NO743862L - - Google Patents

Description

Fartøy til lasting og lossing av flytedyktige beholdere og

med partiell oppdri fts supplering fra disse...

Oppfinnelsen angår fartøyer til transport av last og befatter

seg nærmere bestemt med forbedringer ved fartøyer hvor lastens oppdrift utnyttes til å bære en vesentlig del av dens egen vekt, mens det overlates skroget å bære den resterende, gjerne mindre del. Ved det foreliggende fartøy tjener skroget til sikkert å holde på lasten og samtidig til å skaffe en glatt ytre omhylling av ønsket form for å redusere den hydrodynamiske motstand. Samtidig muliggjør skroget også utnyttelse av lastens oppdrift ved alltid å holde vann i lasterommet kommuniserende med sjøvannet, idet permanente åpninger i skrog-' bunnen tillater fri passasje av vann inn og ut. Fartøyene ifølge oppfinnelsen kan ha sin flytedyktige last lastet og losset i rommet med kraner, men i mange tilfeller blir fartøyene fortrinnsvis lastet og losset gjennom en port ved den ene eller ved hver ende. Fartøyene kan

også bære dekkslast som understøttes av fartøyets oppdrift og eventuelt overskudd av oppdrift fra flytende last.

Oppfinnelsen er særlig til hjelp ved transport av last av den type som fraktes i prammer eller flytende beholdere. En rekke slike beholdere .'blir gjerne fløtet på vannet med en taubåt til i nærheten av fartøyets for- eller akterstevn, hvoretter den lastes inn gjennom en port i baugen eller hekken. Etter reisen blir den samme rekke av beholdere losset gjennom en port i baugen eller hekken og fløtet bort med en slepebåt.

Mange patentskrifter beskriver fartøyer hvor lasterommet er delvis fylt med vann, dog bare under lasting og lossing. Der har vært brukt porter i baug eller hekk eller i sidene av skroget, og forskjellige typer av last har vært fløtet inn og ut. Ved disse fartøyer pumpet man alt vannet ut av rommet etter at lasten var lastet inn,oog vannet ble holdt ute inntil lasten skulle losses,så skroget bar hele lastens dødvekt. Ved alle disse utførelser blir vannet i lasterommet bare brukt til å fløte lasten inn i og ut av dette, og lasterommet holder aldri vann under reisen.

Derimot viser US patentskrift nr.: 3 356 058 - Thomas T. Lunde - et fartøy til transport av tømmer, hvor der benyttes et ballastsystem samt porter i skroget for å gjøre det mulig å la endel av tømmeret flyte under transporten.

Den foreliggende oppfinnelse har den viktige fordel fremfor Lundes konstruksjon at den kan benyttes til transport av prammer eller containerpakket last av den type hvor beholderne kan fløtes i vannet, mens dette ikke er mulig med Lundes fartøy.

Der finnes velkjente systemer hvor lektere eller prammer monteres på et stort hurtigfarende, havgående fartøy. Ved et slikt kjent system slepes prammene eller lekterne ut til fartøyet, hvor de fløtes inn over et neddykket heiseverk som så løfter dem ut av vannet til et dekksnivå, hvor de via ruller overføres til en endelig stuvningsstil-ling. Ved et annet system av denne type slepes lekterne eller prammene ut til fartøyet, hvor de heises ombord med store kraner på dette. Disse systemer brukes begge slik at store fartøyer ikke behøver å sinkes i havn av behovet for å håndtere last ved kai. De kan også transportere laster til og fra små havner som ellers ikke kunne betjene havgående fartøyer. I mange tilfeller er dette laste- og lossesystem mer økono-misk enn andre marine transportsystemer.

Vil man prøve å gjøre bruk av slike lektere eller prammer i forbindelse med fartøyer av samme hovedtype som Lundes , støter man på problemer som ikke foreligger ved tømmertransport. Tømmerstokker har omtrent samme spesifikke vekt, skjønt der kan forekomme forskjeller i form og størrelse. Mange lastbeholdere inklusive lektere og prammer er ikke like i form og størrelse og kan også alt etter fyllingsgrad variere betraktelig med hensyn til spesifikk vekt. Å laste dem inn i et skip og så la dem flyte fritt ville ikke la seg gjøre. De ville flyte i forskjellig høyde, ha tendens til å skubbes rundt og kunne under urolige værforhold øve krefter som i alvorlig grad kunne skade deres skrog såvel som fartøyskroget og eventuelt til og med bringe fartøyet til å synke. Der foreligger således vanskelige problemer når det gjelder å muliggjøre utnyttelsen av tomme eller lettfylte lekteres oppdrift til sammen med fartøyet å bære lasten av tungtfylte lektere. Det lar seg ikke gjøre med den innretning som er vist i Lundes patentskrift. På den annen side har løsningen av problemene meget gunstige følger.

Videre støter man på problemer når det gjelder innlasting og ved-, likehold av lektere eller prammer såvel som ,annen flytedyktig last, samt problemer som henger sammen med den spesielle beskrevne situasjon.

Den foreliggende oppfinnelse har det til felles med oppfinnelsen ifølge Lundes;- US patentskrift nr. 3 356 058 at man utnytter oppdrifts-krefter ved å gjøre bruk av et gjennomhullet skrog og sidevegger hos fartøyet. I tillegg gir den foreliggende oppfinnelse imidlertid an-visning på festeanordninger som holder flytende lastbærende enheter som prammer.eller lektere i positivt fastlagt stilling under transport, slik at bunnene av alle enhetene er i fast inngrep med skroget, samtidig som holdeanordninger som er festet til fartøyskonstruksjonen:. '

og sitter i avstand ovenfor skroget, rager ned fra dekksnivået for å komme i inngrep med oversiden av enhetene. Da de enkelte prammer eller lektere vanligvis har forskjellig spesifikk vekttalt etter sin lastings-grad og lastens egen spesifikke vekt, gir de som er hovedsakelig tomme' eller er lettlastet, et anseelig tillegg i oppdrift. Ifølge den foreliggende oppfinnelse blir dette oppdriftsoverskudd overført via festeanordningene på en slik måte at det bidrar til understøttelsen av hele fartøyet med last. Det blir derfor mulig og praktisk gjennomførlig å anvende en lettere skrogkonstruksjon og overføre flytende last, prammer eller lektere gjennom den ene ende av fartøyet direkte fra havet eller annen vannmasse som er felles for både prammene eller lekterne og skroget.

Prammer og lektere kan lastes inn ved fløtning. Ved en utførel-sesform for oppfinnelsen kan prammene og lekterne normalt fløtes inn gjennom en port i baugen og losses ved å fløtes ut gjennom en annen port i hekken, hvorved operasjonene til delvis lossing i havn i høy grad blir lettet. Ved dette system er således "første mann inn, første mann ut".

