NO750784L - - Google Patents

Description

Elektrisk ledende belegg samt fremgangsmåte til fremstilling av dette.

Konstruksjonselementer, såsom beholdere, formstykker, rørledninger etc. beskyttes mot korrosjon ved hjelp av flamme-sprøyting av bituminøse masser eller plastmasser på det stål som skal beskyttes. Likeledes kan man beskytte stålflater mot korrosjon ved hjelp av katodisk rustbeskyttelse, f. eks. ved hjelp av flammesprøytede sink- eller aluminiumsjikt.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe et elektrisk ledende belegg ved hvis fremstilling man unngår visse av de vanskeligheter som inntil nu har opptrådd ved belegning av gjenstandene.

Til dette formål foreslås ifølge oppfinnelsen et belegg som kjennetegnes ved det som fremgår av krav 1. Belegget forener korrosjonsbeskyttelse med en kontinuerlig overvåkning derav på samme måte som eventuelt også kontroll av llfkkasjer. 1 Ledende sjikt som påføres' på flaten til beholdere,. rørledninger etc. ved flammesprøytning adskilles elektrisk ved hjelp av mellomsjikt fra det grunnmateriale som skal beskyttes, hvis dette er ledende. Påføringen av sjiktene skjer ifølge.oppfinnelsen i en serie på hverandre følgende trinn, og det er derved mulig å automatisere. På byggeplassen kan imidlertid de samme arbeids-trinn utføres for hånd.

Oppfinnelsen utnytter gassdispersjonsflammesprøyterne-toden for plast, f. eks. oppløsningsmiddelfrie, dispergerte og oppløste en- og tokomponentplaster, delvis også i kombinasjon med en metallsprøytemetode. Den ifølge oppfinnelsen nødvendige oppbygging av sjikt kan tilveiebringes med injektorplastsprøyte-pistoler med en eller flere ringbrennere og en hetgassmantel med stor diameter, høy varmeeffekt, høy strømningshastighet, men re-lativt lav, nøyaktig innstillbar temperatur i den egentligé sprøytestråle.

Ved fremstillingen av et slikt konstruksjonselement påføres på f. eks. et stålrør ved hjelp av flammesprøyting et isolasjonssjikt av f. eks. polyolefin. Dette sjikt er bevislig elektrisk tett. Med en varmemantelsprøyte påføres deretter gjennom varmemantelen på den flate som skal belegges og som består av. f. eks. polyeten, en vannholdig epoksy/polyamiddispersjon s:øm limsjikt på en slik måte at man på overflaten overskrider akti-veringstemperaturen (hos polyeten), som tidligere er kjent fra limingsteknikken. Da epoksy/polyamidreaksjonsblandingen foreligger med samme temperatur på flaten, oppstår det en kraftig ved-heftning, som ikke kunne oppnås ved en kontinuerlig arbeidsmeto-de med de inntil nu kjente metoder.

Etter den begynnende geldannelse av reaksjonslimet avbrytes varmetilførselen gjennom varmemantelsprøyten og umid-delbart eller under den ennu løpende limingstid påføres et metallsjikt ved.hjelp av en vanlig metallsprøytepistdl (elektrisk eller gassdrevet), hvilket metallsjikt dels sammenlimes med stor styrke med limsjiktet, dels ved sitt varmeinnhold akselere-rer sjiktets herdning.

På metallsjiktet kan etter en kort avkjølingsperiode en porefri korrosjonsbeskyttelse påføres, f. eks. tjæreepoksy.

Hvis man ved hjelp av elektriske ledninger tilslutter de. fra hverandre elektrisk adskilte metalldeler (stålrør og me-tallsprøytesjikt) direkte til hverandre eller via en hjelpestrøm-kilde, er rørledningen elektrisk beskyttet mot ytre innflytelse. Skulle det. på.grunn av skade på det ytre korrosjonsbeskyttelses-lag trenge en skade ned til rørledningen og f. eks. ved jord-legging at vannest rømmer til, er. rørledningen elektrisk beskyttet i samsvar med de kjente prinsipper med katodisk beskyttelse med korte strømbaner, og man kan ved.enden av Rørledningen, resp. ved strømtilførselsstedene registrere skaden. Skadestedets stilling kan måles i samsvar med kjente prinsipper.

