NO744199L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av gulvbelegg med innebyggede varmesloyfer.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for å fremstille forst og fremst plateformede byggeelementer med innebyggede varmesloyfer av typen elektriske ledere eller varmtvannsror. Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er i forste hånd tenkt anvendt for fremstilling av gulvbelegg direkte på byggeplassen men kan også anvendes for mer fabrikkmessig fremstilling av plateformede byggeelementer forsynt med innebyggede varmesloyfer.

Fremgangsmåten for å oppvarme boliger, kontorer o.l. ved hjelp av i gulvet og eventuelt også i veggene innebyggede varmesloyfer ansees å gi et meget komfortabelt innendorsklima da man ved denne type oppvarming eliminerer risikoene for trekk

fra disse flater.

Ved fremstilling av gulvbelegg med innebyggede varmesloyfer har mar>- hittil anvendt forst og fremst to forskjellige metoder. Ifolge den forste metode stopes varmesloyfene inn i en konven-sjonell gulvmasse bestående av en spredbar mortel som mer eller mindre manuelt spres over varmesloyfene og hvis overflate ut-jevnes og glattes samt forsynes med et eventuelt overflatebe-legg. Denne metode er meget arbeidskrevende samt forutsetter adgang til fagkyndig arbeidskraft for at gulvflaten skal få en akseptabel overflatejevnhet og planhet. Gulvleggingsteknikken blir 'i dette tilfelle også i en viss utstrekning avgjorende for hvilken minimumsavstand som kan tillates mellom varmesloyfene. Avstanden kan ikke gjores mindre enn at gulvmassen kan pakkes mellom disse slik at ingen hulrom oppstår.

Ifolge den andre hittil vanlige metode anbringes varmesloyfene i ferdige spor i fabrikkfremstilte underlagsplater som spres over undergulvet. Underlagsplåtene dekkes derpå med dekkplater og fortrinnsvis et slitebelegg, f.eks. et heldekkende teppe som skjuler skjotene mellom dekkplatene. Metoden er forholdsvis rask og kan utfores også av uovet arbeidskraft, men varme-overforingen mellom varmesloyfene og gulvbelegget vanskelig-gjøres av en dårlig direktekontakt mellom varmesloyfene og dekkplatene. Varmesloyfene vil dessuten ligge forholdsvis dypt under gulvflaten hvorfor det oppvarmede gulvvolum blir stort. Dette medforer igjen at oppvarmede gulv av denne type får en hoy varmekapasitet og at oppvarmingssystemet som sådant får en ikke uvesentlig treghet som gjor det vanskelig raskt å finjustere romtemperaturen. En fordel med metoden er imid-lertid at den også kan anvendes ved trekking av varmesloyfer i vegger.

Foreliggende oppfinnelse tilsikter en vesentlig mindre arbeidskrevende metode enn de foran beskrevne metoder. Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen gir også en ikke sammenlignbar bedre kontakt mellom varmesloyfene og beleggmaterialet, hvilket i hoy grad

.letter varmeoyerforingen og derved oker oppvarmingsokonomien og

I jmulighet1ene til raskt å finjustere romtemperaturen ved f.eks. væromslag e.l. En annen vesentlig fordel er at det oppvarmede gulvvolum kan gjores mindre ved at varmesloyfene anbringes nærmere gulvets overflate. Selve leggeteknikken blir heller ikke avgjdrehde for avstanden mellom varmesloyfene. Hvis onskelig kan disse til og med legges i flere over hverandre anordnede sjikt. Den forbedrede varmeoverforing og muligheten til å legge varmerorene forholdsvis tett samt nærmere gulvoverflaten og hvis onskelig i flere sjikt, kan ved oppvarming med varmt-vannfylte ror benyttes for å senke det sirkulerende varmtvanns opprinnelige temperatur uten at oppvarmingseffekten av denne grunn reduseres.

