NO750712L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for avtrekking av et skip som er grunnstøtt på en klippe, et rev eller en strand dersom skaden ikke er slik at skipet har sunket eller ikke kan gjøres flytende igjen. Oppfinnelsen ved-rører også en anordning for anvendelse under bergingsarbeidet. Et spesielt trekk ifølge oppfinnelsen er at det anvendes vann som medium som løftekraft istedenfor luft som hittil er blitt anvendt. Et annet typisk trekk ifølge oppfinnelsen er at, bort-sett fra den lettransporterbare anordning ifølge oppfinnelsen, kan bergingsarbeidet ofte utføres ved hjelp av utstyr som er tilgjengelig ombord uten spesielle bergingsbåter, løftepon-tonger eller lektere som kan behøve betydelig tid for å bringes frem, og i løpet av denne tid kan været bli verre og således innvirke negativt på et vellykket resultat av hele bergingsoperasjonen. Oppfinnelsen kan utøves i de tilfeller hvor skipet er i stand til å flyte etter at det er brakt flott fra klippene. Oppfinnelsen kan også utøves for løfting av skipet slik at skipets bunn i vanskeligere tilfeller kan diktes hvor det ellers ikke ville være mulighet for dette. Oppfinnelsen kan også utøves på undervannskonstruksjonsarbeid som krever transport av tunge elementer under omstendigheter hvor det er umulig å anvende konvensjonelle kraner.

Til tross for moderne og avansert navigasjons- og manøv-reringsutstyr forekommer det ulykker innen sjøfarten. Skip går eller driver på rev, grunner eller går på land. I de enkleste tilfeller krever ikke avtrekkingen spesialutstyr idet den kan utføres ved hjelp av maskiner og utstyr ombord i skipet. Men skipets hastighet i kollisjonsøyeblikket er ofte tilstrekkelig høy til at skipet sitter så fast at avtrekkingen ikke kan utføres med skipets egen maskin og utstyr. De resulterende skader er ofte slik at skipets flyteevne har avtatt etter at vann har fylt tanker som er atskilt med en dobbelbunn, lasterom eller andre vanntette skott. I dette tilfelle kan skipet sitte så fast at den eneste måte å trekke det av er faktisk å løfte det oppad, eller å lette trykket mot underlaget på annen måte. Det tar ofte uker før tilstrekkelig effektivt redningsutstyr kan bringes på plass. Dette vil selvfølgelig resultere i store økonomiske,tap når antallet liggedager på grunn av ulykken sta-dig øker. Muligheten for ytterligere skade eller også at skipet skal bli fullstendig vrak øker også. I alvorligere tilfeller blir rederiet og forsikringsselskapet enige om frister for tilbud av bergingsarbeidet til bergingsfirmaer som har spesi-alisert seg på sjøberging. Ifølge oppfinnelsen frembringes det også en praktisk og fordelaktig fremgangsmåte og en anordning for avtrekking av skip som er grunnstøtt under visse omstendigheter .

Det er behov for utstyr som kan transporteres ombord i skip som seiler i farvann med mange grunner og særlig langt fra områder som dekkes av bergingsfirmaer, og det er også behov for å supplere kjente fremgangsmåter og kjente utstyr for mari-time bergingsbåter. Det er et. spesielt behov for utstyr som kan, som følge av lav vekt, kan transporteres hurtig, for eksempel ved hjelp av et helikopter, for å anvendes for avtrekking av et skip som er grunnstøtt i farvann i nærheten. Denne anordning bør være tilstrekkelig effektiv til å kunne løfte skipet tilstrekkelig oppad til at det kan trekkes av klippen eller revet ved hjelp av dets egne maskiner eller annet hjelpe-utstyr. Det tas ikke sikte på å anvende fremgangsmåten ved ulykker hvor flyteevnen er tvilsom eller gått fullstendig tapt. Oppfinnelsen kan imidlertid anvendes for sådan løfting av skipet at det er mulig å dikte lekkasje under bunnen og også på kanten.

