NO752723L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et kantdempningsprofil

for lyddempende bygningskonstruksjoner, spesielt for flatelignende bygningselementer med to skall, f.eks. veggelementer, dør- og vindusfløyer eller lignende, bestående av et hullprofil som vender mot det lydoverførende rom, og en bak hullprofilet anordnet pute

av lydabsorberende materiale.

Det er kjent å utforme lyddempende vinduer i form av en dobbeltskall-konstruksjon. Denne dobbeltskallutførelse blir oppnådd ved innbygning av to glassruter som strekker seg parallelt og på innbyrdes avstand. Såvidt mulig bør der mellom de to, med hver sin glassrute forsynte skall ikke bestå noen fysisk forbindelse. Dette lar seg imidlertid i praksis ikke oppnå ved bygningskonstruksjoner. En toskallutførelse blir derfor realisert ved hjelp av rammeelementer som er sammenspent hovedsakelig bare under mellomkobling av elastiske og avtettende elementer.

Som følge av dobbeltskallkonstruksjonen oppnås det at den lydenergi som treffer den ene rute, igjen må avgis fra denne, opptas av den annen rute og påny avgis i det indre rom. Ved denne fler-dobbelte lydovergang blir en del av lydenergien ødelagt.

Det er videre kjent å sette inn kantdempningsprofiler mellom de to skall i lyddempende vinduer. Disse profiler har til oppgave å oppta lydenergi som trenger inn i det rom som er innesluttet av de to skall, og spesielt å oppfange tverr-resonanser. Disse kantdemp-ningsprof iler har på den side som vender mot det lydoverførende rom, innløpshull for lydenergien, mens der på baksiden av hullprofilet er anordnet en pute av lyddempende materiale. I denne pute blir den opptatte lydenergi i stor utstrekning omdannet til varme.

Praksis viser at lyden blir reflektert ikke bare på den side av glassrutene som vender mot mellomrommet, men fremfor alt også

på overflaten av kantdempningsprofilene. Derfor foregår der også

i mellomrommet mellom rutene eller i det lydoverførende rom mellom de to haivskall en kuleformet utbredelse av lyden som medfører fare for at der i det lydoverførende rom vil inntreffe en oppsamling av svingende lydbølger.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å videre-utvikle et kantdempningsprofil av den innledningsvis nærmere beskrevne art slik at der i dette blir ødelagt en større andel av lydenergien under ellers like betingelser, samtidig som en refleksjon av lydbølgene på kantdempningsprofilet i stor utstrekning er ute-lukket og dessuten en opphopning av svingende lydbølger i det lyd-overførende rom er unngått.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at minst noen av lydgjennomgangshullene i hullprofilet er anordnet i forbindelse med en lyddiffusjonskanal som vender mot det lydoverførende rom. Ved dénne anordning blir faren for en refleksjon av lydbølgene på over-siden av kantdempningsprofilet i vesentlig grad redusert eller i stor utstrekning helt eliminert. Videre blir på denne måte den kuleformede utbredelse og dermed opphopningen av lydbølger i det lydoverførende rom hemmet. Isteden skaffes der i dette rom et diffust lydfelt som fører til en vesentlig forbedring av ødeleggelsen av lydenergien. I tillegg understøtter slike lyddiffusjonskanaler ødeleggelsen av lydenergien allerede før denne når det lydabsorberende materiale. Spesielt fordelaktig kan hensikten med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av

steg som rager inn i det lydoverførende rom, og som mellom seg av-grenser en lyddiffusjonskanal for flere, fortrinnsvis i langsgående rader anordnede huller i hullprofilet.

Praksis har vist at spesielt gunstige virkninger kan oppnås når lyddiffusjonskanalene i det minste over visse strekninger eller partier utvider seg i retningen for lydinngangen eller høyst har konstant tverrsnitt. I alle tilfeller bør lyddiffusjonskanalen ha en tverrsnittsinnsnevring, fortrinnsvis nær den side som vender mot det lydoverførende rom. Denne tverrsnittsinnsnevring kan med fordel ligge på nivå med de endeflater av stegene som vender mot det lyd-overførende rom. I visse tilfeller har det også vist seg hensiktsmessig å anordne disse innsnevringssteder på liten avstand fra ende-flatene og å utføre stegene mellom det innsnevrede sted og endekanten med avrundet eller spisset tverrsnitt.