Et enkelt vinsjanlegg med stor tilpasningsevne benyttes til å bistå ved lasting og lossing av de flytende beholdere inn og ut, samt i og gjennom fartøyet.

De ovennevnte festeanordninger for prammer og lektere innbefatter fortrinnsvis et hydraulisk eller pneumatisk anlegg som også gir en sikrende mekanisk låsning i ferdig stuvet stilling.

Ytterligere hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå

av den følgende beskrivelse av en foretrukken utføreisesform for oppfinnelsen i forbindelse med tegningen. Fig. 1 er et skjematisk sideriss av et fartøy hvor oppfinnelsens prinsipper er bragt til anvendelse, samt en rekke prammer eller lektere som på forhånd er rettet inn for å lastes inn i fartøyet. Deler av prammené eller lekterne under vannlinjen er skravert. Med strekpunkterte linjer er prammene eller lekterne også vist i sin endelige tran-sportstilling i fartøyet.

Fig. 2 er et skjematisk grunnriss til fig. 1.

Fig. 3 er et riss i likhet med fig. 1 og viser prammene eller lekterne like etter lossing. Fig. 4 er et sideriss som delvis i lengdesnitt og noe skjematisk viser et fartøy hvor oppfinnelsens prinsipper er anvendt, med prammene eller lekterne lastet inn og stabilisert med festeanordninger, såvel som med last stuvet på dekk. Baugporten er vist med opptrukne linjer i lukket stilling og også med strekpunkterte linjer i åpen stilling. Fig. 5 viser horisontalsnitt etter linjen 5 - 5 på fig. 4, med

prammene eller lekterne i stuvet stilling for transport i fartøyet.

Fig. 6 viser tverrsnitt i større målestokk etter linjen 6-6

på fig. 4 med lekterne holdt i stabilisert stilling ved hjelp av festeanordninger..

Fig. 7 viser en detalj i oppriss, sett fra linjen 7 - 7 på fig. 6. Fig. 8 er et diagram over dypgående som funksjon av oppdrift pr. lengdeenhet av neddykket dybde av fartøyet og anskueliggjør virkningen av fartøyets oppdrift med og uten stuvede prammer eller lektere ombord. Fig. 9 er et avbrutt sideriss med snitt av en av de hydrauliske sylindre som benyttes for festeanordningen, med tilgrensende hjørner av to prammer eller lektere som her har forskjellig spesifikk vekt og er vist flytende på forskjellige nivåer. Fig. 10 er et riss i likhet med fig. 9 med delene i endelig stabilisert stilling, hvor den hydrauliske innretning er fullt ut-skjøvet og en stift til mekanisk sikring er satt på plass. Fig. 11 er et avbrutt perspektivriss av en del av fartøysskroget nær bunnen og viser en av de tversgående firkantbjelker eller dragere.

Fig. 12 viser en del av skroget i snitt.

Fig. 13 viser snitt etter linjen 13 - 13 på fig. 12.

Fig. 14 viser snitt etter linjen 14 - 14 på fig. 12.

Fig. 15 er et sideriss av skrogets forparti og viser en modifi-sert form for baugport. Portens åpne stilling er vist strekpunktert.

Fig. 16 er et grunnriss til fig. 15.

Fig. 17 viser et skvalpeskott i vertikalsnitt etter linjen 17 - 17 på fig. 15. Fig. 18 er et skjematisk grunnriss av oppdriftstank- og pumpe-anlegget. Fig. 19 er et skjematisk grunnriss i likhet med fig. 2 og viser en annen form for iastesystem med en enkelt vinsj. Fig. 20 er et skjema for en hydraulisk krets til manøvrering av alle festeanordningene på en gang. Fig. 21 er et skjema for en hydraulisk krets til separat manøv-rering av de enkelte festeanordninger. " Fig. 22 er et skjematisk oppriss i likhet med fig. 3 med den forskjell at lossingen skjer gjennom en hekkport istedenfor en baugport. Fig. 23 er et oppriss i likhet med fig. 4 av et fartøy som er utført i samsvar med oppfinnelsen og har både en baugport og en hekkport, begge med åpning oppover. Fig. 24 er et grunnriss i likhet med fig. 19 og viser lossing akter gjennom en hekkport.

Fig. 25 er et sideriss av akterpartiet av et fartøy i likhet

med det på fig. 23 eller 24 og viser en hekkport. Denne er tegnet fullt opptrukket i lukket stilling og strekpunktert i åpen stilling.

Fig. 26 er et grunnriss til fig. 25.

Fig. 27 er et riss i likhet med fig. 10 og anskueliggjør en av-vikende form for hydraulisk anordning. Fig. 28 våser skjematisk tre prammer i rommet før de påvirkes av festeanordningen,og anskueliggjør hvorledes deres enkelte vannlinjer ligger. Fig. 29 viser det samme som fig. 28 etter manøvrering av.festeanordningen og anskueliggjør oppdriftsvirkningene av prammene etter

at de er festet,såvel som overføringen av oppdrift i samsvar med oppfinnelsen.

Det viste fartøy 10 har et passende skrog 11, hvis bunn 12 er forsynt med åpninger 13 som til enhver tid er åpne mot vannmassen som fartøyet 10 flyter i (jfr. fig. 4 og 6). Bunnen kan være tynn, siden vanntrykket er likt på begge sider. Skroget 11 er fortrinnsvis avstivet med tversgående hule firkantbjelker 14 i bunnen for å oppta en passende last, og skroget med bjelker er formet slik at der fremkommer en flat bæreflate 15 for en rekke innbyrdes like, flytedyktige beholdere 16, f.eks. lektere eller prammer. Skroget 10 kan også benyttes til transport av annen flytedyktig last.

Sideveggene 17 av størsteparten av skroget 11 omfatter en rekke vanntette oppdriftstanker eller -avdelinger 18 forsynt med hvert sitt fyllrør 118a (fig. 18) tilsluttet en felles ballastfordeler 18b. For-deleren 18b er koblet til en passende pumpe 19 til å overføre sjøvann til oppdriftstankene 18 fra en vannkasse 19a og til å overføre vann ut av oppdriftstankene 18 til sjøen via rør 19b og 19c under anvendelse av passende ventiler til regulering. På toppen av oppdriftstankene 18 sitter lufterør 20 til å slippe luft inn fra og ut til atmosfæren når tankene tømmes eller fylles. Således er fartøyets vannlinje bestemt dels ved belastningen i fartøyet 10, dels ved fartøyets vekt og. dels ved vekten, av vannet i oppdriftstankene 18,som oppveies dels av fartøyets oppdrift og dels av den oppdrift som skaffes av prammene og lekterne 16. For regulering av fartøyets dypgående kan oppdriftstankene 18 fylles i hvilken som helst ønskes grad for å gi fartøyet som helhet og i kombinasjon med dets prammer eller lektere, ønsket oppdrift eller dypgående. Last og trim reguleres på samme måte ved selektiv fylling av bestemte tanker 18.