Forsøk med å løfte grunnstøtte skip har hittil vært slik at pontonger eller flåter er blitt festet til skipets skrog. Disse vannfylte flåter dykkes ned til passende dybde ved siden av skipet og festes til dette. Etter at vannet er pumpet eller drevet ut ved hjelp av trykkluft, dvs. luft anvendes for å innvirke på og øke løfteevnen, letter således hjelpeutstyrets flyteevne skipet. Noe flyteutstyr kan også bringes inn i de indre, vannfylte rom i skipet, idet luft pumpes inn i dette utstyr, dersom tankene og rommene i skipet selv ikke har vært i stand til å holde på eller ikke vært egnet for oppbevaring av luft. Luft er blitt pumpet ved hjelp av kompressorer som bringes på plass for dette formål.

Å bringe tilstrekkelig store flåter over til ulykkesstedet er ofte vanskelig og.kostbart og tar lang tid. Dessuten er situasjonen ofte slik at det ikke er tilstrekkelig dypt til at flåtene kan brukes. De kan ikke bringes frem til siden av skipet og dykkes tilstrekkelig dypt til å oppnå løfteevne.

Det må derfor anvendes store, flytende kraner. Også disse er

det ofte vanskelig, om ikke umulig, å plassere tilstrekkelig nær skipet på ulykkesstedet. På den annen side tas det med oppfinnelsen sikte på betingelser ved grunt vann, og det frembringes en helt ny mulighet for løfteoperasjoner. Dette er spesielt betydelig når skipet med hele dets lengde står på

en sandbanke på nokså grunt vann.

Særlig skip som er grunnstøtt på sandbunn ble tidligere brakt flott ved å blåse vann innad i mellomrommet mellom skipets bunn og sanden, hvorved vannet omdanner sanden eller slam-met under skipet til såkalt fluidisert tilstand. Dette minsker friksjonen betydelig og det blir lettvintere å trekke skipet av. En slik fremgangsmåte er naturligvis begrenset til bunn av slam og sand, og det kreves nokså kraftige pumper for å utvikle det dynamiske trykk hvorved vannet pumpes under skipet.

I tillegg krever fremgangsmåten egnete dyser for å sprøyte vannet på slik måte at den ønskete tilstand i sanden vil opp-nås. Fremgangsmåten kan således benyttes når et bergingsfirma utfører bergingsoperasjonen med dets eget utstyr. Denne fremgangsmåte kan selvfølgelig ikke benyttes på bunn full av klipper.

Det er iakttatt at statisk trykk dannet i vann kan anvendes for å trekke av et grunnstøtt skip, og dette er grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse. Ved hjelp av dette trykk kan skipet løftes, og deretter ved hjelp av dets egne maskiner eller ved sleping eller forhaling trekkes av grunnen. Dersom skadene er så små at de ikke innvirker på skipets sjødyktighet, kan skipet gis tillatelse til å fortsette reisen. Ellers vil skipet seile eller taues til en reparasjonsdokk.

Ifølge oppfinnelsen innvirker det statiske trykk på frigjøringen av skipet ved hjelp av vanntrykksputer som vannets statiske trykk innføres i ved hjelp av trykkslanger. Idet det nødvendige statiske trykk er lavt, for eksempel 0,4 til 0,8 atm., kan det nødvendige trykk frembringes med pumper som er ordinært utstyr også i alle maskindrevne prammer. Fyllingen av vanntrykksputene ifølge oppfinnelsen og bibeholdelse av det statiske trykk er således lettvint idet det finnes pumper i skipets maskinrom for spyling av dekk, etc. Det tilhørende røranlegg er anordnet på dekk over. hele skipet, og det er utstyrt med tallrike tilkoblinger for slanger. I tillegg til dette røranlegg finnes det også brannslukningsrøranlegg til ulike deler av skipet og omfatter skipets egne pumper. I et nødsfall er det naturligvis ingen innvending mot å anvende brannsluknings-røranlegget for å bringe skipet flott, idet brannslukning like-vel er mulig. Det regulære klassifikasjonskrav er at trykket i sjøvannet i røranlegget skal være ca. 6 kp/cm 2 og at vannet kan sprøytes til en avstand på ca. 50 meter fra både baug og hekk. Det vanntrykk som ifølge oppfinnelsen er nødvendig frembringes av skipets egne pumper dersom skipets utstyr i dette henseende er i brukbar stand.

