NO752070L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en avleveringsinnretning

med minst en utkasteråpning for enkeltavgivning av som ras-

gods fordoserte partikler av enhetlig form og størrelse, bestående av et begerformet første rotasjonslegeme og et deri koaksialt anordnet andre rotasjonslegeme, idet partikkelav-givningen skjer ved betjening av avleveringsinnretningen.

I farmasøytien såvel som i næringsmiddelindustri-en og også andre steder, blir ofte en handelsvare for fordos-ering oppdelt i partikler av enhetlig mengde, hvilke partikler hensiktsmessig har enhetlig form og dimensjon. På denne måte begrenser doseringen hos forbrukeren seg til en telling av partikler. Som eksempel skal her nevnes piller og tabletter av alle sorter, sukkerbiter, buljongterninger etc.

Særlig ved småpartikkulert gods er det vanelig

å behandle disse som rasgods ved ifyllingen i handelspakninger og ikke telle partiklene, men i steden å veie dem (tellervekt).

I slike pakninger ligger partiklene uordnet, når de ikke har kuleform.

Dette vanskeliggjør naturligvis anbringelsen av

en enkel uttaksinnretning som med tilstrekkelig nøyaktighet kan utgi partikkel for partikkel fra beholderen. Som regel forsynes derfor beholderen med en uttaksåpning som er stor i forhold til stoffpartiklen. Por uttak blir beholderen vippet mot håndflaten eller et annet underlag, det ønskede uttas, og eventuelt overskytende uttak blir manuelt ført tilbake til beholderen .

Man har hittil måttet nøye seg med en slik meto-dikk, selvom den naturligvis hygienisk sett er lite tilfreds-stillende. Særlig uhygienisk er fremgangsmåten når stoffet ikke er et legemiddel til personlig bruk, men en vare som flere personer skal kunne utta fra en og samme beholder, f.eks. kuns-tig søtstoff.

Det foreligger også et behov for en uttaksinnretning h&or det foretas en telling. En redusering av uttaksåp-ningen ned til omtrent svarende til størrelsen av partiklen fører ikke frem når forholdet av partikler er uordnet, hvilket klart vises ved de tilfeldige resultat som man får ved de kjente flate lommepakninger av platemateriale og forsynt med et skyve-lokk. Ofte får man en enkelt tablett ut, men man kan også få ut flere tabletter, og man kan lett få en fastkiling i den relativt trange åpning. Rister man så pakningen, så vil ofte flere partikler strømme ut av åpningen før man får bremset dem. Det som man da ikke bruker, må man så stikke tilbake igjen gjennom åpningen.

For serveringssteder og lignende har man funnet en løsning som går ut på at man har små pakninger med et lite antall partikler, idet innholdet da er avstemt etter det man regner med er et maksimalt individbehov. Denne løsning krever relativt meget arbeide med forpakningen og gir et relativt stort tap fordi man ofte ikke bruker alt innholdet. Det foreligger altså et reelt behov for en egnet pakning som kan telle ut partikler, særlig beregnet for kollektiv anvendelse.

Hensikten med oppfinnelsen er således å tilveie-bringe en avleveringsinnretning, ved hvilken det mellom det som rasgods i en beholder lagrede partikkelforråd og utkasteråpningen innkobles en ordningsprosess som under innvirkningen av tyngdekraften og de ved betjeningen av avleveringsinnretningen utøvede betjeningskrefter sikrer en enkeltavlevering av partikler.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at det er anordnet midler for skrittvis dreiing av de to^rotasjonslegemer i forhold til hverandre, og ved at det er anordnet ytterligere midler som tilveiebringer en ordningsprosess mellom rasgodsforholdet og utkasteråpningen, slik at ved en betjening av avleveringsinnretningen vil massen av uordnede partikler vandre i retning av utkasteråpningen og med minskende avstand til utkasteråpningen ordnes tredimensjonalt og således forbe-redes for en enkel mekanisk utkastinger Vandrings- og ordnings-prosessen settes i gang med tyngdekraften og med de krefter som

brukes for betjening av avleveringsinnretningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler av oppfinnelsen .