Akter har fartøyet 10 en fremdriftsavdeling 21, som kan utføres stort sett slik det er tilfredsstillende ved et hvilket som helst slikt fartøy, og der kan også finnes andre nødvendige bekvemmeligheter for mannskap m.v.

En passende port for lasting og lossing ved fløtning er anordnet ved den ene' eller begge ender av fartøyet 10.

Ved baugen 22 av fartøyet 10 på fig. 1-4 sitter en port 23,

der som vist på fig. 4 normalt kan strekke seg opp over vannlinjen og kan svinges ned om en akse som til enhver tid er nedenfor vannlinjen, for å gjøre det mulig å fløte en rekke beholdere 16 gjennom porten.. Porten 23 lukkes under fart av fartøyet 10 forover på reisen.

En annen form for baugport 63 er vist på fig. 15 - 17. Denne port 63 åpnes ved oppsvinghing om tapper 64 og innbefatter i avstand fra den egentlige port et skvalpeskott 65 i form av en hovedsakelig ;lodd-rett plate som er forsynt med åpninger 66 og hindrer vann i å skvalpe frem og tilbake hele lengden mellom baugporten 63 og forkanten 67 av første beholder 16.

Som vist på fig. 22, kan et fartøy 10a utført i samsvar med.oppfinnelsen ha en hekkport 81 som fortrinnsvis kan åpnes oppover for lasting og lossing. Ennvidere kan som vist på fig. 23, et fartøy 10b likeledes utført i samsvar med oppfinnelsen, ha både en baugport 63

og en hekkport 81. Fig. 25 - 26 viser hekkporten 81 mer detaljert. Porten 81 svinges opp om tapper 82 og kan føre med seg en eller flere fremdriftsenheter 83. Etter bruk blir hekkporten 81 lukket mens far-tøyet 10a eller 10b transporterer lasten, idet den bare løftes for lasting eller lossing.

I tilfelle av et fartøy 10b med både baug<p>ort 63 og hekkport 81 kan den ene port benyttes til lasting og den annen til lossing så de flytende lastbærende enheter blir manøvrert etter prinsippet "første mann inn første mann ut".

Som vist på fig. 1 og 3 omfatter en typisk last for fartøyet fortrinnsvis en rekke beholdere 16, f.eks. standardiserte, overdekkede lektere eller prammer, som hver utgjør et standardelement og er forsynt med standard utrustning. Alle beholderne 16 er tenkt å ha stort sett samme størrelse og form og være forsynt med visse utrustninger, hvorav endel er vist på tegningen, f.eks. på fig. 9 og 10, og kan innbefatte sylindriske fremspring 25 som rager opp fra deres overkant 24 og er fortsatt med endepartier 26 av avkortet kjegleform. Likeledes kan de ved underkanten 28 ha sylindriske forsenkninger 27 fortsatt med koniske forsenkninger 29. Disse fremspring og forsenkninger kan benyttes til å låse beholderne 16 sikkert på plass under reisen. Hittil 'har slike låseorganer vesentlig vært benyttet til stabling av containere 16 ombord på store skip, mens beholderne 16 ved bruk av den foreliggende oppfinnelse ikke blir stablet i lasterommet. Tvertimot blir de alle holdt på samme nivå, og de samme organer 25, 26 og 27, 29 anvendes til stabilisering av lasten. Andre deler av disse lektere eller prammer er uten betvdnina for d<p>.n fnrp.1 i aap.nflp onnfTnnp"! se oa er ikke vist.

For størstedelen er de velkjente, og om man skal bruke andre typer, kan de tilpasses det foreliggende fartøy, eller fartøyet kan tilpasses dem.

I et fartøy 10b blir prammene eller lekterne 16 normalt fløtet inn gjennom baugen og ut gjennom hekken som et sammenhengende tog. Finnes der bare en port, blir denne' brukt til fløtning både inn og ut. Beholderne 16 kan som vist på fig. 3, være innbyrdes sammenfestet med tau 30 under anvendelse av forankrings- eller vinsjutstyr som kan fore-ligge på beholderne allerede slik de er laget, så hver beholder 16 blir leddet til en etterfølgende beholder 16. Slepebåter 31 skyver eller trekker lektertogene. På grunn av forskjellig lastegrad og forskjellig spesifikk vekt av lasten vil beholderne 16 normalt slett ikke flyte på samme nivå. For å flyte med samme dypgang, altså på samme nivå, måtte de alle enten være tomme eller være lastet i nøyaktig samme grad og med last av samme tetthet. Således vil dypgangen variere til-feldig som anskueliggjort på fig. 1-3, med beholderne flytende på forskjellige nivåer. Endel er tunge med oversiden 24 praktisk talt i vannspeilet, mens andre er lette med undersiden 28 nesten oppe i vannspeilet. Fartøyet 10 er konstruert for å gi plass til slike forskjeller, så der under montering av prammene finnes tilstrekkelig plass 32 mellom skrogets tversgående bunnbjelker 14 og dets tversgående dekksbjelker 33, omtrent to ganger høyden av beholderne 16.

Når beholderne 16 er trukket eller skjøvet frem til fartøyet 10, åpnes baugporten 23 , så. beholderne kan fløtes inn i fartøyet,

og når beholderne 16 kommer nær inntil fartøyet 10, blir et par vinsjer 35 på fartøyet 10 forbundet med den forreste av beholderne 16 med tau 36. Vinsjene 35 sitter fortinnsvis omtrent midtskips på fartøyet 10. Man gjør bruk av trinser 37 akter under lasting og av trinser 38 nær baugen 22 under lossing. Således er tauene 36 under lasting ført-fra vinsjene 35 over hekktrinsene 37, en på babord og en på styrbord side av fartøyet 10, og er så ført frem igjen til baugen 22 og gjennom porten 23 og festes til den forreste av beholderne 16. Vinsjene 35 blir så startet for å trekke beholderne 16 inn i rommet 32, mens slepe-båten 31, som er frakoblet, vender tilbake til land. Man kunne også bruke andre former for last- eller beholder-fremdriftsanordninger, deriblant en enkelt vinsj 35 med en hanefot 39 ved enden, som vist på fig. 19.

