ringsregisteret 59 (fig. 3) for & levere øt skiftsignal til dette register. En annon inngang til ELLER-porten 395 er signalet CHK-13.

Utgangen av porten 394 er også forbundet med dan ene inngang på©n inverterings-ELLER-port 396. En annen inngang på porten 396 er avledet fra inngangen CHK-15 gjennom en inverteringskreto 397. Utgangen av porten 396 er et reset-eégnal som føres til styrokrctsene for trykkeinnretningen som normalt©ktivereo i avhengighet av©t tegnsluttsignal. Følgelig er utgangen av p©rten 396 til slutt ført tilbake til ledningen 392.

Trykktaktgiveron 362 (fig. 5) ..

Trykketaktgiveren 362, som vist på fig. 5, om£atter i virkeligheten d©kretser som i denne utførelsesform av oppfinnelsen besørger de grunnleggende funksjoner for taktgiveren 432, binartolieren 63, kentrolldetektoren 64, kolonnetclleotyringen 66 og omformeren 68 i hovedblokkskjemaet for det komplette øtyre-' system (fig. 3). Trykketaktgiveren 362 har fire trykkehaøtighets-styrainngangeE 401, 402„ 403 og 404 fra trykketaktstyrlngen 361*

(fig.4). Inngangen 401 er lavhastighetsstyreinngangen (LSL), kretsen 402©r styreinngangen (VSL) for variabel hastighet, ledningen 403©r høyhastighetastyrelnngangen (SSL)„ og kretsen 404 er normalhastighotsstyreinngangen (Hl) .

Den grunnleggende tidsstyringsinngang til trykketaktgiveren 362 avledes fra en krystallstyrt oscillator (dvs. oscillatoren 60 på fig. 3). I dett©spesielle system er©osillatorfrekvensen satt til 115 200Hs, som forklart mer inngående i forbindelse©ed fig.6. Imidlertid kan oscillatorfrekvensen velgea for å tilfredsstille konstruksjonsparamatre for den ønskede trykkeoperasjon. Inkludert spesielt de normale og høye trykkehastigheter. Osoillatorinngangen på en ledning 405 er forbunuet med set-inngangen på en flip-flopkrets 406 som brukes som en enkel frekvensdeler med en diviøjons-faktor på to. Utgangen Q fra flip-flopkretsen 406 er koblet til set-inngangen^<p>å en annen frekvensdeler eller flip-flopkrets 407. Utgangen Q,/flip-fl©pkrotsen 407,er pa sin side fullt forbundet med set-inngangen på en tredje flip-flopkrets 408 som også virker som frekvensdeler med en effektiv divisjonsfaktor på to.

Utgangen Q fra flip-flopkretsen 406 er forbundet med an inngang på en inverterings-OG-port 411. Utgangen av porten 411

er forbundet med en inngang på en inverterings-ELLER-port 414. Utgangen Q fra flip-flopkretsen 407 er forbundet med en inngang

på on inverterings-OG-port 412 hvis utgang er forbundet med en annen inngang på porten 414. På lignende måte er utgangen Q fra flip-flopkretsen 408 forbundet med en inngang på en inverterings-OG-port 413 hvis utgang er ført til en tredje inngang til porten 414. Utgangen av porten 414 er forbundet med set-inngangen på

en bin&rteller 415 som arbeider som frekvensdeler med en dlvisjons-faktor på seksten.

Utgangene fra binartelleren 415 er koblet til en BCD/desi-mal-omeetter 416 som anvendes som en selektiv frekvensdeler.

Fem forskjellige utganger kommer fra kretsen 416 gjennom respek-tive fem inverteringskretser 421, 422, 423, 424 og 425. De effektive divisjonsfaktorer for disse utganger er angitt i parenteser innenfor den blokk som angir kretsen 416. Dvs. at utgangen gjennom kretsen 421 gir en effektiv divisjon av inngangsfrekvensen røed en faktor på ni. Utgangen 422 gir divisjonsfaktoren 11, utgangen 423 gir divisjonsfaktoren tolv, utgangen 424 gir divisjonsfaktoren tretten, og utgangen 425 gir frekvensdeling med en faktor på femten.

Utgangene. 421-425 fra den selektive frekvensdeler 416 blir enkeltvis koblet til fem inverterings-OG-porter, henholdsvis 441-445. Hver av portene 441-445 har en utgangeforbundet med en av inngangene på en inverterings-ELLER-port 446. Utganffen av porten 446 er forbundet med reset-inngangene på binærtelleren 43:5. Utgangen av porten 446 er også gjennom en inverteringskrets 447 forbundet med reset-inngangen på hver av flip-flop-kretsene 406-408. Utgangen av porten/446 er videre forbundet med inngangen på ea oynkronusmoduo-taktglvQrkrets 449 som på sin side er forbundet ned on BCD/desimal-omcetter 451.

Omsetterketsen 451 har i alt åtte utganger som leverer de kolonnesignaler som kreves for styring av operasjonen av steg-xnotoren 28 og tegngeneratoren 69 (s© fig. 3) . Disse signaler,

soe er tidsstyringsåignaler nødvendige for operasjonen av trykkeinnretningen gjennom de åtte kolonner av en matrise (fig. 2),blir betegnet sora signaler COX. 1 til COL 8.

Utgangene COL 1 og COL 3 fra omsetteren 451 er forbundet cod en kontroll-pulsgenerator 452 til hvilken utgangssignaiene fra binartelloren 415 også føres. Koatroll-pulsgeaeratoren 452 osfatter et forholdsvis enkelt sett porter brukt til å generere signalene CHS som er omtalt i forbindelse med fig. 4 og 6. Den logikkfunksjon sora kreves for dette formål, er temmelig enkel., Følgelig ©r detaljene ved kontrollpulogeneratoren 452 ikke vist på tegningene.

X kretsen på flg. 5 or h^yhastighetsstyresignalet ESSL på ledningen 403 ført til den ene iaagaag på en iaverteriags-ELLER-port 456. Koloaaeoigaalene COL 5 til COL 8 blir ført til individuelle innganger på on inverteriags-ELLER-port 454. Det dreier seg her om kolonnesignaler avledet fra kretsen 451. Utgangen av porten 454 er forbundet mod den ene inngang aa.jÉsws^ ~\,'terings^OG-port 454 med en annen inngang (VSL) fra ledningen 402. Utgangen av porten 455 or forbundet med en annen inngang på porten 456. Utgangen av porten 456 utgjør den annen inngang til porten'411.

Inngangen HSL .på 403 er også forbundet med den one inngang på en invartorlags-3LLER-port 453. Utgangen av porten 458 er forbundet med en annen inngang til porten 443.

Kormalhastlghets-styroinagangea 404 på fig. 5 er forbundet med on tredje inngang på porten 456. Denne inngang 53SL

på ledningen 404 er også forbundet med den ene inngang på on iavertorings-ELLER-port 461. Utgangen av port35s_'461 utgjør®n annen inngang til porten 445.

Styreiaagaagea VSL for variabel hastighet på ledniagea 402 or direkte forbundet mod dea eae iaagaag til hver av portene 413, 441, 442 og 444. Ledaiagen for VSL er også forbuadet med dea eae iaagaag på ea iaverteriags-OG-port 463. Utgaagea av portea 463 utgjør an anaea iaagaag til portea 461. Gignalet VSL blir også levert til doa eae iaagaag på an invorteriags-OG-port 460. En

S

annen inngang til porten 460 er tatt fra en inverterings-ELLER-port 465 til hvilken det føres tre kolonnesignaler COL 2, COL 3 og COL 4. Signalet VSL påtrykkes også don ene inngang på en inverterings-OG-port 470 hvis utganger er forbundet med inngangen på porten 458.

Den gjenværende styreinngang til trykketaktgiveren 362

(fig. 5) er lavhastighetsstyreinngangén LSL på ledningen 401. Denne ledning er forbundet med den ene irørtang på en inverterings-ELLER-port 480. Porten 480 har en annen inngang fra porten 460. Utgangen av porten 480 er forbundet med en annen inngang på porten 412. Lavhastighetsinngangen LSL på ledningen,401 ©r også forbundet med den en© inngang på porten 461.