Ifølge krav 1 er oppfinnelsen basert på at tilstrekkelig store puter plasseres hensiktsmessig mellom sjøbunnen og skipet. Disse puter kan uteri å gå i stykker svare til bunnens og skipsbunnens kontur, og deretter frembringes vannets statiske trykk inne i putene. Putene som er satt under trykk hviler på sjøbunnen og skipsbunnen, og de frembringer derved en betydelig løftekraft. Denne utgjøres av produktet av størrelsen av overtrykket i putene multiplisert med overflatearealet av den del av putene som danner anlegg med skipet. Denne type vanntrykkputer kan fremstilles av plast, glassfiber, gummi eller mykgjort plastbelagt duk. Fremstillingskostnadene er således rimelige.

Praksis har vist at skader i skipets bunn, etter at skipet er gått på grunn, vanligvis er innoverrettete innskjæringer. Kantene på eventuelle brudd er vanligvis bøyet innover. Av

denne årsak skades vanntrykkputene ikke. Når det anvendes atskillige puter hvirkes det dessuten ingen skadelig virkning ved at én av dem skades, idet den skadete kan erstattes. Når vanntrykkputene plasseres må det tas i betraktning hvilken del av bunnen skipet står fast med, idet løftekraften må kon-sentreres på denne del for å oppnå best mulige resultater.

Ulike utførelsesformer og ulike konstruksjoner av anord-ningen for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og også ulike anvendelser av fremgangsmåten vil bli nærmere for- klart i den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende figurer 1-10 som viser et skip 1 på et rev 2 og som også viser én mulighet for plassering av vanntrykkputer 3 for løfting av skipet 1.

Vanntrykkputene anbringes' ikke under skipet på et sted

4 før en person med dykkerutstyr har undersøkt sjøbunnens geo-grafi og tilstand for anbringelse av vanntrykkputene 3. Dykk- eren kan bringes til skipet med helikopter, eller han kan allerede finnes ombord i skipet. Idet bruken og antallet dykkere og dykkerutstyr erøkende, er det meget mulig at utstyret ifølge oppfinnelsen vil holdes klart ombord i skipet 1, og personell vil trenes i å bruke det. Etter dykkerens undersøkelse, kan vanntrykkputene 3, eventuelt med dykkerens hjelp, trekkes under skipet 1 til det sted hvor de oppnår deres beste bære-kraft. Putene 3 kan plasseres enten på begge sider av skipet 1 eller i midten, eller i spesielle tilfeller kan de plasseres på bare den ene side av skipet.- Vannslanger forbindes med hver av putene 3. Trykk tilføres dem fra vannkraner 6 som er fordelt over hele dekket 7 for rengjøring av skipet 1 og av sikkerhetshensyn. Idet det kan være nødvendig å anvende atskillige vanntrykkputer 3, omfatter slangene 5 nødvendigvis fordelingsenheter som på den ene side kan kobles til røranlegg 8 som løper fra skipets 1 pumpesentral 9, og på den annen side kan et tilstrekkelig antall slanger føres ut fra fordelings-enhetene. Vann kan også føres til slangene 5 for vanntrykkputene 3 fra vannkranene 6 som er anbrakt på ulike steder på skipet. Idet det alltid finnes atskillige pumper ombord, er vannforsyningen sikret så lenge dette skipsutstyr er i brukbar stand. Dersom for eksempel maskinrommet er fylt med vann, må pumpeutstyret naturligvis bringes ombord annenstedsfra.

Idet det bare er nødvendig med et forholdsvis lavt trykk p,

og idet slangen 5 med diameter på bare 3,8-5,1 cm må føres til vanntrykkputene 3, byr ikke overføringen av dette utstyr på alvorlige problemer.