Et profil hvor tykkelsen av stegene først avtar jevnt fra den frie, plane endekant og deretter forblir konstant til roten av steget, har vist seg spesielt fordelaktig.

Kantdempningsprofilet kan med fordel anvendes til begrensning av det lydoverførende rom som er innesluttet mellom to plater eller ruter, f.eks. i et vindu, et veggelement eller en dør, samtidig som stegene hensiktsmessig strekker seg i plan som er anordnet parallelt med platene eller rutene. Kantdempningsprofilene i henhold til oppfinnelsen kan imidlertid også med særlig fordel anordnes i området for spalten mellom f.eks. én bevegelig fløy og en veggfast karm, nærmere bestemt fortrinnsvis grensende til et lydoverførende rom av denne spalte som er begrenset av to på avstand fra hinannen anordnede pakninger. I dette tilfelle er det tilstrekkelig å anordne kantdempningsprofilet enten bare på fløyen eller bare på den veggfaste karm. Tilsvarende kantdempningsprofiler kan imidlertid også være anordnet på begge bygningsdeler. Også her har det vist seg hen^siktsmessig om stegene forløper parallelt med pakningene.

Stegene er hensiktsmessig utformet i ett stykke med hullprofilet. Dette kan være fremstilt av metall, plast eller et annet materiale som er egnet for formålet. Det spiller heller ingen av-gjørende rolle hva den bygningsdel som kantprofilet er festet til, består av. Herunder har det iallefall vist seg spesielt hensiktsmessig å forbinde kantdempningsprofilet med den tilhørende bygningsdel via pakningsprofiler eller andre elementer med høy lydgjennom-gangsmotstand. Ved anvendelse i vinduer eller lignende bygningselementer kan lyddempningsprofilet på sine yttersider samtidig bære de pakningselementer som ligger an mot de plateformede bygningsdeler eller glassrutene.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere beskrevet under henvisning til skjematiske tegninger av flere utførelses-eksempler. Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom rammen for et toskalls bygge-element i form av et vindu. Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom de konstruksjonsdeler av en bevegelig fløy og en veggfast karm som grenser til hinannen under dannelse av en spalte. Fig. 3 viser i større målestokk et tverrsnitt gjennom et modifisert stegprofil. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom et foretrukket stegprofil.

Tverrsnittet på fig. 1 viser en vindusramme. I denne er der på innbyrdes avstand og parallelt med hinannen anordnet glassruter 1 og 2. Den tykkeste glassrute 1 vender mot det indre av en bygning, mens den,tynnere rute 2 danner yttersiden av vinduet. De to ruter 1 og 2 er med hensyn til lyd isolert fra hinannen og danner en konstruksjon med to skall som mellom seg inneslutter et rom 7 som over-fører lyd. Den tykkere, indre rute 1 er herunder innspent mellom to pakninger 3 og en glassholdérlist av tre som ikke er forsynt med henvisningstall, nærmere bestemt i en av tre bestående vindusramme 5. Den ytre glassrute 2 er anordnet mellom to pakninger 4 i et ytre glassholderprofil 6. Dette ytre glassholderprofil er under mellomlegg av en ytterligere pakning 8 som samtidig tjener som lyddempende materiale, forbundet med et kantdempningsprofil som ring-formig omgir det lydoverførende rom 7 og på de to sider som vender mot rutene, bærer pakningene 3 og 8. Kantdempningsprofilet består av

■ et hullprofil 10 som vender mot det lydoverførende rom 7 og på baksiden danner et mottagningsrom for en pute 9 av lydabsorberende materiale. Gjennom de hull 11 som vender mot det lydoverførende rom 7, kan lydbølgene trenge inn i det bak hullprofilet liggende lydabsorberende materiale 9, hvor lydenergien omdannes i varmeenergi.

I det viste eksempel er hullene 11 anordnet i rader som

ligger i plan som strekker seg parallelt med planene for glassrutene 1 og 2. Til hver hullrekke hører der en lyddiffusjonskanal som i det viste eksempel er begrenset av to steg 12. Disse steg strekker seg innbyrdes parallelt og parallelt med planene for glassrutene 1 og 2. De rager ut fra hullprofilet 10 og inn i det lydover-førende rom 7, nærmere bestemt et betydelig stykke som tilnærmet kan tilsvare hulldiameteren.