Det finnes en del ytterligere koblinger for å påtrykke de kolonnesignaler som avledes fra omsetterkotsen 451 til andre enheter i den styrelogikk som er illustrert på fig. 5. Således representerer en tredje inngang pfi porten 413 kolonnetollings-signalet for den første kolonne, dvs. signaler COL 1. Det inver-terte signal COL 1 påtrykkes den ene inngang på en inverterings-ELLER-port 468 som har en annen inngang for sig§oJ.et COL 3 „ Utgangen av porten 468 er forbundet med on tredje inngang for porten 442o Porten 441 har en tredje inngang som utgjør kolonnesignalet COL 4. En inverterings-ELLER-port 457 har to inngangas1' til hvilke kolonnesignalene COL 7 og COL 8 føres. Utgangen av porten 457 danner en annen Inngang til porten 470. Kolonnesignaler COL 6

ar forbundet med en tredje inngang for porten 444. Signalene COL § og COL 2 påtrykkes inngangene på en inverterings-ELLER-port 467 som er forbundet med en annen inngang på porten 463.

Grunnleggende trykkesyklus- tldsstyring ( flg. 6)

Under hver arbeidssyklus i trykkeinnretningen når det blir reprodusert©t mellomromstegn, er det nødvendig å generere åtte kolonnesignaler, nemlig ett for hver av de åtte kolonner i den matrise som danner et fullstendig tegn (fig. 2). På fig. 6 er disse signaler identifisert som kolonnesignalene COL 1 til COL 8, idet to fullstendige tegnsykluser er vist. Kolonnesignalene defi-nerer i alt åtte kolonnetrinnintervaller, hvor det åttende kolonnetrinn blir avsluttet 1 tidspunktet Y (fig. 6), uavhengig av igang-settelsen av den neste syklucf.

For effektiv tidsstyring av trykkeinnretningen under da varierende arbeids- eller operasjonssykluaer er det også nød-vendig å frembringe da kontrollsingaler som ovenfor er nevnt i forbindelse med fig. 4. Den relative tidsstyring av disso koatroll-oigaaler er også vist p& fig. 6. Undor dan- første sokotondedel av intervallet COL 1 kan dot genororcs oyv k©ntr©llolgaaler CHK-1 til CSK-7.<*>*2br. å tilfredsstille de operative krav. ifølge fig. 4, krevcDdet bare signaler CHK-1, CHK72 og CHK-3. Det kan imidlertid

foretas ot annet salg av de forskjellige koatrolløignalør for©poraojonca på flg. 4. Vidare kan noen av de andre hentroXloigaaler i rokken CEEK-1 til CKK-7 vearo nødvendige i forbindolso raod andre aspekter av trykkclnnrotningeno operasjon e non oom ikko har noa riod foreliggende oppfinnelse å gjøre.

Under dot åttendo kolonnotrinaintorvcill COL 8 (fig. 6}

©lir det frembrakt ytterligare rekker av koatrollsigaalor CHK°8

til C&K°15 ved hjelp av kontrollpulsgoneratoren 452 (fig. 5)„ Gigaaloao CHK~13faiK-I'. og CSIK-15 brckoo for tidostyriag av

■ operasjojaesie av trykkotaTcJfltyriagon 361 på fig. 4. Som tilfellet erEied do kontrolloignalor som gonoreros ved bogynnelooa av hver togaayklus ,kan kontøollaigaaleno CSIK^Q^tll CIII-15 vero nødvendige for å styre noen operas jonar i trykkeinnrotningea som ikko har niod foroliggond© oppfinnolso å gjøre. Videre kan dot skje variasjon i valget av do-spesiali© kontrolloignalor coa anvoadas til å iverkactte©g tidsotyra operasjonene i ferykkotaktstyringen. 3?.eks. er dat ikko nødvoadig at det tidspunkt 2i i hvilket tllgjeagclig~hoten av et kodeord i wtgangstrinaot av lagringorogioterev 59

iSørtJt r> lir kontrollort, "^JL^T/^q^sigaalet CIJK-14. Sigaalet QiK-13 kan brukes- i ctcdot f©2?dotte, i hvilket tilfelle don skift-tidsstyrihg oom skjor vad hjolp av signalet CI3K-13 i det illu-ctrerto T3yotem,vil bli endret til å fallo cassaen med .et av dø tidligere kontrolloignalor CEEJ-3 til. 12.

avis det for fcryZskataktstyroaystQEiefe på fig*:4=»S blir antatt ot doa aoalaollo inagaagshaatighot for iaformasjoa ssttatt av trykk©iaarot&ingon, er trett£~~togn pr. salraadp blir dea aør-aale trykkotakt ellar -hastighet valgt til å falle oassmoa ao& doaao ' iaagaagahastigaet.'Tor aomriliiaaatlghotadrlffe på k©ntiamor~lig baoio mod åtto kolonner pr. toga vil derf©r frokveasoa av koloanooignalon© COL 1 til COL-8 væra 240 Ha. ^od ea©seillator-frekvoao på 115 200 'fla, søra angitt©voafor, ->blir©ocillator-frokvonsen dividert mad en total divisor på 480 g omfattende diviojea jqisd©a faktor på 2 i krets-a 40G raod oa faktor på 16

1 to Horoa 415 og sod ca faktor på 15 1 doa ooloktive frokva&sdeler 415 (Sig. 4| o For drift i aørraalhactigaatoaodus or oåledos varig heten av hvert kolonnetrinniatorvall COL 1 til COL 8 (fig. 6) 0,0043 sekunder.

For drift i høyhastighetsmodus må trykkeinnretningen arbeida! ixj' 1 en hastighet som er vesentlig høyere enn for normal hastighets-* dréift. F.eks. kan høyhastighetstrykketakten være 37.5 tegn pr. sekund. For denne operasjonsmodus er derfor trinntakten eller -frekvensen av kolonnesignalene COL-1 til COL,8 (flg. 6) lik 300 Ez„ hvilket krever divisjon av den fundamental© oscillator-frekved- aåd en faktor på 384. Dette blir utført i trykketaktgiveren 362 (fig. 5) ved divisjon mad en faktor på 2 i kretsen 406, en faktor på 16 i telleren 415 og,.en faktor på 12 i kretsen 416. Varigheten av de enkelte,kolonnetrinnintervaller (fig. 6)©r igjen konstant og er 0,0033 sekunder.

For drift 1 lavhastighetsmoduo, som i det foreliggende system bare brukes for å gjenoppta drivbevegelsen for vognen, kan det velges en nominell kclonnetrinntakt på 120 Hz, hvilket betyr at hvert kolonnetrianintervall blir på 0,0086 sekunder. Dott©krever en divisjonsfaktor på 960, som på basis av©ocillatorfrekvensen 115 .200 Uz krever divisjonstrinn med en faktor på 2 i krotsoa 406, en faktor 2 i kretsen 407, en faktor på 16 i telleren 415©g en faktor pa 15 i kretsen 416, (fig. 5).

I den ovenfor omtalte operasjoasmodus mod variabel hastighet eris||oloaa©triaaintorvall©ae COL-1 til COL-8 (fig. 6) ' ikke

koastaate. Dvs. at dea gradvise akselerasjon av trykkehodet som er øaskelig for å qaaagå forvrengning av de tega som trykkes etter at trykkehodet har vært i hvile, og som også forhindrer uaødig påkjenning av trykkeinnretningen, krever at det første koloaaotriaaiatervail COL-1 er vesentlig loagre enn det åttende koloaaetrinniatervall COL-3. Vidare må reduksjoaen i iatarvall-leagde skje med ea forholdsvis jevn overgang. Et brukbart sett parametre for operasjon med variabel hastighet er angitt umiddelbart nedenfor i tabell X. Det skal bemerkes at i tabell Z faller dea tidsstyriag som or indikert for koloaaetrinneae 2, 5 og 8, sazamea med de parametre som oveafor er gitt for operasjoasmodus mod henholdsvis lav hastighet, normal hastighet og høy hastighet.

Valg av trykkehactighot ( lig. 4, CS.)

Soei vist på fig. G, blir signalet CIiK-1 generert meget

kort otter innledningen av aver syklus 1 trykketakturene 302,

Jul det tidspunkt da signalet CHK-1 opptrer, kan det skje ot

uatall forskjellige aksjoaer i trykketaktstyrlngen 361, avhengig av oporasjonsbetingolser i foregående sykluser for trykkeinnret-uiagea 0

liår signalet CIIK-1 opptrer, kan trykkeinnretningen vere i 2jiZd s:cd å utføre on vogntilbakeføringsoperasjon. Under disse oia^te^vligheter er inagaagoolgnaiot KJ2 til trykketaktstyrlngen 361 (fig. 4) logis1: eller iitfY og betyr et aktiveringsuignal for porten 380. Følgelig blir porton 308 påvirket av signalet Ciiii-i og frembringer ot utgaagssigaal Lab sosa representerer en logisk FALSK ellor LAV tilstand. kot lavo signal LSD _J \ "__ ]ZDomstiller laviiastighotsluoekretaon ellor flip-fiop-erotscn 38©. Som følge av dotte blir utgangen L£3 fra låco-ijrotoon 369 høy,og utgangen lUl blir lav. Den høye utgang LSL

gir et aktlveringspignal til porten 391 ooia blir brukt på et seaore tidspunkt. Don lave utgang LOL på ledningen 401 utgjør et iavhastlghotsstyrosignai som påtry];kos trykketaktgiveren 362 for sette denne i lavaaotighetooperasjonaiuodus. Lavhastighetalåse-kretsca eller flip-fiopkretsoa 309 forblir i sia omotillin<g>stilstand iaatil dea resottes av ot signal &OC på ladningen 392.