På tegningene viser fig. 1 anordnings- og funksjonsprinsippet til en i lengdesnitt skjematisk vist avleveringsinnretning,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 viser anordnings- og funksjonsprinsippet til en ytterligere, i lengdesnitt skjematisk vist avleveringsinnretning,

fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3,

fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom det fylte, skjematisk viste, begerformede rotasjons legeme,

fig. 6 viser det begerformede første rotasjonslegeme ifølge fig. 5 med lokk og innsatt, delvis kjegleformet andre rotasjonslegeme,

fig. 7 viser skjematisk en fylt avleveringsinnretning og en anordning av kammer på de to rotasjonslegemer,

fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom den nedre del av en første utførelsesform av en avleveringsinnretning,

fig. 9 viser et snitt etter linjen IX-IX i fig. 8, fig. 10 viser et snitt etter linjen X-X i fig. 8,

fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom en andre ut-føre ls es form av en avleveringsinnretning,

fig. 12 viser et lengdesnitt gjennom hylsen til avleveringsinnretningen i fig. 11,

fig. 13 viser et oppriss av hylsen i fig. 12,

fig 14 viser et lengdesnitt gjennom det begerformede rot asjonslegeme i avleveringsinnretingen i fig. 11, og

fig. 15 viser et oppriss av rotasjonslegemet i fig. 14.

Anordnings- og funksjionsprinsippet til avleveringsinnretningen vil gå frem av fig. 1-4.

I et begerformet, med åpningen nedoverrettet rotasjonslegeme 1, her kalt beger, rager det nedenfra inn et mindre rot asjonslegeme 2, kalt innsats. Innsatsen er koaksialt anordnet i forhold til begeret slik at de to rotasjonslegemer 1, 2 sammen danner et rotasjonssymmetrisk hulrom 3 viss lodrett på rotasjonsaksen stående tverrsnitt, betraktet ovenfra og nedover, går over fra helsirkelform til sirkelringform, hvor-under den indre sirkel og den ytre sirkel i sirkelringen nærmer seg hverandre helt til sirkelringformen går over i en ringspalt 4 som i sin spaltbredde bare opptar stoffpartikler med deres minste dimensjon. Ringspalten 4 er nedentil lukket i et lodd-rett på rotasjonsaksen stående plan ved hjelp av et lokk 5, med unntak av en utkasteråpning 6. De-to rotasjonslegemer, begeret 1 og innsatsen 2, kan dreies trinnvist i forhold til hverandre. Ringspaltlokket 5 kan være dreifast forbundet enten med innsatsen 2 eller med begeret 1. Alt etter som utfører altså utkasteråpningen 6 en relativ rotasjon i forhold til begeret 1 eller innsatsen 2. Umiddelbart over lokket 5 er det anordnet en første kantkrans 7, går altså ut fra begeret 1 når lokket 5 er dreibart forbundet med innsatsen 2, og går ut fra innsatsen 2 når lokket er dreifast forbundet med begeret 1. De regel-messige over omkretsen til ringspalten 4 fordelte kammer 7a har mellomliggende luker 8 viss buelengde er slik at en stoff-partikkel finner plass deri med sin største dimensjon uten fare for fastklemming. Mellom disse kammene 7a ligger altså av begeret 1, innsat.sén 2 og spaltlokket 5 begrensede lommer 9 hvori de fra det ovenfor liggende ras gods forråd kommende partikler kan falle ned. For at regelmessig tilstrekkelige partikler skal falle ned i disse lommer 9, må det mellom det overliggende, uordnende rasgodsforråd og den direkte over lommene 9 liggende ringspaltsone tilveiebringes en ordningsprosess slik at alle partikler går inn i ringspalten 4 på høy-kant og ordner seg i ringlag. Denne prosess tilveiebringes ved hjelp av følgende trekk: a) høykantstillingen tilveiebringes av ringspalt-bredden; b) relativrotasjonen mellom de to rotasjonslegemer 1, 2 bevirker som føgle av friksjonen mellom rotasjonslegemene og partiklene ved hver trinndreining en oppløsning mellom de enekélte partikler og letter dermed deres nedfalling i ringspalten 4; c) direkte over kamkransen 7, som danner lommene 9, er det anordnet minst en medbringerkam 10a som går ut i fra det