Når alle lekterne eller prammene 16 er bragt inn i rommet 32 i fartøyet 10, er de stort sett bragt i stilling i forhold til dette. Innerveggene 4 0 av oppdriftstankene 18 skråner innover i retning nedover, så tankene 18 er trangere oventil enn nedentil, og langs disse sidevegger 40 er der plasert fenderlister 41 av matte eller elastpmer, som beskytter'oppdriftstankene 18 mot å skades av prammene eller lekterne. Oppdriftstankene kan tømmes for ballast med pumpene 19 for å lette fartøyet slik at de tyngstlastede prammer eller lektere 16

på tverrbjelkene 14 i skroget 11 blir løftet. Under denne avlastnings-operasjon blir beholderne 16 rettet inn slik at de deretter vil sen-trere seg på bunnfremspring 44 som er plasert på bjelkene 14 og kan tre inn i forsenkningene 27, 29 i beholderne 16.(fig. 9 og 10), idet der sitter en slik forsenkning i hvert hjørne. Hvert av fremspringene 14 kan ha et sylindrisk parti 45 som ender i et avkortet kjegleformet parti 46.

Ovenfor beholderne 16 er der i dekket 33 opphengt en rekke hydrauliske (eller pneumatiske) innretninger 50, hver bestående av et fast hus 51 som er festet til en dekksbjelke 33, og hvortil der er festet en fast stempelstang 52 med stempel 53. Stempelet 53 samvirker med en bevegelig sylinder 54, og til denne er en bevegelig fatningsdel 55 fastgjort med en tapp 56. Når hydraulisk eller pneumatisk fluidum sendes gjennom en port 57 inn i rommet mellom undersiden av stempelet 53 og sylinderen 54, vil denne således bli forskjøvet nedover og føre med seg den omgivende fatningsdel 55. Hvis fluidet via en port

58 tilføres mellom stempelet 53 ogden øvre ende av sylinderen 53,

vil denne bli trukket inn oppover. Hver fatningsdel 55 på fig. 9 og

10 er nedentil forsynt med en forsenkning 59, passende for å gripe over to av fremspringene 25, 26.

Som vist på på fig. 27, kan hver fatningsdel 55a være forsynt

med en forsenkning 59a som bare griper over ett fremspring 25, 26 og sitter i enden av en stempelstang 52a for et stempel 53a som kan for-skyve seg i en stasjonær sylinder 54a. Begge former for forsenkninger 55 og 55a har sine fordeler og ulemper. Begge.former kan brukes i forbindelse med en modulerende styreventil av velkjent type, slik at alle forsenkningene beveger seg ned med samme fart uansett om de har grepet et fremspring 25, 26 og trykker en last ned.

Når alle beholderne 16 er grepet og skjøvet ned i nederste stilling er de festet på plass, og der inntrer en oppdrifts-overføringseffekt som er ny. For eksempel kan hver beholder 16 som vist på fig. 28, ha sin egen vannlinje, og normalt vil noen av dem ha høyere vannlinje enn andre. Når de ligger fritt i vannet, er alle tre beholderne 16a, 16b og 16c

på fig. 28 flytedyktige, men beholderen 16a har høyeste vannlinje resp. største dypgående og beholderen 16b har laveste vannlinje resp. minste

dypgående. Når de er fastgjort på plass ved hjelp av de beskrevne anordninger til oppdriftsoverføring og fiksering, vil de fremtre som vist på fig. 29., hvor alle holdes på samme nivå. Deres opprinnelige vannlinjer W^L^er vist på fig. 29,og likeledes deres nye vannlinje ^ 2^ 2' De braverte partier på fig 28 betegner partiene under den opprinnelige vannlinje W^L^, mens de skraverte partier på fig. 29 markerer forskyvningen av den opprinnelige vannlinje i forhold til den nye vannlinje W2L2*N^r f°rskyvningen går opp fra vannlinjen ^ 2^ 2 s-^k ^et er tilfellet for beholderen 16a), blir nettovirkningen at en andel av beholderens vekt (svarende til andelen av det skraverte parti på fig. 29 i forhold til hele beholderen) båret av skroget 11. Går forskyvningen ned fra vannlinjen ^ 2^ 2 ^ s^-^ som f°r beholderne 16b og 16c), blir virkningen å tilføye oppdrift til fartøyet 10 for over-føring av en oppdrift svarende til de skraverte partier på fig. 29

fra beholderne 16b og.16c til fartøyet 10 og derved å la oppdriften fra beholderne 16b og 16c bidra til å bære' skroget 10 og dermed lasten av det skraverte parti av beholderen 16a.

Innretningene 50 kan drives innbyrdes uavhengig som anskueliggjort på fig. 21, men for de fleste situasjoner er de sammenknyttet til en felles styreanordning og drives samtidig som vist på fig. 20. Tauene 30 levnes på plass og blir slakke når prammene 16 festes i fartsstilling med innretningene 50.

I den utførelsesform som er vist på fig. 20, benyttes en eneste motor 47 og en eneste pumpe 48 med sylindrene 54 innbyrdes parallell-koblet. I utførelsesformen på fig. 21 kan motoren 47 drive en hel rekke av mekanisk parallellkoblede pumper 49 som bare virker på en sylinder 54 hver.

Som vist på fig. 11 - 14, kan fartøyet 10 være bygget med tversgående dragere 14 i form av vanntette, hule firkantbjelker med topp-vegger 70 og med sidevegger 71 og 72 sveiset til bunnplatene 22. Åpningene 13 fører ikke inn i bjelkene 14, som danner vanntette hulrom for å skaffe oppdrift til enhver tid. Bjelkene 40 er avstivet med gjennomhullede tverrsteg 73 og vinkeljern 74 festet til veggene 70, 71 og 72, idet stegene 73 har åpninger 75 for vinkeljernene. Topp-platene 70 er forsterket på de steder hvor fremspringene 44 sitter, f.eks. ved fortykkelser og ved skåstrevere 76 til vinkeljernene 74.

På langs er skrogbunnen 12 mellom på hinannen følgende tverrbjelker

14 forsterket med langsgående bjelker 77, f.eks. med T-profil. Også oppdriftstankene 18 kan være forsterket med gjennomhullede steg 78 og vinkeljern 79, festet til de plater som danner veggene i disse tanker 18.

Dekkene over det vannfylte lasterom kan ha form av hengslede eller fjernbare pontonger som manøvreres, med skipskranene 80, hvorav der vanligvis finnes to, en på hver side. Der kan også anvendes et konvensjonelt lasthåndteringssystem med mast og bom.