Mår signalet CHK-1 opptrer og hvis trykkeianretaiagea ut-fører oa vogntilbakcføringsoperasjoa samt iaagaagea RLT er høy coEi beskrevet oveafor, blir portene 367 og 305 blokkert.av utgangen

RET fra invertaringskretocn 365. Når imidlertid trykkeinnretningen ikke utfører en vogntilbakeføring, kan portene 364 og 305 virke

til å etablere en operasjoasmodus i trykkeinnrotningen for enten nøy hastighet eller variabel hastighet, avhengig av andre inngangssignaler.

Hvis således det kodeord som or lagret i utgangstrinnot

av lagringsregisteret 59, or en linjeaataingskode, vil inngangen lF til porten 386 være et logisk lavt signal. Hvis på lignende selt©det nevnte kodeord representerer en vogntilbakeføring, vil langangen CR til porten 386 være lav. Inagaagea RET til porten 385 er høy da det ikke er noen vogatilbakeføringsoperaojoa under utførelse. Hva enten det foreligger en tilstand med lav LP ellor lav cl, vil således inngangssignalet CHK-1 til porten 385 påvirke donna,og utgangea VSD2 blir lav.

Det lav® QiZf?a** V3D2 fra porten 385 blir gjennom ELLm-porfcen 382 overført utan invortering og påtrykkes låsekretsen 373 for variabel hastighet„ slik at denne krets blir omstilt. Utgangen VSL fra låsekretsen 373 blir lav©g påtrykker blokkeringssignaler på portene 369 og 377 for å utelukke oporasjoa i høyhastighets-ellor normalhastighetsmodi. Utgangen VSL fra låsekretsen 373 blir høy, hvilket utgjør et styrosignal for variabel hastighet som føres til trykkotaktgiveron 362 på ledningen 402 for å bevirke at trykkeinnretningen utfører sin nesto trykkesyklus i er. nodus mod variabel hastighet.

På det tidspunkt signalet CEF-1 opptrer, kan det i utgangstrinnot i lagringsregisteret 59 vere registrert et kodeord som representerer et bokstavskift, et taliskift, en klokke eller en null-operasjon. Undor disse omstendigheter er en av inngangene til porton 363 lav? hvilket angir at døn neste funksjon som krovea i trykkeinnretningen, orfatter nindre onn en normal trykkesyklus selv ved høyhastighetsoperasjon. Med hensyn til dette skal dot bosierkes at et skifte fra tall til bokstaver or en elektronisk funksjon og krever ikke noen fysiGk ©ndring i trykkeinnretningons sækanisme.

Under disse forhold,uten utførelse av on «-pgntilbakeføringe-operasjon,er alle tre innganger til porten 364 høye, og utgangon BSDl fra denne port blir lav. Dot lave signal HsBT påtrykkes høyhastighetslåsekretsen 367 gjennom ELLER-porten 366 og omstiller donn©låsekrets. Dette frembringer et lavt signal IlSL på ledningen 403,; som påtrykkes trykketaktgiveren (fig. 5) for å setto denne i ain nøyhastighotsaiodus. Dot lava signal HSDl blir også påtrykket Iiurtigfunksjons-iiukouituelseslåsekrQtaan 368 (fig. 4) for å omstille doaao, hviikot frembringer ot høyt signal FFi-2 som leveres til porten 394, sok aktivoringssignal for operasjoner som opptrer i et bostorat tidspunkt CES-3.

Sota angitt på fig. 6, or det neste tidsstyringssignal som tilf^roj trykketaktctyringen 361 på fig. Q, cignalot CHK-2, soai ogau opptrer tidlig i det første kolonnotrinnintorvall COL 1 utter signalet CHK-1. bignalot CilK-2 kan påvirke styringen 361 til å avstedkomme on operasjonsruodus med enten høy haatighet oller variabel haatighet i avhengighet av aMre laagaagsbetla-gclser»

Signalet CdK~2 loveres til høyhaatlghotsdetektorportea

353 som ot aktivoringssignal. lai annen iaagaag til porten 369

or signalet CM4 fra tegatilgjengelighetslåsekretsea 371. Hvis signalet CM4 er høyt, angir dot at et kodeord var tilgjengelig i utgangstrinnot av'lagringsregisteret 59 på samme tid som kontroll-sigualet CHK-14 (tidspunktet X, fig. 6) i uea foregående arbeids-r-yklus for trykkeinnretningen. Dette indikerer at'kodeord ialir oppsamlet oller har oppsamlet seg i lagringsregisteret,og at . *iv>yhai3tighotsoporaajon kan vare ønskelig. Det signal VSL som leveres til porten 36£ fra låsekretaen 373, Lan .også vtaro høyt, avlikot indikerer at trykkeinnretningon ikke ..«ar vart satt i operas jonexaodus for variabel hastighet. Videre kan inngangen.

HZn til porten 369 fra lavhastitjiietslåsehukommelsen 372 også

Vtjre høy, hvilket angir at den foregående opera3jonssyklus ikke«asVwrt i lavhastighetSEiOdus. Det or ikke ønskelig å gå direkte fra lavhastighetsiaodus til høyhastighetsuodus.

Undor disse forhold er alle innganger til porten 369 høye, og dcaaes utgang LiiiD2 flblir lav. Dot lave signal HSD2 føras til h^yåastighctolusukret&cn 369 gjennom ELLUil-portaa 366 og omstiller ii^yha^tighetslåcekrotsun. følgelig alir utgangon ESL fra låsekretsea 367 lav, slik at trykketaktgiveren stilles i sin høy-aastlghetsmoduo.

Forekomsten av signalet CiIK-2 kan også påvirke detektor-portea 381 for variabel hastighet til å stillu trykke innr e tii ingen i oia operasjonsmodus med variabel nastighet. Uvis således utgangen CUlb fra låookretaua 376 er nøy, hvilket indikerer at intut kodeord var tilgjeagelig ved utgangoa av lagriagsregisteret 5s> samtidig x^ Ci sigaaiet CtlK-la (tidspunktet Y) under dea foregående syklus, påvirker signalet Q2K-2 porten 381,og dennes utgang VSD1 blir lav.

Det lave signal VI.Dl blir påtrykket set-inngangen på låsekretsen 373 gjennom ELLLR-porton 382 og omstiller låsekretsen 373, iåvilket medfører on hpy utgang VSL som påvirker trykketaktgiveren til å komme i sin modus med variabel hastighet. Dessuten blir utgangen VSL faa låsekretsen 373 lav for å utelukke omstilling til høyhastighets- ellor normalhastighetsmodi ved påtrykning av tylokkeringssignaler på portene 369 og 377.

jader andre betingelser kan tidsstyresignalet CHK-2 påvirke porten 383 og igjen stikle trykkeinnretningen i sin operasjoas-kuoduc k.ed variabel hastighet. For å påvirke porten 383, må inngangen LLM fra lavhastighets-låsehukorimelsen 372 være høy, hvilket indikerer at trykkeinnretningen tidligere var i sin lavhastigivata-operasjoasmoduo. Inngangen CA12 til porten 383 må også vare høy, avilkot aagir at togatilgjengclighetslåsekretsea 371 har vært omstilt på grunn av et kodeord tilgjengelig i utgaagstriaaet av iagriiigorogistoret ved tidspuaktet for signalet CHK-14 i dea for&g&Qdde oporasjoassyklus. Under disse orastoadigheter vil sig-aalot CIiK-2 påvirke portea 393 og frembringe ot lavt utgangssigaal VSD3 som påvirker låsekretson 373 for variabel hastighet i>( k toaxiaae måte som beskrevet oveafor.