rotas j ons legeme 1 eller 2 som dreifast forbundet med spaltlokket 5, slik at ved en betjening av avleveringsinnretningen, hvor

altså begeret 1 og innsatsen 2 dreies'trinnvist i forhold til hverandre, vil denne medbringerkam 10a beskrive en relativ dreining i forhold til kammene 7a som danner lommene. Medbringerkammene 10a har flere funksjoner: cl) Medbringerkammene 10a gir partikler som støter mot dem, samme bevegelse.

c2) Usammenhengende partikkelringlag støtes sammen ved hjelp av de medtatte partikler, slik at det dannes i seg selv lukkede ringlag.

c3) De av medbringerkammene 10a i bevegelse satte partikke tlag meddeler sin bevegelse til det på partiklene

hvilende partikkelringlag som følger friksjonen, og denne over-føring av bevegelse skjer med en viss sluring. Bevegelsen forplanter seg fra det nevnte lag og til det neste osv. Ved hjelp av den sluring som foreligger får man en relativbevegelse mellom de enkelte lag, og denne relativbevegelse har en løsgjør-ende virkning på partikkelfølgen.

c4) Medbringerkammene 10a skyver i sitt plan liggende partikler foran seg, slik at de faller ned i lommene 9, dvs. i de lommer som takket være relativbevegelsen mellom lommene og medbringerkammene kommer frem ved hvert dreieskritt.

c5) Ved egnet anordning av medbringerkammene 10a har disse en ytterligere viktig fuksjon. De ligger slik i ringspalten 4 og er slik dimensjonert med hensyn til buelengden at deres rotasjonsakseparallelle projeksjoner ned på spaltelokk-planet i det minste for en større del overdekker utkasteråp-ningene 6 i lokket 5. Denne stilling av medbringerkammene 10a over utkasteråpningen 6 er fast, da medbringerkammene 10a går ut fra det rotasjonslegeme 1 eller 2 som er dreifast forbundet med spaltlokket 5. Dersom altså under relativrotasjonen en lomme 9 i den første kamkrans 7 blir liggende over en utkasteråpning 6 og således kaster ut sin partikkel, så vil en medbringerkam 10a stå foran den øvre inngang i lommen 9 og hindrer derfor at ytterligere partikler faller ned i den åpne lomme 9 og ut av avleveringsinnretningen. Avleveringsinnretningen kan altså ved et dreieskritt bare frigi innholdet i den åpne lommen 9.

c6) Kammene 7a i den første kamkrans 7 er på sin mot rasgodsforrådet vente side avskrådd (fig. 7, 14) slik at ved dreibevegelsen vil de lavere kamender,(i motsetning til hva til-

feilet er ved fresertenner) gå foran. Kammene 7a er på sitt høyeste sted, sett i aksialretningen, litt høyere enn partik-lens største diemsjon og er på det laveste sted lavere enn partiklen som ligger i lommen 9. Derved unngår man for det første at akmmene 7a støter hardt mot partiklen i det øvre ringlag under sin dreiebevegelse. Kammens 7a høyeste kant blir så og si "etterslept" og partikler i det øvre lag løper et hvert opp på denne kamhøyde. Denne oppløping til den høyeste kamhøyde og en nedfalling til høyden til den i en lomme 9 liggende partikkel gir en periodisk slagbevegelse som meddeler til de høyereliggende partikler og derved utøves det en ekstra løsgjør-ende virkning på partikkelmassen som bidrar til ordningspros-essen.

På basis av den foran beskrevne anordnings- og funksjonsmåte er det naturligvis mulig med mange forskjellige praktiske utførelser. Et eksempel er en utførelse hvor den trinnvise dreiebevegelse mellom begeret 1 og innsatsen 2 skjer ved en dreiing av utenfra gripbare byggedeler i forhold til hverandre i fra et sperrested til neste sperrested, idet det er anordnet et sperrested hver gang en lomme 9 i den første kamkrans 7 er åpen nedentil og kan kaste ut sitt innhold.