Når lekterne eller prammene 16 er innført i rommet 32 i fartøyet-10, blir fluidum tilført de nedre porter 57 i alle innretningene 50, og alle fatningene 55 (eller 55å) senkes omhyggelig i fellesskap for

automatisk å bringe alle beholderne 16 på linje, idet hver fatning

55 først griper fremspringet 25, 26 på den mer høyereflytende pram

eller lekter 16 og skyver den ned, og så griper fremspringet 25, 26 på den lavereflytende pram eller lekter 16 samt sluttelig skyver fatningene 27, 29 på begge ned mot bunnfremspringene 44, slik at

.beholderne 16 blir låst sikkert på plass og deretter ikke kan bevege seg under reisen. (En lignende virkning inntrer med forsenkningene 55a med innlysende modifikasjoner). Som en sikkerhetsforholdsregel blir en låsetapp 60 satt inn gjennom en åpning 61 i huset 51 på over-, siden 62 av fatningen 55 for å forhindre oppadgående bevegelse av denne. Mens dette gjøres, eller etterpå, blir oppdriftstankene 18 justert for å gi riktig vannlinje,- trim og krengning. Siden der alltid vil være vann i rommet 32, og endel av beholderne 16 vil være så tunge at de vil hvile direkte på sk~rogbjelkene 14, blir den samlede belastning på fartøyet 10 lettet av de lettere beholdere 16, som eventuelt kan være fullstendig tomme eller være betydelig lettere og derved meddele skroget 11 en negativ belastning som til en viss grad

motvirker den positive belastning av fylte og tunge prammer eller . lektere 16. Denne overføring av oppdrift muliggjør en meget effektiv fordeling av belastningen.

Når alle beholderne 16 er bragt på plass, eller til og med samtidig med at dette gjøres, kan ytterligere last 84, som ikke ér.ay fløt-bar type, tas ombord og lastes på dekk som vist.

Når skipet 10 har nådd bestemmelseshavnen og forankres i skjermet farvann, blir tappene 60 trukket ut, alle låsefatningene 55 utløses, og fartøyet 10 forsynes med ballastvann slik at alle beholderne 16 flyter fritt. For lossing kan man så gå frem som vist på fig. 3,ved å åpne•baugporten 22 med linen fra vinsjen 35 ført over trinsen 38 forut og derfra til den bakerste beholder 16,og beholderne kan så trekkes ut gjennom baugen etter tur og stadig sammenlåst. Så kan det utlossede tog av prammer eller lektere 16 skyves eller trekkes av en passende sleper 31 til foredlingssteder for last. Eller også kan lossingen foregå som vist på fig. 22 og 24 med linen fra vinsjen 35 ført over trinsen 37 akterut og derfra til den forreste beholder 16 for å trekke beholderne ut gjennom hekken, alle stadig sammenlåst. Ved et fartøy 10b som både har baugport 63 og hekkport 81, kan lasting og lossing foregå i samme retning, slik at den første pram eller beholder 16 som kommer inn, også blir den første som kommer ut, en metode som er særlig nyttig hvis endel beholdere 16 først skal losses ut i en første anløps-havn og andre beholdere tas inn der, mens andre beholdere skal leveres til.andre anløpshavner, uansett om ytterligere beholdere skal tas inn ved hver.havn eller ikke. Til dette formål blir beholderne fra først av lastet inn i den rekkefølge hvori de senere skal losses ut. I

hver anløpshavn blir således innretningene 50 utløst,og likeledes vedkommende forbindelsestau 30, så-et fåtall beholdere 16 kan fløtes ut gjennom hekkporten 81 for levering i vedkommende havn. De resterende beholdere 16 blir så ved hjelp av vinsjen 13 flyttet nærmere hekken,

og sluttelig blir beholdere 16 fra anløpshavnen ført inn i rommet gjennom baugporten 63 og alle beholderne på ny låst på plass. Andre rutiner kan følges ved partielle låse- og lasteoperasjoner.

Et typisk fartøy av denne konv s ftruksjon ville få et deplasement

på ca. 10 000 tonn, være ca. 110 m langt og ha en største bredde på

ca. 24 m og et dypgående på ca. 4,6 m. Låsefatningene ville typisk være runde eller kvadratiske med diameter resp. bredde ca. 1,5 m og høyde 4,3 m. Båten ville ta ca. 8 prammer eller lektere med typiske dimensjoner 18 m lengde, 9 m bredde og 4,3 m høyde.

Som det fremgår av fig. 8, øker deplasements-forholdet i tonn', pr. neddykket høydeenhet raskt for de første. 3dm dypgående og øker-så. svakere og lineært til. en dypgående på' ca. 30 dm, svarende, til nivået..— ' for oversiden715 av tverrbjelkene 14. På dette nivå kan deplasements-, gradienten variere innen vide grenser,- idet'den, kan gå ned til en .-lav , verdi ved tomt skip eller øke raskt hvis- skipet er ladet med prammer eller lektere. Ved tomt skip og dypgående på 30 dm/stiger de<p>lasements gradienten lineært til et dypgående på 46 dm, hvor den-har en mindre verdi enn ved 30 dm.- Med fartøyet 10 lastet til dypgående på 30 dm stiger de<p>lasements-gradienten lineært til en maksimal verdi når skipet senker seg i vannet til sitt foretrukne fartsdypgående på omtrent 47 dm. Kurven på fig. 8 anskueliggjør prinsippet for overføring av oppdrift

i samsvar med oppfinnelsen, hvor overskytende oppdrift fra lettereflyten de last som prammer og lektere blir overført til skroget gjennom låsefatninger for å bidra til å bære skroget og andre,tyngre prammer.

For folk fortrolige med det fag oppfinnelsen befatter seg med,

vil der melde seg mange konstruktive endringer og meget forskjellige utførelsesformer og anvendelser uten at oppfinnelsens og rekkevidde overskrides. Den foreliggende beskrivelse med tegning blir å betrakte som rent illustrerende og er ikke ment å være begrensende på noen måte.

Claims (34)

1. Fartøy til transport av flytedyktig last som prammer, lektere og pongtonger hvor lasten delvis bæres i fartøyet ved sin egen oppdrift og lasten også blir festet til skroget på en slik måte at en påtakelig del av lastens oppdrift blir overført til skroget under hele reisen, karakterisert ved at det innbefatter i kombinasjon: et skrog med en bunn utstyrt med en stiv lastbærende og skrogforsterkende undervannskonstruksjon, en baug, en hekk og sidevegger som danner en rekke oppdriftskammere, og et hult indre innbefattende et lasterom, samtidig som bunnen har åpninger som til enhver tid tillater fri gjennomstrømning av vann inn i og ut av lasterommet så dette alltid er vannfylt, anordninger til å infø re og .drive ut vann henholdsvis i og fra oppdriftskamrene for å innstille fartøyets dypgående, trim og krengning, portanordninger i skroget, innrettet til å åpnes for å tillate lasting og lossing under fløtning av den nevnte flytedyktige last, og til å lukkes under transporten av denne, og oppdriftsoverførende festeanordninger til å låse lasten utløstbart på plass i det vannfylte lasterom mot bevegelse i forhold til skroget under hele fartøyets- reise med en. nedre del av lasten i inngrep med den. nevnte lastbærende undervannskonstruksjon, samtidig- som de nevnte - opp <d> rif tsoverførende <:> festeanordninger <1> innbefatter organer til å griper - en øvre del av lasten,.. hvorved vannet i•det vannfylte rom setter lastens oppdrift istand til i det minste delvis å bære lasten og la vann samvirke med de oppdrif tsoverførende festeanordninger for å overføre endel av lastens oppdrift til skroget . og dermed bidra til å bære vekten av fartøyet." 2 . - .