Ved tidea for signalet CHIC-2 kaa trykketektstyrlngen 361 (fig. 4) også påvirkes til a sette trykkeianr^taiagea i aonaal-aaatighetaoperaojoasiaodus. womtalhastighetsdetektorportea 377 saottar ot høyt aktiverings-iaaganyssigaal „QM4_ fra tegatilgjeagelig-iiutblåsekretsea 371 når latet kodeord varr * **;?$©agelig i utgangs-•triaaet av lagringorogiiateret ved tidea for CjtiK-14 i dea foregåeade operasjoassyklus. Portea 377 vil også motta et høyt aktiverings-iaagaagasigaal CM5 fra doa aanen togatilgjengelighetslåsekrets 37b avis et kodeord var tilgjaagelig i utgaagstrianet av lagringsregisteret ved slutten av den foregående syklus (tidspunktet Y på fig. é). Hvis iaagaagea vSl til portea 377 fra låsekretsea 377 ogsu or høy, hvilket aagir at trykkeinnretningen ikke skal arbeide i sia modus med variabel hastighet, påvirker sigaalet CHK-2 portea 377,og deaaes utgaagsslgaal WSD blir lav. Dette omstiller aormal-uastigiictslåsekrotsea 376 og frembriager et lavt sigaal WSL på louaiagoa 404 som påvirker trykketaktgiverea 362 slik at den kom-c;sr i aormalhastlghetsoperasjoa.

SQn vist på fig. C, opptrer sigaalet CliK-3 også 1 den tidlige del av det første kolonnetrinnintervall på et tidspunkt etter signalet CHK-2. Som det fremgår av fig. 4, tilbakestiller signalet CHK-3 hver av de t©tegntilgjengelighetslåsekretser 371 og 37£. Det tilbakestiller også lavhastighetslåsehukommelsens flip-flopkrets 372. Dessuten kan signalet CHK-3 under visse driftsbetingelser anvendes til å avslutte en trykkooperasjonasyklus for©n "rask funksjon<0>som utgjør en av d©funksjoner for hvilke inngangssignaler tilføres porten 363.

Som beskrevet ovenfor, blir trykkeinnretningen, for hvilken som helst av de ikke-trykkefunksjoner som gir effektiv© inngangssignaler til porten 363, aktivert til høyhastighetsmodus av porten 364 som også stiller hurtigmatningshukoumelseslåsekretsen 368 til å gi on høy vtgang PFM til porten 394. Ved påfølgende opptreden av signalet CHK-3 vil derfor porten 394 bli aktivert og leverer en lav utgang til reset- og skiftporten© 396 og 3i5. Utgangen av porten 396 blir bøy, hvilket medfører q%) resetto eller tilbakestillingssignal som føres tilbake til inngangen EOC til kretsen 392 for å tilbakestille mange av kretsene i trykketaktstyrlngen 361, spesielt hø^astighetslåsekretsen 367©g hurtig-matningshukommelsen 368, hvorved trykketaktstyrlngen forberedes for etterfølgende operasjoner. Videre blir skiftutgangen av porten 395 høy, hvilket medfører et skiftsignal til lagringsregisteret 59 for å tømme utgangstrinnet av akiftregisteret og forskyv©ot nytt kodeord inn i dette trinn. På denne måt© blir operasjons-syklusene for funksjoner så som talltegn- og bokot&vskift og klokkefunksjonen sterkt forkortet, hvilket medfører raskere trykk©-operasjon©nn det som ellers vlJLe være mulig.

Det neste kontrollslgnal som brukes ved påvirkningen av trykketaktstyrlngen 361 (fig. 4),er signalet CHK-13 som opptrer nar slutten av det åttende kolonnetrinnintervall (fig. 6). Signalet CHK-13 påtrykkes skiftporten 395 for å frembringe et okift-signal-»om tømmer utgangatrinnet av lagringsregisteret 59 og frem-fører alle kodeord registrert i inngangsregisteret med ot trinn. Dot sgje derved at i denne utførelsosfona av oppfinnelsen blir all© kodeord som er oppsasalet i inngangsregisteret, forskjøvet for å bring©et nytt kodeord til utgangstrinnet av registeret før av-slutning av en tegnreproduksjon©lier annen oporasjonssyklus i trykkeinnretningen. Tidsstyringen av denne operasjon©r forskjellig fra det som or beskrevet i US patent i hvilket for-skyvningen av©t nytt kodeord til utgangstrinnet av lagringsregisteret bl©forsinket inntil fullførelse av den forutgående syklus. Med denne endring i tidsstyring foretas det observasjoner av det neste kodeord når dette er lagret i utgangstrinnet av lagringsregisteret i stedet for i det nest siste trinn.

Det neste kontrollsignal av betydning er signalet GBK-14 som også opptrer under det åttende kolonnetrinnintervall (se fig.

4 og 6). Signalet CHR-14 er et logisk høyt signal som aktiverer porten 391 ved inngangen til lavhastighetslåsehukommelsen 372. Hvis lavhastighetslåsekretsen 389 har vært påvirket ved tiden for signalet CHK-1, som beskrevet ovenfor, frembringer porten 391

et lavt utgangssignal som omstiller låsekretsen 372 og avgir en høy utgang iLH og en lav utgang LLM. Den høye utgang LLM påvirker eller forbereder porten 383 for operasjon under den neste syklus, slik at lavhastighetsmodus blir etterfulgt av den modus som har variabel hastighet. Den lave utgang LLM utgjør et blokkerlngssignal for porten 369 og hindrer endring til høyhastighetsmodus direkte fra lavhastighetsmodus.

Ved tidspunktet for signalet CHK-14 blir porten 374 aktivert hvis signalet CA som påtrykkes porten 374, er høyt, hvilket indikerer nærvar av et kodeord registrert i utgangstrinnet av lagringsregisteret 59. Porten 374 leverer så et lavt omstillings-signal til den første tegntilgjengelighetslåsekrets 371. Omstil-lingen av låsekretsen 371 medfører et høyt signal på donnes utgang CA14 for å indikere at et kodeord var tilgjengelig i utgangen av lagringsregisteret på tidspunktet for signalet CHK-14. Hvis låsekretsen 371 ikke blir omstilt på denne måte, forblir selvsagt den annen utgang CA14 høy og indikrerer at intet kodeord var tilgjengelig på tidspunktet for signalet CHK-14. Anvendelsen av utgangene CA14 og CA14 er beskrevet ovenfor.

Som vist på fig. 6, opptrer signalet CHK-15 1 tidspunktet Y som markerer fullførelsen av en trykkesyklus. På fig. 6 er tids-koordineringen eller -styringen av signalet CHK-15 vist sammenfallende med begynnelsen av signalet COL 1 for den derpå følgende syklus. Denne tilstand blir oppnådd når trykkeinnretningen er i hovedsakelig kontinuerlig operasjon. Det skal imidlertid bemerkes at det kan vare et tidsintervall mellom signalet CHK-15 og det neste signal COL 1. I virkeligheten er dette tidsintervall ubestemt når signalet CHK-15 markerer avslutningen av en trykkesyklus som faller sammen med en avbrytelse i overføringen eller begynnelsen av en vogntilbakeføring eller linjernatningsfunksjon.

Signalet CHK-15 er ot aktivorings- eller forberedelses-signal for porten 375. Hvis signalet CA inn på porten 375 også

or høyt, hvilket angir nærvær av et kodeord i utgangstrinnet av -iå^gringsregisteret, frembringer porten 375 an lav utgang. ESfir låsekrotoen 376 er omstilt, blir utgangen CM5 høy for å indikere tilgjengelighet av ot kodeord ved slutten av den forutgående trykkesyklus,, Kår låsekretsen 376 ikke©r omstilt ved tidspunktet for signalet CHK-15, forblir utgangen GM5 høyfleg angir at intet nytt kodeord©r tilgjengelig i utgangen av lagringoregisteret. Diss©togntilgjengolighotssignaler iilir anvendt oo®ovenfor beskrevet.

Signalet C25K-1S blir også påtrykket roset-portea 396 gjennom inverteringokretoen 307. Som følg©av dotte blir det frembrakt et utgangssigaal av porten 396, hvilket utgjør©t tilbakostillinga-sigaal som føres i iavertert form til ledningen 392 oom signal loe. Imidlertid resulterar signalet CHK-15 ikke i generering av et oki£tsignal. Z donao forbiadols© skal det minnes om at skiftfuak-ajoaon blir bevirket ved tidspunktet for signalet CHK-13.

Av dea foregående beskrivelse og fra fig. 4 selv vil det fremgå at dot©r baro fir© forskjellige operasjoastilst&ador mulig© for utgangene 401-404 som forbinder trykketaktatyriagea 361 på

fig. 4 mod trykketaktgiveren 362 på fig. 5. Dioee fir© tilstander or aagitt i tabell XI i hvilket ©t pluss-tegn (+) angi»©a logisk høy tilstand og ot miaus-tegn (-) angir øn lav tilstands

Ml© andro kombinasjoner av de forskjellige utganger på ledningene 461-404 ©r effektivt utelukket av logikken i trykk©-taktotyriagon 361 på fig. 4.