Avleveringsinnretningens anordnings- og funksjons-prinsipp forblir uendret seiv om den trinnvise 're lati vr ot as j on" mellom begeret 1 og innsatsen 2 skjer inndirekte ved hjelp av mekaniske bevegelsesomsetninger eller ved hjelp av elektromek-aniske midler, idet betjeningen består av en annen bevegelse enn en dreiebevegelse.

Oppfyllingen og videre ytterligere trekk ved avleveringsinnretningen skal forklares nærmere under spesiell henvisning til fig. 5~7.

Begeret 1, som er forholdsmessig høyt i forhold til sin diameter, fylles med partikkulert rasgods S, f.eks. søtningsstofftabletter, idet man sørger for at en viss kant-høyde h er fri. På dette beger 1 settes så et lokk 5. Lokket 5 har på sin innside en innsats 2 som avsmalner i retning fra lokket 5, til å begynne med svakt og deretter sterkere. Innsatsens 2 høyde svarer omtrent til den frie kanthøyde h i begeret 1, slik at når lokket settes på vil innsatsen 2 rage inn i begeret 1 og omtrent berøre fyllingen.

I bruksstilling vender lokket 5 ned og tablett-, forrådet ligger altså over lokket. Lokket 5 tjener da som fot'eller sokkel. I denne stilling vil en del av partiklene, f.eks. tabletter, falle né.d i den del av rommet 3 som har sirkelring-formet tverrsnitt og befinner seg mellom den indre begervegg og innsatsen 2.p Det sirkelringformede romtverrsnitt avsmalner nedover og går over i en ringspalt 4 viss lysåpning er dimensjonert slik at tablettene bare kan finne plass i spaltbredden med sin minste, dimensjon. Tablettene må altså stille seg på høykant dersom de skal komme frem til lokket 5. Den nedenfor nærmere beskrevne avleveringsmekanisme betjenes så, i det begeret 1 dreies i forhold til lokket 5 en bestemt vinkel. Be-gerveggen og den med lokket 5 forbundne innsats 2 dreier seg altså i forhold til hverandre. Friksjonen meil tablettene og de innbyrdes bevegede vegger på innsatsen 2 henholdsvis i begeret 1 hjelper til å løse opp forklemninger og forskilninger og hjelper således til med å bringe tablettene i den nødvendige høykantstiIling.

Den inrettende virkning til denne dreiebevegelse forsterkes vesentlig med de i ringspalten 4 innragende med-bringerkammer 10a, som er anbragt på innsatsen 2 og som gir de tabletter som støter mot kammene, den samme bevegelse som innsatsen 2 utfører i forhold til begeret 1. Disse tabletter over-.fører denne bevegelsen til de øvrige tabletter i det samme ringlag, etter at eventuelle luker først er eliminert, og tablett-ringlaget meddeler så det neste tabiettringlag den samme bevegelse. Denne overføring av bevegelsen skjer med en viss sluring som følge av friksjon, og slik forplanter bevegelsen seg oppover.

Som følge av sluringen vil høyere ringlag ha en tydelig relativbevegelse i forhold til innsatsen 2, og denne ut-nyttes for å øke den ordnende virkning som dreiebevegelsen har. For dette formål har innsatsen 2 på sin mantelflate en skrue-linjeformet, sporlignende fordypning 11, viss stigning og dreie-retning er slik at tabletter som kommer i inngrep med fordypningen 11, løftes og dermed løsgjøres fra sitt sammenklemte forråd med andre tabletter. På denne måten vil de oventil anordnede og uordnede tabletter stadig ordne seg i retning nedover og danne ordnede og lukkede ringlag bestående av på høykant stå-

ende tabletter.

På denne måten har man tilveiebragt forutset-ningene for en mekanisk enkelt-avlevering av tabletter.