Hvis man på det første metallsprøytesjikt, etter på-føringen av et isolerende sprøytesjikt, i samsvar med det samme prinsipp påfører et ytterligere metallsjikt og derpå et korro-sjonsbeskyttelsessjikt, kan det dannes et elektrisk ledende system mellom de to sjikt. Hvis det mellom alle tre ledere finnes ét. spenningsfall, kan det også dannes et multipelsystem.

Består isolasjonssjiktet mellom stålrørledningen og det første metallsprøytesjikt av f. eks. et plastsjikt med et ledende fyllstoff, (f. eks. grafitt, kjønrøk etc.) med bestemt motstand, foreligger en strømgjennomgang mellom rør og metall-sprøytes j ikt , som i mellomsjiktet på grunn av den større motstand over rørledningen, formstykket eller beholderen gir en jevn var-metilførsel til f. eks. innholdet i beholderen. Ifølge oppfinnelsen, oppstår derved en strømgjennomgang over hele den flate som må varmes opp, vinkelrett mot flaten som skal oppvarmes. Noe ledningsbrudd er. ikke mulig på grunn av at lederen har stor. flate.

Det er eventuelt også mulig å innmate høyfrekvent energi ved kondensatorvirkning. Samme type beskyttelse, resp. oppvarming kan tilveiebringes og er spesielt egnet ved plastrør.

Systemet kan også tjenestegjøre som lekkasjebeskyttelse i omvendt retning. Begynner beholderen eller røret å lekke, oppstår på grunn av det. utstrømmende beholderinnholdsplednings-evne en kontakt mellom rør og metallsprøytesjikt, hvis isoler-ingen derimellom ødelegges. Ifølge oppfinnelsen kan ved medier som ikke har ledningsevne en slik lekkasjebeskyttelse fungere bare hvis spenningen mellom de to metallsjikt er så høy at ved gjennombrudd av isolatoren derimellom et overslag skjer under innvirkning av det utlekkende medium.

Dette er ikke bestandig ønskelig, henholdsvis mulig å sikre. Ifølge oppfinnelsen kan man da ifølge de beskrevne metoder på den indre elektrode (beholderens eller rørets metall-vegg eller det første metallsprøytesjikt ved konstruksjonselementer av plast) påføre en ledende, gummielastisk og/eller myk masse med stor tøyelighet, hvilken masse ved sitt innhold av fyllstoffer har tilstrekkelig ledningsevne hvis det ikke dreier seg om en i segselv ledende masse, f. eks. et alkalisk reageren-de polyamid (eventuelt med en viss mengde vann). På dette sjikt påføres den vanlige isolering av f. eks. en herdeplast og deretter i samsvar med den konvensjonelle oppbygging neste metall-sprøytes j ikt .

Hvis det oppstår en lekkasje og det uledende innhold i beholderen eller rørledningen lekker ut, trykker dette ved gjennombrytning av sjiktsystemet mellom de to strømførende me-talls jikt den tøyelige, til det første metallsjikt tilsluttede, ledende masse gjennom den dannede lekkasje mot det andre metallsjikt og tilveiebringer en kontakt mellom disse to metallsjikt. Dermed påvises lekkasjen.

Det høyelastiske sjikt kan bestå av forskjellige la-textyper (neopren osv.) og lignende, samt også spesielt elastisk polyuretan, fortrinnsvis enkomponentmasser av den vannholdige dispersjon eller av pulvere og andre til sine egenskaper egnede stoffer.

Systemet ifølge oppfinnelsen kan anvendes, ikke bare ved metall- og plastbeholdere, rør etc, men også i bergtunneler, på betong og eventuelt også på tre (f. eks. for oppvarming), asbest, glass og keramikk samt kombinasjoner av slike stoffer.