Virkemåte a<y>trykketaktgiveren (fig. 4

Nørmalhastlghetoiaodua

For operasjon vod normal hastighet vil det lav©signal Hl fra ledningen 404 etter invertering i porten 456 gi©t høyt aktiveringssignal til porten 411. Porten 411 mottar også©n rekk©signalpulser ved d©t halva av oscillatorfr©kvena©np fra den innledende flip-fl&pkrots 406 for dlvidering med to. Porten 411 leverer©n utgang aoia i dette tilfelle har©n frekvens på 57 600 Hs, som blir invertert i porten 414 og påtrykket inngangen til binærtelleren 415. Telleren 415 virker som frekvensdeler med©n divisjonsfaktor på seksten, slik at det signal som leveres til den selektiv© frekvensdeler 416, er på 3 600 Hs.

Det lav© signal NSL på ledningen 404 blir også påtrykket porten 461,og etter invertering gir denne ©n høy aktivoringsinngang til porten 445. Denne velger effektivt, utgangen 425 for dividarigg med femten 1 kretsen 416, hvilket medfører en inngang til porten 446 ved©n frekvens på 240 Hz. Utgangen av porten 446 tilbakestiller periodisk tolleren 415 og aktiverer dessuten kretsen© 447, 449 og 451 til å levere kolonnesignalene COL 1 til COL 8 i d©ønskede intervaller for normalhastighetsoperasjon. Utgangssignalet fra porten 446 tilbakestillar også hver av ihngangsflip-flop-krataen© 406-408 vod den ønskede kolonnefrekvens for normalhastlg-hetsoperaojon.

Mans operasjon ved normalhastighetsmodus fortsetter, for©-liggor dot ingen effektive utganger fra portene 441, 442 eller 444 til porten 446. Hver av disse porter©r blokkert på grunn av signalet VSL fra ledningen 402,som er lavt. Porten 443 forblir også blokkert på grunn av at signalet HSL er høyt,og signalet VSL©r lavt, hvilket blokkerer porten 470, slik at det ikk©er noen lav inngang til porten 458 til å gi en høy aktiveringainn-gang til porten 443.

Høyhastighetsmodus

For operasjon i høyhastighetsmodus leverer det lave signal HSL på ledningen 403 (se tabell XX) som passerer gjennom porten 456, et høyt aktiveringssignal til porten 411. Som i normalhastighetsmodus er følgelig inngangen til telleren 41| igjen på halvparten av oscillatorfrekvensen,og den effektiv©frekvens av utgangssignalet fra telleren 415 til kretsen 416 er 3 600 Hz.

Signalet HSL fra ledningen 403 blir også påtrykket porten 443 som et høyt aktiveringssignal gjennom invorterlngsporten 458. Dann© kr©ts sørger for effektiv utvelgning av utgangen 423 for dlvidering med tolv i den selektive frekvensdeler 416.. Inngangen til porten 446 blir således fastsatt til©n frekvens på

300 Hz. På denne måte blir kolonnesignalene COL 1 til COL 8 generert i de ønskede intervaller på 0,0033 sekunder for å gi en

trykkehastighet på 37,5 togn pr. sekund,som beskrevet ovenfor.

Under operasjon 1 høyhastighetsmodus er portene 441, 442 og 444 alle blokkert ved hjelp av det lave signal VSL, som leveres til hver av disse porter. Porten 445 har på den annen eide ingen aktiveringsinngang fra porten 461 på grunn av at signalene WSL og LSL til porten 461 begge©r høye og porten 463 er bblokkert av det lave signal VSL.

LavhaEtighetsmodus

For operasjon i lavhastighetsmodus blir det lave signal LSL fra ledningen 401 invertert i porten 430 og blir levert til porten 412 som et høyt aktiveringssignal. Porten 411 mottar på den annen side ikke no© aktiveringssignal fra porten 456 da all©innganger til porten 456 er høye. Porten 413@r blokkert av det lav©signal VSL. Følgelig er frekvensen av inngangen til telleren 415 gjennom porten 412 og 414 lik oscillatorfrokvensen dividert med firs. En første frekvensdeling med en faktor lik to utføres i flip-flopkretsen 406 og en annen deling med to utføres i porten

407. For den angitte oscillatorfrekvens©r således inngangen til telleren 415 på 28 800 Hz,og utgangen av kretsen 416©r på 1800 Hz.

Det lav©signalLSL fra ledningen 401 blir invertert i porten 461 og påtrykkes som et høyt aktiveringssignal på porten 445. Danne utvelger effektivt utgangen 425 for divisjon med femten i den seloktlv©frekvensdeler 416. Følgelig er inngangen til porten 446 for lavhastighetsmodus lik 120 Hz. Under operasjon ved lav hastighet©r derfor kolonnetidslntervallen©hvert lik

0,0086 sekund, som angitt ovenfor. Likesom som ved normalhastig-.-~ hetsoperasjon er porten 441, 442 og 444 blokkert under lavhastighetsmodus som følg©av det lave signal VSL. Porten 443©r på den annen eid© blokkert av Inngangen fra porten 438 på grunn av at inngangen HSL til porten 458 er høy og den annen inngang fra porten 470 også er høy, idet porten 470 er blokkert av den lave iangaiH. /VSL.

Modus med variabel hastighet

.J..„ Fofc operasjon i modus med variabel hastighet©r signalene LSL, VSL* HSL og NSL alle høye. Operasjonssekvensen©r imidlertid mer komplisert enn i noen av de ovenfor beskrevne modi.

Ved starten av det første kolonnetrinnlntervall blir signalet COL 1 høyt, hvilket aktiverer porten 413. Fordi innganga-signalet VSL til porten 413 fra ledningen 402 også er høyt,©r porten 413 åpen. Den tredje inngang til porten 413 ligger på utgangen fra den tredje flip-flopkrets 408 for divisjon med tø,

somfcvgixGt trinnsignal med en frekvens lik oscillatorfrekvensen dividert med åtte. Dvs. at inngangen til binsrt©ll©ren 415 er på

14 400 Hz,og utgangen til kretsen 416 er på 900 Hz. Porten 411

er for tiden blokkert ved sin inngang fra porten 456. Inngangene HSL og WSL til portene 456 er begge høye, og inngangen fra porten 455 er også høy pfi grunn av at porten 455 ikke har noen aktiveringsinngang fra porten 454 på dette tidspunkt, idet signalene COL5 til COL 8 alle er høye. Videre<e>$orten 412 blokkert på grunn av at dennes inngang fra porten 480 er lav. Dette skyldes det faktum at inngangen LSL til porten 480 er høy, og inngangen fra porten 460 også er høy på grunn av inngangene COL2, COL3 og COL4 til porten 465

som alle er høye.

For å avslutte signalet COL 1 for det førete kolonnetrinn

i denne modus med variabel hastighet etter et intervall på 0,0124 sekunder (se tabell I), er det nødvendig å aktivere porten 442 i utgangslogikken for den selektive frekvensdeler 416 og å holda portene 441 og 443-445 inaktive. Inngangen VSL til porten 442 er høy, og følgelig er denne port forberedt eller aktivert. Inngangen fra porten 468 er også høy da inngangen COL 1 til denne inverteringe-port^-er lav. Følgelig er porten 442 aktivert som forlangt, slik at utgangssignalet til porten 446 har den ønskede kolonnetrinn-takt på 81,82 Hz svarende til et trinnintervall på 0,0124 sekunder.

Under dette første kolonnelntervall i modus med variabel hastighet er porten 441 blokkert fordi dens inngang COL 4 er lav. Porten 443 forblir blokkert på grunn av at inngangen fra porten

458 er lav. Dette skyldes det faktum at inngangen HSL til porten 458 er høy og den annen inngang fra porten 470 også©r høy fordi porten 470 holdes blokkert av en lav inngang frå porten 457, idet begge signal COL 7 og COL 8 atom* f& i& sm åå&~ §éÉhMæ. fal<p>Nxatste

(§&<3E«sa&cc' Cs&jSgsq &E3®<3Qa@ CSÉa.iL ©r .lav.

Når det første kolonnelntervall under operasjon 1 modus

med variabel hastighet avsluttes, blir inngangen COL 1 til porten 413 lav og blokkerer denne port. Samtidig blir inngangen COL 2

til porten 465 lav, hvilket gir en høy aktiveringsinngang til porten 460. Inngangen VSL til porten 460©r også høy, hvilket medfører en lav inngang til porten 480 og følgelig en høy aktiveringsinngang til porten 412. Porten 411 forblir blokkert som beskrevet ovenfor. Følgelig er inngangen til binærtellaren 415

gjonaosa porten 414 nå avledet gjenBoa porten 412 ved utgangs-frekvensen 2$ 800 Ha fra frokvensdolorporten 40?»