Før tablettene avleveres enkeltvis blir de lukkede tablettringlag overført i en løs regelmessig rekke av tabletter hvor lukene mellom på hverandre følgende tabletter er så stor at en dimensjonsmessig sett tolerant og derfor billig ut-kasterinnretning er tilstrekkelig, fremfor alt slik at man ikke behøver å stille noen spesielle krav med hensyn til dreibevegelsen og tab lettendes dimensjoner.

I fig. 8-10 er det vist et første utførelses-eksempel av en avleveringsinnretning.

Under medbringerkammene 10a, som fra innsatsen 2 rager inn i ringspalten 4, er den lommedannende tannkrans 7 anordnet. Med denne blir, fordelt over omkretsen til ringspalten 4, enkelttab letter skilt ut fra det nederste lukkede ringlag og bragt tir en underliggende stilling.

Denne første tannkrans 7 dreier seg ved betjening av avleveringsinnretningen i forhold til innsatsen 2. Den er koaksialt dreibart opplagret i innsatsen 2 og holdes fast i aksialretningen og den blir når innsatsenj2 settes på begeret 1 sammen med lokket 5, forbundet med begeret 1 ved hjelp av forbindelseskammer 14 på en dreiefast og aksialt sett fast måte, og dreier seg altså sammen med begeret 1. Den inn i ringspalten ragende del av den første kamkrans 7 danner en krans av skovelformede kammer 7a viss største.aksiale høyde er litt større en den største dimensjonen til tabletten.

Spaltbuelengden til den skovelformede kam 7a er diemsjonert slik at ved det valgte kamtall vil det oppstå frie spaltmellomrom mellom kammene 7a, viss buelengde er slik at en tablett uten klemmingsmulighet kan finne plass i mellom-rommene. Kamryggene har retning oppover. Kamryggflåtene går på samme måte som fresertenner nedenfra og oppover, men er i motsetning til vanlige fresertenner utført slik at de skovelformede kammer 7a,. sett i dreieretningen, er lavere foran enn bak (fig. 7, 14). Direkte under kamkransen 7 befinner lokket 5 seg. Dette har en i forhold til kamkransen 7 dreibar skive 5a som lukker kammellomrommene 8 nedentil og dreier seg ved betjening av avleveringsinnretningen i forhold til kamkransen 7. Ved hjelp av skiven 5a blir lukene 8 mellom skovlene omdannet til lommer 9-

I det foreliggende eksempel er lokket 5 tredd ov-er den frie kanten lb på begeret 1 og er dreiefast og aksialt fast forbundet med innsatsen 2 ved hjelp av klinker 19. Skiven 5a har minst en utkasteråpning 6, viss form og radielle stilling svarer til den nedre utgang for en luke 8 mellom to kammer 7a i den første kamkrans 7- Når under dreiingen denn utkasteråpning 6 blir liggende i en luke 8 mellom to kammer 7a, så ér den tilsvarende lomme 9 åpen og dens innhold kastes ut, så sant avleveringsinnretningen er anordnet med lokket 5 nedover og avleveringsinnretningen således er.i bruksstilling. Dreies begeret 1 og lokket 5 nok et delingsskritt for kamkransen 7 i forhold til hverandre, så vil den neste lomme 9 være åpen og frigi sitt innhold, osv. På kamkransen 7, som er dreibart opplagret i innsatsen, er det anordnet sperrearmer 15 som raster inn i hakk 16 på innsatsen 2 når utkasteråpningen 6 frigjør en lomme 9•

På denne måte betjenes avleveringsinnretningen

i den dreies fra sperrehakk til sperrehakk. En sperrearm 17 sperrer mot uriktig dreining (fig. 10) idet den samvirker med en på innsatsen 2 anordnet fortanning 12.

For kontroll av tab lett forrådet kan begerdelen 1 være fremstilt av et gjennomsiktig materiale. Ved hjelp av i aksialretningen forløpende ribber 18 på den med hånden gripbare del av begeret b.lir begeret lettere å dreie.

Et andre utførelseseksempel av avleveringsinnretningen skal beskrives under ihenvisning til fig. 11-15.