Fartøy som angitt i krav 1, k a r a k t e "r i s e. -r t ved at lasten omfatter en rekke, like, flytedyktige beholdere som hver har- en øvre ende med et vertikalt fremspring nær hvert hjørne og en nedre ende med en vertikal forsenkning nær hvert hjørne, og at de nevnte oppdrifts-overførende festeanordninger omfatter nedre fremspring som rager opp vertikalt fra den stive lastbærende undervannskonstruksjon. for å gripe inn i forsenkningene og rette inn beholderne, og en rekke låsefatninger til å låse beholderne utløstbart på plass med deres nedre ender i inngrep med de nedre fremspring på den nevnte lastbærende undervannskon struksjon, samtidig som disse fatninger innbefatter organer til å- gripe de .' nevnte øvre .endefremspring på hver av beholderne.

3. Fartøy som angitt i krav 2/karakterisert ved at låsefatningene omfatter et stasjonært stempel og en bevegelig sylinder som inneholdes i fatningen og er festet til denne med en sentral tapp.

4. Fartøy som angitt i krav 3, karakterisert , ved at det har et eneste,felles fluidumsystem for alle stemplene og sylindrene, innrettet for samtidig manøvrering av alle fatningene.

5. Fartøy som angitt i krav 3, karakterisert ved et hydraulisk fluidumsystem for separat manøvrering av hver av fatningene.

6. Fartøy som angitt i krav 2, k a r a k t e r i s- e r:t ved at hver av fatningene unntagen de ved nedre ende av skipet, har vertikale forsenkninger til å gripe over fremspringene -på to av beholderne.

7. Fartøy som angitt i krav 2, karakterisert ved at det har et eneste felles fluidumsystem til å manøvrere alle fatningene samtidig.

8. Fartøy som angitt i krav 1, k"a rakterisert ved at den.nevnte stive lastbærende og skrogforsterkende undervannskonstruksjon omfatter en rekke vanntette hule firkantbjelker som strekker seg på tvers av skroget,og skrogbunnen er uten åpninger-ved firkantbjelkene.

9. Fartøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at portanordningen omfatter en baugport som har en horisontal svingeakse alltid beliggende ovenfor vannivået og åpner oppover.

10. Fartøy som angitt i krav 9, karakterisert ved at baugporten har et i avstand innenforliggende;skvalpeskott som strekker seg stort sett vertikalt og er gjennomhullet,for å begrense graden av fri vannbevegelse i rommet.

11. " Fartøy" som angitt.i krav 1, karakterisert véd at :. portanordningen innbefattér . en hekkport som har en horisontal svingeakse alltid "beliggende ovenfor - vannflaten og åpner oppover.

12.. " Fartøy-som angitt'i'krav 11, karakterisert ved at hekkporten bærer eh f remdri f ts anordning for fartøyet..

13 .-' Fartøy , som angitt i krav 1, karakterisert ved "at ■ portanordningen omfatter både en hekkport og en baugport som hver har en horisontal svingeakse alltid beliggende ovenfor vannflaten og åpner oppover.

14. Fartøy til transport av flytedyktig last, f.eks. prammer, lektere og pontonger, hvor lasten delvis bæres i fartøyet ved sin egen oppdrift, karakterisert ved at det innbefatter i kombinasjon: et skrog som har en bunn forsynt med en stiv lastbærende og skrogforsterkende undervannskonstruksjon, en baug, en hekk og sidevegger som danner en rekke oppdriftskammere,og et hult omsluttet indre som innbefatter et lasterom, samtidig som bunnen har åpninger som mulig-gjør fri gjennomstrømning av vann inn i og ut av lasterommet til en hver tid, slik at rommet alltid er vannfylt, anordninger til å innføre og drive ut vann i resp. fra oppdriftskamrene for å innstille fartøyets dypgående, trim og krengning, en portanordning i skroget,innrettet til å tillate innlasting og utlossing av den flytedyktige last under fløtning og lukkes under transport av lasten, og festeanordninger til å låse lasten utløstbart på plass i det . .vannfylte rom mot bevegelse i forhold til skroget under en hel reise med fartøyet,med en nedre del av lasten i inngrep med den nevnte lastbærende undervannskonstruksjon, samtidig som festeanordningene innbefatter organer til å gripe en øvre, del av lasten, hvorved lasten i det vannfylte rom setter lastens oppdrift istand til i det minste delvis å bære lasten.

15. Fartøy som angitt i krav 14, karakterisert ved anordninger til samtidig manøvrering av alle festeanordningene.

16. Fartøy som angitt i krav 14/karakterisert ved at festeanordningene innbefatter en rekke hydrauliske manøvrerte låsefatninger montert på en øvre del av fartøyet, anordnet i stiv forbindelse med skroget, for nedadgående bevegelse i retning mot den last- ■ bærende konstruksjon-

17. Fartøy som angitt i.krav 16, karakterisert ved at hver av" låsefatningene omfatter- et stasjonært. stempel og. en bevegelig sylinder.....

18. Fartøy som angitt i krav 17, karakterisert ved at*. det har et eneste,felles hydraulisk fluidumsystem for. samtidig manøv-" rering- av alle fatningene.

19. -- Fartøy som angitt i krav 14,,. karakterisert ved at det har et hydraulisk fluidumsystem til separat manøvrering av hver av fatningene.

20. Fartøy som angitt i krav 14, karakte,risert ved at portanordningen omfatter en baugport som har en horisontal svingeakse ovenfor vannlinjen og åpner oppover.

21. Fartøy som angitt i krav 14, karakterisert ved at portanordningen omfatter en hekkport som har en horisontal svingeakse ovenfor vannlinjen og åpner oppover.

22. Fartøy.som angitt i krav 14, karakterisert ved at portanordningen omfatter både en baugport <p> g en hekkport som hver har en horisontal svingeakse ovenfor vannlinjen og åpner oppover.