Når skipet 1 er løftet av bunnen i en viss strekning H ved hjelp av vanntrykkputene og/eller er frigjort fra klippen hvor det er grunnstøtt, anvendes skipets maskiner 10, eller skipet trekkes av på annen måte. Det er iakttatt i simulerings-forsøk at ved å gi vanntrykkputene avrundet, langstrakt form kan puten virke under skipsbunnen som en rulle. Som følge av at de er seige og elastiske og som følge av at deres rullebe-vegelse mellom skipet og bunnen er nokså kort er det liten risiko for at putene skal briste. Dersom skipet står fast på bunnen over et nokså langt område, kan det være nødvendig å forandre putenes 3 plassering under bergingen og løftearbeidet kan måtte gjentas flere ganger.

Vanntrykkputene kan således virke under skipet 1 som en rulle når skipet beveges. Det finnes imidlertid en annen måte å trekke skipet av grunnen på. Idet friksjonen mellom puten 3 med glatt overflate 14 og skipets 1 bunn 11 er så meget mindre enn friksjonen mellom sjøbunnen og putens bunn, kan skipet gli av revet på puten. Det er også tidligere kjent at så snart statisk friksjon er overvunnet, stopper ikke skipet som er i bevegelse lett når trekkreftene virker kontinuerlig på det.

Når skip som er grunnstøtt trekkes av ifølge tidligere kjente fremgangsmåter som ofte krever store krefter, frembringer klipper og ujevnheter i sjøbunnen fordypninger og revner i skipet i retningen for trekkingen og forårsaker således enda mer skade. Ved å benytte fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen løftes skipet av de verste hindringer under dets bunn, og ytterligere skade kan unngås fullstendig, eller i det minste minskes betydelig. Skip får ofte lekkasjer når de støter an mot rev. Et foreløpig reparert skip kan når det anvendes oven-nevnte kjente fremgansmåte få nye, alvorlige lekkasjer når det trekkes av grunnen. Slike lekkasjer vil unngås ved fremgangsmåter som omfatter løfting. Etter at skipet er frigjort fra grunnen er det vesentlig for skipets sikkerhet å begrense lekk-asjen til så få deler som er avgrenset av vanntette skott som mulig.

Omkostningene for vanntrykkputene som anvendes i forbind-else med oppfinnelsen er rimelige, idet tilsvarende, men mindre, puter anvendes som stuvingsputer i skip. Vanntrykkputene av-viker fra disse puter bare i størrelse, form og tilknytnings-utstyr for slangene. Det finnes således ganske gode grunner for å anbringe disse puter og annet nødvendig tilknytnings-utstyr ombord i alle skip som seiler i farvann med mange grunner utenfor rekkevidden for bergingsbåter. Dersom det ombord i det grunnstøtte skip ikke finnes vanntrykkputer er det imidlertid betydelig hurtigere og enklere å transportere vanntrykkputer med fornuftig lav vekt til skipet, for eksempel med helikopter, enn det er å bringe bergingsbåter over. Bruken av vanntrykkputer er mest fordelaktig i de tilfeller som ellers ville kreve store kraner som er anbrakt på store pontonger og som ofte vil være beskjeftiget med annet løftearbeid langt borte fra ulykkesstedet.

Alt som må gjøres for å kunne utøve fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er således å koble vanntrykkputene 3, trykkslangene 5 som løper under bunnen 11 og de nødvendige slanger 5 til ren-gjørings- og brannslukningsrøranlegget 6, 8 som allerede finnes ombord. Dette røranlegg må ifølge myndighetenes bestemmelser tåle trykk på minst seks atmosfærer. Trykkmålerne 16 som er koblet til trykkslangene 5 anvendes for å kontrollere at trykket p i vanntrykkputene 3 holdes i det nødvendige område.