Denne utførelsen har en mekanisk bevegelsesomsetning. Betjeningen skjer her manuelt og består i den transelatoriske forskyvning av en byggedel i forhold til en annen, omtrent som ved en kulepenn. Bortsett fra byggedelene 13, 21, 22, 27 for denne bevegelsesomsetning er den prinsipp-ielle oppbygging av avleveringsinnretningen som det foran beskrevne prinsipp. Det begerformede rot asjonslegeme 1 har her en separat bunn la av fremstillingstekniske og monteringstek-niske grunner, og også av hensyn til fyllingen.

Det ringformede lokk 5 med utkasteråpningen 6 er festet til innsatsen 2 og kammene 7a i den første kamkrans 7 går således ut fra begeret 1, mens de derover liggende medbrin-gerkammer 10 gåruutii fra innsatsen 2. I dette utførelses-eksempel har den inn i begeret 1 ragende del av innsatsen 2 en delvis sylindrisk og delvis kjegleformet ytterflate.

For å erstatte dreiebevegelsen, som vanligvis må utføres med bruk av to hender, med en transelasjonsbevegelse, som kan utføres med en hånd, er begeret 1 og innsatsen 2 omgitt av en hylse 13 som rager litt ut over den 'av begeret 1 og innsatsen 2 bestående stamdel av avleveringsinnretningen. Hylsen 13 rager ut over stamdelen nedentil, slik det går frem av figuren, mens begert oventil rager ut av hylsen.

Ved hylsens 13 nedre ende er det radielt forløp-ende steg 20 som bærer et midtstykke 21. Dette midtstykket virker som motlager for en trykkfjær 22 som i avleveringsinn-r^tningens hvilestilling trykker stamdelen 1, 2 med på begeret anordnede anslag 23 mot øvre anslag 24 på hylsen 13.

Dessuten har midtstykket 21 en føringshylse 25 for en i innsatsens 2 hulrom sentralt og i ett med innsatsens 2 utført fjærføringskjerne 26.

Dessuten har midtstykket 21 elementer 27, 28 for omsetting av transelasjonsbevegelsen mellom stamdelen 1, 2 og hylsen 13 til en relativ rotasjon for innsatsen 2 i forhold til begeret 1. Disse elementer er utført i ett med midtstykket 21 og er utført som tunger 27 som går ut i fra en hulsylinder 28. Innerflåtene til disse tunger 27;flukter med innerflaten til hulsylinderen 28, mens ytterflåtene ved røttene 29 går i ett med ytterflaten 30 til hulsylinderen 28. Tungene er tilspisset i retning oppover. Tungene 27 er, sett i dreieretningen, av-trappet fra forover og bakover, på samme måte som fresetenner. De står med sine bøynings faste høykantprofiler tangensielt til hulsylinderens 28 mantel og fjærer i radiell retning.

Motstykket til disse fjærtunger 27 dannes av topografien til hulrombegrensningen i det indre av den inn i begeret ragende del av innsatsen 2. Denne innerflate har en krans av ribber 31 og mellomliggende føringsspor 32. Ribbene og sporene forløper som skrugjenger oppover, med avtagende diameter. Ribbene 31 er profilert slik at innsatsen 2 kan frem-stilles med sprøyteverktøy som har en todelt, transelatorisk åpnende utførelse. De mellom ribbene 31 liggende føringsspor 32 virker som tvangs føringer for fjærtungene 27 når stamdelen 1,' 2 trykkes inn i hylsen 13, mot virkningen til fjæren 22.

Ved samvirket mellom fjærtungene 27 og sporene 32 vil innsatsen 2 dreie seg i begeret 1, mens fjærtungene 27 fjærer mot system-aksen.