Istedenfor steg kan der imidlertid til hvert hull eller til enkelte hull være tilordnet rørformede diffusjonskanaler. Den viste utformning ved hjelp av steg har imidlertid vist seg spesielt fordelaktig både for lyddempningen og for fremstillingen.

Ved hjelp av stegene blir den ellers hovedsakelig glatte overflate av hullprofilet 10 omdannet til en av kanalene oppspaltet overflate, hvorved refleksjoner av lydbølgene på overflaten av hullprofilet i stor utstrekning hindres. Samtidig sørger stegene for at der i det lydoverførende rom 7 mellom glassrutene dannes et diffust lydfelt hvor en overlagring av svingende lydbølger (Aufschaukeln der schallwellen) blir umulig. Samtidig trenger herunder en større andel av lydenergien fira det diffuse lydfelt gjennom hullene 11 og inn i det lydabsorberende materiale 9.

For virkningen har det vist seg å være spesielt fordelaktig om de mellom stegene dannede lyddiffusjonskanaler har sitt minste tverrsnitt nær endekantene av stegene. Dette kan oppnås på forskjel-lige måter. På fig. 3 er sålédés vist en utførelse hvor stegene 22, som rager inn i det lydoverførende rom fra hullprofilet 20 og er utformet i ett med hullprofilet/har et omtrent dråpeformet tverrsnitt som ved 24 har sin største tykkelse og deretter avtar til begge sider, idet reduksjonen mot den frie stegkant ved 2 3 er sterkere enn mot roten av steget. Derved fås der lyddiffusjonskanaler som, bortsett fra det inngangsparti som er begrenset av området 23, kontinuerlig utvider seg fra et trangeste sted 24 som er bestemt av den største tykkelse av stegene, mot hullene 21 i hullprofilet 20.

Det skal her henvises til at hullene skal utgjøre en størst mulig andel av den samlede overflate av hullprofilet mellom stegene. 'I alle fall bør hullenes andel av denne flate være større enn 50%bg fortrinnsvis større enn 75%.

På fig. 4 er der gjengitt et annet utførelseseksempel på stegprofilet. Dette stegprofil er det som er anvendt i henhold til fig. 1. Også her er stegene utført i ett stykke med hullprofilet 10. Hullprofilet med stegene kan være fremstilt av et hvilket som helst egnet materiale. Hvert steg har over en stor del av sin høyde som grenser til roten av steget, et parti 12 med konstant tykkelse. Til dette parti slutter der seg i retning mot det lydoverførende rom et parti 15 som har kontinuerlig tiltagende tykkelse, og som ender i plane endeflater 13. Flankene 14 av stegene kan være glatte, men kan også være utført ru, riflet eller avtrappet. Ved behov vil også i profilet på fig. 4 et avrundet eller tilspisset endeparti av steget som vist ved 23 på fig. 3, kunne slutte seg til stegprofilet på fig. 4. Ut-førelsen på fig. 4 har imidlertid vist seg særlig fordelaktig i den viste form.

Kantdempningsprofilet i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes ved andre bygningselementer som består av to skall, f.eks. i mellomvegger med dobbelte glassruter eller i veggelementer som består av to på avstand fra hinannen liggende plater. Istedenfor i vinduer kan kantdempningsprofilene også anvendes på den beskrevne måte i dør-fløyer og lignende.

Et ytterligere viktig anvendelseseksempel gjelder lyddempning i området for gjennomgangsspalter slik de foreligger f.eks. mellom bevegelige fløyer og veggfaste karmer av dører, vinduer eller lignende. Det nye kantdempningsprofil kan være slik anordnet på en eller begge av spaltens begrensningsflater at de lydbølger som trenger gjennom spalten, kommer inn i lyddiffusjonskanalene mellom stegene og her påvirkes på den foran beskrevne måte før de gjennom hull i hullprofilet kommer inn i puten av lydabsorberende materiale. Med spesiell fordel blir kantdempningsprofilet i dette tilfelle anordnet mellom to på avstand fra hinannen liggende pakningselementer som tetter spalten mellom de to konstruksjonsdeler. Som følge av paknings-elementene danner der seg et hovedsakelig lukket lydoverførende rom som kantdempningsprofilene i henhold til oppfinnelsen er anordnet i. Et utførelseseksempei på dette er vist på fig. 2. Her er det antatt at 30 er fløydelen. I denne er der innfelt en pakning 31. Utvendig er fløyen lukket av et metall- eller plastprofil 35 som oppviser en tetningslist. Mellom den beskrevne konstruksjonsdel og den veggfaste karm 32 er der en gjennomgangsspalte 38. Denne er på yttersiden av-tettet av en pakningsstrimmel 33 som er anordnet i et utvendig profil 34, mens den annen pakning 31 samvirker direkte med kantdempnings-prof ilet 37. Dette har igjen et hullprofil 40 med fremspringende steg 39 og en bak hullprofilet anordnet lydabsorberende pute 36. Virkningen er av lignende art som ved kantdempningsprofilet i det foran beskrevne vindu.