Ved anvendelse av vannholdige dispersjoner eller emulsjoner kan man ifølge oppfinnelsen ved innsprøyting av et pulver (f. eks. sementpuiver). fortrinnsvis via et pulver-flammespøøyte-munnstykke, tilveiebringe en utdrivning av restvannmengden, henholdsvis ved forandring av pH-verdien å tilveiebringe en hurtig brytning av dispersjonen eller emulsjonen under, oppnåelse av en høy fyllingsgrad i sjiktet. Dette for å oppnå f. eks. betong-lignende egenskaper, for dekksjiktet.

Utstyres f. eks. en rørende mellom de to lett ledende sjikt (metaller etc.) med en dårligere leder som varmemotstand og er det utvendig liggende sjikt et ved hjelp av oppvarming sveisbart eller limbart materiale med høy styrke (f. eks. polyuretan, bitumen, polyolefin, polyamid osv.), kan ved påsetting av en muffe, som eventuelt likeledes kan ha et dertil passende indre belegg, ved tilslutning av en elektrisk strømkilde med tilstrekkelig effekt til to uttrukne kontakter eller, til de som kontakter utformede deler (muffe og rør), de nevnte deler sammenlimes eller sammensveises tett til hverandre over hele flaten. Ved såvel påføringen, spesielt også på metalliske flater, som sammenlimingen er vanligvis en minimaltemperatur på 70°C, henholdsvis en overskridelse av duggpunktet hensiktsmessig for ved påføringen og sammenlimingen å unngå den negative innvirkning av den på flaten absorberte vannfilm.

Ved tilsetning av hevningsmiddelholdige stoffer ellerheKningsmidler til et sjikt, kan man ved varmetilførsel tilveiebringe en volumøkning som fyller spalter og hulrom (toleranser, henholdsvis ønskede hulrom, f. eks. fuger osv.).

Den med det elektriske system ikke belagte muffe eller, rørledningsender kan før påskyvningen eller innskyvningen på respektive i forbindelsesdelen, dvs. før monteringen, f. eks. be- strykes med en ledende limmasse for f. eks. på byggeplassen å gi en innbyrdes forbindelse av kappede elementer. Det elektriske system anbringes f. eks. ved ventilasjonsrør vanligvis innvendig i muffen. Det er likegyldig om det anbringes i muffen eller på rørenden for selve virkningen.

Ved påføringen av et metallisk sjikt i form av to forskjellige, i en termoelektrisk eller en halvledereffekt resul-terende metaller uten mellomliggende isolerende sjikt, kan man på den ene side ved gjennomledning av en strøm, og på den annen side ved belysning, f. eks. oppnå en effektavgivning i form av varme, henholdsvis tilveiebringe en elektrisk strøm for f. eks. ad elektrolytisk vei å oppspalte vann i sine bestanddeler.

Oppfinnelsen skal i det. følgende nærmere beskrives under henvisning til et utførelseseksempel som er fremstilt på tegningene.

Som det fremgår av fig. 1 er et sømløst stålrør 1 belagt med et flammesprøytet korrosjonssjikt 2 av polyeten, tjæreepoksy eller lignende. På korrosjonsbeskyttelsessjiktet 2 påfø-res ved hjelp av en flammesprøytepistol fra den vannholdige dispersjon eller oppløsningsmiddelfritt et tynt epoksy/polyamid-limsjikt ved en temperatur på polyetenflaten på ca. l40°C for å aktivere denne. Etter påføringen av limsjiktet 3 frakobles flammesprøytepistolens varme, og det påføres ved hjelp av en gassdrevet, eller elektrisk metallsprøytepistol på kjent måte. fra tråd, f. eks. sink, et tett sjikt 4.. På dette metallsjikt 4,. som påføres isolert fra stålrøret 1, påføres et 'tettende korrosjons-beskyttelsessj ikt, f. eks. et tjæreepoksysjikt 2a.