Den translatoriske bevegelse mellom stamdelen 1,

2 og hylsen 13 begrenses nedentil av i det indre av hylsen 13 anordnede nedre anslag 35 som støter an mot motsvarende, på begeret 1 anordnede anslag 23 som også i samvirke med de øvré.. anslag 2 4 på hylsen og takket være kraften til trykkfjæren 22 bestemmer hvilestillingen til de translatoriske i forhold til hverandre forskyvbare deler. Med begrensningen av trans lasjons-bevegelsen er også rotasjonsskrittet som innsatsen 2 utfører i begeret 1 bestemt. Slaglengden og sporstigningen i det indre av innsatsen er dimensjonert slik at et slag eller en trans-lasjonsbevegelse fra anslag til anslag gir et dreieskritt som stemmer overens med delingsskrittet til den første kamkrans 7 som danner lommene 9. Har altså utkasteråpningen 6 i lokket 5 i hvilestilling frigitt innholdet i én lomme, så vil åpningen ved slutten av den første slagbevegelsen åpne for den neste

lomme osv. Formgivningen av tungene 27 og føringssporene 32 er slik at den fjærbevirkede tilbakegående bevegelse ikke påvirker den relative stilling av begeret 1 og innsats 2. Disse to deler 1 og 2 forblir altså i den stilling som de har ved slutten av slaglengden. Ved slutten av returslaget står tungene 27 slik at de ved neste inntrykking vil løpe i de neste føringsspor 32. Da innsatsen 2 ikke er tilgjengelig og faselovmessigheten således ikke kan forstyrres, kan man gi avkall på sperrestillinger.

Den translatoriske glidebevegelse av stamdelen

1, 2 i hylsen 13 styres ved hjelp av spor 33 og kammer 34 som samtidig beskytter begeret 1 og hylsen 13 mot relativdreininger, dvs. holder begeret 1 fast ved den påtvungede dreiing av innsatsen 2.

For kontroll av partikkelforrådet kan begeret 1 og mantelen 13 være fremstilt av et gjennomsiktig materiale, f.eks. et egnet plastmateriale.

Claims (10)

1. Avleveringsinnretning med minst en utkasteråpning (6) for enkeltutlevering av som rasgods fordoserte partikler med-enhetlig form og størrelse, bestående av et begerformet første rotasjonslegeme (1) og et deri koaksialt anordnet andre rotasjonslegeme (2), idet partikkelutleveringen skjer ved betjening av avleveringsinnretningen, karakterisert ved at det er anordnet midler (15,17 i 13,21,22,27) for trinnvis dreiing av de to rotasjonslegemer (1,2) i forhold til hverandre, og at det er anordnet ytterligere midler (7a,10a,11) som tilveiebringer en ordningsprosess mellom rasgodset (S) og utkasteråpningen (6), ved hvilken massen under fortsatt betjening av avleveringsinnretningen. vandrer i retning mot utkasteråpningen (6) og med økende til-nærming til utkasteråpningen (6) ordnes og således forbered-es for en enkel mekanisk utkasting, hvilken vandrings- og ordningsprosess settes i gang under påvirkning av tyngekraften og de krefter som utøves for betjening av avleveringsinnretningen.

2. Avleveringsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre rot asjonslegemet (2) er delvis kjegleformet og sammen.med det første rotasjonslegemet (1) danner et rotasjonssymmetrisk innerrom (3) viss lodd-rett på rotasjonsaksen forløpende tverrsnitt- sett fra bunnen (La) i det første rotas jons legemet (1) og i retning mot utkasteråpningen (6) - går over i fra helsirkelform til sirkelringform, idet den indre sirkel og den ytre sirkel i sirkelringen nærmer seg hverandre, helt til innerrommet smalner av til en ringspalt.(4) som bare stoffpartikler med deres minste dimensjoner i spaltbredden, og ved at ringspalten (4) er lukket med et lokk (5) som har en utkasteråpning (6), idet buelengden til utkasteråpningen (6) er dimensjonert slik at partiklene kan gå gjennom åpningen med sin største dimensjon.