Av taboll I vil dot sea at for dette annet kolonnelntervall undor operasjon ©ed ^riafeel hastighet må utgaagsperten 445 for divisjon mod f&mfeen i den selektiv©frokvenodelor 416 aktiveres?hvilket' iaaebsrør at p®rteno 441 til 444 må blokkeres. langangen COL 2 til portea 467 or a& lav, hvilket aedfører©a høy aktiver-iagolaagaag til portea 463 som også mottar ea høy iaagaag VSL fra lodaiagan 402. Dotte gir ea lav iaagaag til p©rtea 461, og doa iavertert© utgaag©r ea høy aktiveringsiaagang til portea 445. Vider©©r iaagaagoa COL 1 til porten 468 nå høy, slik at portea 442 er blokkort. Porteao 441, 443©g 444 forblir blokkort, søa omtalt ovenfor. Følgelig har inngaagoa til p©rtoa 446 dea aød°veadig© k©l©aaotrinatakt på 120 Uztfevilkot gir©t aan©t kolonne-intervall på 0P0G8S sekunder (<so tabell I).

For d@t tredje kolonnelntervall blir iaagaagoa COL 2 til portea 465 høy, moa inngangen COL 3 blir lav, slik at dea krets o©ra ©mfatt©r portoao 465#460 og 480, fortsotter å levere©a

. aktiveriagsiangang til poeten 412. Portea 411 og 413 forblir blokkort, og utgaagsfrekvensen fra ianretaiagea 415 til doa oolok-tiv©frekvcaodolor 416 forblir på 1800 Ez. Før dett©tr©djo triaa i©p©rasj©a©a i®odrø med variabel hastighet blir portea 442 igjon aktivort©g p©rt©n©441 og 443-445 blokkarte Portea 442 aktiveres av dea lav©iaagaag COL 3 til porten 468, hvilket gir©a høy aktiveringsiaagaag til porten 442. Triaatakten er 1<§3,64 Ss,©g ko-loaaointervallet or på 0,0062 sekunder. Under dotfc© iat©rvall or iaagaagea COL 2 til porten 467 høy, slik at en lav inngang påtrykkes portea 463©g blokkerer doane, hvilkot utelukker akti-voriag av parten 445 gjennom porten 461. Portene 441, 443 og 444 forblir blokkort s©bbeokrevot ovonfor, •safir det trodj©kolenaøiatorvall uador dona©©porasj©a i modus raed variabel hastighet avsluttes ©g d©t £jerd©kolonnetriaa b©~-£$ynn©r, blir iaagaagea COL 3 til portea 465 høy, men laagaagea

COL 4 blir lav. Følgelig forblir porten 412 aktivert av iaagaagoa ' gjoaaosa dea kr©ts ooia©afattor porfeeao 4SS, 460 og 4S0. Således kommer laagaagea.til tolleren 415 igj©n fra p@rtea 412 ved©a frekvoao på 2© 800 Hs. Portoao 411©g 413 forblir.blokkert, som forklart ovoafor*

For dott©fjordo koleaaetrina blir p©rtoa 441 aktivert

©g portoae 442- 445 blokkert. Porten 441 ssottar to høy©aktivoriago-

signaler fordi inngangen COL 4©r høy, og inngangen VSL også©r høy. Dotts medførar utvelging av porten 441 for divisjon med ni, slik at denne trar i operasjon og leverer©n inngang til porten 446 otter et intervall på 0,005 sekund, slik det kreves for .dotte kolonnetrinn (tabell I). Porten 442 er blokkort fordi den ikke mottar noen aktiveringsinngang fra porton 468, idet signalene COL 1 og COL 3 hegga er høye. Portene 443 til 445 forblir blokkert av grunner som er angitt nedenfor.

Vad slutten av dot fjerd© kolonnetrinn og begynnelsen av dat femt© kolonnetrinn blir signalet COL 4 højtt, og signalet COL 5 blir lavto Mad et høyt signal COL 4 vil porten 465 ikk©

avgi et høyt aktiveringssignal for porten 460, slik at den tidligere aktiveringsinngang til porten 412 opphører. Gjennom den resterende del av syklusen med variabel hastighet forblir porten 412 blokkort. Den lav© inngang VOL 5 til porten 454 resulterer derimot i påtrykning av ©n høy aktiveringsinngang på porten 455 som også mottar©n høy inngang VSL fra ledningen 402. Følgelig avgir porten 455©n lav inngang til porten 456, som på sin sid©påtrykker©n høy aktiveringsinngang på porten 411. Gj©nnom dan resterand© del av operasjonasyklusen raed variabel hastighet forblir porten 411 aktivert på grunn av at hv©r gang©n av inngangene til porten 454 går tilbak© fra lav til høy, vil den neste kolonne-slgnalinngang i sekvensen bli lav. For f©mt©til åttende kolonnetrinn i denne oparasjonsrcodus med variabel hastighet ør således inngangen til binærtelleren lik j halvparten av oscillatorfrekyen-s©n,^dy3. i dette tilfelle 57 200 Hz, og utgangen fra binærteller©n 415 or lik 3600 Hz.

For det femte kolonnetrinn blir porten 445 for dibisjon med femten aktivert og portene 441 til 444 blokkert. Aktiveringssignal ot til porton 445©r resultatet av den lave Inngang COL 5 til porten 467 invertert i porten 463 og igjen invertert i porten 461 for å gi©n høy aktiveringsinngang til porten 445. Ingen av de øvrig©porter 441 til 444 har et komplett sott høya aktiverings-inngangor. Følgelig skjer inngangen til porton 446 mod en takt på 3000 Hs dividert med en faktor på 480, og d©tte gir derfor den nødvendig©kolonnetrinnfrekvens på 240 Bz for å avstedkomma©t" kolonnaintiarvall på 0,0043 sek. (tabell X$.

For det sjette kolonnetrinn har man bar©den endring at porten 444 aktiveres og porten 445 blokkeres. Vad slutten av det f©mt© kolonnelntervall blir inngangen COL 5 til porton 467 høy. Følgelig foreligger det ingen aktiveringsinngang til porton 473 fra porten 467. Utgangen fra den noste port 461 blir lav, og porten 445©r ikke aktivert. På den annen sid©blir inngangen COL 6 til porten 444 høy, hvilket forbereder eller aktiverer denne port og effektivt avstedkommer en inngang til porton 446 med on frekveas på 3600 Hs dividert med trotten, hvilket gir den ønskede trinntakt på 276,92 for det ønskede kolonnelntervall på 0,0036 sek. (tab.I).

For syvende og åttende kolonnøtrinn i donn© modus m©d

variabel hastighet or tidsstyringen den samme som for høyhastig-hotsmodus. Dette innebærer aktivering av porten 443©g blokkQring av porten 444. For hvert syvende og åttende kolonnetrinn er det©n lav inngang til porten 457 som gir en høy aktiveringsinngang til porton 470 som ogoå mottar en høy inngang VSL. Følgelig loveror porten 470 en lav inngang til porten 458 som blir invertert og ærødfører en høy aktiveringsinngang til porten 443. Dette resulterer i©n trinntakt på 300 Hs og kolonneintervall©r på 0,0033 oek. På den annen sid© blir inngangen COL 6 til porten 444 lav©g blokkerer porton 444.\

Det styresystem som er illustrert på fig. 4 og 5, kan lett realiseres i TTL-form ved anvendelse av komponenter i serian 7400. Mer spesielt kan d©forskjellige flip-flopkretser (367, 368, 371-373, 376, 378, 389, 406-408) vær©av typ©74107?og omformarn©416 og 451 kan være av typen 7442, innretningen 449 kan vere typen 74ICI, og telleren 415 kan være av typen7193. Typen©7400, 7410 og 7420 blir mest bekvemt anvendt for d©forskjellig©porter i styringen.

Styrelogikkøn (fig. 4 og 5) er selvsagt gjenstand for vesentlige variasjonar og omdannelser avhengig av konstruktørens preferanse. Vider© kan en hensiktsmessig programmert minipro-OGSSorenhet anvendes til å erstatt©de fl©ste siler all©av d©enkelt©porter, teller© og andre innratninger i systemet uten å endr©den grunnleggende virkemåte av trykketaktstyringen..