23. Fartøy til transport av flytedyktig last som omfatter en flerhet; ' av flytedyktige enheter som prammer, lektere og pongtonger, karakterisert ved at lasten delvis bæres i fartøyet ved sin egen vekt og også festes til fartøyet på en slik måte at en påtagelig' del av lastens oppdrift kan overføres til fartøyet under hele reisen, og at fartøyet innbefatter i kombinasjon: et skrog som har en bunn forsynt med en stiv lastbærende og skrogforsterkende undervannskonstruksjon, en baug, en hekk og sidevegger som.danner en rekke oppdriftskammere, og et hult indre som innbefatter et lasterom, samtidig som bunnen har åpninger som muliggjør fri gjennom-strømning av vann inn i og ut av rommet til enhver tid, slik at rommet alltid er vannfylt, anordninger til å innføre og drive ut vann i resp. fra oppdrifts-avdelingene for innstilling av fartø'yets dypgående, trim og krengning, en portanordning i det minste i den ene ende av skroget, innrettet til å åpnes.for å. tillate innlasting og utlossing av den flytende last under.fløtning og til å lukkes under transport av lasten,' lastflyteanordninger som er anordnet på skroget og innrettet til å flytte lastens flytedyktige enheter inn i og ut av portanordningen såvel som i rommet, og oppdriftsoverførende festeanordninger til. å låse lasten utløstbart på'plass i det; vannfylte rom mot bevegelse i forhold til rommet under. en reise, med fartøyet méd en nedre.del av- las terr i. inngrep- med den lastbærende undervannskonstruks jon, hvilken-oppdr±ftsoverfø.rende. feste-: -anordninger innbefatter organer til. åVgripe* en" øvré del åv'lasten-, '_..' hvorved vannet, i-"det" vannfylte rom setteri. endei av;-lastens, opp—- drift-i stand tii i det" minste delvis-- å' bære lasten,-.idet "vannet som-ligger'med- de oppdrif tsoverførende. ^festeanordninger for.; å. overføre endel. av lastens oppdrift til skroget ,- for å bidra til å bære fartøyets-vekt, samtidig som oppdriften- fra lettere lasteenheter bidrar til å bære tyngre lasteenheter takket være den nevnte overføring.

24. Fartøy som angitt i krav 23, karakterisert ved at lastflytteanordningene innbefatter en vinsj på hver side av skroget nær midten og to trinser for hver vinsj innrettet til å brukes alterna-tivt og plasert nær sin ende av fartøyet."

25. Fartøy som angitt i krav 23, karakterisert ved at lastflytteanordningene omfatter en eneste vinsj på den ene side av fartøyet nær midten, minst én trinse nær en ende av skroget og et tau forsynt med. en halefot for feste til beholderen.

26. Fartøy som angitt i krav 23, karakterisert ved at sideveggenes innerflater skråner i retning nedover og innover mot fartøyets akse.

27. Fartøy som angitt i krav 24, karakterisert ved at de nevnte innerflater er forsynt med en rekke diagonale fenderputer.

28.. Fartøy som angitt i krav 23, karakterisert ved at den nevnte portanordning omfatter to porter, nemlig en hekkport og . en baugport.

29. Fartøy som angitt i krav 28, karakterisert ved at hekkporten er hengslet for oppsvingning og bærer fartøyets fremdrifts-maskineri og propeller.

30. Fartøy til på en vannmasse å'transportere diverse last innbefattende en rekke like flytedyktige beholdere, f.eks. prammer og lektere som har en øvre og en nedre ende uansett om en vilkårlig, spesiell beholder er full, tom eller delvis lastet og uansett lastens spesifikke vekt, karakterisert ved at det innbefatter i kombinasjon: et skrog som har et lastbærende, hult indre, en gjennomhullet bunn med stive undervannspartier som tillater strømning av vann gjennom r.dét . og: inri i det. nevnte-hule indre til .^nitver tid, slik at dette - alltid, holdes vannfylt,- og hvor -dette..hule indre, er omsluttet- av .enjbaug, en. hekk "og sidevegger- som' danner en rekke oppdrift skamme re, .... / anordninger til ..å innføre og drive, ut- vann i. resp. fra-- oppar i f t s - kammerne for å innstille fartøyets dypgående, trim., og- krengning, .. 'én portanordning ved den ene-ende av fartøyet.innrettet til å åpnes for;'.å ; tillate;-innlåsting og- utlossing- av en;rad- av-de-.nevnte like b'éholdere.:.i resp. f ra det vannf ylte'indre/ og/ til. å - lukkes under transport av dem,- - beholder-fremdriftsanordninger til å bevege raden av beholdere inn i og ut av.det nevnte hule indre gjennom den nevnte portanordning, og oppdriftsoverførende festeanordninger til å låse hver av beholderne utløstbart på plass i det minste delvis under vann i det nevnte vannfylte indre med beholderens nedre ende i inngrep med de bærende undervannspartier,.hvilke festeanordninger innbefatter organer til å gripe den øvre ende av hver av de nevnte beholdere, hvorved det vannfylte .indre setter de lettere beholderes overskytende oppdrift istand til å skaffe understøttelse for lasten av de tyngre beholdere og for fartøyet.

31. Fartøy til på en vannmasse å transportere diverse last som innbefatter en rekke like flytedyktige beholdere, som prammer og lektere, som har en øvre ende med et vertikalt fremspring nær hvert hjørne og en nedre ende med en vertikal forsenkning nær hvert hjørne uansett om en vilkårlig spesiell beholder er full, tom: eller delvis lastet, og uansett lastens spesifikke vekt, karakterisert ved at de innbefatter i kombinasjon: et skrog som har et lastførende hult indre, en gjennomhullet bunn med stive bærende undervannspartier som til enhver tid tillater gjennomstrømning av vann til det nevnte hule indre, slik at dette alltid holdes vannfylt, og hvor dette hule indre omsluttes av en baug, en hekk og sidevegger som danner en" rekke oppdriftskammeré, nedre fremspring som rager opp vertikalt'fra de stive bærende undervannspartier for å gripe inn i de nevnte forsenkninger for inn-retting av. beholderne, anordninger til å innføre og drive ut vann i resp. fra oppdriftskamrene for å innstille fartøyets dypgående, trim og krengning, en portanordning ved'den ene ende-av fartøyet innrettet til å . åpnes for å tillate- innlasting- og -utlossdng av- .en rad av de nevnte 'j_„; -.li-ké--behdid%ré:-Vi dét vannfylte- ihdxe^-yed-.f løtning-''og- tilrå - lukkes/--' ':". under transporten av dem, ' en beholderf remariftsanaxdning^-tiT' å\bevege- raden -av-beholdere inn i og ut. av det. nevnte.hule indre- gjennom.port anordningen,- og •; ." en. rekke låsefatninger til å låse-beholderne utløstbart på? plass i. dét minste delvis under, vann i det vannfylte indre med .beholdernes; nedre^"erider- 1' inngrep.- med dé nedre-f remspring på de" bærende undervanns r partier, hvilke fatninger innbefatter organer til å gripe de- øvrige ..underfremspring på hver av beholderne,' hvorved det'vannfylte, indre setter' den overskytende oppdrift fra de lettere av beholderne istand til å skaffe understøttelse for lasten av de tyngre av beholderne og for selve fartøyet.