Claims (16)

1. Kantdempningsprofil for lyddempende bygningskonstruksjoner, spesielt for flatelignende bygningselementer med to skall, f.eks. veggelementer, dør- og vindusfløyer eller lignende, bestående av et hullprofil som vender mot det lydoverførende rom, og en bak hullprofilet anordnet pute av lydabsorberende materiale,karakterisert vedat minst noen av lydgjennomgangshullene (11) i hullprofilet (10) er anordnet i forbindelse med en lyddiffusjonskanal som vender mot det lydoverførende rom (7).

2. Profil som angitt i krav 1, karakterisért ved at lyddiffusjonskanalén er begrenset av steg (12, 13) som rager inn i det lydoverførende rom.

3. Profil som angitt i krav 2,karakterisert vedat hullene (11) er anordnet i rader som strekker seg i hullprofilets (10) lengderetning, og at h<y>er hullrad er begrenset på begge sider av et steg (12, 13).

4. Profil som angitt i krav 3,karakterisert vedat hullandelen utgjør mer enn halvparten og fortrinnsvis mer enn 3/4 av hele hullprofilets flåte mellom stegene.

5. Profil som angitt i krav 1 eller 2,karakterisertved at begrensningsflatene for lyddiffusjonskanalén, resp. hver lyddiffusjonskanal, fra hullprofilets hullplan i retning mot det lyd-overførende rom forløper parallelt og/eller konvergerer over meste-parten av den i retningen for hullaksen målte kanallengde.

6. Profil som angitt i krav 5,karakterisert vedat hver lyddiffusjonskanal har en tverrsnittsinnsnevring nær den kant som vender mot det lydoverførende rom.

7. Profil som angitt i et av kravene 2-6,karakterisert vedat hvert steg har en tverrsnittsfbrtykning (24) nær den kant (13) som vender mot det lydoverførende rom.

8. Profil som angitt i et av kravene 2-7,karakterisert vedat den stegkaht som vender mot det lydoverførende rom, er avrundet eller spisset i tverrsnitt (fig. 3).

9. Profil som angitt i et av kravene 2-7,karakterisert vedat den stegkant som vender mot det lydoverførende rom, er plan i tverrsnitt.

10. Profil som angitt i krav 9,karakterisert vedat lyddiffusjonskanalén har sitt minste tverrsnitt i området for den frie stegkant (13).

11. Profil som angitt i krav 9 eller 10,karakterisertved at tykkelsen av steget først avtar jevnt fra den frie stegkant (13), og at steget deretter går over i et stegparti (12) som har konstant tykkelse og strekker seg til roten av steget.

12. Profil som angitt i krav 8,karakterisert vedat tykkelsen av steget avtar jevnt fra den avrundede, resp. til-spissede, stegkant (2 3) til roten av steget.

13. Profil som angitt i ét av kravene 2-12,karakterisert vedat stegene er fremstilt i ett stykke med hullprofilet. '

14. Profil som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat innerflaten av lyddiffusjonskanalén er utført ru, riflet eller avtrappet.

15. Profil som angitt i et av kravene 1-14,karakterisert vedat stegene, ved innbygning av profilet ved omkretsen av et mellom to parallelle, på avstand fra hinannen anordnede plater eller ruter begrenset lydoverførende rom, strekker seg parallelt med platene eller rutene.

16. Profil som angitt i et av kravene 1-14,karakterisert vedat profilet er anordnet mellom to pakninger (31>33) som ligger på avstand fra hinannen i lydgjennomgangsretningen og tetter en spalte (38) mellom en bevegelig fløy (30) og en veggfast karm (32), og minst på en av de to deler (fløy eller karm).