På fig. 2 er det vist det samme sjiktsystem, idet endene til to stålrør er latt fri. for disse sjikt, og begge sjiktsystemene er etter sammensveisingen av rørene 1 og 1' tilsluttet til hverandre til en kontinuerlig streng over sveiseste-det. Dette er oppnådd ved hjelp av sjiktene 5>6, 7 og 8, som i sin sammensetning svarer til sjiktene 2, 3, 4 og 5- De metalliske ledere i systemet, nemlig stålrørstrengen 1 og korrosjons-beskyttelses- og prøvemantelen 4,. er via elektriske ledninger 9 og 10 tilsluttet, til et indikerings-, henholdsvis beskyttel-sessystem, som innbefatter en strømkilde .11, et måleinstrument 12,. en relétilslutning 13 og en strømstiller 14.'

Den på fig. 3 viste ledning 16 av plast, f. eks. av glassfiberarmert epoksyharpiks, polyester, en termoplast eller en kombinasjon derav, belegges etter påføring av et flammesprøy-tet limsjikt 3 av en vannholdig epoksypolyamiddispersjon eller av en vannholdig polyuretandispersjon med et flammesprøytet metallsjikt 4. På dette metallsjikt sprøytes en isolator 2 av f. eks. polyester, på hvilken påføres ytterligere et limsjikt 3a og et ytterligere metallsjikt 4a som motkontakt. Metallsjiktene 4 . og 4a er via elektriske ledninger tilsluttet til måleinstrumen-tet- 12, kontakten 13 for f. eks. en varselanordning for en opp-

tredende lekkasje,, et rele 15. <f»or å stenge av strømmen gjennom røret og strømstilleren 14.'. Ved utforming av isolatoren 2 som varmeleder med høyere motstand, kan plastrøret oppvarmes jevnt over. hele sin flate ad elektrisk vei. Forstyrrelser opptrer så å si ikke, da det ikke dreier seg om lange -varmelegemer av tråd, men om en som varmemotstand arbeidende beleggdel 2, et varmele-geme med stor flate, mellom de godt ledende strømtilførselsledere 4 og 4a, som alle tre dekker hele flaten på røret eller, formle-gemet.

Fig. 4 - 11 viser forskjellige eksempler på anvendel-sen av belegningen ifølge oppfinnelsen.

Claims (36)

1. Elektrisk ledende, av minst to i. forhold til tykkelsen, en stor flate oppvisende sjikt med forskjellig ledningsevne, hvor det dårligere ledende sjikt (varme le der sj ik-fe.) står i elektrisk kontakt med et elektrisk godt ledende sjikt, karakterisert ved at de elektrisk godt ledende sjikt (elektrode-sjikt) er anordnet uten berøring med hverandre og at varmeleder-sjiktetsr's~ammensetningHer valgt slik at hvis en elektrisk spenning pålegges mellom elektrodesjiktene det ffemkomirør. en strøm tvers gjennom varmeledersjiktet, hvorved en pr. flateenhet over hele beleggflaten tilnærmet lik varmeeffektavgivning oppnås, idet varmeledersjiktets tykkelse er utregnet fra minimumavstan-den mellom de to mot hverandre vendte, i varmeledersjiktet inn-ragende ujevnheter på elektrodesjiktene etter den på tale kommende maksimale driftsspenning - under gjennomslagsspenningen - og, derav følgende, er bestemt av den på tale kommende driftsspenning sammen med den beregnede watteffekt pr. flateenhet og varmeleder-materialets minste nødvendige spesifikke motstand.

2.. Belegg ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget består av flere sjikt, det ene liggende på det andre med forskjellige ledningsevner.

3. Belegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at varmeledersjiktets tykkelse og dets spesifikke motstand er valgt slik med hensyn til den valgte driftsspenning at den maksimale driftstemperatur i varmeledersjiktet ved kontinuerlig drift ligger under skade- eller mykningstemperaturen for det i varmelederen foreliggende, i dette henseende svakeste materiale eller materialer.

4. Belegg ifølge krav 1 eller 2,. karakterisert ved at varmeledersjiktets tykkelse og dets spesifikke motstand er valgt slik med hensyn til den valgte driftsspenning at det for oppnåelse av en beregnet teknisk effekt ved kortvarig eller bare en gang forekommende idriftsetting fremkommer en overskridelse av myknings- og/eller skade- eller antennelsestempera-turen på det i varmelederen forekommende, i dette henseende svakeste materiale eller materialer.

5. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 4,. karakterisert" ved at konstruksjonselementet på hvilket belegget er påført er fremstilt på basis av ett- eller flersjik-tige, termoplastiske eller herdeplastiske materialer eller kombinasjoner derav, fortrinnsvis plast, eventuelt med slike armer-ingsinnlegg såsom vevnad, spon etc. av organiske, uorganiske eller metalliske stoffer.

6. Belegg ifølge krav 1-4, karakterisert ved at konstruksjonselementet består av et metallisk materiale, såsom stål, edelstål, kobber, aluminium etc, og at det første sjikt består av et uledende eller dårligere ledende sjikt i forhold til konstruksjonselementets ledningsevne.

7. ■ Belegg ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det belagte konstruksjonselement består av betong, murverk etc, eller også av naturlige eller på kunstig måte fremstilte, organiske eller uorganiske stoffer, f. eks. tre, plastbundne treplater etc eller maling, asbest etc, og at det første sjikt av de påførte sjikt består av et ikke-ledende eller dårligere ledende materiale i forhold til konstruksjonselementets ledningsevne eller av et bedre ledende materiale, f. eks. et. metall eller et godt ledende grafitt/plastsj ikt.

8. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 7, karakterisert ved at konstruksjonselementet også består av kombinasjoner av de i kravene 5~ 7 angitte materialer eller også annet materiale.

9. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 8, karakterisert ved at det som limsjikt på ikke eller dårlig limbare flater, såsom fortrinnsvis f. eks. på polyolefi-ner, benyttes dispersjoner som inneholder reaktive plaster, f. eks. som en- eller tokomponentsystemer, som er varmeherdbare eller mulige å akselerere til smn reaksjon, såsom fortrinnsvis polyester, epoksy/polyamidsystemer osv., idet dispersjonene foreligger f. eks. som vannholdige systemer.

10. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 9, karakterisert ved at fortrinnsvis flammesprøytepistolens varmestråle varmer opp den for belegning beregnede flate ihvert fall over duggpunktet for vann, dvs. fortrinnsvis minst over 70°C, og at varmetilførselen gjennom sprøytestrålen ikke tillater en oppvarming' over skadetemperaturen for sprøytematerialet, f. eks. ved polyuretaner,- ved epoksy/polyamider, ved fluorerte plaster osv., med ders meget forskjellige temperaturer, f. eks. opptil 420°C, men at de nødvendige, høye energimengder, for under-lagets forvarming tilveiebringes i flammesprøytepistolen ved at denne er utstyrt med et fra munnstykket adskilt, enkelt- eller multipelringbrennersystem for oppvarmingsgass.

11. Belegg ifølge ett elåér flere av kravene 1-10, karakterisert ved at flaten på et plastsjikt eller konstruksjonselement, som f. eks. består ,av polyeten, poly-propen eller en fluorplast, før påføringen av limsjiktet oppvarmes oyer sin aktiveringstemperatur under innvirkning av hetgass-strålen og holdes varm til påføringen og bindingen av limsjiktet.

12. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 It I, karakterisert ved at varmeakselerasjonen f. eks. ved reaktive tokomponentsystemer, såsom epoksy/polyamid, avbrytes etter påføringen og at det ennu limbare sjikt belegges med metall f. eks. ved hjelp av en metallsprøytepistol ved gassdrevet eller elektrisk smelting av tråd, henholdsvis pulver, idet den i metallet, værende varmeenergi anvendes for ytterligere herding av limsjiktet.

13- Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 12,. karakterisert ved at det som belegningsmateriale benyttes vannholdige enkomponentplastdispersjoner med stor ved-heftning, såsom fortrinnsvis polyuretan fra sin fremstillings-form (vannholdig), som etter avkjøling etterhvert mister sin klebrighet, idet belegget av metall skjer før avkjølingen, henholdsvis før tapet av klebrigheten.

14. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1-13, karakterisert ved at man ved anvendelse av vannholdige dispersjoner eller emulsjoner ved innsprøyting av et pulver, samtidig eller kort etter, f. eks. med sementpulver, tilveiebringer en forskyvning av pH-verdien og derved et sammenbrudd av dispersjonen eller emulsjonen eller en binding av restvann gjennom den innsprøytede mengde pulver.

15. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 14,. karakterisert ved at man ved påtrykking av en utenfra kommende, elektrisk spenning oppnår en varig isolasjons-prøvning eller en korrosjonsbeskyttelseseffekt mellom minst et ledende og et annet ledende fra dette isolert sjikt eller det ledende belagte konstruksjonselement og det i konstruksjonselementet, værende medium eller det medium som omgir konstruksjonselementet eller punktvis berører, dette, som f. eks. vann, jord etc, kjemikalier og lignende.

16. Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 15, karakterisert ved at effekten ifølge krav 12 . oppnås ved potensialforskjeller mellom to ledere i systemet, som er å utlede av stillingene i elementenes spenningsrekke.

17- Belegg ifølge ett eller flere av kravene 1 - 16, karakterisert ved at-hvis en beholder eller en rørledning springer lekk på dette sted samtidig ett eller flere isolasjonssjikt gjennombrytes og dermed at det fremkommer, en mål-bar elektrisk forandring i det elektriske, system mellom de ledende sjikt, hvilken forandring angir lekkasjen på et måleapparat og på vanlig måte tillater en oppmåling av lekkasjens stilling over en brokobling.

18. Belegg ifølge kravene 1-17, karakterisert ved at også ved gjennomtrengning av et ikke-ledende medium gjennom lekkasjestedet den påtrykte spenning kan velges så høy at gjennomslag og dermed elektrisk kontakt fremkommer.

19. Belegg ifølge krav 1-18, karakterisert ved. at s j ikt oppbygningen på den indre leder,, før den egentlige isolasjons påføring, utstyres med et gummielastisk eller tøy-bart sjikt, som er ledende - pigmentert med ledende pigment av sot, grafitt osv. - eller er ledende i og for seg, på hvilket sjikt den egentlige isolafeor, f. eks. en herdeplast oppbygges før den andre leder, idet det plastiske sjikt ved gjennombrudd av f. eks. en ikke ledende væske eller en gass gjennom systemet på grunn av den fremkommende lekkasje drives opp blåseformet og dermed mellom de to ledere slutter en kontakt som angir lekkasjestedet.

20.. Belegg ifølge kravene 1 - 15, karakterisert ved at det mellom to godt ledende sjikt i systemet, fortrinnsvis metall, er anordnet et mellomsjikt med temmelig høy motstand, som er fast forbundet med de to metalliske ledersjikt og gjennom hvilket den over de to metalliske ledere tilførte strøm flyter vinkelrett for å'omdannes til- tøarmeenergi, idet dette sjikt fortrinnsvis består av plast med høyt f. eks. grafitt- eller sotinnhold eller er oppbygget som en halvleder, idet spesielle tekniske effekter er oppnåelige i forbindelse med kon-struksjonsdelen gjennom et slikt arrangement.

21. Belegg ifølge krav 1-2Q, karakterisert 'ved at _'. de, en kondensator dannende, to eller, flere isolert fra hverandre påførte ledende sjikt ved påtrykning av en elektrisk energi med egnet frekvens i systemet, frembringer en omdann-else av energien til varme.

22. Belegg ifølge krav 1-14,. karakterisert ved at \som angitt-i kravene 20. eller 21, en del av en rørled-ning, fortrinnsvis dens ende, er belagt på en slik måte og at dette systems ytre isolasjon eller indre belegg i en påskjøvet muffe eller begge deler kan mykgjøres og gjøres limbare ved hjelp av varme, slik at etter sammenskyvning av rørende og muffe en fast forbindelse tilveiebringes ved pålegging av en spenning, idet det elektriske system også kan være anordnet i muffen samt eventuelt' også at det kan være innarbeidet ved hjelp av varme svellbare hevningsmidler.

23. Belegg ifølge krav 1-14, karakterisert ved at ett eller flere i systemet påførte metallsjikt består av™ "elle f "f Té r e~f ors kj~é XI i g e me ta' Iler"mFd~t"ermoel'ettr isk-ef f ekt i forbindelse med hverandre.