De spesifikk© paramotr© som or angitt i forbindalso med det gitt©eksempel ifølge oppfinnelsen, kan endres for å tilfredsstille forskjellig©operasjonøkrav. Sfilodos kan trykkotaktsn for operasjon i høyhastighetsmodus gjøres aog©t høyer©i forhold til normalhSstighetsmodus hvis betingelsen©tilsier datt©. Dat kan

L>bruk©s©n hurtlgtrykkotakt på 60 tegn pr. s©k. i sammenhang med en normal trykketakt på 30 tegn pr.,sek. når dat foretas passande

justeringer i kolonnotrinnintorvalløn© undor variabol modus for å gi on forholdsvis jevn aksellørasjon. En forandring i oscillator-

frekvensen kan brukes til å justere normaltrykketakten mod en automatisk endring i allo andro trykketakter eller -hastigheter. Hvi3således! oscillatorfrokvenoon blir satt til 9600 Hz, blir don normale hastighet 25 tegn pr. sek., den hurtige takt blir endret til 31,25 tegn pr. sek., og den variable takt blir lig-gende i området fra 3,5 til 31,25 tegn pr. sekund uten at det kreves noen endring i styringen oller trykketaktlogikken. Tilsvarende vil en økning av oscillatorfrekvensen til 134 400 Ha føre til effektiv operasjon ved normal trykketakt med 35 tegn pr. sek. uten at dot er nødvendig med endringer i logikken.

Claims (1)

1. Elektronisk styresystem for trykkehastighet eller -takt i en høyhastighetspunktmatrise-trykkeinnretning av kolonne/sekvenstypen, ved anvendelse av et permutasjonskodet datainngangssignal omfattende en éekvens av kodeord som ved kontinuerlig operasjon opptrer i en gitt maksimal mottagningshastighet, hvilken trykkelnnretning omfatter et trykkehode og en trykkehodedrift for å bevege trykkehodet gjennom en sekvens av© t gitt antall kolonnetrinn 1 hver trykkesyklus med en hastighet styrt av et trykketakttidsstyringssignal som også styrer andre trykkefunksjoner, et operasjons-lagringsregister med et flertall trinn som hvert© r i stand til å lagre et kodeord, en inngangsanordning for registrering av hvert mottatt kodeord i lagringsregisteret og en utgangs-anordning for utlesning av kodeord fra registeret i samme sekvens som disse er registrert i dette, hvilket system omfatter en trykke-taktanordning for generering av et tidsstyringssignal for normal trykktakt med gitt normal frekvens for å påvirke trykkeinnretningen til å reprodusere mellomromstegn med en normal trykketakt omtrent lik den maksimale mottagningshastighet eller -takt, og et tidsstyringssignal for rask trykketakt, med en frekvens som er høyere© nn den normal© frekvens, for å påvirk© trykkeinnretningen til å reproduser© mellomromstegn med en hurtig trykketakt som er vesentlig raskere© nn den normale trykketakt, og en trykketaktgiver- styreanorsning forbundet med anordningen for generering av tidsstyringssignalet og med trykkeinnretningen, for å påtrykke et av trykketakttidsstyringssignalene på trykkeinnretningen under hver trykkesyklus, hvert i overensstemmelse med forskjellige forut- bestemte operasjonstilstander i trykkeinnretningen ved begynnelsen av trykkesyklusen, karakterisert ved en anordning i trykketaktgiveranordningen for å generere© t tidsstyringssignal for variabel trykketakt og med gradvis økende frekvens fra en begynnelsesfrekvens som© r vesentlig lavere enn, den normal© frekvens til en sluttfrekvens som i det minste© r så høy som den normale frekvens, under et begrenset antall trykkesykluser, hvilken trykketaktgiverstyreanordnlng påtrykker tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen under trykkesykluser i hvilke et mellomromstegn blir reprodusert etter et intervall i hvilket trykkehodet har vart i hvile.

2. System Ifølge krav 1, karakterisert ved en første tegntilgjengelighets-detektoranordning for å detektere nsrvsar av et kodeord i et gitt trinn av lagringsregisteret på et tidspunkt Y som omtrent faller sammen med slutten av den foregående trjjdckesyklus, hvilken trykketaktgiverstyreanordnlng. påtrykker tidsstyringssignalet for variabel trykkehastighet eller -takt til trykkeinnretningen når den foregående syklus© r full-ført og intet nytt kodeord detekteres i det gitt© trinn av lagringsregisteret på tidspunktet Y.

3. System ifølge krav 2, karakterisert v© d en annen tegntilgjengellghetsdetektoranordning for å detektere nærvar av et kodeord i det gitt© trinn av lagringsregisteret på et tidspunkt X ner slutten av den foregående trykkesyklus forut for tidspunktet Y, og en anordning for å skjelne mellom mellomromstegn og andre maskinfunksjoner, hvilken trykketaktgiverstyreanordnlng påtrykker normaltrykketakt-tidsstyringsB ignalet på trykkeinnretningen for hver mellomromtegn-trykkesyklus når den foregående syklus inkluderte reproduksjon av© t mellomromtegn, intet kodeord var registrert i det gitte trinn av lagringsregisteret på tidspunktet X, og© t kodeord for et mellomremtegn var registrert i d© t gitt© trinn av lagringsregisteret på tidspunktet Y.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at trykketaktgiverstyreanordningen påtrykker hurtigtrykketakt-tidsstyringssignalet på trykkeinnretningen når den foregående syklus inkluderte reproduksjon av et mellomromt© gn og et kodeord for et mellomromtegn var registrert i det gitt© trinn i lagringsregisteret på tidspunktene X og Y.

5. System ifølge krav 3 ved hvilket trykketaktgiverstyreanordningen omfatter en anordning for å identifisere vogntilbake-førings- og linjematningsoperasjoner i try leke innretningen, karakterisert ved en anordning for påtrykning av tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen for hver mellomromtegntrykkesyklus etter fullførelse av en linjematnings- eller vogntilbakeføringsoperasjon.

6. System ifølge krav 1, ved hvilket lagringsregisteret er et skiftregister, omfattende en skiftanordning for tømning av utgangstrinnet av lagringsregisteret og fremføring av et nytt kodeord til dette hvis et slikt kodeord er tilgjengelig, under det siste kolonnetrinn i hver trykkesyklus i trykkeinnretningen, karakterisert ved at trykketaktgiverstyreanordningen omfatter en anordning for utvelgning av trykketakttidsstyrings-signalet for bruk i den neste trykkesyklus i overensstemmelse med nærvær eller fravsr av et kodeord registrert i utgangstrinnet av lagringsregisteret eteer aktivisering av skiftanordningen og forut for avslutningen av det siste kolonnetrinn i den foregående trykkesyklus.

7. System ifølge krav 1, karakterisert ved en genereringsanordning for langsomt tidsstyringssignal for å generere et langsomt trykketakttidsstyringssignal med en frekvens Vesentlig lavere enn den normale frekvens, og en anordning for påtrykning av det langsomme trykketakttidsstyringssignal på trykkeinnretningen under utelukkelse av de øvrige trykketakttidsstyringssignaler, for en gitt ikke-trykkefunksjon i trykkeinnretningen.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at trykktaktgiver-styreanordningen omfatter en anordning for deteksjon av hver av følgende tilstander: ho Den foregående trykkesyklus besørget reproduksjon av et mellomromtegn. Bo Et nytt kodeord var registrert i et gitt trinn ay lagrings registeret på et tidspunkt Y omtrent sammenfallende med slutten av det siste kolonneyfcrinn i den foregående trykkesyklus . C. Et nytt kodeord var registrert i det nevnte gitte trinn av lagringsregisteret på et tidspunkt X forut for tidspunktet Y under det siste kolonnetrinn i den foregående trykkesyklus og D. Et nytt kodeord registrert i det gitte trinn av Iggrings-registeret representerer en linjernatnings- eller vogntilbake- føringsfunksjon for trukkeinnretningan og trykketaktgiverstyreanordningon omfatter følgende anordninger som hver kan operere under melloraromtegn-trykkesyklusers en anordning for påtrykning av tidsstyresignalet for normal trykketakt på trykkeinnretningen tiloto©é<s© o. men ikke tilstanden© C eller D, en anordning for påtrykning av hurtigtrykk©takt,tidsstyringssignalet på trykkeinnretningen under tilstanden© A, B og C, men ikke tilstand D, og en anordning for påtrykning av tidsstyresignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen i fravsar av tilstand D uavhengig av tilstandene A, C og D. 9o System ifølge krav 8, karakterisert ved en ytterligere detektor for deteksjon av følgende tilstanders Eo et nytt kodeord registrert i det gitte trinn av lagringsregisteret representerer© n ikke-trykkefunksjon som ikke gjelder vogntilbakeføring eller linjematning, en anordning for påtrykning av tidsstyringssignalet for rask trykketakt på trykkeinnretningen ved deteksjon av tilstand E, men ikk© tilstand D, uavhengig av tilstanden© A, B og C.