I

Ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen som er definert i de efterfolgende krav, anordnes varmesloyfene på eller i ett eller flere horisontalplan over en i det minste tilnærmet horisontalt avplanet flate, som kan bestå av en grunnisolering for et kjellerlost hus, et bjelkelag i et hus, en stopeform eller lignende. Den avplanede flate begrenses derefter på sidene slik at et avgrenset rom dannes som i lengde-, bredde- og hoyderetning har det onskede elements eller beleggs form. I dette avgrensede rom, som f.eks. kan utgjores av et rom i et hus, ifylles derpå en så stor mengde av en fersk litt efter litt storknende "selvnivellerende" stopemasse at varmesloyfene dekkes av et sjikt med onsket tykkelse. Med en selvnivellerende stopemasse menes en stopemasse som i fersk tilstand er så lettflytende at den av seg selv flyter ut til en jevn horisontal overflate. Eksemp-ler på slike stopemasser er fremfor alt sement- og/eller kalsiumsulfathemihydrat-(gips-) og anhydritblandinger, som foruten vann og eventuell ballast inneholder spesielle såkalte fluidiseringsmidler, som gjor blandingene lettflytende også ved forholdsvis lave vannoverskudd. Det er også tenkelig å anvende visse selvnivellerende storkningsherdende plastblandinger som stopemasse.

Da de selvnivellerende stopemasser flyter inn i enhver krok som har forbindelse med det sted hvor stopemassen opprinnelig ble tilfort, så fås foruten den jevne overflate også en overor-dentlig god kontakt mellom det storknede belegg og varmesloyfene.

Stopemassens storkning og uttorking kan påskyndes hvis varmen slås på allerede for massen er herdet ferdig.

Mange selvnivellerende stopemasser, forst og fremst visse av de . kalsiumsulfatbaserte masser av denne type, får efterat de er storknet en meget god boystrekkfasthet (£10 MPa). Ved anvend-else av slike stopematerialer er det blitt mulig ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen å legge varmesloyfene nærmere gulv-beleggets overflate enn tidligere, resp. redusere det totale oppvarmede gulvbeleggvolum. Derved oppnås en vesentlig forbed-ret temperaturregulerbarhet.

For fremstilling av varmevegger anvendes fortrinnsvis vegg-plater fremstilt i en form på den for oppfinnelsen karakteris-tiske måte.

Av de tidligere nevnte fluidiseringsmidler for hydrauliske,

dvs. vannavbindende bindemiddelblandinger av typen sement, gips og anhydrit er der et stort antall, av hvilke kan nevnes handels-navnene Melment og Lomar D.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for å fremstille plateformede byggeelementer

med i det minste en glatt bredside og under denne bredsides overflate innebyggede varmesloyfer i form av elektriske ledere eller varmtvannsror, karakterisert ved at nevnte varmesloyfer anordnes på onsket måte i forhold til hverandre oppå eller i ett eller flere horisontalplan over en i det minste tilnærmelsesvis horisontalt avplanet flate, at denne flate begrenses på sidene slik at det dannes et avgrenset rom med en utstrekning i lengde-, tverr- og hoyderetning som svarer til det onskede byggelements storrelse og form samt at dette rom derpå fylles med en fersk litt efter litt storknende såkalt "selvnivellerende" stopemasse, dvs. en stopemasse som i fersk tilstand er så lettflytende at den av seg selv renner ut og danner en jevn horisontal overflate i tilstrekkelig i mengde til at stopemassen, efter utflyting, helt dekker varme- j sloyfene med et sammenhengende sjikt av en på forhånd bestemt tykkelse.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at varmesloyfene anbringes over en direkte på marken anordnet grunnisolering for et kjellerlost hus eller over et bjelkelag i et hus med flere etasjer og stopemassen tilfores i tilstrekkelig mengde og av en slik type at den i storknet tilstand kan utgjore under- eller slitegulv i huset.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stopemassens storkning påskyndes ved at varmesloyfene tilfores varme allerede for stopemassens stbrknings- og avfuktningsperiode.

4. Fremgangsmåte som angitt i ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at den selvnivellerende stopemasse/ fremstilles av et hydraulisk bindemiddel, f.eks. sement, kalsiumsulfathemihydrat (gips) eller anhydrit, vann, såkalt fluidiserihgsmiddel og eventuell ballast.

5. Fremgangsmåte som angitt i ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at den selvnivellerende stopemasse fremstilles av en ved herding storknende plastkomposisjon.