32. Fartøy til på en vannmasse å transportere diverse last som innbefatter en rekke like, flytedyktige beholdere, som prammer og lektere, som har en øvre ende med et vertikalt fremspring nær hvert hjørne, og en nedre ende med en vertikal forsenkning nær hvert, hjørne,uansett om en vilkårlig spesiell beholder er full, tom eller delvis lastet,og uansett lastens gjennomsnittlige spesifikke vekt, karakterisert ved at. det innbefatter i kombinasjon: et skrog med en gjennomhullet bunn som har stive bærende undervannspartier og tillater vann å passere gjennom dem, en baug, en hekk og sidevegger som danner en. rekke oppdriftskammere, samt et hult indre, nedre fremspring som rager opp vertikalt fra de stive bærende undervannspartier for å komme i inngrep med de nevnte forsenkninger for å rette inn beholderne, en behdlder-fremdriftsanordning til å bevege raden av beholdere inn i og ut av det hule indre gjennom portanordningen, og en rekke låsefatninger.til,utløsbart å låse beholderne på plass med deres nedre ender i inngrep med de nedre fremspring på de bærende undervannspartier, og innbefattende organer til å gripe de øvre endefremspring på hver av beholderne, samt omfattende et stasjonært stempel og en bevegelig sylinder inneholdt i fatningen og festet til denne med en sentral tapp, hvorved det vannfylte indre setter den overskytende oppdrift av de lettere av beholderne istand til å' -skaffe understøttelse for lasten av de tyngre av beholderne.

33. Fartøy til på en vannmasse å transportere-diverse last som innbe—- ..fatter-' en rekke likeyflytedyktige-beholdere,-som prammer dg .lektere, som hår en øyre-ende-med et vertikalt' frems pr Ing: _rrærr hvert., hj ørne..pg-. /: hark en nedre ende méd- ;err vertikal forsenkning", .nær., hvert hjørn'e>"7uansett bm en vilkårlig spesiell, beholder, er full, tom. eller delvis lastet, og uansett lastens gjennomsn-ittlige spesifikke vekt,- Jc a r; a .k t e r ,i - sert.'ved åt "det innbefatter i kombinasjon:. . et skrog som. har" en gjennomhullet bunn med stive bærende under-; vannspartier dg tillater gjennomstrømning av vann. gjennom dem,, en baugl-en, hekkog'sidevegger som danner en rekke oppdrif ts kammer e-t pg. ety Hult -indre; ■.'.'• '; '.- <;....> -.'■';:..-. '' - -• '- ■ <;> ' <:-:> ■'' <...> • ''••"' <.> ' nedre fremspring som rager opp -vertikalt fra de stive bærende -uridei vannspartier for å'komme i inngrep med forsenkningene'- for å rette inn beholderne, anordninger til å innføre bg drive ut vann i resp. fra oppdriftskamrene for å innstille fartøyets dypgående, trim og krengning, en portanordning ved den ene ende av fartøyet,innrettet til å åpnes åpnes forå .tillate innlasting og utlossing av en rad. /av de nevnte like beholdere under fløtning og til å lukkes under transport av dem, en beholder-f remdrif tsanordning til å bevege raden av beholdere inn.i.og ut av det hule indre gjennom portanordningen, og en rekke låsefatninger som er innrettet til å låse beholderne utløstbart på plass med déres nedre ender i inngrep med de nedre fremspring .på.de nevnte bærende undervannspartier, og som innbefatter organer til å gripe de øvrige endefremspring på hver av beholderne, og hvorav hver fatning unntagen de ved de ytre ender av skipet griper fremspringene på to av beholderne, hvorved det vannfylte indre setter den overskytende oppdrift av de lettere av beholderne istand til å skaffe understøttelse for lasten av de tyngre av beholderne..

34. Fartøy til på en vannmasse å transportere diverse last som innbefatter en rekke like,flytedyktige beholdere,som prammer og lektere, som har en øvre ende med et vertikalt fremspring nær hvert hjørne og har en nedre ende med en vertikal forsenkning nær hvert hjørne, uansett om en vilkårlig spesiell beholder er full, tom eller delvis lastet,pg uansett lastens gjennomsnittlige spesifikke vekt, karakterisert ved at det innbefatter i kombinasjon: et skrog som har en gjennomhullet bunn med stive bærende under-- .vannspartier og tillater gjennomstrømning' av- vann gjennom, dem,., en baug, en hekk og sideve gger som danner én rekke oppdriftskamre,og- ethult indre, •. -...'.' . * '•' - '■ / '.."'--•-"'■-• : ':'. '. • \' ;'." . -' C'" :r \ -V- ...'• vij;.">---'nedre'--:f^ vertikalt- 'ffa de stive BsreridjÉr; undervannspartier for å gripe inn i forsenkningene for. å. rette inn.. beholderne, samtidig som de stive bærende.undervannspartier omfatter -.en rekke vanntette hule. f irkantb jelker som strekker seg på tvers, av skroget og bærer: de. nevnte nedre-. f remspring, og skrogbunnerc er uten: åpninger ved - f irkantb jelkene, ".. -.. en anordning til å innføre og.drive ut vann i resp. fra. oppdriftskamrene- for .å'-innstille fartøyets dypgående, trim og; krengning, ' - '.'-.'en pb rtanordhirig <1> ved den -ene-ende av fartøyet, innrettet til' å " åpnes for å tillate innlasting og utlossing av en rad av de nevnte like beholdere under fløtning og til å lukkes under transport av dem, en beholder-fremdriftsanordning til å bevege raden av beholdere : inn i og ut av det hule indre gjennom portanordningen,og en rekke låsefatninger som er innrettet til å låse beholderne utløstbart på plass med deres nedre ender i inngrep méd de nedre fremspring på de bærende undervannspartier, og som innbefatter organer til gripe de øvre endefremspring på hver beholder, hvorved det vannfylte indre setter den overskytende oppdrift ;av de lettere av beholderne istand til å skaffe understøttelse for lasten av de tyngre av beholderne.