Oppfinnelsen kan også utøves på mindre skip 1 såsom fiske-båter, taubåter, ulike transportskip og lystbåter. Disse skip er vanligvis så tung at de ikke kan trekkes av grunnen med egen maskin. Ved hjelp av utstyret ifølge oppfinnelsen, som finnes ombord og tar forholdsvis liten plass, kan mannskapet på slike små skip løfte skipet og bringe det flott. Inntil serie-produksjon av vanntrykkputene begynner og de ikke befinner seg regulært ombord, og inntil de blir anbefalt av forsikringssel-skaper som en premiesenkende faktor, er det ganske lettvint å transportere de vanntrykkputer som er nødvendig for å løfte nokså små skip over dit hvor putene skal anvendes. Pumpen som er nødvendig for fylling av vanntrykkputene og for å. holde trykket kan drives manuelt og billig, og den kan være enkelt konstruert. Slangene er korte og vanntilførselen ubegrenset.

Ifølge oppfinnelsen er det frembrakt en fremgangsmåte og en anordning som i mange tilfeller kan anvendes for avtrekking av grunnstøtte skip, og alt som er nødvendig, i tillegg til det utstyr som er tilgjengelig ombord i skipet, er vanntrykkputer og trykkslanger og tilkoblingsutstyr for disse. Anvendelse av store flytekraner unngås ved å benytte oppfinnelsen. Heller ikke er det nødvendig med vanlig bergingsutstyr. Dessuten kan tiden skipet må være ute av tjeneste forkortes betydelig.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for avtrekking av et grunnstøtt skip, karakterisert ved at formbare, tilstrekkelig store puter anbringes mellom skipet (1) og bunnen på et egnet sted (4), og at et statisk vanntrykk (p) deretter frembringes inne i putene (3) og lø fter skipet i en viss strekning (h) i en retning (P) fra det sted hvor skipet står mest fast, hvoretter skipet ved å bruke dets egen maskineri eller på annen måte trekkes av grunnen (fig. 1 og 3).

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skipets egne pumper anvendes for å frem-bringe det statiske trykk (p), idet pumpene anvendes og til-kobles på en måte som er egnet for dette spesielle formål.

3. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, for avtrekking av et grunnstøtt skip, hvor det anvendes statisk vanntrykk, karakterisert ved at det statiske vanntrykk er innrettet til å frembringes i en formbar, tilstrekkelig stor pute (3) som er anbrakt mellom skipet (1,11) og bunnen på et sted hvor mellomrommet er tilstrekkelig stort, og at putens styrke er tilstrekkelig for det statiske trykk (p) som løfter skipet (1) en viss strekning (H) fra stedet hvor skipet står mest fast, hvoretter skipet ved å bruke dets eget maskineri (10) eller på annen måte kan trekkes av grunnen (2) (fig. 1,2,3).

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at puten (3a) hovedsakelig er fremstilt av plast (fig. 4) .

5. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at puten (3b) hovedsakelig er fremstilt av glassfiber (fig. 5).

6. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at puten hovedsakelig er fremstilt av gummi (fig. 6) .

7. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at puten (3d) hovedsakelig er fremstilt av plastbelagt duk (fig. 7).

8. Anordning i samsvar med et av kravene 3-7, karakterisert ved at puten (3) i tilkoblingspunktet for vann som pumpes inn er utstyrt med egnete organer for regulering av trykket, såsom et manometer (16) , en trykkreg-uleringsventil (17) samt en tilbakeslagsventil (18) for å opprettholde trykket (p) i puten (3) (fig. 8).

9. Anordning i samsvar med et av kravene 3-8, karakterisert ved at puten er utformet slik at den funksjonerer som en rulle når skipet trekkes av (fig. 9).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 3-8, karakterisert ved at putens ytterflate (14) er spesial-behandlet for å minske glidefriksjonen mot skipsbunnen (fig.10).

11. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at puten (3) er utstyrt med spesialutstyr slik at putene ruller lettere når skipet (1) beveges av grunnen (2).

12. Anordning i samsvar med et av kravene 3-11, karakterisert ved at puten er utstyrt med spesielle deler for å lette pumpingen av vannet ut av puten, om nødven-dig ved å bruke samme trykkslange (5) som anvendes for fylling av puten (3) med vann.

13. Anordning i samsvar med et av kravene 3-12, karakterisert ved at puten (3) er oppdelt i flere inn-byrdes atskilte kamre (fig. 6).