24.. Belegg ifølge krav 1-14,. karakterisert ved at et sjikt er oppbygget som fotoelektrisk virkende halvleder og anordnet slik at det ved bestråling med f. eks. lys oppspalter en væske, f. eks. vann, i sine bestanddeler, f. eks. hydrogen og oksygen.

25. Belegg ifølge krav 1-24, karakterisert ved at det på en flate, f. eks. en tynn platerørledning, er påført et Peltier-element av termoelektrisk .virksomme materialer-, f. eks. p- og n-ledende halvledere, idet røret, henholdsvis et på forhånd på dette påført kobbersjikt tjener som loddested og halvledersjiktet kan v? ére temmelig tynt.

26.. Belegg ifølge krav 1-25, karakterisert ved at det mellom f. eks. ytterkobbersjiktene innsprøytes varmehemmende isolasjonssjikt segmentvis,' f. eks. ved hjelp av en sjablon for å redusere varmetilbakestrømningen.

27.. Belegg ifølge krav 1-26, karakterisert ved at halvlederne eller de termoelektrisk virkende sjikt på-føres enten fra tråd av pulveret eller eventuelt fra emulsjonen.

2 8.- Belegg ifølge krav l-27, karakterisert ved at det også påføres f. eks. kaskader.

29. Belegg ifølge krav 1- 28, karakterisert ved at det f. eks. på et aluminiums- elåer kobberbånd, på hvilket er påsprøytet en varmeledende motelektrode, og på den andre siden for sveising til f. eks. byggefolier er påført en plast som sveisemateriale, f. eks. en polyolefin, en blanding derav med bitumen eller et annet termoplastisk sveise- eller varmelim eller et varmereaktivt eller akselererbart lim.

30. Belegg ifølge krav 1 - 29, karakterisert ved at sveisebåndet er bøyelig, henholdsvis opprullbart.

31. Belegg ifølge krav 1- 30, karakterisert ved at de to elektroder er anordnet opphøyet på hver sin side av båndet, idet den øvre elektaode er påført med spalter i bån-dets tverretning, slik at ved kontakt med en strømtilførsels-og/eller. pressrulle bare metallbelegget i kontakt med denne for-synes med strøm, slik at bare den å rullens begrensede område beliggende bånddel oppvarmes og blir virksom for forbindelsen.

32. Belegg ifølge krav 1- 31, karakterisert ved at en innskyvbar muffe utvendig, f. eks. ved et midtspor, ved begge sidene er utstyrt med et oppvarmingssystem, på hvilket hevningsmidlet er påført.

33. Belegg ifølge krav 1-32,. karakterisert ved det i innstikningsmuffen ved de ytre kanter er anordnet indre spor, i hvilke en i varme svellbar 0-ring er innlagt, som tilveiebringer tetningen og sammenlimingen., henholdsvis sveisin-gen til det påskjøvne rør ved varmesystemets innkobling.

34. Belegg ifølge krav 1-33»karakterisert ved at det i varmeledersjiktet mellom metallelektrodene er innlagt et ved varmetilførsel tennende eller selv kraftig varmeav-givende system, f. eks. på nitratbasis eller metalloksydbasis (Thermit) eller som selv samtidig tjener som varmeleder og ved varmetilførsel gjennom sveising, lodding eller liming tilveiebringer en forbindelse med muffen, idet varmetilførselen ved hjelp av elektrisk strøm bare muliggjør antenning eller reaksjonens ikraftholding.

35- Belegg ifølge krav 1-34, karakterisert ved at belegget er anordnet som elektrisk oppvarmbar del av en kjøretøyskinne, fortrinnsvis på dennes steg.

36. Belegg ifølge krav 1-35, karakterisert ved at belegget er gjort fullstendig ved hjelp av et varmeiso-lerende sjikt, fortrinnsvis på den til belegget motsatte side av konstruksjonsdetaljene.

37- Belegg ifølge krav 1- 36, karakterisert ved at varmelederens materiale er valgt slik at en selvlegende effekt fremkommer ved inntredende skader.