10. System ifølg© krav 8 og i hvilket lagringsr©gist© ret© r et skiftregister, karakterisert ved en skiftanordning for tømning av utgangstrinnet av lagringsregisteret og frem-føring av et nytt kodeord til dette hvis© t slikt© r tilgjengelig, under det siste kolonnetrinn i hv©r trykkesyklus av trykkeinnretningen forut for tidspunktet X og hvor dot gitte trinn av lagringsregisteret som det© r henvist til under tilstandene B og C, er dettes utgangstrinn.

11. System Ifølge krav 8, karakterisert ved© n anordning for påtrykning av tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen etter deteksjon av tilstand D uavhengig av tilstand A, B og C.

12. System ifølg© krav 1, karakterisert vad en anordning for å identifisere hvilken som helst av et flertall ikke-trykkefunksjoner andro© nn vogntilbakeføring eller linjematning, forut for en syklus i hvilken funksjonen blir utført, og en anordning for påtrykning av hurtigtrykketakttidsstyrings-signalet på trykkeinnretningen for hver trykkesyklus i hvilken en av diss© spesielle ikke-trykkefunksjoner utføres.

13. System ifølge krav 1, karakterisert ved en anordning for å identifisere hvilken som helst av et flertall spesifiserte ikke-trykkefunksjoner andre enn vogntilbakeføring eller linjematning og en hurtigfunksjons-tilbakestillingsanord-ning for vesentlig reduksjon av antallet av kolonnetrinn 1 hver syklus under hvilke en av do spesifiserte ikke-trykkefunksjoner utføres. Mo System ifølge krav 13, vod hvilket hurtigfunksjonstllbake-otillingsanordnlngen tilbakestiller trykketaktgiverstyreanordnin-gan undor det første Isolonnetrinn i hver syklus under hvilket© n av de spesifiserte ikke-trykkefunksjoner utføres.

15. Fremgangsmåte for styring av trykketakten eller -hastig-h eten i en høyhastlghets-punktmatrisetrykkelnnretning av kolonne/ sckvenstypon, aktivert av et inngangssignal omfattende en sekvens av kodeord, som opptrer med en maksimal inngangshastighet, hvilken trykkelnnretning omfatter et trykkehode, en trykkehodedrift-for å bevege trykkehodet gjennom et antall kolonnetrinn i en trykkesyklus og med en hastighet styrt av et trykketakttidsstyringssignal, og et flertrinns lagringsreglster hvor hvert trinn er i stand til å lagre et fullstendig kodeord, omfattende følgende trinns generering av i det minste to trykketakttidsstyringssignaler sted konstant frekvens, omfattende et normal trykketakttidsstyringssignal ved en normal frekvens for å aktivere trykkeinnretningen raed en normal trykketakt omtrent lik den maksimale inngangshastighet og et hurtigtrykketakttidsstyringssignal med en høy frekvens som er vesentlig høyere enn den normale frekvens, og selektiv påtrykning av normalhastighets- og hurt^^^^* tidsstyringssignaler på trykkeinnretningen for å styre repreduksjons-takten for mellomromtegn i overensstemmelse med forskjellige operasjonstilstander i trykkeinnretningen, karakterisert ved generering av et tidsstyringssignal for variabel trykketakt som gradvis øker i frekvens fra on begynnelsesfrekvens lavere enn den normale frekvens til en sluttfrekvens som er i det minste så høy som den normale frekvens, og påtrykning av dette tidsstyringssignal for variabel trykketakt på trykkeinnretningen under en trykkesyklus i hvilken et mellomromtegn blir reprodusert etter et intervall i hvilket trykkehodet har vart i hvile. IS. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved deteksjon av nærvær av et kodeord i et gitt trinn i lagringsregisteret på et tidspunkt Y omtrent sammenfallende med slutten av en foregående trykkesyklus og påtrykning av tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen når den foregående syklus ble fullført og uten at noe nytt kodeord detekteres i det gitte trinn av lagringsregisteret på tidspunktet Y.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved deteksjon av narvar av et kodeord i det gitte trinn av lagringsregisteret på ot tidspunkt X nssr slutten av den foregående trykkesyklus, men forut for tidspunktet . Y, deteksjon av kodeord som representerer mellomromtegn til forskjell fra kodeord som representerer andre masklnfunksjoner i det gitte trinn av lagringsregisteret, påtrykning av normalhastighétstidsstyrings-signalet på trykkeinnretningen under en mellomromtegntrykkesyklus når den foregående syklus inkluderte reproduksjon av et mellomromtegn, intet kodeord var registrert i det gitte trinn av lagringscfegisteret på tidspunktet X og et kodeord for et mellomromtegn var registrert i det gitte trinn av lagringsregisteret på tidspunktet Y, og påtrykning av hurtigtrykketakttidsstyrings-signalet på trykkeinnretningen når den foregående syklus inkluderte reproduksjon av et mellomromtegn og et kodeord for et mellomromtegn var registrert i det gitte trinn av lagrings-? registeret både på tidspunktene X og Y. 18o Fremgangsmåte ffø lge krav 17, karakterisert ved påtrykning av tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen for hver mellomromtegntrykkesyklus etter fullførelse av en linjematnings- eller vogntilbakeføringsopera-sjon 1 trykkeinnretningen når et gitt antall kodeord befinner seg i lageret„

19. Fremgangsmåte for styring av trykketakten eller - hastigheten av en høyhastighets-punktmatrisetrykkeinnretning av kolonne-sekvenstypen, aktivert av et inngangssignal omfattende en sekvens av kodeord som opptrer med en maksimal inngangshastighet, hvilken trykkeinnretning omfatter et trykkehode, en trykkehodedrift for bevegelse av trykkehodet gjennom et antall kolonnetrinn i en trykkesyklus med en hastighet styrt av et trykketakttidsstyringssignal, og ot flertrinns lagringsregister i hvilket hvert trinn er i stand til å lagre et fullstendig kodeord f karakterisert ved følgende trinn. deteksjon av hver av følgende tilstanders ho Et mellomromtegn ble reprodusert i den foregående trykkesyklus, B. Et nytt kodeord ble registrert i lagringsregisteret på. et gitt tidspunkt Y Tinder den foregående trykkesyklus „ Co Et gitt antall kodeord høyere enn 1 ble registrert i lagringsregisteret på et gitt tidspunkt II forut for, tidspunktet Y raxder den foregående trykkesyklus, og Do Et nytt kodeord registrert i ot utgangstrinn.av . lagringcregistoret Representerer en linjematnings" ellor vogntilbakeføringsfunkojon for trykkoinnretningen, ,påtrykning av et normaltrykketakttidsstyringssignal på trykke innretningen når tilstandene h og B detekteres Q mon tilstandene C og D ikke detekteres, påtrykning av et hurtigtrykkotakttidsstyringssignal acd en frekvens vesentlig høyere enn den normale frekvens på trykkeinnretningen når tilstandene A og C dotokteres, mon tilstand D ikke dotokteres, og påtrykning av et tidsstyringssignal for variabel trykketakt og med gradvis økende frekvens på trykkeinnretningen når tilstand B og D ikke detekteres uavhengig av hvorvidt tilctandone , h eller C detekteres. 20o Fremgangsmåte ifølge krav 2 9? karakterisert ved E. Deteksjon av ot nytt kodeord gogisjrert i mt utgangstrinn av lagringsregisteret som representerer en ikko-trykkefunksjon som ikke er© n vogatllbakoføring© Iler linjematning„ og påtrykning av hurtigtrykketakttldostyringosignalet på trykkeinnretningen under on forkortet syklus når tilstand E' detekteres . og tilstand D ikke detekteres uavhengig av hvorvidt tilstandene A.p B'og C detekteres.

21. Fremgangsmåt© ifølge krav 19 for en trykkeinnretning i hvilken lagringoregisterot er et okiftregistar av typen "først inn - først ut <w> (FIFOshift register), karakterisert ved tømning.av utgangstrinnet av lagriagorogistcret og framføring av et nytt kodeord til dett© hvis ot slikt kodeord er tilgjengelig, under det sist© k©> l© anetrinn i hvor trykkesyklus av trykkeinnretningen forut for tidspunktet 3£© g bestemmelse av tilstandene B og C ved å avføle utgangstrinnet av lagringsregisteret. 22o Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved påtrykning av tidsstyringssignalet for variabel trykketakt på trykkeinnretningen undor on mollomromtegnreproduksjonssyklus efeter en linjematningo- eller vogntilfoakeføringssyklus uavhengig av deteksjon, av tilstandene A, B eller C0