3. Avleveringsinnretning ifølge krav 1 og 2, og med en like over lokket (5) og i forhold til dette relativt dreibart anordnet, første kammkrans (7) som danner lommer, og et dertil aksialt forskjøvet, i forhold til lokket (5) udreibart element, som overdekker enhver over utkasteråpningen (6) for hånden værende luke (8) mellom kammene i den første kamkrans' (7), idet minste for en større del, karakterisert ved at elementet er en andre kamkrans (10) med minst en medbringerkam (10a), at kamkransene (7,10) hver er anbragt på det mot ringspalten (4) rettede omkretsparti av et av rotasjonslegemene (1,2) og med sine kammer (7a,10a) rager inn i ringspalten (4), og ved at lukene (8) mellom kammene (7a) i den første kamkrans (7) er dimensjonert slik med hensyn til sin ■buelengde i ringspalten (4) at partikler med sin største dimensjon så vidt kan falle ned i lommene (9) som i ringspalten (4) dannes mellom to på hverandre følgende kammer (7a) i den første kamkrans (7) og lokket (5).

4. Avleveringsinnretning ifølge krav 1, 2 og 3, karakterisert ved at kammene (7a) i kamkransen (7) oventil mot rasgodsforrådet (S) er skrått avskåret, og ved at under relativrotasjonen for de to rotasjonslegemer (1,2) løper den lavere kamende foran og overfører en periodisk løftebevegelse til partiklene, hvilken løftebevegelse virker ordnende og løs gjørende.

5. Avleveringsinnretning ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at det på kamkransen (7) som danner lommer, hvilken kamkrans er dreibart opplagret i det delvis kj eglef ormede rotas j ons legeme (2), er fjærende anbragt sperrehebler (15) og (17) som henholdsvis griper inn i sperrehakk (16) i innerveggen i rotasjonslegemet (2) når en utkasteråpning (6) frigir en lomme, og samvirker med tenner i en på innerveggen av rotasjonslegemet (2) anordnetefortanning (12), hvorved en tilbakedreiing av kamkransen (7) hindres.

6. Avleveringsinnretning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at minst et av de to rotas j ons legemer (1,2) som begrenser ringspalten (4), på sin mot ringspalten (4) rettede overflate har en skrueformet forløpende, sporlignende fordypning (11), viss stigning i dreieretningen er rettet slik at ved betjening av avleveringsinnretningen vil partikler som for inngrep med fordypningen (11) løftes og dermed løsnes fra forklemminger.

7. Avleveringsinnretning ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at betjeningen av avleveringsinnretningen skjer ved hjelp av en løftebevegelse, idet to byggedeler (1,13) som ved hjelp av en fjær (22) og anslag (23, 24) har en entydig hvilestilling i forhold til hverandre, be- veges.translatorisk i forhold til hverandre•mot kraften til fjæren (22) helt til bevegelsen hindres av løftebevegelsesbe-stemmende anslag (35).» og ved løsgjøring igjen går tilbake til hvilestillingen, idet denne løftebevegelse omsettes i en rel-ativdreietrinnbevegelse mellom de to rot asjonslegemer (1,2), mens tilbakebevegelsen ikke medvirker noen slik relativdreining, og ved at videre størrelsen av dreiebevegelsen bestemmes av den konstruktivt gitte løfte- eller slaglengde.

8. Avleveringsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at det begerformede rotasjonslegemet (1) er omgitt av en hylse (13) og er dreifast forbundet med denne, men kan freveges aksialt i forhold til den, at hylsen (13) bærer et midtstykke (21) som er forsynt med en førings-hylse (25) for en føringskjerne (26) som bærer fjæren (22) og videre er forsynt med i det delvis kjegleformede rotasjonslegemet (2) innragende, radielt fjærende tunger (27), og ved at tungene (27) fjærende griper inn i motsvarende, etter en av-smalende skrue forløpende føringsspor (32) i det indre av rotas j ons legemet (2) og ved betjening av avleveringsinnretningen tvangsføres gjennom sporene (32) og således bevirker relativ-dreiebevegelsen mellom de to rotasjonslegemer (1,2).

9. Avleveringsinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at etter tilbakeføringen av de translatorisk forskjøvne byggedeler (1,13) til hvilestillingen står fjærtungene (17) klar for nytt inngrep i de neste førings-spor (32) .

10. Avleveringsinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den med ribber (31) og med før-ingsspor (32) forskynteiinneroverflate på innsatsen (2) ikke har noen underskårende romdeler med hensyn på aksialretningen.